Hopp til innhold

NRK

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler kringkastingsselskapet NRK. For annen bruk, se NRK (andre betydninger).
NRK
Offisielt navnNorsk rikskringkasting AS
TypeOffentlig allmennkringkaster
Org.formAksjeselskap
Org.nummer976390512
BransjeKringkasting
Grunnlagt1. juli 1933; 91 år siden (1933-07-01)[1] (Oslo)
Forgjenger(e)Kringkastingsselskapet
DatterselskapRadio Norway International
NRK Drama
NRK Aktivum
Eierandel i
11 oppføringer
yr.no
NRK1
NRK2
NRK Rogaland
Norges Televisjon
NRK Jazz
UT.no
NRK P13
NRK TV
NRK FlippKlipp
Radio Norway International
HovedkontorNRK Marienlyst
LandNorges flagg Norge
Medierradio, fjernsyn, nye medier
Adm.dir.Vibeke Fürst Haugen (2022)
Antall ansatte 3 400[2] (2020)
Nettstedwww.nrk.no
Kart
NRK
59°56′06″N 10°43′07″Ø
NRK-plakaten

Norsk rikskringkasting AS, i dagligtale og markedsføring mest kjent under forkortelsen NRK, er et norsk statseid kringkastingsselskap som tilbyr medieinnhold på radio, TV, strømmetjeneste og internett.[3][4] NRK bygger på prinsippene til en offentlig allmennkringkaster etter samme modell som BBC og er medlem av Den europeiske kringkastingsunion.

NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift med 3 600 årsverk av faste og midlertidige ansatte. I 2018 hadde selskapet en samlet inntekt på 6 milliarder kroner, hvorav det aller meste kom fra kringkastingsavgiften.[5][6] Fra 2020 finansieres NRK som en medieavgift som hver skattebetaler betaler over skatteseddelen.

NRK drifter fire tv-kanaler (NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og tretten riksdekkende radiokanaler over DAB-nettet. I tillegg har kringkasteren nettstedet nrk.no med tilhørende tjenester som NRK TV, NRK Radio, NRK Super og Yr.no, samt en rekke podkaster.

Frem til begynnelsen av 1980-årene hadde NRK monopol på kringkasting i Norge, men kringkasteren har fremdeles en sterk stilling i Norge etter fremveksten av kommersielle radio- og tv-kanaler.[7] I 2021 var P1 og NRK1 fremdeles landets største radio- og tv-kanal, med en markedsandel på henholdsvis 38 og 36 prosent.[8] Ifølge NRKs egne undersøkelser benyttet 89 prosent av befolkningen over 12 år seg av NRKs tilbud daglig i 2020. Samme året hadde NRKs radiokanaler en samlet markedsandel på 64,3 prosent, mens NRKs tv-kanaler hadde 43 prosent.[8][9]

Finansiering

[rediger | rediger kilde]

Kringkastingsavgiften 1933–2019

[rediger | rediger kilde]

Fra etableringen i 1933 og til og med 2019 ble NRK i all hovedsak finansiert gjennom den årlige kringkastingsavgiften, på folkemunne kalt tv-lisensen. NRKs lisensinntekter var i 2018 på 5,68 milliarder kroner, noe som utgjorde 95 prosent av NRKs totale inntekter.[10] Resten av inntektene kom fra utleie av lokaler, utstyr og produksjonspersonell, royalties, offentlige tilskudd, og sponsormidler.

Lisensordningen innebar at hver norsk husstand med fjernsyn måtte betale den årlige avgiften, fordelt på to terminer i året.[11] I lisensens siste år, 2019, var avgiften på 3039 kroner, og på slutten av 2017 var det registrert 2 038 000 lisensbetalere – det høyeste antall noen gang.[6][12][13] Ifølge NRKs egne undersøkelser var det høy aksept for avgiften blant befolkningen; i 2018 mente 63 prosent at de i «meget stor» eller «ganske stor» grad fikk valuta for lisenspengene.[9]

Skattefinansiering fra 2020

[rediger | rediger kilde]

I desember 2016 varslet Erna Solbergs regjering at den ville erstatte kringkastingsavgiften med en ny finansieringsmodell, tilpasset moderne mediebruk.[14][15] Den nye mediemeldingen kom først i 2019, og den innebar at NRK fra og med 2020 finansieres som en medieavgift som betales over skatteseddelen. Denne er personlig og varierer fra 200 til 1700 kroner i året, ut fra skattebetalerens årsinntekt. Skatten øker ved at personfradraget, som alle får ved skatteberegningen, reduseres med 7700 kroner.[13] Med innføringen av den nye skatten ble samtidig NRKs lisenskontor i Mo i Rana lagt ned.[16]

NRKs budsjett blir vedtatt i statsbudsjettet, og inntektene bestemmes for fire år om gangen.

