Eurovision Song Contest 1959

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1959
Dato: 11. mars 1959
Sted: Frankrike Palais des Festivals et des Congrès,
Cannes, Frankrike
Programleder: Jacqueline Joubert
Kringkaster: Frankrike RTF (Radiodiffusion-Télévision Française)
Deltakere: 11
Vinner: Nederland Teddy Scholten
«Een Beetje» (Nederland)
Deltakelse
Debuterte: Monaco Monaco
Tilbake: Storbritannia Storbritannia
Trakk seg: Luxembourg Luxembourg
Eurovision Song Contest
◄1958    EuroNoruega.svg    1960►

Eurovision Song Contest 1959 var den fjerde utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Etter seieren året før ble konkurransen for første gang arrangert i Frankrike og av den franske allmennkringkasteren RTF. Finalen gikk av stabelen onsdag 11. mars 1959 i Palais des Festivals et des Congrès i Cannes. Programleder var Jacqueline Joubert. Elleve land deltok, og Nederland tok sin andre seier i konkurransen med sangen «Een beetje», framført av Teddy Scholten.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Frankrike sto som vertskap etter å ha vunnet 1958-utgaven med «Dors, mon amour» med André Claveau. Fransk fjernsyn la konkurransen til rivierabyen Cannes og Palais des Festivals et des Congrès, som tidligere hadde huset Filmfestivalen i Cannes. Den daværende arenaen lå langs Promenade de la Croisette og skulle også huse Eurovision Song Contest to år senere. I dag holder hotellet JW Marriott Cannes til i bygningen, mens festival- og kongressenteret flyttet til nye lokaler like i nærheten i 1982.[1]

Elleve land stilte til start i konkurransen, noe som var rekord. Monaco debuterte, Storbritannia kom tilbake etter ett års pause, mens Luxembourg sto over konkurransen dette året.

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Som de to foregående årene hadde hvert land en jury med ti jurymedlemmer, der hvert jurymedlem ga ett poeng til sin favorittsang. Jurymedlemmene kunne ikke stemme på sitt eget land. Dette året innførte EBU også en regel om at jurymedlemmene ikke kunne være profesjonelle musikere, utgivere eller komponister.[2]

Teddy Scholten på et arrangement i Nederland sommeren 1959.

Også dette året stemte landene i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen. Belgia startet, mens Frankrike avsluttet. Avstemningen var svært spennende, og Sveits og Danmark tok ledelsen tidlig. Etter hvert tok også Nederland, Frankrike og Storbritannia innpå. Etter at åtte land hadde stemt, ledet Storbritannia med 14 poeng, mens Sveits hadde 12, Danmark 11 og Frankrike og Nederland hadde 10 poeng. Da Italia som niende land ga 7 av sine 10 stemmer til Nederland, gikk Nederland i ledelsen og beholdt den til slutt. Storbritannia kom før første gang på andreplass – en plassering landet skulle havne på de påfølgende to årene og siden ytterligere tolv ganger. Frankrike ble nummer tre.

For første og eneste gang i konkurransens historie fikk tredjeplassen, andreplassen og vinneren framføre sangene sine på nytt etter avstemningen. Både før og siden har bare vinneren fått opptre på nytt etter avstemningen.[2]

Dette var Nederlands andre seier i konkurransen. Vinnersangens tekstforfatter, Willy van Hemert, skrev også teksten til Nederlands første vinnersang, «Net als toen».

Vinnere og slagere[rediger | rediger kilde]

Vinnersangen «Een beetje» fikk relativt begrenset kommersiell suksess etter seieren, mens andreplassen «Sing, Little Birdie» fikk en viss suksess. Sangen ble framført av ekteparet Pearl Carr og Teddy Johnson, og duoen nådde blant annet sjuendeplass i Nederland og tolvteplass på den britiske singellista.[3][4] Norge sendte finalen verken i radio eller fjernsyn, men gruppa The Monn Keys spilte inn vinneren og andreplassen på norsk. «Een beetje» fikk tittelen «Det kommer en sommer», mens «Sing, Little Birdie» ble oversatt til «Syng, lille sangfugl».[5]

