Eurovision Song Contest 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 2011
Ell & Nikki - Azerbaijan (Eurovision Song Contest 2011).jpg
Datoer: Semifinale 1: 10. mai 2011
Semifinale 2: 12. mai 2011
Finale: 14. mai 2011
Sted: Tyskland Esprit Arena, Düsseldorf, Tyskland
Programledere: Anke Engelke
Judith Rakers
Stefan Raab
Kringkaster: Tyskland ARD og NDR
Deltakere: 43 (25 i finalen)
Vinner: Aserbajdsjan Aserbajdsjan
«Running Scared»
Ell & Nikki
Deltakelse
Tilbake: Østerrike Østerrike
Ungarn Ungarn
Italia Italia
San Marino San Marino
Eurovision Song Contest
◄2010    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2012►

Eurovision Song Contest 2011 var den 56. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Esprit Arena i Düsseldorf i Tyskland etter at Lena vant Eurovision Song Contest 2010 med sangen «Satellite». Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 10. mai, en semifinale torsdag 12. mai og finalen lørdag 14. mai 2011. Anke Engelke, Judith Rakers og Stefan Raab var programledere for alle tre sendingene. Dette var tredje gang Tyskland sto vertskap for konkurransen; første gang var i Frankfurt1957 og andre gang i München i 1983. 43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008. Blant annet kom Italia tilbake etter å ha vært borte fra konkurransen i 14 år. Konkurransen ble vunnet av duoen Ell & Nikki, også kalt Eldar & Nigar, fra Aserbajdsjan med bidraget «Running Scared». Dette var Aserbajdsjans første seier i konkurransen, og første gang vinnerartistene har vært en duo bestående av en kvinnelig og en mannlig vokalist. Andreplassen gikk til Italia, mens Sverige ble nummer tre.

Det norske bidraget var «Haba Haba», fremført av Stella Mwangi. Hun deltok i den første semifinalen og ble nummer 17 av 19. Det norske bidraget kvalifiserte seg dermed ikke til finalen, og dette var første gang siden 2007 at Norge ble slått ut i semifinalen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter seieren med Lena og «Satellite» året før, var Tyskland vertskap for Eurovision Song Contest 2011. Dette var tredje gang Tyskland arrangerte konkurransen, etter å ha arrangert finalene i 1957 og 1983.[1][2] Dette var imidlertid første gang etter gjenforeningen, og Tyskland var den første av «de fem store» som vant konkurransen etter innføringen av dette systemet i 2000. Frem til 2011 var det «de fire store», men etter Italias tilbakekomst i 2011, ble gruppen utvidet til fem. De andre store er Storbritannia, Spania og Frankrike. Disse fem landene er forhåndskvalifisert til finalen hvert år.[3]

Esprit Arena i Düsseldorf

Etter seieren begynte kringkasteren NDR prosessen med å finne en vertsby og vertssted for konkurransen. 23 byer kom på banen i søknadsprosessen, og av disse leverte åtte byer inn en formell søknad til NDR om å bli vertsby.[4] Disse byene var Berlin, Hamburg, Hannover, Gelsenkirchen,[5] Düsseldorf, Köln, Frankfurt og München.[6] I august kunngjorde NDR at fire byer hadde levert inn offisielle søknader om å arrangere konkurransen: Berlin, Hamburg, Hannover og Düsseldorf.[7][8]

Mest oppsikt vakte Berlins tilbud, et stort oppblåsbart telt som skulle settes opp ved hangarområdet til flyplassen Tempelhof. NDR mente teltet ikke ville gi god nok akustikk.[9] Kringkasteren vurderte de fire tilbudene, og 12. oktober 2010 kunngjorde NRD at konkurransen skulle holdes i Düsseldorf og Esprit Arena.[10][11] Blant annet trengte NDR arenaen i seks uker for å kunne sette opp og demontere scenen og alt teknisk utstyr. Stadion hadde kapasitet til 38000 tilskuere, mens Düsseldorf hadde 23000 tilgjengelige hotellsenger og 2000 ekstrasenger i områdene rundt og som elvebåter på Rhinen.[12][13]

Format[rediger | rediger kilde]

Programledere Anke Engelke, Judith Rakers og Stefan Raab.

38 av de 43 deltakende landene i Eurovision Song Contest 2011 måtte delta i en av de to semifinalene som ble arrangert henholdsvis 10. og 12. mai. Kun «de fem store» landene Tyskland, Italia, Storbritannia, Frankrike og Spania var direktekvalifisert til finalen. Fra hver semifinale gikk de ti landene som hadde fått flest poeng fra sine respektive semifinaler, til finalen. En kombinert jury- og telefonstemmer ble benyttet i avstemningen, slik som i 2010.

Israel uttalte sommeren 2010 at de var nødt til å trekke seg i 2011 hvis landet ble trukket ut til å delta i den første semifinalen. Dette fordi landets minnedag faller samme dag som den første semifinalen.[14][15] Landets daværende kringkaster IBA, fikk derfor tillatelse av EBU til å delta i den andre semifinalen.[16]

Semifinaletrekningen[rediger | rediger kilde]

Semifinaletrekningen ble avholdt 17. januar 2011, og der trakk man hvilke land som skulle delta i de respektive semifinalene samt i hvilken semifinale hvert av de fem «store» landene skulle kringkaste og stemme i.[17] Før trekningen delte EBU de 38 semifinalistene i seks grupper basert på geografisk beliggenhet, stemmegivning og resultater fra tidligere år. Dette er gjort siden 2008 for å redusere nabostemmingen i semifinalene. 2011 var det fjerde året på rad systemet ble brukt, men det var det første året trekningen ikke ble direktesendt på tv.[16][18] Startrekkefølgen ble trukket 15. mars.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Den norske fagjuryen besto av juryleder Elisabeth Davidsen (prosjektleder i P2), Siri Knudsen (journalist i P3), Svein Helge Høgberg (musiker, kjent fra Dizzie Tunes), Anne-Karine Strøm (journalist og tidligere Melodi Grand Prix-vinner) og Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge).[19] Fire av de fem satt også i juryen året før.[20]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 10. mai 2011. 19 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Spania og Storbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Nr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Polen Polen Magdalena Tul «Jestem» Her er jeg Polsk 19 18
2 Norge Norge Stella Mwangi «Haba Haba» Steg for steg Engelsk, swahili 17 30
3 Albania Albania Aurela Gaçe «Feel the Passion» Kjenn lidenskapen Engelsk, albansk 14 47
4 Armenia Armenia Emmy «Boom Boom» Engelsk 12 54
5 Tyrkia Tyrkia Yüksek Sadakat «Live It Up» Lev det ut Engelsk 13 47
6 Serbia Serbia Nina «Čaroban» (Чаробан) Magisk Serbisk 8 67
7 Russland Russland Aleksej Vorobjov «Get You» Få deg Engelsk 9 64
8 Sveits Sveits Anna Rossinelli «In Love for a While» Forelsket for en stund Engelsk 10 55
9 Georgia Georgia Eldrine «One More Day» Én dag til Engelsk 6 74
10 Finland Finland Paradise Oskar «Da Da Dam» Engelsk 3 103
11 Malta Malta Glen Vella «One Life» Ett liv Engelsk 11 54
12 San Marino San Marino Senit «Stand By» Stå ved Engelsk 16 34
13 Kroatia Kroatia Daria «Celebrate» Feire Engelsk 15 41
14 Island Island Sjonni's Friends «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 4 100
15 Ungarn Ungarn Kati Wolf «What About My Dreams?» Hva med mine drømmer? Engelsk, ungarsk 7 72
16 Portugal Portugal Homens da Luta «A luta é alegria» Kampen er glede Portugisisk 18 22
17 Litauen Litauen Evelina Sašenko «C'est ma vie» Det er mitt liv Engelsk 5 81
18 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Ell & Nikki «Running Scared» Løper skremt Engelsk 2 122
19 Hellas Hellas Loúkas Jórkas med Stereo Mike «Watch My Dance» Se på min dans Engelsk, gresk 1 133

