Italia i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Italia
Italia
KringkasterRadiotelevisione Italiana (RAI)
Nasjonal finaleSan Remo-festivalen
Deltakelse
Deltatt43 ganger
Første år1956
Beste resultatFørsteplass (1964, 1990)
Dårligste resultatSisteplass (1966)
Null poeng (1966)

Italia deltok i den aller første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 som ett av sju land. Siden har Italia deltatt 43 ganger, etter å ha stått over konkurransen en rekke ganger. Italia er en del av den såkalte Big Five – en gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn sine store økonomiske bidrag til konkurransen. Italia har vunnet konkurransen to ganger, i 1964 og 1990. Italia har kommet på sisteplass én gang, i 1966.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er allmennkringkasteren RAI som har ansvaret med å velge ut landets artist og sang til Eurovision Song Contest. Italia var ett av sju land som var med på å starte konkurransen, og det var RAIs egen musikkonkurranse, San Remo-festivalen, som var inspirasjonen til Eurovision Song Contest.

Fravær og retur[rediger | rediger kilde]

Fram til 1981 var Italia en trofast deltaker i konkurransen, men utover 1980- og 1990-tallet sto RAI over konkurransen ved en rekke anledninger. Etter 1997 forsvant Italia fra konkurransen og kom ikke tilbake igjen før i 2011 – fjorten år senere. Årsaken til de mange fraværene har av RAI blitt forklart med dalende seertall og laber interesse blant italienske musikere.[2][3]

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunion en ordning som sikret at de fire største økonomiske bidragsyterne fikk automatisk innpass i Eurovision-finalen. Gruppa kalles Big Four, og besto av Tyskland, Storbritannia, Spania og Frankrike. Da Italia kom tilbake i konkurransen i 2011, gikk Italia inn i Big Four – som dermed ble utvidet til Big Five. Italia har dermed aldri deltatt i en semifinale i Eurovision Song Contest.[4] Italia har arrangert den internasjonale finalen to ganger, i Napoli i 1965 og i Roma i 1991.

Flere suksesser[rediger | rediger kilde]

Italia har jevnt over vært et svært suksessrikt land i Eurovision. Landet har to seire, to andreplasser og fem tredjeplasser. Italia har også levert flere store slagere til konkurransen, blant annet «Gente di mare» (1987), «Non ho l'età» (1964) og «No so che darei» (1980). Den mest kjente er nok likevel tredjeplassen fra 1958, «Nel blu, dipinto di blu» – bedre kjent som «Volare». Under jubileumsprogrammet Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest, ble «Nel blu, dipinto di blu» kåret til den nest største Eurovision-hiten gjennom tidene, bare slått av ABBAs «Waterloo» fra 1974.[5]

Etter returen i 2011 har Italia fortsatt å gjøre det bra i konkurransen og har kommet blant de ti beste fem ganger siden 2011. Suksessen skyldes blant annet at Italia har sendt store, nasjonale stjerner som Marco Mengoni, Francesco Gabbani og gruppa Il Volo.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Fargekoder

██ Vinner

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

I 1956 stilte de sju deltakerlandene med to bidrag hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene er ikke kjent.

År Artist Tittel Bokmålsoversettelse Plass Poeng Semi Poeng
1956 Franca Raimondi «Aprite le finestre» Åpne vinduene Ukjent Ukjent Ingen semifinaler
Tonina Torrielli «Amami se vuoi» Elsk meg om du vil Ukjent Ukjent
1957 Nunzio Gallo «Corde della mia chitarra» Strenger på min gitar 6 7
1958 Domenico Modugno «Nel blu dipinto di blu» I det blå, malt i blått 3 13
1959 Domenico Modugno «Piove (Ciao, ciao bambina)» Det regner (Farvel, farvel, kjære) 6 11
1960 Renato Rascel «Romantica» Romantikk 8 5
1961 Betty Curtis «Al di là» Bortenfor 5 12
1962 Claudio Villa «Addio, addio» Farvel, farvel 9 3
1963 Emilio Pericoli «Uno per tutte» Én for alle 3 37
1964 Gigliola Cinquetti «Non ho l'età» Jeg er ikke gammel nok 1 49
1965 Bobby Solo «Se piangi, se ridi» Om du gråter, om du ler 5 15
1966 Domenico Modugno «Dio, come ti amo» Gud, som jeg elsker deg 17 0
1967 Claudio Villa «Non andare più lontano» Ikke gå lenger unna 11 4
1968 Sergio Endrigo «Marianne» 10 7
1969 Iva Zanicchi «Due grosse lacrime bianche» To store, hvite tårer 13 5
1970 Gianni Morandi «Occhi di ragazza» Jenteøyne 8 5
1971 Massimo Ranieri «L'amore è un attimo» Kjærligheten er et øyeblikk 5 91
1972 Nicola di Bari «I giorni dell'arcobaleno» Regnbuens dager 6 92
1973 Massimo Ranieri «Chi sarà con te» Hvem blir hos deg? 13 74
1974 Gigliola Cinquetti «Sì» Ja 2 18
1975 Wess og Dori Ghezzi «Era» Det var 3 115
1976 Al Bano og Romina Power «We'll Live It All Again» Vi vil gjenoppleve det hele 7 69
1977 Mia Martini «Libera» Fri 13 33
1978 Ricchi e Poveri «Questo amore» Denne kjærligheten 12 53
1979 Matia Bazar «Raggio di luna» Måneskinn 15 27
1980 Alan Sorrenti «Non so che darei» Jeg vet ikke hva jeg kan gi 6 87
Deltok ikke 19811982
1983 Riccardo Fogli «Per Lucia» For Lucia 11 41
1984 Alice og Battiato «I treni di Tozeur» Togene i Tozeur 5 70
1985 Al Bano og Romina Power «Magic Oh Magic» Magisk, åh, magisk 7 78
1986 Deltok ikke
1987 Umberto Tozzi og Raf «Gente di mare» Havets folk 3 103
1988 Luca Barbarossa «Vivo (Ti scrivo)» Lever (Skriver til deg) 12 52
1989 Anna Oxa og Fausto Leali «Avrei voluto» Jeg ville ha ønsket 9 56
1990 Toto Cutugno «Insieme: 1992» Sammen: 1992 1 149
1991 Peppino di Capri «Comme è ddoce 'o mare» Hvor vakkert havet er 7 89
1992 Mia Martini «Rapsodia» Rapsodi 4 111
1993 Enrico Ruggeri «Sole d'Europa» Europas sol 12 45 Kvalifikacija za Millstreet
Deltok ikke 19941996 Ingen semifinaler
1997 Jalisse «Fiumi di parole» Elver av ord 4 114
Deltok ikke 19982010
2011 Raphael Gualazzi «Madness of Love» Kjærlighetens galskap 2 189 Automatisk kvalifisert
2012 Nina Zilli «L'amore è femmina (Out of Love)» Kjærligheten er kvinnelig (Tom for kjærlighet) 9 101
2013 Marco Mengoni «L'essenziale» Det essensielle 7 126
2014 Emma «La mia città» Byen min 21 33
2015 Il Volo «Grande amore» Stor kjærlighet 3 292
2016 Francesca Michielin «No Degree of Separation» Ingen grad av atskillelse 16 124
2017 Francesco Gabbani «Occidentali's Karma» Vestliges karma 6 334

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over hvor mange poeng Italia har avgitt og fått i finaler siden 1957 og fram til i dag. Tabellene inkluderer ikke poeng som Italia har gitt i semifinaler.

Poeng gitt i finaler fra 1957
Nr. Land Poeng
1 Frankrike Frankrike 135
2 Storbritannia Storbritannia 124
3 Spania Spania 119
4 Irland Irland 113
5 Sveits Sveits 99
Poeng til Italia fra 1957
Nr. Land Poeng
1 Spania Spania 188
2 Portugal Portugal 187
3 Sveits Sveits 158
4 Finland Finland 142
5 Frankrike Frankrike 141

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Kommentator Poengoppleser Kommentator i semifinaler
1956 Bianca Maria Piccinino Ingen poengoppleser Ingen semifinaler
1957 Nunzio Filogamo
1958 Fulvia Colombo
1959 Enzo Tortora
1960 Giorgio Porro
1961 Corrado Mantoni
1962 Renato Tagliani
1963
1964 Rosanna Vaudetti
1965 Renato Tagliani
1966 Enzo Tortora
1967 Mike Bongiorno
1968
1969
1970 Enzo Tortora
1971 Ingen poengoppleser
1972
1973
1974 Rosanna Vaudetti Anna Maria Gambineri
1975 Silvio Noto
1976 Rosanna Vaudetti
1977 Mariolina Cannuli
1978 Rosanna Vaudetti
1979 Paola Perissi
1980 Michele Gammino Mariolina Cannuli
19811982 Ikke sendt Deltok ikke
1983 Paolo Frajese Paola Perissi
1984 Antonio De Robertis Mariolina Cannuli
1985 Rosanna Vaudetti Beatrice Cori
1986 Ikke sendt Deltok ikke
1987 Rosanna Vaudetti Mariolina Cannuli
1988 Daniele Piombi
1989 Gabriella Carlucci Peppi Franzelin
1990 Peppi Franzelin Paolo Frajese
1991 Ingen kommentator Rosanna Vaudetti
1992 Peppi Franzelin Nicoletta Orsomando
1993 Ettore Andenna Peppi Franzelin
19941996 Ikke sendt Deltok ikke
1997 Ettore Andenna Peppi Franzelin
19982010 Ikke sendt Deltok ikke
2011 Raffaella Carrà og Bob Sinclar Raffaella Carrà Raffaella Carrà
2012 Filippo Solibello og Marco Ardemagni Ivan Bacchi Federica Gentile
2013 Filippo Solibello, Marco Ardemagni og Natasha Lusenti[6] Federica Gentile[7]
2014 Linus og Nicola Savino Linus Marco Ardemagni og

Filippo Solibello

2015 Federico Russo og Valentina Correani (tv)
Marco Ardemagni og Filippo Solibello (radio)
Federico Russo
2016 Flavio Insinna og Federico Russo Claudia Andreatti
2017 Giulia Valentina Andrea Delogu og Diego Passoni

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Italy – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunionen. Besøkt 29. november 2016. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1981». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. november 2016. 
  3. ^ «Italy plans Eurovision Song Contest comeback». BBC.com. 3. desember 2010. 
  4. ^ Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. november 2016. 
  5. ^ «Congratulations Show». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. november 2016. 
  6. ^ «Natascha Lusenti affiancherà Ardemagni-Solibello nel commento all’Eurovision 2013» (Italian). Eurofestival.ws. 5. april 2013. Arkivert fra originalen 2013-05-19. Besøkt 19. mai 2013. 
  7. ^ Gordon Roxburgh (18. mai 2013). «Good evening Malmö - Voting order revealed». Eurovision.tv. European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 2013-05-19. Besøkt 19. mai 2013.