Den største kommersielle suksessen kom imidlertid også dette året fra Italia. Artisten Domenico Modugno var storfavoritt til å vinne konkurransen, etter å ha fått en verdenssuksess med «Volare» året før. Tross favorittstempelet fikk Italia bare ni stemmer og endte opp på en sjetteplass. Sangen «Piove (Ciao, ciao bambina)» ble likevel en stor hit rundt om i Europa, og den toppet listene i Italia, Nederland, Flandern og Vallonia. Den gikk også inn på singellistene i Frankrike, Tyskland og Storbritannia.[6][7][8] I Norge lå sangen ti uker på VG-lista, men da med Bruno Martino som artist.[9] I USA nådde «Piove (Ciao, ciao bambina)» plass 97 på Billboard-lista, som et av få Eurovision-bidrag gjennom konkurransens historie.[10]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang
Melodi/Tekst
Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Frankrike Frankrike Fransk Jean Philippe «Oui, oui, oui, oui»
(Hubert Giraud/Pierre Cour)
Ja, ja, ja, ja 3 15
2 Danmark Danmark Dansk Birthe Wilke «Uh, jeg ville ønske, jeg var dig»
(Otto Lington/Carl Andersen)
Åh, jeg skulle ønske jeg var deg 5 12
3 Italia Italia Italiensk Domenico Modugno «Piove (Ciao, ciao bambina)»
(Domenico Modugno/Dino Verde)
Det regner (Farvel, farvel, kjære) 6 9
4 Monaco Monaco Fransk Jacques Pills «Mon ami Pierrot»
(Florence Veran/Raymond Bravard)
Min venn Pierrot 11 1
5 Nederland Nederland Nederlandsk Teddy Scholten «Een beetje»
(Dick Schallies/Willy van Hemert)
Litt 1 21
6 Tyskland Tyskland Tysk Alice og Ellen Kessler «Heute Abend wollen wir tanzen geh'n»
(Helmut Zander/Astrid Voltmann)
I kveld vil vi gå og danse 8 5
7 Sverige Sverige Svensk Brita Borg «Augustin»
(Harry Sandin/Åke Gerhard)
9 4
8 Sveits Sveits Tysk Christa Williams «Irgendwoher»
(Lothar Löffler)
Fra et eller annet sted 4 14
9 Østerrike Østerrike Tysk Ferry Graf «Der K und K Kalypso aus Wien»
(Norbert Pawlicki/Günther Leopold)
K og K-kalypsoen fra Wien 9 4
10 Storbritannia Storbritannia Engelsk Pearl Carr og Teddy Johnson «Sing, Little Birdie»
(Stan Butcher/Syd Cordell)
Syng, lille fugl 2 16
11 Belgia Belgia Nederlandsk Bob Benny «Hou toch van mij»
(Hans Flower/Ke Riema)
Fortsett å elske meg 6 9

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[11]

 Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Belgia Storbritannia Østerrike Sveits Sverige Tyskland Nederland Monaco Italia Danmark Frankrike
Frankrike Frankrike 2 1 1 4 2 1 4 15 3
Danmark Danmark 2 2 1 4 1 1 1 12 5
Italia Italia 1 3 1 1 3 9 6
Monaco Monaco 1 1 11
Nederland Nederland 3 1 3 2 1 7 4 21 1
Tyskland Tyskland 1 1 1 2 5 8
Sverige Sverige 3 1 4 9
Sveits Sveits 1 5 1 3 1 1 2 14 4
Østerrike Østerrike 1 2 1 4 9
Storbritannia Storbritannia 2 2 3 5 2 1 1 16 2
Belgia Belgia 2 3 1 1 2 9 6

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1959:[12]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[13]  Poengoppleser 
Frankrike Frankrike RTF Claude Darget Franck Pourcel Marianne Lecène
Danmark Danmark DR Sejr Volmer-Sørensen Kai Mortensen Svend Pedersen
Italia Italia Programma Nazionale Bianca Maria Piccinino William Galassini Enzo Tortora
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Claude Darget Franck Pourcel Ukjent
Nederland Nederland NTS Piet te Nuyl Dolf van der Linden Siebe van der Zee
Tyskland Tyskland Deutsches Fernsehen Elena Gerhard Franck Pourcel Ukjent
Sverige Sverige Sveriges Radio-TV Jan Gabrielsson[14] Roland Eiworth[15]
Sveits Sveits TV DRS og TSR Theodor Haller (TV DRS), Claude Darget (TSR) Boris Acquadro
Østerrike Østerrike ORF Elena Gerhard Karl Bruck
Storbritannia Storbritannia BBC  Tom Sloan (BBC Television Service), Pete Murray (BBC Light Programme) Eric Robinson Pete Murray
Belgia Belgia RTBF og VRT  Paule Herreman (INR) og Nic Bal (NIR) Francis Bay Bert Leysen
Luxembourg Luxembourg Télé-Luxembourg Claude Darget Deltok ikke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Palais des Festivals in Cannes (La Croisette)». www.cannes-destination.com. Besøkt 20. juli 2017. 
  2. ^ a b «Eurovision Song Contest Cannes 1959». Besøkt 20. juli 2017. 
  3. ^ Hung, Steffen. «Dutch Charts - dutchcharts.nl». dutchcharts.nl. Besøkt 20. juli 2017. 
  4. ^ «Sing Little Birdie | full Official Chart History | Official Charts Company». The Official Charts. Besøkt 20. juli 2017. 
  5. ^ «The Monn-Keys – Det kommer en sommer / Syng lille sangfugl». Discogs (engelsk). Besøkt 20. juli 2017. 
  6. ^ Hung, Steffen. «Domenico Modugno – Piove (ciao ciao bambina)». hitparade.ch. Besøkt 20. juli 2017. 
  7. ^ «ciao ciao bambina | full Official Chart History | Official Charts Company». Besøkt 20. juli 2017. 
  8. ^ «Fransk singelliste (velg bokstaven M og skriv 'Domenico' i søkefeltet)». Infodisc.fr. Besøkt 20. juli 2017. 
  9. ^ «VG-lista - Bruno Martino / Piove». lista.vg.no. Besøkt 20. juli 2017. 
  10. ^ «Domenico Modugno - Chart history | Billboard». www.billboard.com (engelsk). Besøkt 20. juli 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1959 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 20. juli 2017. 
  12. ^ «The Eurovision Song Contest (1959)». Besøkt 20. juli 2017. 
  13. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  14. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 
  15. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]