Eurovision Song Contest 2001

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2001
Dato: 12. mai 2001
Sted: Danmark Parken stadion i København, Danmark
Programledere: Natasja Crone Back og Søren Pilmark
Kringkaster: Danmark DR (Danmarks Radio)
Deltakere: 23
Vinner: Estland Estland
«Everybody»
Tanel Padar, Dave Benton og 2XL
Deltakelse
Tilbake: Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina
Hellas Hellas
Litauen Litauen
Polen Polen
Portugal Portugal
Slovenia Slovenia
Ikke med: Belgia Belgia
Finland Finland
Republikken Kypros Kypros
Republikken Makedonia Makedonia
Romania Romania
Østerrike Østerrike
Sveits Sveits
Eurovision Song Contest
◄2000    EuroNoruega.svg    2002►

Eurovision Song Contest 2001 var den 46. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert lørdag 12. mai 2001 av Danmarks Radio. Finalen fant sted i Parken stadion i København i Danmark, og programledere var Natasja Crone Back og Søren Pilmark. Dette var andre gang Danmark arrangerte konkurransen, første gang var i Tivolis Koncertsal i København i 1964.

23 land deltok i finalen, og vinneren ble Estland med sangen «Everybody», fremført av Tanel Padar, Dave Benton og gruppen 2XL. Sett bort fra Jugoslavias seier i 1989 var dette var første gang et land fra den tidligere østblokken vant konkurransen. Vertslandet Danmark ble nummer to, mens Hellas fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Norge markerte seg i andre enden av resultatlisten og endte på delt sisteplass sammen med Island. Det norske bidraget var «On My Own», sunget av Haldor Lægreid. Sisteplassen medførte at Norge måtte stå over konkurransen i 2002.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Parken stadion fikk bygget på et mobilt tak i anledning konkurransen.

Danmark og kringkasteren DR var vertskap etter at Olsen Brothers vant konkurransen i 2000 med sangen «Fly on the Wings of Love». Dette var første gang på 37 år at konkurransen ble arrangert i Danmark. Til programledere valgte kanalen journalisten Natasja Crone Back og skuespilleren Søren Pilmark.[1] Logoen var i klassisk dansk minimalisme: fire sirkler som sammen dannet en hjerteform. Logoen ble gjenskapt på scenen, ved at lysanlegget var laget som de fire sirklene.[2]

DR hadde lenge problemer med å finne en passende arena for konkurransen, og vurderte flere byer.[3] Til slutt la kanalen finalen til hovedstaden København og fotballstadionen Parken stadion med kapasitet til 38 000 tilskuere. Anlegget manglet imidlertid tak, noe som er et krav for å kunne huse konkurransen. Stadioneierne fikk bygget et tak, som ble ferdig kort tid før prøvene startet.[2] Arenaen er fremdeles den største som noen gang er brukt i konkurransen.[4]

EBU satte deltakergrensen til 23 land dette året. Vertslandet Danmark og de fire store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland var direktekvalifisert. De 18 øvrige deltakerne var landene med høyeste gjennomsnittspoengsum fra årene 1996–2000. Bosnia-Hercegovina, Polen, Slovenia, Litauen og Hellas returnerte til konkurransen, mens Romania, Sveits, Makedonia, Finland, Belgia, Østerrike og Kypros måtte stå over konkurransen dette året.[2]

Et nytt kvalifiseringssystem tok til å gjelde dette året; det var kun de 15 best plasserte landene, samt de fire store som var kvalifisert til finalen i 2002.[2][4]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Programmet startet med at fjorårsvinnerne Olsen Brothers kom på scenen i Parken og sang vinnersangen «Fly on the Wings of Love», før de fortsatte med sin nyeste singel, «Walk Right Back». Deretter kom programlederne Natasja Crone Back og Søren Pilmark på scenen og ønsket velkommen til finalen. Som en vri var hele manuset til programlederne dette året på rim.[1]

Deretter startet presentasjonen av de 23 bidragene. Rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning, Nederland startet, mens vertslandet Danmark avsluttet. Norge hadde startnummer fire. Hvert bidrag ble introdusert med postkort som viste bilder av det moderne Danmark innen alt fra geografi, turisme og industri, til kunst og kultur.

Engelsk var det klart mest dominerende språket, og hele 20 av landene sang helt eller delvis på engelsk. Blant annet sang Frankrike og Tyrkia deler av sangene sine på engelsk for første gang.

Pausenummeret var ved popgruppen Aqua som fremførte et potpurri av sine største hits som «Barbie Girl», «Around the World» og «Turn Back Time». På slutten av nummeret opptrådte også den danske gruppen Safri Duo.

På forhånd var Frankrike, Hellas, Slovenia og Sverige de største favorittene til å vinne konkurransen.[2] Avstemningen utviklet seg i stedet til å bli et kappløp mellom Estland og Danmark, med Hellas og Frankrike like bak. Til slutt dro Estland fra og vant uventet med sin åttitallsinspirerte «Everybody». Dave Benton, som utgjorde den ene halvparten av vinnerduen, kommer opprinnelig fra Aruba og ble den første fargede artisten til å vinne Eurovision Song Contest. Benton hadde tidligere bodd i Norge og spilt på danskefergen mellom Kristiansand og Hirtshals.[5] Vinnersangen fikk toppoeng fra hele ni land, men fikk liten kommersiell suksess etter seieren.[4] I stedet var det tredjeplassen, Hellas med Antique og «(I Would) Die for You», som ble den store hiten i Europa dette året. I Norge lå det greske bidraget på VG-lista i fire uker, mens vinnerlåten ikke nådde listen.[6]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Det norske bidraget var «On My Own», fremført av musikalsangeren Haldor Lægreid. Han hadde vunnet en klar seier i den norske finalen i Oslo Spektrum i februar. Det norske bidraget var skrevet av Ole Henrik AntonsenTom-Steinar Hanssen og Ole Jørgen Olsen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2001

I Eurovision Song Contest var Norge det fjerde landet på scenen, og Lægreid hadde med seg koristene Åshild Stensrud, Benedicte Swendgaard, Karin Kvalvaag, Per Øystein Sørensen og Håvard Gryting på scenen.[7] I avstemningen fikk Norge bare tre poeng fra Portugal og endte med det på sisteplass sammen med Island. Den svake plasseringen gjorde at Norge ikke fikk delta i konkurransen året etter. Dette var første gang Norge ble slått ut av en finale i Eurovision Song Contest.

Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1[8], mens Stein Dag Jensen kommenterte på NRK P1.[9] Roald Øyen leste de norske stemmene via satellitt fra Oslo. De norske seerne hadde Danmark på topp, vinneren Estland på andreplass, Hellas på tredjeplass og Frankrike på fjerdeplass. 1 503 000 seere fulgte finalen på NRK1, noe som var på nivå med årene i forveien.[10]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning eller som en kombinasjon av seerstemmer og jury. Hellas, Kroatia og Malta brukte kombinert jury og telefonavstemning, mens Bosnia-Hercegovina, Russland og Tyrkia kun brukte jury, siden en telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart i disse landene. De øvrige landene brukte telefonavstemning, og det var kun lov å stemme tre ganger per telefon.[11] Seerne fikk ti minutter på seg til å stemme. Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Avstemningen var svært tett i begynnelsen, og flere land vekslet på lede. Da seks land hadde stemt, ledet Estland med 48 poeng. Like bak lå Frankrike og Hellas med 45 poeng, mens Danmark var nummer fire med 41 poeng. Halvveis uti avstemningen ledet Danmark med 87 poeng, foran Frankrike med 83 og Estland med 82. Deretter fikk Estland fire toppoeng på rad, og tok ledelsen med Danmark like bak. Da Estland ga 12 poeng til Danmark, var stillingen Estland 166 mot Danmarks 165. Da Hellas stemte som nest siste land, ble den estiske seieren sikret, og Estland vant til slutt med 21 poengs forsprang på Danmark.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Gruppen Aqua skapte kontroverser ved å banne under pauseinnslaget.

BBCs mangeårige kommentator Terry Wogan var lite imponert over programlederne og manuset på rim. Flere ganger omtalte han Back og Pilmark som «den lille havfruen og doktor Død», og la til: «Dette paret kommer til å ta livet av deg».[12] Senere i sendingen kalte BBC-kommentatoren Back for «tannfeen», bare for å «variere litt».[13] Hver gang programlederne kom på skjermen, kom han med syrlige bemerkninger. Blant kommentarene var: «Hvert år tenker du at det ikke kan bli verre. Og hvert år tar du feil.» Kallenavnene og de sarkastiske kommentarene ble dårlig mottatt i Danmark, og Wogan fikk i ettertid sterk kritikk for kallenavnene.[14][15]

