Høyhastighetsbane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
Høyhastighetsbane eller lyntogtrasé er en jernbane tilpasset høyhastighetstog (lyntog). EU-direktiv 96/48 definerer høyhastighetsbane som en ny bane tilpasset mer enn 250 km/t, eller en oppgradert bane tilpasset minst 200 km/t.[1][2] En del andre land har andre definisjoner. I Norge kalles også nye jernbaner tilpasset 200-250 km/t for høyhastighetsbaner. Enkelte steder er grensen for høyhastighet satt så lavt som 160 km/t.[3]
Den første jernbanen med en trafikkhastighet på over 200 km/t, Tōkaidō Shinkansen, ble satt i drift i Japan mellom Tokyo og Osaka 1964.[4] Europas første ble åpnet i 1981 – strekningen Paris–Dijon på Paris–Lyon-linjen (hele linjen, LGV Sud-Est, ble åpnet i 1983) og første del av Direttiissima-linjen Roma–Firenze. I november 2011 hadde Europa 6 553 km jernbane dimensjonert for minst 250 km/t; 2 427 km var under bygging.[5] Høyhastighetsbaner er vanlig ved nybygging og oppgradering av banestrekninger i Asia (særlig Japan, Kina og Sør-Korea) og Vest-Europa. De er under utbygging eller planlegging også i Øst-Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia og Afrika. Per november 2011 fantes ifølge den Internasjonale jernbaneunionen 13 612 km jernbanestrekninger i drift i hele verden for minst 250 km/t. I tillegg var 7 723 km under bygging, 14 894 km ble prosjektert.[6] Ved årsskiftet 2009/10 var nesten 1 750 høyhastighetstog i drift.[7]
Teknikk [rediger]
I 1903 oppnådde elektriske motorvogner fra Siemens & Halske og AEG 210 km/t på en teststrekning utenfor Berlin. De viste at høyhastighetstog var teknisk mulig. Det ble lansert planer for en 200 km/t-jernbane Hamburg–Berlin (Krettek 1975, s. 48). I 1906 begynte byggingen av en snorrett jernbane Chicago–New York, med en beregnet kjøretid på ti timer (Middleton 1968, s. 28). Men det viste seg at ingen hadde råd til slike prosjekter på den tiden. Og siden da har det største hinderet for masseutbredelse av høyhastighetsbaner vært høye kostnader pga. de spesielle kravene til infrastruktur. Disse skyldes i sin tur fysiske lover. Først og fremst blir konsekvensene av togkollisjoner, avsporinger og andre ulykker langt mer alvorlige når farten øker. Derfor har de fleste jernbaneselskaper og –tilsyn strengere sikkerhetskrav for høyhastighetsbaner enn for andre jernbaner. Fysiske lover gjør også at kravene til kurveradien og akselerasjons- og bremselengden under ellers like forhold øker med kvadratet av hastigheten.
Vanlig jernbaneteknologi praktisk talt enerådende [rediger]
En rekke ukonvensjonelle høyhastighetsteknologier har vært forsøkt: Luftputetog, magnetsvevebaner (Maglev) m.fl. Enda flere har vært på tegnebrettet. Men hittil har ingen av dem klart å erstatte konvensjonell jernbaneteknologi – med stålhjul mot skinner med standard sporvidde. Også en rekke fremdriftsteknologier har vært forsøkt – hvorav gassturbiner hadde en viss utbredelse i 1970- og 80-årene, mens en del dieseltog (særlig i Storbritannia) siden 1970-årene kjører så vidt over 200 km/t. Men ellers er praktisk talt alle høyhastighetsbaner elektrifisert, med strøm via kontaktledninger, oftest med vanlig spenning for tog i vedkommende land. Denne teknologien, og infrastrukturen som hører med, er velprøvet og standardisert. Og elektriske motorer har langt høyere virkningsgrad og er mindre helse- og miljøskadelige enn alle former for dampmaskiner og forbrenningsmotorer.
Uttrykk som «høyhastighetsbaner og konvensjonelle jernbaner» er altså misvisende. En høyhastighetsbane er en konvensjonell jernbane, tilpasset høye hastigheter – men som regel fullt integrert i det øvrige jernbanenett (unntatt der de bygges med en annen sporvidde enn de gamle jernbanene, som i Spania og Japan). Standardiseringen gjør at høyhastigetstogene kan kjøre både på høyhastighetsbaner og (riktignok med lavere fart) på det gamle jernbanenettet. Omvendt kjører lansgommere tog, f.eks. godstog, på noen (ikke alle) høyastihghetsbaner. Også drift og vedlikehold på høyhastighetsbaner kan som regel gjøres med standard maskinpark. I sentrale storbystrøk kan høyhastighetstogene utnytte de gamle sporene hvis disse har nok kapasitet. Motsatt f.eks. magnetsvevebaner omfatter høyhastighetsbaner ikke et helt nytt transportsystem på siden av og inkompatibelt med det gamle.
Krav til høyhastighetsbaner [rediger]
Høyhastighetsbaner omfatter et mangfold av baner dimensjonert for et stort spenn av hastigheter, fra 200 til 400 km/t, med eller uten adgang for andre togslag. Derfor varierer også kravene veldig. Noen av dem er oppfylt også på jernbaner og tunnelbaner beregnet på lavere hastigheter: Mange tunnelbaner er fysisk atskilt fra all annen trafikk, jernbaner i flatt landskap kan være snorrette selv om de ikke er høyhastighetsbaner, osv. Til de viktigste krav og kjennetegn for høyhastighetsbaner hører følgende:
- Kurvene må lages meget slake, selv om krappe kurver blir ubehagelige for passasjerene lenge før hastigheten blir så høy at togene kommer i fare for å velte i svingene. Jernbaneverket opererer med minste kurveradier på henholdsvis 2,4 og 4 km for 200 og 250 km/t.[8] For hastigheter på 300 km/t og mer er minste kurveradius mer enn 6 km[9][10]
- Bl.a. trykkbølgene fra tog i stor fart gjør at sporene må legges lenger fra hverandre enn ellers, og tunnelene må gjøres bredere.
- Tunneler, iallfall lange tunneler, bør ha to separate løp. Dette forhindrer frontkollisjoner ved avsporinger, letter evakuering og letter tilgangen for redningspersonell og –materiell ved evt. ulykker, hindrer eller iallfall sinker en tunnelbrann i å spre seg til begge spor – og muliggjør vedlikehold i det ene løpet uten å forstyrre trafikken på det andre sporet. I Norge er f.eks. Follobanen planlagt slik.
- Hvis banen ikke skal brukes av godstog, tillates brattere stigninger enn på andre jernbanelinjer. De franske LGV-linjene (Ligne à Grande Vitesse), hvor TGV kjører med hastigheter opptil 320 km/t, kan ha stigninger på opptil 4 % (til sammenligning har Brynsbakken en stigning på 2,5 %[11]). Det skyldes togenes høye hastighet, deres treghet og de sterke motorene.
- Høyhastighetsbaner bygges gjerne på trafikksterke strekninger, slik at enkeltspor er utilstrekkelig. Dobbeltspor gir mangedobbelt kapasitet og fordyrer ikke tilsvarende. F.eks. blir det vedtatte dobbeltspor Farriseidet–Porsgrunn (22,8 km) på Vestfoldbanen anslagsvis 34 % dyrere enn enkeltspor.[12] Derfor anlegges høyhastighetsbaner som regel med dobbeltspor, med eller uten vikespor på stasjonene.
- Noen steder er skinnene støpt i betong istedenfor at en bruker sviller og pukk. Dette forhindrer at turbulens under togene hvirvler opp pukk.
- De bør ikke ha planoverganger eller kryssende togtrafikk i plan. Mange steder er dette et absolutt krav. På linjen Moskva-St.Petersburg forekommer likevel planoverganger ved 250 km/t, og dette har ført til alvorlige ulykker[13] (i Norge er fartsgrensen ved passering av planoverganger 160 km/t). På nye linjer unngås som regel all kryssende trafikk i plan.
- Stasjonene ved en høyhastighetsbane bør ikke ha perronger hvor tog passerer i stor fart mens folk står og venter på et annet tog. Som regel brukes vikespor for tog som skal stoppe, eller disse togene kjøres på egne spor.
- Helst ikke lokaltogstasjoner på høyhastighetsspor. Det kan være regionaltogsstasjoner, men ikke på de hurtigste linjene. Langsomme tog hindrer hurtige tog og minsker kapasiteten. Det kan være lokaltogstasjoner på sidespor, såsom på Gardermobanen.
- Sporene bør sikres slik at folk og større dyr ikke kan komme ut på dem.
- Vedlikeholdsbehovet øker – dels fordi høyere hastigheter sliter mer på skinnegangen, dels fordi manglende vedlikehold lettere gjør reisen ubehagelig eller i verste fall får katastrofale konsekvenser.
- Helsveiset skinnegang for å redusere ubehag for passasjerene, stitasje på hjulene og støy.
