Eurovision Song Contest 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 2018
ESC2018 - Israel 04.jpg
Datoer: Semifinale 1: 8. mai 2018
Semifinale 2: 10. mai 2018
Finale: 12. mai 2018
Sted: Portugal Altice Arena i Lisboa, Portugal
Programledere: Catarina Furtado
Daniela Ruah
Filomena Cautela
Sílvia Alberto
Kringkaster: RTP
Deltakere: 43 (26 i finalen)
Vinner: Israel Israel
«Toy»
Netta
Deltakelse
Tilbake: Russland Russland
Eurovision Song Contest
◄2017    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2019►

Eurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt 20 000 tilskuere.[1][2] Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster.

43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen.

Vinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av Cesár Sampson. Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det er første gang at et vertsland står alene på bunnen av resultatlisten, og det er tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter Salvador Sobrals seier med «Amar pelos dois» i 2017, var Portugal vert for Eurovision Song Contest for første gang. Landet debuterte i 1964 og hadde inntil seieren en sjetteplass som beste plassering.[4] I årene 2006–2017 var Portugal det landet som hadde deltatt lengst i konkurransen uten å vinne. Landets allmennkringkaster, Rádio e Televisão de Portugal (RTP), arrangerte konkurransen i samarbeid med EBU.

Eurovision Song Contest 2018 besto av to semifinaler og én finale. Semifinalene ble arrangert tirsdag 8. mai og torsdag 10. mai 2018, mens finalen ble avholdt lørdag 12. mai. Alle sendingene ble produsert og sendt direkte fra Altice Arena i hovedstaden Lisboa.

Søknadsprosess[rediger | rediger kilde]

Vertsarenaen Altice Arena i Lisboa.

Like etter seieren i mai 2017 fremsto Lisboa som RTPs førstevalg som arrangørby, men kanalen understreket raskt at de ikke hadde fattet en endelig beslutning om arrangørsted.[5] Fem portugisiske byer kom etter hvert på banen og la inn bud for å bli vertsby for Eurovision Song Contest 2018: BragaGondomarGuimarães, Lisboa og Santa Maria da Feira.[6] RTP og EBUs krav var at vertsbyen kunne stille med en passende arena med plass til minst 10 000 tilskuere. I tillegg måtte vertsbyen kunne ha et pressesenter for 1500 pressefolk, nok hotellrom i alle priskategorier og tilfredsstillende infrastruktur – inkludert en internasjonal flyplass.[6]

Vertsby og arena[rediger | rediger kilde]

25. juli 2017 kunngjorde EBU og RTP at Lisboa var valgt til vertsby.[7] Noe senere bekreftet også RTP at Altice Arena skulle huse de tre direktesendte showene i mai 2018.[8] Altice Arena er Portugals største innendørsarena med plass til 20 000 publikummere. Arenaen ble bygget i forbindelse med verdensutstillingen Expo '98 og er lokalt best kjent under navnet Pavilhão Atlântico.[9]

De ulike logovariantene for Eurovision Song Contest 2018.

Format[rediger | rediger kilde]

Logo og slagord[rediger | rediger kilde]

Slagordet og den grafiske designen ble offentliggjort av RTP 7. november 2017. Konkurransens slagord var All Aboard! («alle om bord!»), og hovedlogoen var en stilisert, blå konkylie.[10] I tillegg til denne ble det laget ytterligere tolv logovarianter med forskjellige marine elementer som viser forskjellige deler av det marine økosystemet. Logoene skulle også understreke Portugals historie som en av verdens største sjøfartsnasjoner.[11] Den røde løperen under den tradisjonelle åpningsseremonien i finaleuken, var også blå – i stil med konkurransens maritime tema.

Andre begivenheter[rediger | rediger kilde]

Eurovision Village på Praça do Comércio, midt i Lisboa sentrum.

Den faste Eurovision-landsbyen, Euro Village, var konkurransens offisielle festivalområde for besøkende, fans og delegasjoner. Landsbyen lå på Praça do Comércio, midt i Lisboa sentrum ved elven Tajo.[12] Området åpnet 4. mai 2018, og i landsbyen ble det arrangert konserter og konkurranser frem mot finalen. Sendingene fra Altice Arena ble også direkteoverført til Euro Village.[13]

Euroclub var konkurransens utested med offisielle etterfester og spesialopptredener med årets og tidligere deltakere. I motsetning til landsbyen var Euroclub kun åpen for akkrediterte fans, delegater og presse. Klubben skulle opprinnelig ligge i Cais do Sodré-distriktet, men ble i mars flyttet til sentrum, like ved Euro Village.[14]

Den offisielle åpningsseremonien, «Red Carpet Event», ble arrangert søndagen før finalen. Seremonien startet med at artistene gikk opp den røde løperen, som for anledningen var blå, utenfor kunst- og arkitekturmuseet MAAT i Lisboa. Selve åpningsfesten ble arrangert i Elektrisitetsmuseet like ved.[15]

De fire vertene Daniela Ruah (f.v.), Sílvia Alberto, Catarina Furtado og Filomena Cautela.

Programledere[rediger | rediger kilde]

8. januar 2018 kunngjorde RTP og EBU at konkurransen for første gang skulle ha fire kvinnelige programledere: RTP-programlederne Catarina Furtado, Filomena Cautela og Sílvia Alberto samt skuespilleren Daniela Ruah.[16] Dette var første gang siden 2015 at det ikke var en mannlig programleder i konkurransen og andre året på rad at programlederne var av samme kjønn.[16][17]

Deltakende land[rediger | rediger kilde]

EBU offentliggjorde deltakerlisten i november 2017, og 43 land deltok i konkurransen.[18] Russland var tilbake etter ett års opphold, etter å ha stå over konkurransen i 2017. Det russiske fraværet året før skyldtes at vertslandet Ukraina ikke vil gi innreisetillatelse til den russiske deltakeren Julija Samojlova.[19]

Makedonia ble først nektet deltakelse, fordi Makedonias radio og televisjon (MRT) hadde utestående gjeld til EBU.[10][20] Den makedonske kringkasteren og EBU kom imidlertid frem til en løsning, og 17. november ble Makedonia inkludert på deltakerlisten.[18] Dermed økte deltakerantallet fra 42 til 43 land. Dette var en tangering av deltakerrekorden fra 2008 og 2011, og det var første gang siden 2011 at ingen land trakk seg fra konkurransen.

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Jessica Mauboy Australia Australia 2014 Opptrådte i pausenummeret i semifinale 2
Waylon[21] Nederland Nederland 2014 Del av bandet The Common Linnets
Alexander Rybak Norge Norge 2009 Vinner

Semifinaletrekningen[rediger | rediger kilde]

Seks land var direktekvalifisert til finalen 12. mai: vertslandet Portugal og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 37 landene ble fordelt på hver av de to semifinalene. Fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en offisiell trekning i Lisboa 29. januar 2018. Under trekningen overrakte Kievs ordfører Vitalij Klitsjko den tradisjonsrike Eurovision-nøkkelen til Lisboas ordfører Fernando Medina.[22]

Semifinalistene ble delt inn i seks grupper ut fra stemmemønsteret de tolv foregående årene. Blant annet var de nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene. Systemet ble innført i 2008.

Trekningen ble ledet av Sílvia Alberto og Filomena Cautela og besto av to deler. Først trakk en i hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i. Italia hadde på forhånd fått innvilget sin søknad om å få stemme i semifinale to.[23][24] Deretter ble de 37 semifinalistene fordelt på de to semifinalene. Hver semifinalist ble også trukket til første eller andre halvdel av sin semifinale. Den endelige startrekkefølgen ble avgjort senere av konkurransens produsenter og siden godkjent av EBU.[25]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Sendingene[rediger | rediger kilde]

eurovision-spain.com
Fra byggingen av scenen i Altice Arena.

De tre sendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. Hver semifinale varte 2 timer og 13 minutter, mens finalen varte 3 timer og 49 minutter.[26]

Første semifinale[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen tirsdag 8. mai åpnet med en kortfilm med bilder fra Lisboa, deretter kom de fire programlederne på scenen og ønsket velkommen til konkurransen. Etter dette startet presentasjonen av de 19 deltakerne. Hvert bidrag ble introdusert av en postkortfilm der landets artist besøkte en severdighet i Portugal. I pausen før resultatene ble det vist en versjon av fjorårsvinneren «Amar pelos dois» som ble fremført av flere av artistene som deltok i konkurransen i 2017. Deretter fulgte en humoristisk kortfilm, Planet Portugal, med et Planet Earth-aktig skråblikk på vertslandet og Lisboa. De tre forhåndskvalifiserte landene Portugal, Spania og Storbritannia ble intervjuet og stemte i denne semifinalen.

Ti land kvalifiserte seg til finalen: Forhåndsfavorittene Israel, Estland, Tsjekkia, Bulgaria, Østerrike, Kypros og Litauen – samt Albania, Finland og Irland som spillselskapene ikke hadde hatt særlig tro på.[27] For første gang siden debuten i 2008 klarte ikke Aserbajdsjan å kvalifisere seg til en finale. Heller ikke Armenia og Hellas – som har lykkes på nesten alle forsøk – klarte å kvalifiserte seg til finalen.[28]

Andre semifinale[rediger | rediger kilde]

Semifinalen torsdag 10. mai startet med samme kortfilm fra første semifinale, med bilder fra vertsbyen Lisboa. Deretter kom de fire programlederne på scenen og ønsket velkommen. Dette ble etterfulgt av de 18 deltakerlåtene. Norges Alexander Rybak var først ut på scenen, som det 1500. bidraget i Eurovision Song Contest gjennom tidene. Etter at bidragene var fremført, fulgte en kortfilm med skråblikk på Eurovision-historien. Også i denne semifinalen var det en humoristisk kortfilm, Planet Portugal, med et Planet Earth-aktig skråblikk på vertslandet og Lisboa. RTP viste også en film som viste hvordan Portugals bidrag i 1974 var med på å starte Nellikrevolusjonen som veltet diktaturet i landet. Sangen «E depois do adeus» ble nemlig brukt som ett av to kallesignal for å sette i gang Nellikrevolusjonen i Portugal. Da sangen ble spilt på portugisisk radio klokken 22.55 om kvelden 24. april 1974, var dette et signal til opprørerne om å forberede kuppet for å velte det sittende regimet i Lisboa.[29] De tre forhåndskvalifiserte finalistene Frankrike, Tyskland og Italia stemte i denne semifinalen.

