Eurovision Song Contest 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 2020
Eurovision-2020-hosts.png
Datoer: Semifinale 1: 12. mai 2020
Semifinale 2: 14. mai 2020
Finale: 16. mai 2020
Sted: Nederland Rotterdam Ahoy
Rotterdam, Nederland
Regi: Marnix Kaart
Marc Pos
Produsenter: Sietse Bakker
Inge van de Weerd
Sjefsansvarlig: Jon Ola Sand
Slagord: Open Up («åpne opp»)
Programledere: Chantal Janzen
Edsilia Rombley
Jan Smit
Kringkaster: AVROTROS[1]
NPO (Nederlandse Publieke Omroep)
NOS (Nederlandse Omroep Stichting)
Deltakere: 41
Deltakelse
Tilbake: Bulgaria Bulgaria
Ukraina Ukraina
Trakk seg: Montenegro Montenegro
Ungarn Ungarn
Eurovision Song Contest
◄2019    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2021►

Eurovision Song Contest 2020 blir den 65. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Arrangementet finner sted i Rotterdam i Nederland i mai 2020, etter at Duncan Laurence vant året før med «Arcade». Konkurransen består av tre sendinger: en semifinale tirsdag 12. mai, en semifinale torsdag 14. mai og finalen lørdag 16. mai. Alle sendingene går direkte fra konsert- og konferansesenteret Rotterdam Ahoy i Rotterdam, Nederlands nest største by. Sendingene og arrangementet rundt skal produseres av kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS i samarbeid med NPO, Nederlands kringkastingsorganisasjon.[1] Programledere for sendingene blir Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit.[2]

41 land skal delta, det samme antallet som året før. Bulgaria og Ukraina vender tilbake etter ett års pause, mens Montenegro og Ungarn har valgt å stå over konkurransen.[3] Til sammen skal 35 av deltakerlandene delta i de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserer seg til finalen. I tillegg deltar vertslandet Nederland og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet vil bestå av 26 land. Vinneren kåres av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland skal gi to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren blir den som får flest poeng totalt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Duncan Laurences seier med «Arcade» i 2019 var Nederlands femte seier i konkurransen etter å ha vunnet i 1957, 1959, 1969 og 1975. Seieren med «Arcade» var landets første på 44 år. Tidligere hadde Nederland arrangert konkurransen fire ganger: i 1958, 1970, 1976 og 1980. I 1960 sa nederlandsk fjernsyn fra seg arrangementet etter å ha vært vertskap to år tidligere, og i stedet trådte andreplassen fra 1959, Storbritannia og BBC, inn som arrangør. I 1980 skulle Israel ha arrangert konkurransen, men den daværende israelske kringkasteren IBA hadde ikke råd til å arrangere to år på rad.[4] Til slutt stilte Nederland opp som arrangør av 1980-konkurransen, og i 2020 blir det første gang på 40 år at Nederland arrangerer Eurovision Song Contest.[5]

«Arcade» var storfavoritt til å vinne i flere uker før finalen i 2019, og favorittstemplet gjorde at den nederlandske kringkasteren NPO allerede før konkurransen begynte å forberede seg på å arrangere 2020-konkurransen.[6][7][8] Like etter seieren 18. mai 2019 bekreftet Nederland at de ville ta på seg arrangementet i 2020. Sendingene og arrangementet rundt skal produseres av kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS i samarbeid med Nederlands overordnede kringkastingsorganisasjon, NPO. De tre skal ha ulike roller i organiseringen og produksjonen.[1] Årsaken til at tre kringkastere skal samarbeide, bunner i Nederlands særegne og komplekse kringkastingssystem.[9] Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vokste det frem en rekke uavhengige kringkastingsselskaper som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Disse selskapene har overlevd frem til i dag, men de koordineres og administreres av paraplyorganisasjonen Nederlandse Publieke Omroep (NPO).[10][11] Sendetiden til de ulike kringkasterne avgjøres av hvor mange medlemmer de har.[12]

Utdypende artikkel: Allmennkringkasting i Nederland

Vertsby-kappløpet[rediger | rediger kilde]

Nederland og Duncan Laurence var storfavoritt til å vinne konkurransen i 2019. Favorittstempelet førte til at flere nederlandske byer som Amsterdam, Den Haag og Maastricht kom tidlig på banen med tilbud om å arrangere konkurransen i 2020.[13] Også kringkasteren NPO avslørte at de hadde forberedt seg til en vertsby-prosess ved en eventuell seier.[14] Allerede timer etter at seieren var sikret i 2019, kastet flere nederlandske byer seg med i kampen om å bli vertsby, og Nederlands statsminister, Mark Rutte, fikk tekstmeldinger fra flere ordførere som lobbyerte for sine kommuner.[15] Flere kjente nederlandske artister gikk også offentlig ut og støttet sine favorittbyer.[16]

