Eurovision Song Contest 2023

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 2023
Datoer
Semifinale 1: 9. mai 2023
Semifinale 2: 11. mai 2023
Finale: 13. mai 2023
Vertskap
Sted: Storbritannias flagg M&S Bank Arena, Liverpool, Storbritannia
Programledere: Alesha Dixon
Julija Sanina
Hannah Waddingham
Graham Norton (finalen)
Regi: Nikki Parsons
Richard Valentine
Ollie Bartlett
Produsent: Andrew Cartmell
Konkurransesjef: Martin Österdahl
Slagord: United by Music («Forent av musikk»)
Kringkaster: British Broadcasting Corporation (BBC)
Deltakelse
Deltakere: 37
Vinner: Sveriges flagg Sverige
«Tattoo»
Loreen
Trakk seg: Bulgarias flagg Bulgaria
Montenegros flagg Montenegro
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2022        2024 ►

Eurovision Song Contest 2023 var den 67. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Liverpool i Storbritannia etter at Ukraina, som vant i 2022 med «Stefania» og Kalush Orchestra, ikke kunne stå vertskap på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina. EBU tilbød i stedet arrangørjobben til andreplassen Storbritannia. Britiske BBC takket ja til oppdraget og produserte konkurransen på vegne av Ukraina.

Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 9. mai, en semifinale torsdag 11. mai og finalen lørdag 13. mai. De tre showene fant sted i M&S Bank Arena og ble overført direkte til alle deltakerlandene og andre land med senderettigheter. Programledere for alle sendingene var den britiske sangeren Alesha Dixon, den ukrainske sangeren Julija Sanina og den britiske skuespilleren Hannah Waddingham. Tv-programleder Graham Norton kom inn i finalen som fjerde programleder.

Til sammen deltok 37 land, tre færre enn året før, og det laveste deltakerantallet siden 2014. Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia sto over av økonomiske årsaker. Av deltakerlandene måtte 31 land gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Storbritannia og resten av de «fem store landene» i finalen, samt fjorårets vinnerland Ukraina, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. I semifinalene ga hvert deltakerland 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning. I finalen ga hvert land to poengsett: ett fra en fagjury, og ett fra seerne gjennom telefonavstemning. I tillegg fikk seere i ikke-deltakende land stemme via internett. Nettstemmene utgjorde ett sett med 1–8, 10 og 12 poeng. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt i finalen.

Dette var niende gang Storbritannia arrangerte Eurovision Song Contest, etter sist å ha vært vertskap i Birmingham i 1998. Dette var også første gang siden 1980 at konkurransen ble arrangert i et annet land enn foregående vinnerland.

Konkurransen ble vunnet av Sverige og Loreen med låten «Tattoo».[1] Dette var Sveriges syvende seier, og landet har sammen Irland flest seire i Eurovision Song Contest. Loreen ble også første kvinne til å vinne to ganger. Finlands Käärijä endte på andreplass etter å ha vunnet telefonavstemningen, mens Israel, Italia og Norge utgjorde resten av topp fem. Norge deltok med Alessandra Mele og låten «Queen of Kings».

Sendingene ble fulgt av 162 millioner tv-seere, på linje med året før. I tillegg fulgte 15,6 millioner seere de tre showene via YouTube og TikTok. Konkurransen satte også ny rekord i engasjement på sosiale medier, med 25 millioner reaksjoner på TikTok alene.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vertsarenaen M&S Bank Arena, i Eurovision-sammenheng omtalt som Liverpool Arena. Her under sitt første navn, Echo Arena. Foto: Keith Edkins
Pier Head, vertssted for Eurovision Village. Foto: Peter Tarleton

Eurovision Song Contest 2023 fant sted i Liverpool i England i Storbritannia. Dette var niende gang britene arrangerte Eurovision Song Contest etter å ha gjort det tidligere i 1960, 1963, 1968, 1972, 1974, 1977, 1982 og 1998.

Sendingene ble avholdt i M&S Bank Arena, som i Eurovision-sammenheng ble omtalt med det ikke-kommersielle navnet Liverpool Arena.[2] Vertsarenaen har opptil 11 000 sitteplasser og hadde tidligere huset eventer som MTV Europe Music Awards 2008, BBC Sports Personality of the Year og VM i turn 2022.[3] Konkurransen ble produsert av den britiske allmennkringkasteren BBC i samarbeid med EBU.

I tillegg til hovedarenaen var det også andre tilstelninger i Liverpool i forbindelse med konkurransen. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, er konkurransens offisielle festivalområde for besøkende, fans og delegasjoner. Landsbyen ble lagt til Pier Head og var åpen fra 5. til 13. mai 2023.[4]

Valg av vertsland[rediger | rediger kilde]

Kart
Vertsarenaen (rød) og andre konkurranse-relaterte steder og tilstelninger (blått).

Ukraina vant Eurovision Song Contest 2022 med sangen «Stefania» og bandet Kalush Orchestra. Gjennom seieren sikret Ukraina seg retten til å arrangere konkurransen i 2023.[5][6] Dette ville ha vært tredje gang landet hadde stått vertskap for Eurovision Song Contest, etter å ha arrangert utgavene i 2005 og 2017.

Krigen i landet sådde raskt tvil om konkurransen kunne finne sted i Ukraina. Et alternativ var at et annet land steppet inn som arrangør, enten alene eller sammen med den ukrainske kringkasteren Suspilne. Flere andre land tilbød seg å ta på seg arrangørjobben, blant andre Italia,[7] Nederland,[8] Polen,[9] Spania[10] (som senere trakk seg[11]), Storbritannia[12] og Sverige.[13] I tillegg antydet den britiske avisen The Guardian at EU forberedte et bud om å organisere konkurransen i Belgias hovedstad Brussel, og den belgiske franskspråklige kringkasteren RTBF uttrykte senere også interesse.[14][15]

To dager etter seieren i 2022 uttalte Mykola Tsjernotytskyj, Suspilnes styreleder, at de ønsket å arrangere konkurransen i et «fredfullt Ukraina». Han la til at Ukraina håpet å være i stand til å garantere for sikkerheten til alle deltakere og delegasjoner under arrangementet.[16] Samtidig uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han ønsket konkurransen kunne finne sted i krigsherjede Mariupol.[17][18][19] Den ukrainske kringkasteren Suspilne og EBU startet 20. mai 2022 diskusjoner rundt vertsrollen og gjennomføringen av Eurovision Song Contest 2023.[20][21][22] Mykola Povoroznyk, første nestleder i Kyiv bys statsadministrasjon, sa 26. mai 2022 at Kyiv var klar for å være vertsby dersom Ukraina skulle arrangere konkurransen.[23]

Ukraina utelukkes som vertsland[rediger | rediger kilde]

Ukraina jobbet i flere uker for at konkurransen skulle holdes i landet,[24] men 17. juni 2022 kunngjorde EBU at Eurovision Song Contest 2023 ikke skulle arrangeres i Ukraina.[25] Årsaken var den rådende sikkerhetssituasjonen i landet som følge av krigen.[26][27] Avgjørelsen ble møtt med skuffelse i Ukraina, og flere politikere og ukrainske artister ba EBU omgjøre beslutningen.[28][29][30] Dette var første gang siden 1980 at konkurransen ble arrangert i et annet land enn forrige utgaves vinner.[20]

EBU tilbød i stedet arrangementet til Storbritannia, som ble nummer to i 2022. Kringkastingsunionen startet i juni samtaler med den britiske kringkasteren BBC, og 25. juli 2022 bekreftet EBU at britene skulle få arrangere konkurransen.[31] Arrangementet fikk et ukrainsk preg, og BBC samarbeidet med den ukrainske kringkasteren Suspilne. Som vinnnerland var Ukraina direktekvalifisert til finalen i 2023.[31]

Vertsby-prosessen[rediger | rediger kilde]

Plasseringen til de mest aktuelle vertsbyene. Finalekandidaten Glasgow er merket med grønn kule, mens vertsbyen Liverpool er merket med rød kule.

Dette var rekordhøye niende gang at Storbritannia arrangerte Eurovision Song Contest.[32] BBC hadde fire ganger tidligere steppet inn som reserve-arrangør: i 1960, 1963, 1972 og 1974.[2]

Den offisielle vertsby-prosessen startet i slutten av juli, og prosessen var todelt:[33] først måtte aktuelle kandidater innfri en rekke krav som viste at de har kapasitet til og erfaring med å håndtere et arrangement av denne størrelsen. Til sammen meldte 20 britiske byer sin interesse, og 12. august kunngjorde BBC en kortliste med syv potensielle vertsbyer.[34][35][36] I ukene etter vurderte BBC og EBU de syv kandidatene, og 27. september annonserte BBC at valget sto mellom Glasgow og Liverpool.[37] Valget falt til slutt på Liverpool, og valget ble offentliggort av Graham Norton under en direktesending 7. oktober 2022.[2][38]

Avgjørelsen førte til at fotballkampen mellom Everton og Manchester City i 36. runde av Premier League 2022/23 måtte flyttes.[39] Den tv-sendte kampen skulle ha vært spilt samme dag som finalen, men ble flyttet til dagen etter.[39]

By Arena Merknader Kilde
Liverpool M&S Bank Arena Valgt til vertsby og vertsarena. Kunngjort 7. oktober 2022. Arenaen omtales med sitt ikke-sponsede navn, Liverpool Arena, i forbindelse med Eurovision Song Contest. [2][40][41]
Kortlistet til siste runde, men ble ikke valgt:[42]
Glasgow OVO Hydro Utsiden av arenaen ble brukt i filmen Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga. Ble støttet av Glasgow kommune. [43][44]
Med til andre runde, men gikk ikke videre til siste runde:[35]
Birmingham Resorts World Arena Ble støttet av Birminghams byråd, NEC Group og West Midlands Combined Authority. [45]
Leeds First Direct Arena Ble støttet av Leeds kommune. [46]
Manchester AO Arena Ble støttet av Manchesters byråd. [47]
Newcastle Utilita Arena Newcastle Ble støttet av Newcastles byråd. [48]
Sheffield Utilita Arena Sheffield Ble støttet av Sheffields byråd og South Yorkshire Mayoral Combined Authority. [49]
Byer som leverte inn tilbud, men som ikke ble kortlistet:
Aberdeen P&J Live Ble støttet av Aberdeens byråd. [50]
Belfast SSE Arena — [51]
Bristol Brabazon Hangar Arenaen er under oppussing. [52][53]
Darlington Darlington Arena Krevde bygging av tak over anlegget. Ble støttet av Darlington kommunestyre og Tees Valley Combined Authority. [54][55]
Edinburgh Ikke kunngjort Ble støttet av Edinburghs byråd. [56]
London Ikke kunngjort Eurovision Song Contest 1960 ble holdt i Royal Festival Hall på South Bank i London. South Bank Centre uttrykte interesse for å arrangere konkurransen igjen. Det samme gjorde The O2 Arena og OVO Arena. [40][57][58]
Meldte opprinnelig interesse, men leverte ikke inn tilbud:
Brighton Ikke kunngjort Trakk sitt kandidatur 11. august, siden byen ikke har den totale infrastrukturen og arena som kreves for arrangementet. [40][59][60][61]
Cardiff Principality Stadium Trakk sitt kandidatur 3. august, siden arenaen ikke var tilgjengelig. [62][63]
Derry Ikke kunngjort Trakk sitt kandidatur 8. august, siden byen ikke har den totale infrastrukturen og arena som kreves for arrangementet. [64][65][66]
Nottingham Motorpoint Arena Trakk sitt kandidatur 9. august, siden arenaen ikke oppfyller EBUs krav. [67][68]
Sunderland Stadium of Light Trakk sitt kandidatur 10. august, siden arenaen ikke var tilgjengelig. [69][70][71]
Prudhoe Ikke kunngjort Meldte interesse tidlig i prosessen, men leverte ikke inn et tilbud. [72]
Wolverhampton Ikke kunngjort Meldte interesse tidlig i prosessen, men leverte ikke inn et tilbud. [51]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Innsiden av Liverpool Arena under generalprøven til semifinale 1. Foto: Michael Doherty

De tre showene i Eurovision Song Contest 2023 fant sted i M&S Bank Arena. På grunn av konkurransens strenge annonsør- og reklameregler, omtalte BBC og EBU arenaen som Liverpool Arena. Flerbruksarenaen har plass til opptil 11 000 publikummere og ligger sentralt i Liverpool. Konkurransen ble produsert av den britiske allmennkringkasteren BBC gjennom det kommersielle datterselskapet BBC Studios.[36]

Det øverste produksjonsteamet besto av Martin Green som daglig leder, Rachel Ashdown som prosjektansvarlig, Andrew Cartmell som ansvarlig produsent, Lee Smithurst som showsjef, Twan van de Nieuwenhuijzen som BBCs konkurransesjef og James O'Brien som produksjonssjef.[73][74] Martin Österdahl var EBUs konkurransesjef og øverste ansvarlig for konkurransen.[75] I prosessen samarbeidet BBC tett med den ukrainske allmennkringkasteren Suspilne for å sette et ukrainsk preg på de tre sendingene. Den ukrainske kringkasteren hadde et eget team, ledet av Oksana Skybinska, Tetiana Semenova og Herman Nenov, som bisto BBC i prosessen.[76]

Budsjettet ble anslått til å ligge et sted mellom 27 og 36 millioner britiske pund (350–470 millioner norske kroner).[77] Av dette bidro Liverpool byråd og Liverpools regionråd med 2 millioner pund hver, 10 millioner pund kom fra den britiske regjeringen, mens resten kom fra BBC og EBU samt inntekter fra sponsorer og billettsalg.[77][78][79]

Slagord, logo og visuelt design[rediger | rediger kilde]

Artistenes sitteplasser, green room, var plassert i salen. Foto: Michael Doherty

I forbindelse med kunngjøringen av Liverpool som vertsby, avduket EBU samtidig konkurransens generiske logo.[80] I logoen er V-en i Eurovision formet som et hjerte, og inni hjertet er vanligvis flagget til vertsnasjonen. I 2023-logoen hadde hjertet det ukrainske flagget for å markere at landet vant konkurransen året før. Under logoen sto det «United Kingdom» (Storbritannia), og på bunnen «Liverpool 2023».[81]

Konkurransens slagord, United by Music («forent av musikk»), ble offentliggjort 30. januar 2023.[82] Det visuelle designet ble designet av det London-baserte merkevarekonsulentfirmaet Superunion og det ukrainske produksjonsselskapet Starlight Media og ble offisielt avduket 31. januar 2023. Det visuelle designet besto av en streng av todimensjonale hjerter som lignet et elektrokardiogram for å representere respons på lyd og rytmer. Fargene i designet var inspirert av fargene i det ukrainske og det britiske flagget. Typografien var inspirert av gateskiltene i Liverpool fra det 20. århundre og byens musikalske arv.[83]

Scenedesign[rediger | rediger kilde]

Konkurransens scenedesign ble offentliggjort 2. februar 2023.[84] Det var kreert av den New York-baserte scenedesigneren Julio Himede, og designet tok utgangspunkt i «prinsippene om samhold, feiring og fellesskap». Det var inspirert av en stor klem og de «kulturelle aspektene og likhetene mellom Ukraina, Storbritannia og særlig Liverpool». Scenedesignet var 450 kvadratmeter stort. I tillegg var det 220 kvadratmeter med roterende LED-skjermer, 700 LED-gulvfliser og mer enn 1500 meter med LED-lys.[85]

Programledere[rediger | rediger kilde]

Programlederne for Eurovision Song Contest 2023. Fra venstre: Alesha Dixon, Julija Sanina, Hannah Waddingham og Graham Norton. Foto: Michael Doherty

BBC kunngjorde 22. februar at de tre showene skulle ledes av den britiske sangeren Alesha Dixon, den ukrainske sangeren Julija Sanina og den britiske skuespilleren Hannah Waddingham.[86] Den irske tv-programlederen og BBC-kommentatoren Graham Norton slo følge i finalen som fjerde programleder.[86]

I tillegg til de fire programlederne var den ukrainske Eurovision-kommentatoren Timur Mirosjnytsjenko utegående reporter i Liverpool underveis i uken, og under de tre showene. Han ledet også åpningsseremonien 7. mai sammen med den britiske tv-personligheten og tidligere landhockeyspiller Sam Quek.[86]

Format[rediger | rediger kilde]

Innspilt bakgrunnsvokal[rediger | rediger kilde]

For tredje år på rad tillot EBU at deltakerlandene kunne bruke forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal. Dette var valgfritt, og landene kunne velge å bruke støttevokalister eller en kombinasjon av både direkte og forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal. All hovedvokal måtte fortsatt fremføres direkte på scenen under sendingene.[87]

Endringer i stemmesystemet[rediger | rediger kilde]

Juryene fjernes i semifinalene[rediger | rediger kilde]

EBU offentliggjorde 22. november 2022 flere store endringer i stemmesystemet for konkurransen i 2023.[88] Fagjuryene ble fjernet i semifinalene, og dermed var det seerne alene som avgjorde semifinale-resultatet gjennom telefonavstemning, slik systemet var mellom 2004 og 2007. Endringene ble gjort på bakgrunn av erfaringene fra 2022, da EBU annullerte jurystemmene til seks land etter at de hadde stemt påfallende likt i semifinalen.[89] Det nye systemet skulle hindre lignende hendelser i fremtiden.[90]

I finalen ble resultatet fremdeles avgjort av seere og fagjuryer i deltakerlandene, slik det har vært siden finalen i 2009. I finalen ga seerne og fagjuryen i hvert land ett sett hver med 1–8, 10 og 12 poeng, slik det har vært gjort siden 2016.

Juryene stemte likevel i semifinalene som en reserveløsning. Disse jurystemmene skulle bare brukes dersom et land av tekniske eller praktiske årsaker ikke kunne gjennomføre en telefonavstemning i semifinalen. Dersom et land ikke fikk gjennomført telefonavstemning i finalen, ble landets jurypoeng doblet som erstatning.[90] Dermed gikk EBU bort fra den forrige ordningen der en beregnet et lands manglende telefonstemmer ut fra poengene til land med lignende stemmehistorikk. Dersom EBU valgte å annullere et lands jurystemmer i finalen, ville landets telefonstemmer blitt doblet som erstatning. Om et land hverken kunne avgi gyldige telefon- eller jurystemmer, hadde EBU beregnet landets poeng ut fra stemmene til land med lignende stemmehistorikk.[90]

Internasjonal seerjury[rediger | rediger kilde]

I tillegg fikk seere i ikke-deltakende land stemme via internett under alle tre showene. Det gjorde de på en sikker nettplattform der de bekreftet identiteten sin med kreditt- eller debetkort fra sitt land.[88] Internettstemmene ble registrert som «resten av verden» og utgjorde ett poengsett. Seerne fra ikke-deltakende land ga dermed 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favoritter. Det var ingen «resten av verden»-fagjury. I finalen var det derfor ett poengsett mer fra seerne enn fra juryene, noe som gjorde at seerne fikk en liten overvekt på finaleresultatet med 50,6 prosent.[90]

Deltakere og resultat[rediger | rediger kilde]

Til sammen deltok 37 land, fordelt på to semifinaler og en finale.

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Semifinalen ble avholdt tirsdag 9. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid). 15 land deltok i denne semifinalen, og de ti beste kvalifiserte seg til finalen. Finalistene er markert med rosa bakgrunn. Under er en oversikt over deltakerne og resultatet:[91]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Norges flagg Norge Alessandra «Queen of Kings» Engelsk[a] 6 102
02 Maltas flagg Malta The Busker «Dance (Our Own Party)» Engelsk 15 3
03 Serbias flagg Serbia Luke Black «Samo mi se spava» (Само ми се спава) Serbisk, engelsk 10 37
04 Latvias flagg Latvia Sudden Lights «Aijā» Engelsk, latvisk 11 34
05 Portugals flagg Portugal Mimicat «Ai coração» Portugisisk 9 74
06 Irlands flagg Irland Wild Youth «We Are One» Engelsk 12 10
07 Kroatias flagg Kroatia Let 3 «Mama ŠČ!» Kroatisk 8 76
08 Sveits’ flagg Sveits Remo Forrer «Watergun» Engelsk 7 97
09 Israels flagg Israel Noa Kirel «Unicorn» Engelsk[b] 3 127
10 Moldovas flagg Moldova Pasha Parfeni «Soarele și luna» Rumensk 5 109
11 Sveriges flagg Sverige Loreen «Tattoo» Engelsk 2 135
12 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan TuralTuranX «Tell Me More» Engelsk 14 4
13 Tsjekkias flagg Tsjekkia Vesna «My Sister's Crown» Flere[c] 4 110
14 Nederlands flagg Nederland Mia Nicolai og Dion Cooper «Burning Daylight» Engelsk 13 7
15 Finlands flagg Finland Käärijä «Cha cha cha» Finsk 1 177

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Semifinalen ble avholdt torsdag 11. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid). 16 land deltok i denne semifinalen, og de ti beste kvalifiserte seg til finalen. Finalistene er markert med rosa bakgrunn. Under er en oversikt over deltakerne og resultatet:[92]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Danmarks flagg Danmark Reiley «Breaking My Heart» Engelsk 14 6
02 Armenias flagg Armenia Brunette «Future Lover» Engelsk, armensk 6 99
03 Romanias flagg Romania Theodor Andrei «D.G.T. (Off and On)» Rumensk, engelsk 15 0
04 Estlands flagg Estland Alika «Bridges» Engelsk 10 74
05 Belgias flagg Belgia Gustaph «Because of You» Engelsk 8 90
06 Kypros’ flagg Kypros Andrew Lambrou «Break a Broken Heart» Engelsk 7 94
07 Islands flagg Island Diljá «Power» Engelsk 11 44
08 Hellas’ flagg Hellas Victor Vernicos «What They Say» Engelsk 13 14
09 Polens flagg Polen Blanka «Solo» Engelsk 3 124
10 Slovenias flagg Slovenia Joker Out «Carpe Diem» Slovensk 5 103
11 Georgias flagg Georgia Iru «Echo» Engelsk 12 33
12 San Marinos flagg San Marino Piqued Jacks «Like an Animal» Engelsk 16 0
13 Østerrikes flagg Østerrike Teya og Salena «Who the Hell Is Edgar?» Engelsk 2 137
14 Albanias flagg Albania Albina & Familja Kelmendi «Duje» Albansk 9 83
15 Litauens flagg Litauen Monika Linkytė «Stay» Engelsk, litauisk 4 110
16 Australias flagg Australia Voyager «Promise» Engelsk 1 149

Finalister[rediger | rediger kilde]

Finalen fant sted lørdag 13. mai 2023 klokken 21.00–01.00 sentraleuropeisk sommertid (20.00–00.00 lokal tid).[93] 26 land deltok: fjorårsvinner Ukraina, de fem store landene, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2. Oversikt over finalistene og resultatet:[94]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Østerrikes flagg Østerrike Teya og Salena «Who the Hell Is Edgar?» Engelsk 15 120
02 Portugals flagg Portugal Mimicat «Ai coração» Portugisisk 23 59
03 Sveits’ flagg Sveits Remo Forrer «Watergun» Engelsk 20 92
04 Polens flagg Polen Blanka «Solo» Engelsk 19 93
05 Serbias flagg Serbia Luke Black «Samo mi se spava» (Само ми се спава) Serbisk, engelsk 24 30
06 Frankrikes flagg Frankrike La Zarra «Évidemment» Fransk 16 104
07 Kypros’ flagg Kypros Andrew Lambrou «Break a Broken Heart» Engelsk 12 126
08 Spanias flagg Spania Blanca Paloma «Eaea» Spansk 17 100
09 Sveriges flagg Sverige Loreen «Tattoo» Engelsk 1 583
10 Albanias flagg Albania Albina & Familja Kelmendi «Duje» Albansk 22 76
11 Italias flagg Italia Marco Mengoni «Due vite» Italiensk 4 350
12 Estlands flagg Estland Alika «Bridges» Engelsk 8 168
13 Finlands flagg Finland Käärijä «Cha cha cha» Finsk 2 526
14 Tsjekkias flagg Tsjekkia Vesna «My Sister's Crown» Flere[d] 10 129
15 Australias flagg Australia Voyager «Promise» Engelsk 9 151
16 Belgias flagg Belgia Gustaph «Because of You» Engelsk 7 182
17 Armenias flagg Armenia Brunette «Future Lover» Engelsk, armensk 14 122
18 Moldovas flagg Moldova Pasha Parfeni «Soarele și luna» Rumensk 18 96
19 Ukrainas flagg Ukraina Tvorchi «Heart of Steel» Engelsk, ukrainsk 6 243
20 Norges flagg Norge Alessandra «Queen of Kings» Engelsk[e] 5 268
21 Tysklands flagg Tyskland Lord of the Lost «Blood & Glitter» Engelsk 26 18
22 Litauens flagg Litauen Monika Linkytė «Stay» Engelsk, litauisk 11 127
23 Israels flagg Israel Noa Kirel «Unicorn» Engelsk[f] 3 362
24 Slovenias flagg Slovenia Joker Out «Carpe Diem» Slovensk 21 78
25 Kroatias flagg Kroatia Let 3 «Mama ŠČ!» Kroatisk 13 123
26 Storbritannias flagg Storbritannia Mae Muller «I Wrote a Song» Engelsk 25 24

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Iru Khetsjanovi Georgias flagg Georgia 2011 (JESC) Del av gruppen Candy, vinner av JESC 2011 med sangen «Candy Music»
Marco Mengoni Italias flagg Italia 2013
Monika Linkytė Litauens flagg Litauen 2015 Deltok sammen med Vaidas Baumila
Pasha Parfeni Moldovas flagg Moldova 2012
Loreen Sveriges flagg Sverige 2012 Vinner, med sangen «Euphoria»

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Det ble kun brukt telefonavstemning i semifinalen, ingen fagjuryer. De 15 deltakerlandene, en internasjonal seerjury og de forhåndskvalifiserte finalistene Frankrike, Italia og Tyskland stemte i denne semifinalen.

Poeng i semifinale 1[95]
Avgitte poeng
Norges flagg Maltas flagg Serbias flagg Latvias flagg Portugals flagg Irlands flagg Kroatias flagg Sveits’ flagg Israels flagg Moldovas flagg Sveriges flagg Aserbajdsjans flagg Tsjekkias flagg Nederlands flagg Finlands flagg Frankrikes flagg Italias flagg Tysklands flagg 🌎 [g] Totalt
Land
Norge 10 5 4 3 2 6 3 10 8 10 1 10 5 10 1 10 3 102
Malta 2 1 3
Serbia 5 10 6 1 3 3 4 2 1 2 37
Latvia 2 4 4 1 6 1 1 3 3 1 8 34
Portugal 2 4 3 1 5 12 3 4 4 2 7 2 12 2 5 6 74
Irland 3 3 1 2 1 10
Kroatia 4 12 7 5 5 5 3 5 4 2 6 5 10 3 76
Sveits 8 6 1 3 5 7 2 4 7 8 7 5 8 8 6 4 8 97
Israel 5 8 7 8 7 6 7 7 12 3 12 12 4 1 8 6 2 12 127
Moldova 6 1 4 6 12 10 3 2 6 6 4 7 3 7 10 12 6 4 109
Sverige 10 12 6 10 8 8 4 8 7 10 10 6 12 5 5 3 4 7 135
Aserbajdsjan 2 1 1 4
Tsjekkia 7 8 5 6 3 8 4 8 5 7 5 6 12 4 8 7 5 110
Nederland 1 1 2 2 1 7
Finland 12 7 10 12 10 12 12 10 12 6 12 8 8 10 7 7 12 10 177
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Det ble kun brukt telefonavstemning i semifinalen, ingen fagjuryer. De 16 deltakerlandene, en internasjonal seerjury og de forhåndskvalifiserte finalistene Spania, Storbritannia og Ukraina stemte i denne semifinalen.

Poeng i semifinale 2[96]
Avgitte poeng
Danmarks flagg Armenias flagg Romanias flagg Estlands flagg Belgias flagg Kypros’ flagg Islands flagg Hellas’ flagg Polens flagg Slovenias flagg Georgias flagg San Marinos flagg Østerrikes flagg Albanias flagg Litauens flagg Australias flagg Spanias flagg Storbritannias flagg Ukrainas flagg 🌎 [h] Totalt
Land
Danmark 6 6
Armenia 6 3 12 10 8 5 1 12 4 4 8 1 2 10 3 10 99
Romania 0
Estland 1 6 5 2 3 3 3 2 5 2 10 3 2 10 4 1 2 8 2 74
Belgia 8 1 4 4 7 1 3 7 3 5 12 3 5 7 8 6 1 5 90
Kypros 4 10 4 5 4 5 12 7 4 5 1 2 6 4 10 3 4 4 94
Island 12 2 1 3 6 7 1 1 2 5 1 3 44
Hellas 2 12 14
Polen 7 8 3 8 7 6 10 5 8 8 2 7 7 12 4 10 12 124
Slovenia 2 5 12 7 3 2 1 2 12 1 10 4 7 8 12 3 6 6 103
Georgia 12 2 1 7 1 3 3 1 2 1 33
San Marino 0
Østerrike 6 3 7 6 10 5 8 6 10 10 4 8 10 6 12 6 7 5 8 137
Albania 3 7 8 8 1 2 10 4 12 6 3 2 5 12 83
Litauen 5 1 10 5 8 4 6 2 10 12 5 5 6 5 12 10 4 110
Australia 10 4 10 12 6 7 12 4 8 6 7 6 8 12 8 7 8 7 7 149
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over avgitte poeng i finalen.