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert torsdag 12. mai 2011. 19 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Italia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Nr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Dino Merlin «Love in Rewind» Kjærlighet spolt tilbake Engelsk, bosnisk 5 109
2 Østerrike Østerrike Nadine Beiler «The Secret Is Love» Hemmeligheten er kjærlighet Engelsk 7 69
3 Nederland Nederland 3JS «Never Alone» Aldri alene Engelsk 19 13
4 Belgia Belgia Witloof Bay «With Love Baby» Med kjærlighet, kjære Engelsk 11 53
5 Slovakia Slovakia TWiiNS «I'm Still Alive» Jeg lever enda Engelsk 13 48
6 Ukraina Ukraina Mika Newton «Angels» Engler Engelsk 6 81
7 Moldova Moldova Zdob şi Zdub «So Lucky» Så heldig Engelsk 10 54
8 Sverige Sverige Eric Saade «Popular» Populær Engelsk 1 155
9 Republikken Kypros Kypros Khristos Mylórdos «San ángelos s’agápisa»
(Σαν Άγγελος Σ'αγάπησα)
Jeg elsket deg som en engel Gresk 18 16
10 Bulgaria Bulgaria Poli Genova «Na inat» (На инат) Til tross for Bulgarsk 12 48
11 Republikken Makedonia Makedonia Vlatko Ilievski «Rusinka» (Русинка) Russisk jente Makedonsk 16 36
12 Israel Israel Dana International «Ding Dong» Hebraisk, engelsk 15 38
13 Slovenia Slovenia Maja Keuc «No One» Ingen Engelsk 3 112
14 Romania Romania Hotel FM «Change» Forandring Engelsk 4 111
15 Estland Estland Getter Jaani «Rockefeller Street» Engelsk 9 60
16 Hviterussland Hviterussland Anastasia Vinnikova «I Love Belarus» Jeg elsker Hviterussland Engelsk 14 45
17 Latvia Latvia Musiqq «Angel in Disguise» Engel i forkledning Engelsk 17 25
18 Danmark Danmark A Friend in London «New Tomorrow» Ny morgendag Engelsk 2 135
19 Irland Irland Jedward «Lipstick» Leppestift Engelsk 8 68

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 14. mai 2011. 25 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland som også var vertsland) og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[21]

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Finland Finland Paradise Oskar «Da Da Dam» Engelsk 21 57
2 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Dino Merlin «Love in Rewind» Kjærlighet spolt tilbake Engelsk, bosnisk 6 125
3 Danmark Danmark A Friend in London «New Tomorrow» Ny morgendag Engelsk 5 134
4 Litauen Litauen Evelina Sašenko «C'est ma vie» Det er mitt liv Engelsk 19 63
5 Ungarn Ungarn Kati Wolf «What About My Dreams?» Hva med mine drømmer? Engelsk, ungarsk 22 53
6 Irland Irland Jedward «Lipstick» Leppestift Engelsk 8 119
7 Sverige Sverige Eric Saade «Popular» Populær Engelsk 3 185
8 Estland Estland Getter Jaani «Rockefeller Street» Engelsk 24 44
9 Hellas Hellas Loúkas Jórkas med Stereo Mike «Watch My Dance» Se på min dans Engelsk, gresk 120 7
10 Russland Russland Aleksej Vorobjov «Get You» Få deg Engelsk 77 16
11 Frankrike Frankrike Amaury Vassili «Sognu» Drøm Korsikansk 82 15
12 Italia Italia Raphael Gualazzi «Madness of Love» Kjærlighetens galskap Italiensk, engelsk 189 2
13 Sveits Sveits Anna Rossinelli «In Love for a While» Forelsket for en stund Engelsk 19 25
14 Storbritannia Storbritannia Blue «I Can» Jeg kan Engelsk 100 11
15 Moldova Moldova Zdob şi Zdub «So Lucky» Så heldig Engelsk 97 12
16 Tyskland Tyskland Lena «Taken by a Stranger» Tatt av en fremmed Engelsk 107 10
17 Romania Romania Hotel FM «Change» Forandring Engelsk 77 17
18 Østerrike Østerrike Nadine Beiler «The Secret Is Love» Hemmeligheten er kjærlighet Engelsk 64 18
19 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Ell & Nikki «Running Scared» Løper skremt Engelsk 221 1
20 Slovenia Slovenia Maja Keuc «No One» Ingen Engelsk 96 13
21 Island Island Sjonni's Friends «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 61 20
22 Spania Spania Lucía Pérez «Que me quiten lo bailao» La dem bare ta fra meg det jeg har danset Spansk 50 23
23 Ukraina Ukraina Mika Newton «Angels» Engler Engelsk 159 4
24 Serbia Serbia Nina «Čaroban» (Чаробан) Magisk Serbisk 85 14
25 Georgia Georgia Eldrine «One More Day» Én dag til Engelsk 110 9

