Norge i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norge
i Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Song Contest
KringkasterNorsk rikskringkasting (NRK)
Nasjonal finaleMelodi Grand Prix
Deltakelse
Deltatt58 ganger (55 finaler)
Første år1960
Beste resultatFørsteplass (1985, 1995, 2009)
Dårligste resultatSisteplass (1963, 1969, 1974, 1976, 1978, 1981, 1990, 1997, 2001, 2004, 2012)
Null poeng (1963, 1978, 1981, 1997)
Eksterne lenker
Melodi Grand Prix
Norges side på eurovision.tv

Norge i Eurovision Song Contest startet med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale hele elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, også det mer enn noe annet land. Tross de mange sisteplassene har landet også gjort suksess i konkurransen, og den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.

Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet på topp ti fem ganger, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix

Kirsti Sparboe sang for Norge i 1965.

I Norge er det NRK som har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og som har senderettighetene til Eurovision Song Contest. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2018 har Norge deltatt 57 ganger i Eurovision Song Contest.

Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng for Solhverv.[1]

Nøkternhet og fagjuryer[rediger | rediger kilde]

I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år.[2] I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt.[3] Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.[4][5][6]

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.[7] Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.[8] Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.[9]

Skiftet i 1980-årene[rediger | rediger kilde]

Bobbysocks sørget for Norges første Eurovision-seier i 1985.

Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 19891992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.

I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.

2,3 millioner nordmenn så Alexander Rybak vinne i 2009.

Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.[10]

Fravær[rediger | rediger kilde]

Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».[11]

I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av tretten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.

Popularitet[rediger | rediger kilde]

NRKs seertall for finaler siden 1993.[12][13]

Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg.[14] I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi».[15] Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.

Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.[16][17]

I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn.[17][18]

Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen.[19]

NRK1s seertall for finalene 1993–2019[rediger | rediger kilde]

År Seere[20][21] Merknad
1993 1 499 000
1994 1 424 000
1995 1 542 000 Norsk seier
1996 2 034 000 Finale i Norge
1997 1 159 000
1998 1 144 000
1999 1 591 000
2000 1 532 000
2001 1 503 000
2002 970 000 Norge ikke kvalifisert
2003 1 470 000
2004 1 257 000 Norsk journaliststreik[22]
2005 1 416 000
2006 1 373 000
2007 573 000 Norge ikke kvalifisert
2008 1 553 000
2009 2 011 000 Norsk seier
2010 1 989 000 Finale i Norge
2011 993 000 Norge ikke kvalifisert
2012 1 096 000
2013 1 519 000
2014 1 377 000
2015 1 681 000
2016 889 000 Norge ikke kvalifisert
2017 1 354 000
2018 1 370 000 Ny målingsmetode fra 1. januar[23]
2019 1 247 000

Sisteplass-landet[rediger | rediger kilde]

Jahn Teigen fikk null poeng i 1978.

Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land.[24][25] Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.[26][27][28]

Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».

I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge.[29][30] Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.[31]

I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.[32]