Kringkasterne NPO, AVROTROS og NOS startet vertsbyprosessen allerede 29. mai 2019.[17] I den innledende fasen ble nederlandske byer formelt invitert til å levere et tilbud.[18] Ni byer meldte seg på i vertsby-kampen: Amsterdam, Arnhem, Breda, 's-Hertogenbosch, Haag, Leeuwarden, Maastricht, Rotterdam og Utrecht. Byen Zwolle vurderte også å lansere sitt kandidatur som vertsby, men trakk seg fra prosessen fordi byen ikke fant en passende arena for konkurransen.[19] Det samme gjorde Enschede, som ville arrangere konkurransen i Hangar 11 på Twente lufthavn.[20] Kommunestyret ville imidlertid ikke støtte tilbudet økonomisk, og Enschede trakk seg fra vertsby-kampen.[21][22]

Rotterdam og Erasmusbroen sett fra Euromast.

De ni kandidatbyene fikk deretter en liste med kriterier og krav 12. juni 2019, med frist til 10. juli med å levere et formelt tilbud som oppfylte alle kravene.[18] I denne perioden trakk fire byer seg fra prosessen: Amsterdam kunne ikke arrangere konkurransen, siden byen var opptatt med andre arrangementer samme tid.[23] Breda trakk seg av økonomiske årsaker, mens Leeuwarden trakk tilbudet sitt 18. juni 2019 siden arenaen WTC Expo hadde for lav takhøyde for en produksjon som Eurovision Song Contest.[24][25] Haag trakk seg også fra prosessen som følge av problemer med å finne en passende arena. Blant arenaene som Haag vurderte, var World Forum, der konkurransen ble holdt i 1976 og 1980, men arenaen ble vurdert som for liten.[26] Fotballstadionet Cars Jeans Stadion var stort nok, men manglet tak. Til slutt trakk Haag seg fra kampen og støttet Rotterdams kandidatur i stedet.[27]

Rotterdam velges som vertsby[rediger | rediger kilde]

De fem gjenværende byene – Arnhem, 's-Hertogenbosch, Maastricht, Rotterdam og Utrech – leverte formelt inn sine tilbud under en seremoni i Hilversum 10. juli 2019.[28] Seks dager senere kunngjorde vertskringkasterne at de hadde skåret ned antall kandidatbyer fra fem til to, med Maastricht og Rotterdam som de gjenværende kandidatene.[29][30]

Liste over kandidatbyer[rediger | rediger kilde]

By Arena Kapasitet Merknader Kilde
Rotterdam Rotterdam Ahoy 11 00012 000 Kandidaturet ble støttet av provinsen Zuid-Holland og byene Dordrecht og Haag. Junior Eurovision Song Contest 2007 ble arrangert i arenaen. Ahoy har 16 426 ståplasser, men vil ha plass til noen færre under Eurovision Song Contest. Ble valgt til vertsby 30. august 2019. [31][32]
Ute av konkurransen
Maastricht MECC Maastricht 11 00012 000 Kandidaturet ble av provinsen Limburg og nabobyene. Arenaen har plass til opptil 30 000, men har mindre kapasitet under Eurovision Song Contest på grunn av teknisk utstyr. Var hovedutfordreren til Rotterdam. [31][32]
Arnhem GelreDome 34 000 Felles tilbud med Nijmegen og Veluwe-regionen. [31][33]
's-Hertogenbosch Brabanthallen 11 000 Kandidaturet ble støttet av provinsen Norod-Brabant og byene Breda, Eindhoven, Tilburg og Helmond. [31]
Utrecht Jaarbeurs 11 000 Ute av konkurransen siden arenaen var ikke tilfredsstillende, og Utrecht ikke stilte gode nok økonomiske garantier. [31][34]
Rotterdam Ahoy blir vertsarena for konkurransen 12.–16. mai 2020.

