Eurovision Song Contest 1992

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1992
Dato: 9. mai 1992
Sted: Sverige Malmö Isstadion i Malmö, Sverige
Programledere: Lydia Cappolicchio og Harald Treutiger
Kringkaster: Sverige SVT (Sveriges Television)
Deltakere: 23
Vinner: Irland Irland
«Why Me?»
Linda Martin
Deltakelse
Tilbake: Nederland Nederland
Eurovision Song Contest
◄1991    EuroNoruega.svg    1993►

Eurovision Song Contest 1992 var den 37. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av Sveriges Television lørdag 9. mai 1992. Finalen fant sted i Malmö isstadion i Malmö i Sverige, etter at Carola hadde vunnet konkurransen året før med «Fångad av en stormvind». Nederland var tilbake etter fraværet året før, og dermed steg deltakerantallet til 23 land, noe som var ny rekord. Irland innledet dette året sin ubestridte seiersrekke, da Linda Martin vant med Johnny Logans «Why Me?». Dette var Logans tredje seier i konkurransen. Irland skulle også vinne konkurransen de to påfølgende årene og deretter på nytt i 1996. Norge var representert av Merethe Trøan og sangen «Visjoner». Det norske bidraget ble nummer 18 av 23 med 23 poeng.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet konkurransen året før med Carola og «Fångad av en stormvind», var det Sverige som var vertskap for konkurransen. Dette var tredje gang Sverige arrangerte finalen, de første var i Stockholm i 1975 og i Göteborg i 1985. Svenske SVT la denne gang konkurransen til Sveriges tredje største by, Malmö og ishockeyarenaen Malmö Isstadion. Arenaen var bygget om for å huse showet og 3500 publikummere, som ifølge BBC-kommentator Terry Wogan, hadde betalt «hundre pund per sete».[1]

Til å lede showet valgte den svenske kringkasteren journalistene Lydia Capolicchio og Harald Treutiger. Ingen land debuterte i konkurransen dette året, men Nederland kom tilbake etter fraværet året før. Malta fikk delta også dette året, og dermed stilte rekordmange 23 land til start.[2] En loddtrekning høsten før avgjorde startrekkefølgen. Spania åpnet, mens Nederland avsluttet. Norge fikk startnummer 21.

Et Europa i endring[rediger | rediger kilde]

Konkurransen ble arrangert lørdag 9. mai, og finalen sammenfalt med den årlige Europadagen. Sammentreffet ble notert da Harald Treutiger ønsket seerne velkommen med følgende melding: «Europakartet forandrer seg raskt. Gamle land forsvinner, nye stater dannes. Og når øst ikke lenger er øst, og vest ikke lenger er vest, har Europa blitt større. Dette skal vi feire i dag, 9. mai – Europadagen

Kommentaren henspilte nok på den pågående demokratiseringen av Sovjetunionen og Øst-Europa. Men ikke minst var den rettet mot Jugoslavia som på denne tiden var i full oppløsning. Året i forveien hadde Kroatia, Slovenia og Makedonia erklært uavhengighet fra republikken.[3] Kort tid etter fulgte Bosnia-Hercegovina etter, og ved Eurovision Song Contest 1992 var det derfor i realiteten bare Serbia og Montenegro som deltok som Den føderale republikken Jugoslavia – en stat som ble formelt etablert 28. april 1992, bare halvannen uke før finalen i Malmö. Dette ble også siste gang Jugoslavia deltok i Eurovision Song Contest, fra 1993 til 2003 var landet utestengt fra konkurransen. Utestengingen var en del av de mange FN-sanksjonene mot nasjonen, på grunn av jugoslaviakrigene og den kroatiske uavhengighetskrigen.[4][5] Bosnia-Hercegovina, Slovenia og Kroatia debuterte i Eurovision Song Contest året etter, Makedonia i 1998 og Serbia og Montenegro først i 2004.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Finalen varte i like over tre timer og åpnet med en kortfilm med bilder fra vertsbyen Malmö. Deretter ble seerne tatt med inn i Malmö Isstadion der gymnastikktruppen Malmöflickorna utførte et dansenummer på scenen, anført av tonene til fjorårets vinnersang «Fångad av en stormvind». Scenen var bygget som et stort vikingskip med et stort dragehode i fremstavnen og store skjold langs skipssidene. Scenegulvet var prydet av den daværende og ikoniske eurovisjonslogoen. Til venstre på scenen var orkesteret som besto av 48 musikere under ledelse av kapellmester Anders Berglund.[1]

Deretter dukket programlederne Lydia Capolicchio og Harald Treutiger opp på scenen og ønsket velkommen på engelsk og fransk. Deretter fulgte en lang svenskspråklig introduksjon før fjorårsvinner Carola kom på scenen. På svensk fortalte hun at hun ville hylle «Ham som har gitt meg alt» og fremførte deretter sin nyeste sang «All the Reasons to Live».[1]

Linda Martin vant konkurransen for Irland.