██ Vinner

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

År Artist Tittel Finale Poeng Semi Poeng
1960 Nora Brockstedt «Voi Voi» 4 11 Ingen semifinaler
1961 «Sommer i Palma» 7 10
1962 Inger Jacobsen «Kom sol, kom regn» 10 2
1963 Anita Thallaug «Solhverv» 13 0
1964 Arne Bendiksen «Spiral» 8 6
1965 Kirsti Sparboe «Karusell» 13 1
1966 Åse Kleveland «Intet er nytt under solen» 3 15
1967 Kirsti Sparboe «Dukkemann» 14 2
1968 Odd Børre «Stress» 13 2
1969 Kirsti Sparboe «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» 16 1
1970 Deltok ikke
1971 Hanne Krogh «Lykken er» 17 65
1972 Grethe Kausland og Benny Borg «Småting» 14 73
1973 Bendik Singers «It's Just a Game» 7 89
1974 Anne-Karine Strøm og Bendik Singers «The First Day of Love» 14 3
1975 Ellen Nikolaysen «Touch My Life With Summer» 18 11
1976 Anne-Karine Strøm «Mata Hari» 18 7
1977 Anita Skorgan «Casanova» 14 18
1978 Jahn Teigen «Mil etter mil» 20 0
1979 Anita Skorgan «Oliver» 11 57
1980 Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta «Sámiid ædnan» 16 15
1981 Finn Kalvik «Aldri i livet» 20 0
1982 Jahn Teigen og Anita Skorgan «Adieu» 12 40
1983 Jahn Teigen «Do re mi» 9 53
1984 Dollie De Luxe «Lenge leve livet» 17 29
1985 Bobbysocks «La det swinge» 1 123
1986 Ketil Stokkan «Romeo» 12 44
1987 Kate Gulbrandsen «Mitt liv» 9 65
1988 Karoline Krüger «For vår jord» 5 88
1989 Britt Synnøve Johansen «Venners nærhet» 17 30
1990 Ketil Stokkan «Brandenburger Tor» 21 8
1991 Just 4 Fun «Mrs. Thompson» 17 14
1992 Merethe Trøan «Visjoner» 18 23
1993 Silje Vige «Alle mine tankar» 5 120 Kvalifikacija za Millstreet
1994 Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen «Duett» 6 76 Ingen semifinaler
1995 Secret Garden «Nocturne» 1 148
1996 Elisabeth Andreassen «I evighet» 2 114
1997 Tor Endresen «San Francisco» 24 0
1998 Lars Fredriksen «Alltid sommer» 8 79
1999 Van Eijk «Living My Life Without You» 14 35
2000 Charmed «My Heart Goes Boom» 11 57
2001 Haldor Lægreid «On My Own» 22 3
2002 Deltok ikke
2003 Jostein Hasselgård «I'm Not Afraid to Move On» 4 123
2004 Knut Anders Sørum «High» 24 3 Topp 11 året før
2005 Wig Wam «In My Dreams» 9 125 6 164
2006 Christine Guldbrandsen «Alvedansen» 14 36 Topp 11 året før
2007 Guri Schanke «Ven a bailar conmigo» Ikke kvalifisert 18 48
2008 Maria Haukaas Storeng «Hold On Be Strong» 5 182 4 106
2009 Alexander Rybak «Fairytale» 1 387 1 201
2010 Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» 20 35 Direktekvalifisert
2011 Stella Mwangi «Haba Haba» Ikke kvalifisert 17 30
2012 Tooji «Stay» 26 7 10 45
2013 Margaret Berger «I Feed You My Love» 4 191 3 120
2014 Carl Espen «Silent Storm» 8 88 6 77
2015 Kjetil Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» 8 102 4 123
2016 Agnete Johnsen «Icebreaker» Ikke kvalifisert 13 63
2017 JOWST «Grab the Moment» 10 158 5 189
2018 Alexander Rybak «That's How You Write a Song» 15 144 1 266
2019 KEiiNO «Spirit in the Sky» 6 331 7 210

Låtskrivere og listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på VG-lista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på VG-lista. De første tiårene var VG-lista en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.