For å gjøre en grundigere vurdering av de to finalist-byene, dro NPO på befaring til Maastricht 17. juli og deretter Rotterdam 18. juli 2019.[35][36] Kringkasteren kunngjorde siden at vertsby og vertsarena og datoer skulle offentliggjøres 30. august 2019.[37][38]

Rotterdam ble kunngjort som vertsby og Rotterdam Ahoy som vertsarena 30. august 2019.[39] EBUs konkurransesjef Jon Ola Sand sa at avgjørelsen hadde vært vanskelig, men at «Rotterdam har vist fantastisk entusiasme og forpliktelser, og har de riktige fasilitetene til å ønske delegasjoner fra over 40 land velkommen neste mai».[39]

Utdypende artikkel: Rotterdam

De tre sendingene skal sendes direkte fra konsert- og kongressenteret Rotterdam Ahoy tirsdag 12. mai, torsdag 14. mai og lørdag 16. mai 2020. Hovedsalen har plass til rundt 11 000 tilskuere og huser utstillinger, messer, ulike konserter og arrangementer som blant andre North Sea Jazz festival.[40]

Utdypende artikkel: Rotterdam Ahoy

Format[rediger | rediger kilde]

Logo og slagord[rediger | rediger kilde]

Slagordet for konkurransen ble offentliggjort 24. oktober 2019.[41] Konkurransens slagord var Open Up («åpne opp»), og referer til at man skal åpne seg opp hverandre, for musikken og for Rotterdam. Sjefsprodusent Sietse Bakker sa at de hadde kikket etter et slagord som reflekterer «det Nederland står for, og et som nederlenderne kan identifisere seg med; et land med et åpent sinn mot verden, der vi kan si det vi har på hjertet, med respekt for hverandre».[41]

Konkurransens logo og grafiske uttrykk ble presentert 28. november 2019 og er skapt av byrået CLEVER°FRANKE. Logoen er en stor sirkel med med flaggfargene til de 41 deltakerlandene i kronologisk rekkefølge ut fra landenes debutår. Logoen bygger også på logodesignene fra 1970, 1976 og 1980 – da Nederland også arrangert konkurransen.[42] Den historiske referansen skal markere Eurovision Song Contests 65-årsjubileum i 2020.

Programlederne: Chantal Janzen (t.v.), Jan Smit og Edsilia Rombley.

Programledere[rediger | rediger kilde]

4. desember 2019 kunngjorde kringkasteren NPO at de tre sendingene skulle ledes av tre programledere: skuespiller og tv-programleder Chantal Janzen, sanger og nederlandsk Eurovision-kommentator Jan Smit og sangeren Edsilia Rombley, som representerte Nederland i 1998 og 2007.[43][44]

Avstemningsmetode[rediger | rediger kilde]

Den spanske delegasjonslederen avslørte 22. oktober 2019 at EBU hadde vurdert å endre det nåværende avstemningssystemet.[45] Blant annet ba EBU om delegasjonenes syn på saken, men ifølge den greske delegasjonslederen stemte flertallet (80 prosent) av deltakerlandene for å beholde dagens system med 50 prosent jury og 50 prosent telefonavstemning.[46]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

I november 2019 offentliggjorde EBU listen over deltakerlandene i 2020.[3] Til sammen 41 land deltar, det samme antallet som året før. Bulgaria og Ukraina er tilbake, mens Montenegro og Ungarn trekker seg. Seks land er direktekvalifisert til finalen: vertslandet Nederland og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 35 landene må kvalifisere seg gjennom en av de to semifinalene tidligere i finaleuken.

Semifinaletrekningen[rediger | rediger kilde]

Fordelingen av semifinalistene avgjøres under en offisiell trekning i Rotterdam 28. januar 2020.[47]

Semifinalistene deles på forhånd inn i grupper ut fra stemmemønsteret de siste årene. Blant annet er de nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene er samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe fordeles deretter på de to semifinalene. Dette blir gjort for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[48] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen skal det også avgjøres hvilken av de to semifinalene de seks finalistlandene skal sende og stemme i. Seremonien skal ledes av programlederne Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley. Under seremonien blir det også bynøkkel-overlevering fra fjorårets vertsby, Tel Aviv, til Rotterdams ordfører Ahmed Aboutaleb.[48]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Semifinalister[rediger | rediger kilde]

