Sunion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sunion
Sunion
Sunion og ruinene av tempelet til Poseidon mot vest, og øya Patroklos synbar bak.
LandHellas Hellas

Sunion
37°38′57″N 24°1′41″E

Sunion eller Kapp Sunion (gammelgresk: Ἄκρον Σούνιον, Άkron Soúnion; moderne gresk: Aκρωτήριο Σούνιο, Akrotírio Soúnio; latinisert: Sunium; venetiansk: Capo Colonne, «Kapp med søylene») er en odde eller et nes ved den sørligste enden av halvøya Attika, 8 km sør for byen Lavrio (antikkens Thorikos), og 70 km sørøst for Athen. Den er en del av kommunen Lavreotiki i prefekturområdet Øst-Attika.

I oldtiden ble forhøyningen der brukt til å speide etter skip på vei til Athen. Stedet er kjent for sitt tempel for Poseidon, et av de store monumentene fra Athens gullalder, bygget i tiden 444–440 f.Kr. Dets ruiner står på en høyde, 60 moh, omgitt av havet på tre sider.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sounion Kouros, arkaisk statue av ung mann, ca. 600 f.Kr.

Den eldste skriftlige og litterære referansen til Sounion er i Homers Odysseen[2] Her fortelles at da flere greske hærførere seilte tilbake fra Troja, døde rorgjengeren på skipet til kong Menelaos av Sparta på sin post mens de rundet «Hellige Sounion, athenernes nes».[3] Menelaos gikk i land på Sounion for å gi sin ledsager den fulle gravære, det vil kremasjon på et gravbål ved stranden.

Arkeologiske funn på stedet er datert fra så tidlig som rundt 700 f.Kr. Den greske historikeren Herodot[4] nevner at på 500-tallet f.Kr. feiret athenerne hvert femte år en festival på Sounion, som innebar at Athens førende menn seilte til neset i en hellig båt.

Deme[rediger | rediger kilde]

Sounion var en deme (distrikt) for stammen (fyle) Leontis selv før stedet ble befestet i peloponneserkrigen. På Kleisthenes’ tid sendte de fire menn til boule, det antikke rådet på fem hundre , og senere, på 200-tallet f.Kr. sendte de seks menn til rådet, som da utgjorde seks hundre. På 100-tallet f.Kr. ble Sounion fortsatt nedtegnet som en deme, men nå betraktet som en del av det da nyopprettede attalidefyle, opprettet til ære for kong Attalos I av Pergamon.[5]

Denne deme var lokalisert mellom Amfitrope i vest og Thorikos i nord. Dets område omfattet deler av Lavrions gruver. Ifølge Traill (1986) var sentrum for bosetningen beliggende et sted nord for Sounion, mellom de moderne bosetningene Ano Sounio og Kato Sounio.[6]

Sounion ble befestet under det nittende året av peloponneserkrigen (413 f.Kr.) for å beskytte passasjen for kornskip til Athen,[7] og ble fra den tid av vurdert som en av de fremste festningene på Attika.[8] Dets nærhet til sølvgruvene i Lavrion bidro antagelig til dets velstand, som ble tatt opp i seg som et ordtak;[9] men selv på tiden Ciceros tid hadde det forfalt.[10] Omkretsen av forsvarmurer kan fortsatt bli sporet, unntatt hvor bratt berg ga naturlig forsvar. Murene ble befestet med kvadratiske tårn, hovedsakelig av murstein, og dannet et indre rom på litt under 800 meter i omkrets. Selv om Sounion var særskilt hellig for Athene, forteller Aristofanes at også Poseidon ble æret her.[11]

Tempelet til Poseidon[rediger | rediger kilde]

Tempelet til Poseidon ved Sounion, bygget ca 440 f.Kr.

Det første tempelet på samme sted har sin opprinnelse tilbake til arkaisk tid og var bygd av tufa, en mykere form for kalkstein. Dette tempelet ble antagelig ødelagt av persiske soldater i 480 f.Kr. under den andre invasjonen av Hellas, ledet av Xerxes I. Det nye tempelet ble bygget i tiden 444–440 f.Kr. under Perikles, som også bygget opp Parthenon på Athens Akropolis etter persernes ødeleggelser.[12] Etter at grekerne beseiret Xerxes i sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr., plasserte athenerne en hel erobret, fiendtlig trirem (krigsskip med tre rader med årer) ved Sounion som et trofé viet Poseidon.[13]

I 1906 ble det oppdaget en irakisk statue av en ung mann, en kouros, i en grop sammen med andre fragmenter av statuer. Den var antagelig en av rekke votivstatuer dedikert til Poseidon som antagelig sto foran gudens helligdom. Tempelet sto over havet på en høyde av rundt 60 meter. Formgivningen av tempelet er en typisk med en frontal portiko med seks søyler. [14] Kun noen få søyler står igjen i dag, men da tempelet var intakt ville et ha vært svært likt det samtidige og godt bevarte tempelet for Hefaistos på Akropolis, og var derfor antagelig formet av samme arkitekt.

Som med alle greske templer var tempelet rektangulært, fundamentet var 21,12 ganger 13,47 meter og med en søylerad på alle fire sider. Det totale antallet søyler var 36 hvorav 15 som står fortsatt. Søylene er i dorisk søyleorden. De ble hogd ut lokal i hvit marmor. De var 6,12 meter høye og med diameter på 1 meter ved fundamentet og 79 cm ved toppen.[14] Ved tempelets sentrum ville det ha vært en hall for religiøs dyrkelse (naos), en vinduløst rektangulært rom, tilsvarende til den intakte hallen i tempelet til Hefaistos. Det ville ha inneholdt ved den ene enden motstående inngangen, en kultstatue like høy som taket, en bronsestatue av Poseidon.[15]

Tempelet til Athene[rediger | rediger kilde]

Ruinene av tempelet til Athene, sett mot vest.

Tempelet til Athene Sounias (Ναός της Αθηνάς Σουνιάδος) ble bygget på en lav høyde rundt 300 meter nordøst for tempelet til Poseidon. Det ble reist i 470 f.Kr. og erstattet da en eldre bygning fra 500-tallet f.Kr. Dets arkitektur var uvanlig for så vidt som det hadde søylerad langs de sørlige og østlige, men ikke langs den vestlige eller nordlige sidene, slik det ble særskilt omtalt av Vitruvius i De Architectura.[16][17] Det ble bygget tilstøtende til en peribolos, et hellig område omgitt av en mur,[18] som er blitt identifisert som gravhaugen og helligdommen til Frontis, rorgjengeren på skipet til kong Menelaos, hvis gravferd er omtalt i Odysseen.

Et mindre dorisk tempel lokalisert rett ved tempelet til Athene er antatt å ha vært dedikert til enten helten Frontis eller til Artemis.[19] En dyp grop sørvest for temenos ble benyttet som avsetning for levninger fra den arkaiske perioden som ble ødelagt i den persiske invasjonen. Tempelet for Athene ble revet en gang på 100-tallet e.Kr., og deler av søylene ble fraktet til Athen og brukt i sørøstlige tempelet i Athens agora.[20]

Festning[rediger | rediger kilde]

Levninger av festningen, den såkalte Bastion Delta, sett fra nord.

I 413 f.Kr., under peloponneskrigen mot Sparta befestet Athen stedet med mur og tårn for å forhindre at det falt inn under spartanernes herredømme. Dette ville ha truet Athens sjøfrakt av korn fra Euboea. Athens forsyningssituasjon hadde blitt kritisk etter at byens forsyningslinjer over land hadde blitt forhindret av Spartas befestning av Dekeleia i nordlige Attika.[21] Festningen på Sounion ble senere erobret av slaver fra Lavrions gruver som hadde gjort opprør.[22]

Tempelet til Poseidon lå i det sørøstlige hjørnet av festningen, med garnisonens kvarterer langs en elv ved den vestlige høydeskråningen. Festningen hadde også en liten marinebase med kaianlegg for to krigsskip i det nordvestlige hjørnet.[23] Festningen ble opprettholdt godt inn i den hellenistiske perioden.[24] Under den kremonideiske krigen (266–261 f.Kr.) ble det gjort reparasjoner og utvidelser av festningen.

Litterær omtale[rediger | rediger kilde]

Byrons hogd inn søylebasen til Poseidons tempel.

Navnet Capo Colonne (gjort gresk som Καβοκολώνες, Kavokolones) er kjente fra 1600-tallet og knyttes til at flere av søylene fra Poseidontempelet fortsatt sto oppreist siden antikken. Stedet er omtalt i reiseskildringer av blant andre den engelske presten George Wheler (1676), den franske legen og bidragsyter til Diderots Encyclopédie Jean-Baptiste Le Roy (1754), den engelske oldtidsgranskeren Richard Chandler (1765), og Edward Dodwell, irsk maler og skribent. Den skotske poeten William Falconer (1732-1769) led skipbrudd i 1750 utenfor Cape Colonna, som Sounion på tiden var kjent som, en hendelse som ble framstilt i den sentrale scenen i hans episke dikt The Shipwreck (1762).[25][26]

Navnet til Lord Byron er risset inn i basis, fundamentet, til en av søylene ved Poseidontempelet, muligens knyttet til hans første besøk i Hellas under hans dannelsereise i Europa før han ble berømt. Byron tilbrakte flere måneder i 1810-1811 i Athen, inkludert to dokumenterte besøk til Sounion. Det er derimot ingen direkte bevis for at inskripsjonen ble gjort av Byron selv. Byron nevner Sounion i sitt dikt Isles of Greece:

Place me on Sunium's marbled steep,
Where nothing, save the waves and I,
May hear our mutual murmurs sweep...[27]

Martin Heidegger besøkte Sounion på sin reise til Hellas i 1962, og beskrev besøket i sin filosofiske dagbok, utgitt på engelsk som Sojourns (2005).[28] Han refererte til «funklende-hvite ruiner av tempelet». I den sterke havbrisen, «disse få stående søyler var strenger på en usynlig lyre, sangen av hvor de langtseende deliske guder lot gi gjenklang over den kykladiske verden av øyer.»[29]

Moderne utvikling[rediger | rediger kilde]

Solnedgang ved Sounion.
Stranden ved Sounion og Aegeon strandhotell, juli 2009.

