Eurovision Song Contest 1982

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1982
Dato: 24. april 1982
Sted: Storbritannia Harrogate International Centre i Harrogate, Storbritannia
Programleder: Jan Leeming
Kringkaster: Storbritannia BBC
Deltakere: 18
Vinner: Tyskland Tyskland
«Ein bißchen Frieden»
Nicole
Deltakelse
Trakk seg: Frankrike Frankrike
Hellas Hellas
Eurovision Song Contest
◄1981    EuroNoruega.svg    1983►

Eurovision Song Contest 1982 var den 27. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av BBC lørdag 24. april 1982 i Harrogate International Centre i Harrogate i Storbritannia. Programleder var Jan Leeming. Frankrike og Hellas trakk seg, og 18 land deltok – det laveste tallet på fem år. Tyskland vant sin første seier i konkurransen med Nicole og sangen «Ein bißchen Frieden». Vinnersangen toppet singellistene i flere land og solgte i mer enn tre millioner eksemplarer. Den engelske versjonen er per 2017 den siste Eurovision Song Contest-vinneren som har toppet den britiske singlelista. «Ein bißchen Frieden» gikk også til topps på norske VG-lista. Norge ble representert av Jahn Teigen og Anita Skorgan som sang «Adieu». Sangen fikk 40 poeng og ble nummer 12 av 18.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Harrogate International Centre.

Etter seieren med Bucks Fizz og «Making Your Mind Up» året før, var Storbritannia vertskap for sjuende gang. BBC la konkurransen til den forholdsvis ukjente spabyen Harrogate i North Yorkshire i England. Arenaen var det nylig åpnede kongressenteret Harrogate International Centre, og senterets hovedsal hadde plass til 2000 publikummere.[1]

Både Italia og Frankrike holdt seg borte fra konkurransen dette året. Italia på grunn av liten interesse nasjonalt, mens underholdningssjefen i franske TF1, Pierre Bouteiller, mente konkurransen bare besto av middelmådige sanger og lite talent.[2] TF1 trakk seg derfor fra finalen dette året, men året etter tok konkurrenten Antenne 2 over jobben, og Frankrike var tilbake igjen i 1983.[3]

Hellas hadde meldt seg på konkurransen, men deltok aldri i Harrogate. Landet hadde plukket ut artisten Thémis Adamantídis og låten «Sarantapénte kopeliés» (45 unge kvinner) til å representere landet i Eurovision Song Contest. Den greske kulturministeren som selv var sanger, Melina Mercouri, mente imidlertid sangen var for dårlig for hennes «høye standard». En annen forklaring var at sangen skal ha vært en omarrangert versjon av en gresk folkesang, noe som er brudd på konkurransereglene.[4] Kun originale låter kan delta. Uansett årsak trakk Hellas seg bare et par uker før konkurransen i Harrogate. Hellas skulle ha vært det andre bidraget ut på scenen.[5]

Med de tre landenes fravær sank deltakerantallet til 18 land. Dette var det laveste tallet siden 1977.

Finalen hadde et potensielt publikum på 500 millioner tv-seere og ble kringkastet til 30 land, hvorav 22 var EBU-land. I tillegg sendte Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, Sovjetunionen og Bulgaria konkurransen i opptak gjennom Intervision. Også asiatiske land som Hongkong og Sør-Korea viste showet.[5]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

De fleste tv-seere hadde få eller ingen kunnskaper om Harrogate, og de britiske tv-produsentene løste dette ved å starte sendingen med et europakart. Deretter dukket spørsmålet Hvor er Harrogate? opp, oversatt til alle deltakerlandenes språk. Kartet ble deretter forstørret, slik at tv-seerne fikk se nøyaktig hvor i Storbritannia byen lå, etterfulgt av en film med bilder fra Harrogate og omegn.[6] Programleder for sendingen var nyhetsoppleseren Jan Leeming, mens Ronnie Hazlehurst var sjefsdirigent for BBC Symphony Orchestra som akkompagnerte sangene.

Nicole sikret Tysklands første seier. Her fra en konsert i 2010.

Startrekkefølgen var avgjort på forhånd ved loddtrekning. Portugal åpnet sendingen, mens Tyskland avsluttet som 18. land. Norge hadde startnummer tre. Blant deltakerne var det flere som hadde deltatt tidligere, inkludert norske Jahn Teigen (1978) og Anita Skorgan (1977 og 1979). Kypriotiske Anna Vissi hadde deltatt for Hellas i 1980, mens Belgias sanger, Stella, hadde deltatt for Nederland i 1970 og for Belgia i 1977. Denne gang sang hun på fransk, til tross for at Stella knapt kunne et ord fransk.[2] Blant favorittene var Luxembourg og Storbritannia, men de havnet på henholdsvis sjette- og sjuendeplass. I stedet var det en annen forhåndsfavoritt som gikk helt til topps. Det var konkurransens siste låt, «Ein bißchen Frieden» framført av 17 år gamle Nicole for Tyskland. Dette var 27. gang Tyskland deltok, og de to årene i forveien hadde Tyskland kommet på andreplass. Dette året lyktes det omsider tyskerne å gå helt til topps, og det med en suveren seier. «Ein bißchen Frieden» fikk hele ni tolvere, inkludert fra Israel. I BBC4-programmet Eurovision at 60 fortalte Nicole at Israels tolver var den aller viktigste og mest betydningsfulle for henne, med tanke på historien de to landene imellom.[7] Sangen var skrevet av slager-duoen Ralph Siegel og Bernd Meinunger. De hadde stått bak 18 Eurovision-sanger til da, hvorav 13 av dem var for Tyskland.

Utdypende artikkel:  Ein bißchen Frieden

Pausenummeret var en film med bilder fra Yorkshire og Castle Howard. Filmen ble akkompagnert av musikk av BBC Symphony Orchestra.[6]

Under vinnerreprisen sang Nicole vinnerlåten på fire ulike språk: tyskengelskfransk og nederlandsk, til stor applaus fra publikum. Dette var Tysklands første seier, og Vest-Tysklands eneste fram gjenforeningen i 1990. Først i Bærum i 2010 vant Tyskland en ny seier i Eurovision Song Contest, da med Lena Meyer-Landrut og sangen «Satellite».

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Anita Skorgan og Jahn Teigen representerte Norge. Her fra den norske finalen i 1986.

Norge deltok for 22. gang, og Jahn Teigen og Anita Skorgan vant en klar seier i den norske finalen i Oslo i mars. Etter sisteplassen i 1981 satset NRK dette året sterkere enn noen gang på å produsere en vinnermelodi. Allerede i 1978 ble NRK kontaktet av den britiske professoren René Hérail som tilbød seg å lage en «euro-slager» basert på logaritmer og databeregninger.[8] Hérail mente «Adieu» hadde det som skulle til. Låten var skrevet av Jahn Teigen og Herodes Falsk, og den fikk en moderat suksess og lå på VG-lista i fem uker.[9][10] Også norsk presse var positiv og kalte vinneren for en «velkalkulert slager».[11]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1982

«Adieu» var det tredje bidraget ut på scenen i Harrogate, og Sigurd Jansen dirigerte orkesteret under Norges framføring. Under avstemningen fikk Norge 40 poeng, blant annet 10 poeng fra Tyskland, og endte på en tolvteplass. Norge hadde fått null poeng året før, og det samme hadde Jahn Teigen fått fire år tidligere. Da Norge fikk sine første poeng i avstemningen, svarte publikum i Harrogate med en voldsom applaus.[6]

Bjørn Scheele kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet, mens Eirik Heyerdahl kommenterte for NRK Radio. Erik Diesen leste den norske juryens poeng fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

I motsetning til den jevne og spennende avstemningen året før, ble denne avstemningen raskt en tysk seiersparade. Tyskland tok ledelsen fra start, men fikk ingen poeng fra Luxembourg som stemte som land nummer to. Men siden fulgte en rekke høye poeng, inkludert hele ni 12-poengere. Unntaket var nabolandet Østerrike som bare ga 1 poeng – noe som ble møtt med sjokk og vantro i salen. Britenes kommentator Terry Wogan bemerket spøkefullt: «Himmel! Tyskland kommer sannsynligvis til å invadere Østerrike neste uke nå.»[6]

Tross dette holdt Tyskland en klar ledelse resten av avstemningen og vant med 161 poeng – 61 poeng foran Israel på andreplass.[6] Tyskland fikk 1,61 ganger så mange poeng som nummer to, noe som var rekord helt til Alexander Rybak vant konkurransen i 2009 med 1,78 ganger så mange poeng som Island på andreplass.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Portugal Portugal Portugisisk Doce «Bem bom» Veldig bra 13 32
2 Luxembourg Luxembourg Fransk Svetlana «Cours après le temps» Løp etter tiden 6 78
3 Norge Norge Norsk Jahn Teigen og Anita Skorgan «Adieu» Adjø 12 40
4 Storbritannia Storbritannia Engelsk Bardo «One Step Further» Et steg videre 7 76
5 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk Neco «Hani?» Hvor? 15 20
6 Finland Finland Finsk Kojo «Nuku pommiin» Sov til bomben 18 0
7 Sveits Sveits Fransk Arlette Zola «Amour on t'aime» Kjærlighet, vi elsker deg 3 97
8 Republikken Kypros Kypros Gresk Anna Vissi «Móno i agápi» (Μόνο η αγάπη) Bare kjærlighet 5 85
9 Sverige Sverige Svensk Chips «Dag efter dag» Dag etter dag 8 67
10 Østerrike Østerrike Tysk Mess «Sonntag» Søndag 9 57
11 Belgia Belgia Fransk Stella «Si tu aimes ma musique» Hvis du liker musikken min 4 96
12 Spania Spania Spansk Lucía «Él» Han 10 52
13 Danmark Danmark Dansk Brixx «Video, video» 17 5
14 Jugoslavia Jugoslavia Serbisk Aska «Halo, Halo» (Хало, хало) Hallo, hallo 14 21
15 Israel Israel Hebraisk Avi Toledano «Hora» (הורה) Hora (en folkedans) 2 100
16 Nederland Nederland Nederlandsk Bill van Dijk «Jij en ik» Du og jeg 16 8
17 Irland Irland Engelsk The Duskeys «Here Today Gone Tomorrow» Her i dag, borte i morgen 11 49
18 Tyskland Tyskland Tysk Nicole «Ein bißchen Frieden» Litt fred 1 161

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[12]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Portugal Luxembourg Norge Storbritannia Tyrkia Finland Sveits Republikken Kypros Sverige Østerrike Belgia Spania Danmark Jugoslavia Israel Nederland Irland Tyskland
Portugal Portugal 7 4 5 2 1 6 1 4 2 32 13
Luxembourg Luxembourg 6 7 6 3 7 2 8 5 4 5 7 10 8 78 6
Norge Norge 6 4 4 6 2 2 6 10 40 12
Storbritannia Storbritannia 4 12 6 10 4 5 3 12 1 2 6 2 1 7 1 76 7
Tyrkia Tyrkia 8 3 1 3 3 2 20 15
Finland Finland 0 18
Sveits Sveits 2 2 4 12 2 6 2 10 12 7 10 10 10 8 97 3
Republikken Kypros Kypros 5 4 12 3 8 8 5 3 7 5 7 12 6 85 5
Sverige Sverige 7 3 8 5 3 4 8 5 4 8 2 5 3 2 67 8
Østerrike Østerrike 10 7 7 6 8 6 4 4 5 57 9
Belgia Belgia 8 5 5 2 6 5 2 8 7 4 10 10 7 6 3 4 4 96 4
Spania Spania 1 8 6 7 10 4 1 8 7 52 10
Danmark Danmark 3 1 1 5 17
Jugoslavia Jugoslavia 4 1 12 1 3 21 14
Israel Israel 10 10 1 1 12 10 2 10 7 7 6 1 3 8 12 100 2
Nederland Nederland 3 5 8 16
Irland Irland 1 2 7 1 6 5 5 3 5 8 3 3 49 11
Tyskland Tyskland 12 10 8 12 10 12 12 8 1 10 12 12 12 12 6 12 161 1

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12 poeng som ble delt ut under stemmegivningen:

Antall Mottakerland 12 poeng fra
9 Tyskland Tyskland Danmark, Irland, Israel, Jugoslavia, Kypros, Portugal, Spania, Sveits, Tyrkia
2 Republikken Kypros Kypros Nederland, Norge
Israel Israel Finland, Tyskland
Sveits Sveits Belgia, Storbritannia
Storbritannia Storbritannia Luxembourg, Østerrike
1 Jugoslavia Jugoslavia Sverige

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Sendingen ble kringkastet til 30 land. Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Bjørn Scheele var norsk kommentator for NRK Fjernsynet, mens Erik Heyerdahl kommenterte for NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1982:[13]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[14]
Portugal Portugal RTP José Fialho Gouveia (RTP 1)[15] Margarida Andrade Luis Duarte
Luxembourg Luxembourg RTL Télévision Marylène Bergmann Jacques Harvey Jean Claudric
Norge Norge NRK Bjørn Scheele (NRK Fjernsynet), Erik Heyerdahl (NRK Radio) Sverre Christophersen Sigurd Jansen
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC1), Ray Moore (BBC Radio 2) Colin Berry Ronnie Hazlehurst
Tyrkia Tyrkia TRT Ümit Tunçağ Başak Doğru Garo Mafyan
Finland Finland YLE Erkki Toivanen (YLE TV1)[16] Solveig Herlin Ossi Runne
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR),

Giovanni Bertini (TSI)

Michel Stocker[17] Joan Amils
Republikken Kypros Kypros RIK Fryni Papadopoulou[18] Anna Partelidou Martyn Ford
Sverige Sverige Sveriges Television Ulf Elfving (SVT TV1)[19], Kent Finell (SR P3) Arne Weise Anders Berglund
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS2) Tilia Herold Richard Österreicher
Belgia Belgia RTBF og BRT Jacques Mercier (RTBF1), Luc Appermont (BRT TV1)[20] Jacques Olivier Jack Say
Spania Spania TVE Miguel de los Santos (TVE1)[21] Marisa Naranjo Miguel Ángel Varona
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV), Erik Wiedemann (DR P3)[22] Hans Otto Bisgaard Allan Botschinsky
Jugoslavia Jugoslavia JRT Mladen Popović (TVB2), Oliver Mlakar (TVZ 1), Tomaž Terček (TVL1) Miša Molk[23] Zvonimir Skerl
Israel Israel IBA Ingen kommentar Yitzhak Shim'oni Silvio Nanssi Brandes
Nederland Nederland Nederland 2 Pim Jacobs[24] Flip van der Schalie Rogier van Otterloo
Irland Irland RTÉ Larry Gogan (RTÉ 1), Pat Kenny (RTÉ Radio 1) John Skehan Noel Kelehan
Tyskland Tyskland ARD Ado Schlier (ARD Deutsches Fernsehen)[25] Gabi Schnelle Norbert Daum

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Our Story - Harrogate Convention Centre». www.harrogateconventioncentre.co.uk (engelsk). Besøkt 2. august 2017. 
  2. ^ a b «Eurovision Song Contest Harrogate 1982». eurovision.tv. 2017. Besøkt 2. august 2017. 
  3. ^ «Eurovision 1982» (PDF). eurofans.free.fr (fransk). Besøkt 2. august 2017. 
  4. ^ Tibballs, Geoff (14. april 2016). The Good, the Bad and the Wurst: The 100 Craziest Moments from the Eurovision Song Contest (engelsk). Little, Brown Book Group. ISBN 9781472137074. 
  5. ^ a b Bjørhovde, Hilde (24. april 1982). «Melodi Grand Prix for 500 millioner TV-seere». Aftenposten. s. 6. 
  6. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest 1982 – full contest». BBC/EBU via YouTube. 24. april 1982. Besøkt 2. august 2017. 
  7. ^ Tidskode 50:00 (2011). «Eurovision at 60 – The Eurovision Song Contest». BBC via YouTube. Besøkt 2. august 2017. 
  8. ^ «Kom inn!». Norsk rikskringkasting. 12. september 1981. Besøkt 25. juli 2016. 
  9. ^ Marcussen, Tor (20. mars 1982). «Norge satser høyt i Grand Prix». Aftenposten. s. 23. 
  10. ^ «VG-lista for 'Adieu'». Verdens Gang. Besøkt 25. juli 2016. 
  11. ^ Marcussen, Tor (22. mars 1981). «Seier for velkalkulert slager». Aftenposten. s. 52. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest 1982 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 2. august 2017. 
  13. ^ «The Eurovision Song Contest (1982)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  14. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  15. ^ Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português Arkivert 21 april 2012 hos Wayback Machine.
  16. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  18. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  19. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  20. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgia. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  21. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema – Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  22. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ Sumnja od Jugolasvenskog glasanja Arkivert 8 april 2012 hos Wayback Machine.
  24. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de website van Eurovision Artists». 
  25. ^ «Eurovision Song Contest 1982». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]