Religion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Religiøse symboler:
Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahá'í
Nest øverste linje:Islam, førkristne religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii)
Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (svastika), jain (Ahimsasymbolet)
Nederste linje:Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), mantuansk kors, polsk naturreligion (Ręce Boga)

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overfysiske vesener. Dette skiller «religion» fra «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe ikkefysisk.

Mange mennesker regner seg selv som religiøse, fordi de tror på en Gud eller overnaturlige vesener, selv om de ikke er tilknyttet noen spesifikk religion. Forskning på religion kalles for religionsvitenskap.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Begrepet «religion» er overtatt fra det latin «religionem» («respekt for det hellige, aktelse for gudene») via anglo-frisisk «religiun» og oldfransk, hvor den nåværende formen «religion» betød «religiøst fellesskap.» Den nåværende betydningen kan spores tilbake til 1530-tallet.[1]

Religio hadde flere betydninger på latin: 'Gudsfrykt', 'fromhet', 'hellighet', men også hensikt, betenkelighet, skruppel, plikt, samvittighetsfullhet eller overtro. De tidligste skriftkildene for bruken av begrepet finnes i Plautus' komedier (ca. 250–184 f.kr.) og hos Cato den eldre (234–149 f.kr.). [2] Hos Cicero (106-43 f.Kr.) ) stammer religio fra relegere, med den bokstavelige betydningen 'gjenopplese, gjensamle, gjenutvikle', men forstått som 'overveiende, med omhu' . Cicero tolket her med tanke på tempelkulten, hvor det ble utvist en nøye aktsomhet. Denne religio – den samvittighetsfulle overholdelse av overleverte regler – satte han opp mot superstitio – etter den opprinnelige betydningen av ekstase – som en overdreven form for religiøsitet, eksempelvis det å be eller ofre i dagevis.[3]

I det 4. århundre oppga den kristne apologeten Lactantius en annen etymologisk opprinnelse for religio, nemlig i religare med den bokstavelige betydningen 'binde seg til' og i forståelsen trosbåndet som binder den troende til Gud. Dette var også en polemikk mot Ciceros skille mellom religio og superstitio.[4]

Begrepet religio henholdsvis religiosus ble brukt om middelalderens kirkeordner . Betydningen er bevart i den romersk-katolske kirkes kirkerett . I middelalderen og i den tidlige moderne tid kunne de troendes fellesskap bli beskrevet gjennom begrepene – (latin) fides - 'tro' – (latin) lex – 'lov' og – (latin) secta – 'retning, parti' . Religion kom til at bety en lære som, alt etter overbevisning, kunne holdes for falsk eller sann. Først etter reformasjonen, og spesielt i opplysningstiden kom en mer abstrakt betydning til, i likhet med de nåtidige utlegninger av religions-begrepet .

I de fleste ikke-europeiske språk fantes ikke noen presis oversettelse av ordet religion før det 19. århundre.

Definisjon av religion[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel: «religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»)[5] – eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.

Substansielle definisjoner[rediger | rediger kilde]

Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdaglige.[6] Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.

Funksjonelle definisjoner[rediger | rediger kilde]

Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn.[7] Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden.

Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion.[8]

Religionens dimensjoner[rediger | rediger kilde]

Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk (dimensjoner) for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjoner er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 7 ulike dimensjoner:[9]

Religiøsitet[rediger | rediger kilde]

Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller åndelige, men uten å ha noen tilknytning til en bestemt religion. Dette har blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover».[10]

Den rumenske religionsforskeren Mircea Eliade hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det.[11] Han omtaler derfor mennesket som «homo religiosus» – det religiøse mennesket.[12]

Som oftest er det i den religion man i tilhører gjennom sin kultur og oppdragelse at man finner inspirasjon til egen religiøsitet, men det er ikke alltid tilfelle. Noen religioner har ritualer som er designet til å fremelske en slik religiøs inspirasjon. Her er noen årsaker som ofte blir oppgitt blant folk som finner religion ut over hva de har med hjemmefra:

  • Religion kan dekke et følelsesmessig behov. Det kan være frykt for døden, et behov for å tro at det er en høyere mening med tilværelsen, ønsket om å bli elsket eller om å delta i et fellesskap. For noen kan dette medføre at man "shopper" rundt etter den religionen som best dekker ens behov, så religion blir et uttrykk for en søken etter identitet.
  • Noen mener at eksistensen av guder eller andre overnaturlige fenomener kan utledes rasjonelt eller empirisk.
  • Religiøsitet kan bygge på personlige religiøse opplevelser som mirakler eller åpenbaringer.

Guder og gudsbegrep[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gud

Sentralt i de fleste større religioner er troen på en eller flere guder eller høyere makter. Unntaket her er buddhismen, der Læren (det vil si Buddhas lære om de fire edle sannhetene og den åttefoldige veien som skal lede til et mer tilfredsstillende liv og på lang sikt, etter mange liv, Nirvana) utgjør den åndelige kjernen. Rendyrket buddhisme erkjenner ikke noe overnaturlig vesen, men det er ikke uvanlig i østre Asia, der buddhismen er mest utbredt, at mennesker er tilhengere av flere religioner og dermed involverer en eller flere guder i sin tro. Mange buddhister praktiserer religiøse ritualer som er konsistente med tro på en gud. Taoisme og jainisme holder heller ikke en gud som det helligste i sine respektive trosoppfatninger.

Polyteisme[rediger | rediger kilde]

Guder i den polyteistiske egyptiske religionen.

Utdypende artikkel: Polyteisme

Kjennetegnende for de tidligste historiske religionene er polyteisme og antropomorfe guder, det vil si at gudene var mer eller mindre menneskelignende. Forestillingene om disse guder har blitt bevart litterært i epos som Iliaden og Mahabharata, i kunstnerisk form som gravmalerier og statuer. Polyteistisk praksis blir polemisk skildret i jødiske og kristne skrifter. I de egyptiske, indianske, indiske og greske religionene forekom dessuten dyreguder og dyrelignende guder, som Pan og Ganesha.

I polyteistiske religioner har guder gjerne ulike virkeområder som tilsvarer verdslige forhold, som avlinger, kjærlighet, fruktbarhet med mer. Gudene er ofte hierarkisk ordnet.

Den germanske eller nordiske religionen åsatru er et annet eksempel på et polyteistisk religiøst system.

Greske religion ble også preget av dyrkingen av helter, som var mennesker med overnaturlige styrker, og som inntok en mellomstilling mellom guder og mennesker.

I blant annet indianske, afrikanske og østasiatiske religioner forekommer en tro på Ånder som ikke har noe kjent motsvar i de kulturene som er nevnt over. Det abstrakte gudsbegrepet som forekommer innen nyåndelige bevegelser er et resultat av sammenført tankegods fra buddhismen og vestlige religioner. Historisk tilsvarer dette den hinduistiske panteismen som vesten kom i kontakt med under hellenismen.

Utbredt over verden er også forfedredyrking, blant annet i Japan, hvor landets ledere dyrkes. den romerske eiser Augustus lot seg utrope til gud (divus); et herskersyn som forekom også i Egypt.

Monoteisme[rediger | rediger kilde]

Den kristne monoteistiske guden i kunstneren Michelangelos tolkning.

Utdypende artikkel: Monoteisme

Monoteisme er kjent fra blant annet zoroastrismen samt fra jødedommen og de religionene som har utviklet seg fra den; de såkalte abrahamittiske religionene. Gudsbegrepet i disse religionene er antropomorft: mennesket er skapt i gudens bilde, hvilket omvendt gir at den ene allmektige guden er lik menneskene. Også den abrahamittiske gudens engler er i fysisk henseende menneskelignende.

Deisme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Deisme

Deisme er, i motsetning til teisme, troen på at den høyere makten er avleggs og uoppnåelig og ikke griper inn i verdslige anliggender. Pandeisme er en kombinasjon av deisme og panteisme.

Ateisme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ateisme

Ateisme (ikkegudstro) betegner oppfatninger der troen på at guder og andre overnaturlige vesen fins ikke er tilstede. Ateisme innbefatter ofte, men ikke nødvendigvis, et aktivt avstandstagende fra religiøs tro og kult, noe som betraktes som overtro. Ateisme kan også være en beskrivende term for et religiøst eller filosofisk system som mangler en egentlig gudsforestilling, for eksempel visse former for buddhisme.

Agnostisismen utelukker ikke muligheten av at mektige vesen kan eksistere, men mener at det til dags dato ikke er hverken behov for dem eller bevis for deres eksistens.

Ulike religioner[rediger | rediger kilde]

Dominerende religioner i verdens land (klikk på kartet for å se en større utgave)

██ Katolisisme

██ Ortodoks kristendom

██ Protestantisme

██ Sunniislam

██ Sjiaislam

██ Islam (andre grupper)

██ Hinduisme

██ Jødedom

██ Kinesisk religion

██ Theravadabuddhisme

██ Mahâyânabuddhisme

██ Vajrâyânabuddhisme

██ Naturreligion

██ Andre grupper

Fem av verdens religioner er så omfattende at de kalles for verdensreligioner. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. De tre store verdensreligionene med utspring i Midtøsten, kristendom, jødedom, islam er monoteistiske. De to store religionene fra Sør-Asia hinduisme og buddhisme er basert på helt andre forestillinger om verden.[13]

Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er sikhisme, shintōisme, bahá'í og jainisme. Ulike former for animisme og sjamanisme er fortsatt utbredt i noen verdensdeler, mens nyere religioner som ofte kategoriseres som New Age har et stort og voksende antall tilhengere.

