Eurovision Song Contest 2002

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2002
Dato: 25. mai 2002
Sted: Estland Saku Suurhall Arena i Tallinn, Estland
Programledere: Annely Peebo og Marko Matvere
Kringkaster: Estland ETV (Eesti Televisioon)
Deltakere: 24
Vinner: Latvia Latvia
«I Wanna»
Marie N
Deltakelse
Tilbake: Belgia Belgia
Finland Finland
Republikken Kypros Kypros
Republikken Makedonia Makedonia
Romania Romania
Sveits Sveits
Østerrike Østerrike
Trakk seg: Portugal Portugal
Ikke med: Island Island
Irland Irland
Nederland Nederland
Norge Norge
Polen Polen
Eurovision Song Contest
◄2001    EuroNoruega.svg    2003►

Eurovision Song Contest 2002 var den 47. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert lørdag 25. mai 2002 i Saku Suurhall Arena i Tallinn i Estland. Arrangør var Eesti Televisioon, og programledere var Annely Peebo og Marko Matvere. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av et av landene som kom inn i konkurransen etter murens fall. EBU satte deltakerantallet til 24 land, og vinner ble Latvia med «I Wanna», framført av Marie N. Dette var Latvias første seier i Eurovision Song Contest. Norge deltok ikke på grunn av den dårlige plasseringen i København året før. Dette var første gang siden 1970 at Norge ikke deltok, og hittil eneste gang landet ufrivillig måtte stå over en utgave av konkurransen. Malta kom på andreplass, mens Storbritannia og vertslandet Estland endte på delt tredjeplass. Danmark kom sist, og dette er Danmarks eneste sisteplass i konkurransen til nå.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Estland var det første blant de tidligere østblokk-landene til å arrangere Eurovision Song Contest.[1] Det var lenge stor bekymring for at landet ikke ville ha råd til å arrangere konkurransen, men denne svant hen da stor innsats til slutt sikret arrangementet.[1] Temaet rundt dette årets konkurranse var eventyr, noe som kom til uttrykk i postkort-filmene som ble vist mellom sangene.

Opprinnelig var det ment at 22 deltakerland skulle få konkurrere i konkurransen: De 15 beste fra foregående år, pluss de 7 landene som hadde blitt ekskludert fra 2001-utgaven på grunn av dårlige plasseringer året før. Den europeiske kringkastingsunion økte imidlertid deltakertallet til 24, og ga dermed Israel og Portugal muligheten til å delta. Portugal avsto, og plassen ble i stedet tilbudt Latvia som senere gikk hen og vant konkurransen.[1]

Norge deltok ikke i konkurransen dette året på grunn sin dårlige plassering i konkurransen året før.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Dette årets utgave beviste konkurransens uforutsigbarhet, da få kunne ha gjettet på forhånd at konkurransen skulle bli et rent løp mellom Malta og Latvia. Storbritannia gjorde suksess med Jessica Garlicks bidrag «Come Back», som endte på delt tredjeplass med Estland. Tyskland deltok med Corinna May som var født blind, Hellas sine deltakere stilte i romdrakter, mens Slovenia sendte tre menn kledd som flyvertinner.

Årene i forveien hadde sanger med sent startnummer generelt fått flere telefonstemmer enn sanger med tidlige startnumre. For å motvirke fordelen av å opptre mot slutten, «snudde» en dette året kortreprisen som ble vist rett før avstemningen. Kortreprisen begynte med sang 24 og avsluttet med sang 1. Dette for at også sangene med tidlig startnummer skulle være friskt i minnet til seerne.

Konkurransen ble vunnet av Marie N fra Latvia med sangen «I Wanna».  

I likhet med «Everybody» som vant konkurransen året før, var «I Wanna» en uventet vinner som ble fort glemt etter konkurransen. Faktisk dukket den ikke opp på noen av singellistene i Vest-Europa. Bare i belgiske Flandern dukket den opp på singellista – men utenfor den offisielle Ultratop 50-lista. I stedet dukket den opp som nummer 15 på utfordrerlista Ultratip, altså sanger som ligger rett under den offisielle topp 50-lista.[2] «I Wanna» er trolig en av de minst suksessfulle vinnerlåtene i Eurovision-historien.[3][4]

Marie N fikk imidlertid en relativt suksessrik karriere i Latvia, og året etter var hun programleder for Eurovision Song Contest i Riga.[5]

Påstander om bytte av stemmer[rediger | rediger kilde]

Ifølge konkurransereglene dette året kunne landene bruke telefonavstemning eller en 50/50-kombinasjon av telefonstemmer og jurystemmer.[6] Kypros, Hellas, Spania, Kroatia, Finland, Malta, Slovenia og Litauen valgte å bruke en 50/50-kombinasjon. I tillegg hadde Makedonia, Romania, Russland, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina kun jury, siden landenes tekniske infrastruktur ikke kunne håndtere en så omfattende telefonavstemning som dette.