År Tittel Komponist[33] Tekstforfatter[33] ESC NO[4]
1960 «Voi Voi» Georg Elgaaen 4 5
1961 «Sommer i Palma» Jan Wølner Egil Hagen 7
1962 «Kom sol, kom regn» Kjell Karlsen Ivar Andersen 10
1963 «Solhverv» Dag Kristoffersen 13
1964 «Spiral» Sigurd Jansen Egil Hagen 8
1965 «Karusell» Jolly Kramer-Johansen 13 7
1966 «Intet er nytt under solen» Arne Bendiksen 3
1967 «Dukkemann» Tor Hultin Ola B. Johannessen 14
1968 «Stress» 13
1969 «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Arne Bendiksen 16 1
1971 «Lykken er» 17 5
1972 «Småting» Kåre Grøttum og Ivar Børsum 14
1973 «It's Just a Game» Arne Bendiksen 7
1974 «The First Day of Love» Frode Thingnæs Philip Kruse 14
1975 «Touch My Life With Summer» Svein Hundsnes 18
1976 «Mata Hari» Frode Thingnæs Philip Kruse 18
1977 «Casanova» Svein Strugstad Dag Nordtømme 14 4
1978 «Mil etter mil» Kai Eide 20 1
1979 «Oliver» Anita Skorgan Philip Kruse 11 6
1980 «Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg Ragnar Olsen 16 1
1981 «Aldri i livet» Finn Kalvik 20 3
1982 «Adieu» Jahn Teigen Herodes Falsk 12 3
1983 «Do re mi» Anita Skorgan og Jahn Teigen Herodes Falsk og Jahn Teigen 9 2
1984 «Lenge leve livet» Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov 17
1985 «La det swinge» Rolf Løvland 1 1
1986 «Romeo» Ketil Stokkan 12 5
1987 «Mitt liv» Rolf Løvland Rolf Løvland og Hanne Krogh 9
1988 «For vår jord» Anita Skorgan Erik Hillestad 5
1989 «Venners nærhet» Inge Enoksen Leiv Grøtte 17
1990 «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan 21
1991 «Mrs. Thompson» Dag Kolsrud Per Gerhard Roness og Kaare Skevik Jr. 17
1992 «Visjoner» Robert Morley Eva Jansen 18
1993 «Alle mine tankar» Bjørn Erik Vige 5
1994 «Duett» Rolf Løvland Hans Olav Mørk 6 3
1995 «Nocturne» Rolf Løvland Petter Skavlan 1
1996 «I evighet» Torhild Nigar 2 13
1997 «San Francisco» Tor Endresen og Arne Myksvoll Tor Endresen 24
1998 «Alltid sommer» David Eriksen Linda Andernach Johannesen 8 12
1999 «Living My Life Without You» Stig van Eijk 14 3
2000 «My Heart Goes Boom» Morten Henriksen Tore Madsen 11 3
2001 «On My Own» Ole Henrik Antonsen og Tom-Steinar Hanssen Antonsen, Hanssen og Ole Jørgen Olsen 22 5
2003 «I'm Not Afraid To Move On» Arve Furset 4 12
2004 «High» Thomas Thörnholm, Lars Andersson Dan Attlerud 24 20
2005 «In My Dreams» Trond «Teeny» Holter 9 1
2006 «Alvedansen» Kjetil Fluge, Atle Halstensen og Christine Guldbrandsen 14
2007 «Ven a bailar conmigo» Thomas G:son 18 (sf)
2008 «Hold On Be Strong» Mira Craig 5 1
2009 «Fairytale» Alexander Rybak 1 1
2010 «My Heart Is Yours» Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe 20 2
2011 «Haba Haba» Beyond51 og Big City Stella Mwangi 17 (sf) 1
2012 «Stay» Tooji, Peter Boström og Figge Boström 26 2
2013 «I Feed You My Love» Karin Park, Robin Lynch og Niklas Olovson 4 4
2014 «Silent Storm» Josefin Winther 8
2015 «A Monster Like Me» Kjetil Mørland 8 23
2016 «Icebreaker» Agnete Johnsen, Gabriel Alares og Ian Curnow 13 (sf) 11
2017 «Grab the Moment» Joakim With Steen Jonas McDonnell  10 6
2018 «That's How You Write a Song» Alexander Rybak 15 28
2019 «Spirit in the Sky» Tom Hugo, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm 6 1

Dirigenter for Norge[rediger | rediger kilde]

Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret.[34] Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt.[35] Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.[36]

Dirigent År Antall
Øivind Bergh 1960–1963, 1965–1969 9
Karsten Andersen 1964 1
Arne Bendiksen 1971 1
Carsten Klouman 1972–1973, 1975, 1977–1978 5
Frode Thingnæs 1974, 1976, 1996 3
Sigurd Jansen 1979–1984 6
Terje Fjærn 1985‚ 1987 2
Egil Monn-Iversen 1986 1
Arild Stav 1988 1
Pete Knutsen 1989–1991, 1994 4
Rolf Løvland 1992–1993 2
Geir Langslet 1995, 1997–1998 3

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Poeng fra Norge[rediger | rediger kilde]

Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen.

Poeng fra Norge 1960–2019
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 363
2 Danmark Danmark 221
3 Irland Irland 170
4 Frankrike Frankrike 167
5 Storbritannia Storbritannia 163
6 Nederland Nederland 133
7 Sveits Sveits 121
8 Tyskland Tyskland 120
9 Island Island 118
10 Israel Israel 116

Poeng fra Norge 1975–2019
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 326
2 Danmark Danmark 205
3 Irland Irland 152
4 Frankrike Frankrike 143
5 Storbritannia Storbritannia 120
6 Island Island 118
7 Israel Israel 111
8 Nederland Nederland 105
9 Tyskland Tyskland 102
10 Sveits Sveits 100

Poeng fra Norge 1998–2019
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 187
2 Danmark Danmark 112
3 Island Island 94
4 Nederland Nederland 67
5 Tyskland Tyskland 55
6 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 52
7 Litauen Litauen 49
8 Tyrkia Tyrkia 41
8 Romania Romania 41
8 Australia Australia 41

Poeng fra Norge 2009–2019
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 109
2 Danmark Danmark 60
3 Nederland Nederland 54
4 Island Island 51
5 Tyskland Tyskland 44
5 Litauen Litauen 44
7 Australia Australia 41
8 Italia Italia 40
9 Bulgaria Bulgaria 33
10 Romania Romania 30

Poeng til Norge[rediger | rediger kilde]

Poeng til Norge 1960–2019
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 226
2 Danmark Danmark 170
3 Irland Irland 164
4 Island Island 151
5 Belgia Belgia 148
6 Tyskland Tyskland 145
7 Nederland Nederland 142
8 Finland Finland 138
9 Storbritannia Storbritannia 126
10 Sveits Sveits 107

Poeng til Norge 1975–2019
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 211
2 Danmark Danmark 162
3 Island Island 151
4 Irland Irland 148
5 Tyskland Tyskland 132
6 Nederland Nederland 131
7 Belgia Belgia 126
8 Finland Finland 117
9 Storbritannia Storbritannia 111
10 Estland Estland 101

Poeng til Norge 1998–2019
Nr. Land Poeng
1 Sverige Sverige 134
2 Danmark Danmark 112
3 Island Island 104
4 Estland Estland 88
5 Latvia Latvia 76
6 Irland Irland 75
6 Finland Finland 75
8 Nederland Nederland 72
9 Tyskland Tyskland 67
10 Hviterussland Hviterussland 66

Poeng til Norge 2009–2019
Nr. Land Poeng
1 Danmark Danmark 76
2 Sverige Sverige 73
3 Tyskland Tyskland 57
3 Nederland Nederland 57
5 Hviterussland Hviterussland 56
6 Estland Estland 55
6 Litauen Litauen 55
8 Island Island 52
9 Sveits Sveits 50
10 Latvia Latvia 45

Eurovision Song Contest i Norge[rediger | rediger kilde]

År Sted Arena Programledere
1986 Norge Bergen Grieghallen Åse Kleveland
1996 Norge Oslo Oslo Spektrum Ingvild Bryn og Morten Harket
2010 Norge Fornebu Telenor Arena Nadia Hasnaoui, Haddy Njie og Erik Solbakken

