Łódź

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Łódź

Flagg

Våpen

Land Polen Polen
Voivodskap Łódź voivodskap
Grunnlagt før 1332
Areal 293,25 km²
Befolkning
 – Totalt:
 – Metropol:

753 192 (31.12.07)
1 150 000
Bef.tetthet 2 568,43 innb./km²
Nettside Nettside

Łódź (['wuʨ] ) er befolkningsmessig Polens tredje største by og hovedstaden i Łódź voivodskap i sentrum av landet. Byen er hovedsenteret for tekstil- og filmindustrien samt elektronikk- og underholdningsbransjen i Polen. Med sine universiteter, teatre, museer og den verdensberømte filmhøyskolen er Łódź også et viktig akademisk og kulturelt senter.

Byen preges av en stor utviklingsdynamikk og er for tiden inne i en sterk investeringsbølge. Den har status som distriktsnivåby, og utgjør sammen med omkringliggende områder Storbyområdet Łódź med om lag 1 150 000 innbyggere.

Łódź fikk byrettigheter av kong Vladislav II Jagello i 1423. Storhetstiden kom imidlertid først på begynnelsen av 1800-tallet. Den lille jordbruksbyen, som i 1820 telte knapt tusen innbyggere, ble da omdannet til et av Europas største sentre for tekstilindustri med over en halv million innbyggere like før utbruddet til første verdenskrig. De to verdenskrigene stanset imidlertid den eventyrlige utviklingen. Også Łódź’ flerkulturelle karakter gikk tapt, hvor polakker, jøder, tyskere og russere skapte en flerkulturell digel i byen som ble kjent som «Det forjettede land». Etter andre verdenskrig ble Łódź Polens uformelle hovedstad frem til gjenoppbyggingen av Warszawa. Den økonomiske overgangsperioden på 1990-tallet tok knekken på tekstilindustrien i byen, men etter å ha satset på nye teknologibransjer har næringslivet i Łódź fått et nytt fundament. Byens historiske 1800-tallssentrum restaureres møysommelig, og gamle postfabrikkomplekser revitaliseres.

Historie[rediger | rediger kilde]

Landbruksbosetningen[rediger | rediger kilde]

Utsikt over Łódź (1812).

Łódź nevnes for første gang i 1332 som landsbyen Łodzia i et dokument hvor hertug Władysław Ziemiowic av Łęczyca og Dobrzyń bekrefter landsbyens tilhørighet til kapittelet i Włocławek. Det første forsøket på å gi landsbyen byrettigheter fant sted i 1414 etter initiativ av Włocławek-biskopen, uten å gi noe resultat. Det var først et dokument underskrevet av kong Vladislav II Jagello i 1423 som gav landsbyen byrettigheter etter magdeburgsk rett. Innbyggerne ble samtidig fritatt fra all jurisdiksjon fra voivoder, slottsforvaltere og andre statsmyndigheter. De hadde retten til å opprette lokale myndigheter og til å organisere to markeder i året. Frem til slutten av 1600-tallet utviklet Łódź seg imidlertid langsomt og var ikke mer enn en mindre landbruksby.[1]

Under den svenske invasjonen av Polen (16551660) ble byen avfolket. Den forble senere frem til slutten av det 18. århundre en mindre bosetning på handelsveien mellom Masovia og Schlesien, underlagt biskopene i Włocławek-bispedømmet. I 1777 hadde byen 265 innbyggere og bestod av 66 bygninger.

Med Polens andre deling i 1793 – da landet opphørte å eksistere som selvstendig stat – kom byen under prøyssisk administrasjon under sitt germaniserte navn Lodsch. Den hadde da knapt 191 innbyggere, og de prøyssiske embetsmennene overveide til og med å frata Łódź byrettighetene. Med Polens tredje deling i 1798 tok de prøyssiske myndighetene over kirkegodset og nasjonaliserte byen. Med tiden vokste Łódź’ rolle, og etter Napoleons seier mot Preussen ble byen innlemmet i hertugdømmet Warszawa i 1806. Det var imidlertid ikke før etter at byen tilfalt det russiskkontrollerte Kongress-Polen i 1815 at utviklingen virkelig skjøt fart.

Industrialiseringen[rediger | rediger kilde]

Av helt avgjørende betydning for Łódź’ senere oppblomstring var den polske regjeringens plan rundt opprettelsen av fabrikkbyer, som skulle utgjøre grunnlaget for en nasjonal industri[1]. Etter initiativ av Stanisław Staszic og senere Rajmund Rembieliński, som begge så det økonomiske potensialet i Łódź-området, oppstod en slik tekstilindustribosetning i Łódź. Den ble anlagt sør for byens datidige sentrum (Stare Miasto – «Gamlebyen») i årene 18211823 som Nowe Miasto («Den nye by»). Opprettelsen av det nye beboelsesområdet førte ikke bare til en radikal demografisk vekst, men også til forflytningen av byens sentrum: Det trapesformede gamlebytorget (Stary Rynek), som var midtpunktet i jordbruksbyen Łódź, ble forlatt til fordel for den nyanlagte, åttekantede Frihetsplassen i Nowe Miasto. I årene 18241828 ble den nye industribosetningen Łódka grunnlagt, denne gang sør langs Nowe Miastos hovedakse Piotrkowska-gaten.

En konstant tilstrømning av arbeidere, forretningsmenn og håndverkere fra hele kontinentet gjorde Łódź til det største sentret for tekstilindustri i Kongress-Polen og det russiske riket[1]. Nybyggerne kom hovedsakelig fra de sørlige deler av Tyskland og Böhmen, men også fra land som Portugal, England, Frankrike og Irland. Det var imidlertid i første rekke polakker, jøder og tyskere som bidrog til byens utvikling. Nykomlingene ble garantert langtgående hjelp fra myndighetene, særlig med tanke på tomter, lån og fabrikkbygging.

Frihetsplassen i Łódź (1896).

Den første bomullsfabrikken åpnet i 1825, og 14 år senere åpnet portene opp for både Polen og Russlands første dampdrevne fabrikk i byen (Den hvite fabrikk)[1]. Łódź stod for produksjonen av ull-, lin- og bomullstekstiler, som ble eksportert i første rekke til Russland, Kina og Persia. Byen bød på store muligheter og ble raskt kjent som «Det forjettede land». Med tiden utviklet den seg til å bli et av verdens ledende sentre for tekstilproduksjon.[2]

Piotrkowska-gaten (1896).

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet opplevde Łódź en rekordhøy demografisk vekst. I løpet av et titall år ble den lille landsbyen (med 4 000 innbyggere i 1830 og 40 000 i 1865) en industriell metropol med 300 000 innbyggere i 1900 og 500 000 innbyggere i 1914.