- Spesialtilpassede sporveksler. Passering av sporveksler i stor hastighet innebærer alltid en viss sikkerhetsrisiko. Ved Eschede-ulykken løsnet en hjulring og satte seg fast i vognbunnen – men avsporingen, som førte til katastrofen, skjedde nettopp i en sporveksel.
- På en elektrifisert linje (nesten alle høyhastighetsbaner har elektrisk drift) må kontaktledningene (kjøreledningene) dimensjoneres for togenes høyere strømforbruk og slitasje (ingen høyhastighetsbaner bruker en 3. strømskinne). For øvrig bruker de fleste høyhastighetsbaner samme strømsystem som landets øvrige jernbanenett.
- Støyen fra et tog øker med hastigheten, og under ellers like forhold mer enn denne. Støyhensyn gjør at fartsgrensen på enkelte strekningen gjennom tettbygde strøk er senket til 110 km/t.[14] Ved hastigheter over ca. 270 km/t dominerer dessuten aerodynamisk støy. Når farten dobles fra 200 til 400 km/t, blir lydeffekten omtrent 50-doblet (Dittrich 2003, s. 3), og aerodynamisk støy er vanskeligere å dempe enn støy som skyldes hjul mot skinnegang fordi støykilden er høyere over bakken.
- Signalsystemet må tilpasses de høye hastighetene, særlig det at bremselengden under ellers like forhold øker med kvadratet av hastigheten. 400 km/t krever altså fire ganger så lang bremsestrekning som 200 km/t.
- Normalspor (1 435 mm) er ikke et krav av fysiske grunner, men flere land med ustandard sporvidde på gamle jernbaner har skiftet til standard sporvidde på det nye høyhastighetsnettet. Spania gikk fra bredspor til standard sporvidde for sine høyhastighetsbaner av hensyn til internasjonale forbindelser over grensen til Frankrike. Russland og Finland har derimot beholdt 1 524 mm sporvidde.
- Ofte høy tunnelandel – f.eks. kan en høyhastighetsbane Oslo–Bergen kreve en tunnelandel på 50–60 %[15], mer enn for T-banen i Oslo. Tunnelene skyldes dels at den stive linjeføringen vanskeliggjør traseer på bakkenivå, særlig i kupert terreng – dels hensyn til eksisterende bebyggelse, særlig beskyttelse mot støy. Nettopp støyhensyn bidrog til at Jernbaneverket valgte å føre Follobanen i én lang tunnel, fremfor to kortere tunneler med en dagstrekning i Oppegård.
Strenge sikkerhetskrav har virket [rediger]
Japan og Frankrike, som har lengst erfaring med høyhastighetsbaner, har helt klart å unngå togulykker med drepte eller alvorlig skadede på slike baner (bortsett fra at en mann omkom da han ble klemt i hjel av en dør på et Shinkansen-tog). Også i andre land med høyhastighetsbaner er sikkerheten meget høy, dvs. få omkomne og alvorlig skadede i forhold til transportarbeidet. Eschede-ulykken og togkollisjonen i Wenzhou er likevel eksempler på ulykker som neppe ville ha blitt så katastrofale hvis hastigheten hadde vært lavere.
Noen høyhastighetslinjer er beregnet på blandet trafikk. Dette gjelder bl.a. linjen Stockholm-Göteborg og vår egen Gardermobane (som ikke er en høyhastighetsbane etter EUs definisjon). På slike linjer tillates sjelden hastigheter på særlig over 200 km/t.
Den første LGV-strekningen ble åpnet mellom Paris og Dijon i 1981 (som del av Paris-Lyon-linjen, fullført i 1983).
Europeiske jernbanstrekninger egnet for høyhastighetstog.
Høyhastighetsbaner i Europa [rediger]
Norge [rediger]
Utdypende artikkel: Høyhastighetsbane i Norge
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Gardermobanen: Oslo–Gardermoen lufthavn, |
210 km/t | 48 km | 1999 | Flytoget | 15 kV 16,7 Hz | ATC |
| Utbygd | Vestfoldbanen: Skoger–Holm |
200 km/t | 17 km | ferdig 2001 drift planlagt 2017 |
NSB type 70 (160 km/t) NSB type 74 (200 km/t) |
15 kV 16,7 Hz | ETCS (fra 2020) |
| Utbygd | Vestfoldbanen: Barkåker–Tønsberg |
200 km/t | 7,8 km | ferdig 2011 drift planlagt 2017 |
NSB type 70 (160 km/t) NSB type 74 (200 km/t) |
15 kV 16,7 Hz | ETCS (fra 2020) |
| Under anlegg | Vestfoldbanen: Holm–Nykirke (+oppgradering Tønsberg–Larvik)[16] |
250 km/t | 14,1 km | Drift planlagt 2017 | NSB type 70 (160 km/t) NSB type 74 (200 km/t) |
15 kV 16,7 Hz | ETCS (fra 2020) |
| Planlagt | Larvik–Porsgrunn, ny strekning[17] byggestart september 2012 |
250 km/t | 22,8 km | 2018 (planlagt) | 15 kV 16,7 Hz | ETCS (fra 2020) | |
| Planlagt | Porsgrunn–Skorstøl (ved Risør) | 200 km/t | 60 km | 2015-2025 (planlagt) | 15 kV 16,7 Hz | ETCS | |
| Planlagt | Follobanen: Oslo–Ski[16] | 250 km/t | 24 km | 2018 (planlagt) | 15 kV 16,7 Hz | ETCS | |
| Planlagt | Dovrebanen: Gardermoen–Hamar[16] | 200 km/t | 80 km | 2020 (planlagt) | 15 kV 16,7 Hz | ETCS | |
| Under utredning | Hamar–Trondheim, ny strekning[18] | 250-300 km/t | 370 km | ≥2030 | ETCS | ||
| Under utredning | Oslo–Bergen, ny strekning[18] | 250-300 km/t | 350 km | ETCS | |||
| Under utredning | Østfoldbanen: Ski–Halden | 200-300 km/t | 60 km ny strekning 30 km oppgradering |
ETCS | |||
Sverige [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Katrineholm–Malmö, Södra stambanan, oppgradering |
200 km/t på 70 % | 480 km |
1874 (bygget) 1995 (200 km/t, første del) |
X2000 (gods) | 15 kV, 16,7 Hz |
svensk ATC |
| Planlagt | 250 km/t på 40 %[19] | 2020 (planlagt) | ? (+gods) | ETCS level 2 | |||
| I drift | Huddinge–Alingsås på Västra stambanan (Stockholm–Göteborg), oppgradering |
200 km/t på 80 % | 390 km | 1862 (bygget) 1990 (200 km/t, første del) |
X2000 (IC, gods) | svensk ATC | |
| 75 % I drift | Göteborg–Lund på Västkustbanan, ny strekning |
200 km/t på 75 % 100 km/t på 10 % |
230 km | 1985 (ny strekning, første del) 1992 (200 km/t, første del) 2015 (drift Planlagt) |
X2000 (X31, 180 km/t) (gods) |
svensk ATC | |
| I drift | Eskilstuna–Södertälje (Svealandsbanan), ny strekning | 200 km/t | 80 km | 1997 | X40 | svensk ATC | |
| I drift | Jakobsberg–Västerås (Mälarbanan), ny strekning | 200 km/t | 90 km | 2001 | Regina/X40(IC,gods) | svensk ATC | |
| I drift | Stockholm–Arlanda, (Ostkustbanan/Arlandabanan) ny strekning/oppgradering | 200 km/t på 80 % | 40 km | 1999 | Regina/X40/ X3/X2000 |
svensk ATC | |
| 75 % i drift | Uppsala–Gävle (på Ostkustbanan), oppgradering | 200 km/t, 75 % | 110 km | 1997 Drift 2018 (Planlagt)[20] |
Regina/X40/X2000 (nattog,gods) |
svensk ATC | |
| I drift | Gävle–Enånger (på Ostkustbanan), oppgradering ny ensporet strekning 40 km. |
200 km/t | 105 km | 1999 | X2000, Regina (nattog, gods) |
svensk ATC | |
| Planlagt | Gävle–Sundsvall (på Ostkustbanan), oppgradering/ny strekning, Dobbeltspor. |
opp til 250 km/t | 210 km | 2020-2030 (planlagt) | ? (+gods) | ETCS level 2 | |
| I drift | Kramfors–Umeå, ny strekning Botniabanan |
250 km/t (tog maks 200 km/t) | 190 km | 2010 | Regina,(nattog, gods) X62 (fra 2011) |
ETCS level 2 | |
| I drift | Härnösand–Kramfors (58 km) Ådalsbanan, ny strekning/oppgradering |
250 km/t (tog maks 200 km/t) | 30 km med 250 km/t | 2012 (drift) | Regina, X62 (nattog,gods) |
ETCS level 2 | |
| Under anlegg | Göteborg–Trollhättan Norge/Vänerbanan, ny strekning |
200 km/t (senere 250) | 80 km | 2009 (20 % av ny strekning i drift) 2012 (drift) |
Regina, BM73 (X61, gods) |
svensk ATC | |
| Planlagt | Umeå–Luleå (Norrbotniabanan), ny strekning | 250 km/t | 270 km | 2020-2025 (planlagt) | ? (+ gods) | ETCS level 2 | |
| Planlagt | Göteborg–Borås, ny strekning, Linköping–Södertälje (Götalandsbanan), ny strekning[21] |
250-320 km/t | 220 km | 2020-2025 (planlagt) | ? (ikke gods) | ETCS | |
| Under utredning | Borås–Linköping (Götalandsbanan), ny strekning[21] | 320 km/t | 200 km | 2030 (mulig) | ? (ikke gods) | ETCS | |
| Under utredning | Jönköping – Helsingborg eller Hässleholm eller begge (Europabanan)[22] |
320 km/t | 220 km | 2030-2040 (mulig) | ? (ikke gods) | ETCS | |
Togtyper i parentes går ikke i 200 km/t.
Finland [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Kervo–Lahtis, ny strekning |
220 km/t[23] | 63 km (Kytömaa-Hakosilta)[23] | 2006 | Pendolino Sm3 | 25 kV, 50 Hz | finsk ATP |
| I drift | Kouvola–Sankt Michel, oppgradert |
200 km/t | 45 km (Kinni–Otava) | 2006[24] | Pendolino Sm3 | 25 kV, 50 Hz | finsk ATP |
| I drift | Helsingfors–Riihimäki–Tammerfors, oppgradert |
200 km/t | 172 km (Dickursby–Tammerfors) | Pendolino Sm3 | 25 kV, 50 Hz | finsk ATP | |
| I drift | Tammerfors–Seinäjoki, oppgradert |
200 km/t | 156 km (Lielahti–Seinäjoki) | 2008[25] | Pendolino Sm3 | 25 kV, 50 Hz | finsk ATP |
| I drift | Helsingfors–Åbo, oppgradert |
200 km/t | 63 km (Karis – Skuru i Pojo + km 103–km 158) | Pendolino Sm3 | 25 kV, 50 Hz | finsk ATP | |
| I drift | Lahtis–Luumäki, oppgradert[26] |
200 km/t | 120 km | 2010 | Pendolino Sm3 Pendolino Sm6 til Russland |
25 kV, 50 Hz | finsk ATP |
| Under anlegg | Seinäjoki–Uleåborg, oppgradering | 200 km/t (delvis) | Seinäjoki-Karleby 2011, Karleby-Uleåborg 2016? | Pendolino Sm3 | 25 kV, 50 Hz | finsk ATP | |
Danmark [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Høje Taastrup–Fredericia, oppgradering | 200 km/t (idag 180 km/t) | 200 km | 2015 (planlagt) | Fjerntrafikk og gods | 25 kV, 50 Hz Diesel |
Dansk ATC, senere ETCS |
| Under anlegg | København–Ringsted, ny strekning[27] | 200-250 km/t | 60 km | 2018 (planlagt) | Fjerntrafikk og gods | 25 kV, 50 Hz | ETCS |
| Planlagt | Ringsted–Fehmarn Bælt, oppgradering[28] | 200 km/t (delvis, idag 160 km/t) | 119 km | 2018 (planlagt) | Fjern- og regionaltrafikk, gods | 25 kV, 50 Hz | ETCS |
| Planlagt | Aalborg–Hobro, oppgradering[29] | 200 km/t (delvis, idag 120 km/t) | 50 km | 2015 (planlagt) | IC4, DSB IC3, gods | Diesel | ETCS |
| Under utredning | Aarhus–Fredericia, oppgradering | Fjern- og regionaltrafikk, gods | Diesel, senere 25 kV | ETCS | |||
| Forslag | Helsingborg–Helsingør–København (Europabanan, HH-tunnelen), ny strekning | ? | 60 km | 2030-2040 (mulig) | ? (+ gods) | ETCS | |
Belgia [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | HSL 1, Brussel–Lille (tilknytning til LGV Nord) | 300 km/t | 88 km | 1997 | TGV, Eurostar, Thalys | 25 kV, 50 Hz | TVM430 |
| I drift | HSL 2, Löwen–Ans (strekningen Brussel–Liége) | 300 km/t | 62 km | 2002 | Thalys, ICE 3M, IC | 25 kV, 50 Hz | TBL2 |
| I drift | HSL 3, Chênée-Walhorn (strekningen Liége–Aachen) | 260 km/t | 42 km | 2009 | Thalys, ICE 3M | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | HSL 4, Antwerpen–grense mot Nederland (tilknytning til HSL-Zuid til Rotterdam) |
300 km/t | 40 km | 2009 | Thalys, Fyra, IC | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
Frankrike [rediger]
Utdypende artikkel: TGV#Linjenett
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | LGV Sud-Est, Paris–Lyon | 300 km/t | 409 km | 1981 | TGV | 25 kV, 50 Hz | TVM |
| I drift | LGV Atlantique, Paris–Le Mans/Tours | 300 km/t | 279 km | 1989 | TGV | 25 kV, 50 Hz | TVM |
| I drift | LGV Nord, Paris–Lille–Eurotunnel/Belgias grense | 300 km/t | 333 km | 1993 | TGV, Eurostar, Thalys | 25 kV, 50 Hz | TVM |
| I drift | LGV Rhône-Alpes, Lyon–Valence | 320 km/t | 115 km | 1994 | TGV, fra rundt 2013 også ICE | 25 kV, 50 Hz | TVM |
| I drift | LGV Interconnexion Est, Omkjøring Paris | 270 km/t | 57 km | 1994 | TGV | 25 kV, 50 Hz | TVM |
| I drift | LGV Méditerranée, Valence–Marseille/Nîmes | 300 km/t | 250 km | 2001 | TGV, fra rundt 2013 også ICE | 25 kV, 50 Hz | TVM |
| I drift | LGV Est européenne (avsnitt vest), Vaires-sur-Marne–Baudrecourt | 320 km/t | 301 km | 2007 | TGV, ICE 3MF | 25 kV, 50 Hz | TVM & ETCS Level 2 |
| I drift | LGV Perpignan–Figueres (E) | 350 km/t | 44,4 km derav 19,8 km i Spania |
2010 | TGV, AVE | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Les Aubrais (Orléans)–Vierzon | 200 km/t (delstrekninger) | Corail Téoz, Corail Intercités, TER, | 1,5 kV, DC | KVB | ||
| I drift | Tours–Bordeaux | TGV: 220 km/t (delstrekninger) | TGV, D, RE, Regio, gods | 1,5 kV, DC | KVB | ||
| I drift | Connerré–Le Mans | TGV: 220 km/t (delstrekninger) | TGV, RE, Regio, gods | 1,5 kV, DC | KVB | ||
| I drift | Le Mans–Nantes | TGV: 220 km/t (delstrekninger) | TGV, RE, Regio, gods | 25 kV, 50 Hz | KVB | ||
| I drift | Strasbourg–Mulhouse–Saint-Louis | TGV: 220 km/t (delstrekninger) | TGV, EC, D, RE, Regio, gods | 25 kV, 50 Hz | KVB | ||
| I drift | LGV Rhin-Rhône (avsnitt øst), Villers-les-Pots–Petit-Croix | 350 km/t | 140 km | 2011 | TGV, ICE | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| Under bygging | LGV Est européenne (avsnitt øst), Baudrecourt–Vendenheim | 350 km/t | 106 km | 2016 (planlagt) | TGV, ICE 3MF | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | LGV Bretagne-Pays de la Loire, Le Mans–Rennes | 350 km/t | 200 km | 2016/2017 (planlagt) | TGV | 25 kV, 50 Hz | |
| Planlagt | LGV Sud Europe Atlantique, Tours–Bordeaux | 350 km/t | 303 km | 2016 (planlagt) | TGV | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | LGV Languedoc-Roussillon, Nîmes–Montpellier | 350 km/t | 60 km | innen 2020 (planlagt) | TGV | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | LGV Rhin-Rhône (avsnitt øst), Petit-Croix–Lutterbach | 350 km/t | 35 km[30] | 2016 (planlagt)[31] | TGV, ICE | 25 kV, 50 Hz | |
| Planlagt | LGV Rhin-Rhône (avsnitt øst), Genlis–Villers-les-Pots | 350 km/t | 15 km[30] | 2016 (planlagt)[32] | TGV, ICE | 25 kV, 50 Hz | |
| Planlagt | LGV Rhin-Rhône (avsnitt vest), Dijon–Aisy | 350 km/t | 60 km | TGV | 25 kV, 50 Hz | ||
| Planlagt | LGV Rhin-Rhône (avsnitt syd), Auxonne–Bourg-en-Bresse | 350 km/t | 140 km | 2020 (planlagt) | TGV | 25 kV, 50 Hz | |
| Planlagt | LGV Bordeaux–Toulouse | 360 km/t | 200 km | innen 2020 | TGV | 25 kV, 50 Hz | |
| Planlagt | LGV Bordeaux–Espagne, Bordeaux-Irun | innen 2020 | TGV | 25 kV, 50 Hz | |||
| Planlagt | LGV Languedoc-Roussillon, Montpellier–Perpignan | 135 km | etter 2020 | TGV | 25 kV, 50 Hz | ||
| Planlagt | LGV Picardie | etter 2020 | TGV, Eurostar | 25 kV, 50 Hz | |||
| Internasjonal avtale | LGV Lyon–Torino (I) | 2023 (planlagt) | TGV, gods | ||||
| Planlagt | LGV Provence-Alpes-Côte d'Azur, Marseille–Toulon–Nice | 2024-2025 | TGV | 25 kV, 50 Hz | |||
| Planlagt | LGV Centre France Paris Austerlitz-Orléans-Bourges-Clermont-Lyon[33] | 360 km/t | 480 km | 2018-2022 | TGV | 25 kV, 50 Hz | |
Hellas [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Jernbanelinjen Athen– Thessaloniki[34] |
Oinoi (ved Athen)–Tithorea | 200 km/t | 95 km | 2005? | 25 kV 50 Hz | ETCS (2009) | |
| Under anlegg | Tithorea–Domokos | 200 km/t | 106 km | 2014 | 25 kV 50 Hz | ETCS | ||
| I drift | Domokos–Platy (ved Thessaloniki) | 200 km/t | 2007 | Siemens Desiro | 25 kV 50 Hz | ETCS | ||
| I drift | Jernbanelinjen Athen– Patras[35] |
Athen–Kiato | 200 km/t | 105 km | 2005-2007 (med langsomme dieseltog) 2010/2011 (med 200 km/t) |
Stadler GTW | 25 kV 50 Hz | ETCS |
| Under anlegg | Kiato–Likoporia | 200 km/t | 32 km | 2014 | 25 kV 50 Hz | ETCS | ||
Italia [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Firenze–Roma | 250 km/t | 253,6 km | 1978 | ETR 500, ETR 480, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) | 3 kV, DC | SCMT |
| I drift | Torino–Novara | 300 km/t | 86,4 km | 2006 | ETR 500, ETR 480, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Roma–Gricignano | 300 km/t | 195 km | 2006 | ETR 500, ETR 480, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Napoli–Salerno | 250 km/t | 29 km | 2008 | ETR 500, ETR 480, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) | 3 kV, DC | SCMT |