Etter dette startet presentasjonen av de 23 deltakerbidragene. For første gang siden 1990 hadde konkurransen sin egen maskot, en tegnet Donald-liknende fugl som dukket opp mellom bidragene. Hvert deltakerland ble presentert med en postkort-film med bilder fra det respektive landet.

Pausenummeret var et dansenummer, kalt A Century of Dance. Nummeret var en tidsreise i svensk dans og musikk, og det startet med den tradisjonelle folkemusikken hambo og ble avsluttet med datidens svenske popmusikk som Roxette og Eric Gadd.

På forhånd var Storbritannia utpekt som favoritt med sangen «One Step Out of Time», fremført av den kjente britiske artisten Michael Ball.[2] Han måtte imidlertid ta til takke med en andreplass – Storbritannias trettende. I stedet ble det nabolandet Irland som stakk av med seieren, da Linda Martin fikk 155 poeng med Johnny Logans «Why Me?». Dette var Irlands fjerde seier, og førsteplassen innledet en irsk seiersgang i konkurransen utover 1990-årene. To nye seire fulgte i 1993 og 1994, og ytterligere én i 1996. Sammen med seieren i 1970, og Johnny Logans seire i 1980 og 1987, er Irland det landet som har vunnet konkurransen flest ganger – med syv seire.

Vertslandet Sverige havnet i andre enden av tabellen, da Christer Björkman ble nest sist med «I morgon är en annan dag». Dette er fremdeles et av Sveriges verste resultater i konkurransen, men ti år senere kom Björkman sterkt tilbake i konkurransen – som produsent og ansvarlig for svenske Melodifestivalen.[2] Malta fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Med tre engelskspråklige sanger på topp, begynte misnøyen nok en gang å murre blant en del deltakerland som ønsket språkregelen fjernet.[2] Blant landene som uttrykte misnøye, var de nordiske, som i mange år allerede hadde ment at de engelsktalende landene hadde en fordel i konkurransen. Den såkalte språkregelen ble først fjernet i 1999, og siden da har deltakerne kunnet synge på det språket de selv ønsker.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge deltok i konkurransen for 32. gang, og det norske bidraget var «Visjoner» med Merethe Trøan. Sangen er komponert av Robert Morley, med tekst av Eva Jansen. «Visjoner» vant en overraskende seier i den norske finalen i Oslo Spektrum, etter at Tor Endresen og «Radio Luxembourg» hadde ledet avstemningen hele veien.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1992

I den internasjonale finalen var Norge det 21. bidraget på scenen, og Rolf Løvland dirigerte for Norge. På scenen stilte Merethe Trøan i en rød kjole med fem korister som avsluttet sangen side om side med Trøan. John Andreassen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK P2 for siste gang. Andreassen kommenterte første gang i 1973, og hadde i årene før det vært sentral i produksjonen av en rekke norske Melodi Grand Prix-finaler. Sverre Christophersen leste nok en gang de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo. I avstemningen fikk «Visjoner» 23 poeng og ble nummer 18 av 23. Dette var fjerde året på rad at Norge endte i langt nede på resultatlisten.

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger. Jurymedlemmene var en blanding av folk med og uten tilknytning til musikkbransjen. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Oppsynsmann for avstemningen var for 15. og siste gang Frank Naef fra EBU. Naef varslet også endringer i konkurransen i årene fremover – hovedsakelig på grunn av Sentral- og Øst-Europas inntog i EBU.[1]

Avstemningen var lenge spennende, og både Irland, Storbritannia og Malta vekslet på å lede. Etter hvert dro Irland fra og da nest siste jury ga Irland 10 poeng, var den irske seieren sikret.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Spania Spania Spansk Serafín Zubiri «Todo esto es la música» Alt dette er musikk 14 37
2 Belgia Belgia Fransk Morgane «Nous, on veut des violons» Vi vil ha fioliner 20 11
3 Israel Israel Hebraisk Dafna Dekel «Ze rak sport» (זה רק ספורט) Det er bare idrett 6 85
4 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk Aylin Vatankoş «Yaz Bitti» Sommeren er over 19 17
5 Hellas Hellas Gresk Kleopátra «Ólou tou kósmou i elpída»
(Όλου του κόσμου η Ελπίδα)
Alt verdens håp 5 94
6 Frankrike Frankrike Fransk, kreol Kali «Monté la riviè» Gå oppover elven 8 73
7 Sverige Sverige Svensk Christer Björkman «I morgon är en annan dag» I morgen er en annen dag 22 9
8 Portugal Portugal Portugisisk Dina «Amor d'água fresca» Ferskvannskjærlighet 17 26
9 Republikken Kypros Kypros Gresk Evrydíki «Teriázume» (Ταιριάζουμε) Vi er like 11 57
10 Malta Malta Engelsk Mary Spiteri «Little Child» Lille barn 3 123
11 Island Island Islandsk Heart 2 Heart «Nei eða já» Nei eller ja 7 80
12 Finland Finland Finsk Pave Maijanen «Yamma, yamma» 23 4
13 Sveits Sveits Fransk Daisy Auvray «Mister Music Man» Herr Musikkmann 15 32
14 Luxembourg Luxembourg Luxemborgsk Marion Welter og Kontinent «Sou fräi» Så fri 21 10
15 Østerrike Østerrike Tysk Tony Wegas «Zusammen geh'n» Gå sammen 10 63
16 Storbritannia Storbritannia Engelsk Michael Ball «One Step Out of Time» Ett steg ut av tiden 2 139
17 Irland Irland Engelsk Linda Martin «Why Me?» Hvorfor meg? 1 155
18 Danmark Danmark Dansk Lotte Nilsson og Kenny Lübcke «Alt det som ingen ser» 12 47
19 Italia Italia Italiensk Mia Martini «Rapsodia» Rapsodi 4 111
20 Jugoslavia Jugoslavia Serbisk Extra Nena «Ljubim te pesmama»
(Љубим те песмама)
Jeg elsker deg med sanger 13 44
21 Norge Norge Norsk Merethe Trøan «Visjoner» 18 23
22 Tyskland Tyskland Tysk Wind «Träume sind für alle da» Drømmer er der for alle 16 27
23 Nederland Nederland Nederlandsk Humphrey Campbell «Wijs me de weg» Vis meg veien 9 67

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[6]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Spania Belgia Israel Tyrkia Hellas Frankrike Sverige Portugal Republikken Kypros Malta Island Finland Sveits Luxembourg Østerrike Storbritannia Irland Danmark Italia Jugoslavia Norge Tyskland Nederland
Spania Spania 1   1 4 6       2   3   3 2 1   1 7   5   1 37 14
Belgia Belgia 3   4   3               1                 11 20
Israel Israel 10   2   8 4 7 4 7     4 8 1 7   2   12 2 4 3 85 6
Tyrkia Tyrkia                 8             3     6     17 19
Hellas Hellas     7 8 7 3 5 12   2 5 10   4       12 7 8   4 94 5
Frankrike Frankrike 6   12 3       3     7 12       5   6   10 3 6 73 8
Sverige Sverige           1                       4   4     9 22
Portugal Portugal     8   2           2             1 5   8 26 17
Republikken Kypros Kypros     3   10 2   2 1   8 2       6   4 8 3   8 57 11
Malta Malta 12 10     7   12 12 1 8   5 12 8   10 8 3 10     5 123 3
Island Island 8 4 4   6   6 6       3 5 7 12   5 5   1 6 2 80 7
Finland Finland     1                               3     4 23
Sveits Sveits   5                 12       4 1   10       32 15
Luxembourg Luxembourg                   10                       10 21
Østerrike Østerrike 2 8     8   1 3 8 4         10 12 7         63 10
Storbritannia Storbritannia 5 12 2 10   10 5   6 6 4 6 8 7 12 7 12 8     12 7 139 2
Irland Irland 1 7   12 12   10 4 5 12 7 10 6 10 10 8 10 2 2 7 10 10 155 1
Danmark Danmark 4   6       7 1     6     6 3 3       6 5 47 12
Italia Italia       5 3 12 8 8 10 5 10 12 7   6         12 1 12 111 4
Jugoslavia Jugoslavia     10 6 1 5     2 3 5 4   2     4       2 44 13
Norge Norge   3         2       1 1   4   5   6   1   23 18
Tyskland Tyskland   6           10               6 2 3       27 16
Nederland Nederland 7 2 5 7 5 4     7   3   1   5 2 8       4 7 67 9

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
4 Italia Italia Finland, Frankrike, Nederland, Norge
Malta Malta Luxembourg, Portugal, Spania, Sverige
Storbritannia Storbritannia Belgia, Danmark, Tyskland, Østerrike
3 Irland Irland Hellas, Malta, Tyrkia
2 Hellas Hellas Italia, Kypros
Frankrike Frankrike Israel, Sveits
1 Østerrike Østerrike Irland
Island Island Storbritannia
Israel Israel Jugoslavia
Sveits Sveits Island