Byen gikk inn i en viss stagnasjonsperiode etter den antirussiske novemberoppstanden, som førte med seg tollbarrierer og reduserte handelsmuligheter fra Russlands side. I 1850 ble imidlertid den pålagte tollen mellom Russland og Kongress-Polen avskaffet. Łódź kunne nå selge sine varer på det russiske markedet og dette bidrog på ny til byens økonomiske utvikling. I 1865 fikk byen dessuten jernbaneforbindelser til Wien og Warszawa, og noen år senere også til Białystok. Dette ble en viktig forutsetning for at byens innbyggertall ble fordoblet hvert tiende år i perioden 18231873.[3]

I andre halvdel av 1800-tallet vokste industriimperiene til de store fabrikantene – i første rekke Ludwik Geyer, Izrael Poznański, Karol Scheibler og Ludwik Grohman – som alle satte betydelige spor etter seg i bybildet. De var eiere av vakre villaer, palasser og enorme fabrikkområder. De sistnevnte fungerte nærmest som selvstendige byer – ved siden av fabrikkbygningene fantes egne skoler, butikker, brannvesen, sykehus og boligområder for arbeiderne. Rundt de gigantiske tekstilfabrikkene oppstod banker samt kultur- og vitenskapsinstitusjoner. Årene 1870-1890 markerte den mest intense industrielle utviklingen i byens historie[4], men samtidig vokste også gapet mellom fabrikantenes formuer og arbeidernes fattigdom. Łódź ble snart et av hovedsentrene for den sosialistiske bevegelsen i Kongress-Polen. I 1892 ble de fleste fabrikkene i byen lammet av en stor streik med over 70 000 deltakende arbeidere. Arbeiderklassen deltok også i den antirussiske 1905-revolusjonen, hvor over 300 arbeidere ble drept i kamper med tsarpolitiet.

Mot slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre var Łódź det største industrisentret i Kongress-Polen, og opplevde kraftig demografisk så vel som størrelsesmessig vekst. Nye bydeler ble grunnlagt, og flere av de omkringliggende landsbyene ble innlemmet i Łódź.

Første verdenskrig og mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

St. Stanisław Kostkas katedral i mellomkrigstiden.

Frem til første verdenskrig vokste byens befolkning konstant. I 1914 var Łódź en av de mest tettbefolkede industribyene i verden (13 280 innbyggere per kvadratkilometer)[4]. Et av krigens største slag på østfronten ble utkjempet nær byen i 1914, og under første verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Krigen stanset den industrielle og demografiske utviklingen i Łódź, og de fleste fabrikkene ble ødelagt av tyskerne.

Etter krigen – da Polen i 1918 hadde gjenvunnet sin selvstendighet – befridde innbyggerne byen ved at de selv avvæpnet og deporterte de tyske soldatene. Under og etter første verdenskrig mistet Łódź 40 % av sin befolkning[4], først og fremst på grunn av verneplikt, sykdommer og det faktum at en stor del av den tyske befolkningen flyttet til Tyskland etter krigens slutt i 1918.

Etter krigen ble det gjort forsøk på å gjenopprette byens tidligere økonomiske posisjon, men den store industrielle vekstperioden var likevel over. Det ble samtidig lagt arbeid i utviklingen av kultur og vitenskap i Łódź.

I 1922 ble byen hovedstad i Łódź voivodskap. Den store depresjonen1930-tallet og handelsembargoen mellom Tyskland og Polen stengte markeder for polske tekstiler i vest, mens den russiske revolusjon (1917) og borgerkrigen i Russland (19181922) ble en stopper for den fortjenstfulle handelen i øst. Byen ble følgelig skueplass for store protestmøter og arbeideropprør.

I 1925 åpnet flyplassen Lublinek nær Łódź.

I mellomkrigsårene var Łódź fremdeles møteplass for forskjellige nasjoner og kulturer – i 1931 bestod byens befolkning av 52 % polakker, 33 % jøder og 14 % tyskere.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

«Etter Førerens befaling heter denne byen Litzmannstadt»

Under Tysklands invasjon av Polen ble Łódź forsvart mot de første tyske angrepene av general Juliusz Rómmel. Byen ble imidlertid erobret av tyske tropper den 8. september 1939. Under okkupasjonen ble byens innbyggere utsatt for masseutryddelser, fordrivelse eller deportering til konsentrasjonsleirer, og de tyske nasjonalsosialistene opprettet mange fengsler og leirer i byen. Under krigen var Łódź et av de største sentrene for polsk motstandskamp i Det tredje riket.

Łódź skulle ifølge de tyske planene egentlig bli en polsk enklave som del av Generalguvernementet, men den nasjonalsosialistiske ledelsen innlemmet likevel Łódź i det tyske riket. Denne innlemmelsen ble foretatt etter ønsket til Arthur Greiser – den lokale guvernøren for Reichsgau Wartheland – og flere av de etniske tyskerne som bodde i byen. Byens navn ble samtidig forandret til Litzmannstadt etter den tyske generalen Karl Litzmann, som hadde erobret byen under første verdenskrig. Imidlertid nektet mange tyskere fra Łódź å skrive seg under på Volksliste og bli Volksdeutsche, og ble isteden deportert til Generalguvernementet.

I begynnelsen av okkupasjonen ble alle polske religiøse og patriotiske symboler fjernet fra byen, og samtlige polske gate- og stedsnavn endret. Blant annet ble Tadeusz Kościuszko-monumentet revet ned på Polens nasjonaldag den 11. oktober 1939, og den representative Piotrkowska-gaten fikk navnet «Adolf Hitler Straße». Samtidig ble flere representanter for intelligentsiaen og presteskapet samt politiske forkjempere arrestert.

Den store synagoge i Łódź, brent ned av tyske nasjonalsosialister i 1939.
En trebro for jødene i gettoen.

De største represjonene ble rettet mot jødene. Nesten alle synagogene i byen ble brent ned, og nasjonalsosialistene opprettet raskt en getto i byen og befolket den med 200 000 jøder som bodde i Łódź-området (Ghetto Litzmannstadt). Kun 900 personer overlevde likvideringen av gettoen i august 1944.

I nærheten av Łódź ble det også bygd flere arbeids- og konsentrasjonsleirer for områdets ikke-jødiske befolkning, blant dem det beryktede Radogoszcz-fengselet og flere mindre leire for romanifolket og polske barn.

Ved slutten av andre verdenskrig hadde Łódź mistet 420 000 (67 %) av sin førkrigsbefolkning – 300 000 jøder og 120 000 polakker.[5] I januar 1945 flyktet byens tyske befolkning av frykt for den røde armé.

Łódź led også store tap som følge av at byens fabrikkmaskiner ble plyndret og sendt til Tyskland. Til tross for relativt små tap grunnet bombing og krigføring, var mesteparten av infrastrukturen i Łódź slik allikevel borte[5].

