Moldova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°18′N 28°29′Ø

Republica Moldova
Republikken Moldova

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over Republica Moldova

Hovedstad Chișinău
Tidssone UTC+2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 139
33 843[a] km²
1.4 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 123
4 317 483[b]
Bef.tetthet 127,57 innb./km²
HDI 0,649 (rangert som nr. 99)
Styreform Republikk
President Nicolae Timofti
Statsminister Iurie Leancă
Offisielle språk Moldovsk (rumensk) (russisk, ukrainsk og gagauz tales i enkelte distrikter)
Uavhengighet fra Sovjetunionen
27. august 1991
Valuta Moldovsk leu (MDL)
Nasjonaldag 27. august
Nasjonalsang Limba noastră
ISO 3166-kode MD
Toppnivådomene .md
Kart over Republikken Moldova
Kart over Republikken Moldova

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Moldova, offisielt Republikken Moldova (moldovsk: Republica Moldova), er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Grensen mot Romania følger elvene Prut og Donau.

Moldova var tidligere en del av Romania, men ble senere sovjetrepublikk i Sovjetunionen under navnet Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk eller bare Moldavia, som er en slavisk form av Moldova. Landet omfatter mesteparten av det historiske landskapet Bessarabia, bortsett fra sumpmarkene lengst sør og de aller nordligste delene. I tillegg hører en smal landstripe på østsiden av elva Dnestr til Moldova. Dette området kalles Transnistria og ble innlemmet i Den moldovske SSR i 1940. Transnistria er for tiden ikke under moldovsk kontroll, og er i praksis selvstendig, selv om ingen har anerkjent det som egen stat. Moldova er det fattigste og mest underutviklede landet i Europa.

Største by og hovedstad er Chișinău med 663 000 innbyggere, etterfulgt av Bălți med 197 000 innbyggere og Tiraspol med 173 000 innbyggere. Befolkningen består av 63,9 % rumenere, 14,2 % ukrainere, 12,8 % russere og 9,1 % er andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 64,5 år, for kvinner er den 71,5 år.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Etniske grupper (1989):

  • Moldovere (rumenere) 64,5 %
  • Ukrainere 13,8 %
  • Russere 13 %
  • Jøder 1,5 %
  • Bulgarere 2 %
  • Gagausere og andre 5,2 %

Religioner (2000):

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Moldovas historie

I oldtiden var dagens Moldova befolket av dakere. Strategisk plassert på ruten mellom Europa og Asia, ble Moldova rammet av en rekke invasjoner. Både russere, mongoler og diverse stammefolk herjet området. I middelalderen var dagens Moldova sammen med rumensk Moldova samlet i fyrstedømmet Moldova. Fyrstedømmet ble et lydrike under Det osmanske riket (Tyrkia), men i 1812 ble den østlige halvdelen (dagens Moldova) avstått til Russland. Den vestlige delen ble til Romania sammen med fyrstedømmet Valakia.

Etter den russiske revolusjonen ble Bessarabia en selvstendig stat i 1918, men ble etter kort tid innlemmet i Romania. I 1940 ble Moldova okkupert av Sovjetunionen og regionen Transnistria ble innlemmet i Moldova. Med støtte fra Tyskland klarte Romania å kaste sovjeterne ut igjen i 1941. Etter 2. verdenskrig ble Moldova igjen okkupert av Sovjetunionen. Under Stalin ble et stort antall moldovere deportert til Sibir og Kasakhstan, mens russere ble sendt til Moldova.

I august 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet og brøt ut av Sovjetunionen. Til å begynne med var det sterk støtte i folket for en gjenforening med Romania, men i en folkeavstemning i 1994 stemte en overveldende majoritet for fortsatt selvstendighet. Siden 2001 har det tidligere kommunistpartiet hatt makten i Moldova.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Moldova er en demokratisk republikk. Statsoverhode er presidenten. Presidenten utpekes av parlamentet med 3/5 flertall.

Statsministeren utpekes av presidenten, og utpeker igjen regjeringen. Begge disse må godkjennes av parlamentet. Vlad Filat har vært statsminister siden 2009.

Parlamentet har ett kammer, og 101 medlemmer. Disse sitter i perioder på fire år.

Høyesterett har mulighet til å overstyre alle parlamentsvedtak og presidentdekreter om de skulle stride mot grunnloven. Høyesterett har seks dommere, der to utpekes av presidenten, to av parlamentet og to av dommerstanden.

I 2009 vant Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon), bestående av Partidul Liberal Democrat din Moldova, Partidul Liberal og Partidul Democrat din Moldova, flertall i parlamentet. Liberaldemokraten Vlad Filat ble da statsminister. Partidul Comuniştilor din Republica Moldova, et marxist-leninistisk parti, er det største opposisjonspartiet.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Moldova er delt inn i 32 distrikter (raion, pl. raioane), 3 bykommuner (Chișinău, Bălţi og Bender), to selvstyrte regioner (Gagaus (Găgăuzia) og utbryterrepublikken Transnistria, som fortsatt er omstridt). Distriktene er:

1. Anenii Noi 2. Basarabeasca 3. Briceni 4. Cahul 5. Cantemir 6. Călăraşi 7. Căuşeni 8. Cimişlia 9. Criuleni 10. Donduşeni 11. Drochia 12. Dubăsari 13. Edineţ 14. Faleşti 15. Floreşti 16. Glodeni 17. Hînceşti 18. Ialoveni 19. Leova 20. Nisporeni 21. Ocniţa 22. Orhei 23. Rezina 24. Rîşcani 25. Sîngerei 26. Soroca 27. Străşeni 28. Şoldăneşti 29. Ştefan Voda 30. Taraclia 31. Teleneşti 32. Ungheni

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Moldova har et godt klima og godt jordbruksland, men mangler mineralforekomster. Derfor er økonomien basert hovedsakelig på landbruket, hvor det dyrkes frukt, grønnsaker, vin og tobakk. Olje, kull og naturgass må importeres fra Russland. Energimangel har bidratt til kraftig nedgang i industriproduksjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 3,3 mrd USD 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 7,00 % 2005, UNDP
Konsumpriser 13,0 % 2004, UNDP
Arbeidsløshet 8,0 % 2004, UN Statistics
Handelsbalanse -1,22 mrd USD 2005, UNDP
Betalingsbalanse -0,26 mrd USD 2005, UNDP
Utviklingshjelp 0,19 mrd USD 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 1,02 mrd USD 31,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 694 USD 2005, UNDP

De første 10 årene etter uavhengigheten skjedde en kraftig liberalisering i landets økonomi, men i det siste har kommunistpartiet prøvd å reversere mye av dette. Landet har ikke hatt særlig økonomisk vekst etter uavhengigheten og landet preges av fattigdom. Ca. 1 million har forlatt landet for å finne arbeid andre steder, mens en tredel av de gjenværende reiser hvis de får sjansen.

Moldova er trolig Europas fattigste land med en levestandard som mange u-land.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Moldova – bilder, video eller lyd