Eurovision Song Contest 2001

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurovision Song Contest 2001
Dato: 12. mai 2001
Sted: Danmark Parken stadion i København, Danmark
Programledere: Natasja Crone Back og Søren Pilmark
Regi: Jan Frifelt
Produsent: Jørgen Ramskov
Konkurransesjef: Christine Marchal-Ortiz
Kringkaster: Danmark Danmarks Radio (DR)
Deltakere: 23
Vinner: Estland Estland
«Everybody»
Tanel Padar, Dave Benton og 2XL
Deltakelse
Tilbake: Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina
Hellas Hellas
Litauen Litauen
Polen Polen
Portugal Portugal
Slovenia Slovenia
Ikke med: Belgia Belgia
Finland Finland
Kypros Kypros
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Romania Romania
Østerrike Østerrike
Sveits Sveits
Eurovision Song Contest
◄ 2000    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2002 ►

Eurovision Song Contest 2001 var den 46. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert lørdag 12. mai 2001 av Danmarks Radio. Finalen fant sted i Parken stadion i København i Danmark, og programledere var Natasja Crone Back og Søren Pilmark. Dette var andre gang Danmark arrangerte konkurransen, første gang var i Tivolis Koncertsal i København i 1964.

23 land deltok i finalen, og vinneren ble Estland med sangen «Everybody», fremført av Tanel Padar, Dave Benton og gruppen 2XL. Sett bort fra Jugoslavias seier i 1989 var dette var første gang et land fra den tidligere østblokken vant konkurransen. Vertslandet Danmark ble nummer to, mens Hellas fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Norge markerte seg i andre enden av resultatlisten og endte på delt sisteplass sammen med Island. Det norske bidraget var «On My Own», sunget av Haldor Lægreid. Sisteplassen medførte at Norge måtte stå over konkurransen i 2002.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Parken stadion fikk bygget på et mobilt tak i anledning konkurransen.

Danmark og kringkasteren DR var vertskap etter at Olsen Brothers vant konkurransen i 2000 med sangen «Fly on the Wings of Love». Dette var første gang på 37 år at konkurransen ble arrangert i Danmark. Til programledere valgte kanalen journalisten Natasja Crone Back og skuespilleren Søren Pilmark.[1] Logoen var i klassisk dansk minimalisme: fire sirkler som sammen dannet en hjerteform. Logoen ble gjenskapt på scenen, ved at lysanlegget var laget som de fire sirklene.[2]

DR hadde lenge problemer med å finne en passende arena for konkurransen, og vurderte flere byer.[3] Til slutt la kanalen finalen til hovedstaden København og fotballstadionet Parken stadion med kapasitet til 38 000 tilskuere. Anlegget manglet imidlertid tak, noe som er et krav for å kunne huse konkurransen. Stadioneierne fikk bygget et tak, som ble ferdig kort tid før prøvene startet.[2] Arenaen er fremdeles den største som noen gang er brukt i konkurransen.[4]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Siden stadig flere land ønsket å delta i konkurransen, hadde EBU innført et mer permanent kvalifiseringssystem fra 1997 for å holde deltakerantallet nede. Et land som ikke var kvalifisert ett år, fikk automatisk rett til å delta året etter.[5][6]

EBU reduserte dette året deltakerantallet fra 24 til 23.[7] Startfeltet besto av vertsland og fjorårsvinner Danmark og «de fire store»: Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland. I tillegg fikk landene som måtte stå over finalen året før, automatisk plass: Bosnia-Hercegovina, Hellas, Litauen, Polen, Portugal og Slovenia. De øvrige plassene ble fylt opp av de tolv landene med høyest gjennomsnittspoengsum fra femårsperioden 1996–2000.[8] Dette gjorde at Belgia, Finland, Kypros, Republikken Makedonia, Romania, Sveits og Østerrike måtte stå over dette året.[2] Italia, Slovakia og Ungarn var nå permanent fraværende fra konkurransen.

Dette var siste gang kvalifiseringsordningen fra 1997 var i bruk. Fra 2002 av gjeninnførte EBU utslagsmetoden som ble brukt i 1994 og 1995: kom et land på en av de siste plassene det ene året, fikk det ikke delta året etter.

