Russland i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Russland
i Eurovision Song Contest
Russlandi Eurovision Song Contest
Kringkaster Rossija 1
Pervyj kanal
Deltakelse
Deltatt 20 ganger
Første år 1994
Beste resultat 1. (2008)
Dårligste resultat 17. (1995)

Russland debuterte i Eurovision Song Contest i 1994. Siden debuten har Russland vunnet én gang, kommet på andreplass fire ganger og tredjeplass tre ganger. Siden innføringen av semifinaler i 2004 har Russland alltid kvalifisert seg til finalen, og landet er et av de mest suksessrike etter 2000.[1] Siden 1994 har Russland stått over konkurransen ved fire anledninger, senest i 2017 da Russlands artist Julija Samojlova ikke fikk innreisetillatelse til vertslandet Ukraina.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Etter Sovjetunionens oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet kom Øst-Europa for fullt med i Eurovision Song Contest. I 1993 ble Russland medlem av Den europeiske kringkastingsunion, noe som banet vei for debuten i konkurransen i Dublin året etter. Russland kom på en respektabel niendeplass, men hadde varierende suksess de følgende årene. Da konkurransen ble holdt i Oslo i 1996, skjedde det uten russisk deltakelse. Landets bidrag, «Ja eto ja», ble nemlig slått ut i forhåndskvalifiseringen.

Svingende resultater

Dima Bilan sikret Russland sin første og hittil eneste seier i 2008.

I 1998 var heller ikke Russland kvalifisert på grunn av dårlige plasseringer årene før. Russisk fjernsyn overførte heller ikke sendingen fra Birmingham, noe som var et krav for å få delta året etter. Dermed måtte Russland også stå over i 1999.

Russland kom tilbake for fullt i 2000, da artisten Alsou sang landet inn til en andreplass, kun slått av danske Olsen Brothers. Etter noen år med resultater midt på resultatlista, fikk Russland en ny andreplass med Dima Bilan og «Never Let You Go». Deretter fulgte en tredjeplass, før Dima Bilan kom tilbake i 2008 og sikret Russland sin første seier i Eurovision Song Contest med «Believe». Russland arrangerte konkurransen i Moskva året etter.

Blant de beste

Siden 2012 har Russland kommet på topp ti hvert eneste år, og landet har vunnet sin semifinale tre ganger. I 2016 fikk Russland flest stemmer fra tv-seerne, men ble bare nummer fem hos juryene, dermed endte Sergej Lazarev på tredjeplass bak Australia og vinneren Ukraina.

Siden debuten i 1994 har Russland deltatt 20 ganger. Ansvaret for å stille med artist og sang har gått på rundgang mellom de to statlige tv-kanalene Rossija 1 (tidligere RTR) og Pervyj kanal (Kanal 1, tidligere ORT).[1] Sju ganger har Russland valgt ut både artist og sang gjennom en nasjonal finale, i likhet med norske Melodi Grand Prix. Den vanligste framgangsmåten har imidlertid vært en intern utvelging, der tv-kanalen selv har plukket ut en artist og sang. Sist gang Russland hadde en nasjonal finale, var i 2012.[2][3]

Striden med Ukraina i 2016 og 2017[rediger | rediger kilde]

I den nervepirrende avstemningen i Eurovision Song Contest 2016 sto det til slutt mellom Ukraina og Russland. Til slutt vant Ukraina, selv om Russland hadde fått flest poeng fra tv-seerne i Europa. Russiske medier mente seieren var både «provoserende og politisk», og også utenlandske og norske medier mente konkurransen hadde mistet uskylden da «1944» vant.

Seieren førte til at Ukraina fikk arrangere Eurovision Song Contest 2017. Høsten 2016 ble det igjen krangel mellom de to nabolandene da ukrainske myndigheter uttalte at de ikke ønsker navngitte russiske artister som har støttet de pro-russiske separatistene øst i Ukraina, i konkurransen. Heller ikke russiske artister som har besøkt Krim får innreise i Ukraina. Bakgrunnen ligger i Russlands anneksjon av ukrainske Krim i 2014, og Ukraina anser Krim som ukrainsk territorium. Russisk musikkbransje kalte uttalelsen fra Ukraina for «uholdbar».[4]

Innreiseforbudet mot Russlands 2017-artist[rediger | rediger kilde]

Valget av Julija Samojlova som artist i 2017 førte til store kontroverser mellom Ukraina og Russland.