Land Artist Sang Språk
Albania Albania Arilena Ara[49] «Shaj» Albansk
Armenia Armenia
Aserbajdsjan Aserbajdsjan
Australia Australia Vinner kåres 8. februar 2020[50] Vinner kåres 8. februar 2020
Belgia Belgia Hooverphonic[51] Kunngjøres i februar 2020 Engelsk
Bulgaria Bulgaria Victoria[52] Kunngjøres i mars 2020
Danmark Danmark Vinner kåres 7. mars 2020[53] Vinner kåres 7. mars 2020
Estland Estland Vinner kåres 29. februar 2020[54] Vinner kåres 29. februar 2020[55]
Finland Finland Vinner kåres 7. mars 2020 Vinner kåres 7. mars 2020
Georgia Georgia Tornike Kipiani[56]
Hellas Hellas
Hviterussland Hviterussland
Irland Irland
Island Island Vinner kåres 29. februar 2020[57] Vinner kåres 29. februar 2020
Israel Israel Deltaker velges 4. februar 2020 Sang velges 3. mars 2020
Kroatia Kroatia Vinner kåres 29. februar 2020 Vinner kåres 29. februar 2020
Kypros Kypros Sandro[58]
Latvia Latvia Vinner kåres 8. februar 2020 Vinner kåres 8. februar 2020
Litauen Litauen Vinner kåres 15. februar 2020 Vinner kåres 15. februar 2020
Malta Malta Vinner kåres 8. februar 2020
Moldova Moldova Deltaker velges 8. februar 2020
Nord-Makedonia Nord-Makedonia Vasil[59]
Norge Norge Vinner kåres 15. februar 2020[60] Vinner kåres 15. februar 2020
Polen Polen Vinner kåres 23. februar 2020 Vinner kåres 23. februar 2020
Portugal Portugal Vinner kåres 7. mars 2020 Vinner kåres 7. mars 2020
Romania Romania
Russland Russland
San Marino San Marino
Serbia Serbia Velges i februar 2020 Velges i februar 2020
Slovenia Slovenia Vinner kåres 22. februar 2020 Vinner kåres 22. februar 2020
Sveits Sveits Kunngjøres i mars 2020 Kunngjøres i mars 2020
Sverige Sverige Vinner kåres 7. mars 2020[61] Vinner kåres 7. mars 2020[61]
Tsjekkia Tsjekkia Vinner kåres 3. februar 2020 Vinner kåres 3. februar 2020
Ukraina Ukraina Vinner kåres 22. februar 2020 Vinner kåres 22. februar 2020
Østerrike Østerrike Vincent Bueno[62] «Alive»[62]

Finalister[rediger | rediger kilde]

Land Artist Sang Språk
Frankrike Frankrike Tom Leeb[63]
Italia Italia Vinner kåres 8. februar 2020 Vinner kåres 8. februar 2020
Nederland Nederland Jeangu Macrooy[64]
Spania Spania Blas Cantó[65] «Universo» Spansk
Storbritannia Storbritannia
Tyskland Tyskland

Andre land[rediger | rediger kilde]

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[66] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet har vært med Australia. Fra 2019 ga EBU Australia tillatelse til å delta frem til 2023.[67] I tillegg til de 41 deltakerlandene var også flere andre land inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2020:

Fullverdige medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Andorra Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[68] I mai 2019 uttalte den andorranske kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) at de ikke hadde planer om å delta i 2020.[69]
  • Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU over 3 millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett.[70] BHRT kan derfor ikke delta i konkurransen i 2020, og har heller ikke anledning til å kjøpe senderettighetene for sendingene.[71]
  • Luxembourg Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[72] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har ikke gjort noen fremstøt med tanke på deltakelse de siste årene. I 2019 kom imidlertid politikere og artister på banen for å få landet tilbake igjen. Deputertkammeret lanserte også en underskriftskampanje sommeren 2019, men i juli avviste RTL Télé Lëtzebuerg en retur i 2020.[73][74]
  • Monaco Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[75][76]
  • Montenegro Montenegro: 8. november 2019 annonserte den montenegrinske kringkasteren RTCG at Montenegro ikke kommer til å delta i konkurransen i 2020.[77]
  • Slovakia Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS sendte finalen på radio i 2018 og 2019, men kunngjorde i juni 2019 at de ikke kom til å delta i 2020. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[78][79] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[80]
  • Tyrkia Tyrkia har ikke deltatt siden 2012 i protest mot det nåværende avstemningssystemet og ordningen med de fem store.[81] Så lenge avstemningssystemet forblir uendret, ønsker ikke den tyrkiske kringkasteren Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) å returnere til konkurransen.[82][83]
  • Ungarn Ungarn valgte å stå over konkurransen for heller å satse på nasjonale talenter i sangkurransen A dal. Dette er første gang siden 2010 at landet ikke deltar i Eurovision Song Contest.[84]

Land uten aktivt EBU-medlemskap[rediger | rediger kilde]

  • Kosovo Kosovo: Erklærte sin selvstendighet i 2008, men er bare delvis internasjonalt anerkjent som suveren stat. Kosovos kringkaster RTK har i flere år jobbet for at Kosovo skal få delta i konkurransen.[91] Ifølge kanalens tv-sjef har Kosovo hatt støtte fra flere nasjonale kringkastere på Balkan – men både Bosnia-Hercegovina og Serbia har motsatt seg en kosovisk deltakelse.[92] Ifølge kringkastingssjef Mentor Shala søkte RTK om fullt EBU-medlemskap, og EBU behandlet saken under et møte i Oslo i juni 2019.[93][94] Under møtet vedtok EBU å ikke endre kravene for fullt medlemskap, dermed kan ikke Kosovo bli fullverdig EBU-medlem og heller ikke debutere i konkurransen i 2020.[95][96]
  • Liechtenstein Liechtenstein: Landets kringkaster, 1 FL TV, er ikke medlem av EBU, men kringkasteren har flere ganger uttalt at de har som mål å debutere i Eurovision Song Contest.[97] I august 2019 kunngjorde kanalen at Lichtenstein ikke kommer til å debutere i 2020.[98]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Før konkurransen[rediger | rediger kilde]