Den røde armé marsjerte inn i byen 18. januar 1945, og med tiden ble Łódź del av Folkerepublikken Polen. Etter å ha frigjort området fra Tyskland, gikk den røde armés soldater hardt frem mot lokalbefolkningen, som ble utsatt for mord, voldtekt og plyndring. I tillegg ble flere polske motstandskjempere stilt foran sovjetisk rett og henrettet på grunn av sin lojalitet til den polske eksilregjeringen.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig forandret byens demografiske struktur seg radikalt. For første gang i sin flerkulturelle historie fikk Łódź en tilnærmet etnisk ensartet befolkningssammensetning bestående nesten kun av polakker. I 1945 hadde Łódź færre enn 300 000 innbyggere, men dette tallet begynte snart å vokse med flyktninger fra den ødelagte hovedstaden Warszawa og de polske landområdene i øst annektert av Sovjetunionen. Også den polske regjeringen flyttet til Łódź, som frem til 1948 fungerte som Polens uformelle hovedstad. Det fantes planer om å flytte hovedstaden til Łódź permanent, men denne ideen vant ikke stor støtte, ettersom gjenoppbyggingen av Warszawa startet i 1948.

Etter at kommunistene fikk makten i Polen tapte mange industrifamilier sine eiendommer da alle private bedrifter ble nasjonalisert.

Takket være samarbeidet med andre land i østblokken kunne Łódź eksportere varer til Øst-Europa. Byen ble igjen et viktig senter for tekstilindustrien, som imidlertid ikke overlevde den økonomiske overgangsperioden på 1990-tallet i Polen etter kommunismens fall. Den industrielle krisen i Łódź førte til høy arbeidsledighet, men tvang samtidig byen til å utvikle nye industrigrener. Det ble særlig satset på avansert teknologi, med gunstige resultater. Samtidig ble det lagt mye arbeid i utviklingen av utdanning, og i dag fremstår Łódź som et av Polens største akademiske sentre. Det er også blitt lagt stor vekt på restaureringen av byens historiske sentrum og revitaliseringen av gamle fabrikkomplekser, noe Piotrkowska-gaten samt handels- og rekreasjonssenteret Manufaktura er gode eksempler på.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til byens navn er ikke kjent. Enkelte hypoteser avleder navnet på byen fra etternavnet Łodzic, mens andre binder navnet til det gammelpolske ordet łoza (piletre), til elven Łódka eller fornavnet Włodzisław. Łódź betyr ellers båtpolsk, noe som også kommer frem på byens våpenskjold.

Det polske adjektivet for byen er łódzki (entall hankjønn), mens byens innbyggere kalles i flertall for łodzianie, i entall łodzianin (hankjønn) og łodzianka (hunkjønn).

Geografi[rediger | rediger kilde]

En park ved elven Łódka i Łódź.
Łódź’ geografiske plassering
Byens grenser
lengst nord 51°51'40"
lengst sør 51°41'11"
lengst vest 19°20'41"
lengst øst 19°38'30"
Byens utstrekning
Breddegrad
(på breddegraden 51°)
17'49"
Meridian
(på meridianen 19°)
10'29"

Łódź ligger i det sentrale Polen i en avstand av 393 km fra grenseovergangen med Tyskland i Świecko, 227 km fra grenseovergangen med Tsjekkia i Cieszyn, 336 km fra grenseovergangen med Hviterussland i Terespol og 332 km fra Østersjøen (Gdańsk). Byen ligger 133 km vest for landets hovedstad Warszawa.

Med hensyn til areal er Łódź med sine 293,25 km² Polens fjerde største by. Det laveste punktet i byen ligger 161,8 meter over havet (i Ner-dalen) – det høyeste – 278,5 meter over havet (ved Marmurowa- og Nad Niemnem-gaten ved byens nordlige grense). Området innenfor byens administrative grenser skråner nedover i retningen nordøst til sørvest, i samsvar med helningen til den vestlige skråning av Łódź-høylandet.

Gjennom Łódź renner 18 mindre elver og vannløp: Ner, Łódka (tidligere kalt Ostroga, med sideelven Bałutka), Dobrzynka, Gadka, Jasień (med sideelven Karolewka), Olechówka (med sideelven Augustówka), Jasieniec, Bzury, Łagiewniczanka, Sokołówka (med sideeleven Brzoza), Aniołówka, Wrząca, Zimna Woda og Miazga. Det er imidlertid snakk om små vannløp, som i byens sentrum for det meste renner skjult i underjordiske kanaler. Til sammen er 1,29 km² av byarealet dekket av vann.

I Łódź krysses jernbanelinjene fra Warszawa og Koluszki, Toruń og Kutno, Poznań og Ostrów Wielkopolski, samt landsveiene fra Gdańsk og Toruń, fra Konin, Wrocław, Piotrków Trybunalski og Częstochowa samt fra Warszawa. I nærmeste fremtid vil de to transeuropeiske motorveiene A1 og A2 krysse hverandre i en avstand av om lag 10 kilometer fra byen.

I 2003 ble det geografiske midtpunktet til Łódź lokalisert. Det ligger 100 meter i sørlig retning fra krysset mellom Julian Tuwims gate og Przędzalniana-gaten i bydelen Widzew.

Łódź grenser mot byene Aleksandrów Łódzki, Konstantynów Łódzki, Zgierz, Pabianice og gminaene Aleksandrów Łódzki, Andrespol, Brójce, Nowosolna, Pabianice, Rzgów, Stryków og Zgierz.

Klima[rediger | rediger kilde]

Byen ligger i et temperert område, i overgangssonen mellom det maritime og kontinentale klima. De kaldeste månedene er januar og februar med middeltemperaturer mellom -3 °C og -12 °C. Den varmeste måneden er juli med middeltemperaturer mellom 17,7 °C og 21 °C. Den årlige middeltemperaturen ligger på 8,4 °C, mens den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger mellom 550 og 600 millimeter.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndeling i bydeler samt det <høyeste og laveste punkt i Łódź.

Administrativt sett er Łódź en enhetlig bykommune med status som distriktsnivåby. For den administrative betjening av innbyggerne finnes en inndeling i fem regioner eller ikke-administrative bydeler for virkeområdet til bystyrets delegerte. Disse regionene er så å si samstemt med inndelingen i fem administrative bydeler som eksisterte i årene 19601992. De fem regionene er Bałuty, Górna, Polesie, Śródmieście og Widzew, som igjen deles inn i 37 mindre administrative hjelpeenheter (osiedla).

Bydel Areal (per 31.12.05)[6] Befolkning (per 31.12.06)[7]
km²  %
Bałuty 78,9 26,8 218 144
Górna 71,9 24,4 178 184
Polesie 46,0 15,6 147 204
Śródmieście 6,8 2,3 77 831
Widzew 90,8 30,9 138 888
Sum 294,4 100,0 760 251

Bydelenes historie[rediger | rediger kilde]

«Łódź is beautiful. Its mysterious climate I like the most. Łódź made me start dreaming again». (David Lynch)
På bildet: Śródmieście

Den første oppdelingen av Łódź i mindre enheter fant sted under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Tyskerne innlemmet mange omkringliggende tettsteder i byen, og delte opp det forstørrede byområdet i mindre administrative enheter. Etter frigjørelsen ble statusen fra før krigen gjenopprettet, både med tanke på byens inndeling og tettstedenes innlemmelse. Senere ble noen landsbyer imidlertid innlemmet og den 27. mai 1946 ble Łódź’ område forstørret og byen delt inn i tre bydeler: Północ («Nord»), Południe («Sør») og Śródmieście («Midtbyen»).