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

EBU offentliggjorde de adskilte jury- og seerstemmene i mai 2011. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort, bare det samlede resultatet for seerne, og det samlede resultatet for juryene.[22]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Polen Norge Albania Armenia Tyrkia Serbia Russland Sveits Georgia Finland Malta San Marino Kroatia Island Ungarn Portugal Litauen Aserbajdsjan Hellas Spania Storbritannia
Polen Polen 3             4           4   2       5 18 19
Norge Norge 1 1 1       2   8 4     10   2   1     30 17
Albania Albania       8     6       8 7     4   2 12   47 14
Armenia Armenia 2     7   8   8   7 7   4         8 3 54 12
Tyrkia Tyrkia     12     2 5 3   2 10           12     1 47 13
Serbia Serbia 6 7 2     4 12   7 3 3 12 5   1 3     2 67 8
Russland Russland   4 3 12 3 6   5 3   1 5 3 3 3 5 5 3   64 9
Sveits Sveits 3 6   3   2     6     2 6 8 5 6     6 2 55 10
Georgia Georgia 5     8 10 4 5   1 8 2     1   12 8 10   74 6
Finland Finland 10 12   6 1 3 12 10       3 12 6 8 7 3   4 6 103 3
Malta Malta   2 6 7 2 5     6   12 4   2   1 7     54 11
San Marino San Marino     8 5 5       1   6 1         6 2   34 16
Kroatia Kroatia     7     12 1       12 4 1       4     41 15
Island Island 4 10   2   8 3 8   10       12 10 8   6 12 7 100 4
Ungarn Ungarn   5     6 10       12 1   6 7       5 10 10 72 7
Portugal Portugal     4         4 2               1 8 3 22 18
Litauen Litauen 12 8   4   1 7 3 10 2       2 5 6   4 5 12 81 5
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 8   5   12   10 1 12 5 10 5 10 8 7 7 10 7 1 4 122 2
Hellas Hellas 7 1 10 10 4 7 6 7 7 4 5 6 8   10 12 4 10 7 8 133 1

12 poeng i semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over avgitte 12-poengere i semfinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
3 Finland Finland Island, Norge, Russland
2 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Georgia, Tyrkia
Kroatia Kroatia Malta, Serbia
Island Island Spania, Ungarn
Litauen Litauen Polen, Storbritannia
Serbia Serbia Kroatia, Sveits
Tyrkia Tyrkia Albania, Aserbajdsjan
1 Albania Albania Hellas
Georgia Georgia Litauen
Hellas Hellas Portugal
Ungarn Ungarn Finland
Malta Malta San Marino
Russland Russland Armenia

Semfinale 2[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Bosnia-Hercegovina Østerrike Nederland Belgia Slovakia Ukraina Moldova Sverige Republikken Kypros Bulgaria Republikken Makedonia Israel Slovenia Romania Estland Hviterussland Latvia Danmark Irland Frankrike Tyskland Italia
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 12 10 4 12 4   8     12   12     5 2 7   10 7 4 109 5
Østerrike Østerrike 7 3   5 1   4 4 10   1 7   2     5 2 1 12 5 69 7
Nederland Nederland     8           5                       13 19
Belgia Belgia 8 1 6     6   2 6   2 2 8 1   3     6   2 53 11
Slovakia Slovakia 6 3   3 12 7       3   3 3   3     5     48 13
Ukraina Ukraina 4       10 8 3 5 3 6 8 6 2 7 12   1       6 81 6
Moldova Moldova         4       2 5 4   12   10 1   4   5 7 54 10
Sverige Sverige 5 10 12 12 7 5 3 12   2 12 5 7 12 8 7 12 8 12 1 3 155 1
Republikken Kypros Kypros           6                           2 8 16 18
Bulgaria Bulgaria   2 2 1     5 1 10 1   4         4 1 3 4 10 48 12
Republikken Makedonia Makedonia 10         7 1       3 8     7           36 16
Israel Israel     5 2       5 1   7   4   6       7   1 38 15
Slovenia Slovenia 12 8 8   8   4   7 8 10 6 10 5   4 8 6 5 3 112 3
Romania Romania   6 4 10 6   12 7 8 1 4 7   6   5 6 3 8 6 12 111 4
Estland Estland   5   6   8   6   4   5     1 8 3 10 4   60 9
Hviterussland Hviterussland 2       1 10 10   3   8     1 4 6         45 14
Latvia Latvia   4           2             8 2   2 7     25 17
Danmark Danmark 1 7 7 7 3 3 2 12 6 12   10 10 5 10 4 12 12 2 10 135 2
Irland Irland 3   1 5 2 2   10   7     1 6 3   10 10   8 68 8