Sponsing og annonsering

[rediger | rediger kilde]

NRK skal i prinsippet være fri for kommersiell reklame, men Stortinget har besluttet at NRK kan ha sponsorplakater før og etter enkelte tv-sendinger – særlig store sendinger innen sport, kultur og underholdning. NRK har samlet sin kommersielle virksomhet i datterselskapet NRK Aktivum, og det er dette selskapet som selger sponsorplakater for NRK.[17] I 2014 hadde NRK samlede sponsorinntekter på rundt 42 millioner kroner. Av dem var 36 millioner kroner knyttet til sportsprogrammer, og 6 millioner kroner til kultur- og underholdningshendelser.[18] NRK spesifiserer ikke lenger sine sponsorinntekter, men summen inngår i posten NRK Aktivum, royalties og salg av produksjonsressurser. I 2017 var denne posten på 85 millioner kroner, opp fra 84 millioner året før.[6]

Tidligere hadde NRK annonser på tekst-tv og nettsiden nrk.no. Reklamen på tekst-tv forsvant fra 1. januar 2009, og 24. mars 2010 ble også nrk.no reklamefritt.[19] Av hensyn til design og allerede inngåtte avtaler ble reklamen på nrk.no først faset helt ut i september 2010.[20][21]

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Radiohuset (Kringkastingshuset) er den eldste delen av NRKs hovedkvarter NRK Marienlyst i Oslo.
Fra innspillingen av radioprogrammet 20 spørsmål i Studio 19 på NRK Marienlyst 2005. Programleder er Knut Borge.

Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide selskapet Kringkastingsselskapet A/S, mens det ble opprettet et tilsvarende selskap i Bergen samme år, i Ålesund i 1926 og i Tromsø i 1927. I 1933 ble aksjonærene i alle fire selskapene kjøpt ut av staten, som slo de fire sammen i ett statlig selskap, Navnet Norsk rikskringkasting ble konstruert kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl.[22] NRK var eid og kontrollert av staten med eget styre som det ledende organ slik at NRK ble frittstående med armlengds avstand til regjeringen.[22] Dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter modell av britiske BBC. Flere land, blant annet Sverige, opprettet allmennkringkastere (engelsk: public service broadcasting) etter modell av BBC. Mens BBCs perspektiv på allmennkringkasting hadde preg av å spre elitekultur til allmuen, hadde NRK et mer mangfoldig kulturbegrep.[22][23][24][25] I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra klokka 10.00 til 22.45 med en pause mellom klokka 15.00 og 17.00.

Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsene kring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels S. Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket. Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.[26][22]

NRK under krigen

[rediger | rediger kilde]

I krigsårene 1940–1945 var kringkastingen i Norge underlagt nazistenes kontroll, og sendernettet ble delvis ødelagt. NRK flyttet samtidig sin virksomhet til Storbritannia, der Toralv Øksnevad ledet sendinger som «stemmen fra London». Sendingene, og spesielt de kodede særmeldingene, gjorde NRK til et viktig talerør i den norske motstandkampen. Det var reklame i norsk radio fra starten frem til 1940, da tyskerne stanset reklameinnslagene av frykt for skjulte kodesendinger.

NRK hadde også sendinger fra USA under krigen. NRKs styreformann, dr. Arnold Ræstad sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl K. Larsen, ankom Boston i august 1940. Der sørget dr. Ræstad for at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i New York. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».

Fjernsynet kommer

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil og la etter hvert større vekt på underholdning og stoff fra distriktene. I de første 30 årene var radio dominerende i NRKs virksomhet, men utover 1950-årene begynte kanalen å teste ut fjernsynssendinger. Det hele startet med det såkalte Fjernsynsutvalget av 1950, som fikk i oppgave å utrede hvordan fjernsynet skulle innfases i Norge.[27] Mens andre land som Danmark og Sverige lå lengre fremme på tv-fronten, holdt norske myndigheter igjen. Norge var fremdeles midt i en gjenreisningstid, og det var derfor lite penger til å prioritere et «luksusgode» som fjernsyn. Flere etater, som Telegrafstyret, viste til at det var dårlige mottaksforhold for radio flere steder i landet, og at staten derfor burde prioritere å bygge ut radionettet før en begynte med fjernsyn.[27] 30. januar 1953 vedtok likevel Stortinget å gi grønt lys for prøvesendinger for fjernsyn og bevilget 600 000 kroner over statsbudsjettet til investeringer og utredninger det neste året.[28][29] Ytterligere 300 000 kroner fulgte over statsbudsjettet for 1954–1955, og 100 000 kroner ble bevilget for 1955–1956.[30]

En stor folkemengde har samlet seg på Egertorget i Oslo for å se den første offentlige norske tv-sendingen 12. januar 1954.

Ett år etter Stortingets vedtak, 12. januar 1954, gikk Norges aller første prøvesending for fjernsyn. Det var et 55 minutter langt program, sendt direkte fra et provisorisk studio på Tryvannshøyden i Oslo. Allerede her dukket tv-klokka opp, og kringkastingssjef Kaare Fostervoll talte, før teatersjef Jens Gunderssen spilte et gitarstykke. På denne tiden var det bare fire registrerte fjernsynsapparater i hele Norge, men i tillegg hadde en del elektronikkforhandlere utplassert fjernsynsapparater for salg i vinduene.[28] Aftenposten hadde også utstilt et fjernsyn på Egertorget i Oslo, der flere tusen mennesker samlet seg for å få med seg den aller første tv-sendingen i Norge.[31]

