Norge i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norge
i Eurovision Song Contest
Norgei Eurovision Song Contest
Kringkaster Norsk rikskringkasting (NRK)
Nasjonal finale Melodi Grand Prix
Deltakelse
Deltatt 56 ganger (53 finaler)
Første år 1960
Beste resultat Førsteplass (1985, 1995, 2009)
Dårligste resultat Sisteplass (1963, 1969, 1974, 1976, 1978, 1981, 1990, 1997, 2001, 2004, 2012)
Null poeng (1963, 1978, 1981, 1997)

Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960 og har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men landet er nok mer kjent for sine mange sisteplasser. Hele elleve ganger har Norge kommet sist i konkurransen – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, også det rekord.[1] Tross de mange sisteplassene har landet også gjort suksess i Eurovision Song Contest. Den lange rekken med dårlige plasseringer på 1960- og 1970-tallet tok brått slutt i 1985 da Bobbysocks sikret nordmennenes første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010.

Etter år 2000 har Norges resultater fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og tre plasseringer i topp fem. De siste fem årene har Norge kommet på topp ti fire ganger. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge kvalifisert seg til finale ved elleve av fjorten anledninger. Landet ble slått ut i semifinale i 2007, 2011 og sist i 2016.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I Norge er det NRK som har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og som har senderettighetene til Eurovision Song Contest. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2017 har Norge deltatt 56 ganger i Eurovision Song Contest.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix

Kirsti Sparboe synger for Norge i 1965.

Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til en fjerdeplass med «Voi voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den aller første sisteplassen med null poeng.[2]

Lite show og staffasje

På 1960- og 1970-tallet holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi. Dette preget de norske finalene og sangene i mange år.[3] I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt.[4] Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i årene 1961 til 1976.[5][6][7]

Skiftet på 1980-tallet

Bobbysocks sørget for Norges første Eurovision-seier i 1985.

Utover 1980-tallet endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Holdningsskiftet ga også resultater. I 1983 ble Norge nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 198992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.

I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.

2,3 millioner nordmenn så Alexander Rybak vinne i 2009.

Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalen i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og en femteplass etter 2000.[8]

Fravær

Etter debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant annet Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».[9]

I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av elleve forsøk: 2007, 2011 og 2016.

Popularitet[rediger | rediger kilde]

NRKs seertall for finaler siden 1993.[10][11]

Utover 1960-tallet vokste det fram en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg.[12] I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi».[13] Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske YLE og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.

Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.[14][15]

I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn.[15][16]

Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen.[17]

Jahn Teigen ble superkjendis etter å ha fått null poeng i 1978.

Sisteplass-landet[rediger | rediger kilde]

Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – mer enn noe annet land. Norge har også endt opp med null poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.[18][19]

Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–81 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet i øvre halvdel av resultatlista: I 1973, da Bendik Singers kom på sjuendeplass med «It's Just a Game».

I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng med det nåværende poengsystemet, innført i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge.[20][21] Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk blant annet britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.[22]

I 1990 kom Norge sist for sjuende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

██ Vinner

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

År Artist Tittel Bokmålsoversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1960 Nora Brockstedt «Voi Voi» Hei, hei 4 11 Ingen semifinaler
1961 Nora Brockstedt «Sommer i Palma» 7 10
1962 Inger Jacobsen «Kom sol, kom regn» 10 2
1963 Anita Thallaug «Solhverv» Solverv 13 0
1964 Arne Bendiksen «Spiral» 8 6
1965 Kirsti Sparboe «Karusell» 13 1
1966 Åse Kleveland «Intet er nytt under solen» 3 15
1967 Kirsti Sparboe «Dukkemann» 14 2
1968 Odd Børre «Stress» 13 2
1969 Kirsti Sparboe «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» 16 1
1970 Norge deltok ikke
1971 Hanne Krogh «Lykken er» 17 65
1972 Grethe Kausland og Benny Borg «Småting» 14 73
1973 Bendik Singers «It's Just a Game» Det er bare et spill 7 89
1974 Anne-Karine Strøm og Bendik Singers «The First Day of Love» Den første dagen av kjærlighet 14 3
1975 Ellen Nikolaysen «Touch My Life With Summer» Berør mitt liv med sommer 18 11
1976 Anne-Karine Strøm «Mata Hari» 18 7
1977 Anita Skorgan «Casanova» 14 18
1978 Jahn Teigen «Mil etter mil» 20 0
1979 Anita Skorgan «Oliver» 11 57
1980 Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta «Sámiid ædnan» Samisk jord 16 15
1981 Finn Kalvik «Aldri i livet» 20 0
1982 Jahn Teigen og Anita Skorgan «Adieu» Adjø 12 40
1983 Jahn Teigen «Do re mi» 9 53
1984 Dollie De Luxe «Lenge leve livet» 17 29
1985 Bobbysocks «La det swinge» 1 123
1986 Ketil Stokkan «Romeo» 12 44
1987 Kate Gulbrandsen «Mitt liv» 9 65
1988 Karoline Krüger «For vår jord» 5 88
1989 Britt Synnøve Johansen «Venners nærhet» 17 30
1990 Ketil Stokkan «Brandenburger Tor» 21 8
1991 Just 4 Fun «Mrs. Thompson» Fru Thompson 17 14
1992 Merethe Trøan «Visjoner» 18 23
1993 Silje Vige «Alle mine tankar» Alle mine tanker 5 120 Kvalifikacija za Millstreet
1994 Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen «Duett» 6 76 Ingen semifinaler
1995 Secret Garden «Nocturne» Nattsang 1 148
1996 Elisabeth Andreassen «I evighet» 2 114
1997 Tor Endresen «San Francisco» 24 0
1998 Lars Fredriksen «Alltid sommer» 8 79
1999 Van Eijk «Living My Life Without You» Lever livet mitt uten deg 14 35
2000 Charmed «My Heart Goes Boom» Hjertet mitt går bang 11 57
2001 Haldor Lægreid «On My Own» På egen hånd 22 3
2002 Norge deltok ikke
2003 Jostein Hasselgård «I'm Not Afraid to Move On» Jeg er ikke redd for å fortsette 4 123
2004 Knut Anders Sørum «High» Høyt 24 3 Topp 11 året før
2005 Wig Wam «In My Dreams» I mine drømmer 9 125 6 164
2006 Christine Guldbrandsen «Alvedansen» 14 36 Topp 11 året før
2007 Guri Schanke «Ven a bailar conmigo» Kom og dans med meg Ikke kvalifisert 18 48
2008 Maria Haukaas Storeng «Hold On Be Strong» Hold fast, vær sterk 5 182 4 106
2009 Alexander Rybak «Fairytale» Eventyr 1 387 1 201
2010 Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» Mitt hjerte er ditt 20 35 Vertsland
2011 Stella Mwangi «Haba Haba» Steg for steg Ikke kvalifisert 17 30
2012 Tooji «Stay» Bli 26 7 10 45
2013 Margaret Berger «I Feed You My Love» Jeg fôrer deg min kjærlighet 4 191 3 120
2014 Carl Espen «Silent Storm» Stille storm 8 88 6 77
2015 Kjetil Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Et monster som meg 8 102 4 123
2016 Agnete Johnsen «Icebreaker» Isbryter Ikke kvalifisert 13 63
2017 JOWST «Grab the Moment» Grip øyeblikket 10 158 5 189

Låtskrivere, dirigenter og listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere og dirigenter. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på VG-lista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i disse tabellene indikerer enten at Norge ikke nådde finalen, eller at låten ikke kom inn på VG-lista.