Ti land kvalifiserte seg til finalen: Australia, Danmark, Moldova, Nederland, Norge, Serbia, Slovenia, Sverige, Ukraina og Ungarn. Hverken Romania eller Russland kvalifiserte seg til finalen – dette var første gang disse to landene ble slått ut i semifinalen.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen lørdag 12. mai åpnet med samme kortfilm som i semifinalene, en video med bilder fra Lisboa. Deretter ble seerne tatt med inn i Altice Arena der fadosangerne Ana Moura og Mariza Reis Nunes fremførte hver sin fadosang. Etter dette marsjerte årets finalister gjennom arenaen i en flaggparade, og paraden ble akkompagnert av DJ-duoen Beatbombers som opptrådte direkte fra scenen.[30][31][32] Deretter startet fremføringen av de 26 finalebidragene.

Finalens pausenummer var fjorårsvinneren Salvador Sobral som fremførte sin nye singel, «Mano a mano». Deretter fremførte han fjorårsbidraget «Amar pelos dois» sammen med den brasilianske musikeren Caetano Veloso. Det var også en fado-opptreden med Sara Tavares, Mayra Andrade og Dino D'Santiago – akkompagnert av en elektronika-DJ-en Branko.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Alexander Rybak under pressekonferansen etter semifinale 2.

Norge var representert med låten «That's How You Write a Song», skrevet og fremført av Alexander Rybak som vant den norske finalen i Oslo Spektrum 10. mars.[33] Rybak representerte også Norge i 2009 med «Fairytale» som vant konkurransen. Dette er dermed andre gang Rybak deltar i Eurovision Song Contest.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2018

Norge deltok i semifinale 2 og var det første landet ut på scenen. Rybak fremførte sangen sammen med koristen Frode Vassel og Lisa Børud, Lene Kokai Flage, Jens Jeffry Trinidad og Alvaro Estrella som dansere og støttevokalister.[34] «That's How You Write a Song» vant semifinalen og kvalifiserte seg dermed til finalen. I finalen lørdag 12. mai var Norge det syvende landet ut på scenen og endte til slutt på en 15. plass med 144 poeng.

Norges delegasjonsleder var Stig Karlsen, mens Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1 og Ole Christian Øen finalen på P1.[35][36] P3morgen hadde også en alternativ finalesending på NRK3 med Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby som programledere.[37] Den norske juryens finalepoeng ble lest opp av fjorårets norske deltakere, JOWST og Aleksander Walmann.[38]

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Fra semifinale 1, der finalistene feirer på scenen.

Alle de 43 deltakerlandene ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett ut fra seernes telefonstemmer og ett sett fra en nasjonal fagjury, bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur. Jurymedlemmene rangerte de andre sangene fra topp til bunn, men EBU hadde innført en ny vekting av rangeringen for å hindre at ett jurymedlem kunne påvirke juryens resultat for mye.[39] Stemmemetoden ble brukt både i semifinalene og i finalen. Stemmene fra semifinalene ble offentliggjort først etter konkurransen. I finalen ble de 43 deltakerlandenes jurystemmer presentert på tradisjonell måte, land for land. For å bevare spenningen, slo en deretter seerpoengene fra de 43 landene sammen, og leste dem opp helt på slutten av avstemningen, fra sisteplass til førsteplass. Jon Ola Sand fra EBU var oppsynsmann for avstemningen.

Før konkurransen var Israels bidrag, «Toy» fremført av Netta, den store favoritten til å vinne, ifølge spillselskapene.[40] På plassene bak fulgte Tsjekkia, Estland og Bulgaria, mens Norge, Sverige og Australia lå like bak. I dagene før konkurransen kom imidlertid Frankrikes bidrag, «Mercy» fremført av duoen Madame Monsieur, inn på topplisten.[41][42] Halvannen uke før finalen lå Norge på andreplass, bak Israel. Frankrike var nummer tre, Tsjekkia var nummer fire og Estland nummer fem.[43][44][45] Dagen før den første semifinalen overtok imidlertid Kypros' bidrag, «Fuego» med Eleni Foureira, som spillselskapenes favoritt til å vinne konkurransen.[46] Siden falt det norske bidraget på favorittlisten, mens Kypros lå som nummer én og Israel nummer to like inntil finalen.

I avstemningen ble først juryenes poeng kunngjort, land for land. Både Østerrike, Sverige, Tyskland, Israel og Kypros fikk jevnt med poeng underveis. Østerrike vant overraskende juryavstemningen med 272 poeng, foran Sverige med 253 og Israel med 212 poeng.[47] Norge fikk 60 jurypoeng og lå på en 16. plass etter juryavstemningen. Da seerstemmene ble offentliggjort, falt Sverige ut av tetstriden etter bare å ha blitt nummer 23 hos seerne. Østerrike var nummer 13, men beholdt ledelsen inntil videre. Italia var nummer tre hos seerne, Kypros nummer to og Israel var favoritten med 317 poeng. Samlet vant Israel med 529 poeng, foran Kypros på andreplass med 436 poeng.[48] Dette var Israels fjerde seier, etter å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998.

Den norske fagjuryen[rediger | rediger kilde]

Den norske juryen besto av: sanger og tidligere Eurovision-deltaker Guri Schanke (juryleder), hiphoperen Steffen «Spira» Falch, DJ-en Andre Bravo, sangeren Ingeborg Walther og tidligere Eurovision-deltaker Hanne Haugsand. De fem jurymedlemmene stemte i Norges semfinale og i finalen.[49][50] I finalen ga den norske juryen tolv poeng til Tyskland og ingen poeng til vinnerlandet Israel.[51]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Til sammen så 186 millioner seere de tre sendingene, en økning på 4 millioner seere fra året før.[3] Flere store nasjoner som Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia meldte om økte seertall fra årene før. I vertslandet Portugal fulgte 1,5 millioner seere finalen på RTP1, en økning fra året før, da landet vant konkurransen.[52] I vinnerlandet Israel fulgte 1 millioner seere på kanalen Kan 11, det høyeste seertallet på 13 år.[3] I Norge var seertallet omtrent som fjoråret: 1 370 000 seere fulgte finalen på NRK1, 65 000 fulgte sendingen på NRK3 og 10 000 så sendingen på NRK TV, noe som ga et totalt norsk seertall på 1 445 000 og en markedsandel på 84 prosent.[53] Norges semifinale ble fulgt av 1 million norske seere.[54]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 8. mai 2018. 19 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg til finalen. De forhåndskvalifiserte landene Portugal, Spania og Storbritannia fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen.[23][24] Endelig startrekkefølge ble avgjort av showets produsenter og ble offentliggjort 3. april. Under er deltakerne i semifinalen.[55] Navn og titler som er transkribert fra andre alfabeter, følger norske transkripsjonsregler og kan være stavet annerledes enn på engelsk.

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Aisel «X My Heart» Kors på halsen Engelsk 11 94
2 Island Island Ari Ólafsson «Our Choice» Vårt valg Engelsk 19 15
3 Albania Albania Eugent Bushpepa «Mall» Lengsel Albansk 8 162
4 Belgia Belgia Sennek «A Matter of Time» Et spørsmål om tid Engelsk 12 91
5 Tsjekkia Tsjekkia Mikolas Josef «Lie to Me» Lyv til meg Engelsk 3 232
6 Litauen Litauen Ieva Zasimauskaitė «When We're Old» Når vi blir gamle Engelsk 9 119
7 Israel Israel Netta «Toy» Leketøy Engelsk 1 283
8 Hviterussland Hviterussland Alekseev «Forever» For alltid Engelsk 16 65
9 Estland Estland Elina Netsjajeva «La forza» Kraften Italiensk 5 201
10 Bulgaria Bulgaria Equinox «Bones» Bein Engelsk 7 177
11 Republikken Makedonia Makedonia Eye Cue «Lost and Found» Mistet og funnet Engelsk 18 24
12 Kroatia Kroatia Franka «Crazy» Gal Engelsk 17 63
13 Østerrike Østerrike Cesár Sampson «Nobody but You» Ingen andre enn deg Engelsk 4 231
14 Hellas Hellas Jánna Terzí «'Oniró mou» (Όνειρό μου) Min drøm Gresk 14 81
15 Finland Finland Saara Aalto «Monsters» Monstre Engelsk 10 108
16 Armenia Armenia Sevak Khanagjan «Kami» (Քամի) Vind Armensk 15 79
17 Sveits Sveits Zibbz «Stones» Steiner Engelsk 13 86
18 Irland Irland Ryan O'Shaughnessy «Together» Sammen Engelsk 6 179
19 Republikken Kypros Kypros Eleni Foureira «Fuego» Ild Engelsk 2 262

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 10. mai 2018. 18 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg til finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Italia og Tyskland fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen.[23][24] Endelig startrekkefølge ble avgjort av showets produsenter og ble offentliggjort 3. april. Under er deltakerne i semifinalen.[56] Navn og titler som er transkribert fra andre alfabeter, følger norske transkripsjonsregler og kan være stavet annerledes enn på engelsk.