Fem største religioner Tilhengere i 2000[14]  % av verdens befolkning[14]
Kristendom 2,0 milliarder 33 %
Islam 1,2 milliarder 19,6 %
Hinduisme 811 millioner 13,4 %
Kinesisk folkereligion 385 millioner 6,4 %
Buddhisme 360 millioner 5,9 %

Abrahamittiske religioner[rediger | rediger kilde]

Patriarken Abraham (av József Molnár)

Abrahamittiske religioner er monoteistiske trosretninger som har utgangspunkt i patriarken Abraham.

Det er også andre, mindre grupper, for eksempel Jehovas vitner og Siste Dagers Hellige, der det er omdiskutert om de skal regnes inn under kristendommen.
Muslimer går rundt Kabaen, det helligste stedet innen islam

Andre religioner i Midtøsten[rediger | rediger kilde]

Zoroastrisk ildtempel

Midtøsten rommer mange religiøse minoriteter med før-islamske røtter.

  • Zoroastrismen er en religion og filosofi basert på læren til profeten Zarathustra (Zoroaster) i det 6. århundre f.Kr. Tilhengerne tilber skaperguden Ahura Mazda. Zoroastrisk religion er dualistisk, godt og ondt har forskjellige kilder.
  • Drusernes tro har utspring i Sjia-islam, men blir idag ansett som en egen religion. Den er utbredt i Libanon, Syria og Israel.
  • Yazdanisme er en gruppe religioner knyttet til forhistoriske tradisjoner som Mithraisme og Gnostisisme, men med historisk bakgrunn i islam. De kjennetegnes av en esoterisk struktur og bygger sin myter rundt et hierarki av engler. De viktigste er
    • Yezidismen hovedsakelig utbredt blant kurdere i Irak, Tyrkia og Armenia.
    • Alevi som hovedsakelig er utbredt i Tyrkia.
    • Ahl-e Haqq som hovedsakelig finnes i grenseområdene mellom Irak og Iran.

Sør-asiatiske religioner[rediger | rediger kilde]

Hindustatue av Rama i Kalaramtempelet (India)

De ulike religionene som har sin opprinnelse i Sør-Asia utgjør en egen gruppe som skiller seg markant fra de monoteistiske tros-systemene fra Midtøsten.

De ulike religionene som ble grunnlagt på det indiske subkontinentet kan klassifiseres som dharmiske religioner da alle inneholder et element av dharma, guddommelig plikt.[trenger referanse]

  • Hinduisme er et konglomerat av religiøse grupper som er grunnlagt eller praktiseres på det indiske subkontinentet, og har sine røtter i forhistorisk tid.[16] Hinduisme er ikke en monolittisk religion, men en religiøs kategori som inneholder dusinvis av forskjellige filosofier og rituelle tradisjoner. Tradisjoner som aksepterer de vediske skriftenes autoritet, og har felles konsepter som inkluderer karma, kaste, reinkarnasjon, mantraer og yantraer sammenfattes idag under betegnelsen Sanatana Dharma . Hinduismen karakteriseres ofte som eldste religionen som fortsatt praktiseres,[17][18]Man regner med fire hovedretninger:
  • Jainismen en gammel indisk religion med utgangspunkt i Parshvas (9. århundre f.Kr.) og Mahaviras (6. århundre f.Kr.) lære. Blant doktrinene er et forbud mot all slags vold mot alle levende vesener. Jainer finnes særlig i India.
  • Buddhismen ble grunnlagt av Siddharta Gautama i det 6. århundre f.Kr. De fleste buddhister er enige om at Buddhas lære tar sikte på å hjelpe sansende vesener å avslutte sin lidelse (dukkha) ved å forstå tilværelsens sanne natur, og dermed unnslippe syklusen av lidelse og gjenfødelse (samsara) og oppnå nirvana.
    • Theravada, som hovedsakelig praktiseres på Sri Lanka og i Sørøst-Asia i tillegg til folkereligioner, er en retning innen buddhismen som deler noen kjennetegn ved indiske religioner. Den er basert på en stor samling av tekster kalt Palikanonen.
    • Mahāyāna (eller Den store vogna) praktiseres i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Denne retningen innen buddhismen legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Retninger innen mahayanabuddhismen omfatter Zen, Det rene land og Soka Gakkai.
    • Vajrayana dukket først opp som en buddhistisk retning i India i det tredje århundre e.Kr.[19]

Den er i dag mest utbredt i Himalayaregionen, men strekker seg over hele Asia.[20]

    • To nye buddhistiske retninger som er verdt å nevne er Hoa Hao og Dalitbevegelsen, som har utviklet seg uavhengig av hverandre i det 20. århundre.