I 1954 ble den administrative inndelingen forandret til syv bydeler: Bałuty, Chojny, Polesie, Ruda, Staromiejska, Śrómieście og Widzew. Den 1. januar 1960 ble denne oppdelingen forandret og en ny administrativ inndeling ble innført. Denne varte lengst og er fremdeles til stede i bevisstheten til byens innbyggere: Som følge av reformen ble bydelen Staromiejska innlemmet i Bałuty, mens bydelene Chojny og Ruda ble sammenslått til den nye bydelen Górna. Grensene til de andre bydelene ble også forandret, noen ganger betraktelig. Fra den tid av var Łódź inndelt i fem bydeler: Bałuty (byens nordlige del), Górna (byens sørlige del), Polesie (byens vestlige del), Śródmieście (byens sentrum) og Widzew (byens østlige del).

Etter 1960 forandret grensene til de enkelte bydeler seg ofte. Dette skjedde ikke på bekostning av nabobydelene, men på bekostning av omkringliggende tettsteder som suksessivt ble innlemmet i byen. Den siste store endringen fant sted 1. januar 1988, da området til bydelene Widzew og Górna ble betraktelig forstørret.

Den 1. januar 1993 ble oppdelingen av Łódź i bydeler formelt opphevet, samtidig som byen ble en enhetlig bykommune, fra 1. januar 1999 med distriktsnivåstatus. For den administrative betjeningen av befolkningen i byen ble Łódź imidlertid delt opp i fem «regioner». Disse utgjør virkeområdet til bystyrets delegerte, med samme navn og områder som de tidligere bydelene. Łódź er dessuten delt inn i 37 administrative osiedla («bosetninger»), som har status som hjelpeenheter for gminaen. Med sitt virkeomfang og sine kompetanser tilsvarer de imidlertid formelt ikke bydeler.

Bydelenes navn[rediger | rediger kilde]

Bydelene som ble opprettet i 1946 fikk navn etter sin geografiske plassering på byens område (Północ – «Sør», Południe – «Nord», Śródmieście – «Midtbyen»). Bydelene Bałuty, Chojny og Widzew fra 1954 ble oppkalt etter landsbyer som tidligere lå i sentrum av disse bydelene, og som ble innlemmet i byen før første verdenskrig. Bydelen Ruda fikk navn etter landsbyen Ruda Pabianicka, som utgjorde en selvstendig enhet frem til 1946. Bydelen Staromiejska («Gamlebyen») fikk navnet sitt fordi den omfattet byens eldste områder, mens bydelen Śródmieście («Midtbyen») ble anlagt i byens sentrum. Områdene til dagens Polesie («etter skogen», eventuelt «i skogens plass») var frem til 1945 minst urbanisert: Karolew og Retkinia, som i dag er store boområder i Polesie, var i lang tid landsbyer omringet av skoger. Den sørlige bydelen Górna, som ble opprettet i 1960, ble oppkalt etter det opprinnelige navnet til sitt hovedtorg: Rynek Górny («Det øvre torget», i dag Władysław Reymonts plass).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Łódź’ befolkning
År Befolkningstall År Befolkningstall
1790 190 1925 538 600
1799 369 1939 672 000
1806 767 1945 300 000
1831 4 717 1951 646 000
1840 20 150 1990 851 700
1844 14 028 2000 793 200
1850 15 764 2001 786 500
1865 40 000 2002 785 100
1872 50 000 2003 779 100
1880 77 600 2004 774 000
1894 168 513 2005 767 600
1905 343 944 2006 760 251
Łódź hører siden 1800-tallet til Polens største byer.
Sentrum av Łódź.

I 1790 levde kun 190 mennesker i Łódź. Femti år senere var innbyggertallet opp i 20 150, og med industriutviklingen i byen vokste dette tallet til 168 513 i 1894. Allerede i 1850 var Łódź den største byen befolkningsmessig etter Warszawa i Kongress-Polen[1]. I løpet av bare et hundreår økte byens befolkning 1000 ganger[1]. En så rask demografisk vekst i det 19. århundre er uten sidestykke i hele Europa[3]. Befolkningen i andre europeiske byer på denne tiden ble høyst seksten ganger større.

I begynnelsen av andre verdenskrig hadde Łódź 672 000 innbyggere. Krigen tok livet av over 400 000 mennesker, men allerede i 1950 lå innbyggertallet på 620 000. Hovedgrunnen til denne befolkningsveksten var migrasjon fra ødelagte byer og områdene i øst som ble annektert av Sovjetunionen. Den demografiske strukturen forandret seg imidlertid radikalt. I 1939, like før krigsutbruddet, bestod befolkningen av 52 % polakker, 33 % jøder, 14 % tyskere og et mindretall russere. Etter de tyske nasjonalsosialistenes holocaust og den tyske befolkningens flukt fra byen bestod Łódź i 1947 derimot av 93 % polakker. For første gang i sin flerkulturelle historie fikk byen en etnisk ensartet befolkningssammensetning[1]. Den demografiske utviklingen fortsatte frem til begynnelsen av 1990-tallet, og i 1989 oppnådde Łódź med sine 851 700 innbyggere det største befolkningstallet i sin historie. På 1990-tallet begynte dette tallet å minke, hovedsakelig på grunn av tekstilindustriens fall[1].

Den 31. desember 2006 hadde byen 760 251 innbyggere[8], noe som gav en befolkningstetthet på 2593/km²[8]. Av disse var 346 181 menn[7] og 414 070 kvinner[7]. Flest innbyggere bodde i bydelen Bałuty (218 144)[7], men det var Śródmieście som hadde den største befolkningstettheten (over 11 000/km²)[7]. Den naturlige tilveksten utgjorde i 2005 -6,1 per 1000 innbyggere, og migrasjonssaldoen -1,4/1000.

Ifølge uoffisielle tall fra det polske statistiske sentralbyrå skal Kraków i månedsskiftet juni/juli 2007 ha overgått Łódź med et hundretall innbyggere.[9] Offisielle tall fra det statistiske byrået, publisert i mai 2008 bekrefter dette. Per 31. desember 2007 utgjør forskjellen mellom Łódź og Kraków over 3 000 innbyggere. Demografer forklarer dette statistiske skiftet med den negative tilveksten i Łódź, som skyldes den relativt høye alderen til byens innbyggere. Det noteres følgelig flere dødsfall enn fødsler. Migrasjon kan også ha hatt en viss betydning. Blant dem som velger å migrere reiser de fleste til Warszawa og Wrocław, hvor arbeidsledigheten er lavere og lønningene høyere. Ifølge bystyret i Łódź vil byen i nærmeste fremtid igjen passere Kraków i innbyggertall, hovedsakelig på grunn av den store interessen byen opplever på investeringsmarkedet i dag, og det faktum at flere kvinner i byen nærmer seg fødealderen.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kultur-, handels- og rekreasjonssenteret Manufaktura.