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Norge Norge Alexander Rybak «That's How You Write a Song» Det er sånn du skriver en sang Engelsk 1 266
2 Romania Romania The Humans «Goodbye» Farvel Engelsk 11 107
3 Serbia Serbia Sanja Ilić og Balkanika «Nova deca» (Нова деца) Nye barn Serbisk 9 117
4 San Marino San Marino Jessika med Jenifer Brening «Who We Are» Hvem vi er Engelsk 17 28
5 Danmark Danmark Rasmussen «Higher Ground» Høyere grunn Engelsk 5 204
6 Russland Russland Julija Samojlova «I Won't Break» Jeg lar meg ikke knekke Engelsk 15 65
7 Moldova Moldova DoReDoS «My Lucky Day» Min lykkedag Engelsk 3 235
8 Nederland Nederland Waylon «Outlaw in 'Em» Lovløst i seg Engelsk 7 174
9 Australia Australia Jessica Mauboy «We Got Love» Vi har kjærlighet Engelsk 4 212
10 Georgia Georgia Iriao «For You» For deg Georgisk 18 24
11 Polen Polen Gromee med Lukas Meijer «Light Me Up» Opplys meg Engelsk 14 81
12 Malta Malta Christabelle «Taboo» Tabu Engelsk 13 101
13 Ungarn Ungarn AWS «Viszlát nyár» Farvel, sommer Ungarsk 10 111
14 Latvia Latvia Laura Rizzotto «Funny Girl» Morsom jente Engelsk 12 106
15 Sverige Sverige Benjamin Ingrosso «Dance You Off» Danse deg bort Engelsk 2 254
16 Montenegro Montenegro Vanja Radovanović «Inje» Tåke Montenegrinsk 16 40
17 Slovenia Slovenia Lea Sirk «Hvala, ne!» Takk, nei! Slovensk 8 132
18 Ukraina Ukraina Mélovin «Under the Ladder» Under stigen Engelsk 6 179

Finalen[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 12. mai 2018. 26 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Portugal og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er deltakerne i finalen.[57] Navn og titler som er transkribert fra andre alfabeter, følger norske transkripsjonsregler og kan være stavet annerledes enn på engelsk. Portugal trakk startnummer 8 under delegasjonsledermøtet 12. mars, mens resten av finalistene trakk i hvilken halvdel av finalen de skulle opptre i 6. mai.[58] Den endelige rekkefølgen ble avgjort av produsentene og EBU da alle finalistene var klare 10. mai.[59][60] Dette var tredje år på rad at låten som startet sist i semifinale 2, startet først i finalen.

Nr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
1 Ukraina Ukraina Mélovin «Under the Ladder» Under stigen Engelsk 17 130
2 Spania Spania Alfred og Amaia «Tu canción» Din sang Spansk 23 61
3 Slovenia Slovenia Lea Sirk «Hvala, ne!» Takk, nei! Slovensk 22 64
4 Litauen Litauen Ieva Zasimauskaitė «When We're Old» Når vi blir gamle Engelsk 12 181
5 Østerrike Østerrike Cesár Sampson «Nobody but You» Ingen andre enn deg Engelsk 3 342
6 Estland Estland Elina Netsjajeva «La forza» Kraften Italiensk 8 245
7 Norge Norge Alexander Rybak «That's How You Write a Song» Det er sånn du skriver en sang Engelsk 15 144
8 Portugal Portugal Cláudia Pascoal «O jardim» Hagen Portugisisk 26 39
9 Storbritannia Storbritannia SuRie «Storm» Storm Engelsk 24 48
10 Serbia Serbia Sanja Ilić og Balkanika «Nova deca» (Нова деца) Nye barn Serbisk 19 113
11 Tyskland Tyskland Michael Schulte «You Let Me Walk Alone» Du lot meg gå alene Engelsk 4 340
12 Albania Albania Eugent Bushpepa «Mall» Lengsel Albansk 11 184
13 Frankrike Frankrike Madame Monsieur «Mercy» – (refererer til en person) Fransk 13 173
14 Tsjekkia Tsjekkia Mikolas Josef «Lie to Me» Lyv til meg Engelsk 6 281
15 Danmark Danmark Rasmussen «Higher Ground» Høyere grunn Engelsk 9 226
16 Australia Australia Jessica Mauboy «We Got Love» Vi har kjærlighet Engelsk 20 99
17 Finland Finland Saara Aalto «Monsters» Monstre Engelsk 25 46
18 Bulgaria Bulgaria Equinox «Bones» Bein Engelsk 14 166
19 Moldova Moldova DoReDoS «My Lucky Day» Min lykkedag Engelsk 10 209
20 Sverige Sverige Benjamin Ingrosso «Dance You Off» Danse deg bort Engelsk 7 274
21 Ungarn Ungarn AWS «Viszlát nyár» Farvel, sommer Ungarsk 21 93
22 Israel Israel Netta «Toy» Leketøy Engelsk 1 529
23 Nederland Nederland Waylon «Outlaw in 'Em» Lovløst i seg Engelsk 18 121
24 Irland Irland Ryan O'Shaughnessy «Together» Sammen Engelsk 16 136
25 Republikken Kypros Kypros Eleni Foureira «Fuego» Ild Engelsk 2 436
26 Italia Italia Ermal Meta og Fabrizio Moro «Non mi avete fatto niente» Dere gjorde meg ingenting Italiensk 5 308

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

██ Jurypoeng

██ Seerpoeng

Poenggivende land[61] Sum Plass
Aserbajdsjan Island Albania Belgia Tsjekkia Litauen Israel Hviterussland Estland Bulgaria Republikken Makedonia Kroatia Østerrike Hellas Finland Armenia Sveits Irland Republikken Kypros Portugal Spania Storbritannia Delt Total
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 5 10 3 7 12 10 47 94 11
1 7 10 5 5 5 4 3 7 47
Island Island 1 4 7 2 1 15 15 19
0
Albania Albania 7 12 4 5 1 4 12 1 6 10 4 6 8 6 5 7 5 4 7 114 162 8
3 12 4 1 10 1 10 1 5 1 48
Belgia Belgia 2 4 10 8 4 12 1 7 5 6 2 10 71 91 12
2 8 2 2 3 3 20
Tsjekkia Tsjekkia 5 10 5 3 10 7 8 10 8 2 7 8 4 1 3 7 98 232 3
8 12 2 8 7 12 8 7 3 6 10 10 6 7 7 3 4 7 1 4 2 134
Litauen Litauen 1 3 2 10 10 8 2 2 7 12 57 119 9
1 3 4 6 10 2 12 3 6 3 12 62
Israel Israel 4 10 10 7 12 7 6 5 5 12 12 4 12 12 5 10 12 2 12 8 167 283 1
10 8 4 3 12 1 10 1 7 3 6 2 10 4 8 5 8 2 7 5 116
Hviterussland Hviterussland 12 7 1 20 65 16
12 6 6 2 1 3 10 5 45
Estland Estland 1 6 4 4 3 10 8 12 8 5 8 6 6 81 201 5
3 6 6 5 5 12 7 3 4 6 3 8 12 5 1 10 6 12 2 4 120
Bulgaria Bulgaria 2 6 2 7 3 5 7 12 6 4 6 10 3 6 6 7 3 12 107 177 7
4 5 2 2 3 5 8 5 7 2 3 10 8 6 70
Republikken Makedonia Makedonia 6 8 1 3 18 24 18
5 1 6
Kroatia Kroatia 5 6 8 2 4 6 5 4 1 5 46 63 17
10 2 1 4 17
Østerrike Østerrike 7 12 1 10 12 1 12 8 8 4 6 7 3 6 8 10 115 231 4
5 7 3 10 6 10 8 4 8 8 7 8 6 12 8 1 5 116
Hellas Hellas 10 1 3 3 2 1 8 28 81 14
10 1 10 4 3 8 2 12 3 53
Finland Finland 4 2 7 3 5 1 2 5 2 1 3 35 108 10
10 8 2 1 3 6 12 1 2 5 6 4 6 7 73
Armenia Armenia 6 2 5 4 2 10 3 4 2 38 79 15
6 8 12 6 5 4 41
Sveits Sveits 3 3 2 8 6 6 8 5 1 1 1 3 3 5 4 59 86 13
2 1 1 2 1 2 8 4 2 3 1 27
Irland Irland 8 5 8 12 2 6 1 7 5 4 10 2 1 71 179 6
6 4 12 4 4 4 1 5 8 12 4 6 6 2 8 12 10 108
Republikken Kypros Kypros 8 12 3 8 3 3 2 7 7 10 4 12 10 89 262 2
7 5 12 7 7 5 10 7 4 12 7 12 7 12 5 12 7 7 10 10 8 173

12 poeng – juryene

Hvert lands jury ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt fra juryene i semifinale 1.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
7 Israel Israel Armenia, Finland, Kroatia, Kypros, Spania, Tsjekkia, Østerrike
3 Østerrike Østerrike Belgia, Estland, Israel
2 Albania Albania Hviterussland, Island
2 Bulgaria Bulgaria Makedonia, Storbritannia
2 Republikken Kypros Kypros Albania, Irland
1 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Hellas
1 Belgia Belgia Bulgaria
1 Estland Estland Sveits
1 Hviterussland Hviterussland Aserbajdsjan
1 Irland Irland Litauen
1 Litauen Litauen Portugal

12 poeng – seerne

Hvert land hadde en telefonavstemning der seerne ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt fra seerne i semifinale 1.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
5 Republikken Kypros Kypros Albania, Armenia, Bulgaria, Hellas, Kroatia
3 Estland Estland Finland, Litauen, Portugal
3 Irland Irland Belgia, Spania, Østerrike
2 Litauen Litauen Irland, Storbritannia
2 Tsjekkia Tsjekkia Island, Israel
1 Albania Albania Makedonia
1 Armenia Armenia Hviterussland
1 Finland Finland Estland
1 Hellas Hellas Kypros
1 Hviterussland Hviterussland Aserbajdsjan
1 Israel Israel Tsjekkia
1 Østerrike Østerrike Sveits

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

██ Jurypoeng

██ Seerpoeng

Poenggivende land[62] Sum Plass
Norge Romania Serbia San Marino Danmark Russland Moldova Nederland Australia Georgia Polen Malta Ungarn Latvia Sverige Montenegro Slovenia Ukraina Frankrike Tyskland Italia Delt Total
Norge Norge 2 8 7 6 10 4 10 8 5 4 12 7 5 12 6 7 1 2 5 12 133 266 1
6 6 7 12 8 6 10 6 5 7 6 8 4 10 5 10 8 4 4 1 133
Romania Romania 2 1 4 12 2 6 3 2 12 3 3 8 6 2 1 67 107 11
12 8 8 12 40
Serbia Serbia 6 6 1 7 1 6 12 4 1 1 45 117 9
1 4 6 10 1 2 4 12 12 10 6 4 72
San Marino San Marino 5 1 3 5 14 28 17
2 12 14
Danmark Danmark 5 1 6 8 5 1 4 10 40 204 5
12 8 4 12 7 4 12 12 3 8 8 12 7 12 3 8 10 5 10 7 164
Russland Russland 4 7 3 14 65 15
1 7 1 8 6 3 12 8 3 2 51
Moldova Moldova 12 10 2 12 3 10 3 4 6 2 5 5 4 4 82 235 3
5 12 5 6 6 12 7 10 12 2 4 10 8 5 4 6 12 12 5 10 153
Nederland Nederland 8 8 10 4 5 5 1 10 10 8 8 6 4 10 12 8 7 3 127 174 7
7 3 2 7 3 1 1 1 5 4 1 6 2 1 3 47
Australia Australia 10 6 12 3 10 4 8 7 10 12 10 3 2 6 12 8 7 130 212 4
8 7 3 4 8 1 5 4 3 10 3 2 7 4 6 7 82
Georgia Georgia 1 2 8 11 24 18
3 5 5 13
Polen Polen 1 2 2 5 4 1 4 2 21 81 14
6 4 5 1 7 8 7 7 12 3 60
Malta Malta 6 10 4 8 8 2 1 3 4 1 7 4 7 8 6 6 8 93 101 13
1 7 8
Ungarn Ungarn 3 5 4 2 6 3 23 111 10
2 10 12 8 4 1 8 3 4 10 3 1 1 5 2 8 6 88
Latvia Latvia 7 1 3 5 7 3 7 5 8 7 2 7 10 10 10 92 106 12
2 7 4 1 14
Sverige Sverige 12 12 12 10 8 12 12 12 12 10 3 10 2 12 7 7 12 6 171 254 2
10 2 1 5 10 5 2 6 8 2 5 7 1 6 6 2 4 1 83
Montenegro Montenegro 7 7 5 1 3 23 40 16
10 7 17
Slovenia Slovenia 5 4 2 3 4 6 8 2 1 5 4 8 5 5 3 2 67 132 8
3 8 3 3 2 3 4 6 5 3 10 6 2 2 5 65
Ukraina Ukraina 3 1 3 6 8 6 7 7 2 6 1 5 10 65 179 6
4 5 2 10 5 10 7 2 5 10 12 2 6 10 2 7 3 3 1 8 114

12 poeng – juryene

Hvert lands jury ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt fra juryene i semifinale 2.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
9 Sverige Sverige Australia, Georgia, Nederland, Norge, Polen, San Marino, Serbia, Slovenia, Tyskland
3 Australia Australia Danmark, Frankrike, Latvia
3 Norge Norge Italia, Malta, Sverige
2 Romania Romania Moldova, Ungarn
2 Moldova Moldova Romania, Russland
1 Nederland Nederland Ukraina
1 Serbia Serbia Montenegro

12 poeng – seerne

Hvert land hadde en telefonavstemning der seerne ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt fra seerne i semifinale 2.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
6 Danmark Danmark Australia, Nederland, Norge, San Marino, Sverige, Ungarn
5 Moldova Moldova Frankrike, Georgia, Romania, Russland, Ukraina
2 Romania Romania Italia, Moldova
2 Serbia Serbia Montenegro, Slovenia
1 Ungarn Ungarn Serbia
1 Norge Norge Danmark
1 Polen Polen Tyskland
1 Russland Russland Latvia
1 San Marino San Marino Malta
1 Ukraina Ukraina Polen

Finalen[rediger | rediger kilde]

Jury- og telefonstemmene i finalen er satt opp i to separate tavler for å gjøre tavlene mer oversiktlige.

Stemmemetode:

██ 100 % telestemmer

██ 100 % jurystemmer

Jurypoeng [63]
Sum Tele-

stemmer

ESCUkraine.svg ESCAzerbaijan.svg ESCBelarus.svg ESCSanMarino.svg ESCNetherlands.svg ESCMacedonia.svg ESCMalta.svg ESCGeorgia.svg ESCSpain.svg ESCAustria.svg ESCDenmark.svg ESCUnitedKingdom.svg ESCSweden.svg ESCLatvia.svg ESCAlbania.svg ESCCroatia.svg ESCIreland.svg ESCRomania.svg ESCCzechRepublic.svg ESCIceland.svg ESCMoldova.svg ESCBelgium.svg ESCNorway.svg ESCFrance.svg ESCItaly.svg ESCAustralia.svg ESCEstonia.svg ESCSerbia.svg ESCCyprus.svg ESCArmenia.svg ESCBulgaria.svg ESCGreece.svg ESCHungary.svg ESCMontenegro.svg ESCGermany.svg ESCFinland.svg ESCRussia.svg ESCSwitzerland.svg ESCIsrael.svg ESCPoland.svg ESCLithuania.svg ESCSlovenia.svg ESCPortugal.svg
Ukraina Ukraina 130 119 6 5
Spania Spania 61 18 6 1 1 10 1 2 7 7 6 2
Slovenia Slovenia 64 23 5 4 6 1 2 5 1 1 7 2 4 3
Litauen Litauen 181 91 5 7 2 4 12 6 1 3 3 10 10 5 4 3 8 1 6
Østerrike Østerrike 342 71 7 10 10 1 8 8 8 12 10 7 5 12 5 12 3 12 8 7 7 5 12 4 2 1 12 8 10 7 4 12 12 12 10 8
Estland Estland 245 102 1 3 5 4 12 10 1 2 7 6 8 3 3 7 12 4 8 3 1 3 5 2 6 10 5 12
Norge Norge 144 84 8 3 4 5 2 5 2 12 4 6 2 7
Portugal Portugal 39 18 2 6 3 3 7
Storbritannia Storbritannia 48 25 2 2 3 6 2 8
Serbia Serbia 113 75 10 3 8 3 2 12
Tyskland Tyskland 340 136 2 10 12 3 7 7 10 12 1 3 6 8 4 6 4 5 12 8 10 10 6 10 5 6 1 4 12 5 10 5
Albania Albania 184 58 12 7 6 4 7 7 1 2 6 10 2 1 6 7 7 10 10 7 4 10
Frankrike Frankrike 173 59 12 8 6 2 5 10 7 6 4 3 3 7 3 4 5 5 5 2 10 2 5
Tsjekkia Tsjekkia 281 215 4 6 4 5 4 3 1 4 1 7 4 1 5 6 8 3
Danmark Danmark 226 188 3 3 1 8 12 6 3 2
Australia Australia 99 9 2 2 2 3 10 8 6 2 7 6 10 2 7 7 5 7 4
Finland Finland 46 23 5 4 3 3 2 6
Bulgaria Bulgaria 166 66 5 2 6 6 1 8 6 8 7 10 4 8 7 10 2 1 2 7
Moldova Moldova 209 115 7 7 2 8 7 2 5 10 10 10 8 12 6
Sverige Sverige 274 21 6 1 8 8 7 7 12 2 8 4 2 12 4 8 5 8 10 5 1 12 5 12 12 12 2 8 1 12 8 10 5 10 6 8 12
Ungarn Ungarn 93 65 8 2 4 6 3 3 2
Israel Israel 529 317 10 1 12 5 1 6 3 10 12 3 10 7 5 10 7 12 8 10 6   12 2 6 2 8 4 4 6 1 12 8 1 6 1 1
Nederland Nederland 121 32 8 5 1 5 8 1 10 4 6 1 7 3 4 3 5 8 3 7
Irland Irland 136 62 1 5 4 3 4 3 10 4 1 1 5 4 1 3 8 2 6 5 4
Republikken Kypros Kypros 436 253 4 12 6 10 12 12 5 12 10 12 5 2 6 4   5 3 8 7 3 12 1 3 6 7 7 1 8
Italia Italia 308 249 4 10 3 12 8 8 1 4 4 1 4
Stemmemetode:

██ 100 % telestemmer

██ 100 % jurystemmer

Poeng fra telefonavstemningen [63]
Sum Jury-

stemmer

ESCUkraine.svg ESCAzerbaijan.svg ESCBelarus.svg ESCSanMarino.svg ESCNetherlands.svg ESCMacedonia.svg ESCMalta.svg ESCGeorgia.svg ESCSpain.svg ESCAustria.svg ESCDenmark.svg ESCUnitedKingdom.svg ESCSweden.svg ESCLatvia.svg ESCAlbania.svg ESCCroatia.svg ESCIreland.svg ESCRomania.svg ESCCzechRepublic.svg ESCIceland.svg ESCMoldova.svg ESCBelgium.svg ESCNorway.svg ESCFrance.svg ESCItaly.svg ESCAustralia.svg ESCEstonia.svg ESCSerbia.svg ESCCyprus.svg ESCArmenia.svg ESCBulgaria.svg ESCGreece.svg ESCHungary.svg ESCMontenegro.svg ESCGermany.svg ESCFinland.svg ESCRussia.svg ESCSwitzerland.svg ESCIsrael.svg ESCPoland.svg ESCLithuania.svg ESCSlovenia.svg ESCPortugal.svg
Ukraina Ukraina 130 11 8 12 5 4 8 3 12 10 4 8 2 4 1 7 8 7 12 4
Spania Spania 61 43 5 1 12
Slovenia Slovenia 64 41 2 7 8 6
Litauen Litauen 181 90 2 5 7 12 7 12 12 12 12 6 4
Østerrike Østerrike 342 271 3 1 10 2 2 5 3 8 6 6 4 3 5 3 4 1 3 2
Estland Estland 245 143 3 6 2 10 4 4 5 1 7 6 4 2 2 4 12 3 8 12 7
Norge Norge 144 60 7 10 1 3 8 8 2 4 5 1 2 3 5 7 3 5 5 5
Portugal Portugal 39 21 8 10
Storbritannia Storbritannia 48 23 1 1 3 3 10 6 1
Serbia Serbia 113 38 10 8 12 1 1 7 12 12 12
Tyskland Tyskland 340 204 3 4 12 4 6 6 12 3 5 8 3 8 4 3 8 4 2 6 3 2 3 2 1 6 3 1 2 4 8
Albania Albania 184 126 12 2 4 12 10 10 7 1
Frankrike Frankrike 173 114 7 4 4 5 6 8 1 1 5 4 6 3 5
Tsjekkia Tsjekkia 281 66 10 6 5 10 6 5 3 12 6 5 3 4 5 7 3 10 6 1 4 3 5 5 8 8 3 7 8 8 5 2 12 4 8 8
Danmark Danmark 226 38 8 7 6 8 2 2 5 2 12 5 2 2 2 7 12 5 10 2 4 10 8 4 12 3 10 7 2 4 6 10 7 2
Australia Australia 99 90 6 2 1
Finland Finland 46 23 6 3 4 10
Bulgaria Bulgaria 166 100 1 1 7 7 5 6 6 1 5 1 3 2 12 5 4
Moldova Moldova 209 94 6 4 6 2 1 3 4 7 1 12 6 6 10 5 1 1 1 8 1 2 12 10 6
Sverige Sverige 274 253 2 7 2 3 2 1 4
Ungarn Ungarn 93 28 1 2 2 3 10 2 2 3 12 5 3 2 8 7 3
Israel Israel 529 212 12 12 8 12 10 3 8 12 12 7 7 10 8 1 6 6 8 10 7 12 10 7 12 7 12 7 10 10 10 6 10 1 10 7 10 5 10 1 1
Nederland Nederland 121 89 5 1 3 12 5 4 2
Irland Irland 136 74 3 4 1 4 10 7 1 4 4 8 7 2 3
Republikken Kypros Kypros 436 183 4 10 3 7 5 8 10 10 8 1 1 8 4 1 10 8 5 7 8 1 7 7 2 3 5 7 4 10 12 12 12 7 5 6 1 4 3 2 8 6 6 5
Italia Italia 308 59 5 5 4 8 7 6 12 5 7 10 6 12 10 6 2 8 6 10 7 6 7 3 6 8 6 8 12 6 6 8 5 5 7 10 10

