Radio-televizija Srbije

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Radio-televizija Srbije
Radio-televizija Srbije
TypeOffentlig allmennkringkaster
Grunnlagt1. oktober 1924; 93 år siden (1924-10-01) (radio)
23. august 1958; 59 år siden (1958-08-23) (fjernsyn)
LandSerbia Serbia
HovedkvarterBeograd
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
Ansatte3252
DirektørDragan Bujošević
EierSerbias regjering
MedlemskapEBU
Nettstedhttp://www.rts.rs

Serbias radio og fjernsyn (serbisk: Радио-телевизија Србије (PTC) – Radio-televizija Srbije (RTS)) er den statlige allmennkringkasteren i Serbia og landets største mediekonsern. Selskapet drifter fire tv-kanaler og fire radiokanaler samt nettstedet rts.rs. I tillegg har RTS en egen musikkproduksjonsavdeling og drifter plateselskapet PGP-RTS. Selskapet startet radiosendinger i 1924 og tv-sendinger i 1958, og var tidligere kjent som Radio-televizija Beograd (RTV Beograd). Under Jugoslavia-perioden var kringkasteren en del av den føderale kringkastingsorganisasjonen JRT, og 1. januar 1992, etter Jugoslavias oppløsning, fikk selskapet sitt nåværende navn. RTS ble medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) i 2001 og produserer nyheter, drama, filmer og idrettssendinger til alle kanaler. Driften finansieres av statlige subsidier, en obligatorisk kringkastingsavgift og salg av reklametid.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kringkasting i Serbia har historie helt tilbake til 1910-årene. I 1915, under første verdenskrig, opprettet landet sin første radiostasjon, en militær stasjon som en del av krigføringen.[1] RTS' historie strekker seg tilbake til 1924, da Radio Beograd ble opprettet. Siden har RTS siden gjennomgått en rekke omorganiseringer og navneendringer – i takt med Serbias utvikling og historie for øvrig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den tyske propagandakanalen Soldatensender Belgrad fotografert i 1942.

Forløperen til RTS, Radio Beograd, startet 1. oktober 1924 med sporadiske konserter, nyheter og børsrapporter. 24. mars 1929 startet kanalen faste sendinger, og begivenheten ble markert med en egen åpningsseremoni i hovedkvarteret i Beograd. Rundt 300 prominente gjester var til stede, og den første sendingen ble annonsert av programleder Jelena Bilbija-Lapčević.[2] Kanaltilbudet ble kraftig utvidet utover i 1930-årene frem til andre verdenskrig, da kanalens hovedkvarter ble ødelagt av de tyske okkupasjonsstyrkene i 1941. Kanalen ble tvunget av luften og erstattet av den tyske propagandakanalen Soldatensender Belgrad samme år. Etter frigjøringen i november 1944 gjenopptok Radio Beograd sine sendinger.[1]

Utover i 1950-årene startet de første prøvesendingene med fjernsyn, under navnet TV Beograd. Faste tv-sendinger tok til i 1958, og samme år ble Radio Beograd og TV Beograd slått sammen til et felles selskap: Radio-televizija Beograd (RTV Beograd). Selskapet var en del av den felles-jugoslaviske kringkasteren JRT, men drev sine egne radio- og tv-kanaler beregnet for et serbisk publikum.[2]

I 1958 startet også selskapet sin andre radiokanal, Radio Beograd 2, men daglige sendinger kom først i gang i 1963. En tredje kanal ble startet i 1965, med daglige sendinger fra 1966. I 1969 startet kanalen Beograd 202, en regionkanal for Beograd-området.

Utover 1960- og 1970-årene vokste fjernsynets popularitet kraftig i Serbia, som ellers i Europa. RTV Beograd gjorde stor suksess med egenproduserte komedieserier, dokumentarer og spørrekonkurranser. I 1970 kunne hele Serbia motta tv-signalene fra Beograd, og 31. desember 1971 startet selskapet sin andre tv-kanal, i dag kjent som RTS 2. Kanalen sendte også i farger på PAL-systemet.[2]

En tredje tv-kanal, ungdomsstasjonen RTS 3K, ble lansert i 1989, og siden nedlagt i 2006.