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. John Andreassen var norsk kommentator for NRK Fjernsynet og NRK P2. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1992:[7]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[8]
Spania Spania TVE José Luis Uribarri (TVE2)[9] María Ángeles Balañac[10] Javier Losada
Belgia Belgia RTBF og BRTN André Vermeulen (BRTN TV1),[11] Claude Delacroix (RTBF La Une)[12] Jacques Olivier Frank Fievez
Israel Israel IBA Ingen kommentator Daniel Pe'er[13] Kobi Oshrat
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TV1) Korhan Abay Aydın Özarı
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[14] Fotini Giannoulatou[15] Kharis Andreadis
Frankrike Frankrike Antenne 2 Thierry Beccaro (Antenne 2)[12] Olivier Minne Magdi Vasco Noverraz
Sverige Sverige Sveriges Television Jesper Aspegren og Björn Kjellman (TV2)[16] Jan Jingryd Anders Berglund
Portugal Portugal RTP Eládio Clímaco (Canal 1)[17] Ana Zanatti Carlos Alberto Moniz
Republikken Kypros Kypros CyBC Evi Papamikhail (RIK 1)[18] Anna Partelidou Jórgos Theofánous
Malta Malta PBS Ukjent (TVM) Anna Bonanno Paul Abela
Island Island RÚV Árni Snævarr (Sjónvarpið)[19] Guðrún Skúladóttir Nigel Wright
Finland Finland YLE Erkki Pohjanheimo og Kati Bergman (YLE TV1)[20] Solveig Herlin Olli Ahvenlahti
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (Schweizer Fernsehen), Ivan Frésard (TSR),

Emanuela Gaggini (TSI)

Michel Stocker[21] Roby Seidel
Luxembourg Luxembourg RTL Hei Elei Maurice Molitor (RTL Hei Elei) Ukjent Christian Jacob
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS1) Andy Lee Leon Ives
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1), Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry Ronnie Hazlehurst
Irland Irland RTÉ Pat Kenny (RTÉ 1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Eileen Dunne Noel Kelehan
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[22] Bent Henius Henrik Krogsgaard
Italia Italia RAI Peppi Franzelin (Rai Due)[23] Nicoletta Orsomando Marco Falagiani
Jugoslavia Jugoslavia JRT Mladen Popović (TVB1) Veselin Mrđen Anders Berglund
Norge Norge NRK John Andreassen (NRK Fjernsynet og NRK P2) Sverre Christophersen Rolf Løvland
Tyskland Tyskland ARD Jan Hofer (Erstes Deutsches Fernsehen)[24] Carmen Nebel Norbert Daum
Nederland Nederland Nederland 3 Willem van Beusekom (Nederland 3)[25] Herman Slager Harry van Hoof
Slovenia Slovenia RTVSLO Miša Molk (SLO1)[26] Deltok ikke
Republikken Makedonia Makedonia MTV John Ilija Apelgrin (MTV 1)
Polen Polen TVP Artur Orzech og Maria Szabłowska (TVP1)
Ungarn Ungarn MTV István Vágó (MTV1)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Terry Wogan (9. mai 1992). «Eurovision Song Contest 1992 – britisk kommentar». SVT/BBC/EBU via YouTube. Besøkt 13. november 2017. 
  2. ^ a b c d «Eurovision Song Contest Malmö 1992». eurovision.tv. 1992. Besøkt 13. november 2017. 
  3. ^ Terese Aalborg (10. november 2011). «Fortsatt delt – 20 år etter krigen.». Aftenposten Innsikt. Besøkt 3. desember 2016. 
  4. ^ FNs sikkerhetsråd (30. mai 1992). «Security Council resolution 757 (1992) [Bosnia and Herzegovina]». FNs høykommissær for flyktninger/FN. Besøkt 3. desember 2016. 
  5. ^ Agence France Presse (9. oktober 2000). «List of International Sanctions Against Serbia». Global Policy Forum. Besøkt 3. desember 2016. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 1992 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 14. august 2017. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1992 – full cast». imdb.com. Besøkt 16. august 2017. 
  8. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  9. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  10. ^ «María Ángeles Balañac». Imdb.es. 1. mai 2009. Besøkt 10. august 2012. 
  11. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 10. august 2012. 
  12. ^ a b Christian Masson. «1992 – Malmo». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  13. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012. 
  14. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  16. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  18. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  19. ^ «Morgunblaðið, 08.05.1992». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  20. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  22. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ «Mia Martini Rapsodia Eurofestival 1992». YouTube. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ «Eurovision Song Contest 1992». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  25. ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  26. ^ Klub OGAE Slovenija (OGAE Slovenia)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]