Irland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For øya Irland, se Irland (øy). For den historiske republikken, se Den irske republikk.
Irland
Éire
Ireland

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Irland

InnbyggernavnIre/irlender/irlending, irsk
Grunnlagt29. desember 1937
Oppkalt etterIrland
HovedstadDublin
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 119
70 273 km²
2,0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 122
4 761 865[1] (2016)
Bef.tetthet67,76 innb./km²
HDI0,899 (rangert som nr. 11)
StyreformRepublikk
PresidentMichael D. Higgins
TaoiseachMicheál Martin
Offisielle språkIrsk og engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
21. januar 1919
ValutaEuro1 (EUR)
Nasjonaldag17. mars
NasjonalsangAmhrán na bhFiann
ISO 3166-kodeIE
Toppnivådomene.ie
Landskode for telefon+353
Landskode for mobilnett272

1Før 1999 var valutaen Irsk pund

Irland (irsk: Éire; engelsk: Ireland) er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa. Staten dekker 56 av øya og grenser til Nord-Irland, som er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Landet er en republikk. Det har 4,9 millioner innbyggere. Hovedstaden er Dublin.

Navn[rediger | rediger kilde]

Irland er navn på staten og på øya der den ligger. Statens navn har to former: Éire og Irland.

Navnet Éire kan komme fra keltisk for «godt land». Romerne kalte landet Hibernia. Irland kom i bruk på 1100-tallet i forbindelse med normannernes erobring.[2]

Statens navn er i grunnloven fastsatt til «Éire» eller på engelsk «Ireland».[3] Da det i 1948 ble vedtatt å gjøre landet til republikk, ble loven om dette kalt The Republic of Ireland Act, 1948. «Republic of Ireland» («republikken Irland») er her en beskrivelse av statsformen og ikke et offisielt navn på landet.[4] Endring av statens navn krever grunnlovsendring godkjent i folkeavstemning. Betegnelsen «Republikken Irland» har vært benyttet av Storbritannia, som ikke har villet anerkjenne navnet Irland fordi det kan ses på som å omfatte hele øya, inkludert det britiske Nord-Irland.[5][6]

Irske myndigheter aksepterer bare navnene Éire og Irland. Internasjonalt gjenspeiles dette i at FN benytter Irland som offisielt navn.[7] Også i Den europeiske union benyttes Irland som kortform (geografisk navn) og protokollært navn.[8] Ifølge det norske Utenriksdepartementet er landets offisielle navn og kortnavn på norsk det samme: Irland.[9]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Irlands geografi

Irlands topografi

Øya Irland har et areal på 84 421 km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører republikken Irland. Øya er avgrenset av Atlanterhavet i vest. I nordøst er øya avgrenset av North Channel og mot øst Irskesjøen. I sørøst ligger St. George's Channel og i sørvest ligger Det keltiske havet. Den vestlige kysten av Irland består for en stor del av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er Carrauntuohill, 1 038 meter høyt). I nord og vest er det forrevne odder og bratte klipper som stuper i havet. Utenfor kysten ligger en rekke øyer hvorav noen er bebodd eller har gamle festninger og klostre. Noen øyer er vernet som fuglereservat. Bergrunnen har en god del kalkstein og med store grottesystemer. Forhistoriske vulkaner har blant annet dannet de uvanlige krystallinske formasjonene på Giant's Causeway i Antrim county. Øya har spor etter istid i form av blant annet U-daler, jettegrytter og morener.[10] I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som Shannon og en del store sjøer.

Den største byen i Irland er hovedstaden Dublin med 1 045 769 innbyggere og ligger ved østkysten; Cork med 190 384 innbyggere ligger i den sørlige delen; Limerick med 90 757 innbyggere ligger vest i landet; Galway 72 729 med innbyggere ligger ved vestkysten, og Waterford med 49 213 ligger ved den sørøstlige kysten.

Skog og myrer[rediger | rediger kilde]

Maskinell torvskjæring i Connemara.

