Høyhastighetsbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høyhastighetsbane eller lyntogtrasé er en jernbane tilpasset høyhastighetstog (lyntog). EU-direktiv 96/48 definerer høyhastighetsbane som en ny bane tilpasset mer enn 250 km/t, eller en oppgradert bane tilpasset minst 200 km/t.[1][2] En del andre land har andre definisjoner. I Norge kalles også nye jernbaner tilpasset 200-250 km/t for høyhastighetsbaner. Enkelte steder er grensen for høyhastighet satt så lavt som 160 km/t.[3]

Den første jernbanen med en trafikkhastighet på over 200 km/t, Tōkaidō Shinkansen, ble satt i drift i Japan mellom Tokyo og Osaka 1964.[4] Europas første ble åpnet i 1981 – strekningen Paris–Dijon på Paris–Lyon-linjen (hele linjen, LGV Sud-Est, ble åpnet i 1983) og første del av Direttiissima-linjen Roma–Firenze. I november 2011 hadde Europa 6 553 km jernbane dimensjonert for minst 250 km/t; 2 427 km var under bygging.[5] Høyhastighetsbaner er vanlig ved nybygging og oppgradering av banestrekninger i Asia (særlig Japan, Kina og Sør-Korea) og Vest-Europa. De er under utbygging eller planlegging også i Øst-Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia og Afrika. Per november 2011 fantes ifølge den Internasjonale jernbaneunionen 13 612 km jernbanestrekninger i drift i hele verden for minst 250 km/t. I tillegg var 7 723 km under bygging, 14 894 km ble prosjektert.[6] Ved årsskiftet 2009/10 var nesten 1 750 høyhastighetstog i drift.[7]

Teknikk[rediger | rediger kilde]

I 1903 oppnådde elektriske motorvogner fra Siemens & Halske og AEG 210 km/t på en teststrekning utenfor Berlin. De viste at høyhastighetstog var teknisk mulig. Det ble lansert planer for en 200 km/t-jernbane Hamburg–Berlin (Krettek 1975, s. 48). I 1906 begynte byggingen av en snorrett jernbane Chicago–New York, med en beregnet kjøretid på ti timer (Middleton 1968, s. 28). Men det viste seg at ingen hadde råd til slike prosjekter på den tiden. Og siden da har det største hinderet for masseutbredelse av høyhastighetsbaner vært høye kostnader pga. de spesielle kravene til infrastruktur. Disse skyldes i sin tur fysiske lover. Først og fremst blir konsekvensene av togkollisjoner, avsporinger og andre ulykker langt mer alvorlige når farten øker. Derfor har de fleste jernbaneselskaper og –tilsyn strengere sikkerhetskrav for høyhastighetsbaner enn for andre jernbaner. Fysiske lover gjør også at kravene til kurveradien og akselerasjons- og bremselengden under ellers like forhold øker med kvadratet av hastigheten.

Vanlig jernbaneteknologi praktisk talt enerådende[rediger | rediger kilde]

En rekke ukonvensjonelle høyhastighetsteknologier har vært forsøkt: Luftputetog, magnetsvevebaner (Maglev) m.fl. Enda flere har vært på tegnebrettet. Men hittil har ingen av dem klart å erstatte konvensjonell jernbaneteknologi – med stålhjul mot skinner med standard sporvidde. Også en rekke fremdriftsteknologier har vært forsøkt – hvorav gassturbiner hadde en viss utbredelse i 1970- og 80-årene, mens en del dieseltog (særlig i Storbritannia) siden 1970-årene kjører så vidt over 200 km/t. Men ellers er praktisk talt alle høyhastighetsbaner elektrifisert, med strøm via kontaktledninger, oftest med vanlig spenning for tog i vedkommende land. Denne teknologien, og infrastrukturen som hører med, er velprøvet og standardisert. Og elektriske motorer har langt høyere virkningsgrad og er mindre helse- og miljøskadelige enn alle former for dampmaskiner og forbrenningsmotorer.
       Uttrykk som «høyhastighetsbaner og konvensjonelle jernbaner» er altså misvisende. En høyhastighetsbane er en konvensjonell jernbane, tilpasset høye hastigheter – men som regel fullt integrert i det øvrige jernbanenett (unntatt der de bygges med en annen sporvidde enn de gamle jernbanene, som i Spania og Japan). Standardiseringen gjør at høyhastighetstogene kan kjøre både på høyhastighetsbaner og (riktignok med lavere fart) på det gamle jernbanenettet. Omvendt kjører langsommere tog, f.eks. godstog, på noen (ikke alle) høyhastighetsbaner. Også drift og vedlikehold på høyhastighetsbaner kan som regel gjøres med standard maskinpark. I sentrale storbystrøk kan høyhastighetstogene utnytte de gamle sporene hvis disse har nok kapasitet. Motsatt f.eks. magnetsvevebaner omfatter høyhastighetsbaner ikke et helt nytt transportsystem på siden av og inkompatibelt med det gamle.

Krav til høyhastighetsbaner[rediger | rediger kilde]

Høyhastighetsbaner omfatter et mangfold av baner dimensjonert for et stort spenn av hastigheter, fra 200 til 400 km/t, med eller uten adgang for andre togslag. Derfor varierer også kravene veldig. Noen av dem er oppfylt også på jernbaner og tunnelbaner beregnet på lavere hastigheter: Mange tunnelbaner er fysisk atskilt fra all annen trafikk, jernbaner i flatt landskap kan være snorrette selv om de ikke er høyhastighetsbaner, osv. Til de viktigste krav og kjennetegn for høyhastighetsbaner hører følgende:

  • Kurvene må lages meget slake, selv om krappe kurver blir ubehagelige for passasjerene lenge før hastigheten blir så høy at togene kommer i fare for å velte i svingene. Jernbaneverket opererer med minste kurveradier på henholdsvis 2,4 og 4 km for 200 og 250 km/t.[8] For hastigheter på 300 km/t og mer er minste kurveradius mer enn 6 km[9][10]
  • Bl.a. trykkbølgene fra tog i stor fart gjør at sporene må legges lenger fra hverandre enn ellers, og tunnelene må gjøres bredere.
  • Tunneler, iallfall lange tunneler, bør ha to separate løp. Dette forhindrer frontkollisjoner ved avsporinger, letter evakuering og letter tilgangen for redningspersonell og –materiell ved evt. ulykker, hindrer eller iallfall sinker en tunnelbrann i å spre seg til begge spor – og muliggjør vedlikehold i det ene løpet uten å forstyrre trafikken på det andre sporet. I Norge er f.eks. Follobanen planlagt slik.
  • Hvis banen ikke skal brukes av godstog, tillates brattere stigninger enn på andre jernbanelinjer. De franske LGV-linjene (Ligne à Grande Vitesse), hvor TGV kjører med hastigheter opptil 320 km/t, kan ha stigninger på opptil 4 % (til sammenligning har Brynsbakken en stigning på 2,5 %[11]). Det skyldes togenes høye hastighet, deres treghet og de sterke motorene.
  • Høyhastighetsbaner bygges gjerne på trafikksterke strekninger, slik at enkeltspor er utilstrekkelig. Dobbeltspor gir mangedobbelt kapasitet og fordyrer ikke tilsvarende. F.eks. blir det vedtatte dobbeltspor Farriseidet–Porsgrunn (22,8 km) på Vestfoldbanen anslagsvis 34 % dyrere enn enkeltspor.[12] Derfor anlegges høyhastighetsbaner som regel med dobbeltspor, med eller uten vikespor på stasjonene.
  • Noen steder er skinnene støpt i betong istedenfor at en bruker sviller og pukk. Dette forhindrer at turbulens under togene virvler opp pukk.
  • De bør ikke ha planoverganger eller kryssende togtrafikk i plan. Mange steder er dette et absolutt krav. På linjen Moskva-St.Petersburg forekommer likevel planoverganger ved 250 km/t, og dette har ført til alvorlige ulykker[13] (i Norge er fartsgrensen ved passering av planoverganger 160 km/t). På nye linjer unngås som regel all kryssende trafikk i plan.
  • Stasjonene ved en høyhastighetsbane bør ikke ha perronger hvor tog passerer i stor fart mens folk står og venter på et annet tog. Som regel brukes vikespor for tog som skal stoppe, eller disse togene kjøres på egne spor.
  • Helst ikke lokaltogstasjoner på høyhastighetsspor. Det kan være regionaltogsstasjoner, men ikke på de hurtigste linjene. Langsomme tog hindrer hurtige tog og minsker kapasiteten. Det kan være lokaltogstasjoner på sidespor, såsom på Gardermobanen.
  • Sporene bør sikres slik at folk og større dyr ikke kan komme ut på dem.
  • Vedlikeholdsbehovet øker – dels fordi høyere hastigheter sliter mer på skinnegangen, dels fordi manglende vedlikehold lettere gjør reisen ubehagelig eller i verste fall får katastrofale konsekvenser.
  • Helsveiset skinnegang for å redusere ubehag for passasjerene, slitasje på hjulene og støy.
  • Spesialtilpassede sporveksler. Passering av sporveksler i stor hastighet innebærer alltid en viss sikkerhetsrisiko. Ved Eschede-ulykken løsnet en hjulring og satte seg fast i vognbunnen – men avsporingen, som førte til katastrofen, skjedde nettopp i en sporveksel.
  • På en elektrifisert linje (nesten alle høyhastighetsbaner har elektrisk drift) må kontaktledningene (kjøreledningene) dimensjoneres for togenes høyere strømforbruk og slitasje (ingen høyhastighetsbaner bruker en 3. strømskinne). For øvrig bruker de fleste høyhastighetsbaner samme strømsystem som landets øvrige jernbanenett.
  • Støyen fra et tog øker med hastigheten, og under ellers like forhold mer enn denne. Støyhensyn gjør at fartsgrensen på enkelte strekningen gjennom tettbygde strøk er senket til 110 km/t.[14] Ved hastigheter over ca. 270 km/t dominerer dessuten aerodynamisk støy. Når farten dobles fra 200 til 400 km/t, blir lydeffekten omtrent 50-doblet (Dittrich 2003, s. 3), og aerodynamisk støy er vanskeligere å dempe enn støy som skyldes hjul mot skinnegang fordi støykilden er høyere over bakken.
  • Signalsystemet må tilpasses de høye hastighetene, særlig det at bremselengden under ellers like forhold øker med kvadratet av hastigheten. 400 km/t krever altså fire ganger så lang bremsestrekning som 200 km/t.
  • Normalspor (1 435 mm) er ikke et krav av fysiske grunner, men flere land med ustandard sporvidde på gamle jernbaner har skiftet til standard sporvidde på det nye høyhastighetsnettet. Spania gikk fra bredspor til standard sporvidde for sine høyhastighetsbaner av hensyn til internasjonale forbindelser over grensen til Frankrike. Russland og Finland har derimot beholdt 1 524 mm sporvidde.
  • Ofte høy tunnelandel – f.eks. kan en høyhastighetsbane Oslo–Bergen kreve en tunnelandel på 50–60 %[15], mer enn for T-banen i Oslo. Tunnelene skyldes dels at den stive linjeføringen vanskeliggjør traseer på bakkenivå, særlig i kupert terreng – dels hensyn til eksisterende bebyggelse, særlig beskyttelse mot støy. Nettopp støyhensyn bidrog til at Jernbaneverket valgte å føre Follobanen i én lang tunnel, fremfor to kortere tunneler med en dagstrekning i Oppegård.