Sendingene var svært enkle og amatørmessige i starten, men etter hvert begynte NRK å bygge opp en gruppe av engasjerte og mer profesjonelle tv-arbeidere. 25. juni 1957 kom også stortingsvedtaket «Om innføring av fjernsyn i Norge», noe som banet vei for faste prøvesendinger fra 1958.[27][32] Fra 1. januar 1960 hadde NRK fire kveldssendinger i uka, der Dagsrevyen var blant de faste postene.[28]

Det offisielle startskuddet for fjernsyn i Norge gikk 20. august 1960. Da sto kong Olav for den høytidelige åpningen av fjernsynet, før statsminister Einar Gerhardsen talte til seerne. Sendingen skjedde fra nye lokaler på Marienlyst, og etter den høytidelige åpningen fulgte det direktesendte underholdningsshowet Startskuddet går fra Folketeatret i Oslo. Den offisielle åpningen skjedde flere år etter Sverige og Danmark.[33]

Farge-TV

[rediger | rediger kilde]

Tross fjernsynets offisielle åpning i Norge, var det fremdeles få som kunne se tv. Signalene nådde bare de mest sentrale delene av Østlandet. I 1961 fikk Trondheim fjernsyn, og først i 1964 nådde fjernsynet Bodø. I 1967 var Fastlands-Norge dekket, og i 1984 ble Svalbard knyttet til tv-nettet og kunne se tv direkte.[34]

Den kostbare utbyggingen gjorde at norske myndigheter prioriterte å utvikle sendenettet foran innføring av fargefjernsyn. Likevel kunne norske seere med fargemottaker se flere fargesendinger på 1960-årene. Under OL i Grenoble i 1968 ble mye av sendingene formidlet i farger. NRK hadde også ett fargekamera, og dette ble brukt i filming av programverten.

På begynnelsen av 1970-årene økte frekvensen av fargesendinger, og i 1972 startet NRK opp regulære fargeprøvesendinger. Dagsrevyen kom i farger i 1973, og den første finalen i Melodi Grand Prix i farger ble sendt i 1975. Til da hadde de fleste filmene og Detektimen på fredagskveldene gått i farger. Men NRK startet først med regulære fargesendinger i 1975. Det nye mediet ble i denne perioden dominerende, og radiosendingene tapte terreng.

Konkurranse

[rediger | rediger kilde]

Selskapet hadde monopol på radio og fjernsyn frem til begynnelsen 1980-årene, da de første lokalradioene fikk etablere seg. På slutten av 1980-årene kom de første private fjernsynssendingene i Norge, med TVNorge og TV3. I 1992 fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i TV 2.

NRK har sine hovedbaser på Marienlyst i Oslo, på Tyholt i Trondheim og i Karasjok. Tekst-TV startet sendinger i 1983, og nrk.no/NRK Interaktiv ble startet i 1994. NRK ble statlig aksjeselskap i 1996. Opplevelsessenteret NRK Opplevelser ble åpnet på Marienlyst i Oslo i 2003, men stengte for publikum i 2012. NRK Butikken og omvisninger for publikum pågår fremdeles.

Nytt hovedkontor

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NRK Normannsløkka

I 2017 ba NRK fem arkitektbyrå om å legge frem skisser for mulig utvikling og bruk av NRKs område på Marienlyst, dersom NRK skulle komme til å flytte fremfor å utbedre eiendommen.[35] I 2019 startet arbeidet med å finne den beste tomta for et nytt bygg[36], og i 2020 ble eiendommen på Marienlyst solgt til Ferd Eiendom for 3,75 milliarder kroner.[37][38]

Det ble vurdert nær 100 forskjellige lokasjoner for nytt hovedkontor[39], men Gamle Oslo, Bryn, Storo Løren, Lillestrøm-Puls og Lilleaker var de mest aktuelle alternativene. Flyttedirektør Jon Espen Lohne i NRK, sa i 2020 at de har ambisjoner å få landet valg av tomt før året er omme.[40] I mai 2021 ble det kunngjort at NRK hadde besluttet å flytte til Normannsløkka, og at prisen for eiendommen var 800 millioner kroner.[39]

EF-valget i 1972

[rediger | rediger kilde]

Historikeren Hans Fredrik Dahl hevdet i sin bok om NRKs historie, Over til Oslo, at NRKs valgsendinger i forbindelse med EF-avstemningen i 1972 bidro til å gi Nei-siden det nødvendige flertall. Den norske pressen var på den tid nesten utelukkende på Ja-siden, mens NRK valgte et langt mer nøytralt ståsted. Kringkastingssjef Torolf Elster foretok flere grep for å skape balanse mellom de to partene. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. De sistnevnte var ifølge historiker Dahl det viktigste.

Dahl forteller at: «Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der». Ifølge Dahl gikk NRK styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen.[41]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

NRK er Norges største mediebedrift, og bemanningen i NRK utgjorde 3 419 faste årsverk ved utgangen av 2017. I tillegg kom 266 midlertidig ansatte, en økning fra 89 midlertidig ansatte året før. Av de NRK-ansatte er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn, og gjennomsnittsalderen er 45,6 år.[6] Omtrent 2000 arbeider på hovedkontoret på Marienlyst i Oslo.