██ Førsteplass

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

Juryenes poeng i finalen[97]
Avgitte poeng
Ukrainas flagg Italias flagg Latvias flagg Nederlands flagg Maltas flagg Moldovas flagg Irlands flagg San Marinos flagg Aserbajdsjans flagg Østerrikes flagg Frankrikes flagg Finlands flagg Belgias flagg Tysklands flagg Portugals flagg Kroatias flagg Estlands flagg Armenias flagg Polens flagg Romanias flagg Islands flagg Serbias flagg Kypros’ flagg Norges flagg Sveits’ flagg Australias flagg Danmarks flagg Spanias flagg Israels flagg Sveriges flagg Georgias flagg Tsjekkias flagg Slovenias flagg Hellas’ flagg Albanias flagg Litauens flagg Storbritannias flagg Totalt
Land Østerrike – – – 1 1 – – 6 – 10 2 12 2 – – – 2 – – 8 6 10 – 7 6 7 – 6 – – – 3 7 – 8 – 104
Portugal – – – 5 3 8 – – – – 5 3 – – 1 – – – – – – – – – 2 – 6 – – – – – 10 – – – 43
Sveits – 4 – 6 6 – – – 4 4 3 10 – – 2 – – – 2 – – – 2 2 – – – – 6 – – 1 2 7 – – 61
Polen 6 – – – – – – – – – – – 2 – – – – 1 1 – – – – – – – – 2 – – – – – – – – 12
Serbia – 1 – – – – – – – – – – – 3 4 4 – – – – 1 – – – – – – – – – – – 1 – – – 14
Frankrike – – – 3 – – 5 – – – 7 1 – – – – 7 – – – 4 – – – – 6 5 – 10 – – – – – 6 – 54
Kypros – – 6 – 5 4 – – – 2 – 1 – – – – – 5 10 6 – – 7 – 3 5 – 1 1 3 – – 4 4 1 – 68
Spania – – 8 7 – 3 – 2 7 – – – 6 7 10 6 2 6 – – 3 3 6 1 3 4 – – – – 3 2 – 1 – 5 95
Sverige 12 8 10 12 12 12 12 4 10 10 6 12 8 12 5 10 12 10 7 10 7 5 12 10 6 7 12 12 12 4 10 7 6 12 12 12 340
Albania – – – – – 1 – – 8 – – – – – – – – – – 5 – – – – – – – – – – – – – 3 – – 17
Italia 2 3 – 10 10 – 12 6 12 2 6 7 4 – 12 5 – 6 12 – 2 5 6 8 1 – 10 – 7 8 4 12 – 2 – 2 176
Estland 5 6 12 – – 7 – 10 1 – – – – 10 8 3 – 8 8 – – – – 10 8 – 7 5 2 5 2 10 – 8 5 6 146
Finland – – – 10 8 – 8 – 3 8 8 5 – – 7 10 8 – – 10 7 3 12 – 5 8 1 8 12 1 5 – – – 3 – 150
Tsjekkia 7 7 – 8 – – 3 – – 5 4 8 3 5 7 – – – – – 6 1 1 4 12 – – – 4 3 – 6 – – – – 94
Australia 8 – – – – 5 4 5 5 – – – 4 8 12 – 8 – 4 3 12 – 8 5 2 2 – – – 2 7 4 5 3 4 10 130
Belgia – 2 2 4 – – 10 7 – 3 – 5 – 6 – 6 – 5 2 5 – – – – 12 3 4 3 – 12 – 5 12 5 7 7 127
Armenia – 5 1 – – 2 6 – – 1 7 – – – – – 3 1 – – – 4 – 5 – – 3 – – 10 8 – – 10 – 3 69
Moldova – – – – – – 3 – – – – – – – 2 – – – 7 – – – 8 – – – – – – – – – – – – – 20
Ukraina 10 4 – – 6 – – 2 – 1 – – – – – 7 3 – – – – – – – – – – 7 – – 12 – – – 2 – 54
Norge – – – – 2 – – 1 – – – – – 6 1 – – 4 – – 4 – – 4 – 10 2 10 8 – – – – – – – 52
Tyskland – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 2 – – – – – – – – – – 1 – – – – – 3
Litauen 10 3 7 – 4 – 1 8 – 7 – – – 1 – – 1 – 3 – – – – – – 10 4 – – – 6 – 8 – – 8 81
Israel 1 12 5 2 7 – 7 – 12 – 12 – 10 – – 8 4 12 12 4 – 10 7 3 1 – – 8 5 7 – – 8 6 10 4 177
Slovenia 3 – – – – – – – – 6 – – – – – 5 – – – – – 12 – – – – – – – – – 6 – – – 1 33
Kroatia – – – – – – – – – – – – – – 3 – – – – – 8 – – – – – – – – – – – – – – – 11
Storbritannia 4 – – – – – 2 – – – – 4 – – – – – – – – – – – – – – 1 – – 4 – – – – – – 15
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Seernes poeng i finalen[97]
Avgitte poeng
Ukrainas flagg Italias flagg Latvias flagg Nederlands flagg Maltas flagg Moldovas flagg Irlands flagg San Marinos flagg Aserbajdsjans flagg Østerrikes flagg Frankrikes flagg Finlands flagg Belgias flagg Tysklands flagg Portugals flagg Kroatias flagg Estlands flagg Armenias flagg Polens flagg Romanias flagg Islands flagg Serbias flagg Kypros’ flagg Norges flagg Sveits’ flagg Australias flagg Danmarks flagg Spanias flagg Israels flagg Sveriges flagg Georgias flagg Tsjekkias flagg Slovenias flagg Hellas’ flagg Albanias flagg Litauens flagg Storbritannias flagg 🌎 [i] Totalt
Land Østerrike – – – 4 – – – – – – 2 – – – – – – – – – 3 – – – 7 – – – – – – – – – – – – 16
Portugal – – – – – – – – – – 5 – – – – – – – – – – – – 7 – – 4 – – – – – – – – – – 16
Sveits – 1 – – – – – – 1 2 – 1 – 3 – – 4 2 – – – – – 5 – 4 – – 8 – – – – – – – – 31
Polen 12 – – 2 – 4 8 1 – – – – 4 4 – – 3 5 – 7 – 2 6 – – 5 – – – – – 1 – 1 8 8 – 81
Serbia – – – – 2 – – – – – – – – – – 7 – – – – – – – 1 – – – – – – – 6 – – – – – 16
Frankrike – – – – 1 – – – – – – 2 – 2 – – 10 – 3 4 1 3 8 – 2 – – 1 2 – – 3 3 3 1 – 1 50
Kypros – – – – – 3 – 5 6 – – – – – – – – 8 4 1 – – 2 – 8 2 – – – – – – 12 7 – – – 58
Spania – – – – – – – – – – – – – – 3 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 2 5
Sverige 3 3 8 8 10 8 6 8 10 4 3 – 10 1 7 2 10 7 7 8 10 6 8 10 5 10 8 5 4 7 6 4 8 10 7 5 7 243
Albania – 7 – – 3 – – – – 3 – – 3 8 – 6 – – – – – – – – 12 – – – – – – – 7 4 – – 6 59
Italia – – 3 12 5 – 7 4 8 7 – 7 10 6 8 2 3 – 7 1 2 6 7 10 – 3 6 7 6 5 1 8 5 12 6 – – 174
Estland – – 6 5 – – – – – – – 6 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 5 – – 22
Finland 10 6 12 12 8 7 12 12 8 12 6 12 12 10 10 12 6 10 10 12 12 7 12 8 12 12 12 12 12 8 10 10 10 6 12 12 10 376
Tsjekkia 2 2 1 – – 1 – – 3 – – 10 – – – 3 – – 3 – – 4 – – – – – – 2 3 – – 1 – – – – 35
Australia – – – 1 – – – – – – – 8 – – – – 6 – – – 3 – – – – – – – 1 – – – – – – 2 – 21
Belgia – – – 10 – – 3 – – – 2 – 2 1 – – – – – 6 – – 4 – 3 6 3 – 7 – – 2 – – – 6 – 55
Armenia – – – – – 2 – – – – 12 – 6 – – – – – – – – 4 – – – – 2 3 – 12 2 – 2 – – – 8 53
Moldova 6 12 – – – 4 3 – – 8 3 – – 8 1 – – – 12 – – 1 – – – 1 1 5 – 3 5 – – – 2 1 – 76
Ukraina 8 7 – 5 12 7 6 7 5 4 – 1 7 12 – 8 1 12 4 2 – 10 1 – – 7 10 8 4 10 12 – – – 10 4 5 189
Norge 7 10 3 7 7 6 5 4 2 7 1 12 8 5 4 5 7 4 8 5 8 5 5 2 6 10 8 10 10 2 7 5 6 4 – 7 4 216
Tyskland – – – – – – – – – 6 – 5 – – – – – – – – – – – 4 – – – – – – – – – – – – – 15
Litauen 4 – 10 – – – 10 2 – – – – – – – – 5 – 1 – – – – – – – – – – – 4 – – – – 10 – 46
Israel 1 5 5 6 6 10 1 10 12 1 10 – 5 – 5 4 – 12 5 6 – 7 12 3 3 5 – 7 – 6 8 – 7 5 3 3 12 185
Slovenia – – 2 – – – – – 5 – – 7 – – – 12 1 – 2 2 – 8 – – – 1 – – – – – 3 – 2 – – – 45
Kroatia 8 4 4 – – – 2 – – 10 – 4 – 6 – – – 6 – 5 10 – – 6 4 – – 6 5 1 4 12 – 8 4 – 3 112
Storbritannia 5 – – – 4 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 9
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Land Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
Østerrikes flagg Østerrike 8 104 21 16 15 120
Portugals flagg Portugal 18 43 22 16 23 59
Sveits’ flagg Sveits 14 61 18 31 20 92
Polens flagg Polen 24 12 8 81 19 93
Serbias flagg Serbia 23 14 23 16 24 30
Frankrikes flagg Frankrike 16 54 14 50 16 104
Kypros’ flagg Kypros 13 68 11 58 12 126
Spanias flagg Spania 9 95 26 5 17 100
Sveriges flagg Sverige 1 340 2 243 1 583
Albanias flagg Albania 21 17 10 59 22 76
Italias flagg Italia 3 176 6 174 4 350
Estlands flagg Estland 5 146 19 22 8 168
Finlands flagg Finland 4 150 1 376 2 526
Tsjekkias flagg Tsjekkia 10 94 17 35 10 129
Australias flagg Australia 6 130 20 21 9 151
Belgias flagg Belgia 7 127 12 55 7 182
Armenias flagg Armenia 12 69 13 53 14 122
Moldovas flagg Moldova 20 20 9 76 18 96
Ukrainas flagg Ukraina 15 54 4 189 6 243
Norges flagg Norge 17 52 3 216 5 268
Tysklands flagg Tyskland 26 3 24 15 26 18
Litauens flagg Litauen 11 81 15 46 11 127
Israels flagg Israel 2 177 5 185 3 362
Slovenias flagg Slovenia 19 33 16 45 21 78
Kroatias flagg Kroatia 25 11 7 112 13 123
Storbritannias flagg Storbritannia 22 15 25 9 25 24
Rekkefølgen i tabellen er identisk med startrekkefølgen i finalen.

Sendingene[rediger | rediger kilde]

Konkurransen besto av tre direktesendte show: semifinale 1 tirsdag 9. mai, semifinale 2 torsdag 11. mai og finalen lørdag 13. mai. Alle sendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid (20.00 lokal britisk tid) og ble arrangert i Liverpool Arena. Hver semifinale varte i rundt 2 timer og 10 minutter, mens finalen varte i cirka 4 timer.

Første semifinale[rediger | rediger kilde]

Rita Ora opptrådte under semifinale 1. Foto: Michael Doherty

Showet ble arrangert tirsdag 9. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid), og 15 land deltok.[93][98][99] Deltakerlandene ble trukket under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[100][101] De ti landene som fikk flest poeng i telefonavstemningen, kvalifiserte seg til finalen lørdag 13. mai. Rekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og offentliggjort 22. mars.[102]

Sendingen åpnet med at programleder Julija Sanina fremførte deler av sangen «Majak» (ukrainsk: Маяк, norsk: fyrtårn) sammen med bandet sitt, The Hardkiss. Åpningsnummeret symboliserte hvordan Storbritannia er forent i musikken med Ukraina, ved å være vertskap for konkurransen på vegne av ukrainerne.[103][104]

Deretter opptrådte de 15 deltakerne i rekkefølgen som var bestemt delvis av loddtrekning, og delvis av showets produsenter. I pausenummeret fremførte Aljosja, som representerte Ukraina på Fornebu i 2010, Duran Durans «Ordinary World» med Liverpool-sangeren Rebecca Ferguson. Opptredenen fortalte om håp, mot og verdens støtte til Ukraina.[103] Den britiske sangeren Rita Ora fremførte deretter en medley av sine tidligere hits samt sin nye låt, «Praising You».[103]

Julija Sanina og Hannah Waddingham under generalprøven til semifinale 1 mandag 8. mai. I bakgrunnen skimtes Martin Österdahl. Foto: Michael Doherty

De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Italia og Tyskland presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt i tilfeldig rekkefølge. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Finland, Israel, Kroatia, Moldova, Norge, Portugal, Serbia, Sveits, Sverige og Tsjekkia.[105] Resultatet ble avgjort av telefonavstemning i de 15 deltakerlandene samt Frankrike, Italia, Tyskland og en internasjonal folkejury med seere fra ikke-deltakende land.[106]

Andre semifinale[rediger | rediger kilde]

Marija Jaremtsjuk representerte Ukraina i 2014 og opptrådte i pausen under semifinale 2. Foto: Albin Olsson

Showet ble arrangert torsdag 11. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid), og 16 land deltok.[93][107] Deltakerlandene ble trukket under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[100][101] De ti landene som fikk flest poeng, kvalifiserte seg til finalen lørdag 13. mai. Rekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og offentliggjort 22. mars.[102]

Sendingen startet med et tilbakeblikk på semfinale 1 og de siste dagene. Deretter opptrådte de 16 deltakerne i rekkefølgen som er bestemt delvis av loddtrekning, og delvis av showets produsenter. Underveis var det flere innslag mellom sangene, blant annet en opplesning av konkurransens historie fremført av skuespilleren Luke Evans.[108] I pausen, mens seerne stemte, var det flere innslag. Først ut var Marija Jaremtsjuk, som representerte Ukraina i 2014. Hun fremførte en medley av berømt ukrainsk musikk, under tittelen «Music Unites Generations» (musikken forener generasjoner). Mot slutten av opptredenen fikk hun selskap av den ukrainske rapperen OTOY og Zlata Dziunka, som representerte Ukraina i Junior Eurovision Song Contest 2022.[103][104] Deretter fulgte nummeret «Be Who You Wanna Be» (vær den du vil være), fremført av tre dragartister med danseensensemblet Podilja.[103][109] Budskapet var at Eurovision er et sted for alle, uansett hvem du er.[104]

De forhåndskvalifiserte landene Spania, Storbritannia og Ukraina presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt i tilfeldig rekkefølge. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Albania, Armenia, Australia, Belgia, Estland, Kypros, Litauen, Polen, Slovenia og Østerrike. Resultatet ble avgjort av telefonavstemning i de 16 deltakerlandene samt Spania, Storbritannia og Ukraina og en internasjonal folkejury med seere fra ikke-deltakende land.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 13. mai klokken 21.00–01.00 sentraleuropeisk sommertid (20.00–00.00 lokal tid).[93] 26 land deltok: fjorårsvinner Ukraina, vertslandet Storbritannia, de øvrige fire av de fem store landene, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2.

Marco Mengoni representerte Italia for andre gang. Foto: Michael Doherty

Åpningsnummeret het «Voices of a New Generation» og ble fremført av fjorårsvinner Kalush Orchestra.[110] Gruppen fremførte sin vinnerlåt «Stefania» og deres siste singel «Changes».[111] Deretter fulgte den tradisjonelle flaggparaden der de 26 artistene ble presentert, akkompagnert av tidligere ukrainske Eurovision-deltakere som fremførte sangene sine, men med en britisk vri.[111] Artistene var: Go_A med «Sjum», Jamala med vinnersangen «1944», Tina Karol med «Show Me Your Love» og Verka Serduchka med «Dancing Lasha Tumbai».[111]

Deretter opptrådte de 26 deltakerne i en rekkefølge som delvis ble bestemt av loddtrekning, og delvis av showets produsenter.

Tysklands Lord of the Lost endte på sisteplass i finalen. Foto: Raimond Spekking

I pausen før juryavstemningen fikk seerne oppleve flere innslag. Først ut var Sam Ryder som representerte Storbritannia i 2022.[110][111] Han fremførte sin nye singel «Mountain», etterfulgt av nummeret «The Liverpool Songbook», en hyllest av vertsbyens bidrag til popmusikken. Her opptro en rekke tidligere deltakere: Netta (Israel 2018), Mahmood (Italia 2019 og 2022), Daði Freyr (Island 2020 og 2021), Cornelia Jakobs (Sverige 2022), Duncan Laurence (Nederland 2019) og Sonia (Storbritannia 1993).[110][111]

Deretter ble stemmevinduet for stengt seerne, og juryavstemningen startet.

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Resultatene ble avgjort med telefonavstemning og nasjonale fagjuryer. I semifinalene var det kun seernes telefonstemmer som avgjorde, mens finaleresultatet ble avgjort av telefonstemmer og fagjuryer. I semifinalene stemte kun deltakerlandene i den aktuelle semifinalen samt tre forhåndskvalifiserte land og en internasjonal folkejury.[90]

I finalen stemte alle 37 deltakerlandene. Hvert land avga to poengsett (1–8, 10 og 12 poeng) hver – ett fra en nasjonal fagjury, og ett gjennom telefonavstemning. I tillegg fikk seere i ikke-deltakende land avgi ett poengsett.[31] Hver fagjury besto av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur.[90] De fulle resultatene fra semifinalene og finalen ble offentliggjort like etter finalen.

Finlands Käärijä vant publikumsstemmene, men ble nummer to samlet – Finlands nest beste plassering noen sinne. Foto: Michael Doherty

I finalen annonserte de 37 deltakerlandene jurystemmene sine på tradisjonell måte, land for land. Hvert deltakerland hadde en talsperson som via satellitt leste opp sin nasjonale jurys 12-poenger. Sverige vant juryavstemningen suverent, med Israel og Italia et godt stykke bak.

Da alle jurystemmene var inne, ble seerpoengene fra alle 37 land, samt den internasjonale folkejuryen, slått sammen til én bolk og lest opp av programlederne Graham Norton og Hannah Waddingham.[112] De avslørte seerpoengene først for landet som fikk færrest poeng fra juryene, Tyskland. Deretter leste de poengene i stigende rekkefølge etter juryrangeringen og avsluttet med Sverige, som hadde fått flest jurypoeng. Dette ble gjort for å bevare spenningen helt til siste slutt.[112] Finland fikk klart flest poeng fra seerne (376 peong), med Sverige og Norge på et godt stykke bak. Sverige fikk likevel flest poeng samlet fra juryene og seerne, og vant dermed konkurransen.

Konkurransesjef Martin Österdahl fra EBU førte tilsyn med avstemningen.

Postkort[rediger | rediger kilde]

Under sendingene ble hvert land introdusert med en 40-sekunders kortfilm, populært kalt «postkort». Innspillingen av postkortene skjedde mellom februar og april 2023, i artistenes hjemland.[113] Filmene startet med bilder av lignende severdigheter i Storbritannia og Ukraina.[114] Kortfilmene var regissert av Tom Cook, med Carlo Massarella og Jane McGoldrick som ansvarlige produsenter. Postkortene var basert på konkurransens slagord (forent av musikken) og tok i bruk «innovative grep for å vise frem hvert Eurovision-bidrag og samtidig lenke Storbritannia til Ukraina». Filmene ble produsert av det London-baserte produksjonsselskapet Windfall Film og det ukrainske selskapet 23/32.[115] Under er postkort-lokasjoner i artistenes hjemland:[116]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 2023 og Norge i Eurovision Song Contest

Alessandra Mele representerte Norge og endte på femteplass. Foto: Mandy Pettersen

Norge var representert med låten «Queen of Kings» og den norsk-italienske sangeren Alessandra. Med seg på scenen hadde hun støttevokalisten Hege Nesset og danserne Reno Andersen, Christiane Bergersen, Rebekka Norvik og Ola Samuelsen.[117]

Norge deltok i semifinale 1 tirsdag 9. mai 2023 og hadde startnummer 1. Der endte Norge på sjetteplass og kvalifiserte seg til finalen. I finalen hadde Norge startnummer 20 blant 26 finalister.[118] Norge ble nummer 17 i juryavstemningen og nummer 3 i telefonavstemningen. Samlet fikk Norge 268 poeng og endte på femteplass, landets beste plassering siden Margaret Berger og «I Feed You My Love» i 2013.