| I drift | Padua–Mestre | 300 km/t | 24 km | 2006 | ETR 500, ETR 480, ETR 470, gods (fortrinnsvis om natten) | 3 kV, DC | |
| I drift | Milano–Treviglio | 300 km/t | 24 km | 2007 | ETR 500, ETR 480, ETR 470, gods (fortrinnsvis om natten) | 3 kV, DC | |
| erstattet av NBS | Roma–Formia–Napoli | 200 km/t | 3 kV, DC | ||||
| erstattet av NBS | Milano–Bologna (delstrekninger) | 200 km/t | 3 kV, DC | ||||
| In Betrieb | Gricignano–Napoli | 300 km/t | 9,6 km | 2008 | ETR 500, ETR 485, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Milano–Bologna | 300 km/t | 182 km | 2008 | ETR 500, ETR 485, ETR 600, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Bologna–Firenze | 300 km/t | 78 km | 2009 [36] | ETR 500, ETR 480, ETR 470, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Novara–Milano | 300 km/t | 38,3 km | 2009 | ETR 500, ETR 480, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | Genua–Terzo Valico dei Giovi | 63 km | ETR, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | ||
| Under anlegg | Treviglio–Brescia | 300 km/t | 58 km | 2015 (planlagt)[37] | ETR, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | Brescia–Verona | 300 km/t | 53 km | ETR, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Planlagt | Verona–Padua | 80 km | ETR, gods (fortrinnsvis om natten) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | ||
| internasjonal avtale | Bussoleno–Saint-Jean-de-Maurienne (F) (Mont-Cenis-Basistunnel) | EC, gods | ETCS | ||||
| internasjonal avtale | Franzensfeste–Innsbruck (A) (Brennerbasistunnel) | 250 km/t | 55 km (uten Inntaltunnel) | 2022 (planlagt) | ICE/Eurostar Italia, EC, gods | 25 kV, 50 Hz | ETCS |
| Under utredning | Torino–Bussoleno | EC, gods | |||||
| Under utredning | Verona–Franzensfeste | EC, IC, gods | |||||
| Under utredning | Seregno–Chiasso | EC, IC, gods | |||||
| Forslag | Milano/Monza–Seregno | EC, D, RE, Regio | |||||
Kroatia [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Zagreb–Rijeka (ny strekning)[38] | 200 km/t | 165 km | ≈2015 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ||
Nederland [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | HSL-Zuid Amsterdam – Rotterdam – Antwerpen (tilknytning til HSL 4) |
300 km/t | 125 km | 2009 | Thalys, V250 | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | HSL-Oost Amsterdam – Utrecht | 200 km/t | 2015 (planlagt) | ICE | 25 kV, 50 Hz | ATB ETCS Level 2 | |
Polen [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Grodzisk Mazowiecki–Zawiercie (oppgradering)[39] | 200 km/t / 230 km/t / 300 km/t | 224 km | 2011 / 2014 / 2019 | 25 kV, 50 Hz | ETCS 1 | |
| Planlagt | Warszawa–Gdańsk (oppgradering)[40][41] | 200 km/t | 327 km | 2012 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ||
| Planlagt | Warszawa–Łódź–Kalisz (ny strekning)[42] | 360 km/t? | ≈230 km | 2019 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ||
| Planlagt | Kalisz–Breslau (ny strekning)[42] | 360 km/t? | ≈100 km | 2019 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ||
| Planlagt | Kalisz–Poznań (ny strekning)[42] | 360 km/t? | ≈120 km | 2019 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ||
Portugal [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Lisboa–Madrid | 350 km/t | 207 km (Lissabon–Grenze) | 2013 (planlagt) | TGV, gods | 25 kV, 50 Hz | |
| Planlagt | Lisboa–Porto | 300 km/t | 313 km | 2015 (planlagt) | TGV | 25 kV, 50 Hz | |
| Internasjonal avtale | Porto–Vigo | ||||||
| Internasjonal avtale | Aveiro–Salamanca | ||||||
| Internasjonal avtale | Faro–Huelva | ||||||
Russland [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Sankt Petersburg–Moskva (oppgradering) | 200 km/t | 649,7 km |
1984 | ER200 | 3 kV DC | |
| 250 km/t | 17.12.2009[43] | Velaro RUS | 3 kV DC | KLUB-U | |||
| I drift | Moskva–Nizjnij Novgorod[44] | 250 km/t | 460 km | 30.07.2010[44] | Velaro RUS | 3 kV DC | KLUB-U |
| I drift | Sankt Petersburg–grensen mot Finland[45] | 200 km/t | 160 km | 12.12.2010 | Pendolino Sm6 | 3 kV DC | KLUB-U[46] |
| Planlagt | Bataisk–Krasnodar–Tuapse–Adler/Sotschi[47] | 200 km/t | 2014 (Vinter-OL) | KLUB-U, ETCS Level 2[48] | |||
| Under utredning | Sankt Petersburg–Moskva[49] | 400 km/t | 660 km | 2018[50] | |||
| Under utredning | Nizjnij Novgorod–Kasan–Jekaterinburg/Samara[50] | 2018 | |||||
| Under utredning | Moskva–Kiev | 200 km/t | 2020 | ЭП20 | |||
| Under utredning | Moskva–Garmaschewka–Prochorowka–Shurawka–Tschertkowo–Bataisk[51] | 200 km/t[52] | 2020 | ЭП20 | |||
Spania [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Madrid–Sevilla | 300 km/t | 471,8 km | 1992 | AVE S-100 | 25 kV, 50 Hz | ASFA 200 AVE, LZB |
| I drift | Saragossa–Huesca | 250 km/t | 79 km | 2003 | AVE S-102 | 25 kV, 50 Hz | LZB |
| I drift | Madrid–Toledo | 270 km/t | 75 km derav 54 km på Høyhastighetsbanen Madrid–Sevilla |
2005 | AVE S-104 | 25 kV, 50 Hz | LZB, ETCS Level 1+2 (ETCS kun La Sagra-Toledo) |
| I drift | Córdoba–Málaga | 300 km/t | 155 km | 2007 | AVE S-103 u. a. | 25 kV, 50 Hz | ETCS, LZB |
| I drift | Madrid–Segovia–Valladolid | 300 km/t | 179,6 km | 2007 | AVE S-102, Alvia S-130 u. a. | 25 kV, 50 Hz | LZB, ETCS Level 1+2 |
| I drift | Madrid–Saragossa–Barcelona | 300 km/t | 621 km | 2008 | AVE S-103, AVE S-102, Alvia S-120 u. a. | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Figueres–Perpignan (F) | 44,4 km derav 24,6 km i Frankrike | 2010 | TGV Duplex | 25 kV, 50 Hz | ||
| I drift | Torrejón de Velasco–Motilla del Palancar | 300 km/t | 223,6 km | 2010 | AVE S-102|AVE S-112, Alvia S-130 | 25 kV, 50 Hz | |
| I drift | Motilla del Palancar–Valencia[53] | 300 km/t | 139 km | 2010 | AVE S-112, Alvia S-130 | 25 kV, 50 Hz | |
| I drift | Motilla del Palancar–Albacete | 300 km/t | 62,8 km | 2010 | AVE S-112, Alvia S-130 | 25 kV, 50 Hz | |
| Under anlegg | Barcelona–Figueres | 132 km | 2012 (planlagt) 2010 ble 66 km for normalsporede godstog satt i drift[54] |
25 kV, 50 Hz | |||
| Under anlegg | Sevilla–Utrera–Jerez–Cádiz | 300 km/t | 123 km | 2012 (planlagt) | |||
| Under anlegg | Sevilla–Antequera | 300 km/t | 160 km | 2013 (planlagt) | |||
| Under anlegg | Antequera–Granada | 300 km/t | 126 km | 2013 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Under anlegg | Albacete–La Encina–Xátiva | 138,2 km | 2012 (planlagt) | ||||
| Under anlegg | Xátiva–Silla | 59 km | |||||
| Under anlegg | Valencia–Castellón de la Plana | 55 km | 2014 (planlagt) | ||||
| Under anlegg | La Encina–Alicante | 119 km | 2012 (planlagt) | ||||
| Under anlegg | Monforte del Cid–Murcia | 150 km | 2012 (planlagt) | ||||
| Planlagt | Olmedo–Ourense[55] | 300 km/t? | 344 km | 2015 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Under anlegg | Ourense–Santiago de Compostela[55] | 87,5 km | 2012 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | ||
| Under anlegg | A Coruña–Santiago de Compostela–Vigo[55] | 170 km | 2012 (planlagt) | ||||
| Under anlegg | Variante de Pajares | 250 km/t | 49,7 km | 2013 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Under anlegg | Palencia–León | 120,8 km | 2013 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | ||