Irland hadde tidligere betydelige eikeskoger som er forsvunnet på grunn av overbeskatning. Planting av nåletrær (som ikke finnes naturlig) og løvtrær har til dels erstattet forsvunnet skog. Landets torvmyrer har lenge vært kilde til brensel i til dels stor skala. På 2000-tallet begynte myndighetene å stenge myrene for uttak av brensel fordi det antas at myrer som utnyttes avgir store mengder drivhusgass. Etter istiden var store deler av Midland dekket av innsjøer som gradvis ble fylt av rester av vegetasjon som ble omdannet til torv (peat) i de våte omgivelsene. Torvlagene har vært 5 til 12 meter tykke. På grunn av omfattende utnyttelse er store deler av torvmyrene forsvunnet. Irland har ikke kull eller olje, og torv har vært brukt i stedet. Tidligere ble torv skåret for hånd med spade og toppsjiktet med levende vegetasjon ble lagt tilbake. I 1946 begynte Bord na Mona (torvutviklingsetaten) med maskinell utvinning og områdene ble etterlatt som sorte våtmarker. De øverste lagene ble solgt gjennom hagesentrene mens dypere lag ble brukt til brensel blant annet til produksjon av elektrisk strøm. Omkring 10 % landets areal er torvmyrer og bare Canada og Finland har større andel av landet som torvmyrer.[10][11][12]

Klima[rediger | rediger kilde]

Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, et mildt, fuktig og vindfullt sted.

Irland har et maritimt klima, og er kraftig påvirket av Atlanterhavet og Golfstrømmen i vest. Klimaet er ganske likt Storbritannias, men har mindre temperaturvariasjoner og over 50 % mer nedbør. Sommertemperaturen kommer normalt opp over 30 ℃. Om vinteren er temperaturen av og til under frysepunktet, men det er sjelden at temperaturen kommer under −6 ℃. Kulda fra nord eller øst har som regel dempet seg på vei over sjøen til Irland, og det kaldeste som noen gang er målt er −19 ℃. Om vinteren er det i snitt bare rundt én uke med snø totalt, men litt flere dager i høyereliggende strøk som i Wicklowfjella like sør for Dublin. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dager med snø. Sommeren er forholdsvis kjølig med ca. samme temperaturer som i Skottland, og i de nordligste områdene stiger temperaturen sjelden over 20 ℃ om sommeren. Derimot er nedbør normalt i Irland, ofte som yr. I noen områder er det målt opp til 275 regnværsdager i året.

Klimaet er relativt fuktig.[10] Nedbøren fordeler seg relativt jevnt over hele øya, men de vestlige områdene får likevel de største mengdene. I tillegg er områdene på vestkysten, sammen med de nordlige områdene, utsatt for kraftig vind når vinterstormene fra vest passerer. Den tørreste perioden av året er sent på våren og tidlig om sommeren, spesielt i nordlige og østlige strøk. Dublin ligger i det tørreste området av Irland og har en årlig nedbørsnormal på 762 mm, mens vestkysten av Irland har rundt 1 400–1 500 mm. Det er sjelden tordenvær i Irland. De nordvestlige områdene har tordenvær rundt ti ganger i året, oftest om vinteren.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningen ble i april 2018 beregnet til 4 857 000.[13]

Befolkningsutviklingen i Irland
År Innbyggere
1923
  
3 014 000
1930
  
2 927 000
1940
  
2 958 000
1950
  
2 969 000
1960
  
2 832 000
1970
  
2 950 000
1980
  
3 401 000
1990
  
3 506 000
2000
  
3 790 000
2009
  
4 459 000
2018
  
4 857 000
Kilde:[14]

De fleste irer tilhører den katolske kirke og noen få prosent tilhører den protestaniske irske kirke. Paven og den katolske kirken har betydelig sosial og politiske innflytelse blant i spørsmål om abort.[10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt irsk kors ved Cashel kirkeruin

Utdypende artikkel: Irlands historie

Irlands historie begynner i førhistorisk tid, omkring 7000 f.Kr., da de første menneskene kom til Irland særlig fra Skottland.[10] Det er mulig at det på dette tidspunkt var landforbindelse til Irland, da antagelig mellom dagens Skottland og Nord-Irland hvor avstanden er kortest. Det er få spor etter de tidligste innbyggerne, men deres etterkommere og andre som ankom til øya etterlot seg store neolittiske funnsteder som Newgrange.

Kelterne[rediger | rediger kilde]

Kelterne var en uensartet gruppe som kom til øya fra omkring år 700 f.Kr.. De ble kalt galli av romerne og romerrikets vekst kan ha bidratt til keltisk innvandring. Det keltiske samfunnet var basert på en løs klanstruktur av selvstendige klaner med en høvding i spissen. Irland ble ikke erobret av romerne som holdt seg på en andre siden av Irskesjøen. Keltere fra Irland medvirket i kamp mot romerne i Skottland nord for Hadrians mur.[10]

Kristning[rediger | rediger kilde]

Etter år 300 e.Kr. begynte kristningen av Irland,[10] blant annet gjennom St. Patrick day og en rekke andre misjonærer. Innen 600 hadde det oppstått en keltisk form for kristendom, som først inneholdt en rekke elementer fra keltisk mytologi. Kristendommen har siden spilt en betydelig rolle i Irlands kulturelle og politiske utvikling.

Vikingtid og middelalder[rediger | rediger kilde]

Det første angrepet av skandinaviske vikinger skjedde i år 795. Fra 837 pågikk en regulær innvandring. Dublin antas å være grunnlagt av norske vikinger.[10] Den norrøne bosetningen på Shetland og Orknøyene var trolig et utgangspunkt for ekspansjonen i Irland. Vikingene tok seg innover i landet langs elvene. Irske annaler fra 841 forteller at de fremmede holdt til i den befestede byen Dyflinn (Dublin). Rundt 850 var det strid mellom danske og norske styrker om herredømmet. Nordmenn under Olav Hvite seiret i 853 og etablerte Dublin-riket. Det norsk-irske borgerskapet i Dublin holdt stillingen og bevarte byens selvstendighet til 1170 da engelske normannere begynte erobringen av øya. Det norrøne riket i Irland var i liten grad knyttet til jordbruk men handel med irske bønder og øvrige Europa og var geografisk knyttet til elvemunner og byer.[15] Fra omkring 800 fulgte mer enn et århundre med vikinginvasjoner, som forårsaket stor skade på den monastiske kulturen og på de regionale dynastiene. Etter hvert oppstod ble nordboerne assimilert eller opprettet egne kongeriker.

I 1169 kom normannerne og en periode på over 800 år begynte hvor England var sterkt involvert i styret av øya. I 1177 erobret John de Courcy Ulster. Kirkens posisjon ble styrket og den irske kirken ble organisert etter retningslinjer fra Roma. Den normanniske innflytelsen viste seg blant annet ved overgang fra enkle romanske kirkebygg til høyreiste gotiske. Kilkenny-vedtektene av 1366 forbød irer å gifte seg med normannere; irsk klesdrakt, språk, navn og skikker ble forbudt. Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare gjorde opprør mot Henrik VIII av England og ble henrettet. Henrik beslagla eiendommene til de opprørske adelsmennene i Irland og delte dem ut til protestantiske tilflyttere fra England og Skottland.[10] Fra 1541 tok den engelske monarken direkte kontroll, og et betydelig antall nybyggere fra England og Skottland reiste over. Dette førte til at den gamle adelen ble presset ut, og til at det oppstod en religiøs konflikt mellom de protestantiske nybyggerne og de katolske irene. Denne konflikten har siden vært et gjennomgangstema i irsk historie.

Engelsk styre og uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Irland fikk sitt eget parlament, og hadde et begrenset selvstyre, men makten lå i anglo-irske, protestantiske hender, mens den katolske majoriteten ikke hadde stemmerett. I 1801 ble øya innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Irland, og det irske parlamentet ble avskaffet.