Nye religioner[rediger | rediger kilde]

Nyreligiøse bevegelser, som kan være ny i opprinnelse eller en del av en bredere etablert religion, inkluderer:

  • Shinshūkyō er en generell kategori for et bredt spekter av religiøse bevegelser grunnlagt i Japan siden det 19. århundre. Disse bevegelsene har nesten ingenting til felles bortsett fra opprinnelsestedet. De største religiøse bevegelser sentrert i Japan inkluderer Soka Gakkai, Tenrikyo og Seicho-no-ie blant hundrevis av mindre grupper.
  • Cao Đài er en synkretistisk, monoteistisk religion, etablert i Vietnam i 1926.
  • Raëlisme er en ny religiøs bevegelse grunnlagt i 1974 som forkynner at menneskene ble skapt av romvesener. Det er tallmessig verdens største UFO religion.
  • Hinduiske reformbevegelser, for eksempel Ayyavazhi, Swaminarayanhinduisme og Ananda Marga, er eksempler på nye religiøse bevegelser med utgangspunkt i hinduisk tradisjon.
  • Unitariansk universalisme er en religion preget av støtte for en "fri og ansvarlig søken etter sannhet og mening", og har ingen akseptert trosbekjennelse eller teologi.
  • Noahidisme er en bibelsk-talmudisk og monoteistisk ideologi for ikke-jøder basert på Noahs syv lover, og på de tradisjonelle tolkningene av disse innenfor jødedommen.
  • Scientologi lærer at folk er udødelige vesener som har glemt sin sanne natur. Deres metode for åndelig rehabilitering er en type rådgivning som kalles «revisjon», hvor utøvere tar sikte på å bevisst gjenoppleve smertefulle eller traumatiske hendelser i fortiden for å frigjøre seg fra de begrensende effekter de har.
  • Eckankar er en panteistisk religion med det formål å gjøre Gud en hverdagslig virkelighet i ens liv.
  • Wicca er en nypaganistisk religion først popularisert i 1954 av den britiske embetsmannen Gerald Gardner, som involverer tilbedelse av en Gud og en Gudinne.
  • Neodruidisme er en religion som ønsker å fremme harmoni med naturen. Religionen har hentet mye inspirasjon fra praksisen til druidene.
  • Satanisme er en bred kategori av religioner som for eksempel tilber Satan som en guddom (teistisk satanisme) eller bruker Satan som et symbol på kjødelighet og jordiske verdier (LaVey-satanisme‬).
  • Rastafarianerne som tilber Haile Selassie, springer ut av en kristen vekkelse på Jamaica) men finnes idag over hele verden.
  • Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger, og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Religion». Online Etymology Dictionary. Besøkt 6. juni 2012. 
  2. ^ Axel Bergmann: Die ‚Grundbedeutung‘ des lateinischen Wortes Religion. Marburg 1998, S. 13–23.
  3. ^ Cicero, De natura deorum 2.72 og Bergmann S.45–49.
  4. ^ Lactantius, Divinae institutiones 4, 28 . Se også Bergmann S. 48–50.
  5. ^ Gilhus & Mikaelsson: Hva er religion, s. 11. Universitetsforlaget, Oslo 2007
  6. ^ Furseth & Repstad: Innføring i religionssosiologi, s. 28. Universitetsforlaget, Oslo 2003
  7. ^ Furseth & Repstad, s. 33
  8. ^ Knut A Jacobsen (red). Verdensreligioner i Norge, s. 19. 2.utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2006
  9. ^ Furseth & Repstad, s. 38
  10. ^ Alver, Gilhus, Mikaelsson, Selberg: Myte, magi og mirakel. s.8. Pax Forlag, Oslo 1999
  11. ^ Eliade: Det hellige og det profane. s.90. 3.utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2008
  12. ^ Eliade s.10
  13. ^ Jacobsen s.10
  14. ^ a b Darrell J. Turner. «Religion: Year In Review 2000». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 16. juni 2012. 
  15. ^ «Jewish population in the world and in Israel». Central Bureau of Statistics Israel. Besøkt 30. desember 2012. 
  16. ^ The World's Great Religions av Yoshiaki Gurney Omura, Selwyn Gurney Champion, Dorothy Short s. 6
  17. ^ Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions By Wendy Doniger, M. Webster, Merriam-Webster, Inc s. 484
  18. ^ Hill, Brennan; Knitter, Paul F og Madges, William (1997). Faith Religion & Theology: A Contemporary Introduction (engelsk). Twenty-Third Publications. s. 219. ISBN 9780896227255. 
  19. ^ Williams, Paul; Tribe, Anthony (2000). Buddhist Thought: A complete introduction to the Indian tradition (engelsk). Routledge. s. 194. ISBN 0203185935. 
  20. ^ Kenkyusha's New Japanese-English Dictionary, ISBN 4-7674-2015-6

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]