I tillegg til de fire store, og landene som ikke fikk delta i 2001, var det kun de 15 best plasserte landene i 2001 som var kvalifisert til finalen i 2002.[2][4] I ettertid ble dette utvidet til de 17 best plasserte landene, noe som åpnet opp for at også Israel og Portugal ble kvalifisert til 2002. Portugal takket imidlertid nei, slik at Latvia, som ble nummer 18, fikk plassen i stedet. Betegnende nok vant Latvia konkurransen året etter.[9]

Kvalifiseringstabell for 2001[a]
Rang Land Snitt Mottatte poeng per år[10][11][12][13][14]
1996 1997 1998 1999 2000
Automatisk kvalifisert som fjorårsvinner og vert
1 Danmark Danmark 97,00 Ikke kval. 25 71 195
Kvalifisert etter å ha stått over i 2000
2 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 40,33 13 22 86
3 Slovenia Slovenia 35,75 16 60 17 50
4 Portugal Portugal 35,00 92 0 36 12
5 Polen Polen 30,25 31 54 19 17
6 Hellas Hellas 29,00 36 39 12
7 Litauen Litauen 13,00 13
Kvalifisert som en av «de fire store»
8 Storbritannia Storbritannia 107,20 77 227 166 38 28
9 Tyskland Tyskland 86,00 Ikke kval. 22 86 140 96
10 Spania Spania 30,60 17 96 21 1 18
11 Frankrike Frankrike 27,00 18 95 3 14 5
Kvalifisert på bakgrunn av høyeste snittpoengsum 1996–2000
12 Latvia Latvia 136,00 136
13 Irland Irland 98,60 162 157 64 18 92
14 Russland Russland 94,00 Ikke kval. 33 155
15 Israel Israel 90,67 Ikke kval. 172 93 7
16 Sverige Sverige 88,00 100 36 53 163 88
17 Malta Malta 80,80 68 66 165 32 73
18 Kroatia Kroatia 80,40 98 24 131 79[b] 70
19 Estland Estland 80,00 94 82 36 90 98
20 Nederland Nederland 68,80 78 5 150 71 40
21 Island Island 65,00 51 18 146 45
22 Norge Norge 57,00 114 0 79 35 57
23 Tyrkia Tyrkia 56,60 57 121 25 21 59
Ikke kvalifisert for finalen i 2001
24 Belgia Belgia 46,00 22 122 38 2
25 Østerrike Østerrike 44,75 68 12 65 34
26 Kypros Kypros 43,40 72 98 37 2 8
27 Nord-Makedonia Nord-Makedonia 22,50 Ikke kval. 16 29
28 Finland Finland 16,33 9 22 18
29 Romania Romania 15,50 Ikke kval. 6 25
30 Sveits Sveits 10,25 22 5 0 14

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Programmet startet med at fjorårsvinnerne Olsen Brothers kom på scenen i Parken og sang vinnersangen «Fly on the Wings of Love», før de fortsatte med sin nyeste singel, «Walk Right Back». Deretter kom programlederne Natasja Crone Back og Søren Pilmark på scenen og ønsket velkommen til finalen. Som en vri var hele manuset til programlederne dette året på rim.[1]

Deretter startet presentasjonen av de 23 bidragene. Rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning, Nederland startet, mens vertslandet Danmark avsluttet. Norge hadde startnummer fire. Hvert bidrag ble introdusert med postkort som viste bilder av det moderne Danmark innen alt fra geografi, turisme og industri, til kunst og kultur.

Engelsk var det klart mest dominerende språket, og hele 20 av landene sang helt eller delvis på engelsk. Blant annet sang Frankrike og Tyrkia deler av sangene sine på engelsk for første gang.

Pausenummeret var ved popgruppen Aqua som fremførte et potpurri av sine største hits som «Barbie Girl», «Around the World» og «Turn Back Time». På slutten av nummeret opptrådte også den danske gruppen Safri Duo.

