Ukraina i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ukraina i
Eurovision Song Contest
Ukraina i Eurovision Song Contest
KringkasterUA:PBC (2017–) med STB (2016, 2018–)
NTU (2003–2016)
Nasjonal finaleVidbir
Deltakelse
Deltatt15 ganger (15 finaler)
Første år2003
Beste resultatFørsteplass (2004, 2016)
Dårligste resultat24. (2017)

Ukraina debuterte i Eurovision Song Contest i 2003 og har deltatt 15 ganger. Til tross for få deltakelser har Ukraina vunnet konkurransen to ganger, i 2004 og i 2016. Landets dårligste resultat i Eurovision Song Contest kom på hjemmebane i 2017, da det ukrainske bidraget ble nummer 24 av 26. Siden innføringen av semifinaler i 2004 har Ukraina kvalifisert seg til finalen på samtlige forsøk, det eneste landet som har klart dette. Med to seire, to andreplasser og en tredjeplass er også Ukraina et av de mest suksessrike landene i konkurransen de siste årene.[1] Landet har trukket seg fra konkurransen ved to anledninger: i 2015 og i 2019.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fra 2017 er det den ukrainske allmennkringkasteren UA:PBC som sender konkurransen i Ukraina, og som velger landets artist og sang. De aller fleste gangene har tv-kanalen holdt en nasjonal finale for å velge landets bidrag, men tre ganger (2003, 2004 og 2008) har tv-selskapet valgt artist og sang internt. I 2016 inngikk UA:PBC et samarbeid med den kommersielle kanalen STB om å arrangere den nasjonale finalen og sende Eurovision Song Contest i Ukraina.[3] Samarbeidet ble gjenopptatt i 2018 og 2019.[4]

Seier på andre forsøk

Ukraina debuterte i konkurransen i Riga i 2003 med Oleksandr Ponomarjov og sangen «Hasta la Vista». Ukraina ble nummer 14 av 26, landets fjerde svakeste plassering til nå. Året etter lyktes det Ukraina å gå helt til topps på sitt andre forsøk, da Ruslana fremførte sangen «Wild Dances». Som følge av seieren ble Eurovision Song Contest 2005 arrangert i Ukrainas hovedstad, Kiev, med Marija Jefrosynina og Pavlo Sjylko som programledere.[5]

Ruslana vant konkurransen i 2004 og var en viktig frontfigur under Oransjerevolusjonen samme høst.

De neste årene fortsatte Ukraina å gjøre det bra, blant annet med to andreplasser på rad i 2008 og 2009. I 2011 fulgte en fjerdeplass og i 2013 kom Ukraina på tredjeplass i finalen. Etter å ha stått over konkurransen i 2015, kom Ukraina tilbake i 2016 og gikk helt til topps med Jamala og sangen «1944». Vinnerbidraget fikk 534 poeng – den høyeste poengsummen i konkurransens historie til da.[6]

Politisk bakteppe[rediger | rediger kilde]

Den politiske situasjonen i Ukraina har lenge vært preget av ustabilitet og rivalisering mellom den pro-vestlige og den pro-russiske delen av befolkningen, og Ukrainas Eurovision-deltakelse har flere ganger fått et politisk slør over seg.

Opptakten foran vertskapet i 2005[rediger | rediger kilde]

I 2004 vant Ukraina konkurransen, og samme høst brøt det ut store demonstrasjoner i landet etter beskyldninger om valgfusk under presidentvalget. Opptøyene fikk navnet Oransjerevolusjonen og endte med at det ble holdt en ny valgomgang, der den pro-vestlige Viktor Jusjtsjenko vant valget. Den uoversiktlige situasjonen sådde tvil om Ukraina var i stand til å arrangere konkurransen i 2005. Tvilen ble imidlertid feid til side, og Ukraina arrangerte to prikkfrie sendinger fra Kiev i mai 2005.[7] Konkurransen fikk likevel et politisk bakteppe, siden Oransjerevolusjonens uoffisielle hymne, «Razom nas bahato», representerte Ukraina. Den europeiske kringkastingsunion mente imidlertid at sangen var politisk, og dermed måtte teksten gjøres om.[8][9] President Jusjtsjenko var også til stede under sendingen og delte ut seierstrofeet til den greske vinneren, Elena Paparizou.

Nye uroligheter ga fravær i 2015[rediger | rediger kilde]

Vinteren 2014 brøt det for alvor ut nye politiske uroligheter i landet. I februar ble den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovytsj avsatt etter demonstrasjoner og blodige opprør i Kiev.[10] Russland svarte med å trappe opp sitt militære nærvær mot grensa til Ukraina, og i mars annekterte Russland Krimhalvøya som tilhørte Ukraina.[11][12] I tillegg brøt det ut borgerkrig i Øst-Ukraina mellom staten og pro-russiske opprørere. Urolighetene gjorde at Ukraina trakk seg fra konkurransen i 2015, men kom tilbake igjen i 2016. Da med krimtataren Jamala som sang «1944», en sang som omhandlet den sovjetiske deportasjonen av tartarer fra Krim i 1944.

Jamala vant konkurransen i 2016, men både seieren og sangen var omstridt.

I et intervju med radiokanalen Radio Free Europe i februar 2016 uttalte Dzjamala at sangen minnet henne om hennes egen familie som fremdeles lever på Krim. Hun sa videre at etter den russiske annekteringen av Krim i 2014, bor «krimtatarene nå i et okkupert område».[13][14] Sangens tekst omhandler imidlertid ikke 2014-anneksjonen.[15] Enkelte russiske politikere og de russiske myndighetene på Krim anklaget likevel ukrainske myndigheter for å bruke sangen til «å fornærme Russland».[16][17] I mars 2016 uttalte Den europeiske kringkastingsunionTwitter at verken sangens tittel eller tekst var å anse som politisk – og dermed i overenstemmelse med konkurransereglene.[18]

Etterspillet etter 2016-seieren[rediger | rediger kilde]

I avstemningen i finalen i 2016 sto det til slutt mellom Ukraina og Russland. I den nervepirrende avslutningen tok Ukraina seieren, selv om Russland hadde fått flest poeng fra tv-seerne i Europa.[19] Russiske medier mente seieren var både «provoserende og politisk», og også utenlandske og norske medier mente konkurransen hadde mistet uskylden da «1944» vant.[20][21][22]

Seieren gjør at Ukraina skal arrangere Eurovision Song Contest 2017. Høsten 2016 ble det igjen krangel mellom de to nabolandene da ukrainske myndigheter uttalte at de ikke ønsker navngitte russiske artister som har støttet de pro-russiske separatistene øst i Ukraina, i konkurransen. Russisk musikkbransje kalte uttalelsen fra Ukraina for «uholdbar».[23] Tross det anspente forholdet landene mellom, skal Russland delta i Eurovision Song Contest 2017 i Ukraina.[24]

Striden med Russland i 2017[rediger | rediger kilde]

12. mars 2017 offentliggjorde den russiske kringkasteren Pervyj kanal at artisten Julija Samojlova skulle representere Russland i Eurovision Song Contest 2017 med sangen «Flame Is Burning». Samojlova var blant finalistene i russiske X Factor i 2013, og hun er kraftig lammet og sitter i rullestol på grunn av den arvelige, nevrologiske sykdommen spinal muskelatrofi. Kort tid etter kunngjøringen ila den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU Julija Samojlova et tre års innreiseforbud til Ukraina. Årsaken var at hun hadde holdt konsert på Krim i 2015, og SBU mente at Samojlova hadde tatt seg ulovlig inn på ukrainsk territorium.