Strenge sikkerhetskrav har virket[rediger | rediger kilde]

Japan og Frankrike, som har lengst erfaring med høyhastighetsbaner, har helt klart å unngå togulykker med drepte eller alvorlig skadede på slike baner (bortsett fra at en mann omkom da han ble klemt i hjel av en dør på et Shinkansen-tog). Også i andre land med høyhastighetsbaner er sikkerheten meget høy, dvs. få omkomne og alvorlig skadede i forhold til transportarbeidet. Eschede-ulykken og togkollisjonen i Wenzhou er likevel eksempler på ulykker som neppe ville ha blitt så katastrofale hvis hastigheten hadde vært lavere.

Noen høyhastighetslinjer er beregnet på blandet trafikk. Dette gjelder bl.a. linjen Stockholm-Göteborg og vår egen Gardermobane (som ikke er en høyhastighetsbane etter EUs definisjon). På slike linjer tillates sjelden hastigheter på særlig over 200 km/t.

Den første LGV-strekningen ble åpnet mellom Paris og Dijon i 1981 (som del av Paris-Lyon-linjen, fullført i 1983).


Høyhastighetsbaner i Europa[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Høyhastighetsbane i Norge

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Gardermobanen:
OsloGardermoen lufthavn,
210 km/t 48 km 1999 Flytoget 15 kV 16,7 Hz ATC
Utbygd Vestfoldbanen:
Skoger–Holm
200 km/t 17 km ferdig 2001
drift planlagt 2017
NSB type 70 (160 km/t)
NSB type 74 (200 km/t)
15 kV 16,7 Hz ETCS (fra 2020)
Utbygd Vestfoldbanen:
BarkåkerTønsberg
200 km/t 7,8 km ferdig 2011
drift planlagt 2017
NSB type 70 (160 km/t)
NSB type 74 (200 km/t)
15 kV 16,7 Hz ETCS (fra 2020)
Under anlegg Vestfoldbanen:
Holm–Nykirke
(+oppgradering Tønsberg–Larvik)[16]
250 km/t 14,1 km Drift planlagt 2017 NSB type 70 (160 km/t)
NSB type 74 (200 km/t)
15 kV 16,7 Hz ETCS (fra 2020)
Under anlegg Farriseidet – Porsgrunn, ny strekning[17]
byggestart september 2012
250 km/t 22,8 km 2018 (planlagt) 15 kV 16,7 Hz ETCS (fra 2020)
Planlagt Porsgrunn–Skorstøl (ved Risør) 200 km/t 60 km 2015-2025 (planlagt) 15 kV 16,7 Hz ETCS
Planlagt Ringeriksbanen 250 km/t 2015-2025 (planlagt) 15 kV 16,7 Hz ETCS
Planlagt Follobanen: OsloSki[16] 250 km/t 24 km 2018 (planlagt) 15 kV 16,7 Hz ETCS
Under anlegg Dovrebanen: GardermoenHamar[16] 200 km/t 80 km 2020 (planlagt) 15 kV 16,7 Hz ETCS
Under utredning HamarTrondheim, ny strekning[18] 250-300 km/t 370 km ≥2030 ETCS
Under utredning OsloBergen, ny strekning[18] 250-300 km/t 350 km ETCS
Under utredning Østfoldbanen: SkiHalden 200-300 km/t 60 km ny strekning
30 km oppgradering
ETCS

Sverige[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift
KatrineholmMalmö,
Södra stambanan, oppgradering
200 km/t på 70 %
480 km
1874 (bygget)
1995 (200 km/t, første del)
X2000 (gods) 15 kV,
16,7 Hz
svensk ATC
Planlagt 250 km/t på 40 %[19] 2020 (planlagt)  ? (+gods) ETCS level 2
I drift HuddingeAlingsås
Västra stambanan (StockholmGöteborg), oppgradering
200 km/t på 80 % 390 km 1862 (bygget)
1990 (200 km/t, første del)
X2000 (IC, gods) svensk ATC
75 % I drift GöteborgLund
Västkustbanan, ny strekning
200 km/t på 75 %
100 km/t på 10 %
230 km 1985 (ny strekning, første del)
1992 (200 km/t, første del)
2015 (drift Planlagt)
X2000
(X31, 180 km/t)
(gods)
svensk ATC
I drift EskilstunaSödertälje (Svealandsbanan), ny strekning 200 km/t 80 km 1997 X40 svensk ATC
I drift JakobsbergVästerås (Mälarbanan), ny strekning 200 km/t 90 km 2001 Regina/X40(IC,gods) svensk ATC
I drift StockholmArlanda, (Ostkustbanan/Arlandabanan) ny strekning/oppgradering 200 km/t på 80 % 40 km 1999 Regina/X40/
X3/X2000
svensk ATC
75 % i drift UppsalaGävle (på Ostkustbanan), oppgradering 200 km/t, 75 % 110 km 1997
Drift 2018 (Planlagt)[20]
Regina/X40/X2000
(nattog,gods)
svensk ATC
I drift GävleEnånger (på Ostkustbanan), oppgradering
ny ensporet strekning 40 km.
200 km/t 105 km 1999 X2000, Regina
(nattog, gods)
svensk ATC
Planlagt GävleSundsvall (på Ostkustbanan), oppgradering/ny strekning,
Dobbeltspor.
opp til 250 km/t 210 km 2020-2030 (planlagt)  ? (+gods) ETCS level 2
I drift KramforsUmeå, ny strekning
Botniabanan
250 km/t (tog maks 200 km/t) 190 km 2010 Regina,(nattog, gods)
X62 (fra 2011)
ETCS level 2
I drift HärnösandKramfors (58 km)
Ådalsbanan, ny strekning/oppgradering
250 km/t (tog maks 200 km/t) 30 km med 250 km/t 2012 (drift) Regina, X62
(nattog,gods)
ETCS level 2
I drift GöteborgTrollhättan
Norge/Vänerbanan, ny strekning
200 km/t (senere 250) 80 km 2009 (20 % av ny strekning i drift)
2012 (drift)
Regina, BM73
(X61, gods)
svensk ATC
Planlagt UmeåLuleå (Norrbotniabanan), ny strekning 250 km/t 270 km 2020-2025 (planlagt)  ? (+ gods) ETCS level 2
Planlagt GöteborgBorås, ny strekning,
LinköpingSödertälje (Götalandsbanan), ny strekning[21]
250-320 km/t 220 km 2020-2025 (planlagt)  ? (ikke gods) ETCS
Under utredning BoråsLinköping (Götalandsbanan), ny strekning[21] 320 km/t 200 km 2030 (mulig)  ? (ikke gods) ETCS
Under utredning Jönköping
Helsingborg eller Hässleholm eller begge (Europabanan)[22]
320 km/t 220 km 2030-2040 (mulig)  ? (ikke gods) ETCS

Togtyper i parentes går ikke i 200 km/t.