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

År Tv-kommentator Radiokommentator Poengoppleser[37]
1960 Erik Diesen Brukte tv-kommentatoren Kari Borg Mannsåker
1961 Leif Rustad Mette Janson
1962 Odd Grythe Kari Borg Mannsåker
1963 Øivind Johnssen Roald Øyen
1964 Odd Grythe Sverre Christophersen
1965 Erik Diesen
1966 Sverre Christophersen Erik Diesen
1967 Erik Diesen Sverre Christophersen
1968 Roald Øyen
1969 Sverre Christophersen Janka Polanyi
1970 Ikke sendt Norge deltok ikke
1971 Sverre Christophersen Brukte tv-kommentatoren Ingen oppleser
1972 Roald Øyen
1973 John Andreassen
1974 Erik Heyerdahl Sverre Christophersen
1975
1976 Jo Vestly
1977 John Andreassen
1978 Bjørn Scheele Egil Teige
1979 Egil Teige Sverre Christophersen
1980 Knut Aunbu Roald Øyen
1981 Sverre Christophersen
1982 Bjørn Scheele Erik Diesen
1983 Ivar Dyrhaug
1984 Roald Øyen Egil Teige
1985 Veslemøy Kjendsli Erik Heyerdahl og Jahn Teigen Erik Diesen
1986 Knut Bjørnsen Brukte tv-kommentatoren Nina Matheson
1987 John Andreassen og Tor Paulsen Sverre Christophersen
1988 John Andreassen Andreas Diesen
1989 Sverre Christophersen
1990 Leif Erik Forberg
1991 John Andreassen og Jahn Teigen
1992 John Andreassen
1993 Leif Erik Forberg
1994 Jostein Pedersen
1995 Annette Groth Stein Dag Jensen
1996 Jostein Pedersen Stein Dag Jensen og Anita Skorgan Ragnhild Sælthun Fjørtoft
1997 Kristian Lindeman
1998 Stein Dag Jensen
1999 Jon Branæs
2000 Stein Dag Jensen Marit Åslein
2001 Roald Øyen
2002 Ikke sendt på radio Norge deltok ikke
2003 Brukte tv-kommentatoren Roald Øyen
2004 Ingvild Helljesen
2005
2006
2007 Per Sundnes Synnøve Svabø
2008 Per Sundnes og Hanne Hoftun Ikke sendt på radio Stian Barsnes-Simonsen
2009 Synnøve Svabø
2010 Olav Viksmo-Slettan[38] Hanne Hoftun Anne Rimmen
2011 Ikke sendt på radio Nadia Hasnaoui
2012
2013 Tooji
2014 Margrethe Røed
2015 Per Sundnes og Mads Rogde
2016 Ole Christian Øen[39] Elisabeth Andreassen
2017 Marcus & Martinus
2018 JOWST og Aleksander Walmann
2019 Alexander Rybak

I 1969 var Sverre Christophersen norsk kommentator, men linjen mellom Madrid og Oslo ble brutt litt uti sendingen. Dermed trådte hallodame Janka Polanyi inn som midlertidig kommentator, før NRK brukte den svenske kommentatoren. Rett før avstemningen fikk Oslo kontakt med Christophersen igjen.