Ledelse

[rediger | rediger kilde]

NRK eies av den norske stat ved Kulturdepartementet, og departementet utnevner et styre, som ansetter kringkastingssjefen. Kringkastingssjefen er administrerende direktør og ansvarlig redaktør i NRK. Vibeke Fürst Haugen har siden april 2022 innehatt stillingen som kringkastingssjef.[42]

Tyholttårnet er et telekommunikasjons- og radiotårn på Tyholt i Trondheim. Norges største radiokanal NRK P1 har sitt hovedkontor på Tyholt. Der ligger også vitenskapsredaksjonen i NRK som lager programmene «Newton», «Schrödingers katt» og «Verdt å vite». Også ungdomssatsingen NRK P3 har medarbeidere på Tyholt.

Organisering

[rediger | rediger kilde]

NRK er inndelt i ni divisjoner som er direkte underlagt kringkastingssjefen. De ni divisjonene er:

  • Distriktsdivisjonen. Har hovedbase på Tyholt i Trondheim og er delt inn i fem regioner: Region Nord, Region Midt, Region Vest, Region Sør og Region Øst. Under de fem regionene er ti distriktskontorer.[43] Direktør er Grethe Gynnild-Johnsen.
  • Marienlystdivisjonen. Har hovedbase på Marienlyst i Oslo og produserer blant annet underholdning, kultur, fakta, drama og programmer for barn og ungdom. Direktør er Vibeke Fürst Haugen.
  • Nyhetsdivisjonen. Etablert 1. januar 2014 etter en omorganisering av NYDI. Direktør er Helje Solberg.
  • NRK Sápmi med hovedbase i Karasjok produserer programmer på norsk og samisk beregnet hovedsakelig på et samisk publikum. Divisjonen er både programsettende og programproduserende. Direktør er Johan Ailo Kalstad.
  • Mediedivisjonen. Fungerende direktør er Marius Lillelien. Divisjonen er per mai 2018 under etablering og har syv underavdelinger:
    • TV
    • Radio
    • Marked
    • Nettpublisering
    • Ekstern
    • Analyse
    • Arkiv
  • Strategi- og kommunikasjonsdivisjonen. Direktør er Annika Biørnstad.
  • Teknologidivisjonen. Konstituert direktør er Øyvind Lund.
  • Økonomidivisjonen. Direktør er Andreas Norvik.
  • Juridisk-, rettigheter- og personal-divisjonen. Direktør er Olav A. Nyhus.

NRK har også et kommersielt datterselskap, NRK Aktivum. Selskapet samlet all kommersiell virksomhet fra NRK og gir blant annet ut bøker, cd-er og dvd-er av NRKs sendinger. Selskapet selger også sponsorplakater og håndterer rettighetene til kringkasterens produksjoner.[44]

NRKs stasjoner og kanaler

[rediger | rediger kilde]

NRK driver fire nasjonale tv-kanaler (NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og femten ulike radiokanaler. Fra 2017 er alle NRKs radiokanaler digitalt tilgjengelige over store deler av landet gjennom DAB-nettet.[45] FM-nettet ble slukket over hele Norge i løpet av 2017. Mange av kanalene er også tilgjengelige gjennom det digitale fjernsynsbakkenettet og gjennom parabol og kabel-tv.[46]

Hovedstudioet for Dagsnytt (sett fra teknikerrom). Dagsnytt er NRKs viktigste nyhetsprogram i radio og omfatter både hovedsendinger og nyhetsbulletiner. Dagsnytt har blitt sendt siden 1934.
NRK2s studio 7 på Marienlyst i Oslo. NRK2 ble etablert som selskapets andre fjernsynskanal i 1996. I 2007 ble den relansert som nyhetskanal.

Nåværende radiokanaler

[rediger | rediger kilde]
Navn Oppstart Sender på
NRK P1 1. juli 1933 DAB/nettradio
NRK P2 1. september 1984 DAB/nettradio
NRK P3 2. oktober 1993 DAB/nettradio
NRK Sápmi 8. november 1946 DAB/nettradio
NRK Klassisk 1. juni 1995 DAB/nettradio
NRK Nyheter 14. april 1997 DAB/nettradio
NRK mP3 31. juli 2000 DAB/nettradio
NRK P1+ 2. oktober 2013 DAB/nettradio
NRK P13 28. januar 2014 DAB/nettradio
NRK Folkemusikk 7. desember 2004 DAB/nettradio
NRK Super 12. oktober 2006 DAB/nettradio
NRK Jazz 2. juli 2007 DAB/nettradio
NRK Sport 2. juli 2007 DAB/nettradio

Radiotjenester

[rediger | rediger kilde]
Navn Oppstart Sender på
NRK Trafikk 11. januar 2017 DAB/nettradio
NRK Vær 2. mai 2007 DAB+
NRKs distriktssendinger Forskjellige datoer DAB/nettradio

Nedlagte radiokanaler

[rediger | rediger kilde]
Navn Driftsperiode
NRK Oslofjord 2005–2009
NRK Gull 2006–2013
NRK Stortinget 2000–2007
NRK Urørt 2005–
NRK 5.1 2006–2009
NRK Metro 2000–2000

Tv-kanaler

[rediger | rediger kilde]

NRK drifter tre døgnkontinuerlige tv-kanaler, hvorav den ene er splittet opp i to kanaler som deler på sendetiden: NRK Super fra klokken 06.30–19.30, og NRK3 resten av døgnet.

Navn Oppstart
NRK1
  • Første prøvesending 12. januar 1954, regulære prøvesendinger fra 13. april 1958
  • Offisiell oppstart 20. august 1960
  • HD fra 12. februar 2010
NRK2
NRK3
  • Offisiell oppstart 3. september 2007
  • HD fra 9. februar 2011
  • Deler sendenett med NRK Super
NRK Super
  • Offisiell oppstart 1. desember 2007
  • HD fra 9. februar 2011
  • Deler sendenett med NRK3

I tillegg samarbeidet NRK med MTG om sportskanalen SportN som startet sine sendinger 29. november 2005, men kanalen ble avviklet 15. september 2009.

NRK eier også Norges mobil-TV AS (NMTV) sammen med TV 2 og MTG/Viasat. Dette selskapet lanserte tv til mobile enheter via DMB 15. mai 2009 under navnet MiniTV. NRKs tv-kanaler distribueres via DMB sammen med tre av de andre eiernes kanaler. MiniTV er foreløpig bare tilgjengelig i Stor-Oslo.

HD-tv

[rediger | rediger kilde]

NRK sendte et program i hd-kvalitet for første gang 8. august 2008, da åpningsseremonien, og senere også avslutningsseremonien, fra Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina ble sendt. Sendingen i hd-kvalitet var kun tilgjengelig via det digitale bakkenettet. På den tiden var det ikke på stor nok kapasitet i det digitale bakkenettet til å sende programmer i hd, derfor ble sendingene i NRK1 og NRK2 slått sammen, slik at begge kanalene sendte seremoniene. Samtidig ble kvaliteten på NRK3 senket noe.

12. februar 2010 startet NRK med ordinære hd-sendinger, da kanalen NRK1 HD ble lansert. Grunnen til at hd-sendingene startet denne datoen var at Vinter-OL 2010 ble åpnet i Vancouver i Canada denne datoen. NRK hadde på det tidspunktet oppgradert hovedkontrollene sine slik at NRK1 kan sende i hd. Etter OL ble flere andre programmer sendt i hd-kvalitet, som Himmelblå, Ingen grenser og flere filmer. Fra og med 9. februar 2011 kom NRK2, NRK3 og NRK Super også med hd-sendinger.[47] NRK har som mål å sende det meste i hd innen 2015.[48][49]

Internett- og mobiltilbud

[rediger | rediger kilde]

Det første internettilbudet fra NRK ble startet i 1994. Da gikk tv-programmet Rondo, med Petter Nome, på nett i samarbeid med Oslonett. Litt senere i 1994 lanserte P2-programmet Radionettet sitt tilbud, der man blant annet kunne høre opptak av programmene. NRK har helt siden 1994 publisert nyhetsartikler på sine nettsider.

I dag har NRK et av Europas største multimedietilbud på internett, i 2004 ble NRK den første europeiske kringkasteren med tv-sendinger på mobil. Alle radioprogrammer er tilgjengelig direkte og i opptak tre uker etter sendedato. For tv varierer tilbudet etter rettigheter, men NRK tilbyr direktestrømming av alle sine fjernsyns- og radiokanaler. I januar 2007 la NRK ut en episode av krimserien Kodenavn Hunter til nedlasting i hd-kvalitet. NRK arbeider også med å legge ut alt sitt arkivinnhold på sine nettsider.[50]

NRK var en av få europeiske rikskringkastere som delfinansierte nettilbudet med reklameannonser, men reklamen forsvant i løpet av 2010.[20]

NRK har kanalene FlippKlipp og 4ETG på YouTube. FlippKlipp startet i 2015 og har 200 000 abonnementer (februar 2022), mens 4ETG startet i 2018 og har over 100 000 abonnementer (juli 2021).

Nettsider

[rediger | rediger kilde]
Navn Beskrivelse
nrk.no NRKs hovedside
tv.nrk.no NRK TV – NRKs stømmetjeneste
radio.nrk.no NRK Radio – NRKs nettradio
nrk.no/nyheter nyheter fra NRK
nrk.no/sport sportsnyheter fra NRK
nrkp3.no NRK P3s nettsider
nrksuper.no NRKs nettsider for barn
NRKbeta NRKs nettsted for teknologi og nye medier
yr.no NRK og Meteorologisk institutts værtjeneste
juntafil.no Arkivert 26. oktober 2012 hos Wayback Machine. Juntafil
kork.no Arkivert 22. juni 2015 hos Wayback Machine. NRK Kringkastingsorkester
nrk.no/skole NRK Skole
Mobiltilpasset domener
[rediger | rediger kilde]
m.nrk.no NRK.no på mobil
m.yr.no Yr på mobil
Andre NRK domener
[rediger | rediger kilde]
nynorskmediesenter.no NRK Nynorsk mediesenter
nrkaktivum.no NRK Aktivum

NRKs strømmetilbud

[rediger | rediger kilde]

NRK har lenge jobbet med å tilgjengeliggjøre sitt radio- og tv-tilbud og har lansert en rekke tjenester for mobil, smart-tv og nettbrett.