Norges delegasjonsleder var Stig Karlsen, mens Marte Stokstad kommenterte alle sendingene for NRK1 og NRK TV. Finalen ble i tillegg sendt på NRK3 med P3morgen som programledere, og på NRK P1 med Jon Marius Hyttebakk som kommentator.[119]

Den norske fagjuryen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en fagjury med fem medlemmer som utgjorde 50 prosent av landets stemmer i finalen. Den norske juryen besto av: låtskriver og sanger Jonas Nes Steinset (Jone), komponist Raymond Enoksen, sanger og sopran Eli Kristin Hanssveen, sanger og låtskriver Emmy Kristine Guttulsrud Kristiansen og sanger og låtskriver Mimmi Tamba.[120] Den norske juryen var enig med de norske seerne og ga 12 poeng til Finland og 10 til Sverige.[121]

Norske seerpoeng i finalen
Poeng Land
12 Finlands flagg Finland
10 Sveriges flagg Sverige
8 Frankrikes flagg Frankrike
7 Italias flagg Italia
6 Polens flagg Polen
5 Sveits’ flagg Sveits
4 Belgias flagg Belgia
3 Israels flagg Israel
2 Kypros’ flagg Kypros
1 Ukrainas flagg Ukraina
Norske fagjurypoeng i finalen
Poeng Land
12 Finlands flagg Finland
10 Sveriges flagg Sverige
8 Moldovas flagg Moldova
7 Kypros’ flagg Kypros
6 Italias flagg Italia
5 Australias flagg Australia
4 Tsjekkias flagg Tsjekkia
3 Israels flagg Israel
2 Sveits’ flagg Sveits
1 Spanias flagg Spania

Deltakende land[rediger | rediger kilde]

Til sammen deltok 37 land i konkurransen.[122] Dette var tre færre land enn året før, og det laveste deltakerantallet siden 2014. Nedgangen skyldtes at Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia trakk seg av økonomiske årsaker relatert til den pågående globale energikrisen.[122] De tidligere deltakerne Belarus og Russland var fortsatt utestengt fra konkurransen.[123][124][125]

Semifinaletrekningen[rediger | rediger kilde]

St George's Hall i Liverpool, der semifinaletrekningen fant sted 31. januar. Foto: Tony Hisget

Seks land – de fem store og fjorårsvinner Ukraina – var direktekvalifisert til finalen. De øvrige 31 landene deltok i en av de to semifinalene tirsdag 9. og torsdag 11. mai. Fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[101][106] Trekningen fant sted i St George's Hall i Liverpool og ble ledet av programlederne AJ Odudu og Rylan Clark.[101] Under seremonien overleverte Stefano Lo Russo, ordfører for fjorårets vertsby, Torino, den offisielle bynøkkelen til Liverpools ordfører Joanne Anderson.[101][126] Den halvtimes lange sendingen startet klokken 20 sentraleuropeisk tid og ble overført direkte på Eurovision Song Contests YouTube-kanal samt BBC Two og BBC iPlayer i Storbritannia.[127]

Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 16 siste årene. Blant annet var de nordiske landene i samme gruppe, mens de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[100][128] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de seks finalelandene skulle stemme i. Dette ble også avgjort gjennom loddtrekning.[106]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Andre land[rediger | rediger kilde]

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[129] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia.[130] Flere land var også inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2023:

Fullverdige medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Andorras flagg Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[131] Den andorranske regjeringen og kringkasteren har flere ganger vurdert en retur til konkurransen, men 26. mai 2022 bekreftet Dani Ortolà, innholdssjef i den andorranske kringkasteren RTVA, at landet trolig ikke kommer tilbake i konkurransen med det første.[132]
  • Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. Inntil BHRT får på plass en langsiktig finansieringsordning, kan ikke kringkasteren delta og får heller ikke kjøpe senderettighetene til konkurransen.[133][134] 14. oktober 2022 bekreftet BHRT at landet ikke skal delta i 2023.[135][136]
  • Bulgarias flagg Bulgaria debuterte i 2005 og har hatt enkelte fravær siden. Bulgarias nasjonale televisjon (BNT) bekreftet 14. oktober 2022 at de ikke kommer til å delta i 2023.[137] Kringkasteren begrunner fraværet med stramt budsjett og at BNT «mangler interesse» for konkurransen og derfor ikke kommer til å delta igjen med det første.[137]
  • Luxembourgs flagg Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[138] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har flere ganger avvist en retur, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[139] I august 2022 bekreftet RTL at landet ikke kommer til å delta i 2023.[140] I desember 2022 kunngjorde Luxembourgs regjering at den sammen med kringkasteren RTL ser på muligheten for en retur til konkurransen i 2024.[141][142]
  • Monacos flagg Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[143][144] I november 2021 meldte nettstedet Eurovoix at monegaskiske myndigheter har satt av midler til deltakelse i 2023.[145] Disse planene ble imidlertid endret, siden lanseringen av Monacos nye tv-kanal Monte-Carlo Riviera TV ble utsatt fra høsten 2022 til høsten 2023. I september 2022 bekreftet Monaco Media Diffusion, som eier TMC, at landet ikke kommer til å delta i 2023.[146]
  • Montenegros flagg Montenegro bekreftet 13. oktober 2022 at de ikke skal delta i 2023. Den montenegrinske kringkasteren Radio i televizija Crne Gore (RTCG) begrunnet valget med kostnadene rundt en deltakelse var for høye og manglende interesse fra sponsorer til å dekke kostnadene for å delta i Eurovision Song Contest.[147][148]
  • Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia signaliserte allerede i mai 2022 at de vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023. Årsaken var en hendelse under Eurovision Song Contest 2022, der landets artist Andrea, la det makedonske flagget på bakken. Kringkasteren MRT mente hun vanæret landets flagg og ville trekke seg Eurovision Song Contest 2023 som konsekvens.[149] 14. oktober 2022 bekreftet MRT at de ikke skal delta i 2023, men begrunnet fraværet med de høye strømprisene i landet, som følge av den globale energikrisen – samt den høye deltakeravgiften til Eurovision Song Contest.[150][151]
  • Slovakias flagg Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS har sendt finalen på radio siden 2018, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[152][153] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[154] I juni 2022 bekreftet kringkasteren at den ikke ville delta i 2023.[155]

Partnermedlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Kasakhstans flagg Kasakhstan – I oktober 2022 kommenterte tv-produsenten Zjan Mukanov at den kasakhstanske kringkasteren Khabar Agency var i samtaler med EBU om en mulig debut i 2023. Landet har deltatt i Junior Eurovision Song Contest siden 2018, og Mukanov uttalte at «det er stor sjanse for å også kunne delta i voksenutgaven» i 2023.[156][157] Landet var imidlertid ikke blant deltakerne da deltakerlisten ble offentliggjort 20. oktober 2022.[122]

Ikke-medlemmer og suspenderte medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Belarus’ flagg Belarus og kringkasteren BTRC debuterte i konkurransen i 2004. I 2021 diskvalifiserte EBU landet fra konkurransen, siden det belarusiske bidraget brøt regelverket om ikke-politisk budskap.[158] I mai samme år besluttet EBU å si opp BTRCs medlemskap i unionen, og kringkasteren fikk to uker på seg til å svare.[159] BTRC ble 1. juli 2021 utestengt fra EBU, og kringkasteren mistet samtidig rettighetene til å sende og delta i Eurovision Song Contest.[160][161] Belarus kan derfor ikke delta i konkurransen før BTRC blir gjennopptatt som EBU-medlem, eller dersom en annen belarusisk kringkaster blir medlem av unionen.
  • Kosovos flagg Kosovo: 16. mai 2022 uttalte kringkastingssjefen i RTK, Shkumbin Ahmetxhekaj, at den kosoviske kringkasteren ville søke om medlemskap i EBU mot slutten av året.[162] RTK har flere ganger tidligere forsøkt å bli EBU-medlem, men oppfyller ikke kriteriene for medlemskap. Blant annet kreves det at landet er medlem av FN og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, noe Kosovo i 2022 ikke var.[163][164][165] Landet var heller ikke på den offisielle deltakerlisten da den ble offentlggjort i oktober 2022.[122]
  • Liechtensteins flagg Liechtenstein har etter årtusenskiftet gjort flere fremstøt på å delta i konkurransen, og kringkasteren 1 FL TV har flere ganger jobbet for å bli et fullverdig EBU-medlem. I august 2022 bekreftet imidlertid den liechtensteinske kringkasteren at den ikke lenger jobbet for et medlemskap i unionen. Det utelukker dermed også landets debut i konkurransen.[166]
  • Russlands flagg Russland: Opprinnelig skulle Russland ha deltatt i 2022, og landet var trukket til å konkurrere i den første semifinalen. I februar 2022 gikk Russland til angrep på nabolandet Ukraina, og ble møtt av massiv fordømmelse verden over. Invasjonen førte raskt til omfattende internasjonale sanksjoner mot Russland, blant annet utestengelse fra Eurovision Song Contest 2022 dagen etter angrepet.[167] Som svar på utestengelsen, trakk de russiske kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal seg fra EBU 26. februar.[168][169] Siden Russland ikke er medlem av EBU, kan landet heller ikke delta i Eurovision Song Contest.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Romania truet med å trekke seg[rediger | rediger kilde]

Romania har deltatt regelmessig i Eurovision Song Contest etter 2002, men kringkasteren TVR vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023.[170] Årsaken var at EBU annullerte den rumenske fagjuryens poeng året før, på grunn av «uvanlig stemmemønster».[171] Administerende direktør i TVR, Dan Cristian Turturică, støttet at landet skulle trekke seg fra konkurransen.[172] TVR lanserte 23. mai 2022 en nettavstemning der de spurte seerne om Romania skulle bli i konkurransen.[173] Flertallet mente Romania burde fortsette å delta.[174]

Bråket til tross, i slutten av august besluttet TVRs styre at Romania likevel skulle delta i 2023, men kringkasteren sa at den fortsatt ville vurdere rettslige skritt overfor EBU.[175]

Kritikk mot juryordningen[rediger | rediger kilde]

Vinneren av konkurransen avgjøres av 49,4 prosent fagjurystemmer og 50,6 prosent seerpoeng. Hvert land har en nasjonal fagjury bestående av fem musikkfagfolk. Dommerne avsløres etter finalen, og hver jury avgir ett poengsett på 1–8, 10 og 12 poeng. Hvert land gir også et tilsvarende poengsett basert på telefonstemmene til seerne i det aktuelle landet. I tillegg kan seere i ikke-deltakende land stemme via internett. Disse internettstemmene avgis som ett sett med 1–8, 10 og 12 poeng, slik at seerne har en liten overvekt av resultatet.

Venstre-politiker Sveinung Rotevatn var blant kritikerne av juryordningen etter finalen i 2023. Foto: Bella Engh

I 2023 vant Sverige takket være en solid seier i juryavstemningen (340 jurypoeng). Publikumsfavoritten Finland vant en tilsvarende klar seier i seeravstemningen (376 poeng), men det var ikke nok til å innhente Sveriges suverene ledelse. Sverige fikk til sammen 583 poeng, mens Finland ble nummer to, 57 poeng bak Sverige. Mens Finland fikk 18 tolvere fra seerne, fikk ikke Sverige en eneste seer-tolver. Resultatet førte til en stor debatt, særlig i Finland,[176] men også i Norge, som ble nummer 17 hos juryene og nummer 3 hos seerne.[177] Kritikken gikk på at juryene hadde «ødelagt for» Finland, og favoriserte Sverige i for stor grad. Flere seere, musikkfagfolk og artister tok til orde for å avskaffe juryordningen og kalte den «umoderne» og «udemokratisk».[178] Også avisen VG skrev på lederplass at juryen burde «stemmes ut av Eurovision».[179] Blant andre norske kritikere var Venstre-politiker Sveinung Rotevatn, Norges delegasjonsleder Stig Karlsen, og den norske gruppen KEiiNO, som vant telefonavstemningen i 2019.[178][180][181][182] På grunn av en 18. plass hos juryene, ble imidlertid Norge kun nummer seks sammenlagt.[183]

Også flere ganger tidligere har publikumsfavoritten mistet seieren på grunn av juryene: Italias Il Volo i 2015, Russlands Sergej Lazarev i 2016 – og altså Norges KEiiNO i 2019.

I dagene etter konkurransen oppsto det også konspirasjonsteorier som hevdet at Sveriges seier var forutbestemt av EBU, for at svenskene skulle kunne arrangere Eurovision Song Contest 2024 – nøyaktig 50 år etter ABBAs seier i Brighton i 1974.[184][185][186] EBU avviste påstandene og forsvarte juryordningen. Blant annet pekte unionen på at den hadde fjernet juryene i semifinalene for å gi seerne mer makt.[187] Flere andre forsvarte på sin side juryordningen, og mener juryene balanserer resultatet og reduserer effekten av nabo- og diasporastemmer.[188][189][190] Også fra Finland kom det forsvar av juryordningen, blant annet fordi seerne i Finland ikke ga Sverige et eneste poeng – det eneste landet som ikke ga seerpoeng til Sverige.[92][191]

Juryordningen ble innført i 2009 etter økende kritikk mot «politisk stemmegiving» og stor dominans av nabo- og diasporastemming i flere land.[188]

Zelenskyj fikk ikke hilse[rediger | rediger kilde]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (til høyre) fikk ikke sende en videohilsen under finalen, en beslutning den britiske statsministeren Rishi Sunak (venstre) kritiserte. Foto: Simon Dawson/ No 10 Downing Street

I dagene før konkurransen ytret Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønske om å få sende en videohilsen til seerne i finalen, siden konkurransen ble arrangert på vegne av Ukraina.[192]

EBU avviste presidentens ønske og sa konkurransens ikke-politiske prinsipp «forbyr mulighetene til å komme med politiske utspill under konkurransen».[193][194] I en uttalelse til den britiske dagsavisen The Times uttalte EBU at en slik hilsen strider «mot arrangementets regler, selv om hensikten er prisverdig».[192][193][195]

Mens flere kringkastere støttet EBUs beslutning, var andre kritiske. Blant dem var Storbritannias statsminister Rishi Sunak, som via sin talsmann uttalte at «verdiene og frihetene som president Zelenskyj og det ukrainske folket kjemper for, ikke er politiske – de er grunnleggende».[196] EBU holdt fast på beslutningen, og den ukrainske presidenten ble ikke en del av sendingen.

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

De 37 deltakerlandene hadde hver sin representant som leste opp tolvpoengeren til sitt lands fagjury på direkten via satellitt. Vanligvis er det fjorårets vertsland som åpner avstemningen, mens årets vertsland avslutter.[197] Dette året fikk imidlertid fjorårsvinner Ukraina starte avstemningen, etterfulgt av fjorårets vertsland, Italia.[197] Vertslandet Storbritannia avsluttet avstemningen i tråd med tradisjonen. Under er poengoppleserne i samme rekkefølge som under avstemningen:[198]

  1. Ukrainas flagg Ukraina – Zlata Ohnjevitsj (Ukrainas representant i 2013)
  2. Italias flagg Italia – Kaze
  3. Latvias flagg Latvia – Jānis Pētersons (Latvias representant i 2022)
  4. Nederlands flagg Nederland – S10 (Nederlands representant i 2022)
  5. Maltas flagg Malta – Ryan Hili
  6. Moldovas flagg Moldova – Doina Stimpovschi
  7. Irlands flagg Irland – Niamh Kavanagh (Irlands representant i 1993 og 2010, og vinner i 1993)
  8. San Marinos flagg San Marino – John Kennedy O'Connor
  9. Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan – Narmin Salmanova
  10. Østerrikes flagg Østerrike – Philipp Hansa
  11. Frankrikes flagg Frankrike – Anggun (Frankrikes representant i 2012)
  12. Finlands flagg Finland – Bess
  13. Belgias flagg Belgia – Bart Cannaerts
  14. Tysklands flagg Tyskland – Elton
  15. Portugals flagg Portugal – Maro (Portugals representant i 2022)
  16. Kroatias flagg Kroatia – Maja Ciglenečki
  17. Estlands flagg Estland – Ragnar Klavan
  18. Armenias flagg Armenia – Maléna
  19. Polens flagg Polen – Ida Nowakowska
  20. Romanias flagg Romania – Eda Marcus
  21. Islands flagg Island – Einar Stefánsson (Islands representant i 2019)
  22. Serbias flagg Serbia – Dragana Kosjerina
  23. Kypros’ flagg Kypros – Loukás Khamátsos
  24. Norges flagg Norge – Ben Adams (Norges representant i 2022)
  25. Sveits’ flagg Sveits – Chiara Dubey
  26. Australias flagg Australia – Catherine Martin
  27. Danmarks flagg Danmark – Tina Müller
  28. Spanias flagg Spania – Ruth Lorenzo (Spanias representant i 2014)
  29. Israels flagg Israel – Ilanit (Israels representant i 1973 og 1977)
  30. Sveriges flagg Sverige – Farah Abadi
  31. Georgias flagg Georgia – Archil Sulakvelidze (Georgias representant i 2022)
  32. Tsjekkias flagg Tsjekkia – Radka Rosická
  33. Slovenias flagg Slovenia – Melani Mekicar
  34. Hellas’ flagg Hellas – Fotis Sergoulópoulos
  35. Albanias flagg Albania – Andri Xhahu
  36. Litauens flagg Litauen – Monika Liu (Litauens representant i 2022)
  37. Storbritannias flagg Storbritannia – Catherine Tate

Kommentatorer og kringkastere[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som overførte konkurransen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Under er en oversikt over kringkasterne som overførte Eurovision Song Contest 2023:

Land Kringkaster Sendinger Kanal Kommentatorer Kilde
Albanias flagg Albania RTSH Alle show RTSH 1, RTSH Muzikë, Radio Tirana Andri Xhahu [199]
Armenias flagg Armenia ARMTV Alle show Armenia 1 Hratsjuhi Utmazjan og Hamlet Arakeljan [200][201]
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan İTV Alle show İTV Azər Süleymanlı [202]
Australias flagg Australia SBS Alle show SBS Myf Warhurst og Joel Creasey [203][204]
Belgias flagg Belgia RTBF Semi 1 Tipik Fransk: Jean-Louis Lahaye og Maureen Louys [205]
Semi 2 og finalen La Une
Alle show VivaCité
VRT Alle show VRT1 Nederlandsk: Peter Van de Veire [206][207]
Finalen Radio 2
Danmarks flagg Danmark DR Alle show DR1 Nicolai Molbech [208]
Estlands flagg Estland ERR Alle show ETV Estisk: Marko Reikop [209][210]
ETV+ Russisk: Aleksandr Hobotov og Julia Kalenda
Finalen ETV2 Estisk tegnspråk: Ulike tolkere
Finlands flagg Finland Yle Alle show Yle TV1 Finsk: Mikko Silvennoinen [211][212][213][214]
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Pirkkalainen
Yle X3M Svensk: Johan Lindroos og Eva Frantz
Semi 1 og finalen YleX Finsk: Sini Laitinen
Alle show Yle Areena Svensk: Johan Lindroos og Eva Frantz
Russisk: Levan Tvaltvadze
Ukrainsk: Galyna Sergejeva
Enaresamisk: Heli Huovinen
Nordsamisk: Aslak Paltto
Frankrikes flagg Frankrike France Télévisions Semifinalene Culturebox Anggun og André Manoukian [215]
Finalen France 2 Laurence Boccolini og Stéphane Bern [216]
Georgias flagg Georgia GPB Alle show 1TV Nika Lobiladze [217][218]
Hellas’ flagg Hellas ERT Alle show ERT1 Maria Kozakou og Jenny Melita [219][220]
Deftero Programma Dimitris Meidanis, Maria Kozakou og Jenny Melita
Irlands flagg Irland RTÉ Semi 1 og finalen RTÉ One Marty Whelan [221][222][223]
Semi 2 RTÉ2
Semi 1 og finalen RTÉ 2fm Neil Doherty og Zbyszek Zalinski
Islands flagg Island RÚV Alle show RÚV Gísli Marteinn Baldursson [224][225][226][227]
RÚV 2 Islandsk tegnspråk: Ulike tolkere
Semi 2 og finalen Rás 2 Gísli Marteinn Baldursson [228][229]
Israels flagg Israel Kan Semifinalene Kan 11, Kan Hinuchit, Kan 88 Asaf Lieberman og Akiva Novick [230][231]
Finalen Kan 11, Kan Tarbut, Kan B Asaf Lieberman, Akiva Novick og Doron Medalie
Kan 88 Kobi Manora og Sharon Kantor
Italias flagg Italia Rai Semifinalene Rai 2 Gabriele Corsi og Mara Maionchi [232][233][234][235]
Finalen Rai 1
Alle show Rai Radio 2 Mariolina Simone, Diletta Parlangeli og Saverio Raimondo
Kroatias flagg Kroatia HRT Alle show HRT 1, HR 2 Duško Ćurlić [236]
Kypros’ flagg Kypros RIK Alle show RIK 1, RIK Sat Melína Karajeorjíou og Aleksandros Taramountas [237][238]
Latvias flagg Latvia LTV Alle show LTV1 Toms Grēviņš [239]
Finalen Toms Grēviņš og Lauris Reiniks
Litauens flagg Litauen LRT Alle show LRT televizija, LRT Radijas Ramūnas Zilnys [240]
Maltas flagg Malta PBS Alle show TVM Ingen kommentator [241][242]
Moldovas flagg Moldova TRM Alle show Moldova 1, Radio Moldova, Radio Moldova Muzical Ion Jalbă [243][244]
Nederlands flagg Nederland NPO/AVROTROS Alle show NPO 1, BVN Cornald Maas og Jan Smit [245][246]
Finalen NPO Radio 2 Wouter van der Goes og Frank van 't Hof [247]
Norges flagg Norge NRK Alle show NRK1, NRK TV Marte Stokstad [119][248][249][250]
Finalen NRK3 Arian Engebø, Adelina Ibishi, Egil Skurdal og Nate Kahungu[j]
NRK P1 Jon Marius Hyttebakk
Polens flagg Polen TVP Alle show TVP1, TVP Polonia Aleksander Sikora og Marek Sierocki [251][252]
Portugals flagg Portugal RTP Alle show RTP1, RTP Internacional, RTP África José Carlos Malato og Nuno Galopim [253]
Romanias flagg Romania TVR Alle show TVR 1, TVRi Bogdan Stănescu og Kyrie Mendel [254]
San Marinos flagg San Marino San Marino RTV Alle show San Marino RTV, Radio San Marino Lia Fiorio og Gigi Restivo [255][256]
Serbias flagg Serbia RTS Semifinalene RTS 3 Duška Vučinić [257][258][259]
Finalen RTS 1
Alle show RTS Svet
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO Semifinalene TV SLO 2 Andrej Hofer [260][261][262]
Finalen TV SLO 1
Semi 2 Radio Val 202, Radio Maribor Maja Stepančič, Maruša Kerec, Neja Jerant og Uršula Zaletelj
Finalen Maja Stepančič, Maruša Kerec og Uršula Zaletelj
Spanias flagg Spania RTVE Semi 1 La 2 Tony Aguilar og Julia Varela [263][264][265]
Semi 2 og finalen La 1
Alle show TVE Internacional
Finalen Radio Nacional David Asensio, Imanol Durán, Irene Vaquero og Ángela Fernández [266]
Storbritannias flagg Storbritannia BBC Semifinalene BBC One Scott Mills og Rylan Clark [86][267][268][269][270][271]
Finalen Mel Giedroyc og Graham Norton
Alle show BBC iPlayer Britisk tegnspråk: Ulike tolkere
Semifinalene BBC Radio 2, BBC Radio Merseyside Paddy O'Connell
Finalen BBC Radio 2 Scott Mills og Rylan Clark
BBC Radio Merseyside Claire Sweeney og Paul Quinn
Sveits’ flagg Sveits SRG SSR Semifinalene SRF zwei Tysk: Sven Epiney [272][273][274]
Finalen SRF 1
Semifinalene RTS 2 Fransk: Jean-Marc Richard, Nicolas Tanner og Priscilla Formaz [275][276]
Finalen RTS 1
Semifinalene RSI La 2 Italiensk: Ellis Cavallini og Gian-Andrea Costa [277][278][279]
Finalen RSI La 1
Sveriges flagg Sverige SVT Semifinalene SVT1 Edward af Sillén [280]
Finalen Edward af Sillén og Måns Zelmerlöw
SR Alle show SR P4 Carolina Norén [281]
Tsjekkias flagg Tsjekkia ČT Alle show ČT2 Jan Maxián [282][283][284][285]
Tysklands flagg Tyskland ARD/NDR Alle show One Peter Urban [286][287][288]
Finalen Das Erste
Deutsche Welle DW Deutsch, DW Deutsch+ [289][290]
Ukrainas flagg Ukraina Suspilne Alle show Suspilne Kultura Timur Mirosjnytsjenko [86][291][292]
Finalen Radio Promin Oleksandra Franko og Oleksandr Barbelen
Østerrikes flagg Østerrike ORF Alle show ORF 1 Andy Knoll [293][294]
Finalen FM4 Jan Böhmermann og Olli Schulz [295][296]

Sendinger i ikke-deltakende land og områder[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Sendinger Kanal Kommentatorer Kilde
Chiles flagg Chile Canal 13 Finalen Canal 13 Sergio Lagos og Rayén Araya [297][298]
Færøyenes flagg Færøyene KVF Alle show KVF SV Færøysk: Gunnar Nolsøe og Siri Súsonnudóttir Hansen
Dansk: Nicolai Molbech (DRs kommentator) 		[299][300][301][302][303]
Kosovos flagg Kosovo RTK Alle show RTK1 Albansk: Jeta Çitaku og Ylber Asllanaj [304]
Montenegros flagg Montenegro RTCG Alle show RTCG 2 Dražen Bauković og Tijana Mišković [305][306]
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT Alle show MRT 1, MRT 2, Radio Skopje Aleksandra Jovanovska og Eli Tanaskovska [150]
Slovakias flagg Slovakia RTVS Finalen Rádio FM Daniel Baláž, Lucia Haverlík, Pavol Hubinák og Juraj Malíček [307][308][309]
USAs flagg USA NBC Semifinalene Peacock Ingen kommentator [310][311][312]
Finalen Johnny Weir

Seertall og sosiale medier[rediger | rediger kilde]

Via lineær-tv fulgte 162 millioner seere de tre sendingene, ifølge tall fra EBU.[313] Tallene baserer seg på 37 tv-markeder i Europa og Australia. Dette var på linje med fjoråret, da 161 millioner i 34 markeder fulgte sendingene.

Markedsandelen for finalen var 40,9 prosent, ned 2,4 prosentpoeng fra året før. Kanalene som viste finalen, hadde over dobbelt så høy markedsandel som for en ordinær lørdagskveld. Blant aldersgruppen 15–24 år var markedsandelen 53,5 prosent – fire ganger mer enn en vanlig lørdagskveld.[313] Vertsnasjonen Storbritannia hadde 9,9 millioner seere under finalen – det høyeste seertallet i nyere tid.[314]

De nordiske landene målte de høyeste markedsandelene, med Island i tet med 97,8 prosent. I Norge fulgte 1,08 millioner finalen på NRK1, noe som tilsvarte en markedsandel på 87,8 prosent.[315] Markedsandelene i Sverige og Finland var henholdsvis 82,3 og 85,6 prosent.[313]

I tillegg til lineær-tv opplevde konkurransen rekordhøyt engasjement i sosiale medier. Sendingene ble strømmet direkte på TikTok og YouTube, der 15,6 millioner fulgte de tre sendingene. Det ble publisert 4 millioner twittermeldinger mellom første semifinale og finalen. På TikTok var det 25 millioner likes og kommentatorer fra 30. april til 14. mai, mens Eurovision-kontoen hadde 4,8 milliarder videovisninger i samme periode. Under finaleuken hadde konkurransens offisielle YouTube-kanal 45 millioner unike besøkende fra 232 land og territorier. Dette var en økning på 2,7 millioner fra året før.[313]

Seertall for lineær-tv[rediger | rediger kilde]

Seertall for sendingene der det finnes tall:

Land Kanal Semi 1 Semi 2 Finalen Kilde
Australias flagg Australia SBS – direkte 56 000 63 000 202 000 [316][317][318][319]
SBS – opptak 191 000 245 000 181 000
Belgias flagg Belgia VRT 1 549 298 1 044 366 1 320 752 [316][317][318]
La Une 89 659 252 115 313 430
Chiles flagg Chile Canal 13 Ikke sendt 72 760 [318]
Danmarks flagg Danmark DR1 380 000 479 339 371 817 [316][317][318]
Estlands flagg Estland ETV 111 000 149 000 152 000 [320]
Finlands flagg Finland Yle TV1 1 198 000 469 000 1 733 000 [321]
Frankrikes flagg Frankrike France 2 Ukjent 3 482 000 [318]
Hellas’ flagg Hellas ERT1 Ukjent 689 000 1 081 000 [318]
Irlands flagg Irland RTÉ One Ukjent 371 300 [318]
Israels flagg Israel Kan 11 735 000 287 000 981 000 [318]
Italias flagg Italia Rai 2/Rai 1 1 824 000 1 702 000 4 960 000 [316][317][318]
Kroatias flagg Kroatia HRT 1 940 600 Ukjent [316]
Kypros’ flagg Kypros RIK1 Ukjent 89 520 139 600 [322][318]
Latvias flagg Latvia LTV1 Ukjent 57 600 [318]
Litauens flagg Litauen LRT Televizija 272 800 431 300 487 600 [316][317][318]
Nederlands flagg Nederland NPO1 2 124 000 1 131 000 1 846 000 [316][317][318]
Norges flagg Norge NRK1/NRK TV 642 000 462 000 1 076 000 [323]
Polens flagg Polen TVP1 959 754 2 440 259 3 069 135 [316][317][318]
TV Polonia 156 194 223 914 427 761
Portugals flagg Portugal RTP1 877 900 360 900[k] 1 082 700 [316][317][318]
Romanias flagg Romania TVR1 65 000 104 400 117 118 [316][317][318]
Serbias flagg Serbia RTS 3/RTS 1 227 186 149 391 673 706 [316][317][318]
Slovenias flagg Slovenia TV SLO 1 99 650 235 100 345 000 [316][317][318]
Spanias flagg Spania La 2/La 1 594 000 1 214 000 4 839 000 [316][317][318]
Storbritannias flagg Storbritannia BBC One 2 329 000 2 371 300 9 870 300 [316][317][318]
Sveits’ flagg Sveits SRF zwei/SRF 1 277 000 109 000 474 000 [316][317][318]
Sveriges flagg Sverige SVT 1 1 309 000 783 000 2 387 000 [316][317][318]
Tsjekkias flagg Tsjekkia ČT2 127 000 73 000 186 000 [316][317][318]
Tysklands flagg Tyskland Das Erste Ikke sendt 7 450 000 [318]
One 590 000 620 000 510 000 [316][317][318]
Ukrainas flagg Ukraina Suspilne Kultura 203 000 259 000 584 000 [324][325]
Østerrikes flagg Østerrike ORF 1 306 000 568 000 1 079 000 [316][317][318]

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, deles det også ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem er den offisielle Marcel Bezençon Awards. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen 13. mai 2023.[326]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Sveriges flagg Sverige «Tattoo» Loreen Jimmy «Joker» Thörnfeldt, Jimmy Jansson, Lorine Talhaoui,
Moa Carlebecker, Peter Boström, Thomas G:son
Låtskriverprisen Italias flagg Italia «Due vite» Marco Mengoni Marco Mengoni, Davide Petrella, Davide Simonetta
Presseprisen Sveriges flagg Sverige «Tattoo» Loreen Jimmy «Joker» Thörnfeldt, Jimmy Jansson, Lorine Talhaoui,
Moa Carlebecker, Peter Boström, Thomas G:son

OGAE[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av 44 Grand Prix-klubber.[327][328] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE.[329] Under er den endelige topp fem-listen basert på stemmene fra 4853 medlemmer i 42 OGAE-klubber:[330]

Land Artist Sang Poeng
Sveriges flagg Sverige Loreen «Tattoo» 423
Finlands flagg Finland Käärijä «Cha cha cha» 394
Frankrikes flagg Frankrike La Zarra «Évidemment» 302
Norges flagg Norge Alessandra «Queen of Kings» 263
Østerrikes flagg Østerrike Teya og Salena «Who the Hell Is Edgar?» 228

You're a Vision Award[rediger | rediger kilde]

I 2023 ble prisen You're a Vision Award (et ordspill på Eurovision) delt ut for andre gang. Prisen deles ut av fansiden Songfestival.be, og erstattet Barbara Dex Award som ble lagt ned i 2021. You're a Vision Award ble etablert for å «feire kreativiteten og mangfoldet som utgjør selve eurovisjonsånden», og tildeles artisten med det mest oppsiktsvekkende antrekket. Finske Käärijä vant avstemningen, etterfulgt av Kroatias Let 3 og Gustaph fra Belgia.[331]

Plass Land Artist
1 Finlands flagg Finland Käärijä
2 Kroatias flagg Kroatia Let 3
3 Belgias flagg Belgia Gustaph