År Tittel Komponist[23] Tekstforfatter[23] Dirigent[24] ESC NO[5]
1960 «Voi Voi» Georg Elgaaen Øivind Bergh 4 5
1961 «Sommer i Palma» Jan Wølner Egil Hagen 7
1962 «Kom sol, kom regn» Kjell Karlsen Ivar Andersen 10
1963 «Solhverv» Dag Kristoffersen 13
1964 «Spiral» Sigurd Jansen Egil Hagen Karsten Andersen 8
1965 «Karusell» Jolly Kramer-Johansen Øivind Bergh 13 7
1966 «Intet er nytt under solen» Arne Bendiksen 3
1967 «Dukkemann» Tor Hultin Ola B. Johannessen 14
1968 «Stress» 13
1969 «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Arne Bendiksen 16 1
1971 «Lykken er» Arne Bendiksen 17 5
1972 «Småting» Kåre Grøttum og Ivar Børsum Carsten Klouman 14
1973 «It's Just a Game» Arne Bendiksen 7
1974 «The First Day of Love» Frode Thingnæs Philip Kruse Frode Thingnæs 14
1975 «Touch My Life With Summer» Svein Hundsnes Carsten Klouman 18
1976 «Mata Hari» Frode Thingnæs Philip Kruse Frode Thingnæs 18
1977 «Casanova» Svein Strugstad Dag Nordtømme Carsten Klouman 14 4
1978 «Mil etter mil» Kai Eide 20 1
1979 «Oliver» Anita Skorgan Philip Kruse Sigurd Jansen 11 6
1980 «Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg Ragnar Olsen 16 1
1981 «Aldri i livet» Finn Kalvik 20 3
1982 «Adieu» Jahn Teigen Herodes Falsk 12 3
1983 «Do re mi» Anita Skorgan og Jahn Teigen Herodes Falsk og Jahn Teigen 9 2
1984 «Lenge leve livet» Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov 17
1985 «La det swinge» Rolf Løvland Terje Fjærn 1 1
1986 «Romeo» Ketil Stokkan Egil Monn-Iversen 12 5
1987 «Mitt liv» Rolf Løvland Rolf Løvland og Hanne Krogh Terje Fjærn 9
1988 «For vår jord» Anita Skorgan Erik Hillestad Arild Stav 5
1989 «Venners nærhet» Inge Enoksen Leiv Grøtte Pete Knutsen 17
1990 «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan 21
1991 «Mrs. Thompson» Dag Kolsrud Per Gerhard Roness og Kaare Skevik Jr. 17
1992 «Visjoner» Robert Morley Eva Jansen Rolf Løvland 18
1993 «Alle mine tankar» Bjørn Erik Vige 5
1994 «Duett» Rolf Løvland Hans Olav Mørk Pete Knutsen 6 3
1995 «Nocturne» Rolf Løvland Petter Skavlan Geir Langslet 1
1996 «I evighet» Torhild Nigar Frode Thingnæs 2 13
1997 «San Francisco» Tor Endresen og Arne Myksvoll Tor Endresen Geir Langslet 24
1998 «Alltid sommer» David Eriksen Linda Andernach Johannesen 8 12
1999 «Living My Life Without You» Stig van Eijk Ingen orkester 14 3
2000 «My Heart Goes Boom» Morten Henriksen Tore Madsen 11 3
2001 «On My Own» Ole Henrik Antonsen og Tom-Steinar Hanssen Antonsen, Hanssen og Ole Jørgen Olsen 22 5
2003 «I'm Not Afraid To Move On» Arve Furset 4 12
2004 «High» Thomas Thörnholm, Lars Andersson Dan Attlerud 24 20
2005 «In My Dreams» Trond «Teeny» Holter 9 1
2006 «Alvedansen» Kjetil Fluge, Atle Halstensen og Christine Guldbrandsen 14
2007 «Ven a bailar conmigo» Thomas G:son
2008 «Hold On Be Strong» Mira Craig 5 1
2009 «Fairytale» Alexander Rybak 1 1
2010 «My Heart Is Yours» Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe 20 2
2011 «Haba Haba» Beyond51 og Big City Stella Mwangi 1
2012 «Stay» Tooji, Peter Boström og Figge Boström 26 2
2013 «I Feed You My Love» Karin Park, Robin Lynch og Niklas Olovson 4 4
2014 «Silent Storm» Josefin Winther 8
2015 «A Monster Like Me» Kjetil Mørland 8 23
2016 «Icebreaker» Agnete Johnsen, Gabriel Alares og Ian Curnow 11
2017 «Grab the Moment» Joakim With Steen Jonas McDonnell  10 6

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Poeng fra Norge

Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og fram til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemming ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury og telefonavstemming ble innført.

Poeng fra Norge 1960–2017
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 330
2 Danmark Danmark 202
3 Irland Irland 169
4 Storbritannia Storbritannia 161
5 Frankrike Frankrike 159
6 Finland Finland 115
7 Sveits Sveits 109
7 Israel Israel 109
7 Nederland Nederland 109
10 Island Island 108
Poeng fra Norge 1975–2017
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 293
2 Danmark Danmark 186
3 Irland Irland 151
4 Frankrike Frankrike 135
5 Storbritannia Storbritannia 118
6 Island Island 108
7 Israel Israel 104
8 Sveits Sveits 88
8 Finland Finland 88
10 Tyskland Tyskland 84
Poeng fra Norge 1998–2017
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 154
2 Danmark Danmark 93
3 Island Island 84
4 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 52
5 Nederland Nederland 43
6 Tyrkia Tyrkia 41
6 Romania Romania 41
8 Finland Finland 40
9 Malta Malta 39
9 Russland Russland 39
Poeng fra Norge 2009–2017
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 76
2 Island Island 41
2 Danmark Danmark 41
4 Bulgaria Bulgaria 33
5 Australia Australia 31
6 Nederland Nederland 30
6 Italia Italia 30
6 Romania Romania 30
9 Litauen Litauen 29
10 Belgia Belgia 27