Svenskenes bidrag, «Listen to Your Heartbeat», ble før konkurransen anklaget for å være svært lik Belgias bidrag fra 1996, «Liefde is een kaartspel». Den belgiske komponistforeningen SABAM mente sangen var et plagiat, men de svenske låtskriverne, Henrik Sethsson, Thomas G:son, avviste anklagene. Den belgiske opphavsmannen til «Liefde is een kaartspel» truet imidlertid med rettslige skritt. Til slutt gikk det svenske plateselskapet Mariann Songs med på å betale en kompensasjon for å unngå rettssak.[16]

DR fikk kritikk for pauseinnslaget med popgruppen Aqua. Årsaken var at frontfigur Lene Nystrøm bannet på direkten, noe som er i strid med konkurransereglene. Banningen var planlagt og skjedde da gruppen skulle fremføre sangen «Barbie Girl». Da vokalist René Dif – i rollen som Ken – sa «Hi, Barbie!», svarte Nystrøm i rollen som Barbie: «Fuck off, Ken!».[17]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Nederland Nederland Engelsk Michelle «Out On My Own» Ute på egen hånd 18 16
2 Island Island Engelsk Two Tricky «Angel» Engel 22 3
3 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Bosnisk, engelsk Nino Pršeš «Hano» Hannah 14 29
4 Norge Norge Engelsk Haldor Lægreid «On My Own» På egen hånd 22 3
5 Israel Israel Hebraisk Tal Sondak «En davar» (אין דבר) Det var ingenting 16 25
6 Russland Russland Engelsk Mumij Troll «Lady Alpine Blue» 12 37
7 Sverige Sverige Engelsk Friends «Listen to Your Heartbeat» Lytt til ditt hjerteslag 5 100
8 Litauen Litauen Engelsk, litauisk SKAMP «You Got Style» Du har stil 13 35
9 Latvia Latvia Engelsk Arnis Mednis «Too Much» For mye 18 16
10 Kroatia Kroatia Engelsk Vanna «Strings of My Heart» Mitt hjertes strenger 10 42
11 Portugal Portugal Portugisisk MTM «Só sei ser feliz assim» Kan bare være lykkelig slik 17 18
12 Irland Irland Engelsk Gary O'Shaughnessy «Without Your Love» Uten din kjærlighet 21 6
13 Spania Spania Spansk David Civera «Dile que la quiero» Fortell henne at jeg elsker henne 6 76
14 Frankrike Frankrike Fransk, engelsk Natasha St-Pier «Je n'ai que mon âme» Alt jeg har, er min sjel 4 142
15 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk, engelsk Sedat Yüce «Sevgiliye Son» Siste kjærlighet 11 41
16 Storbritannia Storbritannia Engelsk Lindsay «No Dream Impossible» Ingen drøm umulig 15 28
17 Slovenia Slovenia Engelsk Nuša Derenda «Energy» Energi 7 70
18 Polen Polen Engelsk Andrzej Piaseczny «2 Long» For lenge 20 11
19 Tyskland Tyskland Tysk, engelsk Michelle «Wer Liebe lebt» Den som opplever kjærlighet 8 66
20 Estland Estland Engelsk Tanel PadarDave Benton og 2XL «Everybody» Alle sammen 1 198
21 Malta Malta Engelsk Fabrizio Faniello «Another Summer Night» Nok en sommernatt 9 48
22 Hellas Hellas Gresk,engelsk Antique «(I Would) Die for You» (Jeg ville) Dødd for deg 3 147
23 Danmark Danmark Engelsk Rollo & King «Never Ever Let You Go» Lar deg aldri noensinne gå 2 177

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Landene kunne bruke telefonavstemning eller en kombinasjon av seerstemmer og jury. Hellas, Kroatia og Malta brukte kombinert jury- og telefonavstemning, mens Bosnia-Hercegovina, Russland og Tyrkia kun brukte jury, siden en telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart i disse landene. Landene som brukte telefonavstemning, hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres. Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[18]

██ Jury

██ Jury og telefonavstemning

██ Telefonavstemning

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Nederland Island Bosnia-Hercegovina Norge Israel Russland Sverige Litauen Latvia Kroatia Portugal Irland Spania Frankrike Tyrkia Storbritannia Slovenia Polen Tyskland Estland Malta Hellas Danmark
Nederland Nederland 5 1 6 4 16 18
Island Island 1 2 3 22
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Herc. 4 10 7 1 7 29 14
Norge Norge 3 3 22
Israel Israel 6 10 7 2 25 16
Russland Russland 5 3 10 8 4 2 5 37 12
Sverige Sverige 7 3 2 8 2 2 6 4 5 8 5 2 8 8 5 7 8 10 100 5
Litauen Litauen 5 1 2 4 10 1 5 1 4 2 35 13
Latvia Latvia 8 8 16 18
Kroatia Kroatia 7 10 5 3 10 7 42 10
Portugal Portugal 6 12 18 17
Irland Irland 1 5 6 21
Spania Spania 7 2 5 4 12 5 4 7 3 5 6 3 1 1 3 8 76 6
Frankrike Frankrike 8 4 12 7 2 12 6 7 7 6 12 7 3 1 6 6 10 6 10 4 6 142 4
Tyrkia Tyrkia 3 7 7 7 4 10 3 41 11
Storbritannia Storbritannia 2 3 3 3 3 2 4 1 2 2 3 28 15
Slovenia Slovenia 4 6 10 6 1 4 7 4 8 2 2 1 6 4 5 70 7
Polen Polen 2 3 5 1 11 20
Tyskland Tyskland 1 3 8 1 1 10 6 10 6 3 2 4 1 5 1 4 66 8
Estland Estland 12 10 4 10 6 6 8 12 12 2 10 8 8 12 12 12 12 10 12 12 8 198 1
Malta Malta 3 1 5 7 3 1 4 2 1 3 1 2 3 12 48 9
Hellas Hellas 6 8 8 8 10 5 12 5 2 5 4 5 12 3 5 7 8 8 8 6 7 5 147 3
Danmark Danmark 10 12 12 7 10 6 10 12 8 12 7 4 4 10 10 7 12 12 6 6 177 2

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
9 Estland Estland Hellas, Latvia, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Slovenia, Storbritannia, Tyrkia
6 Danmark Danmark Estland, Irland, Island, Kroatia, Norge, Tyskland
3 Frankrike Frankrike Bosnia-Hercegovina, Portugal, Russland
2 Hellas Hellas Spania, Sverige
1 Spania Spania Israel
Malta Malta Danmark
Portugal Portugal Frankrike

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Jostein Pedersen var norsk kommentator for NRK1, mens Stein Dag Jensen kommenterte for NRK P1. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2001:[19]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
Nederland Nederland NOS Willem van Beusekom (Nederland 2)[20][21] Marlayne
Island Island RÚV Gísli Marteinn Baldursson (Sjónvarpið)[22] Eva María Jónsdóttir
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Ismeta Dervoz-Krvavac (BHT1) Segmedina Srna
Norge Norge NRK Jostein Pedersen (NRK1)[23], Stein Dag Jensen (P1)[24] Roald Øyen
Israel Israel IBA Ingen kommentator (Channel 1) Yoav Ginai[25]
Russland Russland ORT Konstantin Mikhajlov og Aleksej Manujlov (Obsjtsjestvennoje Rossijskoje Televidenije) Larisa Verbitskaja
Sverige Sverige Sveriges Television Henrik Olsson (SVT2)[26] Josefine Sundström
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Loreta Tarozaitė[27]
Latvia Latvia LTV Kārlis Streips (LTV 1) Renārs Kaupers
Kroatia Kroatia HRT Ante Batinović (HRT 1)[28] Danijela Trbović[29]
Portugal Portugal RTP Eládio Clímaco (RTP1)[30] Margarida Mercês de Mello
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One),[31] Brendan Balfe (RTÉ Radio 1) Bláthnaid Ní Chofaigh
Spania Spania TVE José Luis Uribarri (TVE1)[32] Jennifer Rope
Frankrike Frankrike France Télévision Marc-Olivier Fogiel og Dave (France 3)[33] Corinne Hermès[34]
Tyrkia Tyrkia TRT Ömer Önder (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC One), Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrea F (SLO1) Mojca Mavec
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1)[35] Maciej Orłoś
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste)[36] Axel Bulthaupt
Estland Estland Eesti Televisioon Marko Reikop (ETV)[37] Ilomai Küttim
Malta Malta PBS Alfred Borg (TVM) Marbeck Spiteri
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[38] Aléxis Kostálas[39]
Danmark Danmark Danmarks Radio Hans Otto Bisgaard og Hilda Heick (DR1)[40] Gry Johansen[41]
Australia Australia SSB Terry Wogan og Effie Deltok ikke
Belgia Belgia VRT og RTBF Jean-Pierre Hautier (RTBF La Une)[33], André Vermeulen og Anja Daems (VRT TV1)[42]
Bulgaria Bulgaria BRT Aleks Kruglijakov
Finland Finland YLE Jani Juntunen og Asko Murtomäk (YLE TV1)[43]
Jugoslavia Jugoslavia RTS Ukjent, redigert opptak (YU Info)[44]
Republikken Kypros Kypros CyBC Evi Papamikhail (RIK 1)[45]
Republikken Makedonia Makedonia MTV Milanka Rasjik (MTV 2)
Romania Romania TVR Andreea Marin og Leonard Miron(TVR2)
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Sandra Studer (SF2), Phil Mundwiller (TSR 1), Jonathan Tedesco (TSI 1)
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF1)[46]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Natasja Crone taler ud: Sådan var det at være Eurovision-vært». DR (dansk). 4. februar 2014. Besøkt 20. november 2017. 
  2. ^ a b c d e «The end of a decade: Copenhagen 2001». eurovision.tv. 22. desember 2009. Besøkt 20. november 2017. 
  3. ^ «Grand Prix i København». Dagbladet.no (norsk). 6. juli 2000. Besøkt 20. november 2017. 
  4. ^ a b c «Eurovision Song Contest Copenhagen 2001». eurovision.tv. 2001. Besøkt 20. november 2017. 
  5. ^ «Og vinneren kom fra danskebåten». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2001. Besøkt 20. november 2017. 
  6. ^ «VG-lista for 'Die For You'». VG Nett. Besøkt 20. november 2017. 
  7. ^ Nødset, Geir Hopen (4. mai 2001). «Bakmennenes Grand Prix». Nordlys. s. 99. 
  8. ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012. 
  9. ^ NRK (11. mai 2001). «Grand Prix i radioen». NRK (norsk). Besøkt 23. august 2017. 
  10. ^ Trulsen, Ola Nymo (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». NRK (norsk). Besøkt 20. november 2017. 
  11. ^ «Rules of Eurovision Song Contest 2001» (PDF). myledbury. Besøkt 9. november 2014. 
  12. ^ Greenwood, Carl (31. januar 2016). «Terry Wogan's most brutal Eurovision putdowns». mirror. Besøkt 20. november 2017. 
  13. ^ «Eurovision and the jibe that made me Public Enemy No1». Mail Online. Besøkt 20. november 2017. 
  14. ^ Hegtun, Halvor (31. januar 2016). «Terry "Norway Zero points" Wogan er død». Aftenposten. Besøkt 20. november 2017. 
  15. ^ Evensen, Geir (16. mai 2001). «Wogan i hardt vær». NRK (norsk). Besøkt 20. november 2017. 
  16. ^ «Eurovision Swedish entry 2001 now officially plagiarism - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 9. august 2003. Besøkt 20. november 2017. 
  17. ^ «Aquas pinlige playback». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2001. Besøkt 20. november 2017. 
  18. ^ «Eurovision Song Contest 2001 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 24. august 2017. 
  19. ^ «Eurovision Song Contest 2001 – full cast». imdb.com. Besøkt 25. august 2017. 
  20. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012. 
  21. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  22. ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 12.05.2001». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  23. ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012. 
  24. ^ NRK (11. mai 2001). «Grand Prix i radioen». NRK (norsk). Besøkt 23. august 2017. 
  25. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 9. august 2012. 
  26. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  27. ^ BNS. «Šeštadienį Kopenhagoje - "Eurovizijos" konkursas - DELFI Pramogos». Pramogos.delfi.lt. Besøkt 9. august 2012. 
  28. ^ «• Pogledaj temu - EUROSONG 2009». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 2012-03-14. Besøkt 9. august 2012. 
  29. ^ «• Pogledaj temu - SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 2012-03-14. Besøkt 9. august 2012. 
  30. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ «RTÉ so lonely after loss of Gerry – Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  32. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 24. juli 2012. 
  33. ^ a b Christian Masson. «2001 – Copenhague». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012. 
  34. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 9. august 2012. 
  35. ^ «Zobacz temat – Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 2012-03-23. Besøkt 9. august 2012. 
  36. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  37. ^ «Estonia: Sahlene to be ETV's spokeperson». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 7. februar 2016. 
  38. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  39. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION – side 3». Retromaniax.gr. Besøkt 9. august 2012. 
  40. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 21. april 2012. 
  41. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  42. ^ «Congratulations: 50 jaar Songfestival!». VRTFansite.be. Arkivert fra originalen 2012-03-25. Besøkt 9. august 2012. 
  43. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  44. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Besøkt 2. september 2015. 
  45. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  46. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Besøkt 21. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]