På begynnelsen av det 20. århundre skjøt uavhengighetskampen på ny fart, og i 1922, etter den irske uavhengighetskrig, ble øya delt i to. I nord oppstod Nord-Irland, en britisk provins som med unntak av perioden 19711998 har hatt begrenset selvstyre. Området har hele tiden hatt politiske og religiøse konflikter, og spesielt i perioden 1968–1997 var det omfattende voldsbruk som også spredte seg til Storbritannia og den sørlige delen av øya. I sør opprettet britene Sør-Irland, mens irene opprettet Den irske republikk. Med den anglo-irske traktat ble den sørirske staten så til Den irske fristat, som deretter ble dagens republikk.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Irlands politiske system

Irland er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. Presidenten (Uachtarán na hÉireann), som velges for 7 år, er republikkens statssjef. Statsministeren (taoiseach) utnevnes av presidenten etter nominasjon fra parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det politiske partiet eller koalisjonen som vinner flest seter i parlamentsvalget. Parlamentet består av to kamre; Senatet (Seanad Éireann) med 60 medlemmer, og Representantenes hus (Dáil Éireann) med 166 medlemmer.[10]

De viktigste partiene ble etablert under kampen for uavhengighet tidlig på 1900-tallet. Fianna Fáil (Skjebnens soldater) stiftet av Eamon de Valera i 1926 har vært det dominerende partiet. Det moderate Fine Gael ble etablert i 1933. Sinn Fein ble etablert i 1908 og har vært regnet som den politiske grenen av IRA.[10]

Den 12. juni 2008 avholdt Irland, som det eneste landet i EU, folkeavstemning om Lisboa-traktaten. 53,4 % stemte «nei».

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grevskap i Irland

Dunree Head

Irland har tradisjonelt hatt 32 grevskap (fylker), hvorav 6 ligger i Nord-Irland. De blir fremdeles brukt kulturelt, historisk og i organiseringen av idrett. Etter reorganiseringer er Dublin delt i 4 grevskapsdistrikter. Fire andre byer er blitt selvstyrte, og Tipperary har de facto vært todelt i årtier. Totalt har Irland dermed 34 enheter på grevskapsnivå.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomien i Irland har i de siste årene utviklet seg fra å være basert på landbruk til moderne service- og teknologiindustri, avhengig av handel, industri og investering. Veksten i Irland har gjennomsnittlig fra 1995–2000 vært 10 % (relativt høy), og fra 2001–2004 har den gjennomsnittlig ligget på 7 % per år. Industri, som svarer til 46 % av BNP, omkring 80 % eksport, og 29 % arbeidskraft, har overtatt plassen fra landbruket som landets ledende sektor.

I januar 1999 skiftet Irland myntenhet fra irske pund til euro da euroen ble lansert. Det gjorde de sammen med elleve andre EU-land. Den høye økonomiske veksten fra 1995 til 2000 gjorde at mange kalte landet den keltiske tiger. I 2001 fikk den globale økonomiske nedgangsperioden innflytelse på Irlands økonomi. Spesielt rammet dette den høyteknologiske eksportsektoren, hvor veksten nesten ble halvert. BNP-veksten fortsatte likevel å være relativ solid, med en gjennomsnittlig vekst på cirka 7 % fra 2001–2004.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 222,6 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,70 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 4,9 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 2,3 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 2,7 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 4,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006 3,38 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 4,60 % Q3 2007, Euro-renten
Handelsbalanse 24,29 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -5,33 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp -0,54 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 48.642 US$ 2005, UNDP Database

Transport[rediger | rediger kilde]

Luas

Det er tre store internasjonale lufthavner i Irland: Dublin, Shannon og Cork. Det nasjonale flyselskapet er Aer Lingus, mens det største flyselskapet er lavkostflyselskapet Ryanair. Ruten mellom London og Dublin er den mest brukte internasjonale ruten i Europa, med 4,5 millioner passasjerer (2006).[16][17] Det er spesielt gode forbindelse mellom Irland og USA, med ti byer direkte betjent fra Dublin og Shannon. Alle større amerikanske flyselskaper samt Air Canada og Aer Lingus har ruter mellom Irland og Nord-Amerika.[18]