Sounion er et populært turiststed for dagsturer fra Athen med solnedgang over Egeerhavet, som sett fra ruinene, og har vært ettertraktet siden den første utviklingen av moderne turisme tidlig på 1800-tallet.[30]

Kommunen Lavreotiki ble etablert i 1890 under navnet Sounio, men omdøpt til Lavreotiki i 1891. Kapp Sounion selv er lokalisert mellom landsbyene Kato Sounio og Legena. Sounions nasjonalpark (Εθνικός Δρυμός τού Σουνίου) ble etablert i 1974 med et kjerneområde på 750 hektar.

Sounion danner den sørøstlige enden av Athens Riviera, og er blitt et oppskalert lokalisering om sommeren for athenere. Bygging av sommerboliger langs bukten nordvest for Sounion blomstret i 1960- og 1970-årene. Luksushotellet Grecotel Cape Sounio, et femstjernershotell, ble bygget i 1973.[31]

Prosjekteringen av det arkeologiske stedet Sounion (2011–2013) ble finansiert av Det greske ministeriet for kultur og idrett sammen med Den europeiske union (ERDF: Det europeiske regionale utviklingsfond).[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tataki, A.B. (1985): Sounion: The Temple of Poseidon, Ekdotike Athenon
  2. ^ Homer: Odysseen, III. 278–285
  3. ^ ἀλλ᾽ ὅτε Σούνιον ἱρὸν ἀφικόμεθ᾽, ἄκρον Ἀθηνέων. I engelsk oversettelse (III. 278): «But when we approached holy Sounion, headland of the Athenians»
  4. ^ Herodot, Historier, VI.87
  5. ^ Epigraphic sources, Epigraphy.packhum.org
  6. ^ Traill, John S. (1986): Demos and trittys. Epigraphical and topographical studies in the organization of Attica. Athenians Victoria College, Toronto, s. 131.
  7. ^ Thukydides: Peloponneserkrigen, 8.4.
  8. ^ Demosthenes, pro Cor. s. 238; Periplus til Pseudo-Skylaks, s. 21; Titus Livius: Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse), 31.25.
  9. ^ Anaxand. ap. Athen 6.263c
  10. ^ Cicero, ad. Att. 13.10
  11. ^ Aristophanes, Kn. 557, Aves, 869.
  12. ^ «Sounion Kouros», University of Cambridge Faculty of Classics.
  13. ^ Herodot, Historier, VIII.121.
  14. ^ a b «Sounion, Temple of Poseidon (Building)», Perseus Digital Library
  15. ^ Burkert, Walter (1087): Greek Religion, Harvard University Press
  16. ^ «Sounion, Temple of Athena (Building)», Perseus Digital Library
  17. ^ a b «The Archaeological Site of Sounion», Odysseus
  18. ^ peribolos wall, Perseus Encyclopedia
  19. ^ Abramson, Herbert (1979): "A Hero Shrine for Phrontis at Sounion?", California Studies in Classical Antiquity 12, s. 1-19.
  20. ^ Mee, Christopher; Spawfort, Antony (2001): Greece: An Oxford Archaeological Guide, s. 100.
  21. ^ Thukydides: Peloponneserkrigen, VII.28 og VIII.4.
  22. ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Sunium», Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  23. ^ Blackman, David; Rankov, Boris m.fl. (2013): Shipsheds of the Ancient Mediterranean, New York: Cambridge University Press, s. 531. Omtale ved Elizabeth S. Greene
  24. ^ Munn, Mark H. (1993): The Defense of Attica, s. 10.
  25. ^ «William Falconer and the meaning of shipwreck», Victorian web
  26. ^ Gilfillan, George (1854): The Poetical Works of Beattie, Blair and Falconer, s. 165
  27. ^ Byron: Don Juan, Canto the Third «The Isles of Greece». Romantic Circles, The Byron Chronology, nettsted: RC-UMD.
  28. ^ Sojourns: The Journey to Greece, Sony Press. Bibliografisk informasjon
  29. ^ Heidegger, Martin (2005): Sojourns: The Journey to Greece, oversatt av J.P. Manoussakis, State University of New York, s. 43 ff.
  30. ^ Dodwell, Edward (1819)A Classical and Topographical Tour Through Greece: During the Years 1801, 1805, and 1806, s. 539
  31. ^ Cape Sounio, Grecotel Exclusive Resort

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Sounion – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons