Rijeka
| Rijeka | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Kroatia | ||||
| Oppkalt etter | Rječina | ||||
| Postnummer | 51000 | ||||
| Retningsnummer | 051 | ||||
| Areal | 43,4 km²[1] | ||||
| Befolkning | 107 964[2] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 2 487,65 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Rijeka 45°20′00″N 14°26′00″Ø | |||||
Rijeka (italiensk Fiume) ved Kvarnerbukten i Adriaterhavet er Kroatias største havneby med blant annet skipsverft, rederier, oljeraffineri, petrokjemisk industri, tobakksfabrikker og et viktig trafikknutepunkt. Byen har også havnefunksjoner for innlandsstatene Ungarn og Østerrike. Elven Rječina, som flyter gjennom byen, har gitt byen dens navn.
Rijeka er administrativt sentrum for Primorje-Gorski Kotar fylke (Primorsko-goranska županija) og romersk-katolsk erkebispesete. Universitetet i byen ble grunnlagt i 1632. Rijeka hadde 107 964 innbyggere per 31. august 2021.[2]
Skiftende nasjonalitet[rediger | rediger kilde]
Gjennom tidene har byen hatt stadig skiftende herskere, og dette gjenspeiler seg i et mangfold av kulturhistoriske monumenter. Fra 1471 var Rijeka østerriksk, og ble ungarsk selvstyrt område i 1871. Ungarn mistet byen ved fredsavtalen i Trianon i 1920. Den ble først okkupert av irregulære italienske arditi-tropper under kommando av Gabriele D'Annunzio, som styrte byen og området rundt fram til 29. desember 1920, et slags stattholderskap under navnet Reggenza Italiana del Carnaro. Imidlertid ble hans syret ikke godkjent av italienske myndigheter som til slutt angrep og bombarderte byen fram til D'Annunzios kapitulasjon.
Etter er par år som fristad (fra 1. januar 1921 til 24. januar 1924) var Rijeka italiensk 1924–1945, siden 1945 administrert av og i 1947 formelt underlagt Jugoslavia ved fredsavtalen i Paris.
En person som ble født i Rijeka i 1914 og bosatt i byen hele sitt liv ville fra 1950 av således ha vært borger i fem land – uten å ha flyttet en eneste gang.
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
På byens høyeste topp ligger Trsat-festningen, som i middelalderen var sete for den mektige kroatiske adelsslekt frankopanerne. 561 trappetrinn fører fra byens sentrum, forbi kirken Sveta Marija, opp til festningen. Kirken er en endestasjon for pilegrimer fra mange land som kommer for å se maleriet Marija av Trsat.
Byen har mange andre severdigheter, blant annet den store barokkirken Sveti Vid (St Vitus-katedralen), som ble bygget i midten av 1600-tallet.
Personer fra Rijeka[rediger | rediger kilde]
Psykologen Mihaly Csikszentmihalyi (1934–2021) var født i Rijeka.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Rijeka sett fra Neboder -
Teatret i Rijeka -
Kapucinska Crkva (kapusinernes kirke) i Rijeka på kveldstid. Bildet er tatt i februar 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (hr) Offisielt nettsted
- (en) Rijeka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rijeka – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| «City of Culture» 1985–1999 |
|  |
|---|---|---|
| Milleniumsåret |
| |
| «Capital of Culture» 2001– |
| |
Se også: Europeisk miljøhovedstad | ||
- ^ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172
- ^ a b (på hr, en) 2021 Croatian census: population data by age, sex, settlement, Croatian Bureau of Statistics, 22. september 2022, Wikidata Q118496886, https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx