Habilitasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Habilitasjon (Habilitation) er et begrep som brukes i universitetssystemet på store deler av det europeiske kontinentet, og som innebærer at man kvalifiserer seg til de øverste stillingene ved universitetene (dvs. får professorkompetanse). Ordningen finnes i Frankrike, Tyskland, Sveits, og i en rekke østeuropeiske land, bl.a. Ungarn, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia.

Det er en forutsetning at man fra før har tatt doktorgraden. Habilitasjonen skjer ved at kandidaten etter å ha kvalifisert seg gjennom publisering av vitenskapelige arbeider (den kumulative modellen), eller etter å ha skrevet en helt ny, lengre avhandling (opus magnum, latin 'stort verk'), forsvarer seg i offentlig disputas.

En person som har habilitert seg i Tyskland får venia legendi (sjeldnere: venia docendi) og blir privatdosent (Privatdozent). Dermed får vedkommende rett til å søke professorstillinger. Habilitasjonsordningen ble innført av Wilhelm von Humboldt i Preussen i 1809.