| Under anlegg | Vitoria–Bilbao | 230 km/t | 90,8 km | 2014 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Under anlegg | Bergara–San Sebastian–Französische Grenze | 230 km/t | 89,7 km | 2014 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Under anlegg | Valladolid–Burgos–Vitoria | 350 km/t | 233,6 km | 2014 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Under anlegg | Murcia–Almeria | 300 km/t | 184,3 km | 2014 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Under anlegg[53] | Madrid–Badajoz (–grensen mot Portugal) |
300 km/t | 508 km | 2013 (spansk delstrekning, planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 | |
| Planlagt | Saragossa–Teruel | ||||||
| Planlagt | Bobadilla–Algeciras | ||||||
Storbritannia [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | High Speed 1 (Section 1), Eurotunnel–Fawkham Junction | 300 km/t | 74 km | 2003 (ny strekning) | Eurostar, class 395 (fra 2009) | 25 kV, 50 Hz | TVM430 |
| I drift | High Speed 1 (Section 2), Fawkham Junction–London | 300 km/t | 40 km | 2007 (ny strekning) | Eurostar, class 395 (fra 2009) | 25 kV, 50 Hz | TVM430 |
| I drift | West Coast Main Line, London–Preston–Edinburgh | 200 km/t | 645 km | 1837 (opprinnelig) 2002 (200 km/t) |
Pendolino | 25 kV, 50 Hz | AWS |
| I drift | East Coast Main Line, London–Newcastle–Edinburgh | 200 km/t | 632 km | 1846 (opprinnelig) 1976 (200 km/t) |
InterCity 225 | 25 kV, 50 Hz | AWS |
| I drift | Great Western Main Line, London–Bristol | 200 km/t | 188 km | 1839 (opprinnelig) 1976 (200 km/t) |
InterCity 125 | Diesel | GW ATP |
| Planlagt | London–Birmingham (High Speed 2)[56] | 400 km/t | 188,6 km | 2025 (forslag) | |||
| Under utredning | Birmingham–Manchester–Leeds–Glasgow (High Speed 2)[56] | 400 km/t | 2030 (forslag) | ||||
Sveits [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Mattstetten–Rothrist (akse Bern – Olten) |
200 km/t | 45 km | 2004 | ICN, IC2000, ICE, Cisalpino (ETR 470), Cisalpino (ETR 610), gods (om natten) | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| I drift | Lötschberg-Basistunnel, Frutigen – Visp | 250 km/t Züge 200 km/t |
34 km | 2007 | IC2000, Cisalpino (ETR 470), Cisalpino (ETR 610), gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under anlegg | Altdorf – Osogna (inkl. Gotthard-Basistunnel) | 250 km/t | 66 km | 2016 (planlagt) | IC/EC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under anlegg | Giubiasco – Vezia b. Lugano (Ceneri-Basistunnel) | 250 km/t | 18 km | 2019 (planlagt) | IC/EC, Regionalekspress, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | Simplonlinie im Wallis (ZEB) (akse Lausanne - Brig) |
200 km/t | EC, IC, IR, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 | ||
| Forslag | Roggwil BE - Zürich Altstetten (østlig halvpart av aksen Bern - Zürich) |
320 km/t | 55,4 km | 15 kV, 16,7 Hz | |||
| Forslag | Mattstetten BE - Roggwil BE (akse Bern - Olten) |
> 200 km/t (høyere Vmax eventuelt mulig etter tilpasninger) |
36.9 km | 15 kV, 16,7 Hz | |||
| Forslag | Olten - gren Schöftland AG (Basel tilkobles rask vest-øst-akse) |
15.0 km | 15 kV, 16,7 Hz | ||||
Tyskland [rediger]
Utdypende artikkel: InterCityExpress#ICE-nettverket
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Augsburg–Olching–München | 230 km/t | 42,7 km[57] | 1977[57] | ICE, IC, TGV, Railjet, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Hamm–Bielefeld | 200 km/t | 67 km | 1980[57] | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Augsburg–Donauwörth |
200 km/t | 36,5 km[57] | 1981[57] | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Hannover–Minden | 200 km/t | 64 km | 1984[57] | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Hamburg–Münster | 200 km/t | 287,7 km | 1986[57] | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Hannover–Hamburg | 200 km/t | 170 km | 1987[57] | ICE, IC, Regio, gods, Metronom | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Graben-Neudorf–Karlsruhe | 200 km/t | 21 km | 1987 | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Mannheim–Frankfurt | 200 km/t | 78 km | 1991 | ICE, IC, Railjet, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Ny strekning i drift | Hannover–Würzburg | 280 km/t | 327 km | 1991 | ICE, IC/EC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Ny strekning i drift | Mannheim–Stuttgart | 280 km/t | 99 km | 1991 | ICE, IC, TGV, Railjet, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Dinkelscherben–Augsburg | 200 km/t | 20 km | 1992 | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Hanau–Gelnhausen | 200 km/t | 16 km | 1993 | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Ny strekning i drift | Nantenbacher Kurve | 200 km/t | 11 km | 1994 | ICE, IC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Soest–Paderborn | 200 km/t | 52 km | 1994 | IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Ny strekning i drift | Oebisfelde–Berlin | 250 km/t | 148 km | 1998 | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Lehrte–Wolfsburg–Oebisfelde | 200 km/t | 68 km | 1998 | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Neustadt (Aisch)–Iphofen | 200 km/t | 28 km | 1999 | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Leipzig–Riesa | 200 km/t | 66 km | 2002 | ICE, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Köln–Siegburg | 200 km/t | 26 km | 2002 | ICE 3 | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Ny strekning i drift | Siegburg–Frankfurt | 300 km/t | 144 km | 2002 | ICE 3 | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Köln–Düren | 250 km/t | 39 km | 2003 | ICE 3M, Thalys, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Hamburg–Berlin | 230 km/t | 286 km | 2004 | ICE, ICE TD, IC/EC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Rastatt Süd–Offenburg (se også lenger ned under utbygging) | 250 km/t | 44 km | 2004 | ICE, IC, TGV, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Nürnberg–Ingolstadt | 300 km/t | 90 km | 2006 | ICE, IC, Regio | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | München–Petershausen | 200 km/t | 29 km | 2006 | ICE, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Berlin–Halle/Leipzig | 200 km/t | 187 km | 2006 | ICE, IC, InterConnex, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, ETCS Level 2, PZB |
| I drift | Köln–Duisburg | 200 km/t | 64 km | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB | |
| Under oppgradering | Augsburg–Olching–München (se også ovenfor i drift) | 230 km/t | 43 km | 2011 (planlagt) | ICE, EC/IC, TGV, Railjet, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | |
| Under oppgradering | Saarbrücken–Ludwigshafen | 200 km/t | 127 km | 2015 (planlagt) | ICE 3MF, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | |
| Under anlegg | Karlsruhe–Basel (se også ovenfor i drift) | 250 km/t | 182 km | bis 2020 (gepl.) | ICE, EC/IC, TGV, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under anlegg | Erfurt–Leipzig/Halle | 300 km/t | 123 km | 2015 (planlagt) | ICE, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under oppgradering | Riesa–Dresden | 200 km/t | 54 km | 2016 (planlagt) | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | |
| Under anlegg | Ebensfeld–Erfurt | 300 km/t | 107 km | 2017 (planlagt) | ICE, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under anlegg | Stuttgart–Wendlingen | 250 km/t | 25,2 km | 2019 (planlagt) | ICE, TGV, Regio | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under anlegg | Wendlingen–Ulm | 250 km/t | 58 km | 2019 (planlagt) | ICE, TGV, gods (begrenset) | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | Frankfurt–Mannheim | 300 km/t | 85 km | 2017 (planlagt) | ICE, TGV, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | Hannover–Hamburg/Bremen | 300 km/t | 114 km | ICE, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 | |