12 poeng – juyene[rediger | rediger kilde]

Hvert lands jury ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt fra juryene i finalen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
9 Østerrike Østerrike Belgia, Bulgaria, Estland, Island, Israel, Litauen, Polen, Romania, Storbritannia
8 Sverige Sverige Armenia, Australia, Georgia, Kypros, Latvia, Serbia, Slovenia, Tyskland
6 Republikken Kypros Kypros Hellas, Hviterussland, Irland, Malta, Spania, Sverige
5 Israel Israel Finland, Frankrike, San Marino, Tsjekkia, Østerrike
4 Tyskland Tyskland Danmark, Nederland, Norge, Sveits
3 Estland Estland Makedonia, Moldova, Portugal
1 Litauen Litauen Kroatia
1 Norge Norge Italia
1 Serbia Serbia Montenegro
1 Albania Albania Aserbajdsjan
1 Frankrike Frankrike Ukraina
1 Danmark Danmark Ungarn
1 Moldova Moldova Russland
1 Italia Italia Albania

12 poeng – seerne[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en telefonavstemning der seerne ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt fra seerne i finalen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8 Israel Israel Australia, Aserbajdsjan, Frankrike, Georgia, Moldova, San Marino, Spania, Ukraina
5 Litauen Litauen Eastland, Irland, Latvia, Norge, Storbritannia
4 Serbia Serbia Kroatia, Montenegro, Slovenia, Sveits
3 Republikken Kypros Kypros Armenia, Bulgaria, Hellas
3 Danmark Danmark Island, Sverige, Ungarn
3 Italia Italia Albania, Malta, Tyskland
3 Ukraina Ukraina Hviterussland, Tsjekkia, Polen
2 Tsjekkia Tsjekkia Israel, Østerrike
2 Estland Estland Finland, Litauen
2 Tyskland Tyskland Danmark, Nederland
2 Albania Albania Italia, Makedonia
2 Moldova Moldova Romania, Russland
1 Bulgaria Bulgaria Kypros
1 Ungarn Ungarn Serbia
1 Spania Spania Portugal
1 Nederland Nederland Belgia

Andre land[rediger | rediger kilde]

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[64] Men et land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia. I tillegg til de 43 deltakerlandene, har også flere andre land vært inne i bildet med tanke på en deltakelse.

EBU-medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Andorra Andorra: 14. mai 2017 kunngjorde den andorranske kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) at Andorra ikke kommer til å delta i 2018, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[65]
  • Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina: 18. september 2017 bekreftet den bosniske kringkasteren BHRT at landet ikke kom til å delta i 2018. Bosnia-Hercegovina debuterte i konkurransen i 1993, men har kun deltatt én gang siden 2012. Årsaken er BHRTs økonomiske situasjon.[66]
  • Luxembourg Luxembourg: 22. mai 2017 bekreftet den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) at Luxembourg ikke kommer til å delta i 2018. Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes blant annet at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[67]
  • Monaco Monaco: Den monegaskiske kringkasteren TMC bekreftet 31. august 2017 at landet ikke kom til å delta i 2018. Monaco debuterte i konkurransen i 1959, men har ikke deltatt siden 2006.[68]
  • Slovakia Slovakia: 12. september 2017 kunngjorde den slovakiske kringkasteren Rozhlas a televízia Slovenska (RTVS) at Slovakia ikke kommer til å delta i 2018.[69]
  • Tyrkia Tyrkia: 7. august 2017 kunngjorde den tyrkiske kringkasteren Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) at Tyrkia ikke kom til å delta i 2018.[70] Tyrkia har ikke deltatt siden 2012 i protest mot det nåværende avstemningssystemet og ordningen med de fem store.[71]

Land uten aktivt EBU-medlemskap[rediger | rediger kilde]

  • Liechtenstein Liechtenstein: Landets kringkaster, 1 FL TV, er ikke medlem av EBU, og 1. september 2017 kunngjorde kanalen at Liechtenstein ikke kommer til å debutere i Eurovision Song Contest i 2018. 4. november signaliserte imidlertid fyrstedømmets kringkaster at den har som mål å debutere i Eurovision Song Contest 2019.[72]
  • Kasakhstan Kasakhstan: Kringkasteren Khabar fikk partnerstatus i EBU 1. januar 2016.[73] Khabar sendte konkurransen i 2017, og har flere ganger ytret ønske om å delta. Vinneren av Tyrkvisjonens sangkonkurranse 2014, Zjanar Duğalova, sa også at hun var interessert i å representere hjemlandet i Eurovision Song Contest.[74] EBU har avvist at landet kan delta, siden det ligger utenfor Det europeiske kringkastingsområdet. Khabar er heller ikke et aktivt medlem av EBU. Høsten 2017 fikk også landets Kanal 31 partnerstatus i EBU, og kanalen signaliserte at den ønsket å delta i Lisboa. EBU avviste også denne gangen en deltakelse, siden Kanal 31 ikke er aktivt medlem av unionen.[75] Kasakhstan var heller ikke blant deltakerne på EBUs offisielle deltakerliste for 2018.[76]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Strid om Hviterusslands bidrag[rediger | rediger kilde]

Den hviterussiske finalen ble holdt i februar 2018, men måneden før kom det frem at ett av bidragene hadde vært fremført offentlig allerede i mai 2017 – altså før EBUs tidsfrist 1. september 2017. Det dreide seg om sangeren Alekseev som hadde fremført en russisk versjon av bidraget «Forever» i Stavropol, og opptak av fremføringen dukket opp på det russiske nettsamfunnet VK.[81]

Seks deltakere i den hviterussiske finalen truet med å trekke seg om «Forever» fikk lov til å delta, og en av deltakerne, Sofi Lapina, endte med å faktisk trekke seg.[82][83] Til slutt besluttet den hviterussiske kringkasteren BTRK at sangen skulle få delta, etter å ha gjennomgått enkelte justeringer i melodi og arrangement. «Forever» endte opp med å vinne den hviterussiske finalen og blir Hviterusslands bidrag i Eurovision Song Contest 2018.[84] Etter finalen ga også EBU grønt lys for at sangen kunne delta i konkurransen, og Alekseev skal fremføre den engelske versjonen av «Forever» i Lisboa i mai.[85]

Tsjekkias artist skadet[rediger | rediger kilde]

Irlands bidrag ble sensurert i Kina på grunn av et romantisk dansenummer mellom to menn. Foto: Dewayne Barkley, EuroVisionary

Under sin første sceneprøve 29. april 2018 pådro den tsjekkiske artisten Mikolas Josef seg skader i ryggen. Hendelsen skal ha skjedd under en akrobatisk del av nummeret, og Josef ble sendt til sykehus. Ifølge artisten selv ble skadene verre utover ettermiddagen, og til slutt kunne han ikke gå.[86] Smertene avtok i dagene som fulgte, og Josef skal opptre som planlagt.[87]

Kinesisk sensur[rediger | rediger kilde]

Den kinesiske kringkasteren Mango TV sendte første semifinale i Kina med ni timers forsinkelse. I opptaket hadde imidlertid kringkasteren redigert bort det albanske og det irske bidraget, samt sladdet et regnbueflagg under den sveitsiske fremføringen. Kinesisk lovgivning forbyr tv-kanaler å vise bilder av artister og skuespillere med tatoveringer, noe Albanias artist, Eugent Bushpepa, hadde på armene. Den irske fremføringen ble også redigert bort, siden bidraget hadde to mannlige dansere som utførte et romantisk dansenummer.[88] EBU reagerte på sensuren og avsluttet kontrakten med den kinesiske tv-kanalen etter første semifinale.[89]

Scenestormingen under Storbritannias opptreden[rediger | rediger kilde]

Den britiske artisten SuRie ble fratatt mikrofonen av en demonstrant. Her fra prøvene. Foto: Dewayne Barkley, EuroVisionary