I årene 1971–1973 var det ingen nasjonale poengopplesere. I stedet sendte hvert land to jurymedlemmer til Eurovision Song Contest. Jurymedlemmene stemte på de andre landenes bidrag med poeng fra 1 til 5 og viste poengene på direkten under avstemningen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norway – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 12. desember 2016. 
  2. ^ «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 25. januar 1975. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."» 
  3. ^ «Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 10. februar 1979. Besøkt 12. desember 2016. «Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"» 
  4. ^ a b «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  5. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232. 
  6. ^ Jostein Pedersen. «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Ballade.no. Besøkt 12. desember 2016. «På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.» 
  7. ^ Meiner, Knut (17. januar 1975). «Uten sjanser i Grand Prix i år også?». Verdens Gang. s. 33. 
  8. ^ Sparboe, Kirsti (1984). Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum. Oslo: Atheneum. s. 46–47. ISBN 8273340309. 
  9. ^ «Tidsvitne – Bobbysocks». NRK. 2. oktober 2013. Besøkt 18. juli 2018. 
  10. ^ Simon Storvik-Green (14. april 2012). «Norway – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 12. desember 2016. 
  11. ^ «Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år». Aftenposten. 1. november 1969. s. 1 og 20. 
  12. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. mai 2014). «1.377.000 så Eurovision-finalen». NRK (norsk). Besøkt 19. mai 2017. 
  13. ^ Jerijervi, Dag Robert. «1,3 millioner så Eurovision-finalen». kampanje.com (norsk). Besøkt 19. mai 2017. 
  14. ^ «Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?». Verdens Gang. 4. mars 1964. s. 23. 
  15. ^ Merete Harding. «Niels-Jørgen Kaiser i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg». Gyldendal 1979-84. Besøkt 6. desember 2016. 
  16. ^ Ola Nymo Trulsen (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  17. ^ a b Inger-Marit Knap Sæby (21. mai 2013). «Eurovision-finalen mest sett i år». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  18. ^ Marie L. Kleve (18. mai 2009). «– Tidenes råeste seertall!». dagbladet.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  19. ^ Francis Lundh (14. mai 2007). «Sjokktall for Grand Prix-finalen». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  20. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. mai 2014). «1.377.000 så Eurovision-finalen». NRK. Besøkt 21. mai 2019. 
  21. ^ Jerijervi, Dag Robert. «Nesten 1,4 millioner så Keiino ta Europa med storm: - Enormt». kampanje.com. Besøkt 21. mai 2019. 
  22. ^ Riise, Hege Bakken (28. april 2010). «Journaliststreik under Eurovision?». NRK. Besøkt 21. mai 2019. 
  23. ^ «TVOV». kantar.no. Besøkt 21. mai 2019. 
  24. ^ Camille Simonet (17. mai 2019). «Eurovision Song Contest 2019: Which countries have been least successful over the years?». www.euronews.com. Euronews. Besøkt 20. mai 2019. 
  25. ^ Merete Skogrand, Håkon Eikesdal og Jan Thomas Holmlund (27. mai 2012). «Ingen andre land har flere sisteplasser enn Norge». dagbladet.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  26. ^ Kurt Bakkemoen (24. november 2006). «Null-artister blir kulthelter». VG Nett. Besøkt 12. desember 2016. 
  27. ^ «The Nul Pointers». Nul Points! (engelsk). 2018. Besøkt 28. august 2018. 
  28. ^ Simon Storvik-Green (14. april 2012). «Norway: From 0 to 387 in 50 years». eurovision.tv. Besøkt 12. desember 2016. 
  29. ^ Coilin O'Connor (24. mai 2012). «Ten Memorable Eurovision Moments». Radio Free Europe. Besøkt 12. desember 2016. 
  30. ^ «Jahn Teigen». Rockipedia. Besøkt 12. desember 2016. 
  31. ^ Hjort-Larsen, Arvid (7. april 1981). «BBC spør: Norge null-spekulanter?». Verdens Gang. s. 35. 
  32. ^ «Norway – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 
  33. ^ a b «ESC History (søkbar database)». esc-history.com. Besøkt 12. desember 2016. 
  34. ^ «Facts & Figures - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. EBU. Besøkt 7. mars 2019. 
  35. ^ «Forget The Orchestra: Lisbon 2018 Welcomes Back Live Music To Eurovision». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. 28. februar 2018. Besøkt 7. mars 2019. 
  36. ^ «Detailed overview: conductors for Norway». And the conductor is... Besøkt 12. desember 2016. 
  37. ^ Hyttebakk, Jon Marius (13. mai 2019). «Alexander Rybak leser opp Norges stemmer». NRK. Besøkt 13. mai 2019. 
  38. ^ «NRK TV – Se finale». nrk.no (norsk). Besøkt 26. april 2017. 
  39. ^ «NRK Radio – Hør Eurovision Song Contest 2017 – finale». NRK Radio (norsk). Besøkt 26. april 2017. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]