Łódź er rik på severdigheter som vitner om byens tidligere storhetstid. Dette gjenspeiles i det historiske bysentrum og i de mange fabrikkompleksene som er å finne i byen. Noe ulikt andre polske gamlebyer oppstod Łódź’ sentrum slik det er i dag først på 1800-tallet, og kjennetegnes av et rektangulært nettverk av lange og smale gater som er tettbebygd med rekker av mursteinshus. Man kan finne både representative, rikt utsmykkede bygninger og mer beskjedne leiegårdshus.

Skoens hus i Łódź.

Łódź utviklet seg til å bli en storby på tiden da historismen, art nouveau og modernismen dominerte i arkitekturen, og disse stilene preger byen fremdeles. Łódź har blant annet en av de største konsentrasjonene art nouveau i Europa, og i byarkitekturen kan man finne neoromanske former, nygotisk stil, florentinsk, romersk og venetiansk renessanse samt franske motiver. Arkitekturen berikes ytterligere med russisk-bysantinske elementer, og før andre verdenskrig også med den mauritanske stil som var å finne i flere av byens synagoger.

Av hovedinteresse er de store fabrikkompleksene til Karol Scheibler (Księży Młyn) og Izrael Poznański (Manufaktura), et stort antall fabrikantresidenser, den representative Piotrkowska-gaten samt flere sakralbygninger. De sistnevnte gjenspeiler kanskje på best måte byens flerkulturelle fortid, hvor polakker, jøder, tyskere og russere levde side om side. I Łódź finnes følgelig både katolske, protestantiske, ortodokse og jødiske kirkegårder og gudshus. Et unntak er imidlertid de mange vakre synagogene som fantes tidligere i byen, men som ble brent ned av tyske nasjonalsosialister under andre verdenskrig.

Også arkitekturen viser ulike stiler med påvirkninger og impulser fra både øst (Sankt Petersburg, Riga) og vest (Berlin, Paris, Wien). Den betydeligste arkitekturen ble reist etter tegninger av landsmennene Hilary Majewski, Gustaw Landau-Gutenteger, Dawid Lande og Piotr Brukalski. Mange viktige bidrag kom også utenfra, blant annet fra Berlin (Franz Schwechten, Alfred Balcke og Wilhelm Martens), Wien og Wrocław (da kjent som Breslau). Det samme kan sies om det mangfoldige og stilrike indre til byens kirker, som ved siden av firmaer fra Łódź ble også utformet i verksted fra Warszawa, Dresden, Berlin, Wien, Zittau, Sankt Ulrich, Riga, Sankt Petersburg, Leipzig og Venezia.

Piotrkowska-gaten og Frihetsplassen[rediger | rediger kilde]

Dawid Sendrowicz’ mursteinshus.

Piotrkowska-gaten er den lengste handelsgaten i Europa[10][1], og samtidig en av de lengste gågatene på kontinentet. Den går ut i nord fra Frihetsplassen, som er en av få oktogonformede plasser i verden. På plassen finnes Tadeusz Kościuszko-monumentet og ved utløpet til Piotrkowska-gaten Pinsens kirke og det klassistiske Rådhuset som begge utgjør porten til den berømte gaten.

Teodor Steigerts mursteinshus.

På Piotrkowska-gaten kan man som i Hollywood Walk of Fame finne stjernene til berømte polske skuespillere og regissører (Aleja Gwiazd).

Gaten er ellers rik på representative mursteinshus i art nouveau og eklektisk stil fra det 19. og 20. århundre. Blant flere av de viktigste kan nevnes Karol Scheiblers mursteinshus (nr. 11), Dawid Sendrowicz’ mursteinshus (nr. 12), Wilhelm Landaus bankhus (nr. 29), Dawid Szmulewicz’ mursteinshus (nr. 37), Oskar Kons mursteinshus (nr. 43), Poznański-familiens mursteinshus (nr. 51), Herman Konstadts mursteinshus (nr. 53), Hotel Grand (nr. 72), Det tidligere setet til Ludwik Geyers aksjeselskap (nr. 74), Huset under Gutenberg (nr. 86), Teodor Steigerts mursteinshus (nr. 90), Det tidligere kontorhuset til Siemens (nr. 96), Skoens hus (nr. 98), Szaja Goldblums mursteinshus (nr. 99), Esplanada (nr. 100), Henryk Sachs’ mursteinshus (nr. 107), Schycht-familiens mursteinshus (nr. 128) og «Krusche i Ender» mursteinshus (nr. 143). Ved Piotrkowska-gaten 152 finnes derimot verdens største graffiti.

Ved siden av mursteinshusene finnes også en rekke palasser og fabrikker ved gaten. De viktigste er Maksymilian Goldfeders palass (nr. 77), Juliusz Heinzels palass (nr. 104), Juliusz Kindermanns palass (nr. 137), Karol Haertigs palass (nr. 236), Markus Silbersteins fabrikk (248), Robert Schweikerts palass (nr. 262), Scheibler-familiens palass (nr. 266), Steinert-familiens palass (nr. 272) og Den hvite fabrikk (nr. 282).

Sakralbygninger[rediger | rediger kilde]

Den hvite fabrikk ved Piotrkowska-gaten. Til venstre sees St. Matteus kirke og i bakgrunnen Łódź-domen.
Pinsens kirke og Tadeusz Kościuszko-monumentet ved Frihetsplassen i Łódź.

Den katolske Łódź-domen (Piotrkowska-gaten 273), egentlig St. Stanisław Kostkas katedral, er med sine 101 meter byens høyeste bygning. Ikke langt unna ligger den evangelisk-augsburgske St. Matteus kirke (Piotrkowska-gaten 283).

Andre viktige katolske kirker er St. Georg kirke, Helligkorskirken, Jesu hellige hjertes kirke, Pinsens kirke samt St. Anton kirke. Sistnevnte befinner seg i Łagiewniki-skogen like ved Fransiskanerklosteret. De eldste sakralbygningene i Łódź er St. Roch kapell og St. Anton kapell.

I byen finnes også den ortodokse St. Aleksander Nevskij-katedralen og St. Olga kirke. Tidligere fantes flere synagoger, som imidlertid gikk tapt under andre verdenskrig. De viktigste var Alte Sził-synagogen, Wołyner Sził-synagogen og Den store synagoge. Den eneste virkende synagogen i dag er Reicher-synagogen.

Fabrikantresidenser[rediger | rediger kilde]

Izrael Poznańskis palass sett fra Zachodnia-gaten.