Under fremføringen av det britiske bidraget «Storm» med SuRie, klarte en mann å ta seg opp på scenen og snappe mikrofonen fra artisten.[90] Mannen, kjent som «Dr Activist», skal ha ropt noe som: «Til nazistene i britisk media: Vi krever frihet!».[91] Produsentene skiftet raskt til bilder av publikum, og sikkerhetspersonell klarte å få mannen av scenen og gi mikrofonen tilbake til SuRie, som fremførte resten av sangen uten problemer. Etter Storbritannias opptreden gikk sendingen direkte til green room, og til et ikke-planlagt intervju med Ukrainas deltaker.[92][93] EBU tilbød deretter SuRie og Storbritannia å opptre på nytt, men den britiske delegasjonen takket nei til tilbudet.[94]

Dette er en av flere anledninger at en uvedkommende har tatt seg opp på scenen under konkurransen. Første gang var i 1964, da en sveitsisk mann dukket opp på scenen. Han holdt opp en plakat med teksten «Boikott Franco og Salazar!» – en protest mot de daværende diktaturene i Spania og Portugal.[95] I Bærum i 2010 klarte den beryktede scenestormeren Jimmy Jump å ta seg opp på scenen under det spanske bidraget[96], og i 2017 kom en ukrainsk mann opp på scenen og viste baken til publikum under Jamalas pausenummer.[97]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som kringkastet konkurransen, hadde egne kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Oversikt over bekreftede kommentatorer og poengopplesere til Eurovision Song Contest 2018:

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere[98]
Albania Albania RTSH Andri Xhahu (RTSH 1)[99] Andri Xhahu
Armenia Armenia ARMTV Avet Barseghjan og Felix Khatsjatrjan (Armenia 1 og Armenias offentlige radio)[100] Arsen Grigorjan
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya Azər Süleymanlı (İTV)[101] Asadov Tural
Australia Australia SBS Myf Warhurst og Joel Creasey (SBS)[102] Ricardo Gonçalves
Belgia Belgia VRT og RTBF Nederlandsk: Peter Van de Veire (Één)[103]
Fransk: Maureen Louys og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Danira Boukhriss Terkessidis
Bulgaria Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Joanna Dragneva
Danmark Danmark DR Ole Tøpholm (DR1)[104] Ulla Essendrop
Estland Estland ERR Marko Reikop (ETV)[105] Ott Evestus
Finland Finland Yle Finsk: Mikko Silvennoinen; svensk: Johan Lindroos og Eva Frantz (Yle TV2 og Yle X3M) Anna Abreu
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinalene: Christophe Willem og André Manoukian (France 4)
Finalen: Stéphane Bern, Christophe Willem og Alma (France 2)[106]
Élodie Gossuin
Georgia Georgia GPB Demetre Ergemlidse (1TV)[107] Tamara Gatsjetsjiladse
Hellas Hellas ERT Aléxandros Lizárdos og Dáfni Skalióni (ERT1, ERT World, ERA 2, Voice of Greece)[108] Olyna Xenopoulou
Hviterussland Hviterussland BTRK Jawhen Perlin (Belarus 1 og Belarus 24) Naviband
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (semifinalene på RTÉ2, finalen på RTÉ One) Nicky Byrne
Island Island RÚV Gísli Marteinn Baldursson (RÚV) Edda Sif Pálsdóttir
Israel Israel Kan Asaf Liberman og Shir Reuven (semifinale 1); Asaf Herman og Goel Pinto (semifinale 2)
Finalen: Erez Tal og Idit Hershkowitz (Kan 11)
Lucy Ayoub
Italia Italia Rai Semifinalene: Carolina Di Domenico og Saverio Raimondo (Rai 4)
Finalen: Serena Rossi og Federico Russo (Rai 1)
Giulia Valentina Palermo
Kroatia Kroatia HRT Duško Ćurlić (HRT 1)[109] Uršula Tolj
Republikken Kypros Kypros RIK Kóstas Konstantínou og Vaso Kominou (RIK 1)[110] Hovig
Latvia Latvia LTV Toms Grēviņš (alle sendinger) og Magnuss Eriņš (finalen) (LTV1)[111] Dagmāra Legante
Litauen Litauen LRT Dainius Užkuraitis, Gerūta Griniūtė (LRT televizija og LRT Radijas) Eglė Daugėlaitė
Republikken Makedonia Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1)[112] Jana Burtsjeska
Malta Malta PBS Ingen kommentator (TVM) Lara Azzopardi
Moldova Moldova TRM Djulieta Ardovan (Moldova 1, Radio Moldova, Radio Moldova Muzical)[113] Julieta Ardovan
Montenegro Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tijana Mišković (TVCG 1 og TVCG SAT) Natasa Sotra
Nederland Nederland AVROTROS/NPO Cornald Maas og Jan Smit (NPO 1)[114] O'G3NE
Norge Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1)[35] og Ole Christian Øen (P1)[36]
Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby (NRK3, finalen)[37]
JOWST og Aleksander Walmann
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1, TVP Polonia)[115] Mateusz Szymkowiak
Portugal Portugal RTP Nuno Galopim og Hélder Reis (RTP1, RTP África, RTP Internacional) Pedro Ricardo Pacheco Fernandes
Romania Romania TVR Liliana Ștefan og Radu Andrei Tudor (TVR1) Sonia Argint-Ionescu
Russland Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (Pervyj kanal) Alsou
San Marino San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (Rtv San Marino)[116] John Kennedy O'Connor
Serbia Serbia RTS Semfinale 1: Silvana Grujić og Tamara Petković (RTS 1)
Semifinale 2 og finalen: Duška Vučinić (RTS 1, RTS HD, RTS Svet, RTS Planeta)
Dragana Kosjerina
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO2, finalen på SLO1)[117][118] Maja Keuc
Spania Spania TVE Tony Aguilar og Julia Varela (semifinalene på La 2, finalen på La 1)[119] Nieves Álvarez
Storbritannia Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Rylan Clark-Neal (BBC Four)[120]
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)[120]
Mel Giedroyc
Sveits Sveits SRF, RTS og RSI Tysk: Sven Epiney (semifinaler: SRF zwei, finale: SRF 1)[121]
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (semifinaler: RTS Deux, finale: RTS Un)
Italiensk: Clarissa Tami (semifinaler: RSI La 2, finale: RSI La 1)[122]
Letícia Carvalho
Sverige Sverige SVT Sanna Nielsen og Edward af Sillén (SVT1)[123] Felix Sandman
Tsjekkia Tsjekkia ČT Libor Bouček (semifinalene på ČT2, finalen på ČT1) Radka Rosická
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (semifinalene på One, finalen på Das Erste)[124] Barbara Schöneberger
Ukraina Ukraina STB og UA:PBC Serhij Prytula (STB)[125]; Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (UA:Persjyj) Nata Zjyzjtsjenko
Ungarn Ungarn Duna Media Krisztina Rátonyi og Freddie (Duna)[126] Bence Forró
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins) Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Kasakhstan Kasakhstan Khabar Diana Snegina og Kaldjbek Zhajsanbaj (Khabar TV)[127]
Kina Kina Mango TV Ingen kommentar, kun undertekster på kinesisk (kun semifinale 1, sendt i redigert opptak ni timer etter)[128]
Kosovo Kosovo RTK Alma Bektashi og Agron Krasniqi (RTK 1)[129]
Slovakia Slovakia RTVS Daniel Baláž, Pavol Hubinák, Juraj Malíček, Ela Tolstová og Celeste Buckingham (Radio FM, finalen)[130]
USA USA Logo TV Finalen: Ross Mathews og Shangela (Logo TV)[131]

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, deles det ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem er den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene offentliggjøres like før finalen.[132]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Republikken Kypros Kypros «Fuego» Eleni Foureira Alex Papaconstantinou, Geraldo Sandell, Viktor Svensson, Anderz Wrethov Didrick
Låtskriverprisen Bulgaria Bulgaria «Bones» Equinox Borislav Milanov, Trey Campbell, Joacim Persson, Dag Lundberg
Presseprisen Frankrike Frankrike «Mercy» Madame Monsieur Émilie Satt, Jean-Karl Lucas

OGAE[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber.[133][134] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er det sammenlagte resultatet fra 44 OGAE-klubber:

Land Artist Sang Poeng[135]
Israel Israel Netta «Toy» 456
Frankrike Frankrike Madame Monsieur «Mercy» 352
Finland Finland Saara Aalto «Monsters» 226
Australia Australia Jessica Mauboy «We Got Love» 202
Tsjekkia Tsjekkia Mikolas Josef «Lie to Me» 181

Barbara Dex Award[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award er en uoffisiell og humoristisk fan-pris som deles ut av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen tildeles den verste kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen er oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[136] Under er topp fem-listen som ble stemt frem av fansen i 2018:[137][138]

Den makedonske gruppen Eye Cue ble kåret til konkurransens verst kledde av fans. Foto: Wouter van Vliet, EuroVisionary
Plass Land Artist
1 Republikken Makedonia Makedonia Eye Cue
2 Australia Australia Jessica Mauboy
3 Belgia Belgia Sennek
4 Montenegro Montenegro Vanja Radovanović
5 Israel Israel Netta

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Here come the girls! Presenters of Eurovision 2018 revealed!». Eurovision.tv. 8. januar 2017. Besøkt 8. januar 2018. 
  2. ^ «Lisbon 2018 - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 12. mars 2018. 
  3. ^ a b c «186 million viewers for the 2018 Eurovision Song Contest - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 24. mai 2018. 
  4. ^ «Winner's Press Conference with Portugal's Salvador Sobral». eurovision.tv. 14. mai 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  5. ^ Andrade, Sérgio (16. mai 2017). «RTP ainda não escolheu palco para o Festival Eurovisão 2018» (portugisisk). Besøkt 22. mai 2017. 
  6. ^ a b «What does it take to become a Eurovision host city?». eurovision.tv. 30. juli 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  7. ^ Jordan, Paul (25. juli 2017). «Lisbon revealed as Host City of the 2018 Eurovision Song Contest!». eurovision.tv. Besøkt 12. november 2017. 
  8. ^ «Eurovision 2018: MEO Arena rebranded as Altice Arena following acquisition of Portugal Telecom | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 17. oktober 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  9. ^ Madeira, Catarina (15. mai 2013). «Pavilhão Atlântico passa a chamar-se Meo Arena». Diário Económico (portugisisk). Besøkt 15. mai 2013. 
  10. ^ a b «All Aboard! Lisbon welcomes 42 countries to Eurovision 2018.». Eurovision.tv. 7. november 2017. Besøkt 7. november 2017. 
  11. ^ UnderConsideration. «I Sea What You Did There». www.underconsideration.com (engelsk). Brand New. Besøkt 13. november 2017. 
  12. ^ Jordan, Paul (12. november 2017). «Six months to go until the Grand Final!». eurovision.tv. Besøkt 13. november 2017. 
  13. ^ «EuroClub – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 7. mars 2018. Besøkt 24. februar 2018. 
  14. ^ «5th April - Your last chance to buy tickets for Eurovision 2018 - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018. 
  15. ^ Jiandani, Sanjay (12. januar 2018). «Eurovision 2018: RTP reveals Opening Ceremony and Welcome Reception venue - ESCToday.com». ESCToday. Besøkt 24. februar 2018. 
  16. ^ a b Jordan, Paul (8. januar 2018). «Here come the girls! Presenters of Eurovision 2018 revealed!». eurovision.tv. Besøkt 20. januar 2018. 
  17. ^ Farren, Neil (8. januar 2018). «Eurovision 2018: Four Women to Host». Eurovoix. Besøkt 8. januar 2018. 
  18. ^ a b «Video: NEWS: 43 Countries will participate and tickets will go on sale on 30th November!». eurovision.tv. 17. november 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  19. ^ «EBU: "Russia no longer able to take part in Eurovision 2017"». eurovision.tv. 13. april 2017. Besøkt 14. april 2017. 
  20. ^ «FYR Macedonia: EBU blocks MRT’s Eurovision 2018 participation». ESCToday.com. 30. oktober 2017. Besøkt 30. oktober 2017. 
  21. ^ «Waylon will represent The Netherlands at the 2018 Eurovision Song Contest!». Eurovision.tv. 9. november 2017. Besøkt 9. november 2017. 
  22. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «42 countries to take part in 2018 Eurovision Song Contest». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 12. november 2017. 
  23. ^ a b c «Eurovision Song Contest 2018 – Allocation Draw & Host City Insignia». EBU/RTP via YouTube (engelsk). 29. januar 2018. Besøkt 29. januar 2018. 
  24. ^ a b c Jordan og Zwart, Paul og Josianne (29. januar 2018). «Which countries will perform in which Semi-Final at Eurovision 2018?». eurovision.tv. Besøkt 29. januar 2018. 
  25. ^ «Eurovision 2018: Semi-Final Allocation Draw Details Revealed - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 12. januar 2018. Besøkt 20. januar 2018. 
  26. ^ «NRK TV - Se Eurovision Song Contest» (norsk). Besøkt 13. mai 2018. 
  27. ^ «Odds Eurovision 2018 Semi-final 1». Eurovisionworld (engelsk). 8. mai 2018. Besøkt 9. mai 2018. 
  28. ^ Hagen, Eirik (9. mai 2018). «Tall & Fakta fra gårsdagens semifinale - escNorge». escnorge.net. Besøkt 9. mai 2018. [død lenke]
  29. ^ Davison, Phil (25. april 1994). «Carnation Revolution withers: Phil Davison finds the new Portugal a let-down for the men who won it freedom 20 years ago». The Independent. 
  30. ^ Ortiz, Laura (12. mars 2018). «Eurovisión 2018: Salvador Sobral, Ana Moura, Mariza, Branko y Beatbombers actuarán en la Gran Final» (spansk). Fórmula TV. Besøkt 12. mars 2018. 
  31. ^ «Salvador Sobral, Ana Moura e Mariza na final da Eurovisão» (portugisisk). Sapomag. 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018. 
  32. ^ Carrilho, Nuno (12. mars 2018). «ESC2018: Conheça os artistas confirmados na Grande Final do Festival Eurovisão 2018» (portugisisk). ESC Portugal. Besøkt 12. mars 2018. 
  33. ^ Hyttebakk, Jon Marius (12. mars 2018). «Fikk mer enn dobbelt så mange stemmer som Rebecca». NRK.no. Besøkt 21. april 2018. 
  34. ^ Tunheim, Helga (21. april 2018). «Lisa Børud handplukka som dansar for Rybak». NRK.no (norsk nynorsk). Besøkt 21. april 2018. 
  35. ^ a b «NRK TV - Se Eurovision Song Contest» (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  36. ^ a b «NRK Radio - Hør Eurovision Song Contest - radio». NRK Radio (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  37. ^ a b «NRK TV - Se P3morgens store Eurovisions-fest» (norsk). Besøkt 24. april 2018. 
  38. ^ Strand, Marit Sofie (9. mai 2018). «– Det er litt som å være toastmaster for 200 millioner gjester». NRK. Besøkt 10. mai 2018. 
  39. ^ «Subtle but significant: EBU changes weight of individual jury rankings - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. 27. april 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  40. ^ «Netta still favourite to win Eurovision for Israel, but there could be surprises». Metro (engelsk). 28. april 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  41. ^ «Eurovision 2018 latest odds - Israel still favourite but France advance». Metro (engelsk). 30. april 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  42. ^ «Eurovision Odds: France closes in on Israel...as Estonia rallies following first rehearsals | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 29. april 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  43. ^ «Odds Eurovision Song Contest 2018». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  44. ^ Tangen, Anders Martinius. «BLOGG: Norge er virkelig i støtet før sin første prøve - escNorge». Besøkt 1. mai 2018. 
  45. ^ «Norge klatrer på bettinglistene». Dagbladet.no (norsk). 1. mai 2018. Besøkt 2. mai 2018. 
  46. ^ «Eurovision 2018 odds: Cyprus replaces Israel as favourite to win grand final | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 8. mai 2018. Besøkt 8. mai 2018. 
  47. ^ Sissener, Charlotte (13. mai 2018). «En minneverdig finale». escNorge. Besøkt 14. mai 2018. [død lenke]
  48. ^ «The exciting televoting results sequence of the 2018 Eurovision Song Contest!». EBU via YouTube (engelsk). Besøkt 14. mai 2018. 
  49. ^ Sissener, Charlotte (30. april 2018). «Årets jurymedlemmer offentliggjort». escnorge.net. Besøkt 1. mai 2018. [død lenke]
  50. ^ «Exclusive: These are the expert jurors for Eurovision 2018 - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. 30. april 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  51. ^ «Norges poeng i finalen i Eurovision Song Contest 2018». eurovision.tv. 13. mai 2018. Besøkt 14. mai 2018. 
  52. ^ «Portugal: Around 1.5 Million Viewers for Eurovision Final». eurovoix.com. 14. mai 2018. Besøkt 14. mai 2018. 
  53. ^ Jerijervi, Dag Robert. «Nesten 1,4 millioner så Eurovision-finalen» (norsk). Besøkt 14. mai 2018. 
  54. ^ Fossbakken, Erlend. «Én million så Rybak synge Norge til finalen: - Fantastiske seertall» (norsk). Besøkt 14. mai 2018. 
  55. ^ «Eurovision Song Contest 2018 – deltakere i semifinale 1». eurovision.tv. 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018. 
  56. ^ «Eurovision Song Contest 2018 – deltakere i semifinale 2». eurovision.tv. 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018. 
  57. ^ «Eurovision Song Contest 2018 – deltakere i finalen». eurovision.tv. 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018. 
  58. ^ Evert Groot (6. mai 2018). «Portugal and 'Big Five' rehearse for the second time». eurovision.tv. Eurovision Song Contest Lisbon 2018. Besøkt 6. mai 2018. 
  59. ^ «Oito for Portugal: Cláudia Pascoal to perform 8th in Eurovision 2018 Grand Final | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018. 
  60. ^ «Video: OFFICIAL RECAP: The running order of the Grand Final of the 2018 Eurovision Song Contest - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 11. mai 2018. 
  61. ^ «Eurovision Song Contest 2018 – stemmeresultater semifinale 1». eurovision.tv. 13. mai 2018. Besøkt 13. mai 2018. 
  62. ^ «Eurovision Song Contest 2018 – stemmeresultater semifinale 2». eurovision.tv. 13. mai 2018. Besøkt 14. mai 2018. 
  63. ^ a b «Poengtavle for finalen i Eurovision Song Contest 2018». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 14. mai 2018. 
  64. ^ «Which countries? GFAQs». EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  65. ^ «Andorra: No Return To Eurovision in 2018». Eurovoix.com. 14. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017. 
  66. ^ Herbert, Emily (18. september 2017). «Bosnia & Herzegovina: BHRT Will Not Participate in Eurovision 2018». 
  67. ^ «Luxembourg: Will Not Participate in Eurovision 2018». Eurovoix.com. 22. mai 2017. Besøkt 22. mai 2017. 
  68. ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (31. august 2017). «Monaco: TMC confirms non participation in Eurovision 2018». Esctoday. 
  69. ^ «Slovakia: RTVS confirms non participation in Eurovision 2018». Eurovoix.com. 12. september 2017. Besøkt 12. september 2017. 
  70. ^ «Turkey: TRT confirms non participation in Eurovision 2018». ESCToday.com. 7. august 2017. Besøkt 7. august 2017. 
  71. ^ «Turkey will not participate in 2018 Eurovision: Deputy PM Bozdağ». Hürriyet Daily News (engelsk). 7. august 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  72. ^ «Liechtenstein: 1 FL TV will not debut in Eurovision 2018». ESCToday.com. 1. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  73. ^ ten Veen, Renske (30. januar 2016). «Should Dimash Kudaibergen sing for Kazakhstan at Eurovision 2017?». Besøkt 15. mai 2016. 
  74. ^ «Kazakhstan: Turkvision Winner Zhanar Dugalova Would Compete at Eurovision - Eurovoix World», Eurovoix World, 28 April 2017, https://eurovoix-world.com/kazakhstan-turkvision-winner-zhanar-dugalova-compete-eurovision/. Besøkt 16 May 2017 
  75. ^ «EBU clarifies potential participation of Kazakhstan at Eurovision 2018». wiwibloggs (engelsk). 23. desember 2017. Besøkt 29. desember 2017. 
  76. ^ «Kazakhstan: Will Khabar Agency debut in Eurovision 2018?». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 25. september 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  77. ^ RTKLive (10. februar 2017). «So, will Kosovo be a part of Eurovision?». RTKLive (engelsk). Besøkt 5. mai 2018. 
  78. ^ Granger, Anthony (30. mai 2017). «Kosovo: RTK Hopeful Of Eurovision Debut in 2018». 
  79. ^ Jiandani, Sanjay (27. september 2017). «Kosovo: RTK’s statement about Kosovo’s debut in Eurovision 2018». 
  80. ^ «FAQ – Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. Besøkt 5. mai 2018. 
  81. ^ Adams, William Lee (10. januar 2018). «Forever (and Before): Should Belarus disqualify Alekseev over earlier performances of song submission?». Besøkt 24. februar 2018. 
  82. ^ «Finalists threaten to withdraw if Alekseev is allowed in national final». wiwibloggs (engelsk). 15. januar 2018. Besøkt 4. mars 2018. 
  83. ^ «Sofi Lapina withdraws from Belarus' national selection over Alekseev». wiwibloggs (engelsk). 16. januar 2018. Besøkt 4. mars 2018. 
  84. ^ «Belarus: Alekseev wins Eurofest 2018 with "Forever" | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 16. februar 2018. Besøkt 4. mars 2018. 
  85. ^ https://eurovoix.com/2018/02/23/belarus-ebu-alekseev-eurovision-2018/
  86. ^ Evert Groot (30. april 2018). «Mikolas Josef (Czech Republic): "I will perform no matter what"». eurovision.tv. Eurovision Song Contest Lisbon 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  87. ^ «Video: Mikolas Josef: 'There is more to music than flips'». eurovision.tv. Eurovision Song Contest Lisbon 2018. 2. mai 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  88. ^ Hyttebakk, Jon Marius (10. mai 2018). «Tre ESC-bidrag sensurert i Kina». NRK. Besøkt 11. mai 2018. 
  89. ^ «EBU terminates this year's partnership with Mango TV». eurovision.tv. 10. mai 2018. Besøkt 11. mai 2018. 
  90. ^ Ighanian, Misje, Østbø og Aronsen, Catherine Gonsholt, Hilde Kristine, Stein og Anniken (12. mai 2018). «Mann stormet scenen og rappet vokalistens mikrofon under Eurovision». VG Nett (norsk). Besøkt 13. mai 2018. 
  91. ^ «Eurovision final 2018: Israel's Netta Barzilai wins, after stage-invader interrupts UK song» (engelsk). 
  92. ^ Westbrook, Caroline (13. mai 2018). «SuRie's Eurovision performance interrupted by stage invader». Metro.co.uk. Besøkt 12. mai 2018. 
  93. ^ Stephens, Heidi (12. mai 2018). «Eurovision song contest 2018 – live!» – via www.theguardian.com. 
  94. ^ «Stage stormed during UK's Eurovision song». BBC News (engelsk). 12. mai 2018. 
  95. ^ «Copenhagen 1964 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 13. mai 2018. 
  96. ^ Kippernes og Enerstvedt, Geir Arne og Vidar (30. mai 2010). «Jimmy Jump slipper med bot etter MGP-skandalen». VG Nett (norsk). Besøkt 13. mai 2018. 
  97. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (15. mai 2017). «Dette er mannen som viste rumpa på Eurovision-scenen». VG Nett (norsk). Besøkt 13. mai 2018. 
  98. ^ «"May we have your votes please?"». eurovision.tv. eurovision.tv. 11. mai 2018. Besøkt 12. mai 2018. 
  99. ^ «Andri Xhahu | Radio TV Host (@andrixhahu) • Instagram-bilder og -videoer». www.instagram.com. Besøkt 10. mai 2018. 
  100. ^ «Սևակ Խանաղյանը չանցավ «Եվրատեսիլ 2018»-ի եզրափակիչ փուլ». armenpress.am (armensk). Besøkt 9. mai 2018. 
  101. ^ «🇦🇿 Azər Süleymanlı 🇦🇿 på Instagram: “Dostlara salam! 👋 63-cü Avroviziya mahnı müsabiqəsini şərh etmək üçün Portuqaliyanın paytaxtı Lissabondayıq! 🙃 #portugal🇵🇹 #lissabon…”». Instagram. Besøkt 10. mai 2018. 
  102. ^ «Australia confirmed for 2018! Who will fly the flag in Lisbon?». EBU. 24. august 2017. 
  103. ^ tdl. «Peter Van de Veire: “Als ik een voetballer was, zou ik iedereen onderuit schoppen”» (nederlandsk). Besøkt 12. april 2018. 
  104. ^ «Fremragende startplacering til Danmark ved Eurovision». DR (dansk). Besøkt 20. april 2018. 
  105. ^ «Eurovisiooni lauluvõistlus 2018 - T 8 mai | ETV | Telekava | KAVA.ee». Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  106. ^ «France: Christophe Willem and Alma Join Stéphane Bern as Eurovision 2018 Commentators - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 25. februar 2018. Besøkt 7. mars 2018. 
  107. ^ «Georgia: Demetre Ergemlidze Revealed As Commentator - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 30. mars 2018. Besøkt 7. april 2018. 
  108. ^ «Ο Αλέξανδρος Λιζάρδος και η Δάφνη Σκαλιώνη σχολιαστές της Ελλάδας στην Eurovision - InfeGreece». InfeGreece (gresk). 30. mars 2018. Besøkt 7. april 2018. 
  109. ^ «Pjesma Eurovizije 2018., prijenos finalne večeri». Hrvatska radiotelevizija. Besøkt 12. mai 2018. 
  110. ^ «Cyprus: CyBC Reveals Commentary Team For Eurovision 2018 - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 5. mars 2018. Besøkt 7. mars 2018. 
  111. ^ DELFI (19. april 2018). «Zināms, kas komentēs 'Eirovīzijas' tiešraides». DELFI (latvisk). Besøkt 19. april 2018. 
  112. ^ «Macedonia at Eurovision 🇲🇰 on Twitter». Twitter (norsk). Besøkt 12. april 2018. 
  113. ^ «Eurovision Song Contest 2018». Tele-Radio Moldova. mai 2018. Besøkt 12. mai 2018. 
  114. ^ «9 BN'ers die bewijzen dat Duits helemaal niet moeilijk is». www.rtlboulevard.nl. Besøkt 19. april 2018. 
  115. ^ OMI, Telewizja Polska SA -. «Energetyczni Gromee i Lukas Meijer wystąpią w drugim półfinale 63. Konkursu Eurowizji - Telewizja Polska S.A. - tvp.pl». centruminformacji.tvp.pl. Besøkt 29. april 2018. 
  116. ^ «Eurovision 2018, San Marino: commento a Lia Fiorio-Gigi Restivo, per i voti John Kennedy O'Connor». Eurofestival News (italiensk). 28. april 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  117. ^ «Pesem Evrovizije 2018, 2. predizbor iz Lizbone, prenos». RTV 4D. Besøkt 10. mai 2018. 
  118. ^ «Pesem Evrovizije 2018, izbor iz Lizbone, prenos». RTV 4D. Besøkt 10. mai 2018. 
  119. ^ «Tony Aguilar comentará junto a Julia Varela 'Eurovisión 2018'». RTVE.es (spansk). 14. mars 2018. Besøkt 17. mars 2018. 
  120. ^ a b «2018 presenter line-up revealed». Eurovision (engelsk). 29. mars 2018. Besøkt 30. mars 2018. 
  121. ^ Fernsehen, Schweizer Radio und. «Programmübersicht vom 8.5.2018 - TV-Programm von SRF». www.srf.ch (tysk). Besøkt 12. april 2018. 
  122. ^ svizzera, RSI Radiotelevisione. «Eurovision Song Contest 2018». rsi (italiensk). Besøkt 5. mai 2018. 
  123. ^ «Sanna Nielsen kommenterar Eurovision». Aftonbladet (svensk). Besøkt 19. april 2018. 
  124. ^ «ESC-Kommentator: Wer ist eigentlich dieser Peter Urban?». tz.de (tysk). 22. februar 2018. Besøkt 17. mars 2018. 
  125. ^ «Eurovision Ukraine: STB to broadcast Eurovision 2018; Serhiy Prytula to commentate - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 31. mars 2018. Besøkt 7. april 2018. 
  126. ^ «Hungary: A Dal 2018 Participants Announced - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 6. desember 2017. Besøkt 29. desember 2017. 
  127. ^ «Kazakhstan: Khabar To Broadcast Eurovision 2018 - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 4. mai 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  128. ^ «China: Hunan TV to Broadcast Eurovision 2018 Live Online - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 7. april 2018. Besøkt 12. april 2018. 
  129. ^ «Kosovo: RTK To Broadcast Eurovision 2018 - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 7. mai 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  130. ^ «Eurovízia v Rádiu_FM». RTV. 1. mai 2018. Besøkt 23. mai 2018. 
  131. ^ Adams, William Lee (28. august 2017). «Michelle Visage says Sweden should have won Eurovision 2017 — and confirms 2018 LOGO commentary gig with Ross Matthews». 
  132. ^ «Marcel Bezençon Award – an introduction». Poplight.se. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2012. 
  133. ^ OGAE (15. juni 2012). «Eurovision Fanclub Network». OGAE. Besøkt 15. juni 2012. 
  134. ^ «Klubi-info: Mikä ihmeen OGAE?» (finsk). OGAE Finland. 5. juni 2012. Besøkt 17. juni 2012. 
  135. ^ «OGAE POLL 2018 – Results». OGAE International. 28. mars 2018. 
  136. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 
  137. ^ «Barbara Dex Award 2018: F.Y.R Macedonia's Eye Cue win Eurovision's Worst Dressed | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 20. mai 2018. Besøkt 22. mai 2018. 
  138. ^ «'Barbara Dex Award 2018' gaat naar (VJR) Macedonië». Songfestival.be (nederlandsk). 20. mai 2018. Besøkt 22. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]