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Har en intro på italiensk.
  2. ^ Har også tekstlinjer på hebraisk.
  3. ^ Har tekstlinjer på engelsk, bulgarsk, tsjekkisk og ukrainsk
  4. ^ Har tekstlinjer på engelsk, bulgarsk, tsjekkisk og ukrainsk
  5. ^ Har en intro på italiensk.
  6. ^ Har også tekstlinjer på hebraisk.
  7. ^ Stemmene til seere i ikke-deltakende land verden over
  8. ^ Stemmene til seere i ikke-deltakende land verden over
  9. ^ Stemmene til seere i ikke-deltakende land verden over
  10. ^ Sendes under navnet P3morgens store Eurovision-fest. Sendes også på P3.no.
  11. ^ Sendt i opptak.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sweden's Loreen wins the Eurovision Song Contest 2023». eurovision.tv. Besøkt 14. mai 2023. 
  2. ^ a b c d «Liverpool will host Eurovision 2023». Eurovision.tv (engelsk). 7. oktober 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  3. ^ Arena, M&S Bank. «M&S Bank Arena». M&S Bank Arena (engelsk). Besøkt 29. november 2022. 
  4. ^ Humphreys, David (1. november 2022). «Pier Head to host Eurovision village during song contest». Liverpool Echo (engelsk). Besøkt 29. november 2022. 
  5. ^ «How it works». Eurovision.tv (engelsk). 15. januar 2017. Besøkt 15. mai 2022. 
  6. ^ «Eurovision 2022: Winner's Press Conference with Kalush Orchestra». Eurovision.tv (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 27. mai 2022. 
  7. ^ Waarden, Franciska van (15. mai 2022). «🇮🇹 Italy: Turin Offering to Host Eurovision Again in 2023 Following Ukraine’s Win». Eurovoix (engelsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  8. ^ «Songfestivalregisseur zet editie in Rotterdam weer in optie». RTL Boulevard (nederlandsk). 15. mai 2022. Besøkt 17. mai 2022. 
  9. ^ Granger, Anthony (15. mai 2022). «🇵🇱 Poland: TVP is Willing to Help Host Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  10. ^ «🇪🇸 Spain: RTVE Confirmed it Has Offered to Host Eurovision 2023 Following Ukraine's Win». Eurovoix (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 15. mai 2022. 
  11. ^ Granger, Anthony (14. juni 2022). «🇪🇸 Spain: RTVE no longer in contention to host Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  12. ^ BBC Politics (15. mai 2022). «"It would be an honour to host [Eurovision] but President Zelensky is fully confident that Ukraine will be able to host the contest next year"». Twitter (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  13. ^ McCaig, Ewan (10. mai 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: Mayor Of Stockholm Offers To Host Eurovision 2023 In Event Of Ukraine Win». Eurovoix (engelsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  14. ^ Lith, Nick van (18. juni 2022). «British media suggest EU could prepare Brussels bid to host Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  15. ^ Farren, Neil (25. juni 2022). «🇧🇪 Belgium: RTBF Would Host Eurovision 2023 If Asked». Eurovoix (engelsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  16. ^ Granger, Anthony (16. mai 2022). «🇺🇦 Eurovision 2023: Suspilne Wants the Contest to be Held in a Peaceful Ukraine». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  17. ^ Volodomyr Zelenskyj (15. mai 2022). «Volodomyr Zelenskyj på Instagram». www.instagram.com. Besøkt 18. mai 2022. 
  18. ^ NTB (18. mai 2022). «Zelenskyj gratulerer Eurovision-vinnerne». www.aftenposten.no. Besøkt 18. mai 2022. 
  19. ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias (15. mai 2022). «Vil lytte til Zelenskyj-ønske om Eurovision i Mariupol». NRK. Besøkt 18. mai 2022. 
  20. ^ a b «Eurovision is over for another year... so what's the plan for 2023?». Eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2022. Besøkt 19. mai 2022. 
  21. ^ Washak, James (17. mai 2022). «🇺🇦 Eurovision 2023: Discussions with Ukraine and the EBU Regarding Hosting to Commence on Friday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  22. ^ William Lee Adams (17. mai 2022). «Will Ukraine host Eurovision 2023? TV boss says EBU consultations will start on Friday». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  23. ^ Granger, Anthony (26. mai 2022). «🇺🇦 Eurovision 2023: Kyiv States its Ready to Host if Asked». Eurovoix (engelsk). Besøkt 27. mai 2022. 
  24. ^ «Eurovision 2023 in Ukraine? EBU says discussions are ongoing as it searches for "most suitable location" amid "unique challenges"». wiwibloggs (engelsk). 16. juni 2022. Besøkt 18. juni 2022. 
  25. ^ «EBU Statement On Hosting of 2023 Eurovision Song Contest». EBU.ch (engelsk). 17. juni 2012. Besøkt 17. juni 2022. 
  26. ^ Marshall, Alex (17. juni 2022). «Eurovision rules out Ukraine as host of next year’s song contest.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. juni 2022. 
  27. ^ «Why is the United Kingdom hosting Eurovision on behalf of Ukraine in 2023?». eurovision.tv (engelsk). 7. oktober 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  28. ^ «Ukraine: Minister of Culture asks EBU to reverse its Eurovision 2023 host country decision». wiwibloggs (engelsk). 17. juni 2022. Besøkt 18. juni 2022. 
  29. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇺🇦 UA:PBC Requests Further Meetings with EBU After Ukraine Rejected as Host Country». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  30. ^ suspilne. «ЄМС відмовила Україні у проведенні Євробачення-2023. Заява Суспільного». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  31. ^ a b c «United Kingdom to host Eurovision Song Contest 2023». eurovision.tv (engelsk). 25. juli 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  32. ^ «United Kingdom». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 18. juni 2022. 
  33. ^ «Eurovision 2023 host city applications: BBC publishes FAQ about two-round bidding process». wiwibloggs (engelsk). 4. august 2022. Besøkt 7. august 2022. 
  34. ^ Rodger, James (8. august 2022). «UK Eurovision Song Contest 2023 shortlist of host cities to be announced». BirminghamLive (engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  35. ^ a b «BBC announces 7 Shortlisted Host Cities for Eurovision 2023». eurovision.tv (engelsk). 12. august 2022. Besøkt 12. august 2022. 
  36. ^ a b «BBC sets out Host City process and production plans for the 2023 Eurovision Song Contest». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  37. ^ «Eurovision 2023: It’s Glasgow or Liverpool». eurovision.tv (engelsk). 27. september 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  38. ^ Tonks, Owen (7. oktober 2022). «Eurovision 2023: Host city as LIVERPOOL after battle with Glasgow». Mail Online. Besøkt 8. oktober 2022. 
  39. ^ a b «New Date Confirmed For Everton v Manchester City». www.evertonfc.com (engelsk). Besøkt 8. mai 2023. 
  40. ^ a b c «Eurovision Song Contest: Which UK cities could host 2023 show?». BBC News (engelsk). 17. juni 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  41. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Liverpool Intends to Bid to Host Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  42. ^ «Eurovision 2023: It’s Glasgow or Liverpool». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 27. september 2022. 
  43. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Scottish First Minister Supports Glasgow Hosting Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  44. ^ Granger, Anthony (23. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Glasgow Commences Informal Discussions as Council Backs Bid». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  45. ^ Washak, James (27. juli 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Birmingham Confirms Bid to Host Eurovision 2023 at Resorts World Arena». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  46. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Leeds Expresses Interest in Hosting Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  47. ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (27. juli 2022). «Eurovision 2023: Manchester will officially bid to host competition». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  48. ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (18. august 2022). «Eurovision 2023: Newcastle officially bids for hosting the contest». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  49. ^ Grace, Emily (18. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Sheffield Councillors Interested in Bidding For Eurovision Hosting Rights». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  50. ^ Granger, Anthony (18. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 MSPs & MPs Back Potential Aberdeen Eurovision Bid». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  51. ^ a b Ramachandran, Naman; Ramachandran, Naman (26. juli 2022). «Who Wants to Host Eurovision? Here Are the 16 U.K. Cities in the Running». Variety (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  52. ^ «Eurovision 2023: Bristol announces host city bid...with plans for pop-up arena at Brabazon Hangars». wiwibloggs (engelsk). 9. juli 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  53. ^ Washak, James (26. juli 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Bristol Reaffirms Bid to Host Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  54. ^ «Darlington confirms it WILL bid to host the Eurovision Song Contest in 2023». The Northern Echo (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  55. ^ «How Darlington Arena was going to host Eurovision with giant Ukraine flag for roof». The Northern Echo (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  56. ^ Lith, Nick van (18. juni 2022). «Edinburgh throws its hat in the ring to host Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  57. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Mayor of London Expresses Support For Capital to Host». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  58. ^ «London and Manchester launch bids to host Eurovision 2023». Harrow Times (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  59. ^ «Brighton to 'pull out all the stops' in attempt to host Eurovision 2023». The Argus (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  60. ^ «'Eurovision-by-the-Sea?' Brighton officially expresses interest in hosting 2023 contest». The Argus (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  61. ^ «'Eurovision-by-the-Sea' ruled out due to city's lack of suitable infrastructure». The Argus (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  62. ^ Picot, Nathan (17. juni 2022). «Cardiff express interest in a bid for Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  63. ^ Lewis, Ffion (3. august 2022). «Cardiff will not host Eurovision in 2023». WalesOnline (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  64. ^ Anderson, Gillian (1. august 2022). «Derry considering bid to host Eurovision 2023». BelfastLive (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  65. ^ Granger, Anthony (2. august 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Derry Investigates Bid to Host Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  66. ^ Granger, Anthony (8. august 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Derry Will Not Bid To Host». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  67. ^ «Eurovision in Nottingham would be 'boost for city'». BBC News (engelsk). 26. juli 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  68. ^ Granger, Anthony (9. august 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Nottingham Will Not Bid». Eurovoix (engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  69. ^ Lith, Nick van (19. juni 2022). «Sunderland councillor wants the Stadium of Light to host Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  70. ^ «Plans outlined for 10,000-capacity arena in Sunderland». The Stadium Business (engelsk). 1. februar 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  71. ^ Rosie (11. august 2022). «🇬🇧 Sunderland rules out bid to host the 2023 Eurovision Song Contest». That Eurovision Site (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  72. ^ van Lith, Nick (20. juni 2022). «Is Prudhoe going to bid to host the Eurovision Song Contest 2023?». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  73. ^ «BBC Entertainment confirms Commissioning Team». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  74. ^ «BBC announces Eurovision Song Contest 2023 senior production team». eurovision.tv (engelsk). 17. oktober 2022. Besøkt 17. oktober 2022. 
  75. ^ «The Organisers behind the Eurovision Song Contest | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 27. mars 2019. Besøkt 17. oktober 2022. 
  76. ^ «BBC reveals further production team details for Liverpool 2023». eurovision.tv (engelsk). 20. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  77. ^ a b Gilchrist, Karen. «Can the UK afford to host Ukraine’s Eurovision? It can’t afford not to». CNBC (engelsk). Besøkt 15. mai 2023. 
  78. ^ «Eurovision 2023: Liverpool City Council to contribute £2m». BBC News (engelsk). 8. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  79. ^ «Eurovision 2023: Government pledges £10m towards Liverpool song contest». BBC News (engelsk). 24. februar 2023. Besøkt 1. april 2023. 
  80. ^ Rossini, Federico (7. oktober 2022). «Eurovision 2023: ufficiale, è Liverpool la città ospitante!» (italiensk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  81. ^ «Liverpool 2023». eurovision.tv (engelsk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  82. ^ Washak, James (30. januar 2023). «🇬🇧 Eurovision 2023: Logo and Slogan “United by Music” Revealed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 30. januar 2023. 
  83. ^ «‘United By Music’: Liverpool 2023 theme revealed». Eurovision.tv (engelsk). EBU. 31. januar 2023. Besøkt 31. januar 2023. 
  84. ^ «First look at the Eurovision 2023 stage!». eurovision.tv (engelsk). 2. februar 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  85. ^ «The Eurovision Song Contest 2023 stage revealed!». BBC (engelsk). 2. februar 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  86. ^ a b c d e «Eurovision 2023: Hosts revealed for Liverpool». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 22. februar 2023. Besøkt 22. februar 2023. 
  87. ^ Washak, James (26. august 2022). «🇬🇧 Eurovision 2023: Pre-Recorded Backing Vocals Remain». Eurovoix (engelsk). Besøkt 17. oktober 2022. 
  88. ^ a b «Voting changes announced for Eurovision Song Contest 2023». www.ebu.ch (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 22. november 2022. Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  89. ^ Renske ten Veen (22. november 2022). «Voting irregularities during Eurovision 2022 semi-finals prompted EBU to remove juries, says Reference Group member Sietse Bakker». wiwibloggs (engelsk). Arkivert fra originalen 27. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  90. ^ a b c d e f «Voting changes (2023) FAQ | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 22. november 2022. Arkivert fra originalen 25. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  91. ^ «Deltakere i semifinale 1, Eurovision Song Contest, Liverpool 2023». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 31. januar 2023. 
  92. ^ a b «Deltakere i semifinale 2, Eurovision Song Contest, Liverpool 2023». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 10. februar 2023. 
  93. ^ a b c d BBC/EBU (25. april 2023). «Media Handbook 2023» (PDF). Eurovision Song Contest 2023. 
  94. ^ «Grand Final of Liverpool 2023 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 10. februar 2023. 
  95. ^ «First Semi-Final of Liverpool 2023». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 14. mai 2022. 
  96. ^ «Second Semi-Final of Liverpool 2023». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 14. mai 2022. 
  97. ^ a b «Results of the Grand Final of Liverpool 2023». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 15. mai 2023. 
  98. ^ «TV-opas | Ohjelmat ti 9.5.2023 | Areena | yle.fi». areena.yle.fi (finsk). Besøkt 15. april 2023. 
  99. ^ «First Semi-Final of Liverpool 2023 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 15. april 2023. 
  100. ^ a b c «Semi-Final Allocation Draw | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 21. februar 2018. Besøkt 15. oktober 2022. 
  101. ^ a b c d e «Eurovision 2023: AJ & Rylan to host Allocation Draw». eurovision.tv (engelsk). 10. januar 2023. Besøkt 10. januar 2023. 
  102. ^ a b «Eurovision 2023: Semi-Final running orders revealed!». eurovision.tv (engelsk). 22. mars 2023. Besøkt 22. mars 2023. 
  103. ^ a b c d e «Our guest performances for the Semi-Finals in Liverpool». eurovision.tv (engelsk). 13. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  104. ^ a b c Matamis, Apostolis (13. april 2023). «Eurovision 2023: Opening and Interval Acts of the two Semi-Finals!». Eurovision News | Music | Fun (engelsk). Besøkt 15. april 2023. 
  105. ^ «Eurovision 2023: The First Semi-Final Qualifiers». eurovision.tv (engelsk). 9. mai 2023. Besøkt 9. mai 2023. 
