Russland i Eurovision Song Contest
| Russland i Eurovision Song Contest | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Kringkaster | Rossija 1 Pervyj kanal | ||||
| Deltakelse | |||||
| Deltatt | 22 ganger (21 finaler) | ||||
| Første år | 1994 | ||||
| Beste resultat | 1. (2008) | ||||
| Dårligste resultat | 17. i finale (1995) Slått ut i semifinale (2018) | ||||
Russland debuterte i Eurovision Song Contest i 1994 og har deltatt 22 ganger. Siden debuten har Russland vunnet én gang, kommet på andreplass fire ganger og tredjeplass tre ganger.[1] Russland har stått over konkurransen ved fire anledninger, senest i 2017, da Russlands artist Julija Samojlova ikke fikk innreisetillatelse til vertslandet Ukraina. Etter innføringen av semifinaler i 2004, kvalifiserte Russland seg til finalen hvert eneste år frem til 2018, da landet mistet en finale for første gang. Etter år 2000 er Russland et av de mest suksessrike landene i konkurransen med én seier, fire andreplasser og fire tredjeplasser.
Innhold
Historikk[rediger | rediger kilde]
Etter Sovjetunionens oppløsning i begynnelsen av 1990-årene kom Øst-Europa for fullt med i Eurovision Song Contest. I 1993 ble Russland medlem av Den europeiske kringkastingsunion, noe som banet vei for debuten i konkurransen i Dublin året etter. Russland kom på en respektabel niendeplass, men hadde varierende suksess de følgende årene. Da konkurransen ble holdt i Oslo i 1996, skjedde det uten russisk deltakelse. Landets bidrag, «Ja eto ja», ble nemlig slått ut i forhåndskvalifiseringen.
Svingende resultater[rediger | rediger kilde]
.jpg)
I 1998 var heller ikke Russland kvalifisert på grunn av dårlige plasseringer årene før. Russisk fjernsyn overførte heller ikke sendingen fra Birmingham, noe som var et krav for å få delta året etter. Dermed måtte Russland stå over også i 1999.
Russland kom tilbake for fullt i 2000, da artisten Alsou sang landet inn til en andreplass, kun slått av danske Olsen Brothers. Etter noen år med resultater midt på resultatlisten, fikk Russland en ny andreplass med Dima Bilan og «Never Let You Go». Deretter fulgte en tredjeplass, før Dima Bilan kom tilbake i 2008 og sikret Russland sin første seier i Eurovision Song Contest med «Believe». Russland arrangerte konkurransen i Moskva året etter.
Blant de beste[rediger | rediger kilde]
Siden 2012 har Russland kommet på topp ti hvert eneste år, og landet har vunnet sin semifinale tre ganger. I 2016 fikk Russland flest stemmer fra tv-seerne, men ble bare nummer fem hos juryene, dermed endte Sergej Lazarev på tredjeplass bak Australia og vinneren Ukraina. Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream» i 2019.
Siden debuten i 1994 har Russland deltatt 20 ganger. Ansvaret for å stille med artist og sang har gått på rundgang mellom de to statlige tv-kanalene Rossija 1 (tidligere RTR) og Pervyj kanal (Kanal 1, tidligere ORT).[1] Syv ganger har Russland valgt ut både artist og sang gjennom en nasjonal finale, i likhet med norske Melodi Grand Prix. Den vanligste fremgangsmåten har imidlertid vært en intern utvelging, der tv-kanalen selv har plukket ut en artist og sang. Sist gang Russland hadde en nasjonal finale var i 2012.[2][3]
Striden med Ukraina i 2016 og 2017[rediger | rediger kilde]
I den nervepirrende avstemningen i Eurovision Song Contest 2016 sto det til slutt mellom Ukraina og Russland. Til slutt vant Ukraina, selv om Russland hadde fått flest poeng fra tv-seerne i Europa. Russiske medier mente seieren var både «provoserende og politisk», og også utenlandske og norske medier mente konkurransen hadde mistet uskylden da sangen «1944» vant.