Enhet Medium Lanseringsdato
iPhone tv og radio 2009
Android-telefoner tv og radio Ukjent
iPad tv og radio Ukjent
Android-nettbrett tv og radio 2. september 2014
Samsung smart-tv (2012 og nyere) tv 5. september 2014
Sony smart-tv (2013 og nyere) tv september 2014
LG smart-tv (2012 og nyere) tv september 2014
Panasonic smart-tv (2012 og nyere) tv oktober 2014
PlayStation 4/PlayStation 5 tv 30. oktober 2014
RiksTV smart-boks tv desember 2014
Apple TV tv 24. august 2014
Google Chromecast tv mars 2014
Kodi Entertainment Center tv og radio 13. juni 2009[51]
Android tv tv 11. juni 2015
Telenor (T-we) tv Ukjen
Telia TV Box tv Ukjen

Utenlandssendingen

[rediger | rediger kilde]
NRK Nyheter omfatter alle nyheter produsert av NRKs distriktskontor og nyhetsdivisjonen NDIV (tidligere NYDI), både i fjernsyn, radio og nye medier. Bildet viser en del av nyhetsavdelingens bilpark.

I 1948 startet NRK radioprogram spesielt beregnet på sjøfolk og nordmenn i utlandet. Sendingen gikk under navnet Utenlandssendingen, andre navn var «Sjømannssendingen» eller «Kortbølgen». Programmene var opprinnelig av en times varighet senere en halv time med vekt på nyhetsstoff fra Norge. Et populært innslag var «Postkassa» som ble sendt to ganger ukentlig. Her kunne lyttere i Norge sende platehilsener til familie og venner i utlandet.

Utenlandssendingen ble først sendt fra Fredrikstad kringkaster, senere fra Kvitsøy og det nye senderanlegget i Sveio. Sendingen gikk ut fra Norge på en tid av døgnet som svarte til at det var morgen eller kveld på mottakerstedet. Sendingene ble nedlagt 31. desember 2002, da radio over internett hadde gjort disse overflødige.

Forløperen til Utenlandssendingen var sendinger over kortbølge på norsk fra USA under krigen. I august 1940 fikk styreformannen i NRK, dr. Arnold Ræstad, som var kommet over til USA sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl. K. Larsen, utvirket at NRK fikk sendetid over den store private kortbølgesenderen WRUL i Boston. Gunnar Nygård fikk ansvaret for de daglige sendingene. Åpningsdagen var 29. september 1940. Ved åpningsprogrammet ble det blant annet sendt opptak av en tale av Kronprinsesse Märtha. I 1943 ble sendingene for norsk regning over WRUL stoppet. De ble i stedet overført til Office of War Information i New York der de fortsatte til juni 1945.

I løpet av disse årene ble det gjennom lytterrapporter skaffet masse erfaring om hvordan sendingene ble mottatt, avhengig av sendetid og frekvenser. Erfaringene fra disse sendingene dannet grunnlaget for Gunnar Nygårds stilling som sjef for Utenlandssendingene fra NRK som ble åpnet i 1948.

Ledelsen

[rediger | rediger kilde]

Styre

[rediger | rediger kilde]

Styret i NRK AS har åtte medlemmer: Leder, nestleder og tre styremedlemmer oppnevnt av generalformsamlingen, Kulturdepartementet, samt tre representanter valgt av de tilsatte.

Kringkastingssjefer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske kringkastingssjefer

Fjernsynssjefer

[rediger | rediger kilde]
Fjernsynssjef Periode
Arne Helsingen 2009–[52]
Annika Biørnstad 2002–2007[53]
Hans-Tore Bjerkaas 1998–2013[54]
Kent Nilssen 1993–1998[54]
Andreas Skartveit 1991–1993[55]
Tor Strand 1987–1990[56]
Otto Nes 1963–1987[57]

Radiosjefer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over radiodirektører i NRK

Radiosjef Periode
Cathinka Rondan 2019-
Marius Lillelien 2009–2019[58]
Øyvind Vasaasen 2005–2009[59]
Nils Heldal 2002–2004[60]
Tor Fuglevik 1993–2000
Gunnar Gran 1981–1983[61]
Halfdan Hegtun 1973–1981[62]
Torolf Elster 1963–1972[63][64]
Thorstein Diesen 1948–1962[65][66]

NRK P1

[rediger | rediger kilde]
Navn Periode
Kari Werner Øfsti 1992–2000
Tor Fuglevik 1989–1992
Olav Nilssen 1986–1989
Gunnar Gran 1983–1986

NRK P2

[rediger | rediger kilde]
Navn Periode
Kari Werner Øfsti 1991–1993
Arne Bonde[67] 1983–1991

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Med lisens til å sende: en egenprodusert dokumentarserie på 9 episoder som ble sendt sommeren 2008 i forbindelse med NRKs 75-årsjubileum.