Det statlige jernbaneselskapet er Iarnród Éireann. Dublin er senteret for nettverket, med to hovedstasjoner (Heuston og Connolly) med linjer ut til andre større byer. Enterprise er en samarbeidslinje mellom Translink i Nord-Irland og Iarnród Éireann, og binder Dublin sammen med Belfast. I tillegg til jernbaneforbindelsene er andre byer og tettsteder bundet sammen av det nasjonale busselskapet Bus Eireann, som også driver mange lokale linjer utenfor Dublin. Dublin har nylig[når?] forbedret det offentlige transportnettverket, som i dag består av forstadsjernbanen DART, trikkenettverket Luas i sør og vest, samt et godt utbygd busstilbud og et utbredt tognettverk til omkringliggende byer i nord og vest. DART-systemet er under utvidelse og oppgradering, Luas-nettverket skal utvides med flere linjer i tillegg til byggingen av en ny Metro, som inkluderer en linje til flyplassen. Alt dette foregår i regi av prosjektet Transport 21.[19]

Motorveiene og andre større veier blir styrt av National Roads Authority. Resten av veinettet blir styrt av fylkes- og kommuneråd i sine respektive områder.

Det er en rekke fergeforbindelser mellom Irland og Storbritannia, samt Isle of Man i Irskesjøen og Frankrike.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Den keltiske harpen på Guinness' etikett. En middelaldersk harpe oppbevart ved Trinity College (Dublin) var modell for logoen.

Keltisk harpe er Irlands nasjonalemblem og inngår blant annet i Irlands riksvåpen og på logoen til St. James's Gate Brewery (som produserer Guinness). Uilleann pipes er en tradisjonell irsk sekkepipe med mye til felles med den skotske. Fiolin (fiddle, fele) er utbredt. Bodhrán er den irske varianten av rammetromme. Blikkfløyte er også typsik for tradisjonell irsk musikk. På 1900-tallet spilte musikk en viktig rolle i fornyelse av den irske nasjonalfølelsen. Musikken har til dels vært tilpasset et internasjonalt marked og turister som oppsøker landets puber.[10]

Riverdance og Lord of the Dance er populære danseshow. Irland er også kjent for ølet Guinness.

Irlands filmindustri får statsstøtte fra Bord Scannán na hÉireann, hvilket har hjulpet regissører som Neil Jordan og Jim Sheridan, og støttet irske filmer som John Crowleys Intermission, Neil Jordans Breakfast on Pluto med flere. En politikk med skattelette og andre initiativ har også ført til at internasjonal film har kommet til Irland, blant annet Mel Gibsons Braveheart og Steven Spielbergs Saving Private Ryan. Irlands viktigste bidrag til matkulturen er Irish stew.

Irland hadde sitt eget alfabet, ogham, som ble gradvis ble avløst av det latinske som ble bragt til landet rundt år 400 av kristne misjonærer.[10]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Irland er også kjent for sine mange diktere og landet har gitt et stort bidrag til engelsk litteratur relativt til landets folketall. Fire av landets forfattere har blitt tildels nobelprisen i litteratur W.B Yeats, George Bernhard Shaw, Samuel Beckett og Seamus Heaney. Fra den engelsk perioden er Jonathan Swift kjent. Den konservative filosofen Edmund Burke var av irsk opphav. Forfatteren Oscar Wilde var født og oppvokst i Dublin i en anglo-irsk familie. Bram Stoker, kjent for Dracula, ble født i utkanten av Dublin.[10] A nation of poets er landet også blitt kalt.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Liam Clancy (1935-2009) fra Clancy Brothers sammen med Odetta i 2006. En statsråd samt presidenten og statsministeren utsendinger var til stede i Liam Clancys gravferd.[20]
Thin Lizzy, et suksessfullt irsk hardrock band fra 1969 til 1984

Utdypende artikkel: Irsk folkemusikk

Irland er kjent for sin tradisjonelle musikk, The Chieftains (etablert 1963)[21] var de første som på 1900-tallet nådde ut til et yngre og et internasjonalt publikum. The Clancy Brothers og The Dubliners ble etablert på omtrent samme tid.[22][23][10] The Clancy Brothers virket blant annet i folk-miljøet i New York da den unge Bob Dylan dukket opp. Dylan var en ivrig fan og elev av de litt eldre irene.[24][25][26][27]

Mange innflytelsesrike band og artister kommer fra landet, blant andre Flogging Molly med sin blanding av Irsk folkemusikk og Punk rock, U2, Niall Horan, Thin Lizzy, The Pogues, Andrew Strong, My Bloody Valentine, Rory Gallagher, Sinéad O'Connor, Boomtown Rats, The Corrs, Horslips, Boyzone, Ronan Keating, The Cranberries, Clannad, Waterboys, Gilbert O'Sullivan, Westlife, Enya og The Script. Mary Black er kjent for fremføring av både tradisjonell irsk musikk og nyere popmusikk, og var en av Irlands ledende sangere på slutten av 1900-tallet.[28][29] I begynnelsen av det 21. århundre ble Damien Rice og The Thrills berømte internasjonalt. The Frames er et populært band i Irland, som også er blitt kjent internasjonalt, men konkurrerer med nyere band som Bell X1 om plassen som det best likte rockebandet i Irland. Irland har vunnet Eurovision Song Contest 7 ganger.

Irland er også stort innen klassisk musikk; komponister som Turlough O'Carolan, John Field Gerald Barry, Michael William Balfe, Charles Villiers Stanford og Charles Wood kommer herfra.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Kostholdet har tradisjonelt vært dominert av kjøtt, fisk, poteter, grønnsaker og kraftige meieriprodukter. På 1900-tallet ble internasjonale retter og ingredienser introdusert, blant annet i tilknytning til turismen. Guinness, et ølmerke av typen stout, er stort eksportprodukt. Irland produserer sin egen variant av whiskey.[10]

Sport[rediger | rediger kilde]

Konkurransesporten hurling har trolig førkristen opprinnelse. Gælisk fotball er populært og ligner dels på rugby, dels på fotball.[10]

UNESCOs verdensarvliste[rediger | rediger kilde]

To steder i Irland er med på UNESCOs verdensarvliste: Brú na Bóinne er det største megalittisk monumentet i Europa, mens øya Skellig Michael blant annet har restene etter et kloster fra mellom det sjette og åttende århundre.