Seieren førte til at Ukraina fikk arrangere Eurovision Song Contest 2017. Høsten 2016 brøt det igjen ut krangel mellom de to nabolandene da ukrainske myndigheter uttalte at de ikke ønsket russiske artister som har støttet de pro-russiske separatistene øst i Ukraina, i konkurransen. Heller ikke russiske artister som har besøkt Krim, fikk innreise til Ukraina. Bakgrunnen lå i Russlands anneksjon av ukrainske Krim i 2014, og Ukraina anser Krim som ukrainsk territorium. Russisk musikkbransje kalte uttalelsen fra Ukraina for «uholdbar».[4]
Innreiseforbudet mot Russlands 2017-artist[rediger | rediger kilde]
Tross det anspente forholdet landene mellom, valgte Russland delta i Eurovision Song Contest 2017 i Ukraina.[5] 12. mars 2017 offentliggjorde den russiske kringkasteren Pervyj kanal at Julija Samojlova skulle representere Russland med sangen «Flame Is Burning». Samojlova var blant finalistene i russiske X Factor i 2013, og hun er kraftig lammet og sitter i rullestol på grunn av den arvelige, nevrologiske sykdommen spinal muskelatrofi.[6] Kort tid etter kunngjøringen oppsto det imidlertid kontroverser omkring Samojlovas deltakelse.[7] Det viste seg at hun hadde holdt konsert på Krim i 2015, og den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU mente derfor at Samojlova hadde tatt seg ulovlig inn på ukrainsk territorium. 22. mars besluttet ukrainske sikkerhetsmyndigheter å ilegge den russiske artisten et tre års innreiseforbud til Ukraina.[8]
Avgjørelsen vekket sterke reaksjoner både i Russland og andre steder i Europa.[8] Den europeiske kringkastingsunion uttalte at de var «dypt skuffet over denne avgjørelsen, fordi vi føler dette strider mot både konkurransens ånd og den inkluderende tankegangen som er en grunnstein i konkurransens verdier».[9] Pro-russiske Bjørn Nistad, som har doktorgrad i russisk idéhistorie, kalte Ukrainas utestengelse for «hårreisende». Nistad mente også at det var «absurd at Ukraina gjør dette i politisk øyemed. De som selv vant med en politisk låt» – og siktet til Ukrainas kontroversielle vinnerlåt «1944».[10]
Andre igjen mente at det russiske artistvalget var en bevisst russisk provokasjon, siden russisk fjernsyn visste – eller burde ha visst – at Julija Samojlova hadde besøkt Krim etter annekteringen i 2014.[11][10][12] Som en kriseløsning tilbød EBU Samojlova å fremføre sitt bidrag direkte fra Russland via satellitt under semifinalen og eventuelt i finalen. Noe slikt har aldri tidligere skjedd før i konkurransens historie.[13][14] Russisk fjernsyn avviste imidlertid løsningen og kalte det for et «rart forslag». Tv-kanalen sto fast på at Julija Samojlova var Russlands artist, og at hun måtte få delta på like vilkår som de andre deltakerne i Eurovision Song Contest.[15][16]
EBU ble kraftig irritert over innreiseforbudet, og unionen mente Ukraina prøvde å slå politisk mynt på konkurransen. EBU-direktør Ingrid Deltrene brukte sterke ord i et brev til Ukrainas statsminister: «Vi er både sinte og frustrerte over at årets konkurranse blir brukt som et verktøy i den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina», skrev Deltenre i brevet og varslet samtidig at det kunne bli aktuelt med reaksjoner overfor Ukraina.[17] Ukrainske myndigheter sto imidlertid fast på beslutningen om innreiseforbudet, og ukrainsk tv ba EBU å respektere Ukrainas suverenitet.[18]
Russisk fjernsyn avviste EBUs forslag om å delta via satellitt og opplyste at de heller ikke ville overføre sendingene fra Kiev. 13. april 2017 ble Russland til slutt tvunget til å trekke seg fra konkurransen. Dette var første gang siden 1999 at Russland ikke deltok i Eurovision Song Contest. Avgjørelsen ble sterkt beklaget av EBU, som fordømte det ukrainske innreiseforbudet og mente det «undergraver integriteten og den ikke-politiske naturen» til konkurransen.[19]
Som et plaster på såret for Samojlova vedtok russisk fjernsyn at hun i stedet fikk representere Russland ved Eurovision Song Contest i 2018.[20] Samojlova ble imidlertid slått ut i semifinalen i 2018, dette var første gang Russland ikke nådde en finale.