Poeng til Norge

Poeng til Norge 1960–2017
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 200
2 Irland Irland 146
3 Danmark Danmark 145
4 Belgia Belgia 141
5 Island Island 135
6 Finland Finland 128
7 Tyskland Tyskland 128
8 Nederland Nederland 128
9 Storbritannia Storbritannia 109
10 Sveits Sveits 92
Poeng til Norge 1975–2017
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 185
2 Danmark Danmark 137
3 Island Island 135
4 Irland Irland 130
5 Belgia Belgia 119
6 Nederland Nederland 115
6 Tyskland Tyskland 115
8 Finland Finland 107
9 Storbritannia Storbritannia 94
10 Estland Estland 85
Poeng til Norge 1998–2017
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 108
2 Island Island 88
3 Danmark Danmark 87
4 Estland Estland 72
5 Latvia Latvia 66
6 Finland Finland 65
7 Irland Irland 57
8 Nederland Nederland 56
8 Litauen Litauen 56
10 Polen Polen 51
Poeng til Norge 2009–2017
Nr. Land Poeng
1 Danmark Danmark 51
2 Sverige Sverige 47
2 Litauen Litauen 47
4 Nederland Nederland 41
5 Tyskland Tyskland 40
6 Estland Estland 39
7 Island Island 36
8 Latvia Latvia 35
8 Sveits Sveits 35
10 Finland Finland 34

Eurovision Song Contest i Norge[rediger | rediger kilde]

År Sted Arena Programleder
1986 Norge Bergen Grieghallen Åse Kleveland
1996 Norge Oslo Oslo Spektrum Ingvild Bryn og Morten Harket
2010 Norge Fornebu Telenor Arena Nadia Hasnaoui, Haddy N'jie og Erik Solbakken

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Tv-kommentator Radiokommentator Poengoppleser
1960 Erik Diesen Brukte tv-kommentatoren Kari Borg Mannsåker
1961 Leif Rustad Mette Janson
1962 Odd Grythe Kari Borg Mannsåker
1963 Øivind Johnssen Roald Øyen
1964 Odd Grythe Sverre Christophersen
1965 Erik Diesen
1966 Sverre Christophersen Erik Diesen
1967 Erik Diesen Sverre Christophersen
1968 Roald Øyen
1969 Sverre Christophersen Janka Polanyi
1970 Ikke sendt Norge deltok ikke
1971 Sverre Christophersen Brukte tv-kommentatoren Ingen oppleser
1972 Roald Øyen
1973 John Andreassen
1974 Erik Heyerdahl Sverre Christophersen
1975
1976 Jo Vestly
1977 John Andreassen
1978 Bjørn Scheele Egil Teige
1979 Egil Teige Sverre Christophersen
1980 Knut Aunbu Roald Øyen
1981 Sverre Christophersen
1982 Bjørn Scheele Erik Diesen
1983 Ivar Dyrhaug
1984 Roald Øyen Egil Teige
1985 Veslemøy Kjendsli Erik Heyerdahl og Jahn Teigen Erik Diesen
1986 Knut Bjørnsen Brukte tv-kommentatoren Nina Matheson
1987 John Andreassen Sverre Christophersen
1988 Andreas Diesen
1989 Sverre Christophersen
1990 Leif Erik Forberg
1991 John Andreassen og Jahn Teigen
1992 John Andreassen
1993 Leif Erik Forberg
1994 Jostein Pedersen
1995 Annette Groth Stein Dag Jensen
1996 Jostein Pedersen Stein Dag Jensen og Anita Skorgan Ragnhild Sælthun Fjørtoft
1997 Kristian Lindeman
1998 Stein Dag Jensen
1999 Jon Branæs
2000 Stein Dag Jensen Marit Åslein
2001 Roald Øyen
2002 Ikke sendt på radio Norge deltok ikke
2003 Brukte tv-kommentatoren Roald Øyen
2004 Ingvild Helljesen
2005
2006
2007 Per Sundnes Synnøve Svabø
2008 Per Sundnes og Hanne Hoftun Ikke sendt på radio Stian Barsnes-Simonsen
2009 Synnøve Svabø
2010 Olav Viksmo Slettan[25] Hanne Hoftun Anne Rimmen
2011 Ikke sendt på radio Nadia Hasnaoui
2012
2013 Tooji
2014 Margrethe Røed
2015 Per Sundnes og Mads Rogde
2016 Ole Christian Øen[26] Elisabeth Andreassen
2017 Marcus & Martinus[27]

I 1969 var Sverre Christophersen norsk kommentator, men linja mellom Madrid og Oslo ble brutt litt uti sendingen. Dermed trådte hallodame Janka Polanyi inn som midlertidig kommentator, før NRK brukte den svenske kommentatoren. Rett før avstemningen fikk Oslo kontakt med Christophersen igjen.

I årene 1971–73 var det ingen nasjonale poengopplesere. I stedet sendte hvert land to jurymedlemmer til Eurovision Song Contest. Jurymedlemmene stemte på de andre landenes bidrag med poeng fra 1 til 5 og viste poengene på direkten under avstemningen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder og lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Simon Storvik-Green (14. april 2012). «Norway: From 0 to 387 in 50 years». eurovision.tv. Besøkt 12. desember 2016. 
  2. ^ «Norway – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 12. desember 2016. 
  3. ^ «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 25. januar 1975. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."» 
  4. ^ «Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 10. februar 1979. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"» 
  5. ^ a b «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  6. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232. 
  7. ^ Jostein Pedersen. «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Ballade.no. Besøkt 12. desember 2016. «På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.» 
  8. ^ Simon Storvik-Green (14. april 2012). «Norway – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 12. desember 2016. 
  9. ^ «Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år». Aftenposten. 1. november 1969. s. 1 og 20. 
  10. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. mai 2014). «1.377.000 så Eurovision-finalen». NRK (norsk). Besøkt 19. mai 2017. 
  11. ^ Jerijervi, Dag Robert. «1,3 millioner så Eurovision-finalen». kampanje.com (norsk). Besøkt 19. mai 2017. 
  12. ^ «Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?». Verdens Gang. 4. mars 1964. s. 23. 
  13. ^ Merete Harding. «Niels-Jørgen Kaiser i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg». Gyldendal 1979-84. Besøkt 6. desember 2016. 
  14. ^ Ola Nymo Trulsen (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  15. ^ a b Inger-Marit Knap Sæby (21. mai 2013). «Eurovision-finalen mest sett i år». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  16. ^ Marie L. Kleve (18. mai 2009). «– Tidenes råeste seertall!». dagbladet.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  17. ^ Francis Lundh (14. mai 2007). «Sjokktall for Grand Prix-finalen». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  18. ^ Kurt Bakkemoen (24. november 2006). «Null-artister blir kulthelter». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  19. ^ Merete Skogrand, Håkon Eikesdal og Jan Thomas Holmlund (27. mai 2012). «Ingen andre land har flere sisteplasser enn Norge». dagbladet.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  20. ^ Coilin O'Connor (24. mai 2012). «Ten Memorable Eurovision Moments». Radio Free Europe. Besøkt 12. desember 2016. 
  21. ^ «Jahn Teigen». Rockipedia. Besøkt 12. desember 2016. 
  22. ^ Hjort-Larsen, Arvid (7. april 1981). «BBC spør: Norge null-spekulanter?». Verdens Gang. s. 35. 
  23. ^ a b «ESC History (søkbar database)». esc-history.com. Besøkt 12. desember 2016. 
  24. ^ «Detailed overview: conductors for Norway». And the conductor is... Besøkt 12. desember 2016. 
  25. ^ «NRK TV – Se finale». nrk.no (norsk). Besøkt 26. april 2017. 
  26. ^ «NRK Radio – Hør Eurovision Song Contest 2017 – finale». NRK Radio (norsk). Besøkt 26. april 2017. 
  27. ^ NRK. «Marcus & Martinus leser stemmene fra Norge». NRK (norsk). Besøkt 9. mai 2017.