Łódź er svært rik på fabrikantpalasser. Ved siden av de store fabrikkompleksene bygde fabrikantene imponerende palasser til seg selv og sine familier. De kunne også stå avsides for fabrikkene, noe palassene ved Piotrkowska-gaten er gode eksempler på.

Det mest overdådige palasset i byen er utvilsomt Izrael Poznańskis palass ved Ogrodowa-gaten, som samtidig er Europas største fabrikantresidens.[11] Palasset ble bygd like ved Poznańskis enorme fabrikkompleks som i dag huser Manufaktura. Fabrikanten bygde også palasser til sine sønner (Karol Poznańskis palass og Maurycy Poznańskis palass) og sin datter (Jakub Hertz’ palass).

Også Karol Scheiblers palass ble bygd ved eierens fabrikker i Księży Młyn. Av andre viktige fabrikantresidenser kan nevnes Reinhold Richters villa, Ludwik Grohmans villa, Edward Herbsts villa, Wilhelm Lurkens’ villa og Kopischs blekeri.

Kirkegårder[rediger | rediger kilde]

Den nye jødiske kirkegård i Łódź er Europas største jødiske gravlund.

De mest kjente kirkegårdene i Łódź er Doły-kirkegården, Den gamle kirkegård samt Den nye jødiske kirkegård. Sistnevnte er Europas største jødiske kirkegård[1], og her ligger samtidig verdens største jødiske grav – Izrael Poznańskis mausoleum[1]. De tre kirkegårdene er alle av stor kunsthistorisk betydning, særlig Den gamle kirkegård, med sakrale kunstverk som Scheiblers kapell, Heinzels kapell og Gojżewski-familiens mausoleum.

Andre bygninger[rediger | rediger kilde]

Bygninger reist i art nouveau finnes også utenfor Piotrkowska-gaten. Noen av de beste eksemplene er Reinhold Bennichs villa, Leopold Kindermanns villa, Zygmunt Dejczmans mursteinshus, Leon Rappaports villa, Ryszard Szymmels villa og Rachmil Lipszycs mursteinshus.

Flere representative bygninger ble reist til nasjonale institusjoner. Eksempler er Telefonsentralen PASTs bygning, PBKs sete, PKO BPs sete, Hovedpostkontoret og Setet til Polens nasjonalbank. I sistnevnte ligger Europas største banksal.[12]

Andre interessante bygninger er blant annet Hotel Savoy og Hotel Polonia Palast, som ved siden av Hotel Grand hører til byens mest tradisjonsrike hoteller; Mieczysław Pinkus’ mursteinshus, Nissen Rosenblums mursteinshus, Edward Lungens mursteinshus, Auerbach-brødrenes mursteinshus, Kredittselskapet, Grohmans tønner og bygningene ved Stanisław Moniuszkos gate.

Grønne Łódź[rediger | rediger kilde]

Poniatowski-parken i Łódź.

I Łódź finnes over 30 parker av stor økologisk og sosial betydning. De dekker nesten 10 % av byarealet. 11 av parkene regnes som kulturseverdigheter, og flere av dem ble anlagt på 1800-tallet og var opprinnelig private fabrikantparker. Med tiden ble de åpnet for arbeiderne og den øvrige befolkningen. Den eldste offentlige parken, Park Źródliska, ble anlagt i 1840 som Polens nest eldste etter Den saksiske hage i Warszawa. I denne parken finnes det berømte Łódź Palmehus.

Innenfor byens grenser finnes også Łagiewniki-skogen, som med sine 1205,45 hektar er Europas største bypark.[13] Blant andre grønne attraksjoner kan nevnes Łódź Dyrehage og Łódź Botaniske Hage.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Filharmonia Łódzka – Filharmonien i Łódź.
Det arkeologiske og etnografiske museum ligger ved Frihetsplassen.
Manufaktura om natten.
Teatr Wielki er det nest største teateret i Polen.

Łódź har et velutviklet og mangfoldig kulturliv innen blant annet musikk, teater, litteratur, kunst og film, med et titall festivaler som holdes hvert år. Byens kulturelle sentrum strekker seg langs Józef Piłsudskis allé, Piotrkowska-gaten, Tadeusz Kościuszkos allé og Zachodnia-gaten frem til Izrael Poznańskis palass og det 27 hektar store handels-, kultur- og rekreasjonssenteret Manufaktura, som er et av Europas største.

Langs den representative Piotrkowska-gaten, som samtidig er Europas lengste handelsgate, finnes motesalonger, kinoer, kunstgallerier, banker og eksklusive butikker. Den byr også på Polens kanskje beste utvalg innen restauranter og skjenkesteder, og om sommeren også ølhager, hvis tradisjoner strekker seg tilbake til 1800-tallet.

Museer[rediger | rediger kilde]

I byen finnes flere museer, blant de mest kjente hører:

  • Det nasjonale kunstmuseum (Narodowe Muzeum Sztuki) – det eldste og et av de betydeligste museer for moderne kunst i Europa
  • Det sentrale tekstilmuseum (Centralne Muzeum Włókiennictwa) med den største samlingen tekstiler i Polen
  • Kinematografimuseet (Muzeum Kinematografii) som blant annet stiller ut gamle filmapparater, rekvisitter fra berømte filmer og dukker fra filmstudioet Se-ma-for
  • Byen Łódź’ historiske museum (Muzeum Historii Miasta Łodzi)
  • Det arkeologiske og etnografiske museum (Muzeum Archeologiczne i Etnograficzne) med blant annet en omfattende numismatisk samling
  • Selvstendighetstradisjonenes museum (Muzeum Tradycji Niepodległościowych) som viser Polens kamp for selvstendighet, blant annet under andre verdenskrig).

Teatre[rediger | rediger kilde]

Byen har et rikt teaterliv med over 20 teaterscener. Her virker blant annet flere dramatiske teatre, en rekke barneteatre, Musikkteateret og Teatr Wielki, som er et av Europas største. Det har siden sin åpning i 1967 oppført over 270 premiereforestillinger, og spesialiserer seg i operaer, operetter og ballettforestillinger.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Det musikalske livet i byen representeres fra den klassiske side av Filharmonia Łódzka («Łódź Filharmoni»), som ble grunnlagt i 1915. Det filharmoniske orkesteret er et av Polens fremste og har gjestespilt i nesten hele Europa, USA og Det fjerne østen. Av kjente polske musikkgrupper fra Łódź kan nevnes Trubadurzy, Varius Manx, Ich Troje og Blue Cafe.

Film[rediger | rediger kilde]

Som Polens største filmindustrisenter har byen fått kallenavnet Hollyłódź – en allusjon til Hollywood i USA. I andre halvdel av det 20. århundre ble de fleste polske filmer produsert her.

I Wytwórnia Filmów Fabularnych («Hovedfilmstudioet») lages dokumentar- og undervisningsfilmer, blant annet Maciej Drygas’ Usłyszcie mój krzyk, som vant Felix-prisen på The European Film Awards.