Regelverket sa at bare de 15 beste landene dette året ville få plass i konkurransen i 2003. Dermed hadde landene en ekstramotivasjon for å sikre seg nok poeng til å kvalifisere seg til neste års konkurranse. I kjølvannet av avstemningen dette året kom en rekke beskyldninger om jury-juks. Flere delegasjoner hevdet at de hadde blitt kontaktet av andre land med tilbud om å bytte jurystemmer. Blant annet skal Frankrike ha blitt kontaktet av Kypros som ønsket å bytte stemmer. Det til tross for at Frankrike brukte telefonavstemning, og var kvalifisert til neste års finale uansett hvor mange poeng landet fikk. Frankrike er nemlig ett av de «fem store» landene som alltid er kvalifisert til finalen. Da Frankrike avviste tilbudet fra den kypriotiske delegasjonen, skal Kypros ha blitt så sinte at de ikke ga Frankrike én eneste stemme.[7]

Den norske Eurovision-eksperten Kato M. Hansen mente enkelte land hadde jukset i mange år, og at noen av dem hadde klart å få nok stemmer til å kvalifisere seg til konkurransen året etter: «Mange av jukselandene har åpenbart klart det. Du ser det tydelig når du studerer resultatene nøyere», sa Hansen til Dagbladet.[7]

Ifølge Dagbladet laget EBU en rapport som viste hvor sannsynlig det var at Kypros, Hellas, Kroatia, Russland, Makedonia, Malta og Romania har inngått en avtale om å «bytte» poeng.[8] Påstandene ble aldri bekreftet eller bevist, men de fikk uansett følger for konkurransereglene årene framover. Til konkurransen i 2003 fjernet EBU muligheten for å bruke en 50/50-kombinasjon av telefonstemmer og juryer – heretter måtte alle land bruke telefonavstemning alene. I tillegg skulle et uavhengig teleselskap overvåke telefonavstemningen i hvert land, og en notarius publicus eller politi skulle overvåke at avstemningen gikk riktig for seg. EBU varslet også egne uanmeldte kontroller for å stoppe muligheten for stemmebytting.[9]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Republikken Kypros Kypros Engelsk One «Gimme» Gi meg 6 85
2 Storbritannia Storbritannia Engelsk Jessica Garlick «Come Back» Kom tilbake 3 111
3 Østerrike Østerrike Engelsk Manuel Ortega «Say a Word» Si et ord 18 26
4 Hellas Hellas Engelsk Mikhális Rakindzís «S.A.G.A.P.O.» Jeg elsker deg 17 27
5 Spania Spania Spansk, engelsk Rosa «Europe's Living a Celebration» Europa opplever en feiring 7 81
6 Kroatia Kroatia Engelsk Vesna Pisarović «Everything I Want» Alt jeg vil ha 11 44
7 Russland Russland Engelsk Prime Minister «Northern Girl» Nordlig jente 10 55
8 Estland Estland Engelsk Sahlene «Runaway» Rømling 3 111
9 Republikken Makedonia Makedonia Makedonsk Karolina Gotsjeva «Od nas zavisi» (Од нас зависи) Det kommer an på oss 19 25
10 Israel Israel Hebraisk, engelsk Sarit Hadad «Light a Candle» Tenn et lys 12 37
11 Sveits Sveits Fransk Francine Jordi «Dans le jardin de mon âme» I min sjels hage 22 15
12 Sverige Sverige Engelsk Afro-dite «Never Let It Go» Aldri la det gå 8 72
13 Finland Finland Engelsk Laura «Addicted to You» Hekta på deg 20 24
14 Danmark Danmark Engelsk Malene Mortensen «Tell Me Who You Are» Si meg hvem du er 24 7
15 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Serbisk, engelsk Maja Tatić «Na jastuku za dvoje» På en pute for to 13 33
16 Belgia Belgia Engelsk Sergio & The Ladies «Sister» Søster 13 33
17 Frankrike Frankrike Fransk Sandrine François «Il faut du temps» Det trengs tid 5 104
18 Tyskland Tyskland Engelsk Corinna May «I Can't Live Without Music» Jeg kan ikke leve uten musikk 21 17
19 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk, engelsk Buket Bengisu «Leylaklar Soldu Kalbinde» Syriner bleknet i ditt hjerte 16 29
20 Malta Malta Engelsk Ira Losco «7th Wonder» Sjuende under 2 164
21 Romania Romania Engelsk Monica Anghel og
Marcel Pavel
«Tell Me Why» Si meg hvorfor 9 71
22 Slovenia Slovenia Slovensk Sestre «Samo ljubezen» Bare kjærlighet 13 33
23 Latvia Latvia Engelsk Marie N «I Wanna» Jeg vil 1 176
24 Litauen Litauen Engelsk Aivaras «Happy You» Lykkelige deg 23 12