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semfinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
7 Sverige Sverige Belgia, Danmark, Estland, Frankrike, Israel, Kypros, Nederland
5 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Makedonia, Slovakia, Slovenia, Serbia, Østerrike
4 Danmark Danmark Bulgaria, Irland, Latvia, Sverige
2 Romania Romania Italia, Moldova
1 Østerrike Østerrike Tyskland
Moldova Moldova Romania
Slovakia Slovakia Ukraina
Slovenia Slovenia Bosnia-Hercegovina
Ukraina Ukraina Hviterussland

Finalen[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land[23] Sum
Russia Bulgaria Netherlands Italy Cyprus Ukraine Finland Norway Armenia Macedonia Iceland Slovakia United Kingdom Denmark Austria Poland Sweden San Marino Germany Azerbaijan Slovenia Turkey Switzerland Greece Georgia France Serbia Croatia Belarus Romania Albania Malta Portugal Hungary Lithuania Bosnia and Herzegovina Ireland Spain Israel Estonia Moldova Belgium Latvia
Finland               12     10     5   5 7   2       5                       1   3     7     57
Bosnia-Hercegovina   2 8 4       4   12         12   8   7   12 10 12 3   5 12 7     7                       125
Danmark   7 12   3     7     12 6 5     3 10 4 6   8         7     1     5         12   10 10     6 134
Litauen 2             3         6     12                 12   7 2   1             10 1         7 63
Ungarn           4 12       5       2   5     2           2 8     7               6         53
Irland   3 5       10       4 8 12 12 4 1 12   8                         8 6     2   7       7 10 119
Sverige 1   10   10 1 6 10 4 6 7 10 3 10       6   3 4 4   6 1 10 1 4 4 3   6   10   5 4 5 12 12 3 4 185
Estland           2 7 2           2                                         7   7   5   6 2 4 44
Hellas 8 10   2 12 6     7 3               8 10 8     2   6   3     8 10     8             1 8 120
Russland   4     2 8     8   1               5 4       1 4   4   5   4     3 6       8 5 5   77
Frankrike 3     1 7 5 4   5                 3           12 2     6     2 1 2     4   10     2 12 1 82
Italia         1   3   6 1 3   7   6 10   12 3 1 3   4 10 7 8 2   3 6 12 10 10 4 10 6 5 12   6   6 12 189
Sveits                       4 10                           5                               19
Storbritannia 4 12   10 4 3   1 2 5 2     3       2   5 1 6   2   1     2   6 7 3   3   6   1   4   5 100
Moldova 7     8   7           5 8   5       4 7         5 4     7 12     5   4   8         1 97
Tyskland     7 6       5     6     8 10 4 6       7 3 8 4   3   1 8           2 3   3       5 8 107
Romania   6 4 12                   4 1         6   5                       1     1 8 6 1 12 10 77
Østerrike   5 1       1   3 2   3 2 1     4   12   5 1 7   3     3       2   2   7             64
Aserbajdsjan 12   6   8 10 5       8 7     8 8 3 10       12 1 5 8 6   10 6 10 8 12 8 7 8 8     4 8 10 3 2 221
Slovenia 5   2   6         10   1   7 3     1 1     2         10 12   4   3 1 6   12 2   3 2     3 96
Island       5     8 8         4 6     1           10                   4 12   1   2         61
Spania                   4   2 1               2   3     12       5 5   12             4     50
Ukraina 10 8   7 5       12 7   12       2 2     12 6 7   7 10   6 5 10 2 3 4 7           7   8   159
Serbia     3 3     2 6 1 8         7 6   5     10   6         8     1       5 10   4         85
Georgia 6 1       12     10             7   7   10   8   8         12         5 12       2 3 7   110

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i finalen. Hele 20 av 25 finalelandene fikk minst én tolver, noe som fremdeles er rekord per 2017. Blant de fem som ikke fikk noen tolver var Tyskland med fjorårsvinneren Lena Meyer-Landrut.

Antall Deltakerland 12 poeng fra
5 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Makedonia, Serbia, Slovenia, Sveits, Østerrike
4 Italia Italia Albania, Latvia, San Marino, Spania
3 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Malta, Russland, Tyrkia
Danmark Danmark Island, Irland, Nederland
Georgia Georgia Hviterussland, Litauen, Ukraina
Irland Irland Danmark, Storbritannia, Sverige
Ukraina Ukraina Armenia, Aserbajdsjan, Slovakia
2 Frankrike Frankrike Belgia, Hellas
Litauen Litauen Georgia, Polen
Romania Romania Italia, Moldova
Slovenia Slovenia Bosnia-Hercegovina, Kroatia
Spania Spania Frankrike, Portugal
Sverige Sverige Estland, Israel
1 Østerrike Østerrike Tyskland
Finland Finland Norge
Hellas Hellas Kypros
Ungarn Ungarn Finland
Island Island Ungarn
Moldova Moldova Romania
Storbritannia Storbritannia Bulgaria

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Olav Viksmo-Slettan var norsk kommentator for NRK1. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2011:[24]

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere
Albania Albania RTSH Leon Menkshi (TVSH) Leon Menkshi 
Armenia Armenia ARMTV Artak Vardanjan (1TV) Lusine Tovmasjan
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya Leyla Aliyeva (İTV) Safura Alizadeh
Belgia Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Sven Pichal (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Maureen Louys    
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Ivana Vidmar    
Bulgaria Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Maria Ilieva    
Danmark Danmark DR Ole Tøpholm (DR1) Lise Rønne    
Estland Estland ERR Marko Reikop (ETV) Piret Järvis    
Finland Finland Yle Tarja Närhi og Asko Murtomäki (TV2),
Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle FST5)
Susan Aho    
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinale 2: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô)
Finalen: Laurent Boyer og Catherine Lara (France 3)
Cyril Féraud    
Georgia Georgia GPB Sopo Altunisjvili (GPB TV1) Sopho Nizharadze    
Hellas Hellas ERT María Kozákou (NET) Léna Aróni
Hviterussland Hviterussland BTRK Dzianis Kurjan (Belarus 1) Lejla Ismailava
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One), Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1) Derek Mooney
Island Island RÚV Hrafnhildur Halldorsdóttir (Sjónvarpið) Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir    
Israel Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
Italia Italia Rai Raffaella Carrà og Bob Sinclar (semifinale 2 på Rai 5, finalen på Rai 2) Raffaella Carrà
Kroatia Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Nevena Rendeli    
Republikken Kypros Kypros RIK Melina Karageorgiou (RIK 1) Loukás Khamátsos
Latvia Latvia LTV Valters Frīdenbergs (alle show), Kārlis Būmeistars (bare finalen) (LTV1) Aisha    
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Giedrius Masalskis    
Republikken Makedonia Makedonia MRT Eli Tanaskovska (MRT1) Kristina Taleska    
Malta Malta PBS Eileen Montesin (TVM) Kelly Schembri    
Moldova Moldova TRM Marcel Spătari (M1) Geta Burlacu    
Nederland Nederland TROS Jan Smit og Daniël Dekker (Nederland 1) Mandy Huydts
Norge Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1) Nadia Hasnaoui
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Odeta Moro-Figurska
Portugal Portugal RTP Sílvia Alberto (RTP1) Joana Teles    
Romania Romania TVR Liana Stanciu og Bogdan Pavlică (TVR1) Malvina Cservenschi    
Russland Russland Pervyj Kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (alle show), Kirill Nabutov (finalen) (Pervyj Kanal Dima Bilan
San Marino San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (RTV San Marino) Nicola Della Valle    
Serbia Serbia RTS Semifinale 1: Marina Nikolić (RTS 1), semifinale 2: Dragan Ilić (RTS 1)
Finalen: Duška Vučinić-Lučić (RTS 1)
Dušica Spasić    
Slovakia Slovakia STV Roman Bomboš (semifinale 1 og finalen: Jednotka, semifinale 2: Dvojka) Mária Pietrová
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO 2, finalen på SLO1) Klemen Slakonja    
Spania Spania TVE Semfinale 1 og finalen: José María Íñigo (semifinalene på La 2, finalen på La 1) Elena S. Sánchez    
Storbritannia Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Sara Cox (BBC Three),
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Alex Jones    
Sveits Sveits SRF, TSR og RSI Tysk: Sven Epiney (SF zwei),
Fransk: Jean-Marc Richard og Henri Dès (semi 2), Nicolas Tanner (finalen) (TSR 2)
Italiensk: Jonathan Tedesco (semifinalene på RSI La 2, finalen på RSI La 1)
Cécile Bähler    
Sverige Sverige SVT Hélène Benno og Edward af Sillén (SVT1) Danny Saucedo    
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren og Erhan Konuk (TRT 1) Ömer Önder    
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste, semifinale 2 og finalen),
Tim Frühling, Steffi Neu og Thomas Mohr (NDR semifinale 1),
Steven Gätjen (ProSieben, semifinale 1)
Ina Müller    
Ukraina Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Ruslana
Ungarn Ungarn MTVA Gábor Gundel Takács (m1) Éva Novodomszky    
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins)     Kati Bellowitsch    