Milošević-tiden[rediger | rediger kilde]

I 1989 tok Slobodan Milošević over som president i Jugoslavia, og hans regime utøvde etter hvert et kraftig press på landets medier.[1] Etter oppløsningen av Jugoslavia i begynnelsen av 1990-årene, sikret Milošević seg kontrollen over den serbiske kringkasteren. 1. januar 1992 ble RTV Beograd slått sammen med Radio Televizija Novi Sad (RTNS) og Radio Televizija Priština (RTP) til RTS. Det nye selskapet var sterkt sentralisert og regjeringskontrollert, og rundt 1500 journalister og andre RTS-ansatte ble tvangspermittert eller sparket for ikke å etterkomme regjeringens pålegg for hva som skulle sendes.[3]

RTS' hovedkvarter etter bombingen i 1999.

Utover i 1990-årene utviklet RTS seg til et talerør for Milošević' politikk, og sendte propaganda til støtte for den serbiske regjeringen. Samtidig var RTS sterkt kritisk til Vesten og andre motstandere av Milošević-regimet.[4][5]

Bombingen i 1999[rediger | rediger kilde]

Da serbiske styrker gikk til angrep på Kosovo i 1999, førte det til at NATO iverksatte et omfattende flyangrep på Serbia. Alliansen bombet flere strategiske mål i Serbia, og hovedkvarteret til propaganda-kringkasteren RTS var et av målene. 23. april 1999 bombet NATO-fly hovedkvarteret i Beograd, og 16 mennesker, hovedsakelig teknikere, ble drept i angrepet.[6][7][8] I 2002 ble RTS' generaldirektør Dragoljub Milanovic dømt til ti års fengsel etter angrepet. Årsaken var at han ikke hadde beordret arbeiderne i bygningen til å evakuere, til tross for at han burde vite at bygningen trolig ville bli bombet av NATO.[9] Amnesty International beskrev NATO-angrepet som en krigsforbrytelse mot menneskeheten.[10]

5. oktober 2000 ble den samme RTS-bygningen revet og delvis brent under de folkelige opptøyene mot Slobodan Milošević. Etter dette skiftet også kringkasteren navn til Nova RTS (Nye RTS) for tydelig å markere at kringkasteren nå var fri og uavhengig det gamle regimet til Slobodan Milošević.

I 2011 kom RTS med en skriftlig beklagelse til den serbiske befolkning, der kanalen beklaget sine handlinger under Milošević-tiden og under oppløsningen av Jugoslavia.[11][12][13]

Etter 2000[rediger | rediger kilde]

Etter Milošević' fall ble RTS nok en gang omstrukturert og endret for å gjenvinne publikums tillit etter tiden som regjeringens talerør i 1990-årene. Selskapets hovedkvarter ble gjenoppbygget, og i 2006 ble RTS igjen en offentlig allmennkringkaster.[14] Kanalen innledet også et samarbeid med BBC World Service og EU for å utdanne nye journalister og tv-fagfolk. I 2008 feiret RTS sitt 50-årsjubileum og lanserte samtidig et digitalt bakkenett for fjernsyn. Samme år arrangerte kringkasteren også Eurovision Song Contest og produserte i den forbindelse sine første HD-sendinger.[15][16]

Utover i 2010-årene har RTS omstrukturert sitt kanaltilbud, og lanserte en ny grafikk og visuell identitet for sine radio- og tv-kanaler i 2014. I dag driver selskapet fire radiokanaler og fire tv-kanaler.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2016 hadde RTS en totalinntekt på 8,86 milliarder serbiske dinarer (675 millioner norske kroner). Av dette var rundt 3,1 milliarder dinarer statlige bidrag, mens rundt 1,6 milliarder var reklameinntekter. Resten av inntektene kom fra en obligatorisk kringkastingsavgift som hentes inn over hver husholdnings strømregning.[17]

Kanaltilbud[rediger | rediger kilde]

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

RTS drifter i dag fire tv-kanaler, tre nasjonale og én internasjonal kanal:

  • RTS 1 – selskapets hovedkanal med faste sendinger fra 23. august 1958. Kanalen var tidligere kjent som TV Beograd og henvender seg til et bredt publikum med nyheter, underholdning, filmer, serier, debattprogrammer og dokumentarer.
  • RTS 2 – startet sendinger 31. desember 1971 og var den første kanalen som sendte i farger i Serbia. Kanalen sender utdanningsprogrammer, kulturprogrammer og overfører store idrettsarrangementer. Sender også direkte fra det serbiske parlamentet.
  • RTS 3 – digitalkanal som ble lansert 26. november 2008 som RTS Digital. Sender kulturprogrammer, klassisk musikk, ballett og jazz. Sender blant annet nyttårskonserten fra Wien.
  • RTS Sat – satellittkanal lansert 14. mai 1991. Sender serbiske programmer fra RTS' andre kanaler til serbere bosatt i utlandet.

Radio[rediger | rediger kilde]

RTS drifter fire nasjonale radiokanaler:

  • Radio Beograd 1 – RTS' flaggskipskanal på radio. Prøvesendinger fra 1924 og sender i dag nyheter, aktualitetsprogrammer, underholdning og kulturprogrammer.
  • Radio Beograd 2 – daglige sendinger i 1963 og er en kulturkanal som sender dokumentarer, tro- og livssynsprogrammer, klassisk musikk, jazz og gamle slagere. Kanalen sender hver dag fra klokken 06.00 til 20.00 og deler frekvens med Radio Beograd 3.
  • Radio Beograd 3 – daglige sendinger fra 1966. Deler sendefrekvens med Radio Beograd 2 og sender daglig fra klokken 20.00 til 06.00. Kanalen sender klassisk musikk, opera og radioteater.
  • Radio Belgrade 202 –  sender nyhetsbulletiner og populærmusikk. Har et fast morgenprogram med nyheter og underholdning.

Internett[rediger | rediger kilde]

  • rts.rs – RTS' internettportal på nett. Har nyheter, programoversikt og informasjon om selskapet og dets drift. Her kan også RTS' kanaler og programmer strømmes over nett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «History». Media Ownership Monitor (engelsk). Besøkt 30. desember 2017. 
  2. ^ a b c «Promocija - Istorijat Radio Beograda». www.audioifotoarhiv.com (serbisk). Besøkt 30. desember 2017. 
  3. ^ Perlez, Jane (10. august 1997). «Serbian Media Is a One-Man Show». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. desember 2017. 
  4. ^ Miroljub Radojkovic. «Media and Cultural Diversity in Serbia» (PDF). Besøkt 30. desember 2017. 
  5. ^ «Serbian state media begins to waver in its support of Milosevic». www.hartford-hwp.com. Besøkt 30. desember 2017. 
  6. ^ Insajder. «The anniversary of the bombing of Radio Television of Serbia: Investigation incomplete after 18 years». Insajder (engelsk). Besøkt 30. desember 2017. 
  7. ^ serbiasos. «Bombing of RTS - Freedom of expression, according to NATO». serbiasos.blogspot.no. Besøkt 30. desember 2017. 
  8. ^ Norton-Taylor, By Richard (24. april 1999). «Serb TV station was legitimate target, says Blair». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. desember 2017. 
  9. ^ Reuters (22. juni 2002). «World Briefing | Europe: Yugoslavia: Ex-TV Boss Jailed Over NATO Bombing». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. desember 2017. 
  10. ^ «No justice for the victims of NATO bombings». www.amnesty.org (engelsk). Besøkt 30. desember 2017. 
  11. ^ «RTS se izvinio za govor mržnje iz devedesetih». Radio Slobodna Evropa. Besøkt 30. desember 2017. 
  12. ^ Press, Associated (24. mai 2011). «Serbia state TV apologises for Milosevic-era propaganda». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. desember 2017. 
  13. ^ «Serbisk TV beklager krigsdekning». VG (norsk). Besøkt 30. desember 2017. 
  14. ^ IFES (2006). Democracy at Large (engelsk). IFES. 
  15. ^ «Belgrade 2008: The Confluence Of Sound». Besøkt 30. desember 2017. 
  16. ^ «Eurovision Eurovision 2008: Serbia profits greatly from Eurovision - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 28. mai 2008. Besøkt 30. desember 2017. 
  17. ^ «PBS RTS». serbia.mom-rsf.org (engelsk). Besøkt 31. desember 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]