Deltakere[rediger | rediger kilde]
Under er en liste over Russlands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[21]
██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
| År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1994 | Judif | «Vjetsjnyj strannik» (Вечный странник) | Evig vandrer | 9 | 70 | Ingen semifinaler | |
| 1995 | Filipp Kirkorov | «Kolybelnaja dlja vulkana» (Колыбельная для вулкана) | Vuggesang til en vulkan | 17 | 17 | ||
| 1996 | Andrej Kosinskij | «Ja eto ja» (Я это я) | Jeg er meg | Ikke kvalifisert | 26 | 14 | |
| 1997 | Alla Pugatsjova | «Primadonna» (Примадонна) | – | 15 | 33 | Ingen semifinaler | |
| Russland deltok ikke i 1998 og 1999 | |||||||
| 2000 | Alsou | «Solo» | – | 2 | 155 | ||
| 2001 | Mumij Troll | «Lady Alpine Blue» | – | 12 | 37 | ||
| 2002 | Prime Minister | «Northern Girl» | Nordlig jente | 10 | 55 | ||
| 2003 | t.A.T.u. | «Ne ver, ne bojsja» (Не верь, не бойся) | Ikke tro, ikke frykt | 3 | 164 | ||
| 2004 | Julia Savitsjeva | «Believe Me» | Tro meg | 11 | 67 | Direktekvalifisert | |
| 2005 | Natalja Podolskaja | «Nobody Hurt No One» | Ingen skader noen | 15 | 57 | ||
| 2006 | Dima Bilan | «Never Let You Go» | Lar deg aldri gå | 2 | 248 | 3 | 217 |
| 2007 | Serebro | «Song #1» | Sang nummer én | 3 | 207 | Direktekvalifisert | |
| 2008 | Dima Bilan | «Believe» | Tro | 1 | 272 | 3 | 135 |
| 2009 | Anastasija Prikhodko | «Mamo» (Мамо) | Mamma | 11 | 91 | Direktekvalifisert | |
| 2010 | Pjotr Nalitsj og venner | «Lost and Forgotten» | Tapt og glemt | 11 | 90 | 7 | 74 |
| 2011 | Aleksej Vorobjov | «Get You» | Få deg | 16 | 77 | 9 | 64 |
| 2012 | Buranovskije Babusjki | «Party for Everybody» | Fest for alle | 2 | 259 | 1 | 152 |
| 2013 | Dina Garipova | «What If» | Hva om | 5 | 174 | 2 | 156 |
| 2014 | Tolmatsjovy-søstrene | «Shine» | Skinn | 7 | 89 | 6 | 63 |
| 2015 | Polina Gagarina | «A Million Voices» | En million stemmer | 2 | 303 | 1 | 182 |
| 2016 | Sergej Lazarev | «You Are the Only One» | Du er den eneste | 3 | 491 | 1 | 342 |
| 2017 | Julija Samojlova | «Flame Is Burning» | Flammen brenner | Trukket | |||
| 2018 | Julija Samojlova | «I Won't Break» | Jeg lar meg ikke knekke | Ikke kvalifisert | 15 | 65 | |
| 2019 | Sergej Lazarev | «Scream» | Skrik | 3 | 370 | 6 | 217 |
Merk at navn og titler er transkribert fra russisk-kyrillisk i henhold til Språkrådets anbefalinger. Navnene vil derfor være stavet annerledes enn på engelsk.
Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]
Poeng fra Russland[rediger | rediger kilde]
Tabellene under omfatter Russlands poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i tre tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Russlands debut i 1994 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år etter 2004, da Russland tok i bruk telefonavstemning for første gang. Tabell nummer to i «Poeng til Russland» spenner fra 1998 til 2016, siden de fleste land tok i bruk telefonavstemning i 1998. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury og telefonavstemning ble innført.[22] Tallene er hentet fra ESC Database.[23]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Poeng til Russland[rediger | rediger kilde]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Galleri[rediger | rediger kilde]
Serebro i Helsingfors 2007
Aleksej Vorobjov i Düsseldorf 2011
Eurovision Song Contest i Russland[rediger | rediger kilde]
| År | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|
| 2009 |  Moskva
|
Olimpijskij | Finalen: Alsou og Ivan Urgant Semifinalene: Natalja Vodjanova og Andrej Malakhov |
Kommentatorer og poengutdelere[rediger | rediger kilde]
| År | Kommentator | Sidekommentator | Poengutdeler | Kringkaster |
|---|---|---|---|---|
| 1994 | Vadim Dolgatsjóv | Ingen sidekommentator | Arina Sjarapova | Rossija 1 |
| 1995 | Ingen kommentator | Marina Danieljan | Pervyj kanal (Kanal 1) | |
| 1996 | Vadim Dolgatsjóv | Russland deltok ikke | Rossija 1 | |
| 1997 | Filipp Kirkorov | Sergej Antipov | Arina Sjarapova | Pervyj kanal |
| 1998 | Ikke sendt | Ikke sendt | Russland deltok ikke | Ikke sendt |
| 1999 | Aleksej Zjuravljov | Tatjana Godunova | Pervyj kanal | |
| 2000 | Zjanna Agalakova | |||