  106. ^ a b c «Eurovision 2023: Allocation Draw results». eurovision.tv (engelsk). 31. januar 2023. Besøkt 31. januar 2023. 
  107. ^ «Second Semi-Final of Liverpool 2023 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 15. april 2023. 
  108. ^ «Charlotte Moore announces a range of quintessentially BBC content». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 22. april 2023. 
  109. ^ Cafarelli, Donato (13. april 2023). «Eurovision 2023: tra gli interval act delle semifinali Rita Ora, Mariya Yaremchuck e Alyosha» (italiensk). Besøkt 22. april 2023. 
  110. ^ a b c «Our guest performances for the Grand Final in Liverpool». eurovision.tv (engelsk). 17. april 2023. Besøkt 22. april 2023. 
  111. ^ a b c d e Washak, James (17. april 2023). «🇺🇦🇬🇧 Eurovision 2023: Grand Final Opening and Interval Acts Confirmed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. april 2023. 
  112. ^ a b Muldoon, Padraig (30. mars 2019). «Eurovision 2019: Televotes to be revealed in order of jury ranking». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 15. april 2023. 
  113. ^ «Eurovision Song Contest opportunity: Postcards». www.bbc.co.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 21. november 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  114. ^ Farren, Neil (8. mai 2023). «Live From Liverpool: Eurovision 2023 Semi-Final One Jury Show». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. mai 2023. 
  115. ^ «BBC announces new commissions ahead of the Eurovision Song Contest 2023». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  116. ^ «All 37 Postcards from the Eurovision Song Contest 2023» (video). Den europeiske kringkastingsunion. 14. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023 – via YouTube. 
  117. ^ Alessandra Mele (9. mai 2023). «So proud of me and my team🇳🇴 and I’m so thankful for everyone that is still showing support and love❤️ You have no idea how much it means to me!❤️ Now I’m at the arena for the last rehearsals and I can’t wait for semi-finals tomorrow!! Different outfit, but always a queen 😘👑». Instagram. Besøkt 10. mai 2023. 
  118. ^ «First Semi-Final: Qualifiers' press conference». eurovision.tv (engelsk). 10. mai 2023. Besøkt 10. mai 2023. 
  119. ^ a b Svelstad, Oda Elise (8. mai 2023). «Slik følgjer du Eurovision på NRK». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 8. mai 2023. 
  120. ^ «Grand Final of Liverpool 2023 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. 14. mai 2023. Arkivert fra originalen 15. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023. 
  121. ^ 2023-05-14 (14. mai 2023). «Norske poeng i finalen av Eurovision Song Contest 2023». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 14. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023. 
  122. ^ a b c d «Eurovision 2023: Here are the 37 countries competing in Liverpool». eurovision.tv. Besøkt 20. oktober 2022. 
  123. ^ «Our Members». www.ebu.ch (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). 17. februar 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  124. ^ «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). 28. mai 2021. Besøkt 15. april 2023. 
  125. ^ «EBU Statement on Russian Members». www.ebu.ch (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). 1. mars 2022. Besøkt 15. april 2023. 
  126. ^ «Eurovision Song Contest opportunity: Insignia Handover and Allocation Draw». www.bbc.co.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 16. oktober 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  127. ^ «How to watch the Eurovision 2023 Semi-Final Allocation Draw». Eurovision.tv (engelsk). 30. januar 2023. Besøkt 30. januar 2023. 
  128. ^ «Semi-Final Allocation Draw: Pots, Palaces and Participants 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 18. januar 2022. Besøkt 18. januar 2022. 
  129. ^ «Which countries? GFAQs». eurovision.tv. EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  130. ^ Evert Groot (12. februar 2019). «Australia secures spot in Eurovision for the next five years». eurovision.tv. EBU. Besøkt 14. mai 2019. 
  131. ^ «Andorra: No Return To Eurovision in 2018». eurovoix.com. Eurovoix.com. 14. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017. 
  132. ^ Granger, Anthony (26. mai 2022). «🇦🇩 Andorra: RTVA Unlikely to Participate in Eurovision in the Short or Medium Term». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  133. ^ Jiandani, Sanjay (6. oktober 2020). «Bosnia & Herzegovina: BHRT confirms non-participation at Eurovision 2021». ESCToday. Besøkt 6. oktober 2020. 
  134. ^ Granger, Anthony (24. juni 2021). «Bosnia & Herzegovina: BHRT Unlikely to Compete in Eurovision Long Term Unless Funding Issue Can Be Resolved». Eurovoix (engelsk). Besøkt 25. juni 2021. 
  135. ^ Jiandani, Sanjay (14. oktober 2022). «Bosnia & Herzegovina: BHRT will not return to Eurovision in 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  136. ^ Granger, Anthony (14. oktober 2022). «🇧🇦 Bosnia & Herzegovina: BHRT Will Not Return To Eurovision in 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  137. ^ a b Farren, Neil (14. oktober 2022). «🇧🇬 Bulgaria: BNT Withdraws From Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  138. ^ «Luxembourg: Will Not Participate in Eurovision 2018». eurovoix.com. Eurovoix.com. 22. mai 2017. Besøkt 22. mai 2017. 
  139. ^ Ryan, Tom (30. juli 2020). «No Eurovision return for Luxembourg in 2021». ESCXTRA. Besøkt 30. juli 2020. 
  140. ^ Jiandani, Sanjay (2. august 2022). «Luxembourg: RTL confirms non participation at Eurovision 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 2. august 2022. 
  141. ^ «Will Luxembourg participate?: The 2024 Eurovision Song Contest might feature the Grand Duchy». today.rtl.lu (engelsk). Besøkt 18. desember 2022. 
  142. ^ Adams, William Lee (15. desember 2022). «Luxembourg: Eurovision 2024 participation is being discussed...with Prime Minister Xavier Bettel leading the project team». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 18. desember 2022. 
  143. ^ Kasapoglou, Yiorgos (12. desember 2006). «Monaco withdraws». ESCToday. Besøkt 12. desember 2006. 
  144. ^ Viniker, Barry (14. desember 2006). «Monaco - it's not the money!». ESCToday. Besøkt 14. desember 2006. 
  145. ^ Granger, Anthony (22. november 2021). «Monaco: Returning to the Eurovision Song Contest in 2023?». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. november 2021. 
  146. ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (5. september 2022). «Monaco: MMD will not participate at Eurovision 2023». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 15. oktober 2022. 
  147. ^ Granger, Anthony (13. oktober 2022). «🇲🇪 Montenegro: RTCG Will Not Compete in Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 13. oktober 2022. 
  148. ^ Jiandani, Sanjay (14. oktober 2022). «Montenegro: RTCG withdraws from Eurovision 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  149. ^ Granger, Anthony (11. mai 2022). «🇲🇰 North Macedonia: MRT Considering Withdrawal From Eurovision Next Year». Eurovoix (engelsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  150. ^ a b Farren, Neil (14. oktober 2022). «🇲🇰 North Macedonia: MRT Withdraws From Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  151. ^ Jiandani, Sanjay (14. oktober 2022). «North Macedonia: MKRTV withdraws from Eurovision 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  152. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (24. oktober 2016). «Slovakia: RTVS will not participate in Eurovision 2017». esctoday.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  153. ^ Robyn Gallagher. «Broadcaster RTVS confirms Slovakia will not return to Eurovision 2017». Wiwibloggs.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  154. ^ Herbert, Emily (5. juni 2019). «Slovakia: No Return to the Eurovision Song Contest in 2020». Eurovoix (engelsk). Besøkt 6. juni 2019. 
  155. ^ Grace, Emily (10. juni 2022). «🇸🇰 Slovakia: RTVS Rules Out Eurovision 2023 Participation». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juni 2022. 
  156. ^ Arth, Rick (6. oktober 2022). «Kazakhstan: Broadcaster says there is "every chance" for them to take part at Eurovision 2023». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 15. oktober 2022. 
  157. ^ «Всё будет хорошо и «вкусно». Продюсер Жан Муканов рассказал о планах на «Junior Eurovision 2022»». СЦК при Президенте РК (russisk). 5. oktober 2022. Besøkt 15. oktober 2022. 
  158. ^ «Belarus banned from Eurovision over song lyrics». BBC News (engelsk). 26. mars 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  159. ^ Union (EBU), European Broadcasting (28. mai 2021). «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 20. august 2021. 
  160. ^ «Belarus: EBU Suspends BTRC's Membership». Eurovoix (engelsk). 1. juli 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  161. ^ «Belarus: EBU expels BTRC from union - Belarus no longer eligible to compete in Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 30. juni 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  162. ^ Granger, Anthony (16. mai 2022). «🇽🇰 Kosovo: RTK Aiming to Apply For EBU Membership By End of Year». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  163. ^ «No changes in the EBU statutes, thus Kosovo can’t apply for full membership». ESCBubble (engelsk). Besøkt 12. september 2022. 
  164. ^ Endresen, Cecilie (4. mai 2022). «Kosovo». Store norske leksikon. Besøkt 12. september 2022. 
  165. ^ Salem Lepaja (juni 2020). «Membership of the Republic of Kosovo in the International Telecommunication Union». Research Gate. Besøkt 12. september 2022. 
  166. ^ Granger, Anthony (9. august 2022). «🇱🇮 Liechtenstein: 1 FL TV Rules Out Applying For EBU Membership». Eurovoix (engelsk). Besøkt 12. september 2022. 
  167. ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 15. mai 2022. 
  168. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  169. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  170. ^ Granger, Anthony (20. mai 2022). «🇷🇴 Romania: TVR Threatens to Withdraw From Eurovision Song Contest Following Response to Jury Voting Irregularities». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. mai 2022. 
  171. ^ «EBU Statement: Irregular voting patterns during Second Semi-Final 2022». Eurovision.tv (engelsk). 19. mai 2022. Besøkt 22. mai 2022. 
  172. ^ Granger, Anthony (21. mai 2022). «🇷🇴 Romania: President of TVR Supports Suggestion of Withdrawing from the Eurovision Song Contest». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. mai 2022. 
  173. ^ Granger, Anthony (23. mai 2022). «🇷🇴 Romania: TVR Holding Vote This Evening on Whether Romania Should Compete in Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  174. ^ «REFERENDUM TVR: Vreţi ca România să mai participe la Eurovision? SONDAJ LIVE». www.hotnews.ro (rumensk). Besøkt 18. juni 2022. 
  175. ^ Adams, William Lee (27. august 2022). «Romania: TVR confirms Eurovision 2023 participation...and searches for Swiss legal team in dispute with EBU». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 12. september 2022. 
  176. ^ Arhippainen, Vera (14. mai 2023). «Växande ilska mot jurysystemet i Eurovision». www.hbl.fi (svensk). Besøkt 16. mai 2023. 
  177. ^ NTB (14. mai 2023). «Flere er kritiske til juryordningen i Eurovision». Dagsavisen (norsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  178. ^ a b Thomas Talseth (14. mai 2023). «KEiiNO refser Eurovision-juryordningen: – Umoderne». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 16. mai 2023. 
  179. ^ Leder, VG (15. mai 2023). «Leder: Stem ut juryen i Eurovision». www.vg.no. Verdens Gang. Besøkt 16. mai 2023. 
  180. ^ NTB (14. mai 2023). «Venstre-topp raser etter Eurovision-finalen: – En skandale». www.vg.no. Besøkt 16. mai 2023. 
  181. ^ Almås, Gry Blekastad (14. mai 2023). «Eurovision-Alessandra: – Jeg tenker folk bør ha mer å si». NRK. Besøkt 16. mai 2023. 
  182. ^ Tuva Hilton, Ingeborg Moe og NTB (14. mai 2023). «Eurovision: Stort sprik mellom folkejuryen og fagjuryen: - Ikke bra, mener NRK-topp.». www.aftenposten.no. Besøkt 16. mai 2023. 
  183. ^ Alnes, Espen (20. mai 2019). «MGP-klubben er kritisk til juryordninga i Eurovision Song Contest». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  184. ^ Anderson, Hayley (14. mai 2023). «Eurovision fans call for 'rigged' jury vote to be scrapped after Sweden wins». Express.co.uk (engelsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  185. ^ Veitch, Milly (14. mai 2023). «Eurovision fans accuse contest of being 'rigged' to make Sweden win». Mail Online. Besøkt 16. mai 2023. 
  186. ^ «Sweden’s Eurovision victory has already sparked a conspiracy theory | indy100». www.indy100.com (engelsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  187. ^ NTB (14. mai 2023). «EBU forsvarer juryordningen i Eurovision». Nettavisen (norsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  188. ^ a b Kato M. Hansen (15. mai 2023). «Det er mange gode grunner til å ha juryordning i MGP». www.aftenposten.no. Besøkt 16. mai 2023. 
  189. ^ Mina Madeleine Nystuen (16. mai 2023). «Folket ville ha «rølp», og fagjuryen kritiseres. Men den eksisterer av gode grunner.». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 16. mai 2023. 
  190. ^ Staples, Louis (14. mai 2023). «Scrapping the jury vote because you think Finland was 'robbed' would ruin Eurovision». inews.co.uk (engelsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  191. ^ Slotte, Malin. «Kommentar: Fult och osportsligt av finländarna att inte ge Sverige en enda poäng». www.hbl.fi (svensk). Besøkt 16. mai 2023. 
  192. ^ a b Correspondent, Geraldine Scott | Alex Farber, Media (16. mai 2023). «Zelensky should be allowed to address Eurovision, says Rishi Sunak» (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 16. mai 2023. 
  193. ^ a b Ingrid Hovda Storaas (11. mai 2023). «Zelenskyj får ikke snakke til Eurovision-publikum». www.vg.no. Besøkt 16. mai 2023. 
  194. ^ European Broadcasting Union (EBU) (11. mai 2023). «Statement from the European Broadcasting Union on President Zelensky and the Eurovision Song Contest». www.ebu.ch (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 16. mai 2023. 
  195. ^ Kennedy, Niamh (12. mai 2023). «Eurovision rejects Zelensky's request to address contest final». CNN (engelsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  196. ^ Seddon, Paul (12. mai 2023). «Eurovision: Ukraine's Zelensky should address contest, says Rishi Sunak». BBC News (engelsk). Besøkt 16. mai 2023. 
  197. ^ a b «Jury voting order revealed for Eurovision 2023». escYOUnited (engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 15. mai 2023. 
  198. ^ «Eurovision 2023 Spokespersons – Who will announce the points?». Eurovisionworld (engelsk). 13. mai 2023. Besøkt 15. mai 2023. 
  199. ^ «Andri Xhahu på Instagram: "Jam tejet i emocionuar të ndaj me ju këtë lajm! I am beyond thrilled to share this amazing news with you! #commentator #spokesperson #eurovision2023"». Instagram. Besøkt 1. mai 2023. 
  200. ^ «Armenian Public TV på Instagram: "🎙️ Համաեվրոպական երգի մեծ տոնը` Առաջինի ուղիղ եթերում «Եվրատեսիլ 2023»-ում Հայաստանը ներկայացնում է Բրյունետը «Future Lover» երգով: 📺 «Եվրատեսիլ». դիտեք մայիսի 9-ին, 11-ին և 13-ին, ժամը 23:00-ին, Առաջինով:"». Instagram. Besøkt 4. mai 2023. 
  201. ^ «Դիտեք «Եվրատեսիլը» մեզ հետ. Համաեվրոպական երգի մրցույթն այս տարի Առաջինի ուղիղ եթերում մեկնաբանելու են Հրաչուհի Ութմազյանը և Համլետ Առաքելյանը» [Se Eurovision med oss! Hratsjuhi Utmazjan og Hamlet Arakeljan kommenterer Eurovision Song Contest dette året direkte på Kanal 1.]. ARMTV. Instagram. 9. mai 2023. 
  202. ^ «AVROVİZİYA 2023 ŞƏRHÇİMİZ AZƏR SÜLEYMANLI OLACAQ». 12xal (aserbajdsjansk). 4. mai 2023. Besøkt 4. mai 2023. 
  203. ^ Liv Webster (14. november 2022). «Australia opts for internal selection for Eurovision 2023». Aussievision. Besøkt 7. desember 2022. 
  204. ^ Granger, Anthony (14. november 2022). «🇦🇺 Australia: SBS Confirms Internal Selection For Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. desember 2022. 
  205. ^ «Eurovision 2023 : découvrez le programme complet de la RTBF». RTBF (fransk). Besøkt 17. mai 2023. 
  206. ^ «Ontdek het voorjaar 2023 van Eén». communicatie.een.be (nederlandsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  207. ^ «Beleef het Eurovisiesongfestival bij Radio2». radio2 (nederlandsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2023. Besøkt 6. mai 2023. 
  208. ^ Grace, Emily (27. april 2023). «🇩🇰 Denmark: Nicolai Molbech To Commentate on Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 27. april 2023. 
  209. ^ Granger, Anthony (1. mai 2023). «🇪🇪 Estonia: ERR Eurovision 2023 Coverage Revealed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 4. mai 2023. 
  210. ^ Avelino, Gerry (4. mai 2023). «🇪🇪 Estonia: ERR Offers Eurovision 2023 in Estonian Sign Language». Eurovoix (engelsk). Besøkt 4. mai 2023. 