I det berømte filmstudioet Se-ma-for oppstod kjente tegneserier som Miś Uszatek, Colargol, Zaczarowany ołówek eller Kot Filemon. Det var også her Zbigniew Rybczyński laget sin Oscarvinnende film Tango.

Łódź er for øvrig kjent for sin verdensberømte filmhøyskole, hvor blant annet Andrzej Wajda, Roman Polański og Krzysztof Kieślowski begynte sine karrierer. Fra 2000 holdes den prestisjefulle filmfestivalen Camerimage i Łódź.

Festivaler[rediger | rediger kilde]

De viktigste festivalene som holdes i byen er filmfestivalen Camerimage, Festiwal Dialogu Czterech Kultur («De fire kulturers festival»), Międzynarodowy Festiwal Fotografii («Den internasjonale fotografifestivalen») og Fiesta Libre. Blant de mer artistiske arrangementene er særlig Łódzkie Spotkania Baletowe («Ballettmøter i Łódź») populær. Hvert andre år presenteres de nyeste trender innen verdensballetten på Teatr Wielkis scene.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Bank- og finanssenteret.
Philips’ europeiske bokføringssenter i Łódź.
Finanssenteret i Łódź strekker seg langs Józef Piłsudskis allé.

I likhet med hele voivodskapet er Łódź et av de økonomiske sentrene som utvikler seg raskest i Polen. Grunnen til dette er byens gunstige geografiske plassering i midten av landet samt tre kommunikasjonsknuter som nå oppstår i eller rundt Łódź: motorvei, jernbane og luftfart.[14]

Tekstilindustrien, som byen var et av verdens største sentre for på 1800- og 1900-tallet, har stadig mindre betydning. På 1990-tallet fulgte en stor nedgang innen tekstilbransjen og byen ble tvunget til å utvikle nye industrigrener. Dette førte til at Łódź gikk fra å være en fallen tekstilmonokultur til å bli en av de mer attraktive investeringsregionene i Polen. I dag har særlig utviklingen av nye teknologier, infrastruktur (utbyggingen av lufthavnen, motorveier samt moderniseringen av jernbaneforbindelsen med Warszawa) og investeringen innen de tre bransjene BPO (Business Process Offshoring), logistikk og husholdning stor betydning for byen.

Łódź huser hovedsetene til mBank, Multibank, Polska Grupa Farmaceutyczna (den største medisindistributøren i Polen) og BOT (største produsent av elektrisk energi i landet). Her finnes også kontortjenestesentrene til GE Money Bank og Philips. Sistnevntes europeiske senter for bokføring i Łódź betjener 115 avdelinger i 20 land. Også det polske lavprisflyselskapet Centralwings har sitt sete her.

Łódź er blitt et dominerende senter for produksjonen av husholdningsutstyr i Europa etter at Merloni Indesit og Bosch/Siemens valgte å investere her. Andre firmaer som har investert i byen i de siste årene er Gillette (som har bygd sin største fabrikk i Łódź), VF Corporation, ABB, Hutchinson, Precise Technology, Ericpol Telecom, TP SA og ComArch. For tiden bygger konsulentselskapet Accenture det såkalte informatikksenteret «Demo», og Citibank oppretter sin bokføringssentral her. I 2007 skal den amerikanske datamaskinprodusenten Dell bygge sin fabrikk i byen, med 2 500 arbeidsplasser. I løpet av seks år vil 12 000 nye arbeidsplasser oppstå takket være Dell og dennes samarbeidspartnere. Fabrikken skal produsere servere og to typer bærbare PC-er. Mesteparten skal selges i Polen og det sentraløstlige Europa.

Galeria Łódzka er etter Manufaktura det største handelssenteret i byen.

I det siste har også store handels- og rekreasjonssentre oppstått i byen, blant annet Galeria Łódzka og Manufaktura (sistnevnte har et areal på 27 hektar). Det er særlig Łódzka Specjalna Strefa Ekonomiczna («Den spesielle økonomiske sonen Łódź») som har bidratt til industriutviklingen i byen de siste årene. Den økonomiske sonen, som er en av 14 slike i Polen, åpnet i 2005 flest fabrikker av alle sonene.[15] I løpet av ti år (1997-2007) er over 1 milliard euro blitt investert i sonen, og over 10 000 nye arbeidsplasser er oppstått.[16]

I forhold til andre polske storbyer har Łódź høy arbeidsledighet og av den grunn et lavere velstandsnivå blant sine innbyggere. Grunnen til dette er i stor grad tekstilindustriens fall, men takket være nye investeringer og til dels migrasjon har arbeidsledigheten falt systematisk i de siste årene. I 2003 utgjorde den 19,1 %, i 2004 18,4 %, i 2005 16,4 % og i 2006 11,9 %.[17] Gjennomsnittslønnen har derimot økt fra 2 037 złoty i 2003 til 2 349 złoty i 2006[17]. Den er likevel lavere enn i andre storbyer i Polen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Łódź er et av Polens største.

Łódź er et av de viktigste akademiske sentrene i Polen. Byen er hjemstedet til over 100 000 studenter fordelt på 23 høyskoler, hvorav seks er statlige og 17 er private.

Blant de statlige universitetene finnes den verdenskjente Filmhøyskolen i Łódź samt Universitetet i Łódź og Det tekniske universitet i Łódź, som hører til landets største og beste høyskoler, med til sammen 20 fakulteter og over 60 000 studenter.

Andre offentlige høyskoler er Det medisinske universitet, Musikkhøyskolen og Kunsthøyskolen. Videre har byen over 195 grunnskoler og ungdomsskoler samt 196 videregående skoler og yrkesskoler.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det ble lagt mye arbeid i utdanningsutviklingen i Łódź etter første verdenskrig, da byen mistet noe av sin posisjon innen tekstilindustrien. Ved Polens selvstendighet i 1918, ble et av hovedmålene til datidens myndigheter å gjenoppbygge og utjevne det polske skolesystemet i tiden etter Polens delinger. Også en ny lovgivning måtte utformes. I 1919 ble allmenn skolegang gjeninnført i Łódź for første gang i det selvstendige Polen[5].

Også tiden etter andre verdenskrig viste seg å være fruktbar for utdanningssektoren i byen. På grunn av ødeleggelsene i Warszawa ble hovedstaden uformelt flyttet til Łódź. Det ble følgelig opprettet mange sentrale institusjoner i byen, og en stor del av intelligentsiaen flyttet hit. Denne situasjonen utløste i betydelig grad Łódź’ videre metropolittiske utvikling.[18] Etter at Warszawa ble gjenoppbygd ble det fremdeles satset mye på utdanning i byen, og i dag fremstår Łódź som et viktig senter for kultur og vitenskap med et stort intellektuelt potensial.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

En typisk trikk av typen 850Na i Łódź.