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Ifølge konkurransereglene måtte alle land bruke telefonavstemning eller en kombinasjon av jury og telefonavstemning, om et land ønsket det. Det var kun lov å stemme tre ganger per telefon.[6] De ti mest populære sangene i hvert land ble tildelt poeng i valørene 1–8, 10 og 12. I særskilte tilfeller der telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart, kunne en jury brukes i stedet. Dette gjorde Makedonia, Romania, Russland, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina. I tillegg brukte Kypros, Hellas, Spania, Koatia, Finland, Malta, Slovenia og Litauen en 50/50-blanding av telefonstemmer og jurystemmer. Landene som brukte telefonavstemning, hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres.

Land i lilla brukte jury, mens land i rødt brukte en 50/50-kombinasjon. Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[10]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Republikken Kypros Storbritannia Østerrike Hellas Spania Kroatia Russland Estland Republikken Makedonia Israel Sveits Sverige Finland Danmark Bosnia-Hercegovina Belgia Frankrike Tyskland Tyrkia Malta Romania Slovenia Latvia Litauen
Republikken Kypros Kypros 3 12 6 10 6 4 1 4 3 12 8 4 8 4 85 6
Storbritannia Storbritannia 12 7 6 4 5 6 2 8 6 7 6 1 8 2 10 8 5 8 111 3
Østerrike Østerrike 1 1 7 5 12 26 18
Hellas Hellas 12 1 8 6 27 17
Spania Spania 7 2 4 6 6 12 7 6 12 12 7 81 7
Kroatia Kroatia 6 6 5 5 5 2 3 12 44 11
Russland Russland 5 2 10 1 3 8 10 10 6 55 10
Estland Estland 7 3 5 3 6 2 12 10 8 10 4 4 8 2 2 6 12 7 111 3
Republikken Makedonia Makedonia 3 4 1 5 12 25 19
Israel Israel 5 1 5 1 2 10 5 5 3 37 12
Sveits Sveits 5 3 2 3 1 1 15 22
Sverige Sverige 1 4 1 8 3 7 10 12 1 4 7 4 10 72 8
Finland Finland 2 5 1 10 3 3 24 20
Danmark Danmark 4 1 1 1 7 24
Bosnia-Hercegovina Bosnia-H. 7 3 7 3 6 2 3 2 33 13
Belgia Belgia 4 1 7 3 4 2 10 2 33 13
Frankrike Frankrike 10 3 8 3 7 10 8 12 5 8 10 6 4 3 2 5 104 5
Tyskland Tyskland 1 2 2 1 3 3 4 1 17 21
Tyrkia Tyrkia 4 3 8 7 7 29 16
Malta Malta 10 12 8 6 10 12 5 7 10 10 4 4 2 12 4 7 6 10 5 10 7 3 164 2
Romania Romania 8 8 5 12 12 8 4 1 7 6 71 9
Slovenia Slovenia 6 2 7 8 2 2 1 5 33 13
Latvia Latvia 4 8 10 10 12 2 10 12 7 12 8 5 6 7 5 8 8 12 6 7 5 12 176 1
Litauen Litauen 4 2 6 12 23

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
5 Latvia Latvia Estland, Israel, Litauen, Spania, Tyskland
3 Malta Malta Danmark, Kroatia, Storbritannia
Spania Spania Belgia, Frankrike, Sveits
2 Republikken Kypros Kypros Hellas, Malta
Estland Estland Latvia, Sverige
Romania Romania Makedonia, Russland
1 Østerrike Østerrike Tyrkia
Kroatia Kroatia Slovenia
Frankrike Frankrike Finland
Republikken Makedonia Makedonia Romania
Hellas Hellas Kypros
Sverige Sverige Bosnia og Hercegovina
Storbritannia Storbritannia Østerrike