På forhånd var Frankrike, Hellas, Slovenia og Sverige de største favorittene til å vinne konkurransen.[2] Avstemningen utviklet seg i stedet til å bli et kappløp mellom Estland og Danmark, med Hellas og Frankrike like bak. Til slutt dro Estland fra og vant uventet med sin åttitallsinspirerte «Everybody». Dave Benton, som utgjorde den ene halvparten av vinnerduen, kommer opprinnelig fra Aruba og ble den første fargede artisten til å vinne Eurovision Song Contest. Benton hadde tidligere bodd i Norge og spilt på danskefergen mellom Kristiansand og Hirtshals.[15] Vinnersangen fikk toppoeng fra hele ni land, men fikk liten kommersiell suksess etter seieren.[4] I stedet var det tredjeplassen, Hellas med Antique og «(I Would) Die for You», som ble den store hiten i Europa dette året. I Norge lå det greske bidraget på VG-lista i fire uker, mens vinnerlåten ikke nådde listen.[16]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Det norske bidraget var «On My Own», fremført av musikalsangeren Haldor Lægreid. Han hadde vunnet en klar seier i den norske finalen i Oslo Spektrum i februar. Det norske bidraget var skrevet av Ole Henrik AntonsenTom-Steinar Hanssen og Ole Jørgen Olsen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2001

I Eurovision Song Contest var Norge det fjerde landet på scenen, og Lægreid hadde med seg koristene Åshild Stensrud, Benedicte Swendgaard, Karin Kvalvaag, Per Øystein Sørensen og Håvard Gryting på scenen.[17] I avstemningen fikk Norge bare tre poeng fra Portugal og endte med det på sisteplass sammen med Island. Den svake plasseringen gjorde at Norge ikke fikk delta i konkurransen året etter. Dette var første gang Norge ble slått ut av en finale i Eurovision Song Contest.

Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1,[18] mens Stein Dag Jensen kommenterte på NRK P1.[19] Roald Øyen leste de norske stemmene via satellitt fra Oslo. De norske seerne hadde Danmark på topp, vinneren Estland på andreplass, Hellas på tredjeplass og Frankrike på fjerdeplass. 1 503 000 seere fulgte finalen på NRK1, noe som var på nivå med årene i forveien.[20]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning eller som en kombinasjon av seerstemmer og jury. Hellas, Kroatia og Malta brukte kombinert jury og telefonavstemning, mens Bosnia-Hercegovina, Russland og Tyrkia kun brukte jury, siden en telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart i disse landene. De øvrige landene brukte telefonavstemning, og det var kun lov å stemme tre ganger per telefon.[21] Seerne fikk ti minutter på seg til å stemme. Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Avstemningen var svært tett i begynnelsen, og flere land vekslet på lede. Da seks land hadde stemt, ledet Estland med 48 poeng. Like bak lå Frankrike og Hellas med 45 poeng, mens Danmark var nummer fire med 41 poeng. Halvveis uti avstemningen ledet Danmark med 87 poeng, foran Frankrike med 83 og Estland med 82. Deretter fikk Estland fire toppoeng på rad, og tok ledelsen med Danmark like bak. Da Estland ga 12 poeng til Danmark, var stillingen Estland 166 mot Danmarks 165. Da Hellas stemte som nest siste land, ble den estiske seieren sikret, og Estland vant til slutt med 21 poengs forsprang på Danmark.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Gruppen Aqua skapte kontroverser da de bannet under pauseinnslaget.

BBCs mangeårige kommentator Terry Wogan var lite imponert over programlederne og manuset på rim. Flere ganger omtalte han Back og Pilmark som «den lille havfruen og doktor Død», og la til: «Dette paret kommer til å ta livet av deg».[22] Senere i sendingen kalte BBC-kommentatoren Back for «tannfeen», bare for å «variere litt».[23] Hver gang programlederne kom på skjermen, kom han med syrlige bemerkninger. Blant kommentarene var: «Hvert år tenker du at det ikke kan bli verre. Og hvert år tar du feil.» Kallenavnene og de sarkastiske kommentarene ble dårlig mottatt i Danmark, og Wogan fikk i ettertid sterk kritikk for kallenavnene.[24][25]

Svenskenes bidrag, «Listen to Your Heartbeat», ble før konkurransen anklaget for å være svært lik Belgias bidrag fra 1996, «Liefde is een kaartspel». Den belgiske komponistforeningen SABAM mente sangen var et plagiat, men de svenske låtskriverne, Henrik Sethsson og Thomas G:son, avviste anklagene. De belgiske komponistene bak «Liefde is een kaartspel» truet imidlertid med rettslige skritt. Til slutt gikk det svenske plateselskapet Mariann med på å betale en kompensasjon for å unngå rettssak.[26]