Finland[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Kervo–Lahtis, ny strekning
220 km/t[23] 63 km (Kytömaa-Hakosilta)[23] 2006 Pendolino Sm3 25 kV, 50 Hz finsk ATP
I drift KouvolaSankt Michel, oppgradert
200 km/t 45 km (Kinni–Otava) 2006[24] Pendolino Sm3 25 kV, 50 Hz finsk ATP
I drift HelsingforsRiihimäkiTammerfors, oppgradert
200 km/t 172 km (Dickursby–Tammerfors) Pendolino Sm3 25 kV, 50 Hz finsk ATP
I drift TammerforsSeinäjoki, oppgradert
200 km/t 156 km (Lielahti–Seinäjoki) 2008[25] Pendolino Sm3 25 kV, 50 Hz finsk ATP
I drift HelsingforsÅbo, oppgradert
200 km/t 63 km (Karis – Skuru i Pojo + km 103–km 158) Pendolino Sm3 25 kV, 50 Hz finsk ATP
I drift LahtisLuumäki, oppgradert[26]
200 km/t 120 km 2010 Pendolino Sm3
Pendolino Sm6
til Russland
25 kV, 50 Hz finsk ATP
Under anlegg SeinäjokiUleåborg, oppgradering 200 km/t (delvis) Seinäjoki-Karleby 2011, Karleby-Uleåborg 2016? Pendolino Sm3 25 kV, 50 Hz finsk ATP

Danmark[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt Høje Taastrup–Fredericia, oppgradering 200 km/t (idag 180 km/t) 200 km 2015 (planlagt) Fjerntrafikk og gods 25 kV, 50 Hz
Diesel
Dansk ATC,
senere ETCS
Under anlegg KøbenhavnRingsted, ny strekning[27] 200-250 km/t 60 km 2018 (planlagt) Fjerntrafikk og gods 25 kV, 50 Hz ETCS
Planlagt Ringsted–Fehmarn Bælt, oppgradering[28] 200 km/t (delvis, idag 160 km/t) 119 km 2018 (planlagt) Fjern- og regionaltrafikk, gods 25 kV, 50 Hz ETCS
Planlagt Aalborg–Hobro, oppgradering[29] 200 km/t (delvis, idag 120 km/t) 50 km 2015 (planlagt) IC4, DSB IC3, gods Diesel ETCS
Under utredning Aarhus–Fredericia, oppgradering Fjern- og regionaltrafikk, gods Diesel, senere 25 kV ETCS
Forslag HelsingborgHelsingørKøbenhavn (Europabanan, HH-tunnelen), ny strekning  ? 60 km 2030-2040 (mulig)  ? (+ gods) ETCS

Belgia[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift HSL 1, BrusselLille (tilknytning til LGV Nord) 300 km/t 88 km 1997 TGV, Eurostar, Thalys 25 kV, 50 Hz TVM430
I drift HSL 2, Löwen–Ans (strekningen BrusselLiège) 300 km/t 62 km 2002 Thalys, ICE 3M, IC 25 kV, 50 Hz TBL2
I drift HSL 3, Chênée-Walhorn (strekningen LiègeAachen) 260 km/t 42 km 2009 Thalys, ICE 3M 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift HSL 4, Antwerpen–grense mot Nederland
(tilknytning til HSL-Zuid til Rotterdam)
300 km/t 40 km 2009 Thalys, Fyra, IC 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: TGV#Linjenett

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift LGV Sud-Est, Paris–Lyon 300 km/t 409 km 1981 TGV 25 kV, 50 Hz TVM
I drift LGV Atlantique, Paris–Le Mans/Tours 300 km/t 279 km 1989 TGV 25 kV, 50 Hz TVM
I drift LGV Nord, Paris–Lille–Eurotunnel/Belgias grense 300 km/t 333 km 1993 TGV, Eurostar, Thalys 25 kV, 50 Hz TVM
I drift LGV Rhône-Alpes, Lyon–Valence 320 km/t 115 km 1994 TGV, fra rundt 2013 også ICE 25 kV, 50 Hz TVM
I drift LGV Interconnexion Est, Omkjøring Paris 270 km/t 57 km 1994 TGV 25 kV, 50 Hz TVM
I drift LGV Méditerranée, Valence–Marseille/Nîmes 300 km/t 250 km 2001 TGV, fra rundt 2013 også ICE 25 kV, 50 Hz TVM
I drift LGV Est européenne (avsnitt vest), Vaires-sur-Marne–Baudrecourt 320 km/t 301 km 2007 TGV, ICE 3MF 25 kV, 50 Hz TVM &
ETCS Level 2
I drift LGV Perpignan–Figueres (E) 350 km/t 44,4 km
derav 19,8 km i Spania
2010 TGV, AVE 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift Les Aubrais (Orléans)–Vierzon 200 km/t (delstrekninger) Corail Téoz, Corail Intercités, TER, 1,5 kV, DC KVB
I drift Tours–Bordeaux TGV: 220 km/t (delstrekninger) TGV, D, RE, Regio, gods 1,5 kV, DC KVB
I drift Connerré–Le Mans TGV: 220 km/t (delstrekninger) TGV, RE, Regio, gods 1,5 kV, DC KVB
I drift Le Mans–Nantes TGV: 220 km/t (delstrekninger) TGV, RE, Regio, gods 25 kV, 50 Hz KVB
I drift Strasbourg–Mulhouse–Saint-Louis TGV: 220 km/t (delstrekninger) TGV, EC, D, RE, Regio, gods 25 kV, 50 Hz KVB
I drift LGV Rhin-Rhône (avsnitt øst), Villers-les-Pots–Petit-Croix 350 km/t 140 km 2011 TGV, ICE 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under bygging LGV Est européenne (avsnitt øst), Baudrecourt–Vendenheim 350 km/t 106 km 2016 (planlagt) TGV, ICE 3MF 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt LGV Bretagne-Pays de la Loire, Le Mans–Rennes 350 km/t 200 km 2016/2017 (planlagt) TGV 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Sud Europe Atlantique, Tours–Bordeaux 350 km/t 303 km 2016 (planlagt) TGV 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt LGV Languedoc-Roussillon, Nîmes–Montpellier 350 km/t 60 km innen 2020 (planlagt) TGV 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt LGV Rhin-Rhône (avsnitt øst), Petit-Croix–Lutterbach 350 km/t 35 km[30] 2016 (planlagt)[31] TGV, ICE 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Rhin-Rhône (avsnitt øst), Genlis–Villers-les-Pots 350 km/t 15 km[30] 2016 (planlagt)[32] TGV, ICE 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Rhin-Rhône (avsnitt vest), Dijon–Aisy 350 km/t 60 km TGV 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Rhin-Rhône (avsnitt syd), Auxonne–Bourg-en-Bresse 350 km/t 140 km 2020 (planlagt) TGV 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Bordeaux–Toulouse 360 km/t 200 km innen 2020 TGV 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Bordeaux–Espagne, Bordeaux-Irun innen 2020 TGV 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Languedoc-Roussillon, Montpellier–Perpignan 135 km etter 2020 TGV 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Picardie etter 2020 TGV, Eurostar 25 kV, 50 Hz
Internasjonal avtale LGV Lyon–Torino (I) 2023 (planlagt) TGV, gods
Planlagt LGV Provence-Alpes-Côte d'Azur, Marseille–Toulon–Nice 2024-2025 TGV 25 kV, 50 Hz
Planlagt LGV Centre France Paris Austerlitz-Orléans-Bourges-Clermont-Lyon[33] 360 km/t 480 km 2018-2022 TGV 25 kV, 50 Hz

