Religion
Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahá'í
Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii)
Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (svastika), jain (Ahimsasymbolet)
Nederste linje:Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), mantuansk kors, polsk naturreligion (Ręce Boga)
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer som søker å svare på menneskers eksistensielle spørsmål. Religionen regner med at det finnes en virkelighet som går utover hva mennesker umiddelbart kan oppfatte med sine fysiske sanser. Religion inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller det norske begrepet: «religion» fra det norske begrepet: «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe overnaturlig.
En ganske dekkende definisjon[1] er derfor:
Religion er troen på overnaturlige makter og/eller overnaturlige vesener, som en føler seg avhengig av og som fyller en med vissheten om at noen eller noe er hellig. Dette viser seg i bestemte religiøse handlinger, for eksempel bønn, offer, sang, dans, en bestemt livsførsel og moral, myter, dogmer og lære.
Mange mennesker regner seg selv som religiøse, fordi de tror på en Gud eller overnaturlige vesener, selv om de ikke er tilknyttet noen spesifikk religion. Forskning på religion kalles for religionsvitenskap.
Innhold |
[rediger] Definisjon av religion
Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel: «at religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»)[2] – eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.
[rediger] Substansielle definisjoner
Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdaglige.[3] Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.
[rediger] Funksjonelle definisjoner
Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn.[4] Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden.
Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion.[5]
[rediger] Religionens dimensjoner
Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk (dimensjoner) for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjoner er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 6 ulike dimensjoner:[6]
- Doktriner (dvs. hva folk tror på)
- Myter (knyttet til den enkelte religionen)
- Etikk
- Ritualer
- Erfaring
- Sosial dimensjon
[rediger] Religiøsitet
Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller åndelige, men uten å ha noen tilknytning til en bestemt religion. Dette har blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover».[7]
Den rumenske religionsforsker Mircea Eliade hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det.[8] Han omtaler derfor mennesket som «homo religiosus» - det religiøse mennesket.[9]
[rediger] Ulike religioner
De tre store monoteistiske verdensreligionene er kristendommen, jødedommen og islam. Med verdensreligion menes en religion som har et stort antall tilhengere og er som er spredd over store deler av verden.
Bahá'í har også fått såpass stor spredning at den også blir regnet som verdensreligion.
Fem av verdens religioner er så omfattende at de kalles for verdensreligioner. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. Dette gjelder kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme.[10]
Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er sikhisme, bahai og jainisme. Til sammen har også ulike bevegelser med innslag av New Age et stort antall etterfølgere. Ulike former for animisme er også fortsatt utbredt i noen verdensdeler.
[rediger] Referanser
- ^ Denne religionsdefinisjonen er hentet fra en lærebok som ble brukt i faget: «Livssyn og Religion» i videregående skole på midten av åttitallet.[trenger referanse]
- ^ Gilhus & Mikaelsson: Hva er religion, s. 10. Universitetsforlaget, Oslo 2007
- ^ Furseth & Repstad: Innføring i religionssosiologi, s. 28. Universitetsforlaget, Oslo 2003
- ^ Furseth & Repstad, s. 33
- ^ Knut A Jacobsen (red). Verdensreligioner i Norge, s. 19. 2.utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2006
- ^ Furseth & Repstad, s. 38
- ^ Alver, Gilhus, Mikaelsson, Selberg: Myte, magi og mirakel. s.8. Pax Forlag, Oslo 1999
- ^ Eliade: Det hellige og det profane. s.90. 3.utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2008
- ^ Eliade s.10
- ^ Jacobsen s.10
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