EBU mente Ukraina prøvde å slå politisk mynt på konkurransen, og unionens sjef, Ingrid Deltrene brukte sterke ord i et brev til Ukrainas statsminister: «Vi er både sinte og frustrerte over at årets konkurranse blir brukt som et verktøy i den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina», skrev Deltenre i brevet og varslet samtidig at det kunne bli aktuelt med reaksjoner overfor Ukraina.[25]

Ukrainske myndigheter sto imidlertid fast på beslutningen om innreiseforbudet, og ukrainsk tv ba i stedet EBU å respektere Ukrainas suverenitet.[26] EBU tilbød Russland å delta via satellitt direkte fra Russland, eller å bytte ut Julija Samojlova med en annen artist. Russisk fjernsyn avviste imidlertid de alternative løsningene, og 13. april 2017 ble det kunngjort at Russland måtte trekke seg fra konkurransen i Kiev.[27] Avgjørelsen ble sterkt beklaget av EBU, som fordømte det ukrainske innreiseforbudet og mente det «undergraver integriteten og den ikke-politiske naturen» til konkurransen.[28]

Bråket etter Vidbir 2019[rediger | rediger kilde]

Ukraina var påmeldt til Eurovision Song Contest 2019 i Tel Aviv og arrangerte sitt nasjonale uttak Vidbir i februar 2019. Artisten Maruv vant finalen 23. februar 2019 med sangen «Siren Song», og hun fikk dermed muligheten til å representere Ukraina i Eurovision Song Contest. Like etter seieren sådde imidlertid kringkasteren UA:PBC tvil om Maruv skulle få representere landet. Dette skyldtes at hun hadde hatt en rekke konserter og opptredener i Russland, et land Ukraina er i politisk konflikt med.[29][30] Kringkasteren krevde at artisten skrev under en kontrakt som blant annet forbød henne å opptre i Russland, overdra sangrettighetene til et annet plateselskap og dekke alle deltakerkostnadene selv. Maruv nektet å underskrive avtalen, og to dager etter finalen kunngjorde UA:PBC at Maruv ikke skulle få representere Ukraina i Eurovision Song Contest.[31][32][33] [34] Artistene som kom på andre- og tredjeplass i Vidbir ønsket heller ikke å stille opp, og 27. februar trakk Ukraina seg fra konkurransen.[2] Dette var Ukrainas andre fravær siden debuten i 2003.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Ukrainas deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 2003.[35]

Fargekoder

██ Vinner

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
2003 Oleksandr Ponomarjov «Hasta la Vista» På gjensyn 14 30 Ingen semifinaler
2004 Ruslana «Wild Dances» Ville danser 1 280 2 256
2005 GreenJolly «Razom nas bahato» (Разом нас багато) Sammen er vi mange 19 30 Vertsland
2006 Tina Karol «Show Me Your Love» Vis meg din kjærlighet 7 145 7 146
2007 Vjerka Serdjutsjka «Dancing Lasha Tumbai» Danser lasha tumbai 2 235 Topp 10 året før
2008 Ani Lorak «Shady Lady» Damee med skumle hensikter 2 230 1 152
2009 Svetlana Loboda «Be My Valentine! (Anti-Crisis Girl)» Bli min valentin! (Antikrise-jente) 12 76 6 80
2010 Aljosja «Sweet People» Hyggelige mennesker 10 108 7 77
2011 Mika Newton «Angel» Engel 4 159 6 81
2012 Gajtana «Be My Guest» Vær min gjest 15 65 8 64
2013 Zlata Ohnjevitsj «Gravity» Tyngdekraft 3 214 3 140
2014 Marija Jaremtjsuk «Tick-Tock» Tikk-takk 6 113 5 118
2015 Deltok ikke
2016 Jamala «1944» 1 534 2 287
2017 O.Torvald «Time» Tiden 24 36 Vertsland
2018 Mélovin «Under the Ladder» Under stigen 17 130 6 179
2019 Maruv «Siren Song» Sirenesang Trukket

Merk at navn, artistnavn og titler er transkribert fra ukrainsk-kyrillisk i henhold til Språkrådets og Wikipedias anbefalinger. Navnene vil derfor være stavet annerledes enn på engelsk.

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Siden debuten i 2003 har Ukraina gitt følgende poeng i finaler. Poeng som Ukraina har gitt og fått i semifinaler, er ikke inkludert i tabellene. Tallene er hentet fra ESC Database.[36]

Poeng fra Ukraina i finaler 2003–2019
Nr. Land Poeng
1 Russland Russland 116
2 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 88
3 Moldova Moldova 71
4 Georgia Georgia 51
Armenia Armenia
Poeng til Ukraina i finaler 2003–2019
Nr. Land Poeng
1 Hviterussland Hviterussland 126
2 Polen Polen 120
3 Moldova Moldova 117
4 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 108
5 Russland Russland 101

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Ukraina[rediger | rediger kilde]

År Sted Arena Programledere
2005 Ukraina Kiev Sportspalasset Marija Jefrosynina og Pavlo Sjylko
2017 International Exhibition Centre Oleksandr Skitsjko, Volodymyr Ostaptsjuk og Timur Mirosjnytsjenko

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Tv-kommentator Sidekommentator, tv Radiokommentator Poengutdeler
2002 Pavlo Sjylko[37] Маrija Orlova Ikke sendt Ukraina deltok ikke
2003 Ingen sidekommentator Ljudmila Khariv
2004 Rodion Pryntsevskyj[38] Pavlo Sjylko
2005 Jaroslav Tsjornenkyj[39][40] Halyna Babij[41] Marija Orlova
2006 Pavlo Sjylko Ikke sendt Ihor Posypajko
2007 Timur Mirosjnytsjenko Kateryna Osadtsja
2008 Marysja Horobets
2009
2010 Iryna Zjuravska
2011 Tetjana Terekhova Olena Zelintsjenko Ruslana
2012 Oleksij Matias
2013
2014 Zlata Ohnjevitsj
2015 Ikke sendt Ukraina deltok ikke
2016 Olena Zelintsjenko Vjerka Serdjutsjka
2017 Andrij Horodyskyj Zlata Ohnjevitsj
2018 Timur Mirosjnytsjenko (UA:Persjyj)
Serhij Prytula (STB)[42]
Nata Zjyzjtsjenko
Ingen sidekommentator
2019 Ikke sendt Ukraina deltok ikke