Ungarn trekker seg[rediger | rediger kilde]

Da EBU offentliggjorde deltakerlisten i november 2019, var Ungarn fraværende. Dette blir første gang på ti år at Ungarn ikke deltar i Eurovision Song Contest. Den ungarske kringkasteren MTVA kunngjorde at de heller ville bruke sangkonkurransen A dal til å dyrke frem nasjonale artister, fremfor å sende vinneren til Eurovision Song Contest.[84] Det ungarske fraværet kommer imidlertid i en periode med økende LHBT-skepsis og homofobisk retorikk fra flere ungarske politiske ledere og ledelsen hos kringkasteren MTVA.[99] Kringkasteren har ikke gitt noen offisiell grunn for fraværet, men til det ungarske nettstedet Index.hu sa en anonym kilde i MTVA at konkurransen blir ansett for å være «for homo».[100][101] Ungarn har imidlertid trukket seg ut av konkurransen flere ganger tidligere, blant annet på grunn av svak økonomi. Kringkasteren MTVA er også en liten kringkaster med lave seertall, og fraværet kan også skyldes økonomi. MTVAs hovedkanal, Duna, hadde kun en markedsandel på 3,3 prosent i 2016 og var landets sjette største tv-kanal.[102]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Eurovision 2020 to be a co-production between Avrotros, NPO and NOS». ESCXTRA.com (engelsk). 19. mai 2019. Besøkt 19. mai 2019. 
  2. ^ eurovision.tv (4. desember 2019). «Exclusive: Introducing the Eurovision 2020 presenters!». EBU. Besøkt 4. desember 2019. 
  3. ^ a b «41 countries will 'Open Up' at Eurovision 2020 in Rotterdam». Eurovision.tv. 13. november 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  4. ^ NPS-AP (14. august 1979). «Ikke Melodi Grand Prix i Jerusalem». Aftenposten. s. 13. 
  5. ^ eurovision.tv. «Eurovision Song Contest – The Hague 1980». EBU. Besøkt 22. mai 2019. 
  6. ^ Jiandani, Sanjay (19. mars 2019). «Eurovision The Netherlands: Hosting plan for 2020 in place if Duncan Laurence wins in Tel Aviv - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 23. mars 2019. 
  7. ^ «Eurovision 2020: The Netherlands has hosting plan ready for Duncan Laurence win». wiwibloggs (engelsk). 19. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  8. ^ «Songfestivaldraaiboek ligt al jaren klaar in de kast». RTL Nieuws (nederlandsk). 19. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  9. ^ «Eurovision 2020: NPO will not get extra governmental funding ahead of hosting gig». wiwibloggs (engelsk). 20. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 
  10. ^ Daalmeijer, Joop (1. januar 2004). «Public Service Broadcasting in The Netherlands». Trends in Communication. 1. 12: 33–45. ISSN 1383-8857. doi:10.1207/s15427439tc1201_4. Besøkt 10. desember 2017. 
  11. ^ Prof. Egbert Dommering. «The Dutch System of Financing of Public Broadcasting» (PDF). ivir.nl. Besøkt 10. desember 2017. 
  12. ^ Zaken, Ministerie van Algemene. «The role of public broadcasters - The media and broadcasting - Government.nl». www.government.nl (engelsk). Besøkt 10. desember 2017. 
  13. ^ Granger, Anthony (15. april 2019). «The Netherlands: Maastricht The Latest City To Gauge Potential Bid to Host Eurovision 2020». 
  14. ^ ten Veen, Renske (19. mars 2019). «Eurovision 2020: The Netherlands has a hosting plan in place in case Duncan Laurence wins». 
  15. ^ «Rutte over Songfestival: 'Ik kon niet slapen'». Telegraaf (nederlandsk). 19. mai 2019. 
  16. ^ Jiandani, Sanjay (18. juni 2019). «Eurovision 2020: Getty Kaspers sees Rotterdam as the ideal host city». 
  17. ^ «Which Dutch city or region will host Eurovision 2020?». 29. mai 2019. Besøkt 29. mai 2019. 
  18. ^ a b «Eurovisie Songfestival 2020: steden kunnen tot 10 juli bid books inleveren» (nederlandsk). 12. juni 2019. 
  19. ^ «Eurovision'20: Zwolle Drops Out As Potential Host City». Eurovoix (engelsk). 24. mai 2019. Besøkt 29. mai 2019. 
  20. ^ News, Eurovision; News, Participants; Participants, Eurovision; Fans (31. mai 2019). «Eurovision 2020: Enschede's ambitions to host the contest». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 6. juni 2019. 
  21. ^ te Bogt, Arjan; Adams, Kelly (20. mai 2019). «Vliegveld Twenthe wil het Songfestival binnenhalen: ‘We moeten groot durven denken’». Tubantia (nederlandsk). 
  22. ^ Louwes, Wilco (20. mai 2019). «Songfestival in Enschede? ‘Niet met gemeentegeld’, zegt de wethouder». Tubantia (nederlandsk). 
  23. ^ Mueller, Mike (4. juli 2019). «Amsterdam trekt zich terug als Songfestivalstad» (nederlandsk). 
  24. ^ Quinn, Angus (18. juni 2019). «One down! Leeuwarden withdraws bid to host Eurovision 2020 due to ceiling height of venue». 
  25. ^ Zerrouk, Youssef (1. juli 2019). «'Songfestival is financieel te riskant', gemeente Breda gooit de handdoek in de ring» (nederlandsk). 
  26. ^ Jiandani, Sanjay (4. juni 2019). «Eurovision 2020: The Hague officially applies to host the contest». Besøkt 4. juni 2019. 
  27. ^ van Lith, Nick (27. juni 2019). «The Hague withdraws from Eurovision 2020 host city race». 
  28. ^ «5 Dutch cities in the race to become Eurovision 2020 Host City». 10. juli 2019. 
  29. ^ Oomen, Eefje (16. juli 2019). «Rotterdam en Maastricht strijden om Songfestival, andere steden vallen af» (nederlandsk). 
  30. ^ Granger, Anthony (17. juli 2019). «Eurovision'20: Reasons Behind Utrecht's Failed Bid To Host Revealed». 
  31. ^ a b c d e «Arnhem teams up with Nijmegen for their Eurovision 2020 bid». ESCXTRA.com (engelsk). 1. juni 2019. Besøkt 6. juni 2019. 
  32. ^ a b «Rotterdam of Maastricht, waar is de beste Songfestivalzaal?». nos.nl (nederlandsk). Besøkt 21. juli 2019. 
  33. ^ «Eurovision 2020: Meet the bidding Host Cities». ESCXTRA.com (engelsk). 6. juli 2019. Besøkt 18. juli 2019. 
  34. ^ «Eurovision'20: Reasons Behind Utrecht's Failed Bid To Host Revealed». Eurovoix (engelsk). 17. juli 2019. Besøkt 21. juli 2019. 
  35. ^ Jiandani, Sanjay (17. juli 2019). «Eurovision 2020: Highlights from NPO's visit to Maastricht». 
  36. ^ Jiandani, Sanjay (17. juli 2019). «Eurovision 2020: NPO to visit Rotterdam on Thursday 18 July». 
  37. ^ «AVROTROS: The Eurovision 2020 Host City will be announced on August 30». wiwibloggs (engelsk). 9. august 2019. Besøkt 10. august 2019. 
  38. ^ Evert Groot (16. juli 2019). «Two cities left in the running to host Eurovision 2020». www.eurovision.tv. Besøkt 18. juli 2019. 
  39. ^ a b Louise LaFleur (30. august 2019). «Rotterdam to host Eurovision 2020!». eurovision.tv. Besøkt 30. august 2019. 
  40. ^ «Rotterdam 12 points: port city to stage Eurovision Song Festival». DutchNews.nl (engelsk). 30. august 2019. Besøkt 31. august 2019. 
  41. ^ a b «‘Open Up’ to Eurovision 2020». European Broadcasting Union. 24. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  42. ^ EBU (28. november 2019). «Rotterdam 2020 design celebrates 65 years of Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 7. desember 2019. 
  43. ^ «Exclusive: Introducing the Eurovision 2020 presenters!». European Broadcasting Union. Besøkt 4. desember 2019. 
  44. ^ «Edsilia Rombley, Chantal Janzen en Jan Smit presenteren Songfestival». 4. desember 2019. 
  45. ^ Granger, Anthony (22. oktober 2019). «EBU Consulting About Possible Changes To Eurovision Voting». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  46. ^ Granger, Anthony (30. oktober 2019). «Delegations Voted in Favour of Keeping 50/50 Split in Eurovision Voting». Eurovoix (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 7. desember 2019. 
  47. ^ «Eurovision 2020: Semi-final allocation draw will take place on January 28». wiwibloggs (engelsk). 15. november 2019. Besøkt 7. desember 2019. 
  48. ^ a b «Semi-Final Allocation Draw pots for Eurovision 2020 revealed!». eurovision.tv. 25. januar 2020. Besøkt 25. januar 2020. 
  49. ^ «It's Arilena Ara for Albania!». Eurovision.tv (engelsk). 22. desember 2019. Besøkt 22. desember 2019. 