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Australia Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang, sendt i opptak (SBS ONE)
Kina Kina CCTV Ingen kommentator (sendt 24. januar 2014 på CCTV-15)
New Zealand New Zealand Stratos Television Ingen kommentator, sendt i opptak (Stratos)

Galleri[rediger | rediger kilde]

Ell & Nikki etter Aserbajdsjans første seier i Eurovision Song Contest.

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i
Dino Merlin Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 1999
Dana International Israel Israel 1999
Zdob şi Zdub Moldova Moldova 2005
Lena Meyer-Landrut Tyskland Tyskland 2010

Seertall[rediger | rediger kilde]

70 millioner seere fulgte finalesendingen.[25]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Eurovision History by Year (1957)». EBU. Besøkt 29. mai 2010. 
  2. ^ «Eurovision History by Year (1983)». EBU. Besøkt 29. mai 2010. 
  3. ^ «43 nations on 2011 participants list!». Besøkt 2. januar 2018. 
  4. ^ Mohr, Thomas. «Wir wollen die beste Show machen» (tysk). eurovision.ndr.de. Arkivert fra originalen 14. november 2010. Besøkt 16. november 2013. 
  5. ^ «Jetzt will auch Schalke den Grand Prix» (tysk). Bild.de. 1. juni 2010. Besøkt 1. juni 2010. 
  6. ^ «GERMANY – Seven cities already declared interest». Oikotimes. 31. mai 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  7. ^ Bakker, Sietse (21. august 2010). «Four cities in the running to host Eurovision 2011». EBU. Besøkt 20. august 2010. 
  8. ^ «Eurovision Song Contest – Lenas großer Triumph». Stern (tysk). 23. august 2010. Besøkt 10. september 2010. 
  9. ^ «Luftnummer für den Grand Prix: Song Contest: Berlin bewirbt sich mit aufblasbarer Halle – Stadtleben – Berlin – Tagesspiegel». Der Tagesspiegel (tysk). Besøkt 17. mai 2011. 
  10. ^ «Der ESC 2011 in Düsseldorf , Das Erste: Eurovision Song Contest – Event – Finale». Eurovision.ndr.de. Arkivert fra originalen 21. desember 2010. Besøkt 17. mai 2011. 
  11. ^ «And the winner is … Düsseldorf! , News , Eurovision Song Contest – Düsseldorf 2011». Eurovision.tv. 12. oktober 2010. Besøkt 17. mai 2011. 
  12. ^ ONLINE, RP. «Jetzt ist es offiziell: Song Contest kommt nach Düsseldorf». RP ONLINE. Besøkt 27. januar 2018. 
  13. ^ «Eurovision Song Contest kommt nach Düsseldorf» (tysk). 7. oktober 2010. Besøkt 7. oktober 2010. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2010-11-11. Besøkt 17. juli 2010. 
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2010-09-23. Besøkt 21. september 2010. 
  16. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-01-19. Besøkt 16. januar 2011. 
  17. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-01-19. Besøkt 17. januar 2011. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-05-16. Besøkt 17. januar 2011. 
  19. ^ NRK (26. mai 2011). «Folket ville ha Stella i finalen». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  20. ^ NRK (28. mai 2010). «Her er årets fagjury». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  21. ^ «Eurovision Song Contest Oslo 2011». eurovision.tv. 2017. Besøkt 21. september 2017. 
  22. ^ Bakker, Sietse (26. mai 2010). «EBU reveals split televoting and jury results». EBU. Besøkt 26. mai 2010. 
  23. ^ «Scoreboard: Eurovision Song Contest 2011 Final». Eurovision.tv. Arkivert fra originalen 2012-04-27. Besøkt 17. mai 2011. 
  24. ^ «Eurovision Song Contest 2011 – full cast». imdb.com. Besøkt 28. september 2017. 
  25. ^ «Eurovision 2012: Forsiktig nedgang i seertallene». escNorge. 21. juni 2012. Besøkt 21. juni 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]