Tross det anspente forholdet landene mellom, valgte Russland delta i Eurovision Song Contest 2017 i Ukraina.[5] 12. mars 2017 offentliggjorde den russiske kringkasteren Pervyj kanal at Julija Samojlova skulle representere Russland med sangen «Flame Is Burning». Samojlova var blant finalistene i russiske X Factor i 2013, og hun er kraftig lammet og sitter i rullestol på grunn av den arvelige, nevrologiske sykdommen spinal muskelatrofi.[6] Kort tid etter kunngjøringen oppsto det imidlertid kontroverser omkring Samojlovas deltakelse.[7] Det viste seg at hun hadde holdt konsert på Krim i 2015, og den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU mente derfor at Samojlova hadde tatt seg ulovlig inn på ukrainsk territorium. 22. mars besluttet ukrainske sikkerhetsmyndigheter å ilegge den russiske artisten et tre års innreiseforbud til Ukraina.[8]

Avgjørelsen vekket sterke reaksjoner både i Russland og ellers i Europa.[8] Den europeiske kringkastingsunion uttalte at de var «dypt skuffet over denne avgjørelsen, fordi vi føler dette strider mot både konkurransens ånd og den inkluderende tankegangen som er en grunnstein i konkurransens verdier».[9] Pro-russiske Bjørn Nistad, som har doktorgrad i russisk idéhistorie, kalte Ukrainas utestengelse for «hårreisende». Nistad mente også at det var «absurd at Ukraina gjør dette i politisk øyemed. De som selv vant med en politisk låt» – og siktet til Ukrainas kontroversielle vinnerlåt «1944».[10]

Andre igjen mente at det russiske artistvalget var en bevisst russisk provokasjon, siden russisk fjernsyn visste – eller burde ha visst – at Julija Samojlova hadde besøkt Krim etter annekteringen i 2014.[11][10][12] Som en kriseløsning tilbød EBU Samojlova å framføre sitt bidrag direkte fra Russland via satellitt under semifinalen og eventuelt finalen. Noe slikt har aldri tidligere skjedd før i konkurransens historie.[13][14] Russisk fjernsyn avviste imidlertid løsningen, og kalte det for et «rart forslag». Tv-kanalen sto fast på at Julija Samojlova var Russlands artist, og at hun måtte få delta på like vilkår som de andre deltakerne i Eurovision Song Contest.[15][16]

EBU ble kraftig irritert over innreiseforbudet, og unionen mente Ukraina prøvde å slå politisk mynt på konkurransen. EBU-direktør Ingrid Deltrene brukte sterke ord i et brev til Ukrainas statsminister: «Vi er både sinte og frustrerte over at årets konkurranse blir brukt som et verktøy i den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina», skrev Deltenre i brevet og varslet samtidig at det kunne bli aktuelt med reaksjoner overfor Ukraina.[17] Ukrainske myndigheter sto imidlertid fast på beslutningen om innreiseforbudet, og ukrainsk tv ba EBU å respektere Ukrainas suverenitet.[18]

Russisk fjernsyn avviste EBUs forslag om å delta via satellitt og opplyste at de heller ikke ville overføre sendingene fra Kiev. 13. april 2017 ble Russland til slutt tvunget til å trekke seg fra konkurransen. Dette er første gang siden 1999 at Russland ikke skal delta i Eurovision Song Contest. Avgjørelsen ble sterkt beklaget av EBU, som fordømte det ukrainske innreiseforbudet og mente det «undergraver integriteten og den ikke-politiske naturen» til konkurransen.[19]

Som et plaster på såret for Samojlova vedtok russisk fjernsyn at hun i stedet blir Russlands representant ved Eurovision Song Contest i 2018.[20]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

År Artist Tittel Bokmålsoversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1994 Judif «Vjetsjnyj strannik» (Вечный странник) Evig vandrer 9 70 Ingen semifinaler
1995 Filipp Kirkorov «Kolybelnaja dlja vulkana» (Колыбельная для вулкана) Vuggesang til en vulkan 17 17
1996 Andrej Kosinskij «Ja eto ja» (Я это я) Jeg er meg Ikke kvalifisert 26 14
1997 Alla Pugatsjova «Primadonna» (Примадонна) 15 33 Ingen semifinaler
Russland deltok ikke i 1998 og 1999
2000 Alsou «Solo» 2 155
2001 Mumij Troll «Lady Alpine Blue» 12 37
2002 Prime Minister «Northern Girl» Nordlig jente 10 55
2003 t.A.T.u. «Ne ver, ne bojsja» (Не верь, не бойся) Ikke tro, ikke frykt 3 164
2004 Julia Savitsjeva «Believe Me» Tro meg 11 67 Direktekvalifisert
2005 Natalja Podolskaja «Nobody Hurt No One» Ingen skader noen 15 57
2006 Dima Bilan «Never Let You Go» Lar deg aldri gå 2 248 3 217
2007 Serebro «Song #1» Sang nummer én 3 207 Direktekvalifisert
2008 Dima Bilan «Believe» Tro 1 272 3 135
2009 Anastasija Prikhodko «Mamo» (Мамо) Mamma 11 91 Direktekvalifisert
2010 Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt 11 90 7 74
2011 Aleksej Vorobjov «Get You» Få deg 16 77 9 64
2012 Buranovskije Babusjki «Party for Everybody» Fest for alle 2 259 1 152
2013 Dina Garipova «What If» Hva om 5 174 2 156
2014 Tolmatsjovy-søstrene «Shine» Skinn 7 89 6 63
2015 Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer 2 303 1 182
2016 Sergej Lazarev «You Are the Only One» Du er den eneste 3 491 1 342
2017 Julija Samojlova «Flame Is Burning» Flammen brenner Trukket
2018 Julija Samojlova