Hellas[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Jernbanelinjen
Athen
Thessaloniki[34]
Oinoi (ved Athen)–Tithorea 200 km/t 95 km 2005? 25 kV 50 Hz ETCS (2009)
Under anlegg TithoreaDomokos 200 km/t 106 km 2014 25 kV 50 Hz ETCS
I drift DomokosPlaty (ved Thessaloniki) 200 km/t 2007 Siemens Desiro 25 kV 50 Hz ETCS
I drift Jernbanelinjen
Athen
Patras[35]
AthenKiato 200 km/t 105 km 2005-2007 (med langsomme dieseltog)
2010/2011 (med 200 km/t)
Stadler GTW 25 kV 50 Hz ETCS
Under anlegg KiatoLikoporia 200 km/t 32 km 2014 25 kV 50 Hz ETCS

Italia[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Firenze–Roma 250 km/t 253,6 km 1978 ETR 500, ETR 480, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) 3 kV, DC SCMT
I drift Torino–Novara 300 km/t 86,4 km 2006 ETR 500, ETR 480, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift Roma–Gricignano 300 km/t 195 km 2006 ETR 500, ETR 480, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift Napoli–Salerno 250 km/t 29 km 2008 ETR 500, ETR 480, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) 3 kV, DC SCMT
I drift PadovaMestre 300 km/t 24 km 2006 ETR 500, ETR 480, ETR 470, gods (fortrinnsvis om natten) 3 kV, DC
I drift Milano–Treviglio 300 km/t 24 km 2007 ETR 500, ETR 480, ETR 470, gods (fortrinnsvis om natten) 3 kV, DC
erstattet av NBS RomaFormiaNapoli 200 km/t 3 kV, DC
erstattet av NBS Milano–Bologna (delstrekninger) 200 km/t 3 kV, DC
In Betrieb Gricignano–Napoli 300 km/t 9,6 km 2008 ETR 500, ETR 485, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift Milano–Bologna 300 km/t 182 km 2008 ETR 500, ETR 485, ETR 600, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift Bologna–Firenze 300 km/t 78 km 2009 [36] ETR 500, ETR 480, ETR 470, senere AGV, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift Novara–Milano 300 km/t 38,3 km 2009  ETR 500, ETR 480, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt GenovaTerzo Valico dei Giovi 63 km ETR, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Treviglio–Brescia 300 km/t 58 km 2015 (planlagt)[37] ETR, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt Brescia–Verona 300 km/t 53 km ETR, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt VeronaPadova 80 km ETR, gods (fortrinnsvis om natten) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
internasjonal avtale BussolenoSaint-Jean-de-Maurienne (F) (Mont-Cenis-Basistunnel) EC, gods ETCS
internasjonal avtale FranzensfesteInnsbruck (A) (Brennerbasistunnel) 250 km/t 55 km (uten Inntaltunnel) 2022 (planlagt) ICE/Eurostar Italia, EC, gods 25 kV, 50 Hz ETCS
Under utredning TorinoBussoleno EC, gods
Under utredning VeronaFranzensfeste EC, IC, gods
Under utredning SeregnoChiasso EC, IC, gods
Forslag Milano/MonzaSeregno EC, D, RE, Regio

Kroatia[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt ZagrebRijeka (ny strekning)[38] 200 km/t 165 km ≈2015 (planlagt) 25 kV, 50 Hz

Nederland[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift HSL-Zuid AmsterdamRotterdamAntwerpen
(tilknytning til HSL 4)
300 km/t 125 km 2009 Thalys, V250 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt HSL-Oost AmsterdamUtrecht 200 km/t 2015 (planlagt) ICE 25 kV, 50 Hz ATB ETCS Level 2

Polen[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt Grodzisk MazowieckiZawiercie (oppgradering)[39] 200 km/t / 230 km/t / 300 km/t 224 km 2011 / 2014 / 2019 25 kV, 50 Hz ETCS 1
Planlagt WarszawaGdańsk (oppgradering)[40][41] 200 km/t 327 km 2012 (planlagt) 25 kV, 50 Hz
Planlagt WarszawaŁódźKalisz (ny strekning)[42] 360 km/t? ≈230 km 2019 (planlagt) 25 kV, 50 Hz
Planlagt KaliszBreslau (ny strekning)[42] 360 km/t? ≈100 km 2019 (planlagt) 25 kV, 50 Hz
Planlagt KaliszPoznań (ny strekning)[42] 360 km/t? ≈120 km 2019 (planlagt) 25 kV, 50 Hz

Portugal[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt LisboaMadrid 350 km/t 207 km (Lissabon–Grenze) 2013 (planlagt) TGV, gods 25 kV, 50 Hz
Planlagt LisboaPorto 300 km/t 313 km 2015 (planlagt) TGV 25 kV, 50 Hz
Internasjonal avtale PortoVigo
Internasjonal avtale AveiroSalamanca
Internasjonal avtale FaroHuelva

Russland[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Sankt PetersburgMoskva (oppgradering) 200 km/t
649,7 km
1984 ER200 3 kV DC
250 km/t 17.12.2009[43] Velaro RUS 3 kV DC KLUB-U
I drift MoskvaNizjnij Novgorod[44] 250 km/t 460 km 30.07.2010[44] Velaro RUS 3 kV DC KLUB-U
I drift Sankt Petersburg–grensen mot Finland[45] 200 km/t 160 km 12.12.2010 Pendolino Sm6 3 kV DC KLUB-U[46]
Planlagt BataiskKrasnodarTuapseAdler/Sotschi[47] 200 km/t 2014 (Vinter-OL) KLUB-U, ETCS Level 2[48]
Under utredning Sankt PetersburgMoskva[49] 400 km/t 660 km 2018[50]
Under utredning Nizjnij NovgorodKasanJekaterinburg/Samara[50] 2018
Under utredning MoskvaKiev 200 km/t 2020 ЭП20
Under utredning Moskva–Garmaschewka–Prochorowka–Shurawka–Tschertkowo–Bataisk[51] 200 km/t[52] 2020 ЭП20

Spania[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Madrid–Sevilla 300 km/t 471,8 km 1992 AVE S-100 25 kV, 50 Hz ASFA 200 AVE, LZB
I drift Saragossa–Huesca 250 km/t 79 km 2003 AVE S-102 25 kV, 50 Hz LZB
I drift Madrid–Toledo 270 km/t 75 km
derav 54 km på Høyhastighetsbanen Madrid–Sevilla
2005 AVE S-104 25 kV, 50 Hz LZB, ETCS Level 1+2 (ETCS kun La Sagra-Toledo)
I drift Córdoba–Málaga 300 km/t 155 km 2007 AVE S-103 u. a. 25 kV, 50 Hz ETCS, LZB
I drift Madrid–Segovia–Valladolid 300 km/t 179,6 km 2007 AVE S-102, Alvia S-130 u. a. 25 kV, 50 Hz LZB, ETCS Level 1+2
I drift Madrid–Saragossa–Barcelona 300 km/t 621 km 2008 AVE S-103, AVE S-102, Alvia S-120 u. a. 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift Figueres–Perpignan (F) 44,4 km derav 24,6 km i Frankrike 2010 TGV Duplex 25 kV, 50 Hz
I drift Torrejón de Velasco–Motilla del Palancar 300 km/t 223,6 km 2010 AVE S-102|AVE S-112, Alvia S-130 25 kV, 50 Hz
I drift Motilla del Palancar–Valencia[53] 300 km/t 139 km 2010 AVE S-112, Alvia S-130 25 kV, 50 Hz
I drift Motilla del Palancar–Albacete 300 km/t 62,8 km 2010 AVE S-112, Alvia S-130 25 kV, 50 Hz
I drift A Coruña–Santiago de Compostela–Padrón[54] 250 km/t 75 km 2011 25 kV, 50 Hz
I drift Ourense–Santiago de Compostela[54] 350 km/t 87,5 km 2011 Avant S-121, Alvia S-730 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift BarcelonaFigueres 300 km/t 132 km 2013 AVE S-103 25 kV, 50 Hz
Delvis i drift AlbaceteLa EncinaXátiva 300 km/t 138,2 km 2013 Albacete–La Encina AVE S-100, S-112 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
I drift La EncinaAlicante 300 km/t 119 km 2013 AVE S-100, S-112 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Sevilla–Utrera–Jerez–Cádiz 300 km/t 123 km 2012 (planlagt)
Under anlegg SevillaAntequera 300 km/t 160 km 2013 (planlagt)
Under anlegg AntequeraGranada 300 km/t 126 km 2013 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg XátivaSilla 59 km
Under anlegg ValenciaCastellón de la Plana 55 km 2014 (planlagt)
Under anlegg Monforte del CidMurcia 150 km 2012 (planlagt)
Under anlegg Olmedo–Ourense[54] 300 km/t? 344 km 2015 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Santiago de Compostela–Vigo[54] 95 km 2012 (planlagt)
Under anlegg Variante de Pajares 250 km/t 49,7 km 2013 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Palencia–León 120,8 km 2013 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Vitoria–Bilbao 230 km/t 90,8 km 2014 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Bergara–San Sebastian–Französische Grenze 230 km/t 89,7 km 2014 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Valladolid–Burgos–Vitoria 350 km/t 233,6 km 2014 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Murcia–Almeria 300 km/t 184,3 km 2014 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Under anlegg[53] MadridBadajoz
(–grensen mot Portugal)
300 km/t 508 km 2013 (spansk delstrekning, planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2
Planlagt SaragossaTeruel
Planlagt BobadillaAlgeciras
Planlagt Vigo–grensen mot Portugal[54] 24,7 km

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift High Speed 1 (Section 1), Eurotunnel–Fawkham Junction 300 km/t 74 km 2003 (ny strekning) Eurostar, class 395 (fra 2009) 25 kV, 50 Hz TVM430
I drift High Speed 1 (Section 2), Fawkham Junction–London 300 km/t 40 km 2007 (ny strekning) Eurostar, class 395 (fra 2009) 25 kV, 50 Hz TVM430
I drift West Coast Main Line, London–Preston–Edinburgh 200 km/t 645 km 1837 (opprinnelig)
2002 (200 km/t)
Pendolino 25 kV, 50 Hz AWS
I drift East Coast Main Line, London–Newcastle–Edinburgh 200 km/t 632 km 1846 (opprinnelig)
1976 (200 km/t)
InterCity 225 25 kV, 50 Hz AWS
I drift Great Western Main Line, London–Bristol 200 km/t 188 km 1839 (opprinnelig)
1976 (200 km/t)
InterCity 125 Diesel GW ATP
Planlagt LondonBirmingham (High Speed 2)[55] 400 km/t 188,6 km 2025 (forslag)
Under utredning BirminghamManchesterLeedsGlasgow (High Speed 2)[55] 400 km/t 2030 (forslag)

Sveits[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Mattstetten–Rothrist
(akse Bern – Olten)
200 km/t 45 km 2004 ICN, IC2000, ICE, Cisalpino (ETR 470), Cisalpino (ETR 610), gods (om natten) 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
I drift Lötschberg-Basistunnel, Frutigen – Visp 250 km/t
Züge 200 km/t
34 km 2007 IC2000, Cisalpino (ETR 470), Cisalpino (ETR 610), gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Altdorf – Osogna (inkl. Gotthard-Basistunnel) 250 km/t 66 km 2016 (planlagt) IC/EC, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Giubiasco – Vezia b. Lugano (Ceneri-Basistunnel) 250 km/t 18 km 2019 (planlagt) IC/EC, Regionalekspress, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Planlagt Simplonlinie im Wallis (ZEB)
(akse Lausanne - Brig)
200 km/t EC, IC, IR, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Forslag Roggwil BE - Zürich Altstetten
(østlig halvpart av aksen Bern - Zürich)
320 km/t 55,4 km 15 kV, 16,7 Hz
Forslag Mattstetten BE - Roggwil BE
(akse Bern - Olten)
> 200 km/t
(høyere Vmax eventuelt mulig etter tilpasninger)
36.9 km 15 kV, 16,7 Hz
Forslag Olten - gren Schöftland AG
(Basel tilkobles rask vest-øst-akse)
15.0 km 15 kV, 16,7 Hz

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: InterCityExpress#ICE-nettverket

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Augsburg–Olching–München 230 km/t 42,7 km[56] 1977[56] ICE, IC, TGV, Railjet, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Hamm–Bielefeld 200 km/t 67 km 1980[56] ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Augsburg–Donauwörth
200 km/t 36,5 km[56] 1981[56] ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Hannover–Minden 200 km/t 64 km 1984[56] ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Hamburg–Münster 200 km/t 287,7 km 1986[56] ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Hannover–Hamburg 200 km/t 170 km 1987[56] ICE, IC, Regio, gods, Metronom 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Graben-Neudorf–Karlsruhe 200 km/t 21 km 1987 ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Mannheim–Frankfurt 200 km/t 78 km 1991 ICE, IC, Railjet, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Ny strekning i drift Hannover–Würzburg 280 km/t 327 km 1991 ICE, IC/EC, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Ny strekning i drift Mannheim–Stuttgart 280 km/t 99 km 1991 ICE, IC, TGV, Railjet, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Dinkelscherben–Augsburg 200 km/t 20 km 1992 ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Hanau–Gelnhausen 200 km/t 16 km 1993 ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Ny strekning i drift Nantenbacher Kurve 200 km/t 11 km 1994 ICE, IC, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Soest–Paderborn 200 km/t 52 km 1994 IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Ny strekning i drift Oebisfelde–Berlin 250 km/t 148 km 1998 ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Lehrte–Wolfsburg–Oebisfelde 200 km/t 68 km 1998 ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Neustadt (Aisch)–Iphofen 200 km/t 28 km 1999 ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Leipzig–Riesa 200 km/t 66 km 2002 ICE, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Köln–Siegburg 200 km/t 26 km 2002 ICE 3 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Ny strekning i drift Siegburg–Frankfurt 300 km/t 144 km 2002 ICE 3 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Köln–Düren 250 km/t 39 km 2003 ICE 3M, Thalys, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Hamburg–Berlin 230 km/t 286 km 2004 ICE, ICE TD, IC/EC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Rastatt Süd–Offenburg (se også lenger ned under utbygging) 250 km/t 44 km 2004 ICE, IC, TGV, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Nürnberg–Ingolstadt 300 km/t 90 km 2006 ICE, IC, Regio 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift München–Petershausen 200 km/t 29 km 2006 ICE, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Berlin–Halle/Leipzig 200 km/t 187 km 2006 ICE, IC, InterConnex, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, ETCS Level 2, PZB
I drift Köln–Duisburg 200 km/t 64 km ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Under oppgradering Augsburg–Olching–München (se også ovenfor i drift) 230 km/t 43 km 2011 (planlagt) ICE, EC/IC, TGV, Railjet, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz
Under oppgradering Saarbrücken–Ludwigshafen 200 km/t 127 km 2015 (planlagt) ICE 3MF, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz
Under anlegg Karlsruhe–Basel (se også ovenfor i drift) 250 km/t 182 km bis 2020 (gepl.) ICE, EC/IC, TGV, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Erfurt–Leipzig/Halle 300 km/t 123 km 2015 (planlagt) ICE, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under oppgradering Riesa–Dresden 200 km/t 54 km 2016 (planlagt) ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz
Under anlegg Ebensfeld–Erfurt 300 km/t 107 km 2017 (planlagt) ICE, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Stuttgart–Wendlingen 250 km/t 25,2 km 2019 (planlagt) ICE, TGV, Regio 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Wendlingen–Ulm 250 km/t 58 km 2019 (planlagt) ICE, TGV, gods (begrenset) 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Planlagt Frankfurt–Mannheim 300 km/t 85 km 2017 (planlagt) ICE, TGV, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Planlagt Hannover–Hamburg/Bremen 300 km/t 114 km ICE, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Oppgradering planlagt Düren–Langerwehe 200 km/t 10 km ICE 3M, Thalys 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 1/2, LZB, PZB
Oppgradering planlagt Nürnberg–Ebensfeld 230 km/t 83 km 2015 (planlagt) ICE, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Oppgradering planlagt Frankfurt–Fulda 200 km/t bislang 103 km 2015 (planlagt) ICE 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Oppgradering planlagt Neuoffingen–Neu-Ulm 200 km/t 27 km 2015 (planlagt) ICE, TGV, gods, IC, Regio 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Oppgradering planlagt Berlin–Dresden 200 km/t 193 km 2018 (planlagt) IC, EC, Vogtland-Express, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Oppgradering planlagt Eisenach–Erfurt 200 km/t 56 km 2015+ ICE, IC, Regio, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Under utredning Dresden–Prag 300 km/t ICE, SC 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under utredning Regensburg–Pilsen 200 km/t ICE, SC 15 kV, 16,7 Hz
25 kV, 50 Hz
ETCS Level 2

Østerrike[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift St. Pölten–Ybbs/Donau (Vestbanen) 200 km/t 47 km 2001 railjet, ICE, EC, IC, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Amstetten–St. Valentin (Vestbanen) 200 km/t 40 km 2003 railjet, ICE, EC, IC, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift St. Valentin–Asten (Vestbanen) 200 km/t 11 km 2007 railjet, ICE, EC, IC, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Linz–Attnang-Puchheim (Vestbanen) 200 km/t 51 km  ? railjet, ICE, EC, IC, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
I drift Asten–Linz (Vestbanen) 200 km/t 18 km 2010 railjet, ICE, EC, IC, gods, Regio 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Under anlegg Wien–St. Pölten (Vestbanen) 250 km/t 43 km
(fra Wolf/Au)
2012 (planlagt) railjet, ICE, EC, IC, Regio 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Ybbs/Donau–Amstetten (Vestbanen) 250 km/t 17 km 2014 (planlagt) railjet, ICE, EC, IC, gods 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Under anlegg Kundl–Baumkirchen (Nye Unterinntalbane) 250 km/t 40 km 2012 (planlagt) railjet, ICE, EC, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Under anlegg Graz–Klagenfurt (Koralmbanen) 200 km/t 125 km 2018 (planlagt) railjet, EC, IC, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Planlagt Semmeringbasistunnelen 250 km/t 27 km 2016 (planlagt) railjet, EC, IC, gods, Regio 15 kV, 16,7 Hz LZB, PZB
Planlagt Brannenburg (D)–Kundl (Nye Unterinntalbane) 250 km/t 25 km 2015? (planlagt) railjet, ICE, EC, gods 15 kV, 16,7 Hz ETCS Level 2
Planlagt, internasjonal avtale Innsbruck–Franzensfeste (I) (Brennerbasistunnelen) 250 km/t 55 km (uten Inntaltunnelen) 2022 (planlagt) railjet, ICE, Eurostar Italia, EC, gods 25 kV, 50 Hz ETCS Level 2

Høyhastighetsbaner i Asia[rediger | rediger kilde]

Indonesia[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt JakartaBandungCirebon[57] 300-350 km/t 347 km vannstoff


Iran[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt TeheranIsfahan 300-350 km/t 415 km [58]
Planlagt TeheranMaschhad 300-350 km/t

Japan[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Tōkaidō Shinkansen, Tokio – Shin-Ōsaka 270 km/t 515,4 km 1964 Shinkansen 25 kV, 60 Hz ATC−NS
I drift San'yō-Shinkansen, Shin-Ōsaka – Hakata 300 km/t 553,7 km 1972: Shin-Ōsaka - Okayama, 1975: Okayama - Hakata Shinkansen 25 kV, 60 Hz ATC−1
I drift Tōhoku-Shinkansen, Tokio – Shin-Aomori 300 km/t (fra 2013 320 km/t) 674,9 km 1982: Ōmiya - Morioka,
1985: Ōmiya - Ueno,
1991: Ueno - Tokio,
2002: Morioka - Hachinohe,
2010: Hachinohe - Shin-Aomori
Shinkansen 25 kV, 50 Hz DS-ATC
I drift Jōetsu-Shinkansen, Ōmiya – Niigata 240 km/t (1990-2000: 275 km/t) 269,5 km 1982 Shinkansen 25 kV, 50 Hz DS-ATC
I drift Nagano-Shinkansen, Takasaki – Nagano 260 km/t 117,4 km 1997 Shinkansen 25 kV, 50 Hz(Takasaki–Karuizawa)/25 kV, 60 Hz(Karuizawa–Nagano) ATC-2
I drift Kyūshū-Shinkansen, Hakata – Kagoshima-Chūō 260 km/t 256,8 km 2004: Shin-Yatsushiro – Kagoshima-Chūō,
2011: Hakata – Shin-Yatsushiro
Shinkansen 25 kV, 60 Hz KS-ATC
Under anlegg Hokuriku-Shinkansen, Nagano – Kanazawa 260 km/t 228 km 2015 (planlagt) Shinkansen 25 kV, 60 Hz DS-ATC
Under anlegg Hokkaidō-Shinkansen, Shin-Aomori – Shin-Hakodate 260 km/t 148,9 km 2015 (planlagt) Shinkansen 25 kV, 50 Hz
Under anlegg Kyūshū-Shinkansen, Takeo-Onsen – Isahaya 200 km/t[59] 44,8 km 2018 (planlagt) Shinkansen 20 kV, 60 Hz

Kina[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Shanghais Maglevbane 431 km/t 30 km 2003 Transrapid Maglev  ?
I drift Jinghu PDL (PekingShanghai) Jinghu PDL 380 km/t 1318 km 30. juni 2011 CRH 380A CRH 380B (eller Bombardier Zefiro 380, hittil er ingen tog produsert) 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Jingjin Intercity Line (PekingTianjin) 350 km/t 115 km 1. august 2008 CRH-3 25 kV, 50 Hz ETCS
I drift Jiaoji PDL (QingdaoJinan) Qingtai PDL 250 km/t 364 km 20. desember 2008 CRH-2 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Shiji PDL (ShijiazhuangJinan) Qingtai PDL 250 km/t  ? 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Shitai PDL (ShijiazhuangTaiyuan) Qingtai PDL 250 km/t 190 km 1. april 2009 CRH-5 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Hening (HefeiNanjing) Huhanrong PDL 250 km/t 166 km 18. april 2008 CRH-1
CRH-2
25 kV, 50 Hz  ?
I drift Hewu (HefeiWuhan) Huhanrong PDL 250 km/t 351 km 1. april 2009 CRH-1
CRH-2
25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Hangyong PDL (HangzhouNingbo) Southeast coastal 350 km/t 152 km 2011 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Yongtaiwen (NingboWenzhou) Southeast coastal 250 km/t 268 km 28. september 2009 CRH-1
CRH-2
25 kV, 50 Hz  ?
I drift Wenfu (WenzhouFuzhou) Southeast coastal 250 km/t 298 km 28. september 2009 CRH-1
CRH-2
25 kV, 50 Hz  ?
I drift Fuxia (FuzhouXiamen) Southeast coastal 250 km/t 260 km 31. desember 2009 CRH-1
CRH-2
25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Xiashen (XiamenShenzhen) Southeast coastal 250 km/t 502 km 2011 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Zhengxu PDL (ZhengzhouXuzhou) Xulan PDL 350 km/t
I drift Zhengxi PDL (ZhengzhouXi'an) Xulan PDL 350 km/t 457 km + 28 km tilknytning 6. februar 2010 CRH-2 25 kV, 50 Hz ETCS
Under anlegg Xibao PDL (Xi'anBaoji) Xulan PDL 350 km/t
Under anlegg Baolan PDL (BaojiLanzhou) Xulan PDL 350 km/t
Under anlegg Jingshi PDL (PekingShijiazhuang) Jinggang PDL 350 km/t 281 km 2012 (planlagt) CRH-5 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Shiwu PDL (ShijiazhuangWuhan) Jinggang PDL 350 km/t 840 km 2012 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Wuguang PDL (WuhanGuangzhou) Jinggang PDL 350 km/t 1069 km 26. desember 2009 CRH-2
CRH-3
25 kV, 50 Hz ETCS
Under anlegg Guangshengang PDL (GuangzhouShenzhenHongkong) Jinggang PDL 350  km/t 142 km 2012 (planlagt) (2016 til Hongkong) 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Huhang PDL (ShanghaiHangzhou) Hukun PDL 350 km/t 169 km 26. oktober 2010 CRH 380A 25 kV, 50 Hz ETCS
Under anlegg Hangchang PDL (HangzhouChangsha) Hukun PDL 350 km/t 926 km 2012 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Changkun PDL (ChangshaKunming) Hukun PDL 350 km/t  ? 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Qinshen PDL (QinhuangdaoShenyang) 250 km/t 404 km 12. oktober 2003 CRH-2
CRH-5
25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Shendan PDL (ShenyangDandong) 250 khm/h[60] 224 km 2014 (planlagt)[61]  ? 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Jinqin PDL (TianjinQinhuangdao) 350 km/t 261 km 2011 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
I drift Huning Intercity Line (ShanghaiNanjing) 350 km/t 301 km 1. Juli 2010 CRH-2
CRH-3
25 kV, 50 Hz ETCS
I drift Changjiu Intercity Line (NanchangJiujiang) 250 km/t 135 km 20. september 2010 CRH-1
CRH-2
25 kV, 50 Hz ETCS
Under anlegg Hebeng PDL (HefeiBengbu) 350 km/t 131 km 2012 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Hefu PDL (HefeiFuzhou) 350 km/t 806 km 2014 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Guiguang PDL (TianjinQinhuangdao) 300 km/t 857 km 2014 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Lanxin PDL (LanzhouUrumqi) 350 km/t 1776 km 2014 (planlagt)  ? 25 kV, 50 Hz  ?
Under anlegg Chengyu PDL (ChengduChongqing) 350 km/t 305 km 2014 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS
Under anlegg Qingyanrong Intercity Line (QingdaoRongcheng) 250 km/t 299 km 2013 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS
I drift Chengguan High speed rail (ChengduDujiangyan) 220 km/t 65 km 12. mai 2010 CRH-1 25 kV, 50 Hz ETCS
I drift Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit (GuangzhouZhuhai) 200 km/t 117 km 7. januar 2011 25 kV, 50 Hz ETCS
I drift Hainan East Ring Intercity Line (HaikouSanya) 250 km/t 308 km 30. desember 2010[62] 25 kV, 50 Hz ETCS
I drift Changji Intercity Line (ChangchunJilin) 250 km/t 111 km 10. januar 2011[63] 25 kV, 50 Hz ETCS
Under anlegg Ningan Intercity Line (NanjingAnqing) 250 km/t 257 km 2012 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS
Under anlegg Ninghang Intercity Line (NanjingHangzhou) 350 km/t 251 km 2012 (planlagt) 25 kV, 50 Hz ETCS