DR fikk kritikk for pauseinnslaget med popgruppen Aqua. Årsaken var at frontfigur Lene Nystrøm bannet på direkten, noe som er i strid med konkurransereglene. Banningen var planlagt og skjedde da gruppen skulle fremføre sangen «Barbie Girl». Da vokalist René Dif – i rollen som Ken – sa «Hi, Barbie!», svarte Nystrøm i rollen som Barbie: «Fuck off, Ken!».[27]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[28] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Nederland Nederland Michelle «Out On My Own» Engelsk Ute på egen hånd 19 16
02 Island Island Two Tricky «Angel» Engelsk Engel 22 3
03 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Nino Pršeš «Hano» Bosnisk, engelsk Hana (kvinnenavn) 14 29
04 Norge Norge Haldor Lægreid «On My Own» Engelsk På egen hånd 22 3
05 Israel Israel Tal Sondak «En davar» (אין דבר) Hebraisk Det var ingenting 16 25
06 Russland Russland Mumij Troll «Lady Alpine Blue» Engelsk 12 37
07 Sverige Sverige Friends «Listen to Your Heartbeat» Engelsk Lytt til ditt hjerteslag 5 100
08 Litauen Litauen SKAMP «You Got Style» Engelsk, litauisk Du har stil 13 35
09 Latvia Latvia Arnis Mednis «Too Much» Engelsk For mye 18 16
10 Kroatia Kroatia Vanna «Strings of My Heart» Engelsk Mitt hjertes strenger 10 42
11 Portugal Portugal MTM «Só sei ser feliz assim» Portugisisk Kan bare være lykkelig slik 17 18
12 Irland Irland Gary O'Shaughnessy «Without Your Love» Engelsk Uten din kjærlighet 21 6
13 Spania Spania David Civera «Dile que la quiero» Spansk Fortell henne at jeg elsker henne 6 76
14 Frankrike Frankrike Natasha St-Pier «Je n'ai que mon âme» Fransk, engelsk Alt jeg har, er min sjel 4 142
15 Tyrkia Tyrkia Sedat Yüce «Sevgiliye Son» Tyrkisk, engelsk Siste kjærlighet 11 41
16 Storbritannia Storbritannia Lindsay «No Dream Impossible» Engelsk Ingen drøm umulig 15 28
17 Slovenia Slovenia Nuša Derenda «Energy» Engelsk Energi 7 70
18 Polen Polen Andrzej Piaseczny «2 Long» Engelsk For lenge 20 11
19 Tyskland Tyskland Michelle «Wer Liebe lebt» Tysk, engelsk Den som opplever kjærlighet 8 66
20 Estland Estland Tanel PadarDave Benton og 2XL «Everybody» Engelsk Alle sammen 1 198
21 Malta Malta Fabrizio Faniello «Another Summer Night» Engelsk Nok en sommernatt 9 48
22 Hellas Hellas Antique «(I Would) Die for You» Gresk, engelsk (Jeg ville) Dødd for deg 3 147
23 Danmark Danmark Rollo & King «Never Ever Let You Go» Engelsk Lar deg aldri noensinne gå 2 177

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Landene kunne bruke telefonavstemning eller en kombinasjon av seerstemmer og jury. Hellas, Kroatia og Malta brukte kombinert jury- og telefonavstemning, mens Bosnia-Hercegovina, Russland og Tyrkia kun brukte jury, siden en telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart i disse landene. Landene som brukte telefonavstemning, hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres. Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[29][30]

