Holocaust

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om Holocaust/Shoah. For den amerikanske miniserien fra 1978, se Holocaust. For filmen av sammen navn av Claude Lanzmann, se Shoah (film)
Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i Polen i mai 1943. Bildet viser jødiske barn og kvinner og tyske soldater med SS-rottenführer Josef Blösche med maskinpistolen MP18

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som Ha-Shoah (hebraisk השואה, Tilintetgjørelse) (jiddisk האַלאָקאַוסט, Halokaust, eller mer korrekt חורבן, Khurbn) og Porajmos eller Samudaripen på romani, er navnet som betegner det statsledede folkemord av jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper i Europa og Nord-Afrika som det nazistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945.

Deportasjonen av sigøynere fra Asperg i 1940.

Holocaust tok livet av cirka 6 millioner jøder, cirka 400 000 sigøynere[1] og 250 000 funksjonshemmede. Om man regner med alle minoritetene, kan man anslå at 9–11 millioner ble drept.

Den systematiske utryddelsen foregikk for det meste i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen, deriblant Auschwitz, Treblinka, Sobibor, Belzec, Chełmno og Majdanek. Dessuten fulgte flere Einsatzgruppen etter tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS) under invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa), og likviderte jøder ved massehenrettelser. Et mindre antall ble også ofre for dr. Josef Mengeles brutale medisinske forsøk.

Omer Bartov skrev i New Republic 29.april 1996: «Det som var - og er - uten sidestykke ved Holocaust(...)var den industrielle drepingen av millioner av mennesker i dødsfabrikker, beordret av en moderne stat, organisert av et pliktoppfyllende byråkrati, og støttet av et lovlydig, patriotisk, «sivilisert» samfunn.» [2]

Innhold

[rediger] Etymologi

I 1938 brukte Neville Chamberlain ordet holocaust med henvisning til massedød i samme størrelsesorden som første verdenskrig. [3]

I noen sammenheng brukes det hebraiske ordet HaShoa (השואה), også skrevet Ha-Shoah, Shoah og Sho'ah, alternativt for holocaust. [4] [5] Shoah er hebraisk for «katastrofe».

I dag blir betegnelsen holocaust tidvis brukt om folkemord generelt.

Det var den dramatiserte miniserien Holocaust, fra 1978, som gjorde begrepet kjent. Før den tid var benevnelsen holocaust ukjent på norsk.

[rediger] Planleggingen

Brev fra den tyske riksmarksalk Hermann Göring til rikssikkerhetssjef Reinhard Heydrich datert juli 1941, der Göring ønsker en hovedplan for Endlösung der Judenfrage («den endelige løsningen på jødespørsmålet») og lover full støtte til tiltakene. Heydrich var en av hovedmennene bak Holocaust, jødeutryddelsen, som fulgte.
Franske kvinner med en gul stjerne som merke på at de er jøder, første skritt var å skille jødene fra resten av befolkningen, Paris juni 1942
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Hovedmålet med holocaust var eliminering av jødene i Europa, ut fra det som nazistene kalte «Den endelige løsning på det jødiske problem». Den 20. januar 1942 sammenkalte Reinhard Heydrich femten høyt rangerte medlemmer av SS, NSDAP, den nazistiske politiledelsen og ledere av ulike departement til en konferanse i Berlin ved innsjøen Wannsee. Wannsee-konferansens formål var å trekke opp retningslinjene for hvordan utryddelsene rent praktisk skulle gjennomføres. I protokollen fra konferansen ser man at tanken var å myrde 11 millioner jøder, selv om ord som massemord og utryddelse ikke ble nevnt.

[rediger] Omfanget av utryddelsen

Et allment akseptert tall på jødiske drepte som følge av holocaust, er 6 millioner. Anslag utført av historikere varierer imidlertid fra 4,8 millioner til over 6 millioner. Men om en tar med de andre gruppene som var omfattet av massakrene, regnes 11 millioner for å være et pålitelig tall, skjønt enkelte estimater ligger på opp mot 26 millioner. [6]

I det største utryddelsesanlegget, Auschwitz-Birkenau, ble anslagsvis 1 100 000 - 1 500 000 mennesker myrdet, derav en million jøder. Det har vist seg umulig å beregne antall drepte eksakt, fordi mange ble sendt direkte i gasskamrene uten å være registrert.

Antall døde jøder ifølge boken Dimensionen des Völkermordes av Wolfgang Benz:

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/aktor/ofre/1340
  2. ^ Robert Gellatny: Lenin, Stalin og Hitler(s. 470), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8
  3. ^ Norman Davies: Europa i krig, forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6
  4. ^ http://www.katolsk.no/nyheter/2009/02/05-0001.htm
  5. ^ http://college.usc.edu/vhi/
  6. ^ http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/holocaust/218

[rediger] Lenker


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust»