Kredittkort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Delene på et vanlig, elektronisk betalingskort (både debet- og kredittkort):
1. Bankens logo
2. EMV-brikke (standard for Europay, MasterCard og Visa)
3. Hologram
4. 16-sifret kortnummer
5. Logo for korttypen
6. Utløpsdato
7. Navnet til kortinnehaveren

Kredittkort er et betalingskort der kortutsteder låner ut penger (eller gir kreditt) til kortbrukeren som bruker kredittkortet i stedet for kontanter for å betale for varer og tjenester. Bruk av kredittkort gjør at kortbrukeren kan kjøpe varer og tjenester uten å ha tilgang på kontanter eller å belaste sin bankkonto umiddelbart. Normalt gjøres fakturaen fra kredittkortselskapet opp én gang hver måned. Kredittkort kan brukes til kjøp på avbetaling, noe som betyr at kortbrukeren fordeler tilbakebetalingen over flere måneder eller år.

Selskapet som har utstedt kortet står ansvarlig for oppgjøret med brukerstedet (selgere av varer og tjenester), mens kortbrukeren i sin tur gjør opp med kortutsteder. Dette betyr at kortselskapet er ansvarlig for kortbrukers tapte utgifter hvis brukerstedet ikke leverer varen som avtalt (jf. kredittkjøpsloven § 8). Kortbrukeren inngår en avtale med kortutsteder der tilbakebetalingsbetingelser, maksimal kredittramme og andre vilkår er fastsatt. Avtalen fastsetter også hvilken rente og avdrag brukeren må betale til kortutsteder til enhver tid. Noen banker krever et kundeforhold for å utstede kredittkort, mens andre banker ikke har slike krav.

Kredittkort må ikke forveksles med debetkort.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

En del kredittkort har reiseforsikring inkludert. Kravet er ofte at man betaler mer enn 50% av reisens totale kostnad med kredittkortet. Noen kort gir cashback på ulike varer eller produktgrupper. Oppgitt cashback blir da trukket fra neste kredittkortfaktura eller tilbakeført til kontoen.[1] I Norge er en av de mest populære formene for kredittkort de som gir drivstoffrabatt (ofte kalt for "bensinkort")[2].

Gebyrer[rediger | rediger kilde]

Kredittkortselskaper tjener i hovedsak penger på gebyrer og renteinntekter fra personer som benytter kortet til kjøp på avbetaling og transaksjonsavgifter som belastes brukerstedet. Uttak av kontanter fra minibanker eller skranke er i de aller fleste tilfeller gebyrbelagt, men hvis kredittkortet også er tilknyttet betalingssystemet BankAxept vil man kunne ta ut kontanter gebyrfritt. Renter ved forsinket betaling er ofte høyere enn på tradisjonelle banklån.

BankID[rediger | rediger kilde]

De fleste kredittkort kommer med egen nettbank. For å logge inn i nettbanken kreves det en bankID kodebrikke, det kan være en kodebrikke fra en annen bank. Videre kan man overføre penger, betale regninger og følge med på transaskjoner via nettbanken. Overføringer og betaling av regninger via kredittkortets nettbank belastes med renter fra betalings-/overføringsdato.

Historikk i Norge[rediger | rediger kilde]

American Express var det første kredittkortet i Norge. Det ble introdusert på markedet på begynnelsen av 70-tallet. Andre aktører er VISA, MasterCard og Diners Club. Samlet er det i Norge ca. 2,4 millioner kredittkort i omløp.

Historikk og utvikling av kredittkort[rediger | rediger kilde]

Før kredittkortet ble funnet opp var det vanlig, spesielt i rurale områder, at lokale butikker gav kreditt til kundene sine for å holde igang butikken sin og samfunnet. I byene var det vanskeligere å gi kreditt på den måten siden det bor mye flere folk i en by. Løsningen på problemet med å identifisere folk var å utstede kredittkort som kun fungerte i den lokale butikken. Kortene var i begynnelsen laget i papir eller papp før det på 1920-tallet kom graverte metallkort. Når de første kredittkortene for flere salgsutsteder kom, fungerte de som ChargeCards (ikke til å forveksle med debetkort). Brukeren fikk da ikke revolverende kreditt men måtte betale ned all kreditten for hver faktureringsyklus.[3]

De første moderne kredittkortene ble introdusert på markedet gjennom samarbeid mellom flere banker. Visa sin opprinnelse begynte i 1958, som da het BankAmericard, og var satt i gang av Bank of America som på den tiden var en lokal bank. I 1966 startet BankAmericard en ren franchise av sitt kort. Franchisen ble ikke populær og i 1967 ble franchiset lagt ned og en konkurrent ved navn MasterCharge (idag kalt MasterCard) ble født.[3]

Kredittkortet har i prinsippet vært populært hele tiden blant folk, men den kanskje viktigste oppfinnelsen var fordelsprogrammet. Fordelsprogram gjorde at gjorde at flere forbrukere ønsket å ha kredittkort samt at flere ønsket å bruke kortene oftere fordi det kunne gi økonomisk gevinst. Det første fordelsprogrammet ble startet så seint som 1989 da Citibank lagte en avtale med American Airlines om å gi kundene sine bonuspoeng basert på forbruk (consumer reward points).[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Informasjon om cashback på kredittkort». Kredittkort.com. Besøkt 4. august 2016. 
  2. ^ «Vi har testet og funnet det beste kredittkortet for 2016 - Penger.io». Penger.io (nb-NO). Besøkt 17. november 2016. 
  3. ^ a b c «Historien om Kredittkort». Kredittkort-listen.no. 2017. Besøkt 13. januar 2017.