| Oppgradering planlagt | Düren–Langerwehe | 200 km/t | 10 km | ICE 3M, Thalys | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 1/2, LZB, PZB | |
| Oppgradering planlagt | Nürnberg–Ebensfeld | 230 km/t | 83 km | 2015 (planlagt) | ICE, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Oppgradering planlagt | Frankfurt–Fulda | 200 km/t | bislang 103 km | 2015 (planlagt) | ICE | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Oppgradering planlagt | Neuoffingen–Neu-Ulm | 200 km/t | 27 km | 2015 (planlagt) | ICE, TGV, gods, IC, Regio | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Oppgradering planlagt | Berlin–Dresden | 200 km/t | 193 km | 2018 (planlagt) | IC, EC, Vogtland-Express, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Oppgradering planlagt | Eisenach–Erfurt | 200 km/t | 56 km | 2015+ | ICE, IC, Regio, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Under utredning | Dresden–Prag | 300 km/t | ICE, SC | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 | ||
| Under utredning | Regensburg–Pilsen | 200 km/t | ICE, SC | 15 kV, 16,7 Hz 25 kV, 50 Hz |
ETCS Level 2 | ||
Østerrike [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | St. Pölten–Ybbs/Donau (Vestbanen) | 200 km/t | 47 km | 2001 | railjet, ICE, EC, IC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Amstetten–St. Valentin (Vestbanen) | 200 km/t | 40 km | 2003 | railjet, ICE, EC, IC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | St. Valentin–Asten (Vestbanen) | 200 km/t | 11 km | 2007 | railjet, ICE, EC, IC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Linz–Attnang-Puchheim (Vestbanen) | 200 km/t | 51 km | ? | railjet, ICE, EC, IC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| I drift | Asten–Linz (Vestbanen) | 200 km/t | 18 km | 2010 | railjet, ICE, EC, IC, gods, Regio | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Under anlegg | Wien–St. Pölten (Vestbanen) | 250 km/t | 43 km (fra Wolf/Au) |
2012 (planlagt) | railjet, ICE, EC, IC, Regio | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under anlegg | Ybbs/Donau–Amstetten (Vestbanen) | 250 km/t | 17 km | 2014 (planlagt) | railjet, ICE, EC, IC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Under anlegg | Kundl–Baumkirchen (Nye Unterinntalbane) | 250 km/t | 40 km | 2012 (planlagt) | railjet, ICE, EC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Under anlegg | Graz–Klagenfurt (Koralmbanen) | 200 km/t | 125 km | 2018 (planlagt) | railjet, EC, IC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt | Semmeringbasistunnelen | 250 km/t | 27 km | 2016 (planlagt) | railjet, EC, IC, gods, Regio | 15 kV, 16,7 Hz | LZB, PZB |
| Planlagt | Brannenburg (D)–Kundl (Nye Unterinntalbane) | 250 km/t | 25 km | 2015? (planlagt) | railjet, ICE, EC, gods | 15 kV, 16,7 Hz | ETCS Level 2 |
| Planlagt, internasjonal avtale | Innsbruck–Franzensfeste (I) (Brennerbasistunnelen) | 250 km/t | 55 km (uten Inntaltunnelen) | 2022 (planlagt) | railjet, ICE, Eurostar Italia, EC, gods | 25 kV, 50 Hz | ETCS Level 2 |
Høyhastighetsbaner i Asia [rediger]
Indonesia [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Jakarta–Bandung–Cirebon[58] | 300-350 km/t | 347 km | vannstoff | |||
Iran [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Teheran–Isfahan | 300-350 km/t | 415 km | [59] | |||
| Planlagt | Teheran–Maschhad | 300-350 km/t | |||||
Japan [rediger]
Utdypende artikkel: Shinkansen#Liste over Shinkansen-linjer
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Tōkaidō Shinkansen, Tokio – Shin-Ōsaka | 270 km/t | 515,4 km | 1964 | Shinkansen | 25 kV, 60 Hz | ATC−NS |
| I drift | San'yō-Shinkansen, Shin-Ōsaka – Hakata | 300 km/t | 553,7 km | 1972: Shin-Ōsaka - Okayama, 1975: Okayama - Hakata | Shinkansen | 25 kV, 60 Hz | ATC−1 |
| I drift | Tōhoku-Shinkansen, Tokio – Shin-Aomori | 300 km/t (fra 2013 320 km/t) | 674,9 km | 1982: Ōmiya - Morioka, 1985: Ōmiya - Ueno, 1991: Ueno - Tokio, 2002: Morioka - Hachinohe, 2010: Hachinohe - Shin-Aomori |
Shinkansen | 25 kV, 50 Hz | DS-ATC |
| I drift | Jōetsu-Shinkansen, Ōmiya – Niigata | 240 km/t (1990-2000: 275 km/t) | 269,5 km | 1982 | Shinkansen | 25 kV, 50 Hz | DS-ATC |
| I drift | Nagano-Shinkansen, Takasaki – Nagano | 260 km/t | 117,4 km | 1997 | Shinkansen | 25 kV, 50 Hz(Takasaki–Karuizawa)/25 kV, 60 Hz(Karuizawa–Nagano) | ATC-2 |
| I drift | Kyūshū-Shinkansen, Hakata – Kagoshima-Chūō | 260 km/t | 256,8 km | 2004: Shin-Yatsushiro – Kagoshima-Chūō, 2011: Hakata – Shin-Yatsushiro |
Shinkansen | 25 kV, 60 Hz | KS-ATC |
| Under anlegg | Hokuriku-Shinkansen, Nagano – Kanazawa | 260 km/t | 228 km | 2015 (planlagt) | Shinkansen | 25 kV, 60 Hz | DS-ATC |
| Under anlegg | Hokkaidō-Shinkansen, Shin-Aomori – Shin-Hakodate | 260 km/t | 148,9 km | 2015 (planlagt) | Shinkansen | 25 kV, 50 Hz | |
| Under anlegg | Kyūshū-Shinkansen, Takeo-Onsen – Isahaya | 200 km/t[60] | 44,8 km | 2018 (planlagt) | Shinkansen | 20 kV, 60 Hz | |
Kina [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Shanghais Maglevbane | 431 km/t | 30 km | 2003 | Transrapid | Maglev | ? | |
| I drift | Jinghu PDL (Peking–Shanghai) | Jinghu PDL | 380 km/t | 1318 km | 30. juni 2011 | CRH 380A CRH 380B (eller Bombardier Zefiro 380, hittil er ingen tog produsert) | 25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Jingjin Intercity Line (Peking–Tianjin) | 350 km/t | 115 km | 1. august 2008 | CRH-3 | 25 kV, 50 Hz | ETCS | |
| I drift | Jiaoji PDL (Qingdao–Jinan) | Qingtai PDL | 250 km/t | 364 km | 20. desember 2008 | CRH-2 | 25 kV, 50 Hz | ? |
| Under anlegg | Shiji PDL (Shijiazhuang–Jinan) | Qingtai PDL | 250 km/t | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | ||
| I drift | Shitai PDL (Shijiazhuang–Taiyuan) | Qingtai PDL | 250 km/t | 190 km | 1. april 2009 | CRH-5 | 25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Hening (Hefei–Nanjing) | Huhanrong PDL | 250 km/t | 166 km | 18. april 2008 | CRH-1 CRH-2 |
25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Hewu (Hefei–Wuhan) | Huhanrong PDL | 250 km/t | 351 km | 1. april 2009 | CRH-1 CRH-2 |
25 kV, 50 Hz | ? |
| Under anlegg | Hangyong PDL (Hangzhou–Ningbo) | Southeast coastal | 350 km/t | 152 km | 2011 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Yongtaiwen (Ningbo–Wenzhou) | Southeast coastal | 250 km/t | 268 km | 28. september 2009 | CRH-1 CRH-2 |
25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Wenfu (Wenzhou–Fuzhou) | Southeast coastal | 250 km/t | 298 km | 28. september 2009 | CRH-1 CRH-2 |
25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Fuxia (Fuzhou–Xiamen) | Southeast coastal | 250 km/t | 260 km | 31. desember 2009 | CRH-1 CRH-2 |
25 kV, 50 Hz | ? |
| Under anlegg | Xiashen (Xiamen–Shenzhen) | Southeast coastal | 250 km/t | 502 km | 2011 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? |
| Under anlegg | Zhengxu PDL (Zhengzhou–Xuzhou) | Xulan PDL | 350 km/t | |||||
| I drift | Zhengxi PDL (Zhengzhou–Xi'an) | Xulan PDL | 350 km/t | 457 km + 28 km tilknytning | 6. februar 2010 | CRH-2 | 25 kV, 50 Hz | ETCS |
| Under anlegg | Xibao PDL (Xi'an–Baoji) | Xulan PDL | 350 km/t | |||||
| Under anlegg | Baolan PDL (Baoji–Lanzhou) | Xulan PDL | 350 km/t | |||||
| Under anlegg | Jingshi PDL (Peking–Shijiazhuang) | Jinggang PDL | 350 km/t | 281 km | 2012 (planlagt) | CRH-5 | 25 kV, 50 Hz | ? |