██ Jury

██ Jury og telefonavstemning

██ Telefonavstemning

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Nederland Island Bosnia-Hercegovina Norge Israel Russland Sverige Litauen Latvia Kroatia Portugal Irland Spania Frankrike Tyrkia Storbritannia Slovenia Polen Tyskland Estland Malta Hellas Danmark
Nederland Nederland 5 1 6 4 16 19
Island Island 1 2 3 22
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Herc. 4 10 7 1 7 29 14
Norge Norge 3 3 22
Israel Israel 6 10 7 2 25 16
Russland Russland 5 3 10 8 4 2 5 37 12
Sverige Sverige 7 3 2 8 2 2 6 4 5 8 5 2 8 8 5 7 8 10 100 5
Litauen Litauen 5 1 2 4 10 1 5 1 4 2 35 13
Latvia Latvia 8 8 16 18
Kroatia Kroatia 7 10 5 3 10 7 42 10
Portugal Portugal 6 12 18 17
Irland Irland 1 5 6 21
Spania Spania 7 2 5 4 12 5 4 7 3 5 6 3 1 1 3 8 76 6
Frankrike Frankrike 8 4 12 7 2 12 6 7 7 6 12 7 3 1 6 6 10 6 10 4 6 142 4
Tyrkia Tyrkia 3 7 7 7 4 10 3 41 11
Storbritannia Storbritannia 2 3 3 3 3 2 4 1 2 2 3 28 15
Slovenia Slovenia 4 6 10 6 1 4 7 4 8 2 2 1 6 4 5 70 7
Polen Polen 2 3 5 1 11 20
Tyskland Tyskland 1 3 8 1 1 10 6 10 6 3 2 4 1 5 1 4 66 8
Estland Estland 12 10 4 10 6 6 8 12 12 2 10 8 8 12 12 12 12 10 12 12 8 198 1
Malta Malta 3 1 5 7 3 1 4 2 1 3 1 2 3 12 48 9
Hellas Hellas 6 8 8 8 10 5 12 5 2 5 4 5 12 3 5 7 8 8 8 6 7 5 147 3
Danmark Danmark 10 12 12 7 10 6 10 12 8 12 7 4 4 10 10 7 12 12 6 6 177 2

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
9 Estland Estland Hellas, Latvia, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Slovenia, Storbritannia, Tyrkia
6 Danmark Danmark Estland, Irland, Island, Kroatia, Norge, Tyskland
3 Frankrike Frankrike Bosnia-Hercegovina, Portugal, Russland
2 Hellas Hellas Spania, Sverige
1 Spania Spania Israel
Malta Malta Danmark
Portugal Portugal Frankrike

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde utnevnt en talsperson som annonserte sitt lands poeng over satellitt på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.[31]

  1. Nederland Nederland – Marlayne
  2. Island Island – Eva María Jónsdóttir
  3. Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina – Segmedina Srna
  4. Norge Norge – Roald Øyen
  5. Israel Israel – Yoav Ginai[32]
  6. Russland Russland – Larisa Verbitskaja
  7. Sverige Sverige – Josefine Sundström
  8. Litauen Litauen – Loreta Tarozaitė[33]
  9. Latvia Latvia – Renārs Kaupers
  10. Kroatia Kroatia – Daniela Trbović[34]
  11. Portugal Portugal – Margarida Mercês de Melo
  12. Irland Irland – Bláthnaid Ní Chofaigh
  13. Spania Spania{{snd}Jennifer Rope
  14. Ikke-eksisterende flaggmal[?] – Corinne Hermès[35]
  15. Tyrkia Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan
  16. Storbritannia Storbritannia – Colin Berry
  17. Slovenia Slovenia – Mojca Mavec
  18. Polen Polen – Maciej Orłoś
  19. Tyskland Tyskland – Axel Bulthaupt
  20. Estland Estland – Ilomai Küttim
  21. Malta Malta – Marbeck Spiteri[36]
  22. Hellas Hellas – Aléxis Kostálas[37]
  23. Danmark Danmark – Gry Johansen[38]

Kommentatorer og kringkastere[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som kringkastet finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2001 i alfabetisk rekkefølge etter land:[39]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT BHTV 1 Ismeta Dervoz-Krvavac
Danmark Danmark DR DR1 Hans Otto Bisgaard og Hilda Heick[40]
Estland Estland Eesti Televisioon ETV Marko Reikop[41]
Eesti Raadio Raadio 2 Vello Rand
Frankrike Frankrike France Télévisions France 3 Marc-Olivier Fogiel og Dave [42]
Radio France France Bleu Olivier Chiabodo
Hellas Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[43]
Irland Irland RTÉ RTÉ One Marty Whelan[44]
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
Island Island RÚV Sjónvarpið Gísli Marteinn Baldursson[45]
Israel Israel IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Reshet Gimel Daniel Pe'er
Kroatia Kroatia HRT HRT 1 Ante Batinović[46]
Latvia Latvia LTV LTV 1 Kārlis Streips
Litauen Litauen LRT LRT Darius Užkuraitis
Malta Malta PBS TVM Alfred Borg
Nederland Nederland NOS Nederland 2 Willem van Beusekom[47]
Norge Norge NRK NRK1 Jostein Pedersen[48]
NRK P1 Stein Dag Jensen[49]
Polen Polen TVP TVP1 Artur Orzech[50]
Portugal Portugal RTP RTP1 Eládio Clímaco[51]
Russland Russland ORT ORT Aleksandr Anatoljevitsj, Konstantin Mikhajlov og Aleksej Manujlov
Slovenia Slovenia RTVSLO SLO1 Andrea F
Spania Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[52]
Storbritannia Storbritannia BBC BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sverige Sverige SVT SVT2 Henrik Olsson[53]
SR SR P3 Carolina Norén[54]
Tyrkia Tyrkia TRT TRT 1 Ömer Önder
TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ
Tyskland Tyskland ARD Das Erste Peter Urban[55]
Deutschlandfunk/NDR 2 Thomas Mohr
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Australia Australia SBS SBS TV Terry Wogan og Effie Stephanidis, vist i opptak uten postkort og avstemning[56][57][58]
Belgia Belgia RTBF RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[42]
VRT VRT TV1 André Vermeulen og Anja Daems[59]
Finland Finland Yle Yle TV1 Jani Juntunen og Asko Murtomäki[60][61]
Yle Radio Vega Ukjent
Jugoslavia Jugoslavia RTS YU Info Ukjent, redigert opptak[62]
Kypros Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail [63]
Nord-Makedonia Nord-Makedonia MRT MTV 2 Milanka Rasjik
Romania Romania TVR TVR2 Andreea Marin og Leonard Miron
Sveits Sveits TV DRS SF2 Sandra Studer
TSR TSR 1 Phil Mundwiller
TSI TSI 1 Jonathan Tedesco
Østerrike Østerrike ORF ORF 1 Andi Knoll[64]
FM4 Stermann & Grissemann[65]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tabellen er rangert etter kriterium-rekkefølgen som oppgitt i regelverket. Snittpoengsummen er beregnet ved å summere alle poengene som hvert land hadde mottatt i de fem forutgående finalene, og deretter dele totalsummen med antall deltakelser til det aktuelle landet.
  2. ^ Kroatia fikk 118 poeng i 1999, men ble trukket 33 prosent av poengsummen til beregningen av femårssnittet. Dette som straff for at landet hadde brukt ferdiginnspilt bakgrunnsvokal i sitt 1999-bidrag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Natasja Crone taler ud: Sådan var det at være Eurovision-vært». DR (dansk). 4. februar 2014. Besøkt 20. november 2017. 
  2. ^ a b c d e «The end of a decade: Copenhagen 2001». eurovision.tv. 22. desember 2009. Besøkt 20. november 2017. 
  3. ^ «Grand Prix i København». Dagbladet.no (norsk). 6. juli 2000. Besøkt 20. november 2017. 
  4. ^ a b c «Eurovision Song Contest Copenhagen 2001». eurovision.tv. 2001. Besøkt 20. november 2017. 
  5. ^ «The Eurovision Song Contest - Example Rules». heyrick.eu. Besøkt 10. mai 2020. 
  6. ^ «Milestone Moments: 1993/4 - The Eurovision Family expands». eurovision.tv (engelsk). 18. september 2016. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 19. november 2022. 
  7. ^ «Rules of the 45th Eurovision Song Contest, 2000» (PDF). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). 1999. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2021 – via Myledbury.co.uk. 
  8. ^ «Rules of the Eurovision Song Contest 2001» (PDF). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Besøkt 20. november 2022 – via Myledbury.co.uk. 
  9. ^ «Tallinn 2002». eurovision.tv (engelsk). Besøkt 12. september 2022. 
  10. ^ «Final of Oslo 1996 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  11. ^ «Final of Dublin 1997 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  12. ^ «Final of Birmingham 1998 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 19. november 2022. 
  13. ^ «Final of Jerusalem 1999 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 20. november 2022. 
  14. ^ «Final of Stockholm 2000 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 20. november 2022. 
  15. ^ «Og vinneren kom fra danskebåten». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2001. Besøkt 20. november 2017. 
  16. ^ «VG-lista for 'Die For You'». VG Nett. Besøkt 20. november 2017. 
