Eurovision Song Contest 2000

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 2000
Olsen brothers 2008.jpg
Dato: 13. mai 2000
Sted: Sverige Globen Arena, Stockholm, Sverige
Programledere: Kattis Ahlström
Anders Lundin
Regi: Marius Bratten
Produsent: Svante Stockselius
Konkurransesjef: Christine Marchal-Ortiz
Kringkaster: Sverige Sveriges Television (SVT)
Deltakere: 24
Vinner: Danmark Danmark
«Fly on the Wings of Love»
Olsen Brothers
Deltakelse
Debuterte: Latvia Latvia
Tilbake: Finland Finland
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Romania Romania
Russland Russland
Sveits Sveits
Ikke med: Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina
Litauen Litauen
Polen Polen
Portugal Portugal
Slovenia Slovenia
Deltakere
ESC 2000 Map.svg

     Deltakere

     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1999    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2001 ►

Eurovision Song Contest 2000 var den 45. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransens fant sted i Sverige etter at landet vant 1999-konkurransen med «Take Me to Your Heaven» og Charlotte Nilsson. Sendingen ble produsert av Sveriges Television og gikk direkte fra Globen Arena i Stockholm lørdag 13. mai 2000. Programledere var Kattis Ahlström og Anders Lundin. Dette var andre gang konkurransen ble arrangert i Stockholm, og fjerde gang den fant sted i Sverige. Globen skulle senere være vertskap igjen for konkurransen i 2016.

Deltakerfeltet besto av 24 land. Latvia debuterte, og Russland var tilbake for første gang siden 1997. Slovakia, Hellas og Ungarn avsto fra å delta av økonomiske årsaker, mens Finland, Nord-Makedonia, Romania og Sveits var tilbake etter å ha måttet stå over i 1999. Samtidig måtte Bosnia-Hercegovina, Litauen, Polen, Portugal og Slovenia stå over 2000-konkurransen, siden de hadde lavest snittpoengsum i femårsperioden 1995–1999.

Danmark vant konkurransen med Olsen Brothers og sangen «Fly on the Wings of Love» som fikk 195 poeng. Dette var Danmarks andre seier til da, og den første på 37 år – siden Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. Russland, Latvia, Estland og Tyskland utgjorde resten av topp fem. Både Russland og Estland fikk sine beste plasseringer i konkurransen til da, mens Latvias tredjeplass var den beste plasseringen til et debutantland siden Polens andreplass i 1994. Norge var representert av gruppen Charmed som sang «My Heart Goes Boom» til en ellevteplass.

Gjennom en sponsoravtale med Microsoft ble konkurransen for første gang sendt direkte over internett.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Globen i Stockholm, i dag kjent som Avicii Arena.

Etter seieren med «Take Me to Your Heaven» i Jerusalem året før, var det Sverige og SVT som var vertskap for konkurransen. Dette var fjerde gang Sverige arrangerte Eurovision Song Contest etter å ha arrangert i Stockholm i 1975, Göteborg i 1985 og i Malmö i 1992.

SVT la konkurransen til Globen Arena, i dag kjent som Avicii Arena, med plass til 13 000 tilskuere. Tv-programlederne Kattis Ahlström og Anders Lundin ble valgt til å lede programmet. Sistnevnte var kjent også for norske seere etter å ha vært programleder for den nordiske samproduksjonen Pick-Up. Svante Stockselius var hovedprodusent for finalen, mens norske Marius Bratten var regiansvarlig for sendingen.[1]

Etter synkende seertall årene i forveien, ønsket de svenske arrangørene å fornye showet. Både scenedekor og kameraføring var mer moderne enn tidligere. Det samme var logoen, en stilisert halvåpen munn som skulle være en «sensuell, men stilistisk ren munn, som representerte sang, dialog og tale», ifølge logoskaperne.[1] På scenen var det også fem store mobile tv-skjermer på nærmere 2 ganger 4 meter. Postkort-filmene mellom sangene skulle også vise frem Stockholm som en moderne storby. 3000 mennesker var involvert i arbeidet med finalen, og SVT brukte 22 kameraer under sendingen fra Globen.[2]

Prislappen for hele produksjonen var anslått til 50 millioner svenske kroner, og av dette betalte NRK 700 000 kroner for å delta i konkurransen.[3][4]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Siden stadig flere land ønsket å delta i konkurransen, hadde EBU innført et mer permanent kvalifiseringssystem fra 1997 for å holde deltakerantallet nede. Et land som ikke var kvalifisert ett år, fikk automatisk rett til å delta året etter.[5][6] Dette var første året der ordningen med «de fire store» tok til å gjelde. Dette innebar at konkurransens fire største økonomiske bidragsytere – Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland – var sikret deltakelse uansett hvordan de gjorde det i konkurransen.[7]

EBU økte dette året deltakerantallet fra 23 til 24. Startfeltet besto av vertslandet Sverige og «de fire store»: Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland. I tillegg deltok debutantlandet Latvia, de 13 landene med høyest gjennomsnittspoengsum fra femårsperioden 1995–1999 og landene som måtte stå over finalen året før.[8]

På grunn av kvalifiseringsordningen var ikke Bosnia-Hercegovina, Litauen, Polen, Portugal og Slovenia kvalifisert for 2000-konkurransen.[1] Dette for å gi plass til Finland, Republikken Makedonia, Romania, Russland og Sveits som måtte stå over året før. Hellas skulle også ha deltatt etter å ha måttet stå over i 1999, men den greske kringkasteren ERT valgte av økonomiske årsaker ikke å delta.[9] Ungarn og Italia var nå permanent fraværende fra konkurransen.

Kvalifiseringstabell for 2000[a]
Rang Land Snitt Mottatte poeng per år[10][11][12][13][14]
1995 1996 1997 1998 1999
Automatisk kvalifisert som fjorårsvinner og vert
1 Sverige Sverige 90,40 100 100 36 53 163
Kvalifisert etter å ha stått over i 1999
2 Russland Russland 25,00 17 Ikke kval. 33
3 Nord-Makedonia Nord-Makedonia 16,00 Ikke kval. 16
4 Finland Finland 15,50 9 22
5 Sveits Sveits 9,00 22 5 0
6 Romania Romania 6,00 Ikke kval. 6
Kvalifisert som en av «de fire store»
7 Storbritannia Storbritannia 116,80 76 77 227 166 38
8 Tyskland Tyskland 62,25 1 Ikke kval. 22 86 140
9 Spania Spania 50,80 119 17 96 21 1
10 Frankrike Frankrike 44,80 94 18 95 3 14
Kvalifisert på bakgrunn av høyeste snittpoengsum 1995–1999
11 Israel Israel 115,33 81 Ikke kval. 172 93
12 Irland Irland 89,00 44 162 157 64 18
13 Kroatia Kroatia 84,60 91 98 24 131 79[b]
14 Malta Malta 81,40 76 68 66 165 32
15 Nederland Nederland 76,00 78 5 150 71
16 Estland Estland 75,50 94 82 36 90
17 Norge Norge 75,20 148 114 0 79 35
18 Danmark Danmark 62,67 92 Ikke kval. 25 71
19 Island Island 61,50 31 51 18 146
20 Kypros Kypros 57,60 79 72 98 37 2
21 Østerrike Østerrike 53,00 67 68 12 65
22 Tyrkia Tyrkia 49,00 21 57 121 25 21
23 Belgia Belgia 47,50 8 22 122 38
Kvalifisert som debutantland
24 Latvia Latvia –
Ikke kvalifisert for finalen i 2000
25 Slovenia Slovenia 45,40 84 16 60 17 50
26 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 33,75 14 13 22 86
27 Portugal Portugal 29,00 5 92 0 36 12
28 Polen Polen 27,20 15 31 54 19 17
29 Litauen Litauen 13,00 13
Sto over
Hellas Hellas 39,80 68 36 39 12
Slovakia Slovakia 14,00 19 8

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Anders Lundin var en av de to programlederne.

Programmet åpnet med bilder fra Stockholm, mens navnet på alle deltakerlandene ble lest opp. Deretter ble det vist bilder inne fra et mørklagt og stille Globen, før en hvitkledd, blond jente dukket opp på scenen og ropte «Welcome, Europe!». Da brøt jubelen løs blant de 13 000 publikummerne i arenaen. Programlederne Kattis Ahlström og Anders Lundin kom deretter på scenen og holdt en introduksjon på alle deltakerspråkene.

Deretter startet presentasjonen av de 24 deltakerlåtene. Rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning flere måneder i forveien, Israel åpnet, mens Østerrike avsluttet. Som året før hadde Norge fått trukket startnummer åtte. Hvert land ble presentert med en såkalt postkortfilm som viste en ting fra det respektive landet på plass i Stockholm. I Norges postkortfilm var det norsk bensin som var temaet. Underveis i sangpresentasjonen var det flere pauser der en viste klipp fra tidligere finaler.

Olsen Brothers tok en overraskende dansk seier. Her fra Dansk Melodi Grand Prix 2017. Foto: Wouter van Vliet, EuroVisionary

Pausenummeret var en «musikalsk rundreise» i Europa, regissert av Johan Söderberg. Nummeret åpnet med en felespillende svensk jente på scenen, akkompagnert av en kortfilm med bilder av syngende og spillende mennesker fra ulike land i Europa. Nummeret ble avsluttet med et kombinert danse- og trommeshow direkte fra Globen. SVT hadde som mål å modernisere konkurransen, og arrangørene ble godt hjulpet av startfeltet som besto av langt mer tidsriktige og kommersielle låter enn tidligere.[1] Blant disse var sangene fra Estland, Norge, Russland, Island og Latvia. Sverige var representert av Roger Pontare som blant annet fikk hjelp fra den norske joikeren Johan Sara.[15]

Men blant de mange ungdommelige og tidsriktige sangene, var det de middelaldrende danske brødrene Olsen som vant med «Fly on the Wings of Love». Den danske seieren kom overraskende på både presse og spillselskaper[16], og etter seieren kommenterte Aftenposten: «At de to sympatiske brødrene vant, er ikke bare en stor overraskelse, men også et paradoks. For dette var året da sangkonkurransen gjennomgikk en nesten total foryngelse, der seige ballader var byttet ut med ungdommelig gladpop.»[17]

Tross dette fikk «Fly on the Wings of Love» større kommersiell suksess enn vinnerlåtene årene før, og i Sverige solgte singelen til platina.[18] I Norge lå sangen fire uker på VG-lista med en femteplass som høyeste notering. Også albumet Wings of Love solgte bra og toppet VG-lista i seks uker.[19] Dette var danskenes andre seier i konkurransen, og den første på 37 år, siden Grethe og Jørgen Ingmann vant konkurransen i 1963 med «Dansevise».

Sendingen ble direkteoverført til 33 land – blant andre Australia og Japan – og hadde et potensielt publikum på 800 millioner seere.[2]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning. Seerne fikk stemme i ti minutter før linjene stengte, men hvert land hadde også en reservejury på åtte personer i tilfelle det oppsto problemer med telefonavstemningen. Fem av landene – Latvia, Nord-Makedonia, Romania, Russland og Tyrkia – brukte jury. I tillegg måtte Nederland bruke sin reservejury da landet avlyste telefonavstemningen kort tid før finalen på grunn av fyrverkeriulykken i Enschede samme dag.[20] Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Estlands Ines og «Once in a Lifetime» var den store forhåndsfavoritten dette året, i konkurranse med blant andre norske Charmed, Russlands Alsou og latviske Brainstorm.[21][22] Men da poengene begynte å komme inn, tok Danmark ledelsen fra start og vant til slutt klart med 195 poeng – 40 poeng foran Russland på andreplass. «Fly on the Wings of Love» fikk hele åtte 12-poengere og sju 10-poengere. Norske tv-seere ga 10 poeng til Danmark.[23] Favorittene Latvia og Estland ble henholdsvis nummer tre og fire, mens Norge endte på en ellevteplass.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Det norske bidraget var sangen «My Heart Goes Boom» og ble fremført av gruppen Charmed – bestående av Hanne Haugsand, Monica Nygård og Oddrun Valestrand. Den friske poplåten hadde overraskende vunnet den norske finalen i mars og ble liggende på VG-lista i elleve uker med tredjeplass som høyeste notering.[24] Den norske låten var komponert av Morten Henriksen, med tekst av Tore Madsen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2000

I forkant av den internasjonale finalen seilte det norske bidraget opp som en av favorittene til å vinne. Den norske delegasjonslederen, Jon Ola Sand, hadde aldri opplevd en så stor interesse for Norge tidligere, og jentene i Charmed begeistret presse og fans i dagene før finalen.[25] I finaleuken hadde flere av veddemålsbyråene «My Heart Goes Boom» på topp tre.[21][26] Fire dager før finalen hadde det velrennomerte britiske spillselskapet William Hill Norge på andreplass, etter Estland.[22] Oppmerksomheten var stor rundt de norske deltakerne, men etter en svak generalprøve dagen før finalen, ba Charmed om å få ro frem til finalen.[27] På scenen i Globen lørdag 13. mai gikk Charmed på scenen som nummer åtte. Med seg hadde de koristene Åshild Stensrud, Håvard Gryting og Karin Kvalvaag. Tross favorittstemplet på forhånd, fikk Norge bare 57 poeng fra de andre landene og havnet på en ellevteplass.[28]

Marit Åslein, som hadde jobbet med programleder Anders Lundin i den nordiske samproduksjonen Pick-Up, leste de norske stemmene.[29] Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Stein Dag Jensen kommenterte for NRK P1.[30]

I opptakten til finalen hadde NRK og Telenor gått sammen om en storsatsing på internett. I uken før finalen kunne leserne lese daglige rapporter, se videoklipp og annet på internett. Dette var første gang NRK hadde en så omfattende dekning av konkurransen på internett, og prosjektet skulle teste hvordan NRK og Telenor kunne «jobbe sammen for å utvikle tilbudet av bredbåndstjenester i Norge».[31] Eurovision Song Contest ble også sendt på internett for første gang dette året, men dette var ikke en del av NRK og Telenors tilbud.[7]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

På forhånd var det en del kontroverser omkring den israelske gruppen Ping Pong. Under prøvene viftet gruppens medlemmer med både israelske og syriske flagg som et budskap om fred mellom de to landene.[32] Alle de fire gruppemedlemmene fortalte også at de var biseksuelle og praktiserte fri sex, og de to mennene i gruppen kysset under opptredenen.[33] Både den israelske delegasjonen og EBU-ledelsen truet med å diskvalifisere det israelske bidraget dersom gruppen fortsatte å vifte med flaggene, men Ping Pong fikk til slutt likevel lov til å bruke flaggene under opptredenen.[1][7][34]

Etter den danske seieren la den russiske delegasjonen inn protest mot Danmark, siden Jørgen Olsen hadde brukt en vocoder for å forvrenge stemmen på et av versene i vinnersangen. EBU avviste klagen.[1]

Nederland avlyste sin telefonavstemning som følge av den store fyrverkeriulykken i Enschede tidligere samme dag.[20] Den nederlandske kringkasteren NOS valgte også å avbryte direktesendingen fra Sverige i respekt for ofrene og for å kunne sende nyheter om ulykken. I stedet var det den nederlandske reservejuryens poeng som ble brukt i konkurransen.[1]

For første gang ga EBU ut en offisiell samle-cd med alle deltakersangene. Unionen hadde gitt ut et lignende samlealbum året før, men da inneholdt ikke cd-en alle deltakersangene på grunn av uenigheter om rettigheter. Dette var også første året finalen ble sendt via internett.[1][7]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[35] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Israel Israel Ping Pong «Sa'me'akh» (שמח) Hebraisk Lykkelig 22 7
02 Nederland Nederland Linda Wagenmakers «No Goodbyes» Engelsk Ingen farvel 13 40
03 Storbritannia Storbritannia Nicki French «Don't Play That Song Again» Engelsk Ikke spill den sangen igjen 16 28
04 Estland Estland Ines «Once in a Lifetime» Engelsk En gang i livet 4 98
05 Frankrike Frankrike Sofia Mestari «On aura le ciel» Fransk Vi vil ha himmelen 23 5
06 Romania Romania Taxi «The Moon» Engelsk Månen 17 25
07 Malta Malta Claudette Pace «Desire» Engelsk, maltesisk Begjær 8 73
08 Norge Norge Charmed «My Heart Goes Boom» Engelsk Hjertet mitt går bang 11 57
09 Russland Russland Alsou «Solo» Engelsk – 2 155
10 Belgia Belgia Nathalie Sorce «Envie de vivre» Fransk Ønsket om å leve 24 2
11 Kypros Kypros Voice «Nómiza» (Νόμιζα) Gresk, italiensk Jeg trodde 21 8
12 Island Island August og Telma «Tell Me!» Engelsk Fortell meg! 12 45
13 Spania Spania Serafín Zubiri «Colgado de un sueño» Spansk Hengende fra en drøm 18 18
14 Danmark Danmark Olsen Brothers «Fly on the Wings of Love» Engelsk Fly på kjærlighetens vinger 1 195
15 Tyskland Tyskland Stefan Raab «Wadde hadde dudde da?» Tysk, engelsk Hva har du der? 5 96
16 Sveits Sveits Jane Bogaert «La vita cos'è?» Italiensk Livet, hva er det? 20 14
17 Kroatia Kroatia Goran Karan «Kad zaspu anđeli» Kroatisk Når englene sovner 9 70
18 Sverige Sverige Roger Pontare «When Spirits Are Calling My Name» Engelsk Når åndene kaller mitt navn 7 88
19 Nord-Makedonia Nord-Makedonia XXL «100% te ljubam» (100% те љубам) Makedonsk, engelsk Jeg elsker deg 100 prosent 15 29
20 Finland Finland Nina Åström «A Little Bit» Engelsk Lite grann 18 18
21 Latvia Latvia Brainstorm «My Star» Engelsk Min stjerne 3 136
22 Tyrkia Tyrkia Pınar Ayhan og SOS «Yorgunum Anla» Tyrkisk, engelsk Forstå at jeg er skjør 10 59
23 Irland Irland Eamonn Toal «Millennium of Love» Engelsk Tusenår av kjærlighet 6 92
24 Østerrike Østerrike The Rounder Girls «All to You» Engelsk Alt til deg 14 34 

Artister som hadde deltatt tidligere[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Aléksandros Panagí (del av Voice) Kypros Kypros 1995
Roger Pontare Sverige Sverige 1994 Deltok sammen med Marie Bergman
Serafín Zubiri Spania Spania 1992


Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Ifølge konkurransereglene måtte alle land bruke telefonavstemning. De ti mest populære sangene i hvert land ble tildelt poeng i valørene 1–8, 10 og 12. Det kunne ikke stemmes mer enn tre ganger per telefon. I særskilte tilfeller der telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart, kunne en jury brukes i stedet.[8] Dette gjorde Latvia, Nord-Makedonia, Romania, Russland og Tyrkia. Hvert land hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres. Dette skjedde i Nederland, der telefonavstemningen ble avlyst kort tid før finalen på grunn av fyrverkeriulykken i Enschede samme dag.[20] Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[36]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Israel Nederland Storbritannia Estland Frankrike Romania Malta Norge Russland Belgia Kypros Island Spania Danmark Tyskland Sveits Kroatia Sverige Nord-Makedonia Finland Latvia Tyrkia Irland Østerrike
Israel Israel 6 1 7 22
Nederland Nederland 8 2 5 8 5 1 4 1 2 3 1 40 13
Storbritannia Storbritannia 1 2 3 6 3 4 3 6 28 16
Estland Estland 6 7 4 6 7 4 2 6 5 4 5 6 6 8 10 2 7 3 98 4
Frankrike Frankrike 2 3 5 23
Romania Romania 6 7 12 25 17
Malta Malta 3 1 2 1 7 2 8 1 8 1 3 3 8 3 8 4 5 3 2 73 8
Norge Norge 7 3 3 3 7 7 7 6 10 4 57 11
Russland Russland 10 8 10 5 12 12 8 7 12 8 5 6 4 2 12 5 7 5 10 7 155 2
Belgia Belgia 2 2 24
Kypros Kypros 1 3 4 8 21
Island Island 5 6 7 12 8 7 45 12
Spania Spania 5 2 10 1 18 18
Danmark Danmark 12 10 12 8 7 1 8 10 12 10 4 12 10 12 10 12 10 12 1 12 10 195 1
Tyskland Tyskland 8 5 10 3 4 6 6 12 2 12 1 2 8 5 12 96 5
Sveits Sveits 6 5 2 1 14 20
Kroatia Kroatia 8 8 10 2 6 6 10 6 8 6 70 9
Sverige Sverige 6 5 1 4 5 5 4 6 10 8 3 6 7 12 6 88 7
Nord-Makedonia Nord-Makedonia 10 7 2 10 29 15
Finland Finland 5 7 4 2 18 18
Latvia Latvia 4 4 7 12 3 12 1 12 1 10 7 8 7 7 10 3 12 8 8 136 3
Tyrkia Tyrkia 12 12 1 3 1 10 5 1 5 4 5 59 10
Irland Irland 2 3 10 4 4 2 10 6 4 7 2 3 5 8 5 4 1 1 7 4 92 6
Østerrike Østerrike 1 2 3 8 2 4 3 5 4 2 34  14

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8 Danmark Danmark Irland, Island, Israel, Latvia, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland
4 Latvia Latvia Belgia, Estland, Finland, Norge
Russland Russland Kroatia, Kypros, Malta, Romania
3 Tyskland Tyskland Spania, Sveits, Østerrike
2 Tyrkia Tyrkia Frankrike, Nederland
1 Island Island Danmark
Romania Romania Nord-Makedonia
Sverige Sverige Tyrkia

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde utnevnt en talsperson som annonserte sitt lands poeng over satellitt på engelsk eller fransk.[37] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.[38]

  1. Israel Israel – Yoav Ginai[39]
  2. Nederland Nederland – Marlayne
  3. Storbritannia Storbritannia – Colin Berry
  4. Estland Estland – Evelin Samuel
  5. Frankrike Frankrike – Marie Myriam[40]
  6. Romania Romania – Andreea Marin
  7. Malta Malta – Valerie Vella[41]
  8. Norge Norge – Marit Åslein
  9. Russland Russland – Zjanna Agalakova
  10. Belgia Belgia – Thomas van Hamme[40]
  11. Kypros Kypros – Loukas Hamatsos
  12. Island Island – Ragnheiður Elín Clausen
  13. Spania Spania – Hugo de Campos
  14. Danmark Danmark – Michael Teschl
  15. Tyskland Tyskland – Axel Bulthaupt
  16. Sveits Sveits – Astrid Von Stockar
  17. Kroatia Kroatia – Marko Rašica[42]
  18. Sverige Sverige – Malin Ekander
  19. Nord-Makedonia Nord-Makedonia – Sandra Todorovska[43]
  20. Finland Finland – Pia Mäkinen
  21. Latvia Latvia – Lauris Reiniks
  22. Tyrkia Tyrkia – Osman Erkan
  23. Irland Irland – Derek Mooney
  24. Østerrike Østerrike – Dodo Roscic

Kommentatorer og kringkastere[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som kringkastet finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 2000 i alfabetisk rekkefølge etter land:[44]

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Belgia Belgia RTBF RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[45]
VRT VRT TV1 André Vermeulen og Anja Daems[46]
Danmark Danmark DR DR1 Keld Heick[47]
Estland Estland Eesti Televisioon ETV Marko Reikop[48]
Finland Finland Yle Yle TV1 Jani Juntunen[49]
Yle Radio Suomi Iris Mattila og Tarja Närhi[50]
Frankrike Frankrike France Télévision France 3 Julien Lepers[45]
Irland Irland RTÉ RTÉ One Marty Whelan[51]
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
Island Island RÚV Sjónvarpið Gísli Marteinn Baldursson [52]
Israel Israel IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Kroatia Kroatia HRT HRT 1 Aleksandar «Aco» Kostadinov[53]
Kypros Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[54]
Latvia Latvia LTV LTV1 Kārlis Streips
Malta Malta PBS TVM Charlo Bonnici
Nederland Nederland NOS Nederland 2 Willem van Beusekom[55]
Radio 2 Hijlco Span
Nord-Makedonia Nord-Makedonia MRT MTV 1 Milanka Rasjik
Norge Norge NRK NRK1 Jostein Pedersen[56]
NRK P1 Stein Dag Jensen[30]
Romania Romania TVR TVR1 Leonard Miron
Russland Russland ORT ORT 1 Tatjana Godunova og Aleksej Zjuravljov[57]
Spania Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[58]
Storbritannia Storbritannia BBC BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sveits Sveits TV DRS SF2 Sandra Studer[59]
TSR TSR 1 Jean-Marc Richard[59]
TSI TSI 1 Jonathan Tedesco[59]
Sverige Sverige SVT SVT2 Pernilla Månsson Colt og Christer Lundh[60]
SR SR P3 Carolina Norén[61]
Tyrkia Tyrkia TRT TRT 1 Ömer Önder
Tyskland Tyskland ARD Das Erste Peter Urban[62]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
Østerrike Østerrike ORF ORF 1 Andi Knoll[63]
FM4 Stermann & Grissemann[64]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Australia Australia SBS SBS TV Ukjent
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina PBSBiH BHTV 1 Ismeta Dervoz-Krvavac
Hellas Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[65]
Japan Japan NHK NHK BS2 Ingen kommentator, sendt i opptak 14. juli 2000[66]
Jugoslavia Jugoslavia RTS RTS 3K Ukjent, sendt som redigert opptak[67]
Litauen Litauen LRT LRT Ramūnas Česonis og Vilija Grigonytė[68]
Polen Polen TVP TVP1 Artur Orzech[69]
Portugal Portugal RTP RTP1 Eládio Clímaco[70]
Slovenia Slovenia RTVSLO SLO1 Miša Molk

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tabellen er rangert etter kriterium-rekkefølgen som oppgitt i regelverket. Snittpoengsummen er beregnet ved å summere alle poengene som hvert land hadde mottatt i de fem forutgående finalene, og deretter dele totalsummen med antall deltakelser til det aktuelle landet.
  2. ^ Kroatia fikk 118 poeng i 1999, men ble trukket 33 prosent av poengsummen til beregningen av femårssnittet. Dette som straff for at landet hadde brukt ferdiginnspilt bakgrunnsvokal i sitt 1999-bidrag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h «The end of a decade: Stockholm 2000». eurovision.tv. 21. desember 2009. Besøkt 19. november 2017. 
  2. ^ a b Bakkemoen, Kurt (13. mai 2000). «Din favoritt kan vinne!». VG. s. 74–75. 
  3. ^ Utler, Knut (11. mai 2000). «God reklame for Stockholm». Aftenposten. s. 24. 
  4. ^ Høiness, Helle (12. mai 2000). «Bakmennene ler av hele opplegget». Norsk Telegrambyrå. «Norge betaler 700.000 kroner for å delta. Dette er et beløp beregnet ut fra hvor mange fjernsynsseere vi har. Jeg tror at arrangementet her i Stockholm til sammen koster 50 millioner kroner, sier delegasjonsleder fra NRK Jon Ola Sand.» 
  5. ^ «The Eurovision Song Contest - Example Rules». heyrick.eu. Besøkt 10. mai 2020. 
  6. ^ «Milestone Moments: 1993/4 - The Eurovision Family expands». eurovision.tv (engelsk). 18. september 2016. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 19. november 2022. 
  7. ^ a b c d «Eurovision Song Contest Stockholm 2000». eurovision.tv. 2000. Besøkt 19. november 2017. 
  8. ^ a b «Rules of the 45th Eurovision Song Contest, 2000» (PDF). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). 1999. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2021 – via Myledbury.co.uk. 
  9. ^ «Stockholm 2000». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 20. november 2022. 
  10. ^ «Final of Dublin 1995 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  11. ^ «Final of Oslo 1996 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  12. ^ «Final of Dublin 1997 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  13. ^ «Final of Birmingham 1998 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 19. november 2022. 
  14. ^ «Final of Jerusalem 1999 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 20. november 2022. 
  15. ^ Utler, Knut (10. mai 2000). «Vil vinne GP med norsk hjelp». Aftenposten. 
  16. ^ Larsen, Mads (14. mai 2000). «Danske GP-brødre sjarmerte alle». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017. 
  17. ^ Utler, Knut (15. mai 2000). «En seier for den gode popmelodi». Aftenposten. s. 16. 
  18. ^ «Guld- och Platinacertifikat – År 2000 (pdf)» (PDF). International Federation of the Phonographic Industry Sweden. 2000. Arkivert fra originalen (PDF) 29. februar 2012. Besøkt 26. februar 2017. 
  19. ^ Haugen, Ida Anna (17. mai 2010). «Tidligere Eurovision-vinnere mimrer». VG Nett. 
  20. ^ a b c Pitta, Terra (5. august 2015). Catastrophe: A Guide to World's Worst Industrial Disasters (engelsk). Vij Books India Pvt Ltd. ISBN 9789385505171. 
  21. ^ a b Grønneberg, Anders (10. mai 2000). «Boblende favoritter». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017. 
  22. ^ a b «Charmed spås topplassering». VG (norsk). 9. mai 2000. Besøkt 19. november 2017. 
  23. ^ «Eurovision Song Contest 2000 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 26. februar 2017. 
  24. ^ «VG-lista for 'My Heart Goes Boom'». VG Nett. Besøkt 19. november 2017. 
  25. ^ Grønneberg, Anders (8. mai 2000). «GPs storfavoritter». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017. 
  26. ^ «Valestrand Grand Prix». www.ba.no (norsk). Bergensavisen. 10. mai 2000. Besøkt 19. november 2017. 
  27. ^ «Charmed i dekning». VG (norsk). 12. mai 2000. Besøkt 19. november 2017. 
  28. ^ Grønneberg, Anders (14. mai 2000). «– Hurra for gammel dansk». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017. 
  29. ^ «Pick Up (TV Series 1997– )». imdb. Besøkt 22. august 2017. 
  30. ^ a b «NRK P1 2000.05.13 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 13. mai 2000. Besøkt 22. august 2017. 
  31. ^ «Eurosong 2000 på nettet». Bergens Tidende. 12. mai 2000. s. 3. 
  32. ^ Goldenberg, Suzanne (12. mai 2000). «Outraged Israel disowns daring Eurovision entry». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017. 
  33. ^ Grønneberg, Anders (11. mai 2000). «Ping-Pong skapte rabalder». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017. 
  34. ^ «Flagger ikke ut». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2000. Besøkt 19. november 2017. 
  35. ^ «Final of Stockholm 2000 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 11. september 2022. 
  36. ^ «Eurovision Song Contest 2000 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 22. august 2017. 
  37. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 27. november 2022. 
  38. ^ Eurovision Song Contest 2000 (tv-program). Stockholm, Sverige: Sveriges Television (SVT). 13. mai 2000.
  39. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 8. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  40. ^ a b «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 9. august 2012. 
  41. ^ Bayliss, Marc Calleja (24. januar 2016). «Breaking News: And the Spokesperson Is». Escflashmalta.com. Arkivert fra originalen 19. mars 2012. 
  42. ^ «Pogledaj temu – SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  43. ^ «ESCforum.net». ESCforum.net. Besøkt 9. august 2012. 
  44. ^ «Eurovision Song Contest 2000 – full cast». imdb.com. Besøkt 22. august 2017. 
  45. ^ a b Christian Masson. «2000 – Stockholm». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012. 
  46. ^ «Congratulations: 50 jaar Songfestival!». VRTFansite.be. Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 25. mars 2012 hos Wayback Machine.
  47. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  48. ^ «Estonia: Sahlene to be ETV's spokeperson». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 7. februar 2016.  Arkivert 2. september 2011 hos Wayback Machine.
  49. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  50. ^ XX (13. mai 2000). «ylen ykkönen 87,9 MHz / HTV 92,3...». Helsingin Sanomat (finsk). Besøkt 27. november 2022. 
  51. ^ «RTÉ so lonely after loss of Gerry – Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  52. ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 13 May 2000». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  53. ^ «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine.
  54. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  55. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012. 
  56. ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012. 
  57. ^ «Евровидение-2000-Финал(ОРТ-13.05.2000)». Besøkt 27. november 2022. 
  58. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  59. ^ a b c «Freiburger Nachrichten 13. Mai 2000 — e-newspaperarchives.ch». www.e-newspaperarchives.ch (tysk). Besøkt 27. november 2022. 
  60. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  61. ^ Kulturnytt (7. mai 2021). «Carolina Norén tar rygg på Tusse under årets Eurovision». Sveriges Radio (svensk). Besøkt 27. november 2022. 
  62. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  63. ^ Fasching, Christiane (26. mai 2015). «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 12. september 2022. 
  64. ^ «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien.orf.at (tysk). 1. mai 2012. Besøkt 27. november 2022. 
  65. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  66. ^ NHK. «データベースで探す». NHKクロニクル (japansk). Besøkt 27. november 2022. 
  67. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  Arkivert 29. september 2015 hos Wayback Machine.
  68. ^ «„Eurovizija 2000“. Švedija, finalas I dalis». lrt.lt (litauisk). 1. januar 2000. Besøkt 27. november 2022. 
  69. ^ «Zobacz temat – Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine.
  70. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2000&oldid=23269909»