Programinnhold

[rediger | rediger kilde]

Medarbeidere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NRKs historie
  2. ^ «Slik er NRK organisert». NRK. 
  3. ^ Kulturdepartementet. «Vedtekter for NRK AS,» (på norsk). NRK. Besøkt 24. mars 2014. «"§ 1 Selskapets navn er Norsk rikskringkasting AS". Stavemåten Norsk Rikskringkasting brukes av enkelte, men er ikke i samsvar med NRKs vedtekter vedtatt av Kulturdepartementet som er NRKs generalforsamling.» 
  4. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret. (Brønnøysundregisteret registrerer alle bedriftsnavn med kapiteler uavhengig av hvilken skrivemåte bedriften har vedtatt å bruke.
  5. ^ «NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger 56 steder rundt om i Norge. Totalt arbeider ca. 3 500 i NRK, rundt 2 000 ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige 1 500 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.», fra «NRKs brede medietilbud»
  6. ^ a b c d NRK (2019). «Årsregnskaepet 2018 – Resultat og nøkkeltall 2014–2018» (PDF). Norsk rikskringkasting. Besøkt 21. april 2020. [død lenke]
  7. ^ NRK (9. mai 2017). «Status – Årsrapport 2016». NRK (på norsk). Besøkt 17. juni 2017. 
  8. ^ a b «TV-kanalenes seertall per år». medienorge (på norsk). Arkivert fra originalen 25. juni 2021. Besøkt 8. mai 2022. 
  9. ^ a b NRK (Mai 2021). «Statistikk – Årsrapport 2020» (PDF). NRK (på norsk). Besøkt 8. mai 2022. 
  10. ^ «Årsregnskap 2018 (pdf)» (PDF). Norsk rikskringkasting. Mai 2019. Besøkt 21. april 2020. [død lenke]
  11. ^ NRK Lisensavdelinga (2. september 2014). «Fakta om kringkastingsavgift». Norsk rikskringkasting. Besøkt 18. januar 2017. 
  12. ^ «Kringkastingsavgift – Om NRK – Lisens». Norsk rikskringkasting. 28. desember 2016. Besøkt 18. januar 2017. 
  13. ^ a b Helle, Birk Tjeldflaat; Eckblad, Bjørn (31. mars 2019). «Slik blir den nye NRK-lisensen». www.dn.no. Besøkt 21. april 2020. 
  14. ^ Kirsti Falch-Nilsen, Ingunn Michelsen, Mari Sand Malm (15. desember 2016). «Slutt på NRK-lisensen». NRK.no. Besøkt 15. desember 2016. 
  15. ^ NRK (30. mai 2017). «Vil at NRK-lisensen skal være et spleiselag». NRK (på norsk). Besøkt 17. juni 2017. 
  16. ^ Slutt på TV-lisens fra nyttår, nrk.no, 28. mars 2019
  17. ^ Informasjonsavdelingen (26. oktober 2011). «Forretningsvirksomheten». NRK. Besøkt 15. desember 2011. 
  18. ^ regjeringen. «Meld. St. 38 (2014–2015)». regjeringen.no. Besøkt 17. januar 2017. «13.5.3 Sponsing NRKs sponsorinntekter for 2014 var på ca. 42 mill. kroner. Av dei var 36 mill. knytte til sportsprogram og 6 mill. til kultur- og underhaldningshendingar. Tabell 13.1 viser at sponsorinntektene har lege på eit noko lågare nivå dei siste åra.» 
  19. ^ Sjur Øverås Knudsen (30. desember 2008). «Tekst-TV - nå uten reklame». NRK. Besøkt 16. april 2009. 
  20. ^ a b Øyvind Solstad (24. mars 2010). «NRK kutter reklamen på nett». NRKbeta. Besøkt 26. mars 2010. 
  21. ^ Hege Øygaren (5. mai 2010). «NRK.no kåret til Årets nettsted». NRK. Besøkt 5. mai 2010. 
  22. ^ a b c d Dahl, Hans Fredrik (1991). NRK i fred og krig. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200027856. 
  23. ^ Dahl, Hans Fredrik (1975). Hver dag i 50 år. Oslo: NRK/Informasjonstjenesten. 
  24. ^ Halse, Ketil Jarl (2003). Norsk kringkastingshistorie. Oslo: Samlaget. ISBN 8252158552. 
  25. ^ Gripsrud, Jostein (2002). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8215002536. 
  26. ^ Finn-Erik Vinje (1975). «Ordet kringkasting (fra Språknytt 1/1975)». Språkrådet. Besøkt 17. januar 2017. 
  27. ^ a b c Valmot, Odd Richard (26. august 2010). «Veien fram til norsk fjernsyn». TU.no. 
  28. ^ a b c Christophersen, Sverre (1975). Vel møtt til sendingen! : fjernsynets første 15 år. Oslo: Gyldendal. s. 13–15. ISBN 8205083096. 
  29. ^ «Saksside: Om tekniske prøvesendinger for fjernsyn». Stortinget. Det norske storting. 9. oktober 2012. Besøkt 25. juni 2017. 
  30. ^ «Om innføring av fjernsyn i Norge». Stortingsproposisjon nr. 1 – tillegg nr. 6. (1957) (på norsk). Stortinget. 25. juni 1957. Besøkt 25. juni 2017. 
  31. ^ «Fjernsynets første prøvesending 1954». NRK. januar 1954. Besøkt 24. mars 2017. 
  32. ^ Stortinget (1957). «Stortingstidende – forhandlinger 1957». www.stortinget.no (på norsk). Det norske storting. Besøkt 25. juni 2017. 
  33. ^ Per Lillelien (18. desember 2004). «Helt magisk da TV'en kom til Norge». VG Nett. Besøkt 22. august 2007. 
  34. ^ Jon Annar Fordal (15. desember 2016). «Fjernsynets historie – Om NRK». NRK. Besøkt 24. mars 2017. 
  35. ^ Kommunikasjon, N. R. K. (24. oktober 2017). «Arkitektskisser Marienlyst». NRK. Besøkt 21. mai 2021. 
  36. ^ Kommunikasjon, N. R. K. (7. februar 2019). «Derfor vil NRK flytte». NRK. Besøkt 21. mai 2021. 
  37. ^ NRK kommunikasjon (20. desember 2019). «Mange vil tilby NRK tomt». NRK. Besøkt 23. februar 2021. 
  38. ^ Kommunikasjon, N. R. K. (15. mai 2020). «Salget av NRKs eiendom godkjent». NRK. Besøkt 23. februar 2021. 
  39. ^ a b Lepperød, Trond (18. mai 2021). «NRK flytter til Ensjø - betaler 800 millioner for tomta». Nettavisen (på norsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  40. ^ Kommunikasjon, N. R. K. (26. juni 2020). «Disse tomtene er fortsatt med i vurderingen». NRK. Besøkt 23. februar 2021. 
  41. ^ Aftenposten - HANS FREDRIK DAHL OG HENRIK G. BASTIANSEN MED HISTORIEBOK OM NRK (1.3.1999) «Elster måtte ta flere viktige valg angående EF-avstemningen. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre og, ifølge forfatterne, viktigste beslutningen var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. EF styrket NRK - Det var et mediehistorisk valg det NRK her gjorde. Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der.»
    «NRK gikk styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen, mener Hans Fredrik Dahl i dag. – Landets presse led skibbrudd i 72. Det viste seg at leserne valgte noe helt annet enn det de fleste aviser hadde stått for. Det kolossale misforhold som ble avdekket mellom avisene og leserne, førte til at partipressen som institusjon møtte sitt Waterloo, mens NRK med sin dekning og to-polete beslutning var i takt med velgerne. Derfor gikk NRK styrket ut av den tids EU-debatt i forhold til pressen, sier Hans Fredrik Dahl.»
  42. ^ NRK. «Slik er NRK organisert». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 18. desember 2022. 
  43. ^ [1]
  44. ^ «NRK Aktivum – Om oss». nrkaktivum.no. Besøkt 13. juni 2017. 
  45. ^ «Radiokanaler på DAB – Radio.no». radio.no. Besøkt 17. juni 2017. 
  46. ^ «Oversikt over norske radiokanaler». medienorge (på norsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 17. juni 2017. 
  47. ^ Mina Ghabel (26. mai 2010). «NRK gir etter for ny teknologi». NRK. Besøkt 26. mai 2010. 
  48. ^ Marit Holmquist Fenne (11. mai 2009). «NRKs strategi for HD». NRKbeta. Besøkt 17. januar 2010. 
  49. ^ Ole Henrik Johansen (9. mai 2009). «NRK sender OL i HD». Teknofil. Besøkt 17. januar 2010. 
  50. ^ Myhr, Kjell-Ivar (21. april 2008). «Vil åpne NRK-arkivet». Dagbladet. Besøkt 24. april 2008. 
  51. ^ «Norwegian NRK Web-TV (Video) Plugin» (på engelsk). 13. juni 2009. Besøkt 13. mars 2017. 
  52. ^ «TV- og radiosjefer i NRK på plass». Nordvision. 16. februar 2009. Arkivert fra originalen 10. november 2012. Besøkt 15. november 2009. 
  53. ^ Annika Biørnstad blir tv-sjef NRK.no
  54. ^ a b Bjerkaas ny kringkastingssjef[død lenke] Journalisten.no
  55. ^ Andreas Skartveit Arkivert 5. november 2011 hos Wayback Machine. SalsaForlag.no
  56. ^ Tor Strand på Store norske leksikon
  57. ^ Otto Nes på Store norske leksikon
  58. ^ TV- og radiosjefer i NRK på plass Arkivert 10. november 2012 hos Wayback Machine. Nordvision.org
  59. ^ Nils Heldal slutter som radiosjef DN.no
  60. ^ Nils Heldal ny radiosjef for NRK Arkivert 21. juni 2008 hos Wayback Machine. Ballade.no
  61. ^ Gunnar Gran på Store norske leksikon
  62. ^ Halfdan Hegtun på Store norske leksikon
  63. ^ Elster hadde tittelen radiodirektør
  64. ^ Torolf Elster på Store norske leksikon
  65. ^ Diesen hadde tittelen programsjef. Ved Diesens død i 1962 ble Leif Rustad konstituert programsjef
  66. ^ Thorstein Diesen på Store norske leksikon
  67. ^ Arne Bonde på Store norske leksikon

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=NRK&oldid=24775218»