Łódź er et viktig kommunikasjonsknutepunkt. Gjennom eller i nærheten av byen går de internasjonale veiene E75 (FinlandGdańskToruń – Łódź – CzęstochowaCieszynTsjekkia) og E30 (TysklandPoznańStryków (Łódź) – WarszawaTerespolHviterussland) samt landsveiene 1, A2, 14 og 72.

Flere trikkelinjer betjenes av moderne lavgulvtrikker av typen Cityrunner (på bildet) og PESA.

I byen virker 71 bussruter, hvorav syv er nattruter. I tillegg finnes gratis bussruter som finansieres av varehus og kjøpesentre. 70 % av bussene er moderne lavgulvbusser. De to viktigste rutebilstasjonene er Łódź Centralna og Łódź Północna.

Også trikker hører til de mest populære transportmidlene i byen. De 19 trikkelinjene, hvorav fire er regionale, betjenes blant annet av 15 moderne lavgulvtrikker av typen Cityrunner. Man kan også støte på eldre modeller som 850N. I den nærmeste fremtid skal dessuten Łódzki Tramwaj Regionalny («Łódź Regiontrikk») oppstå. Den moderne trikkelinjen skal gå gjennom byene Zgierz, Łódź og Pabianice.

De viktigste jernbanestasjonene i Łódź er Łódź Fabryczna (med avganger til Warszawa, Kraków, Olsztyn og Bielsko-Biała) og Łódź Kaliska (med avganger til blant annet Bydgoszcz, Gdańsk, Katowice, Kraków, Lublin, Poznań, Szczecin, Toruń, Warszawa og Wrocław). Byen har også en moderne godsstasjon med lagerkapasitet på 53 000 m². Den kan betjene 2 000 vogner daglig. I nærmeste fremtid skal det dessuten bygges en hurtigtoglinje mellom byene Warszawa, Łódź, Poznań og Wrocław.

I byen finnes den internasjonale Władysław Reymont Lufthavn Łódź, med flyruter til blant annet Warszawa, Paris, Roma, Dublin, London og Liverpool.

Langs Piotrkowska-gaten har fotgjengere også muligheten til å bli transportert med sykkelrickshawer.

Łódź i litteratur og film[rediger | rediger kilde]

Det er særlig to romaner som beskriver utviklingen av industrielle Łódź: Nobelprisvinneren Władysław Reymonts Ziemia obiecana («Det forgjettede land», 1898) og Israel Joshua Singers[19] Di Brider Ashkenazi («Brødrene Ashkenazi», 1937). Singer skrev boken sin på jiddisch og emigrerte til USA i 1934. Reymonts roman ble senere filmatisert av Andrzej Wajda i 1975. En av byens mer berømte hoteller, Hotel Savoy, ble popularisert av Joseph Roth i romanen med samme tittel.

I amerikansk populærkultur var Łódź det åpenbare fødestedet til Ernst Lodz i TV-serien Carnivàle. Łódź er også den første byen som ble ødelagt av et nukleært angrep fra Sovjetunionen i John Birminghams trilogi Axis of Time. Byen spiller også en viktig rolle i sagaene Worldwar og Colonization av Harry Turtledove. David Lynchs film Inland Empire (2006) ble filmet i Łódź.

Berømte personer med tilknytning til Łódź[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Łódź er vennskapsby med:

By Land Siden (år)
 Barreiro Portugal Portugal 1996
 Chemnitz Tyskland Tyskland 1972
 Ivanovo Russland Russland 1992
 Kaliningrad Russland Russland 1992
 Lyon Frankrike Frankrike 1991
 Minsk Hviterussland Hviterussland 1993
 Murcia Spania Spania 1999
 Odessa Ukraina Ukraina 1993
 Örebro Sverige Sverige 2001
 Puebla Mexico Mexico 1997
 Rustavi Georgia Georgia 1995
 Stuttgart Tyskland Tyskland 1988
 Szeged Ungarn Ungarn 2004
 Tammerfors Finland Finland 1996
 Tel-Aviv Israel Israel 1994
 Tianjin Folkerepublikken Kina Kina 1994
 Vilnius Litauen Litauen 1991

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k The Golden Book of Łódź, Bonechi-Galaktyka 2006 ISBN 83-87914-94-0
  2. ^ Zbigniew Kotecki, Krzysztof Stefański, Łódź. Szkice do portretu miasta, Studio Filmowe Itaka, Łódź 2007 ISBN 978-83-924356-1-7
  3. ^ a b Łódź’ historie (1423-1869)
  4. ^ a b c Łódź’ historie (1870-1918)
  5. ^ a b c Łódź’ historie (1919-1948)
  6. ^ Bydelenes areal
  7. ^ a b c d e Population. Size and structure by territorial division as of December 31, 2006
  8. ^ a b Area and population in the territorial profile in 2007
  9. ^ «Kraków er nå større enn Łódź!», fra Express Ilustrowany, 10.07.07
  10. ^ Łódź i dag
  11. ^ Izrael Poznańskis palass
  12. ^ Åpne dager i Polens nasjonalbank
  13. ^ Łagiewniki-skogen
  14. ^ Łódź voivodskaps departement
  15. ^ «Hva venter de spesielle økonomiske sonene?», fra Gazeta Wyborcza, 05.02.06
  16. ^ Łódź Økonomiske Sone
  17. ^ a b «Arbeidsledigheten faller, lønningene stiger», fra Express Ilustrowany, 23.02.07
  18. ^ Łódź, Hamal Books ISBN 83-86289-63-5
  19. ^ Israel Joshua Singer er bror av nobelprisforfatteren Isaac Bashevis Singer

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Golden Book of Łódź, Bonechi-Galaktyka 2006 ISBN 83-87914-94-0
  • Włodzimierz Małek, Ryszard Bonisławski, Łódź. Barwy Miasta (polsk, engelsk, tysk), Sagalara & Wowo, Łódź 2002 ISBN 83-910842-2-1
  • Zbigniew Kotecki, Krzysztof Stefański, Łódź. Szkice do portretu miasta (polsk, engelsk, tysk), Studio Filmowe Itaka, Łódź 2007 ISBN 978-83-924356-1-7
  • Marek Budziarek, Leszek Skrzydło, Marek Szukalak, Łódź nasze miasto (polsk, tysk), Oficyna Bibliofilów, Łódź 2000, ISBN 83-87522-34-1
  • Joanna Podolska, Jacek Walicki, A guide to the jewish cemetery in Łódź, Oficyna Bibliofilów, Łódź 2001 ISBN 83-904646-3-2
  • Mirosław Zbigniew Wojalski, Kieszonkowa kronika dziejów Łodzi, ZORA, Łódź 1998 ISBN 83-86699-42-6, 5. utgave 2006
  • Mirosław Zbigniew Wojalski, 575 lat Miasta Łodzi, ZORA, Łódź 1998 ISBN 83-86699-13-2, 5. utgave 2006

Lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Łódź – bilder, video eller lyd