Eurovision Song Contest 1960

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 1960
ESC 1960 Logo.PNG
Dato: 29. mars 1960
Sted: Storbritannia Royal Festival Hall,
London, Storbritannia
Programleder: Katie Boyle
Kringkaster: Storbritannia British Broadcasting Corporation (BBC)
Deltakere: 13
Vinner: Frankrike Frankrike
«Tom Pillibi»
Jacqueline Boyer
Deltakelse
Debuterte: Norge Norge
Tilbake: Luxembourg Luxembourg
Eurovision Song Contest
◄ 1959    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    1961 ►

Eurovision Song Contest 1960 var den femte utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert i Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960 av BBC. Programleder var Katie Boyle. 13 land deltok, deriblant Norge, som debuterte i konkurransen. Vinneren ble Frankrike og «Tom Pillibi», sunget av Jacqueline Boyer. Norges Nora Brockstedt og «Voi Voi» endte på en delt fjerdeplass, som per 2022 fremdeles er blant Norges beste resultater i konkurransen.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Hovedsalen i Royal Festival Hall hadde i 1960 plass til nærmere 3000 publikummere.

Som vinner av konkurransen året før var det Nederland som skulle ha arrangert konkurransen dette året. Nederland sa imidlertid fra seg arrangørjobben, siden de hadde vært vertsnasjon to år tidligere. EBU tilbød derfor arrangementet til fjorårets sølvvinner, Storbritannia. BBC takket ja til oppdraget og arrangerte finalen i Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960.[1] Royal Festival Hall ligger på South Bank ved Themsens bredde, like ved Hungerford Bridge. Med rundt 2900 sitteplasser var dette den største Eurovision-arenaen til da. Dette var også første gang Storbritannia arrangerte en finale, og BBC har steppet inn som reserve-vert flere ganger siden: i 1963, 1972 og 1974. Per 2022 har Storbritannia arrangert åtte Eurovision Song Contest-finaler, mer enn noe annet land.

Deltakerantallet var rekordhøyt med 13 land. Blant deltakerne var Norge, som debuterte i Eurovision Song Contest – til tross for at NRK Fjernsynet fremdeles ikke hadde startet ordinære sendinger. Det skjedde først fem måneder senere.[2] NRK sendte imidlertid finalen fra London direkte i radio og som prøvesending i fjernsynet, med Erik Diesen som kommentator i begge medier.

Luxembourg vendte tilbake etter ett års pause og for første gang med en sang på luxembourgsk. Sangen kom på sisteplass, men artisten Camillo Felgen fikk senere en suksessrik karriere som programleder i tv og radio.[1] Det samme gjorde nederlandske Rudi Carrell, som ble nest sist. Det østerrikske bidraget «Du hast mich so fasziniert» var skrevet av den da 80 år gamle operette-komponisten Robert Stolz. Sangen endte imidlertid bare på en syvendeplass.[1]

Norge debuterer[rediger | rediger kilde]

Nora Brockstedt ble Norges første Eurovision-deltaker og fikk stor suksess med «Voi Voi».

NRK startet opp med regulære tv-prøvesendinger i 1958 og var ivrige med å delta i det gryende europeiske tv-samarbeidet. I desember 1959 gikk NRK ut i norske aviser og inviterte norske komponister til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix 1960.[3] Litt over 300 bidrag kom inn, og etter en semifinale 4. februar 1960 var seks av dem klare for den norske finalen i Store Studio lørdag 20. februar.[4][5] Den klare vinneren ble «Voi Voi», skrevet av Georg Elgaaen og sunget av Nora Brockstedt.[6]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1960

Til den internasjonale finalen var det en liten norsk delegasjon som stilte i London. Nora Brockstedt og dirigent Øivind Bergh var på plass noen dager før finalen, mens komponist Georg Elgaaen og kommentator Erik Diesen ankom London samme dag. Debuten ble møtt med spenning – og norsk nøkternhet – idet Diesen kommenterte: «Jeg må si at her er det norske laget, Nora Brockstedt, Øivind Bergh, og selvfølgelig Georg Elgaaens melodi 'Voi Voi', i så fint selskap at vi nok skal være mer enn fornøyd med det man i sportsspråket ville kalle for en 'hederlig plassering'.»[7]

Jacqueline Boyer vant konkurransen for Frankrike.

Nora Brockstedt stilte på scenen i en samekofte-inspirert kjole med pelskrage. Sangen endte på en delt fjerdeplass, som per 2022 er Norges sjette beste plassering i konkurransen. «Voi Voi» ble også Brockstedts signaturlåt og en evergreen i norsk pophistorie.[8]

Utdypende artikkel: Voi Voi

Det daværende norske navnet på Eurovision Song Contest var Eurovisjonens sangkonkurranse og Melodi Grand Prix.[7] Det sistnevnte navnet var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, som i årene før hadde blitt kalt Eurovision Grand Prix.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Da de 13 landene hadde fremført sine sanger, gikk Katie Boyle rett i gang med avstemningen uten noen form for pausenummer. Som årene før hadde hvert land en jury på ti medlemmer, der hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang. Juryen kunne ikke stemme på sitt eget lands bidrag. Landene stemte i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, slik det også ble gjort årene før. Avstemningen ble raskt en tett kamp mellom Frankrike og vertsnasjonen Storbritannia. Fra de siste juryene fikk Frankrike høye poeng og vant til slutt med 32 stemmer. Dette var Frankrikes andre seier i konkurransen, og Storbritannias andre sølvplassering. Monaco ble nummer tre, mens Norge og Tyskland delte fjerdeplassen. Sverige og Danmark endte på delt tiendeplass. De norske poengene ble lest opp av Kari Borg Mannsåker fra NRK Marienlyst i Oslo.

Vinnersangen «Tom Pillibi» ble populær også utenfor Frankrike, og Jacqueline Boyer spilte den inn i tysk og engelsk versjon.[9] I tillegg ble sangen spilt inn av en rekke andre europeiske artister, blant dem britiske Julie Andrews, svenske Inger Berggren, spanske José Guardiola, norske Sølvi Wang, danske Katy Bødtger og nederlandske Willeke Alberti.[10]

Utdypende artikkel: Tom Pillibi

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning dagen før finalen.[7] Under er deltakerlisten og resultatet:[11]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Storbritannia Storbritannia Bryan Johnson «Looking High, High, High» Leter høyt, høyt, høyt Engelsk 2 25
02 Sverige Sverige Siw Malmkvist «Alla andra får varann» Alle andre får hverandre Svensk 10 4
03 Luxembourg Luxembourg Camillo Felgen «So laang we's du do bast» Så lenge du er her Luxembourgsk 13 1
04 Danmark Danmark Katy Bødtger «Det var en yndig tid» Det var en vidunderlig tid Dansk 10 4
05 Belgia Belgia Fud Leclerc «Mon amour pour toi» Min kjærlighet til deg Fransk 6 9
06 Norge Norge Nora Brockstedt «Voi Voi» Hei, hei Norsk 4 11
07 Østerrike Østerrike Harry Winter «Du hast mich so fasziniert» Du fikk meg så fascinert Tysk 7 6
08 Monaco Monaco François Deguelt «Ce soir-là» Den der kvelden Fransk 3 15
09 Sveits Sveits Anita Traversi «Cielo e terra» Himmel og jord Italiensk 8 5
10 Nederland Nederland Rudi Carrell «Wat een geluk» For en lykke Nederlandsk 12 2
11 Tyskland Tyskland Wyn Hoop «Bonne nuit ma chérie» God natt, min kjære Tysk 4 11
12 Italia Italia Renato Rascel «Romantica» Romantisk Italiensk 8 5
13 Frankrike Frankrike Jacqueline Boyer «Tom Pillibi» Fransk 1 32

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[12]

 Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Frankrike Italia Tyskland Nederland Sveits Monaco Østerrike Norge Belgia Danmark Luxembourg Sverige Storbritannia
Storbritannia Storbritannia 2 1 5 4 1 3 2 1 5 1 25 2
Sverige Sverige 2 1 1 4 10
Luxembourg Luxembourg 1 1 13
Danmark Danmark 2 1 1 4 10
Belgia Belgia 3 1 1 4 9 6
Norge Norge 1 1 4 1 1 2 1 11 4
Østerrike Østerrike 1 1 2 2 6 7
Monaco Monaco 3 7 1 2 1 1 15 3
Sveits Sveits 1 2 1 1 5 8
Nederland Nederland 1 1 2 12
Tyskland Tyskland 4 2 2 2 1 11 4
Italia Italia 1 2 1 1 5 8
Frankrike Frankrike 1 2 1 5 1 5 3 4 1 4 5 32 1

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Totalt 14 land kringkastet finalen, inkludert Finland som først debuterte i konkurransen året etter. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra London for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1960:[13]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[14]  Poengoppleser
Storbritannia Storbritannia BBC David Jacobs (BBC Television Service), Pete Murray (BBC Light Programme) Eric Robinson Nick Burrell-Davis
Sverige Sverige Sveriges Radio Jan Gabrielsson (Sveriges Radio TV)[15] Thore Ehrling Tage Danielsson
Luxembourg Luxembourg CLT Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) Eric Robinson Ukjent
Danmark Danmark DR Sejr Volmer-Sørensen (DR TV) Kai Mortensen Svend Pedersen
Belgia Belgia INR og NIR Georges Désir (INR) og Nic Bal (NIR TV) Henri Segers Arlette Vincent
Norge Norge NRK Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Øivind Bergh Kari Borg Mannsåker
Østerrike Østerrike ORF Wolf Mittler (ORF) Robert Stolz Emil Kollpacher
Monaco Monaco TMC Pierre Tchernia (Télé Monte-Carlo) Raymond Lefèvre Ukjent
Sveits Sveits SF DRS og TSR Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR) Cédric Dumont Boris Acquadro
Nederland Nederland NTS Piet te Nuyl (NTS) Dolf van der Linden Siebe van der Zee
Tyskland Tyskland ARD Wolf Mittler (Deutsches Fernsehen) Franz Josef Breuer Hans-Joachim Rauschenbach
Italia Italia Rai Giorgio Porro (Programma Nazionale) Franck Pourcel Enzo Tortora
Frankrike Frankrike RTF Pierre Tchernia (RTF Télévision) Cinico Angelini Armand Lanoux
Finland Finland Yle Aarno Walli (Suomen Televisio) Deltok ikke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «London 1960». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ Fjernsynets historie (22. april 2009). «Fjernsynets historie». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  3. ^ Hagelund (red.), Karl Emil (10. desember 1959). «Hvem lager den beste norske slageren?». Dagbladet. s. 6. 
  4. ^ «Schlager-semifinalen kringkastes ikveld». Aftenposten. 4. februar 1960. s. 4. «Det var som kjent 303 melodier som ble innlevert i Norge» 
  5. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 28. ISBN 8273341232. 
  6. ^ «1960 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway. Arkivert fra originalen 5. august 2002. Besøkt 28. august 2016. 
  7. ^ a b c Erik Diesen (25. mars 1960). «NRKs lydspor fra Eurovision Song Contest 1960 – Erik Diesen». NRK/BBC/EBU via YouTube. Besøkt 7. juli 2022. 
  8. ^ «Nora Brockstedt er død: –  Hun etterlater seg en stor skatt». VG (norsk). 5. november 2015. Besøkt 20. juli 2017. 
  9. ^ «Jacqueline Boyer ‎– Tom Pillibi». Discogs. Besøkt 5. februar 2017. 
  10. ^ «Tom Pillibi». austriancharts.at. Besøkt 5. februar 2017. 
  11. ^ «Final of London 1960». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 7. juli 2022. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest 1960 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 18. oktober 2017. Besøkt 20. juli 2017. 
  13. ^ «The Eurovision Song Contest (1960)». Internet Movie Database. Besøkt 20. juli 2017. 
  14. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  15. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]