VGTRK
| Russlands statlige kringkastingsselskap | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Type | Statseid allmennkringkaster | ||||
| Grunnlagt | 14. juli 1990 | ||||
| Land | Russland | ||||
| Hovedkvarter | Moskva | ||||
| Medier | radio, fjernsyn, nye medier, trykte medier | ||||
| Direktør | Oleg Dobrodeev | ||||
| Medlemskap | EBU (utmeldt februar 2022) | ||||
| Nettsted | www.vgtrk.com | ||||
Russlands statlige kringkastingsselskap (VGTRK) (russisk: Всероссийская государственная телевизионная и радиовещательная компания (ВГТРК), Vserossijskaja gosudarstvennaja televizionnaja i radiovesjtsjatelnaja kompanija) er et russisk statseid kringkastingsselskap som driver en rekke tv- og radiostasjoner i Russland. Selskapet ble grunnlagt i 1990, og VGTRK produserer programmer på 53 ulike språk.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Russlands statlige kringkastingsselskap ble grunnlagt 14. juli 1990, og i desember samme år startet Radio Rossii sine sendinger som selskapets første radiokanal. Den første tv-kanalen, RTR, startet opp 13. mai 1991. RTR avløste Program 2 som var andrekanalen til det sovjetiske statsfjernsynet.[1] I 2001 ble RTR omdøpt til Rossija 1.[2]
I 1993 fikk VGTRK status som rikskringkaster i Russland, og samme år ble selskapet et fullverdig medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) og Den asiatiske kringkastingsunion (ABU).
I 1998 ble kringkasteren og dens kanaler slått sammen til et felles holdingselskap, noe som gjorde VGTRK til Russlands største selskap innen kringkasting av elektronisk media.[2][3]
I dag drifter VGTRK en rekke tv- og radiokanaler som retter seg mot et russisk publikum og russere utenfor Russland. Kringkastingen av kanalene skjer gjennom Det føderale senteret for distribusjon av tv- og radioprogrammer, som holder til i hovedstaden Moskva. Derfra kringkastes kanalene videre via regionale bakkesendere rundt om i Russland.
Utmeldingen fra EBU i 2022[rediger | rediger kilde]
Som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, besluttet EBU dagen etter å utestenge Russland fra Eurovision Song Contest 2022.[4] Som motsvar uttalte samtlige av Russlands medlemmer, inkludert VGTRK, at de trekker seg fra unionen.[5][6][7] EBU har mottatt en muntlig bekreftelse fra kringkasterne, men avventer per mars en endelig, formell bekreftelse på utmelding.[8] I mellomtiden har EBU suspendert de russiske medlemmene fra samtlige av unionens styrer og komiteer.[8]
Kanaler på tv og radio[rediger | rediger kilde]
VGTRK drifter fem nasjonale tv-kanaler og fem nasjonale radiokanaler. I tillegg kommer en rekke regionale tv-kanaler og 17 nasjonale digitale tv-kanaler.[2][9]
Fjernsyn[rediger | rediger kilde]
Rikskanaler
- Rossija 1 (Россия 1) — hovedkanalen, underholdning, nyheter (tidligere Rossija, RTR-1 og RTR)
- Rossija K (Россия К) — kulturkanal (tidligere Kultur og RTR-2)
Internasjonale kanaler
- Rossija 24 (Россия 24) — nyhetskanal (tidligere Vesti)
- RTR-Planeta (РТР-Планета) — internasjonal kanal
- Euronews på russisk (Euronews на Русском языке) — russiskspråklig utgave av Euronews
Andre tv-kanaler
- Over 80 regionale tv- og radiokanaler som sender i alle Russlands regioner
- Digitalpakke med 17 ulike tv-kanaler innen underholdning, drama, dokumentarer, historie og natur.[2]
Radio[rediger | rediger kilde]
- Radio Majak – underholdning, debatt, nyheter og populærmusikk
- Radio Kultura – kulturradio
- Radio Rossii – radio og regionalradio
- Radio Junost – ungdomskanal med hovedvekt på europeisk og amerikansk popmusikk
- Vesti FM – nyhetskanal
Nettsteder[rediger | rediger kilde]
- Rossija (vgtrk.com) – statlig internettportal og hjemmesiden til VGTRK.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Koltsova, Olessia (27. september 2006). News Media and Power in Russia (engelsk). Routledge. ISBN 9781134283408.
- ^ a b c d «ВГТРК – About». vgtrk.com (engelsk). VGTRK. Arkivert fra originalen 9. august 2011. Besøkt 24. november 2017.
- ^ Hutchings, Stephen; Rulyova, Natalia (2. juni 2009). Television and Culture in Putin's Russia: Remote Control (engelsk). Routledge. ISBN 9781135277925.
- ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 6. mars 2022.
- ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Новости, Р. И. А. (26. februar 2022). «ВГТРК, Первый канал и Радиодом "Останкино" выходят из ЕВС». РИА Новости (russisk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ a b Union (EBU), European Broadcasting (1. mars 2022). «EBU Statement on Russian Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 6. mars 2022.
- ^ Observatory, European Audiovisual. «Company: RTR ("VGTRK")». mavise.obs.coe.int. Besøkt 24. november 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) VGTRK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) ВГТРК – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