| 2001 | Aleksandr Anatoljevitsj | Konstantin Mikhajlov og Aleksej Manujlov | Larisa Verbitskaja | |
| 2002 | Jurij Aksiuta | Elena Batinova | Arina Sjarapova | |
| 2003 | Jana Tsjurikova | |||
| 2004 | ||||
| 2005 | ||||
| 2006 | Tatjana Godunova | |||
| 2007 | Elena Batinova | |||
| 2008 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Oksana Fedorova | Rossija 1 |
| 2009 | Jana Tsjurikova | Semiene: Aleksej Manujlov Finalen: Filipp Kirkorov |
Ingeborga Dapkūnaitė | Pervyj kanal |
| 2010 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Oksana Fedorova | Rossija 1 |
| 2011 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova | Dima Bilan | Pervyj kanal |
| 2012 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Oksana Fedorova | Rossija 1 |
| 2013 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova | Alsou | Pervyj kanal |
| 2014 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Rossija 1 | |
| 2015 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova og Aleksej Manujlov | Dmitrij Sjepelev | Pervyj kanal |
| 2016 | Dmitrij Gubernijev | Ernest Matskjavitsjus | Njusja | Rossija 1 |
| 2017 | Ikke sendt | |||
| 2018 | Jurij Aksiuta | Jana Tsjurikova | Alsou | Pervyj kanal |
| 2019 | Dmitrij Gubernijev | Olga Sjelest | Ivan Bessonov | Rossija 1 |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Russia – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. november 2016.
- ^ «Russia in Eurovision Voting & Points». eurovisionworld.com. Besøkt 26. november 2016.
- ^ «Russia – Eurovision Song Contest History». esc-history.com. Besøkt 26. november 2016.
- ^ Jentoft, Morten (11. september 2016). «ESC-bråket i full gang – Ukraina vil utelukke visse russiske artister». nrk.no.
- ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (31. oktober 2016). «Russia: Channel 1 Russia confirms participation in Eurovision 2017». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016.
- ^ «Russia's flame for Eurovision is still burning, Julia Samoylova to Kyiv». eurovision.tv. 12. mars 2017. Besøkt 25. mars 2017.
- ^ Braseth, Sofie (14. mars 2017). «Rasende for at Russland skal sende Yuliya (27) til Eurovision». Dagbladet.no.
- ^ a b Johansen, Øystein David (22. mars 2017). «Nekter russisk Eurovision-deltaker adgang til Ukraina». VG Nett.
- ^ Paul Jordan (22. mars 2017). «Statement from the EBU regarding Russia's participation in the 2017 Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 25. mars 2017. «we are deeply disappointed in this decision as we feel it goes against both the spirit of the Contest, and the notion of inclusivity that lies at the heart of its values.»
- ^ a b Madshus, Karin (22. mars 2017). «– Russlands utestengelse kan bety slutten for Melodi Grand Prix». Dagbladet.no.
- ^ Morten Jentoft (15. mars 2017). «Grand Prix-krig mellom Russland og Ukraina: Slik ble konkurransen til storpolitikk». NRK.no. Besøkt 25. mars 2017.
- ^ Aune og Falch-Nilsen, Oddvin og Kirsti (22. mars 2017). «Ukraina utestenger russisk Eurovision-artist». NRK.no.
- ^ Sivertsen, Eirin Venås (23. mars 2017). «EBU vil la russiske Julia Samojlova opptre via satellitt». NRK.no.
- ^ Paul Jordan (23. mars 2017). «EBU offers Russian singer opportunity to perform via satellite». eurovision.tv. Besøkt 25. mars 2017.
- ^ «Russland vil ikke la Eurovision-bidrag framføres via satellitt». NTB/ ABC Nyheter. 23. mars 2017.
- ^ Sivertsen, Eirin Venås (23. mars 2017). «Vil ikke satellittoverføre Russlands ESC-bidrag». NRK.no.
- ^ Jentoft, Morten (1. april 2017). «EBU vil straffe Ukraina hvis russisk artist ikke får være med i Grand Prix-finale». NRK.no.
- ^ Tunheim, Helga (7. april 2017). «Ukrainsk media svarer om Eurovision-bråket». NRK.no.
- ^ «EBU: "Russia no longer able to take part in Eurovision 2017"». eurovision.tv. 13. april 2017. Besøkt 14. april 2017.
- ^ Royston, Benny (23. mars 2017). «Russia hits back at Ukraine over Eurovision Song Contest ban». Metro.co.uk (engelsk).
- ^ «Russia – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 12. juli 2019.
- ^ «History – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. november 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. Besøkt 1. juli 2019.
