Religion
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahá'í
Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii)
Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (svastika), jain (Ahimsasymbolet)
Nederste linje:Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), mantuansk kors, polsk naturreligion (Ręce Boga)
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer som søker å svare på menneskers mest eksistensielle spørsmål. Religionen regner med at det finnes en virkelighet som går utover hva mennesker umiddelbart kan oppfatte med sine fysiske sanser. Religion inkluderer som regel tro på Gud eller andre åndelige vesener. Dette skiller religion fra filosofi, hvor slike «oversanselige» fenomener ikke tas for gitt. En ganske dekkende definisjon er derfor «at religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»[1] Mange mennesker regner seg selv som religiøse, selv om de ikke er tilknyttet noen spesifikk religion. Forskning på religion kalles for religionsvitenskap.
Innhold |
[rediger] Definisjon av religion
Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen – eller for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.
Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdaglige.[2] Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.
Funksjonelle definisjoner prøver å beskreive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn.[3] Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden.
Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion.[4]
[rediger] Religionens dimensjoner
Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk (dimensjoner) for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjoner er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 6 ulike dimensjoner:[5] • Doktriner (dvs. hva man tror på) • Myter (knyttet til den enkelte religionen) • Etikk • Ritualer • Erfaring • Sosial dimensjon
[rediger] Religiøsitet
Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller åndelige, men uten å ha noen tilknytning til en bestem religion. Dette har blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover».[6]
Den rumenske religionsforsker Mircea Eliade hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det.[7] Han omtaler derfor mennesket som «homo religiosus» - det religiøse mennesket.[8]
[rediger] Ulike religioner
Fire av verdens religioner er så omfattende at de kalles for verdensreligioner. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. Dette gjelder kristendom, islam, hinduisme og buddhisme.[9]
Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er jødedom, sikhisme, bahai og jainisme. Til sammen har også ulike bevegelser med innslag av New Age et stort antall etterfølgere. Ulike former for animisme er også fortsatt utbredt i noen verdensdeler.
[rediger] Referanser
- ^ Gilhus & Mikaelsson: Hva er religion, s. 10. Universitetsforlaget, Oslo 2007
- ^ Furseth & Repstad: Innføring i religionssosiologi, s. 28. Universitetsforlaget, Oslo 2003
- ^ Furseth & Repstad, s. 33
- ^ Knut A Jacobsen (red). Verdensreligioner i Norge, s. 19. 2.utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2006
- ^ Furseth & Repstad, s. 38
- ^ Alver, Gilhus, Mikaelsson, Selberg: Myte, magi og mirakel. s.8. Pax Forlag, Oslo 1999
- ^ Eliade: Det hellige og det profane. s.90. 3.utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2008
- ^ Eliade s.10
- ^ Jacobsen s.10