Merk at navn og titler er transkribert fra russisk-kyrillisk i henhold til Språkrådets anbefalinger. Navnene vil derfor være stavet annerledes enn på engelsk.

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Poeng fra Russland[rediger | rediger kilde]

Tabellene under omfatter Russlands poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i tre tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Russlands debut i 1994 og fram til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år etter 2004, da Russland tok i bruk telefonavstemning for første gang. Tabell nummer to i «Poeng til Russland» spenner fra 1998 til 2016, siden de fleste land tok i bruk telefonavstemning i 1998. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury og telefonavstemning ble innført.[21]

Poeng fra Russland 1994–2016
Nr. Land Poeng
1 Ukraina Ukraina 93
2 Armenia Armenia 91
3 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 88
4 Hellas Hellas 59
5 Frankrike Frankrike 58
6 Norge Norge 55
7 Georgia Georgia 45
8 Moldova Moldova 40
8 Malta Malta 40
10 Romania Romania 39
Poeng fra Russland 2004–16
Nr. Land Poeng
1 Armenia Armenia 91
2 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 88
3 Ukraina Ukraina 85
4 Georgia Georgia 45
5 Hellas Hellas 43
6 Moldova Moldova 40
7 Norge Norge 31
8 Sverige Sverige 30
9 Frankrike Frankrike 27
10 Hviterussland Hviterussland 26
Poeng fra Russland 2009–16
Nr. Land Poeng
1 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 78
2 Armenia Armenia 57
3 Ukraina Ukraina 45
4 Georgia Georgia 31
5 Hellas Hellas 29
6 Sverige Sverige 25
7 Frankrike Frankrike 23
7 Belgia Belgia 23
9 Moldova Moldova 21
9 Estland Estland 21

Poeng til Russland[rediger | rediger kilde]

Poeng til Russland 1994–2016
Nr. Land Poeng
1 Estland Estland 163
2 Hviterussland Hviterussland 153
3 Latvia Latvia 148
4 Israel Israel 122
5 Ukraina Ukraina 116
6 Litauen Litauen 112
7 Armenia Armenia 109
7 Moldova Moldova 109
9 Republikken Kypros Kypros 100
10 Hellas Hellas 91
Poeng til Russland 1998–2016
Nr. Land Poeng
1 Estland Estland 155
2 Hviterussland Hviterussland 153
3 Latvia Latvia 148
4 Israel Israel 122
5 Ukraina Ukraina 116
6 Armenia Armenia 109
6 Moldova Moldova 109
8 Litauen Litauen 106
9 Republikken Kypros Kypros 96
10 Hellas Hellas 87
Poeng til Russland 2009–16
Nr. Land Poeng
1 Hviterussland Hviterussland 93
2 Armenia Armenia 73
3 Moldova Moldova 71
3 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 71
5 Estland Estland 70
6 Latvia Latvia 67
7 Israel Israel 60
8 Ukraina Ukraina 56
9 Litauen Litauen 45
9 Hellas Hellas 45

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Russland[rediger | rediger kilde]

År Sted Arena Programledere
2009 Russland Moskva Olimpijskij Finalen: Alsou og Ivan Urgant

Semifinalene: Natalja Vodjanova og Andrej Malakhov


Kommentatorer og poengutdelere[rediger | rediger kilde]