Qatar[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt DohaBahrain[64] 350 km/t[64] 180 km[64]
Planlagt Strekning til Saudi-Arabia[64] 200 km/t[64] 100 km[64]

Saudi-Arabia[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Under anlegg MekkaMedina 300 km/t 440 km 2012 Elektrisk (25 kV?) ETCS
Under oppgradering RiyadhDammam[65] 200 km/t 382 km 2012 Diesel ETCS

Sør-Korea[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Korea Train Express

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift SeoulDaegu 300 km/t 292 km 2004 KTX 25 kV 60 Hz
I drift DaeguBusan 300 km/t 120 km 2010 KTX-II 25 kV 60 Hz
Under anlegg OsongMokpo 300-350 km/t 230 km 2014-2017 25 kV 60 Hz
Planlagt Suseo–nær Osong 300-350 km/t 60 km 2014 25 kV 60 Hz

Taiwan[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Taiwan High Speed Rail, Taipei – Zuoying 300 km/t 345 km 2007 Shinkansen 700T

Thailand[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Under utredning BangkokChanthaburi 330 km
Under utredning BangkokChiang Mai 710 km
Under utredning BangkokNong Khai (grense mot Laos) 620 km
Under utredning BangkokPadang Besar (grense mot Malaysia) 980 km
[66][67]

Tyrkia[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift Esenkent–Eskişehir 250 km/t 203 km 2009 HT65000 25 kV, 50 Hz
I drift Polatlı–Konya 250 km/t 212 km 2011 25 kV, 50 Hz
Under anlegg Ankara–Sincan 250 km/t 24 km 25 kV, 50 Hz
Under anlegg İnönü-Bursa
Under anlegg Sincan–Esenkent 250 km/t 15 km 25 kV, 50 Hz
Under anlegg Eskişehir–İstanbul 250 km/t 291 km 2013 (planlagt) 25 kV, 50 Hz
Under anlegg Ankara–Sivas 250 km/t 442 km 2014[68] 25 kV, 50 Hz
Planlagt Ankara-Kayseri
Planlagt Eskişehir–Antalya
Planlagt İstanbul–Kapıkule 200 km 25 kV, 50 Hz
Planlagt Ankara–İzmir 25 kV, 50 Hz

Vietnam[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt HanoiHo Chi Minh-byen 300 km/t 1570 km 2020 (?)  ?  ?  ?

Høyhastighetsbaner i Nord-Amerika[rediger | rediger kilde]

Selv om Nord-Amerika har 3 av de 15 største økonomiene i verden, utmerker verdensdelen seg med svært lite høyhastighetsbane sammenliknet med Europa og Asia, som har 10 av de 15 største økonomiene. Hvis Nord-Amerika skal bygge høyhastighetsbaner i framtida, er et viktig spørsmål om de skal bygge et sammenhengende nett som Kina, eller seks mindre biter med lyntog som ikke henger sammen. Sistnevnte vil trolig være mest lønnsomt, fordi man da kan avskaffe mange av de mest trafikkerte innenriksflygningene, mens et sammenhengende nett vil gå gjennom store, øde områder og ikke vil bli raskt nok til å avskaffe den store flytrafikken mellom vestkysten og østkysten av USA.

I 2010 utpekte Obama-administrasjonen seks delområder hvor de vil satse på høyhastighetsbaner:

  • Nordre vestkyst: Vancouver-Seattle-Portland-Eugene (70 mil)
  • California: Sacramento-San Francisco-Los Angeles-San Diego (100 mil)
  • Florida: Miami-Orlando-Tampa (50 mil)
  • Dallas-nettverket: Til Dallas fra Oklahoma, Little Rock og San Antonio (130 mil)
  • Chicago-nettverket: Til Chicago fra Minneapolis, Kansas City, Detroit, Cleveland, Columbus og Louisville (350 mil)
  • Østkysten: Montreal-Boston-New York-Washington-Atlanta-New Orleans-Houston med sidebaner til Buffalo, Pittsburgh, Maine, Hampton, Jacksonville og Mobile (700 mil)

Samlet lengde på de tenkte banene vil være rundt 14 000 km, noe som omtrent tilsvarer lengden Europas lyntogstrekninger inkludert de som er under bygging. De seks satsingskorridorene betjener i sum alle USAs 40 største byområder unntatt Phoenix, Denver, Salt Lake, Las Vegas og Nashville.

På grunn av de enorme avstandene vil et sammenhengende nett av lyntogbaner i Nord-Amerika bli svært dyrt og omfattende, og oppimot et døgns reisetid mellom befolkningstyngdepunktene på kystene.

California Rail Map foreslo i 2013 et slikt sammenhengende nett på rundt 28 000 km med følgende linjer:

  • 450 mil nordlig tverrforbindelse fra Los Angeles til Philadelphia via Las Vegas, Denver, Chicago og New York
  • 470 mil sørlig tverrforbindelse fra Los Angeles til Miami via Houston
  • 240 mil vestkystlinje fra Vancouver i Canada til Tijuana i Mexico via Los Angeles
  • 270 mil østkystlinje fra Portland i Maine til Miami via Boston, New York og Washington
  • 170 mil Canada-linje fra Quebec til Chicago via Montreal, Ottawa, Toronto og Detroit
  • 410 mil tverrforbindelse fra Monterrey til Boston via Dallas, St Louis, Chicago, Columbus og Buffalo
  • 220 mil tverrforbindelse fra Minneapolis til Savannah via Atlanta
  • 160 mil tverrforbindelse fra Dallas til Chicago via Memphis
  • 140 mil tverrforbindelse fra Raleigh til New Orleans via Atlanta
  • 130 mil tverrforbindelse fra Juárez til Cheyenne via Denver
  • 130 mil fordelt på tre kortere grensebaner fra Toronto til Buffalo, Montreal til New York og Montreal til Boston

Et så omfattende nett vil omtrent tilsvare Kinas i omfang, planen er nemlig at Kina skal ha 25 000 km høyhastighetsbaner i 2020, til en kostnad på cirka 2 billioner kroner. Også i Mexico er avstandene i største laget for lyntog. Å knytte Mexico by til det nord-amerikanske nettet vil kreve en 110-150 mil lang bane til Texas, hvor lengden avhenger av om man går via den nest største byen Guadalajara eller rett på Monterrey.

Canada[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Under utredning TorontoOttawaMontreal, ny strekning[69] 240 km/t 600 km

De forente stater[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
I drift WashingtonNew YorkBoston (Northeast Corridor, oppgradering) opp til 240 km/t 720 km 2000 Acela Express 25kV 60Hz på høyhastighetsavsnittene ACSES og Pulse-Code
Planlagt Los AngelesSan Francisco 354 km/t 695 km[70] 2022 (planlagt)
Planlagt Los AngelesSan Diego 354 km/t 270 km
Planlagt SacramentoFresno 354 km/t 210 km
Under utredning WashingtonNew YorkBoston (Northeast Corridor, ny strekning) 354 km/t 740 km


Mexico[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt Mexico byGuadalajara[71] 300 km/t 560 km 2015 (?)

Høyhastighetsbaner i andre land[rediger | rediger kilde]

Algerie[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Under anlegg TlemcenAkkid Abbas, ny strekning[72] 220 km/t 66 km 2015 Elektrisk

Argentina[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt Buenos AiresRosarioCórdoba 320 km/t 710 km 2015 (planlagt) Cobra 25 kV, 50 Hz

Brasil[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Planlagt São PauloRio de Janeiro  ? 440 km 2016  ?  ?  ?
Planlagt São PauloViracopos  ? 80 km 2016  ?  ?  ?

Marokko[rediger | rediger kilde]

Strekning Vmax Lengde I drift Togtype Kjørestrøm Togsikring
Under anlegg TangerKenitra 320 km/t 200 km 2015 (geplant) TGV
Planlagt SettatMarrakech 320 km/t 170 km  ? TGV
Forslag MarrakechAgadir 250 km TGV
Forslag RabatOujda 330 km TGV

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rådets direktiv 96/48/EF (dansk). EU (17. juni 1996). Besøkt 25. januar 2012.
  2. ^ http://www.uic.org/spip.php?article971
  3. ^ http://www.uic.org/spip.php?article971
  4. ^ Yasuo Wakuda (1997): «Railway Modernization and Shinkansen» (en)Japan Railway & Transport Review, nr. 11, s. 60-63.
  5. ^ High Speed lines in the World – UIC High Speed Department. Updated 1st November 2011
  6. ^ High Speed lines in the World – UIC High Speed Department. Updated 1st November 2011
  7. ^ John Glover: Global insights into high speed rail. Fra: Modern Railways. Bind 66, nr. 734, 2009, ISSN 0026-8356, s. 64–69.
  8. ^ Anne Siri Haugen: InterCity-satsing på jernbane vil utvide bo- og arbeidsområdene. Plan 3-4/2011, s. 29).
  9. ^ http://www.norskbane.no/upload_images/1A89F713FE424344976D17853FC7DEFA.pdf
  10. ^ http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/14925/Jernbanemagasinet%20nr%205-2011.pdf
  11. ^ http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/6506/Samfunns%C3%B8konomisk%20analyse%20nytt%20dobbeltspor%20Oslo%20S-%20Ski%20REVISJON%2001.pdf
  12. ^ http://www.tu.no/bygg/article295667.ece
  13. ^ Russian Villagers Rebel Against Killer High-Speed Sapsan Train; http://english.pravda.ru/hotspots/crimes/25-06-2010/114012-sapsan_train-0
  14. ^ http://www.uic.org/spip.php?article971
  15. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Anbefaling-Disse-stedene-br-f-lyntog-6709090.html
  16. ^ a b c http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/ Prosjektoversikt]
  17. ^ Det blir dobbeltspor Larvik - Porsgrunn. Jernbaneverket (5. januar 2012). Besøkt 4. februar 2012.
  18. ^ a b http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Hoyhastighet/ Høyhastighet
  19. ^ Södra stambanan, högre hastighet Gripenberg–Lund
  20. ^ Gamla Uppsala Skutskär-Furuvik
  21. ^ a b Om projekt Götalandsbanan (svensk)
  22. ^ Utredningen om höghastighetsbanor (svensk)
  23. ^ a b Meldung Neubaustrecke Helsinki – Lahti. In: Eisenbahn-Revue International. Heft 7/2006, ISSN 1421-2811, S. 358.
  24. ^ Anonym (2007). Valtion tilinpäätöskertomus vuodelta 2006 (statlig finansrapport for 2006), bind I, del I,. Edita Prima Oy (finsk). ISBN 1795-7559.
  25. ^ Kari Korpela, Juha-Pekka Häyrynen, Marcus Merin (2009). Seinäjoki–Jyväskylä ja Haapamäki–Orivesi–Tampere-ratavyöhykkeiden joukkoliikenteen kehittämisohjelma, bind V. Departementet for transport og kommunikasjon, Finland, Helsinki (finsk). ISBN 978-952-243-007-6.
  26. ^ Lahti-Luumäki palvelutason parantaminen
  27. ^ da:København-Køge-Ringsted Banen
  28. ^ Femern Bælt - danske jernbanelandanlæg
  29. ^ Opgradering Hobro-Aalborg
  30. ^ a b Réseau Ferré de France (2010). La LGV Rhin-Rhône : en ligne pour 2011. Réseau Ferré de France (fransk).
  31. ^ Mislin, Claude. «TGV Rhin-Rhône: Les travaux entre Belfort et Mulhouse pour 2014», L'Alsace (på fr-FR).
  32. ^ Mislin, Claude. «TGV Rhin-Rhône: Les travaux entre Belfort et Mulhouse pour 2014», L'Alsace (på fr-FR).
  33. ^ "La SNCF fait le forcing pour le TGV via Bourges". Melding i La Nouvelle République den 17. september 2008
  34. ^ OPERATIONAL PROGRAMME Rail Transport(englisch) The Projects Geographical Section Main Corridor (englisch)
  35. ^ [1]
  36. ^ Raggiunto in galleria il record mondiale di velocità di 362 km/t Meldung vom 5. Februar 2009
  37. ^ Brescia high speed line contract signed
  38. ^ «Croatia constructing Zagreb-Rijeka Adriatic express line», wieninternational.at, 2007-03-29.
  39. ^ «300 km/t zwischen Warschau und Krakau», Der Mobilitätsmanager, 2009-09-10.
  40. ^ «PKP seeks 250 km/t trains», Railway Gazette International, 2009-05-09.
  41. ^ «EIB funds Warszawa – Gdynia upgrade», Railway Gazette International, 2009-05-09.
  42. ^ a b c «Polish high speed plan», Railway Gazette International, 2009-05-09.
  43. ^ http://www.railwaymarket.eu/8781/Russia+First+tour+of+Sapsan.htm
  44. ^ a b [http://www.railwaygazette.com/nc/news/single-view/view/sapsan-reaches-nizhny-novgorod.html Sapsan reaches Nizhny Novgorod, 2. August 2010
  45. ^ http://www.vr.fi/en/index/ulkomaat/venaja/palvelut_junissa/allegro/palvelut_junassa_5.html Timetables Allegro
  46. ^ Press Release Helsinki-Saint-Petersburg Allegro
  47. ^ http://novostisochi.ru/1019.html
  48. ^ http://www.eav.ru/publ1.php?publid=2009-08a28
  49. ^ Moscow - St Petersburg high speed study to be submitted next year
  50. ^ a b Bahn: Mit Highspeed zur Fußball-WM
  51. ^ http://www.rzd-partner.com/interview/2010/02/28/351212.html
  52. ^ http://unece.org/trans/doc/2009/itc/ITC-71-pres13e.pdf
  53. ^ a b Neues Eldorado für schnelle Züge. In: Wiener Zeitung, 3. Januar 2008.
  54. ^ a b c d e Ourense high speed infrastructure PPP out to tender
  55. ^ a b High Speed Rail by Andrew Adonis
  56. ^ a b c d e f g h Rüdiger Block: ICE-Rennbahn: Die Neubaustrecken. In: Eisenbahn-Kurier Special: Hochgeschwindigkeitsverkehr. Nr. 21, 1991, ohne ISSN, S. 36–45.
  57. ^ [2] Hydrogen Hi Speed Rail Super Highway H2RSH Begins in West Java
  58. ^ en:Railway electrification in Iran
  59. ^ Aufbauplan des Kyūshū Shinkansen (Abschnitt Nishi-Kyūshū). Website von Ishikawa Präfektur (Japanisch)
  60. ^ eChinacities.com: Construction of Shenyang-Dandong High Speed Railway Has Begun, 30. März 2010, Zugriff am 15. september 2011
  61. ^ Scott Snyder: China-Korea Relations: Fire Sale, Hot Money, and Anxieties about “Investment”, In Comparative Connections. A Quarterly E-Journal on East Asian Bilateral Relations, april 2010, Zugriff am 15. september 2011
  62. ^ www.echinacities.com (6. januar 2011): „The Hainan East Ring Intercity Rail, China’s southernmost coastal high-speed rail, opened to passengers on Dec 30th, 2010. [...]“
  63. ^ www.railwaygazette.com (20. januar 2010): „The 111 km Changchun - Jilin Passenger-Dedicated Line opened on january 10, connecting Jilin province's two most prominent conurbations and Changchun's airport at Longjia. [...]“
  64. ^ a b c d e f Deutsche Bahn AG: Bahn exklusiver Partner bei Milliardenprojekt in Katar. Presseinformation vom 22. November 2009
  65. ^ 30-year railway master plan og en:Dammam–Riyadh Line
  66. ^ Cabinet approves Bt100 billion hi-speed rail construction plan
  67. ^ Thai PM expects China-Thai high-speed rail completed within 4 years
  68. ^ http://www.railwaygazette.com/nc/news/single-view/view/ankara-konya-fast-line-completes-strategic-link.html
  69. ^ Canada proposes high-speed rail for Toronto, Montreal and Ottawa
  70. ^ Interactive rail map
  71. ^ Mexico reviving travel by train
  72. ^ «Tlemcen - Akkid Abbas construction contract awarded», Railway Gazette International.

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]

  • Michael Dittrich 2003: Basic targets and conditions for European railway noise abatement strategies. Analysis of the current situation. Workshop Railway Noise Abatement in Europe – 29th October 2003
  • Ottmar Krettek 1975: Rollen Schweben Glieden – Unkonventionelle Verkehrsmittel. Alba Buchverlag, Düsseldorf. ISBN 3-87094-033-6.
  • William D. Middleton: The interurban era, Kalmbach Publishing Co, fourth printing 1968; http://www.archive.org/stream/interurbanera00midd/interurbanera00midd_djvu.txt.