| Under anlegg | Shiwu PDL (Shijiazhuang–Wuhan) | Jinggang PDL | 350 km/t | 840 km | 2012 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Wuguang PDL (Wuhan–Guangzhou) | Jinggang PDL | 350 km/t | 1069 km | 26. desember 2009 | CRH-2 CRH-3 |
25 kV, 50 Hz | ETCS |
| Under anlegg | Guangshengang PDL (Guangzhou–Shenzhen–Hongkong) | Jinggang PDL | 350 km/t | 142 km | 2012 (planlagt) | (2016 til Hongkong) | 25 kV, 50 Hz | ? |
| I drift | Huhang PDL (Shanghai–Hangzhou) | Hukun PDL | 350 km/t | 169 km | 26. oktober 2010 | CRH 380A | 25 kV, 50 Hz | ETCS |
| Under anlegg | Hangchang PDL (Hangzhou–Changsha) | Hukun PDL | 350 km/t | 926 km | 2012 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? |
| Under anlegg | Changkun PDL (Changsha–Kunming) | Hukun PDL | 350 km/t | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | ||
| I drift | Qinshen PDL (Qinhuangdao–Shenyang) | 250 km/t | 404 km | 12. oktober 2003 | CRH-2 CRH-5 |
25 kV, 50 Hz | ? | |
| Under anlegg | Shendan PDL (Shenyang–Dandong) | 250 khm/h[61] | 224 km | 2014 (planlagt)[62] | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | |
| Under anlegg | Jinqin PDL (Tianjin–Qinhuangdao) | 350 km/t | 261 km | 2011 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | |
| I drift | Huning Intercity Line (Shanghai–Nanjing) | 350 km/t | 301 km | 1. Juli 2010 | CRH-2 CRH-3 |
25 kV, 50 Hz | ETCS | |
| I drift | Changjiu Intercity Line (Nanchang–Jiujiang) | 250 km/t | 135 km | 20. september 2010 | CRH-1 CRH-2 |
25 kV, 50 Hz | ETCS | |
| Under anlegg | Hebeng PDL (Hefei–Bengbu) | 350 km/t | 131 km | 2012 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | |
| Under anlegg | Hefu PDL (Hefei–Fuzhou) | 350 km/t | 806 km | 2014 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | |
| Under anlegg | Guiguang PDL (Tianjin–Qinhuangdao) | 300 km/t | 857 km | 2014 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | |
| Under anlegg | Lanxin PDL (Lanzhou–Urumqi) | 350 km/t | 1776 km | 2014 (planlagt) | ? | 25 kV, 50 Hz | ? | |
| Under anlegg | Chengyu PDL (Chengdu–Chongqing) | 350 km/t | 305 km | 2014 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS | ||
| Under anlegg | Qingyanrong Intercity Line (Qingdao–Rongcheng) | 250 km/t | 299 km | 2013 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS | ||
| I drift | Chengguan High speed rail (Chengdu–Dujiangyan) | 220 km/t | 65 km | 12. mai 2010 | CRH-1 | 25 kV, 50 Hz | ETCS | |
| I drift | Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit (Guangzhou–Zhuhai) | 200 km/t | 117 km | 7. januar 2011 | 25 kV, 50 Hz | ETCS | ||
| I drift | Hainan East Ring Intercity Line (Haikou–Sanya) | 250 km/t | 308 km | 30. desember 2010[63] | 25 kV, 50 Hz | ETCS | ||
| I drift | Changji Intercity Line (Changchun–Jilin) | 250 km/t | 111 km | 10. januar 2011[64] | 25 kV, 50 Hz | ETCS | ||
| Under anlegg | Ningan Intercity Line (Nanjing–Anqing) | 250 km/t | 257 km | 2012 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS | ||
| Under anlegg | Ninghang Intercity Line (Nanjing–Hangzhou) | 350 km/t | 251 km | 2012 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ETCS | ||
Qatar [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Doha–Bahrain[65] | 350 km/t[65] | 180 km[65] | ||||
| Planlagt | Strekning til Saudi-Arabia[65] | 200 km/t[65] | 100 km[65] | ||||
Saudi-Arabia [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under anlegg | Mekka–Medina | 300 km/t | 440 km | 2012 | Elektrisk (25 kV?) | ETCS | |
| Under oppgradering | Riyadh–Dammam[66] | 200 km/t | 382 km | 2012 | Diesel | ETCS | |
Sør-Korea [rediger]
Utdypende artikkel: Korea Train Express
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Seoul–Daegu | 300 km/t | 292 km | 2004 | KTX | 25 kV 60 Hz | |
| I drift | Daegu–Busan | 300 km/t | 120 km | 2010 | KTX-II | 25 kV 60 Hz | |
| Under anlegg | Osong–Mokpo | 300-350 km/t | 230 km | 2014-2017 | 25 kV 60 Hz | ||
| Planlagt | Suseo–nær Osong | 300-350 km/t | 60 km | 2014 | 25 kV 60 Hz | ||
Taiwan [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Taiwan High Speed Rail, Taipei – Zuoying | 300 km/t | 345 km | 2007 | Shinkansen 700T | ||
Thailand [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under utredning | Bangkok–Chanthaburi | 330 km | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Under utredning | Bangkok–Chiang Mai | 710 km | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Under utredning | Bangkok–Nong Khai (grense mot Laos) | 620 km | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Under utredning | Bangkok–Padang Besar (grense mot Malaysia) | 980 km | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| [67][68] | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tyrkia [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Esenkent–Eskişehir | 250 km/t | 203 km | 2009 | HT65000 | 25 kV, 50 Hz | |
| I drift | Polatlı–Konya | 250 km/t | 212 km | 2011 | 25 kV, 50 Hz | ||
| Under anlegg | Ankara–Sincan | 250 km/t | 24 km | 25 kV, 50 Hz | |||
| Under anlegg | İnönü-Bursa | ||||||
| Under anlegg | Sincan–Esenkent | 250 km/t | 15 km | 25 kV, 50 Hz | |||
| Under anlegg | Eskişehir–İstanbul | 250 km/t | 291 km | 2013 (planlagt) | 25 kV, 50 Hz | ||
| Under anlegg | Ankara–Sivas | 250 km/t | 442 km | 2014[69] | 25 kV, 50 Hz | ||
| Planlagt | Ankara-Kayseri | ||||||
| Planlagt | Eskişehir–Antalya | ||||||
| Planlagt | İstanbul–Kapıkule | 200 km | 25 kV, 50 Hz | ||||
| Planlagt | Ankara–İzmir | 25 kV, 50 Hz | |||||
Vietnam [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Hanoi–Ho Chi Minh-byen | 300 km/t | 1570 km | 2020 (?) | ? | ? | ? |
Høyhastighetsbaner i andre land [rediger]
Algerie [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under anlegg | Tlemcen–Akkid Abbas, ny strekning[70] | 220 km/t | 66 km | 2015 | Elektrisk | ||
Argentina [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Buenos Aires–Rosario–Córdoba | 320 km/t | 710 km | 2015 (planlagt) | Cobra | 25 kV, 50 Hz | |
Brasil [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | São Paulo–Rio de Janeiro | ? | 440 km | 2016 | ? | ? | ? |
| Planlagt | São Paulo–Viracopos | ? | 80 km | 2016 | ? | ? | ? |
Canada [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under utredning | Toronto–Ottawa–Montreal, ny strekning[71] | 240 km/t | 600 km | ||||
De forente stater [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I drift | Washington–New York–Boston (Northeast Corridor, oppgradering) | opp til 240 km/t | 720 km | 2000 | Acela Express | 25kV 60Hz på høyhastighetsavsnittene | ACSES og Pulse-Code |
| Planlagt | Los Angeles–San Francisco | 354 km/t | 695 km[72] | 2022 (planlagt) | |||
| Planlagt | Los Angeles–San Diego | 354 km/t | 270 km | ||||
| Planlagt | Sacramento–Fresno | 354 km/t | 210 km | ||||
| Under utredning | Washington–New York–Boston (Northeast Corridor, ny strekning) | 354 km/t | |||||
Marokko [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Under anlegg | Tanger–Kenitra | 320 km/t | 200 km | 2015 (geplant) | TGV | ||
| Planlagt | Settat–Marrakech | 320 km/t | 170 km | ? | TGV | ||
| Forslag | Marrakech–Agadir | 250 km | TGV | ||||
| Forslag | Rabat–Oujda | 330 km | TGV | ||||
Mexico [rediger]
| Strekning | Vmax | Lengde | I drift | Togtype | Kjørestrøm | Togsikring | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Planlagt | Mexico by–Guadalajara[73] | 300 km/t | 560 km | 2015 (?) | |||
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Rådets direktiv 96/48/EF (dansk). EU (17. juni 1996). Besøkt 25. januar 2012.