  211. ^ «Radio-opas | Ohjelmat la 13.5.2023». areena.yle.fi (finsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  212. ^ «Näin seuraat Euroviisuja ja äänestät suosikkiasi – tässä kootusti viisuviikon tärkeimmät». yle.fi (finsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  213. ^ van Waarden, Franciska (4. mai 2023). «🇫🇮 Finland: YLE Provides Eurovision 2023 Final Commentary in Six Languages». Eurovoix (engelsk). Besøkt 4. mai 2023. 
  214. ^ «Eurovision Song Contest 2023: Finaali (ukrainankielinen selostus) | Eurovision Song Contest 2023 | Yle Areena». areena.yle.fi (finsk). Besøkt 15. april 2023. 
  215. ^ «Concours Eurovision de la chanson 2023 - Les demi-finales». FranceTvPro.fr (fransk). Besøkt 19. april 2023. 
  216. ^ «Eurovision». www.france.tv (fransk). Besøkt 19. april 2023. 
  217. ^ «ევროვიზია 2023 - 9, 11, 13 მაისი, 23:00, პირდაპირი ტრანსლაცია საქართველოს პირველ არხზე». 1TV (georgisk). Besøkt 6. mai 2023. 
  218. ^ «ევროვიზია 2023-ის პირდაპირ ტრანსლაციას საქართველოს პირველ არხზე ნიკა ლობილაძე გაუძღვება 📌 დღეს 23:00 უყურე პირველ ნახევარფინალს პირველ არხზე 🇬🇪 საქართველოს წარმომადგენელი მაყურებლის წინაშე კი 11 მაისს წარდგება [Nika Lobiladze er vertskap for direktesendingen av Eurovision 2023 på Georgias 1TV. 📌 I dag kl 23:00 se den første semifinalen på 1TV 🇬🇪 Representanten for Georgia vil dukke opp foran publikum 11. mai]». Facebook. Eurovision Georgia • 1tv.ge. Besøkt 10. mai 2023. 
  219. ^ «Η Τζένη Μελιτά για την παρουσίαση της Eurovision - «Θα δουλέψω σαν το σκυλί»». ProtoThema (gresk). 16. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  220. ^ Washak, James (30. mars 2023). «🇬🇷 Greece: Maria Kozakou & Jenny Melita Confirmed As Commentators For Liverpool». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. april 2023. 
  221. ^ Byrne, John (3. februar 2023). «Tubs talks Eurovision: 'I think we could win this one'» (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  222. ^ «How can I watch Eurovision 2023? Here’s when and where the song contest will be broadcast». Independent.ie (engelsk). Besøkt 4. mai 2023. 
  223. ^ «Everything you need to know about Eurovision 2023». RTÉ (engelsk). 8. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023. 
  224. ^ Granger, Anthony (11. april 2023). «🇮🇸 Iceland: Gísli Marteinn Baldursson Confirmed as Commentator For Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 11. april 2023. 
  225. ^ «Dagskrá | RÚV Sjónvarp». www.ruv.is (islandsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  226. ^ «Dagskrá | RÚV Sjónvarp». www.ruv.is (islandsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  227. ^ «Dagskrá | RÚV Sjónvarp». www.ruv.is (islandsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  228. ^ «Dagskrá | RÚV Útvarp». www.ruv.is (islandsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  229. ^ «Dagskrá | RÚV Útvarp». www.ruv.is (islandsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  230. ^ Washak, James (23. februar 2023). «🇮🇱 Israel: Asaf Liberman & Akiva Novick Return as Commentators for Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mars 2023. 
  231. ^ זייקנר, אבי (2. mai 2023). «דורון מדלי יחליף את עקיבא נוביק בגמר אירוויזיון 2023 - אירוויזיון 2023». EuroMix (hebraisk). Besøkt 6. mai 2023. 
  232. ^ Dammacco, Beppe (9. februar 2023). «Eurovision 2023: la trasmissione delle due semifinali passa da Rai 1 a Rai 2» (italiensk). Besøkt 13. februar 2023. 
  233. ^ Rainews, Redazione di (10. mars 2023). «Eurovision Song Contest: le tre prime serate dell'edizione 2023 in onda sulla Rai. La finale su Rai1». RaiNews (italiensk). Besøkt 29. mars 2023. 
  234. ^ Dammacco, Beppe (29. mars 2023). «Eurovision 2023: via Malgioglio, Mara Maionchi al commento insieme a Gabriele Corsi» (italiensk). Besøkt 29. mars 2023. 
  235. ^ «Mara Maionchi e Gabriele Corsi i conduttori di Eurovision Song Contest 2023». RAI Ufficio Stampa. Besøkt 29. mars 2023. 
  236. ^ van Waarden, Franciska (2. mai 2023). «🇭🇷 Croatia: HRT Confirms Duško Ćurlić as Eurovision 2023 Commentator». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mai 2023. 
  237. ^ «Κύπρος: Αυτοί θα είναι οι σχολιαστές του φετινού διαγωνισμού της Eurovision! Αποκλειστικό». showbiz.cyprustimes.com (gresk). Besøkt 1. mai 2023. 
  238. ^ «ΠΡΟΓΡΑΜΜΑ». Ραδιοφωνικό Ίδρυμα Κύπρου. Besøkt 1. mai 2023. 
  239. ^ «Eirovīzijas nedēļā Latvijas Televīzijā – “V.I.P.” ar “Sudden Lights”, diskusijas un krāšņas konkursa tiešraides no Liverpūles». ltv.lsm.lv (latvisk). 2. mai 2023. Besøkt 6. mai 2023. 
  240. ^ «TV / Radijo programa savaitei - LRT». www.lrt.lt. Besøkt 6. mai 2023. 
  241. ^ Newsroom, minn TVM. «DIRETT: L-ewwel semifinali tal-Eurovision». TVMnews.mt (engelsk). Besøkt 10. mai 2023. 
  242. ^ Newsroom, minn TVM. «ARA: The Busker bi prestazzjoni sabiħa fl-ewwel semifinali tal-Eurovision». TVMnews.mt (engelsk). Besøkt 10. mai 2023. 
  243. ^ «Program – Moldova 1». TRM (rumensk). Besøkt 7. mai 2023. 
  244. ^ «Eurovision-2023 – la Radio Moldova şi Radio Moldova Muzical». TRM (rumensk). 9. mai 2023. Besøkt 10. mai 2023. 
  245. ^ «Eurovisie Songfestival». AVROTROS.nl (nederlandsk). Besøkt 19. april 2023. 
  246. ^ Alexander van Eenennaam (20. april 2023). «Jan Smit verzette zich tegen keuze voor Mia en Dion als songfestivalact en stapt uit de selectiecommissie». Algemeen Dagblad. Besøkt 22. april 2023. 
  247. ^ «Eurovisie Songfestival Finale - 13 mei 2023 | NPO Radio 2». www.nporadio2.nl. Besøkt 7. mai 2023. 
  248. ^ Sand, Camilla (17. april 2023). «Eurovision Song Contest 2023». NRK. Besøkt 1. mai 2023. 
  249. ^ «P3s store Eurovision-fest» (tv-program). Norsk rikskringkasting. 13. mai 2023. Besøkt 7. mai 2023. 
  250. ^ «Slik blir Eurovision på NRK». NRK. Besøkt 9. mai 2023. 
  251. ^ S.A, Telewizja Polska. «Konkurs Piosenki Eurowizji - Liverpool 2023 - 1. półfinał». www.tvp.pl (polsk). Besøkt 1. mai 2023. 
  252. ^ S.A, Telewizja Polska. «Konkurs Piosenki Eurowizji - Liverpool 2023 - 2. półfinał». www.tvp.pl (polsk). Besøkt 1. mai 2023. 
  253. ^ Grace, Emily (27. april 2022). «🇵🇹 Portugal: José Carlos Malato and Nuno Galopim Revealed as Eurovision 2023 Commentators». Eurovoix (engelsk). Besøkt 27. april 2022. 
  254. ^ «Program TV». TVR.RO (Romanian). Besøkt 6. mai 2023. 
  255. ^ Rtv, San Marino. «Guida programmi tv San Marino RTV». San Marino Rtv (italiensk). Besøkt 6. mai 2023. 
  256. ^ eurofestival (6. mai 2023). «Eurovision 2023: scarica la più completa guida all’evento (anche in eBook)» (italiensk). Besøkt 7. mai 2023. 
  257. ^ «РТС 3». РТС (serbisk). Besøkt 8. mai 2023. 
  258. ^ «РТС :: РТС 1 :: Песма Евровизије 2023: Прво полуфинале, пренос». www.rts.rs. Besøkt 6. mai 2023. 
  259. ^ «РТС 1». РТС (serbisk). Besøkt 6. mai 2023. 
  260. ^ «Joker Out pred odhodom v Liverpool». rtvslo.si (slovensk). Besøkt 23. april 2023. 
  261. ^ Slovenija, R. T. V. «Glodbe: Evrovizija čez 3, 2, 1» (slovensk). Besøkt 8. mai 2023. 
  262. ^ Blatnik, Anja P. Jerič, Tanja Kozorog. «Joker Out bodo uživali še en dan: čisto na koncu so poklicali Slovenijo!». rtvslo.si (slovensk). Besøkt 17. mai 2023. 
  263. ^ «¡Queda muy poquito para que comience Eurovision! 👉Primera semifinal: martes 9 de mayo a las 21:00h en @la2_tve 👉Segunda semifinal: jueves 11 de mayo a las 21:00h en @La1_tve». Twitter. Besøkt 1. mai 2023. 
  264. ^ Rodriguez, Gabriel (28. mars 2023). «TVE volverá a emitir las semifinales de Eurovisión en La 1». eurovision-spain.com (spansk). Besøkt 29. mars 2023. 
  265. ^ Granger, Anthony (29. mars 2023). «🇪🇸 Spain: RTVE Confirms Eurovision 2023 Broadcast Plans». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  266. ^ «Especial RNE Final de Eurovisión 2023». www.rtve.es. Besøkt 8. mai 2023. 
  267. ^ «Meet our Eurovision 2023 family!». BBC (engelsk). 22. februar 2023. Besøkt 22. februar 2023. 
  268. ^ «Mae Muller set to represent United Kingdom at Eurovision 2023 with I Wrote A Song». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  269. ^ «BBC want Eurovision enthusiast to do 'scouse alternative commentary'». BBC News (engelsk). 6. februar 2023. Besøkt 22. februar 2023. 
  270. ^ «Rylan and Scott Mills announced as Radio 2’s hosts for Eurovision Song Contest Grand Final and Paddy O’Connell to host Semi-Finals». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 19. april 2023. 
  271. ^ Granger, Anthony (2. mai 2023). «🇬🇧 United Kingdom: BBC Radio Merseyside Announce Voice of Eurovision Winner». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mai 2023. 
  272. ^ «Remo Forrer mit «Watergun» für die Schweiz am «Eurovision Song Contest» 2023». Medienportal (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 
  273. ^ «ESC 2023 - Svizra prenda part cun «Watergun»». Radiotelevisiun Svizra Rumantscha (RTR) (retoromansk). 7. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  274. ^ Granger, Anthony (11. april 2023). «🇨🇭 Switzerland: Sven Epiney Confirmed as SRF’s Eurovision 2023 Commentator». Eurovoix (engelsk). Besøkt 11. april 2023. 
  275. ^ «"Watergun": Remo Forrer fait son entrée dans l’Eurovision avec force». rts.ch (fransk). 7. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  276. ^ Granger, Anthony (2. mai 2023). «🇨🇭 Switzerland: RTS Announces Commentary Team for Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mai 2023. 
  277. ^ «Remo Forrer in gara per la Svizzera». RSI. 10. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  278. ^ «TV-Programm». Play SRF (tysk). Besøkt 15. april 2023. 
  279. ^ van Waarden, Franciska (2. mai 2023). «🇨🇭 Switzerland: Eurovision 2023 Commentators For RSI Revealed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mai 2023. 
  280. ^ Franciska van Waarden (14. april 2023). «🇸🇪 Sweden: Edward af Sillén and Måns Zelmerlöw Announced as Eurovision 2023 Commentators». www.eurovoix.com (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  281. ^ Radio, Sveriges. «Melodifestivalen & Eurovision song contest i P4 - alla avsnitt». sverigesradio.se (svensk). Besøkt 15. april 2023. 
  282. ^ «TV program: 9. 5. 2023». Česká televize (tsjekkisk). Besøkt 1. mai 2023. 
  283. ^ «TV program: 11. 5. 2023». Česká televize (tsjekkisk). Besøkt 1. mai 2023. 
  284. ^ «TV program: 13. 5. 2023». Česká televize (tsjekkisk). Besøkt 1. mai 2023. 
  285. ^ Granger, Anthony (29. april 2023). «🇨🇿 Czechia: ČT2 Remains the Home of Eurovision For 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 1. mai 2023. 
  286. ^ NDR. «Alle Infos zum Eurovision Song Contest 2023 in Großbritannien». www.eurovision.de (tysk). Besøkt 13. februar 2023. 
  287. ^ NDR. «Peter Urban verabschiedet sich vom ESC». www.eurovision.de (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 
  288. ^ NDR. «Alle Sendungen zum ESC 2023 online und im TV». www.eurovision.de (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 
  289. ^ Granger, Anthony (6. mai 2023). «🇩🇪 Germany: Deutsche Welle Broadcasting the Grand Final of Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. mai 2023. 
  290. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Sondersendung | DW». DW.COM (tysk). Arkivert fra originalen 22. mai 2023. Besøkt 7. mai 2023. 
  291. ^ suspilne. «Оголошено ведучих та коментаторів Євробачення-2023 у Ліверпулі». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 2. mars 2023. 
  292. ^ «Сітка мовлення - 13.05.2023 | УР2 | Українське радіо». test.nrcu.gov.ua. Arkivert fra originalen 16. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023. 
  293. ^ «Eurovision Song Contest 2023: TEYA & SALENA treten für Österreich in Liverpool an». tv.ORF.at (tysk). Besøkt 22. februar 2023. 
  294. ^ «Eurovision Song Contest 2023: „ESC – Der Countdown“ und „ ESC – Die Aftershow“ live aus Liverpool am 13. Mai in ORF 1». der.ORF.at (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 
  295. ^ «Jan Böhmermann und Olli Schulz kommentieren für FM4 den Eurovision Song Contest». fm4.ORF.at (tysk). 9. april 2023. Besøkt 9. april 2023. 
  296. ^ Granger, Anthony (11. april 2023). «🇦🇹 Austria: Jan Böhmermann & Olli Schulz to Host FM4’s Eurovision 2023 Coverage». Eurovoix (engelsk). Besøkt 11. april 2023. 
  297. ^ «Por primera vez en Chile: Canal 13 da el golpe y transmitirá en vivo la final de Eurovisión». TVD Al Día (spansk). 30. april 2023. Besøkt 1. mai 2023. 
  298. ^ «¡La final de Eurovisión 2023 está en Canal 13! Sergio Lagos y Rayén Araya serán los animadores». Canal 13 (spansk). Besøkt 9. mai 2023. 
  299. ^ «Skráin – sjónvarp, týsdagur, 9. mai 2023». Kringvarp Føroya (engelsk). Besøkt 7. mai 2023. 
  300. ^ «Skráin – sjónvarp, hósdagur, 11. mai 2023». Kringvarp Føroya (engelsk). Besøkt 7. mai 2023. 
  301. ^ «Skráin – sjónvarp, leygardagur, 13. mai 2023». Kringvarp Føroya (engelsk). Besøkt 7. mai 2023. 
  302. ^ Granger, Anthony (8. mai 2023). «🇫🇴 Faroe Islands: KVF Broadcasting Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. mai 2023. 
  303. ^ «EUROVISION: Føroyskir viðmerkjarar til seinnu hálvfinaluna». Kringvarp Føroya (engelsk). Arkivert fra originalen 18. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023. 
  304. ^ Granger, Anthony (5. mai 2023). «🇽🇰 Kosovo: RTK Broadcasting the Eurovision Song Contest 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 5. mai 2023. 
  305. ^ «Programska šema». RTCG - Radio Televizija Crne Gore - Nacionalni javni servis (me). Besøkt 6. mai 2023. 
  306. ^ Granger, Anthony (8. mai 2023). «🇲🇪 Montenegro: RTCG Broadcasting Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. mai 2023. 
  307. ^ Granger, Anthony (2. mai 2023). «🇸🇰 Slovakia: Rádio_FM Broadcasting the Eurovision Song Contest 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mai 2023. 
  308. ^ «Eurovízia s Balážom a Hubinákom». www.facebook.com. Besøkt 6. mai 2023. 
  309. ^ Granger, Anthony (6. mai 2023). «🇸🇰 Slovakia: Further Details of Rádio_FM’s Eurovision 2023 Coverage Released». Eurovoix (engelsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  310. ^ Forristal, Lauren (9. februar 2023). «Peacock lets subscribers watch live episodes with their favorite stars in real time». TechCrunch (engelsk). Besøkt 15. april 2023. 
  311. ^ van Waarden, Franciska (6. mai 2023). «🇺🇸 United States: Johnny Weir Commentating on Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  312. ^ France, Lisa Respers (5. mai 2023). «Johnny Weir really wants you to watch Eurovision 2023». CNN (engelsk). Besøkt 9. mai 2023. 
  313. ^ a b c d «Eurovision 2023 reaches 162 million viewers with record breaking online engagement and musical impact». eurovision.tv (engelsk). 25. mai 2023. Besøkt 25. mai 2023. 
  314. ^ Reuters (14. mai 2023). «Eurovision final draws largest UK TV audience in its history - BBC». Reuters (engelsk). Besøkt 25. mai 2023. 
  315. ^ Jerijervi, Dag Robert. «1,2 millioner nordmenn så Ukraina vinne folkets stemmer i Eurovision». kampanje.com. Besøkt 24. mai 2022. 
  316. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Hugo Carabaña Menéndez (10. mai 2023). «Audiencias: Los datos de la 1ª semifinal de Eurovisión 2023 en Europa». ESCplus España (spansk). Besøkt 18. mai 2023. 
  317. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Hugo Carabaña Menéndez (12. mai 2023). «Audiencias: Los datos de la 2ª semifinal de Eurovisión 2023 en Europa». ESCplus España. Besøkt 18. mai 2023. 
  318. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z Hugo Carabaña Menéndez (14. mai 2023). «Audiencias: Los datos de la final de Eurovisión 2023 en Europa». ESCplus España (spansk). Besøkt 18. mai 2023. 
  319. ^ David Knox (15. mai 2023). «Farmer too strong for Nine's Summit | TV Tonight». TV Tonight (engelsk). Besøkt 18. mai 2023. 
  320. ^ «Nädala TOP 10 vaadatavamat saadet». Kantar Emor (estisk). Arkivert fra originalen 17. mai 2022. Besøkt 18. mai 2022. 
  321. ^ «Finnpanel - TV Audience Measurement». www.finnpanel.fi. Besøkt 18. mai 2023. 
  322. ^ Granger, Anthony (17. mai 2023). «🇨🇾 Cyprus: Eurovision 2023 Tops the TV Ratings». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. mai 2023. 
  323. ^ «TVOV Seertall for NRK uke 19, 2023». www.tnslistene.no. TNS Gallup. Besøkt 18. mai 2023. 
  324. ^ Granger, Anthony (17. mai 2023). «🇺🇦 Ukraine: Over 1.3 Million Viewers For Eurovision 2023 Grand Final». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. mai 2023. 
  325. ^ suspilne. «Частка телетрансляції Євробачення на каналі Суспільне Культура сягала 40%». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 18. mai 2023. 
  326. ^ «The 2023 Marcel Bezençon Award Winners». EBU. 13. mai 2023. Besøkt 14. mai 2023. 
  327. ^ «OGAE National Clubs». OGAE International (engelsk). 3. august 2016. Besøkt 21. juni 2022. 
  328. ^ «About OGAE RoW». OGAE Rest of the World (engelsk). Besøkt 21. juni 2022. 
  329. ^ «Annual OGAE Poll». OGAE International (engelsk). 18. mai 2018. Besøkt 21. juni 2022. 
  330. ^ «2023 OGAE Poll». OGAE International (engelsk). 28. april 2022. Besøkt 28. april 2022. 
  331. ^ «Finland wint ‘You’re A Vision Award 2023’ voor meest opvallende Songfestivaloutfit». Songfestival.be (nederlandsk). 22. mai 2023. Besøkt 23. mai 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2023&oldid=24307139»