Andre steder som er foreslått til verdensarvlisten:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://cso.ie/en/media/csoie/newsevents/documents/census2016summaryresultspart1/Census2016SummaryPart1.pdf.
  2. ^ Adrian Room: Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company, 2006, s. 176.
  3. ^ Constitution of Ireland Arkivert 9. februar 2015 hos Wayback Machine., The Irish Statute Book (eISB). Lest 23. november 2014. Jf. paragraf 4: «The name of the State is Éire, or, in the English language, Ireland
  4. ^ The Republic of Ireland Act, 1948, The Irish Statute Book (eISB). Lest 23. november 2014. Jf. paragraf 2: «It is hereby declared that the description of the State shall be the Republic of Ireland.»
  5. ^ Mary E. Daly: «The Irish Free State/Éire/Republic of Ireland/Ireland: “A Country by Any Other Name”?», The Journal of British Studies, bind 46, nr. 1, 2007, s. 72–90.
  6. ^ John Coakley: «'Irish Republic', 'Eire' or 'Ireland'? The Contested Name of John Bull's Other Island», The Political Quarterly, bind 80, nr. 1, 2009, s. 49–58.
  7. ^ Official Names of the United Nations Membership, De forente nasjoner. Lest 23. november 2014.
  8. ^ «7.1. Lande», Vejledning i udformning af EU-publikationer, Den europeiske unions publikasjonskontor. Lest 23. november 2014. Jf. noten: «NB: Brug ikke »Republikken Irland« eller »Den Irske Republik«»
  9. ^ «Statsnavn og hovedsteder - I», Utenriksdepartementet, 2001. Lest 23. november 2014.
  10. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Hunt, Lindsay (1997). Opplev Irland. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203221645. 
  11. ^ «End of an era as Ireland closes its peat bogs 'to fight climate change'». the Guardian (engelsk). 27. november 2018. Besøkt 12. august 2021. «When the semi-state company that harvests Ireland’s peatlands recently announced the closure of 17 bogs, the news was greeted as the end of an era. Turning the soggy landscape that covers much of Ireland’s midlands into a fuel source had been a great national project, an ambitious undertaking launched by the republic’s founding fathers in the 1930s. Draining and cutting hundreds of thousands of hectares of turf on an industrial scale generated desperately needed jobs and reduced dependence on oil imports for almost a century.» 
  12. ^ Tierney, Nessa (4. desember 2020). «How Ireland is abandoning its dirty fuel». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 12. august 2021. «As a country without its own oil, a limited supply of gas and almost no coal, turf has been an important fuel for Ireland, providing the island nation with some energy self-sufficiency. Many families still have an area of bog, often passed down through generations, from which they can harvest enough fuel to see them through the year. I» 
  13. ^ «Population and Migration Estimates», Central Statistics Office. Lest 17. februar 2019.
  14. ^ Det sentrale statistiske kontoret i Irland (22. oktober 2011)
  15. ^ Andersen, Per Sveaas (1969). Vikingtid og rikssamling. Oslo: Cappelen. 
  16. ^ Seán McCárthaigh (31. mars 2003). «Dublin–London busiest air traffic route within EU». Irish Examiner. 
  17. ^ Mark Frary (19. mars 2007). «Heathrow dominates top 20». The Times. Besøkt 4. juli 2007. 
  18. ^ Dublin Airport Authority (7. januar 2010). «Destinations and Airlines». Dublin Airport Authority. 
  19. ^ Transport 21 (7. januar 2010). «Welcome to Transport 21». Irlands regjering. Arkivert fra originalen 1. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  20. ^ «Hundreds attend Clancy funeral» (engelsk). 7. desember 2009. Besøkt 29. august 2021. 
  21. ^ Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1997. ISBN 8257307955. 
  22. ^ «Paddy Moloney – leader of the Chieftains». Irish Music Daily (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  23. ^ «The Chief of Irish Music | Irish America» (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  24. ^ Historien om rock. Stabekk: Den norske bokklubben. 1988. ISBN 8252518109. 
  25. ^ «How The Clancy Brothers inspired Bob Dylan». RTE (engelsk). 28. april 2021. Besøkt 10. august 2021. «Shortly after arriving from Minnesota, an eager and fidgeting Dylan met, followed and studied The Clancy Brothers. It was also his connection with the brothers that would help him break into the music industry.» 
  26. ^ «Liam Clancy obituary». the Guardian (engelsk). 4. desember 2009. Besøkt 10. august 2021. «Among those who have claimed an influence are Sinéad O'Connor, the Pogues, Bono and the Dubliners.» 
  27. ^ Weber, Bruce (5. desember 2009). «Liam Clancy, Last of the Folk Group, Dies at 74». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. august 2021. «Liam Clancy lived in Greenwich Village, where he befriended another young folk singer, Bob Dylan.» 
  28. ^ «Black to the future: Singer Mary Black on getting back into the studio after serious illness... and why she finds being a gran such fun». belfasttelegraph (engelsk). 20. september 2019. ISSN 0307-1235. Besøkt 8. august 2021. «Back in 2014, Mary Black announced her retirement from the worldwide stage, telling audiences she wanted to cut back on her workload and spend more time with her family. But, like all great performers, the First Lady of Irish Music couldn't resist an encore.» 
  29. ^ «Lost in the Translation : Irish Singer Mary Black's Voice Is Remarkable, but Vocal Perfection Didn't Resonate Deeply in O.C. Debut». Los Angeles Times (engelsk). 22. november 1997. Besøkt 8. august 2021. 
  30. ^ Archaeological Ensemble of the Bend of the Boyne. Fra UNESCOs nettsider.
  31. ^ Sceilg Mhichíl. Fra UNESCOs nettsider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]