  17. ^ Nødset, Geir Hopen (4. mai 2001). «Bakmennenes Grand Prix». Nordlys. s. 99. 
  18. ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012. 
  19. ^ NRK (11. mai 2001). «Grand Prix i radioen». NRK (norsk). Besøkt 23. august 2017. 
  20. ^ Trulsen, Ola Nymo (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». NRK (norsk). Besøkt 20. november 2017. 
  21. ^ «Rules of Eurovision Song Contest 2001» (PDF). myledbury. Besøkt 9. november 2014. 
  22. ^ Greenwood, Carl (31. januar 2016). «Terry Wogan's most brutal Eurovision putdowns». mirror. Besøkt 20. november 2017. 
  23. ^ «Eurovision and the jibe that made me Public Enemy No1». Mail Online. Besøkt 20. november 2017. 
  24. ^ Hegtun, Halvor (31. januar 2016). «Terry "Norway Zero points" Wogan er død». Aftenposten. Besøkt 20. november 2017. 
  25. ^ Evensen, Geir (16. mai 2001). «Wogan i hardt vær». NRK (norsk). Besøkt 20. november 2017. 
  26. ^ «Eurovision Swedish entry 2001 now officially plagiarism - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 9. august 2003. Besøkt 20. november 2017. 
  27. ^ «Aquas pinlige playback». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2001. Besøkt 20. november 2017. 
  28. ^ «Final of Copenhagen 2001 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 4. september 2022. 
  29. ^ «Eurovision Song Contest 2001 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 25. august 2017. Besøkt 24. august 2017. 
  30. ^ «Results of the Final of Copenhagen 2001 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 12. september 2022. 
  31. ^ «Rules of the 44th Eurovision Song Contest, 1999» (PDF). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert (PDF) fra originalen 25. februar 2021. Besøkt 13. mars 2021. 
  32. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 8. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  33. ^ BNS. «Šeštadienį Kopenhagoje - "Eurovizijos" konkursas - DELFI Pramogos». Pramogos.delfi.lt. Besøkt 9. august 2012. 
  34. ^ «• Pogledaj temu - SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  35. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 9. august 2012. 
  36. ^ [1][død lenke]
  37. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION – side 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  38. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  39. ^ «Eurovision Song Contest 2001 – full cast». imdb.com. Besøkt 25. august 2017. 
  40. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  41. ^ «Estonia: Sahlene to be ETV's spokeperson». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 7. februar 2016.  Arkivert 2. september 2011 hos Wayback Machine.
  42. ^ a b Christian Masson. «2001 – Copenhague». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012. 
  43. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  44. ^ «RTÉ so lonely after loss of Gerry – Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  45. ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 12.05.2001». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  46. ^ «• Pogledaj temu - EUROSONG 2009». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  47. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012. 
  48. ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012. 
  49. ^ NRK (11. mai 2001). «Grand Prix i radioen». NRK (norsk). Besøkt 23. august 2017. 
  50. ^ «Zobacz temat – Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine.
  51. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  52. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  53. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  54. ^ «Swedes stay at home with Eurovision fever». The Local. 16. mai 2009. Arkivert fra originalen 15. mai 2013. 
  55. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  56. ^ «The special relationship: Australia and its love of Eurovision». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. 26. januar 2011. Besøkt 20. november 2022. 
  57. ^ «SBS Annual Report 2000-01» (PDF). Årsrapport for SBS TV 2000–01. Januar 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 22. september 2007. 
  58. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  59. ^ «Congratulations: 50 jaar Songfestival!». VRTFansite.be. Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 25. mars 2012 hos Wayback Machine.
  60. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  61. ^ Operaattorit (12. mai 2001). «tv1 4.00 Uutisikkuna 32973560 8.00...». Helsingin Sanomat (finsk). Besøkt 20. november 2022. 
  62. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  Arkivert 29. september 2015 hos Wayback Machine.
  63. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  64. ^ Fasching, Christiane (26. mai 2015). «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 12. september 2022. 
  65. ^ «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien.orf.at (tysk). 1. mai 2012. Besøkt 20. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]