  50. ^ «Eurovision: Australia Decides to return to select Australian entry in 2020!». ESCXTRA.com (engelsk). 28. august 2019. Besøkt 3. september 2019. 
  51. ^ NWS, VRT (1. oktober 2019). «Hooverphonic gaat naar het Songfestival voor België: "Het nummer zal ons DNA hebben"». vrtnws.be (nederlandsk). Besøkt 2. oktober 2019. 
  52. ^ «VICTORIA to represent Bulgaria at Eurovision 2020». Eurovision.tv (engelsk). 25. november 2019. Besøkt 25. november 2019. 
  53. ^ «For første gang i 18 år: København skal være vært for Dansk Melodi Grand Prix 2020». DR (dansk). Besøkt 29. mai 2019. 
  54. ^ Granger, Anthony (30. august 2019). «Estonia: Selects For Eurovision 2020 on February 29». Eurovoix (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  55. ^ Granger, Anthony (30. august 2019). «Estonia: Selects For Eurovision 2020 on February 29». Eurovoix (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  56. ^ «Tornike Kipiani wins Georgia's national selection for Eurovision 2020». Eurovision.tv (engelsk). 31. desember 2019. Besøkt 31. desember 2019. 
  57. ^ Farren, Neil (13. september 2019). «Iceland: Söngvakeppnin 2020 Final on February 29». Eurovoix (engelsk). Besøkt 19. september 2019. 
  58. ^ «Cyprus will be represented by Sandro in Rotterdam». Eurovision.tv (engelsk). 29. november 2019. Besøkt 29. november 2019. 
  59. ^ «North Macedonia sends Vasil to Rotterdam». Eurovision.tv (engelsk). 15. januar 2020. Besøkt 15. januar 2020. 
  60. ^ Tangen, Anders Martinius. «Norsk finale i februar, etter fem delfinaler - escNorge». escnorge.net. Besøkt 19. juli 2019. 
  61. ^ a b eurovisiontj (27. august 2019). «Dates for Melodifestivalen 2020 Confirmed». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  62. ^ a b «Austria picks Vincent Bueno for Rotterdam 2020». eurovision.tv. 12. desember 2019. Besøkt 12. desember 2019. 
  63. ^ «Tom Leeb will represent France at the Eurovision Song Contest 2020». Eurovision.tv. 14. januar 2020. Besøkt 14. januar 2020. 
  64. ^ «Jeangu Macrooy to represent the Netherlands in Rotterdam». Eurovision.tv. 10. januar 2020. Besøkt 10. januar 2020. 
  65. ^ Victor M. Escudero (5. oktober 2019). «Blas Cantó to represent Spain in Eurovision 2020!». eurovision.tv. Besøkt 13. desember 2019. 
  66. ^ «Which countries? GFAQs». EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  67. ^ Evert Groot (12. februar 2019). «Australia secures spot in Eurovision for the next five years». eurovision.tv. EBU. Besøkt 14. mai 2019. 
  68. ^ «Andorra: No Return To Eurovision in 2018». Eurovoix.com. 14. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017. 
  69. ^ «What's another year: Andorra's Eurovision broadcaster RTVA has "no plans" to return in 2020». wiwibloggs (engelsk). 23. mai 2019. Besøkt 23. mai 2019. 
  70. ^ «Bosnia & Herzegovina: BHRT Barred From Competing in Eurovision Contests - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 25. mai 2018. Besøkt 27. mai 2018. 
  71. ^ News, Eurovision; News, Participants; Participants, Eurovision; Fans (9. juli 2019). «Bosnia & Herzegovina: BHRT will not participate in Eurovision 2020». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 9. oktober 2019. 
  72. ^ «Luxembourg: Will Not Participate in Eurovision 2018». Eurovoix.com. 22. mai 2017. Besøkt 22. mai 2017. 
  73. ^ «Pour un retour du Luxembourg à l'Eurovision». Wort.lu (fransk). 21. juni 2019. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. november 2019. 
  74. ^ Jiandani, Sergio (23. juli 2019). «Luxembourg: RTL confirms non participation in Eurovision 2020». ESCToday (engelsk). Besøkt 6. november 2019. 
  75. ^ Kasapoglou, Yiorgos (12. desember 2006). «Monaco withdraws». ESCToday. Besøkt 12. desember 2006. 
  76. ^ Viniker, Barry (14. desember 2006). «Monaco - it's not the money!». ESCToday. Besøkt 14. desember 2006. 
  77. ^ Jiandani, Sanjay (8. november 2019). «Montenegro: RTCG withdraws from Eurovision 2020». ESCToday (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  78. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (24. oktober 2016). «Slovakia: RTVS will not participate in Eurovision 2017». esctoday.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  79. ^ Robyn Gallagher. «Broadcaster RTVS confirms Slovakia will not return to Eurovision 2017». Wiwibloggs.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  80. ^ Herbert, Emily (5. juni 2019). «Slovakia: No Return to the Eurovision Song Contest in 2020». Eurovoix (engelsk). Besøkt 6. juni 2019. 
  81. ^ «Turkey will not participate in 2018 Eurovision: Deputy PM Bozdağ». Hürriyet Daily News (engelsk). 7. august 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  82. ^ «Turkey to return Eurovision 'if no more bearded divas'». Hürriyet Daily News (engelsk). 4. august 2018. Besøkt 8. august 2018. 
  83. ^ «Turkey will not return to Eurovision 2020!». Eurovision Turkey (tyrkisk). 21. september 2019. Besøkt 6. november 2019. 
  84. ^ a b Deakin, Samuel (25. oktober 2019). «Hungary: A Dal Dropped As Eurovision Selection Process, Withdrawal Possible?». Eurovoix (engelsk). Besøkt 13. november 2019. 
  85. ^ ten Veen, Renske (30. januar 2016). «Should Dimash Kudaibergen sing for Kazakhstan at Eurovision 2017?». Besøkt 15. mai 2016. 
  86. ^ «Kazakhstan: Turkvision Winner Zhanar Dugalova Would Compete at Eurovision - Eurovoix World», Eurovoix World, 28 April 2017, https://eurovoix-world.com/kazakhstan-turkvision-winner-zhanar-dugalova-compete-eurovision/. Besøkt 16 May 2017 
  87. ^ «Will Kazakhstan take part in Eurovision 2019? Why is Wales taking part in JESC? EBU explains…». ESCBubble (engelsk). Besøkt 8. august 2018. 
  88. ^ Jiandani, Sanjay (23. desember 2017). «The EBU's statement regarding Channel 31 and Kazakhstan's participation in Eurovision». ESCToday (engelsk). Besøkt 31. januar 2018. 
  89. ^ «EBU clarifies potential participation of Kazakhstan at Eurovision 2018». wiwibloggs (engelsk). 23. desember 2017. Besøkt 29. desember 2017. 
  90. ^ «EBU: “No plans” to invite Kazakhstan to participate in Eurovision 2020». ESCXTRA.com (engelsk). 6. september 2019. Besøkt 6. november 2019. 
  91. ^ RTKLive (10. februar 2017). «So, will Kosovo be a part of Eurovision?». RTKLive (engelsk). Besøkt 5. mai 2018. 
  92. ^ Granger, Anthony (30. mai 2017). «Kosovo: RTK Hopeful Of Eurovision Debut in 2018». Eurovoix (engelsk). Besøkt 21. desember 2018. 
  93. ^ Granger, Anthony (22. juni 2018). «Kosovo: RTK To Push for Full EBU Membership Next Week». Eurovoix (engelsk). Besøkt 21. desember 2018. 
  94. ^ «Kosovo membership bid is off the agenda at December EBU meeting». wiwibloggs (engelsk). 7. desember 2018. Besøkt 21. desember 2018. 
  95. ^ Van Lith, Nick (1. desember 2018). «Kosovo’s RTK membership vote delayed until June, report claims». Escxtra. 
  96. ^ «No changes approved in EBU statutes: Kosovo cannot apply for full membership». ESCXTRA.com (engelsk). 28. juni 2019. Besøkt 18. juli 2019. 
  97. ^ «Liechtenstein: 1 FL TV will not debut in Eurovision 2018». ESCToday.com. 1. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  98. ^ Herbert, Emily (7. august 2019). «Liechtenstein: 1FLTV Rules Out Eurovision Debut in 2020». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. august 2019. 
  99. ^ Walker, Shaun (27. november 2019). «Hungary pulls out of Eurovision amid rise in anti-LGBTQ+ rhetoric». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2019. 
  100. ^ Dávid, Sajó (26. november 2019). «Túl meleg az Eurovízió a kormánynak és a közmédiának?». index.hu (ungarsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  101. ^ Tvedten, Hilde Marie (28. november 2019). «Spekulasjoner etter Eurovision-exit». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  102. ^ «Hungary Broadcasting». awex-export.be. Besøkt 27. desember 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]