- ^ http://www.uic.org/spip.php?article971
- ^ http://www.uic.org/spip.php?article971
- ^ Yasuo Wakuda (1997): «Railway Modernization and Shinkansen» (en) – Japan Railway & Transport Review, nr. 11, s. 60-63.
- ^ High Speed lines in the World – UIC High Speed Department. Updated 1st November 2011
- ^ High Speed lines in the World – UIC High Speed Department. Updated 1st November 2011
- ^ John Glover: Global insights into high speed rail. Fra: Modern Railways. Bind 66, nr. 734, 2009, ISSN 0026-8356, s. 64–69.
- ^ Anne Siri Haugen: InterCity-satsing på jernbane vil utvide bo- og arbeidsområdene. Plan 3-4/2011, s. 29).
- ^ http://www.norskbane.no/upload_images/1A89F713FE424344976D17853FC7DEFA.pdf
- ^ http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/14925/Jernbanemagasinet%20nr%205-2011.pdf
- ^ http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/6506/Samfunns%C3%B8konomisk%20analyse%20nytt%20dobbeltspor%20Oslo%20S-%20Ski%20REVISJON%2001.pdf
- ^ http://www.tu.no/bygg/article295667.ece
- ^ Russian Villagers Rebel Against Killer High-Speed Sapsan Train; http://english.pravda.ru/hotspots/crimes/25-06-2010/114012-sapsan_train-0
- ^ http://www.uic.org/spip.php?article971
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Anbefaling-Disse-stedene-br-f-lyntog-6709090.html
- ^ a b c http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/ Prosjektoversikt]
- ^ Det blir dobbeltspor Larvik - Porsgrunn. Jernbaneverket (5. januar 2012). Besøkt 4. februar 2012.
- ^ a b http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Hoyhastighet/ Høyhastighet
- ^ Södra stambanan, högre hastighet Gripenberg–Lund
- ^ Gamla Uppsala Skutskär-Furuvik
- ^ a b Om projekt Götalandsbanan (svensk)
- ^ Utredningen om höghastighetsbanor (svensk)
- ^ a b Meldung Neubaustrecke Helsinki – Lahti. In: Eisenbahn-Revue International. Heft 7/2006, ISSN 1421-2811, S. 358.
- ^ Anonym (2007). Valtion tilinpäätöskertomus vuodelta 2006 (statlig finansrapport for 2006), bind I, del I,. Edita Prima Oy (finsk). ISBN 1795-7559.
- ^ (2009). Seinäjoki–Jyväskylä ja Haapamäki–Orivesi–Tampere-ratavyöhykkeiden joukkoliikenteen kehittämisohjelma, bind V. Departementet for transport og kommunikasjon, Finland, Helsinki (finsk). ISBN 978-952-243-007-6.
- ^ Lahti-Luumäki palvelutason parantaminen
- ^ da:København-Køge-Ringsted Banen
- ^ Femern Bælt - danske jernbanelandanlæg
- ^ Opgradering Hobro-Aalborg
- ^ a b (2010). La LGV Rhin-Rhône : en ligne pour 2011. Réseau Ferré de France (fransk).
- ^ Mislin, Claude. «TGV Rhin-Rhône: Les travaux entre Belfort et Mulhouse pour 2014», L'Alsace (på fr-FR).
- ^ Mislin, Claude. «TGV Rhin-Rhône: Les travaux entre Belfort et Mulhouse pour 2014», L'Alsace (på fr-FR).
- ^ "La SNCF fait le forcing pour le TGV via Bourges". Melding i La Nouvelle République den 17. september 2008
- ^ OPERATIONAL PROGRAMME Rail Transport(englisch) The Projects Geographical Section Main Corridor (englisch)
- ^ [1]
- ^ Raggiunto in galleria il record mondiale di velocità di 362 km/t Meldung vom 5. Februar 2009
- ^ Brescia high speed line contract signed
- ^ «Croatia constructing Zagreb-Rijeka Adriatic express line», wieninternational.at, 2007-03-29.
- ^ «300 km/t zwischen Warschau und Krakau», Der Mobilitätsmanager, 2009-09-10.
- ^ «PKP seeks 250 km/t trains», Railway Gazette International, 2009-05-09.
- ^ «EIB funds Warszawa – Gdynia upgrade», Railway Gazette International, 2009-05-09.
- ^ a b c «Polish high speed plan», Railway Gazette International, 2009-05-09.
- ^ http://www.railwaymarket.eu/8781/Russia+First+tour+of+Sapsan.htm
- ^ a b [http://www.railwaygazette.com/nc/news/single-view/view/sapsan-reaches-nizhny-novgorod.html Sapsan reaches Nizhny Novgorod, 2. August 2010
- ^ http://www.vr.fi/en/index/ulkomaat/venaja/palvelut_junissa/allegro/palvelut_junassa_5.html Timetables Allegro
- ^ Press Release Helsinki-Saint-Petersburg Allegro
- ^ http://novostisochi.ru/1019.html
- ^ http://www.eav.ru/publ1.php?publid=2009-08a28
- ^ Moscow - St Petersburg high speed study to be submitted next year
- ^ a b Bahn: Mit Highspeed zur Fußball-WM
- ^ http://www.rzd-partner.com/interview/2010/02/28/351212.html
- ^ http://unece.org/trans/doc/2009/itc/ITC-71-pres13e.pdf
- ^ a b Neues Eldorado für schnelle Züge. In: Wiener Zeitung, 3. Januar 2008.
- ^ Entra en servicio el primer corredor transfronterizo de mercancías en ancho internacional entre España y FranciaPressemitteilung des Ministerio de Fomento vom 21. Dezember 2010
- ^ a b c Ourense high speed infrastructure PPP out to tender
- ^ a b High Speed Rail by Andrew Adonis
- ^ a b c d e f g h Rüdiger Block: ICE-Rennbahn: Die Neubaustrecken. In: Eisenbahn-Kurier Special: Hochgeschwindigkeitsverkehr. Nr. 21, 1991, ohne ISSN, S. 36–45.
- ^ [2] Hydrogen Hi Speed Rail Super Highway H2RSH Begins in West Java
- ^ en:Railway electrification in Iran
- ^ Aufbauplan des Kyūshū Shinkansen (Abschnitt Nishi-Kyūshū). Website von Ishikawa Präfektur (Japanisch)
- ^ eChinacities.com: Construction of Shenyang-Dandong High Speed Railway Has Begun, 30. März 2010, Zugriff am 15. september 2011
- ^ Scott Snyder: China-Korea Relations: Fire Sale, Hot Money, and Anxieties about “Investment”, In Comparative Connections. A Quarterly E-Journal on East Asian Bilateral Relations, april 2010, Zugriff am 15. september 2011
- ^ www.echinacities.com (6. januar 2011): „The Hainan East Ring Intercity Rail, China’s southernmost coastal high-speed rail, opened to passengers on Dec 30th, 2010. [...]“
- ^ www.railwaygazette.com (20. januar 2010): „The 111 km Changchun - Jilin Passenger-Dedicated Line opened on january 10, connecting Jilin province's two most prominent conurbations and Changchun's airport at Longjia. [...]“
- ^ a b c d e f Deutsche Bahn AG: Bahn exklusiver Partner bei Milliardenprojekt in Katar. Presseinformation vom 22. November 2009
- ^ 30-year railway master plan og en:Dammam–Riyadh Line
- ^ Cabinet approves Bt100 billion hi-speed rail construction plan
- ^ Thai PM expects China-Thai high-speed rail completed within 4 years
- ^ http://www.railwaygazette.com/nc/news/single-view/view/ankara-konya-fast-line-completes-strategic-link.html
- ^ «Tlemcen - Akkid Abbas construction contract awarded», Railway Gazette International.
- ^ Canada proposes high-speed rail for Toronto, Montreal and Ottawa
- ^ Interactive rail map
- ^ Mexico reviving travel by train
Eksterne kilder [rediger]
- Michael Dittrich 2003: Basic targets and conditions for European railway noise abatement strategies. Analysis of the current situation. Workshop Railway Noise Abatement in Europe – 29th October 2003
- Ottmar Krettek 1975: Rollen Schweben Glieden – Unkonventionelle Verkehrsmittel. Alba Buchverlag, Düsseldorf. ISBN 3-87094-033-6.
- William D. Middleton: The interurban era, Kalmbach Publishing Co, fourth printing 1968; http://www.archive.org/stream/interurbanera00midd/interurbanera00midd_djvu.txt.