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ukraine – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016. 
  2. ^ a b Evert Groot (27. februar 2019). «Ukraine withdraws from Eurovision 2019». eurovision.tv. EBU. Besøkt 27. februar 2019. 
  3. ^ «СТБ спільно з UΛ:Перший проведе національний відбір на «Євробачення-2016»». Євробачення 2019 (ua). 18. november 2015. Besøkt 8. mai 2019. 
  4. ^ Ee, Dennis Van (20. oktober 2018). «Ukraine continues with Vidbir in 2019». ESCDaily (engelsk). Besøkt 8. mai 2019. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest 2005 – Final». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 2016 Grand Final». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016. 
  7. ^ Paul Jordan (11. august 2016). «Throwback Thursday: Eurovision 2005 in Ukraine». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016. 
  8. ^ Korsvold, Kaja (19. mai 2005). «Opprørslåt til finalen». Aftenposten. 
  9. ^ Endsjø, Dag Øistein (20. mai 2005). «Ny oransje revolusjon». Klassekampen. 
  10. ^ «Arsenij Jatsenjuk utpekt som Ukrainas nye statsminister». Dagbladet.no. Besøkt 28. desember 2016. 
  11. ^ NRK. «Putin beordrer militærøvelse». NRK. Besøkt 28. desember 2016. 
  12. ^ heb/AFP/Reuters/dpa (29. desember 2014). «Poroschenko kündigt Vierertreffen mit Merkel, Putin und Hollande an» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 29. desember 2014. «Die Ukraine wirft Russland vor, die prorussischen Kämpfer im Osten des Landes mit Kämpfern und Waffen zu unterstützen. Moskau weist dies zurück. (Ukraina beskylder Russland for å støtte de prorussiske stridende i landets østlige del med stridende og våpen. Moskva tilbakeviser dette.)» 
  13. ^ Veselova og Melnykova, Viktoria og Oleksandra (8. februar 2016). «Crimean Tatar Singer Hopes To Take People's Tragedy To Eurovision». Radio Free Europe. 
  14. ^ Gutterman, Steve. «Putin signs Crimea treaty, will not seize other Ukraine regions». Reuters.com. Besøkt 26. mars 2014. 
  15. ^ Ukraine picks Crimean Tatar for Eurovision Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Times Union (21. februar 2014)
    Eurovision: Ukraine's entry aimed at Russia, BBC News (22. februar 2016)
  16. ^ Russia MPs slam Ukraine's choice of Crimean Tatar for Eurovision, Yahoo News (Besøkt 23. februar 2016)
  17. ^ In State Duma they want Jamal not to be allowed in Eurovision, Ukrayinska Pravda (Besøkt 22. februar 2016)
  18. ^ «The Ref. Group concluded that the title & lyrics of the song don't contain political speech and don't breach @Eurovision Rules.». Den europeiske kringkastingsunionen. 9. mars 2016. Besøkt 9. mars 2016. 
  19. ^ Talseth, Thomas (15. mai 2016). «Eurovision Song Contest: Ukraina vant på målstreken». VG Nett. 
  20. ^ Stephens, Heidi (15. mai 2016). «Eurovision 2016: Ukraine's Jamala wins with politically charged 1944». The Guardian. 
  21. ^ Graatrud, Gabrielle (15. mai 2016). «Russerne raser etter at Ukraina vant med politisk sang». Dagbladet.no. 
  22. ^ Østbø, Stein (15. mai 2016). «Eurovision mistet uskylden med Ukraina». VG Nett. 
  23. ^ Jentoft, Morten (11. september 2016). «ESC-bråket i full gang – Ukraina vil utelukke visse russiske artister». nrk.no. 
  24. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (31. oktober 2016). «Russia: Channel 1 Russia confirms participation in Eurovision 2017». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016. 
  25. ^ Jentoft, Morten (1. april 2017). «EBU vil straffe Ukraina hvis russisk artist ikke får være med i Grand Prix-finale». NRK.no. 
  26. ^ Tunheim, Helga (7. april 2017). «Ukrainsk media svarer om Eurovision-bråket». NRK.no. 
  27. ^ Brekke, Anders (13. april 2017). «Russland utestengt fra Eurovision». NRK.no. 
  28. ^ «EBU: "Russia no longer able to take part in Eurovision 2017"». eurovision.tv. 13. april 2017. Besøkt 14. april 2017. 
  29. ^ «MARUV wins national selection to represent Ukraine at Eurovision 2019 (video)». www.unian.info (engelsk). Besøkt 24. februar 2019. 
  30. ^ «UA:PBC: MARUV not yet confirmed as Eurovision entrant». ESCXTRA.com (engelsk). 23. februar 2019. Besøkt 24. februar 2019. 
  31. ^ «MARUV will not represent Ukraine in Tel Aviv». eurovision.tv. Besøkt 25. februar 2019. 
  32. ^ «Ukraine's public broadcaster blocks MARUV from representing country at Eurovision-2019». www.unian.info (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  33. ^ «MARUV criticises the contract imposed upon her by UA:PBC». wiwibloggs (engelsk). 25. februar 2019. Besøkt 25. februar 2019. 
  34. ^ «Maruv: Not ready to turn my participation in Eurovision into politicians' promotion». KyivPost. 25. februar 2019. Besøkt 25. februar 2019. 
  35. ^ «Ukraine – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 13. juli 2019. 
  36. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. Besøkt 1. juli 2019. 
  37. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013. 
  38. ^ (ukrainsk). Telekritika. 25. mai 2004 http://www.telekritika.ua/media-suspilstvo/expert/2004-05-25/1634. Besøkt 23. mai 2013. 
  39. ^ Zahorodnyi, Oleksandr (20. mai 2005). «10 обранців приєднаються до 14 уже відібраних учасників конкурсу Євробачення, фінальне змагання відбудеться завтра» (ukrainsk). 1+1. Arkivert fra originalen 27. mai 2005. Besøkt 24. mai 2013. 
  40. ^ Bakhteev, Borys (24. mai 2005). «Arkivert kopi» (ukrainsk). Telekritika. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. mai 2013. 
  41. ^ (ukrainsk). NRCU http://www.nrcu.gov.ua/prog-presenter.html?id=20. Besøkt 24. mai 2013. 
  42. ^ «Eurovision Ukraine: STB to broadcast Eurovision 2018; Serhiy Prytula to commentate - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 31. mars 2018. Besøkt 7. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]