År Kommentator Sidekommentator Poengutdeler Kringkaster
1994 Vadim Dolgatsjóv Ingen sidekommentator Arina Sjarapova Rossija 1
1995 Ingen kommentator Marina Danieljan Pervyj kanal (Kanal 1)
1996 Vadim Dolgatsjóv Russland deltok ikke Rossija 1
1997 Filipp Kirkorov Sergej Antipov Arina Sjarapova Pervyj kanal
1998 Ikke sendt Ikke sendt Russland deltok ikke Ikke sendt
1999 Aleksej Zjuravljov Tatjana Godunova Pervyj kanal
2000 Zjanna Agalakova
2001 Aleksandr Anatoljevitsj Konstantin Mikhajlov og Aleksej Manujlov Larisa Verbitskaja
2002 Jurij Aksiuta Elena Batinova Arina Sjarapova
2003 Jana Tsjurikova
2004
2005
2006 Tatjana Godunova
2007 Elena Batinova
2008 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Oksana Fedorova Rossija 1
2009 Jana Tsjurikova Semiene: Aleksej Manujlov
Finalen: Filipp Kirkorov
Ingeborga Dapkūnaitė Pervyj kanal
2010 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Oksana Fedorova Rossija 1
2011 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova Dima Bilan Pervyj kanal
2012 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Oksana Fedorova Rossija 1
2013 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova Alsou Pervyj kanal
2014 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Rossija 1
2015 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova og Aleksej Manujlov Dmitrij Sjepelev Pervyj kanal
2016 Dmitrij Gubernijev Ernest Matskjavitsjus Njusja Rossija 1
2017 Ikke sendt
2018 Pervyj kanal

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Russia – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. november 2016. 
  2. ^ «Russia in Eurovision Voting & Points». eurovisionworld.com. Besøkt 26. november 2016. 
  3. ^ «Russia – Eurovision Song Contest History». esc-history.com. Besøkt 26. november 2016. 
  4. ^ Jentoft, Morten (11. september 2016). «ESC-bråket i full gang – Ukraina vil utelukke visse russiske artister». nrk.no. 
  5. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (31. oktober 2016). «Russia: Channel 1 Russia confirms participation in Eurovision 2017». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016. 
  6. ^ «Russia's flame for Eurovision is still burning, Julia Samoylova to Kyiv». eurovision.tv. 12. mars 2017. Besøkt 25. mars 2017. 
  7. ^ Braseth, Sofie (14. mars 2017). «Rasende for at Russland skal sende Yuliya (27) til Eurovision». Dagbladet.no. 
  8. ^ a b Johansen, Øystein David (22. mars 2017). «Nekter russisk Eurovision-deltaker adgang til Ukraina». VG Nett. 
  9. ^ Paul Jordan (22. mars 2017). «Statement from the EBU regarding Russia's participation in the 2017 Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 25. mars 2017. «we are deeply disappointed in this decision as we feel it goes against both the spirit of the Contest, and the notion of inclusivity that lies at the heart of its values.» 
  10. ^ a b Madshus, Karin (22. mars 2017). «– Russlands utestengelse kan bety slutten for Melodi Grand Prix». Dagbladet.no. 
  11. ^ Morten Jentoft (15. mars 2017). «Grand Prix-krig mellom Russland og Ukraina: Slik ble konkurransen til storpolitikk». NRK.no. Besøkt 25. mars 2017. 
  12. ^ Aune og Falch-Nilsen, Oddvin og Kirsti (22. mars 2017). «Ukraina utestenger russisk Eurovision-artist». NRK.no. 
  13. ^ Sivertsen, Eirin Venås (23. mars 2017). «EBU vil la russiske Julia Samojlova opptre via satellitt». NRK.no. 
  14. ^ Paul Jordan (23. mars 2017). «EBU offers Russian singer opportunity to perform via satellite». eurovision.tv. Besøkt 25. mars 2017. 
  15. ^ «Russland vil ikke la Eurovision-bidrag framføres via satellitt». NTB/ ABC Nyheter. 23. mars 2017. 
  16. ^ Sivertsen, Eirin Venås (23. mars 2017). «Vil ikke satellittoverføre Russlands ESC-bidrag». NRK.no. 
  17. ^ Jentoft, Morten (1. april 2017). «EBU vil straffe Ukraina hvis russisk artist ikke får være med i Grand Prix-finale». NRK.no. 
  18. ^ Tunheim, Helga (7. april 2017). «Ukrainsk media svarer om Eurovision-bråket». NRK.no. 
  19. ^ «EBU: "Russia no longer able to take part in Eurovision 2017"». eurovision.tv. 13. april 2017. Besøkt 14. april 2017. 
  20. ^ Royston, Benny (23. mars 2017). «Russia hits back at Ukraine over Eurovision Song Contest ban». Metro.co.uk (engelsk). 
  21. ^ «History – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. november 2016.