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Jostein Pedersen var norsk kommentator for NRK1. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2002:[11]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
Republikken Kypros Kypros CyBC Evi Papamikhail (RIK 1)[12] Melani Steliou
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC One), Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF1)[13] Dodo Roščić
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[14] Aléxis Kostálas[15]
Spania Spania TVE José Luis Uribarri (TVE1)[16] Anne Igartiburu
Kroatia Kroatia HRT Ante Batinović (HRT 1)[17] Duško Čurlić[18]
Russland Russland ORT Jurij Aksiuta og Elena Batinova (Obsjtsjestvennoje Rossijskoje Televidenije) Arina Sjarapova
Estland Estland Eesti Televisioon Marko Reikop (ETV)[19] Ilomai «Elektra» Küttim
Republikken Makedonia Makedonia MKRTV Milanka Rasjik (MTV 1) Biljana Debarlieva[20]
Israel Israel IBA Ingen kommentator (Channel 1) Michal Zoharetz
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Sandra Studer (SF2), Phil Mundwiller (TSR 1),
Claudio Lazzarino og Jonathan Tedesco (TSI 1)
Diana Jörg
Sverige Sverige Sveriges Television Claes Åkesson og Christer Björkman (SVT1)[21] Kristin Kaspersen
Finland Finland YLE Maria Guzenina og Asko Murtomäki (YLE TV2)[22] Marion Rung
Danmark Danmark Danmarks Radio Keld Heick (DR1)[23] Signe Svendsen
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Ismeta Dervoz-Krvavac (BHTV1) Segmedina Srna
Belgia Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Bart Peeters (VRT TV1)[24], Jean-Pierre Hautier (RTBF La Une)[25] Geena Lisa Peeters
Frankrike Frankrike France Télévision Marc-Olivier Fogiel og Dave (France 3)[25] Marie Myriam[26]
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste)[27] Axel Bulthaupt
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
Malta Malta PBS John Bundy (TVM) Yvette Portelli
Romania Romania TVR Andreea Demirgian (TVR1) Leonard Miron
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrea F (SLO1) Nuša Derenda
Latvia Latvia LTV Kārlis Streips (Latvijas Televīzija) Ēriks Niedra
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Loreta Tarozaitė
Australia Australia SSB Terry Wogan Deltok ikke
Island Island RÚV Logi Bergmann Eiðsson (Sjónvarpið)[28]
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ Two)[29]
Nederland Nederland NOS Willem van Beusekom (Nederland 2)[30]
Norge Norge NRK Jostein Pedersen (NRK1)[31]
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1)[32]
Jugoslavia Jugoslavia RTS Mladen Popović (RTS2)[33]
Portugal Portugal RTP Eládio Clímaco (RTP1)[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Eurovision Song Contest Tallinn 2002». eurovision.tv. 2017. Besøkt 25. august 2017. 
  2. ^ Hung, Steffen. «Marie N – I Wanna». ultratop.be. Besøkt 26. februar 2017. 
  3. ^ Jon O'Brien (13. mai 2016). «21st Century Eurovision winners: Where are they now?». Metro.co.uk. Besøkt 26. februar 2017. «I Wanna, is reportedly the smallest Eurovision hit ever» 
  4. ^ «Worst Eurovision Winners Ever». The Eurovision Times. Besøkt 26. februar 2017. 
  5. ^ Jon O'Brien (13. mai 2016). «21st Century Eurovision winners: Where are they now?». Metro.co.uk. Besøkt 26. februar 2017. «I Wanna, is reportedly the smallest Eurovision hit ever» 
  6. ^ a b «Rules of Eurovision Song Contest 2002» (PDF). Myledbury. Besøkt 9. november 2014. 
  7. ^ a b «Grand Prix-juks». Dagbladet.no (norsk). 5. mai 2003. Besøkt 26. august 2017. 
  8. ^ «Eurovision Cheating at the Eurovision Song Contest 2002?». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (engelsk). 6. mai 2003. Besøkt 26. august 2017. 
  9. ^ Tollgerdt, Panas, Johan, Dan (4. mai 2003). «Länder fuskar i schlager-EM». Aftonbladet. Besøkt 26. august 2017. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest 2002 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 26. august 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 2002 – full cast». imdb.com. Besøkt 25. august 2017. 
  12. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  13. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Besøkt 21. august 2017. 
  14. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION – side 3». Retromaniax.gr. Besøkt 9. august 2012. 
  16. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 24. juli 2012. 
  17. ^ «• Pogledaj temu - EUROSONG 2009». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 2012-03-14. Besøkt 9. august 2012. 
  18. ^ «• Pogledaj temu - SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 2012-03-14. Besøkt 9. august 2012. 
  19. ^ «Estonia: Sahlene to be ETV's spokeperson». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 7. februar 2016. 
  20. ^ «ESCforum.net». ESCforum.net. Besøkt 9. august 2012. 
  21. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  22. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  23. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 21. april 2012. 
  24. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Besøkt 9. august 2012. 
  25. ^ a b Christian Masson. «2002 – Tallinn». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012. 
  26. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 9. august 2012. 
  27. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  28. ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 25.05.2002». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  29. ^ «RTÉ so lonely after loss of Gerry – Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  30. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  31. ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012. 
  32. ^ «Zobacz temat - Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 2012-03-23. Besøkt 9. august 2012. 
  33. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 2015-09-29. Besøkt 2. september 2015. 
  34. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]