Hopp til innhold

Spania i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spania
KringkasterRadiotelevisión Española (RTVE)
Nasjonal finaleBenidorm Fest (2022–)
Tidligere ulike nasjonale finaler, inkludert Operación Triunfo (2002–04, 2018–19)
Intern utvelgelse ved flere anledninger, senest i 2020–21
Deltakelse
Deltatt62 ganger per 2023
Første år1961
Beste resultatFørsteplass (1968, 1969)
Dårligste resultatSisteplass (1962, 1965, 1983, 1999, 2017)
Null poeng (1962, 1965, 1983)

Spania debuterte i Eurovision Song Contest i 1961 og har deltatt 62 ganger. Spania er en av «de fem store» – en gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn sine store økonomiske bidrag til konkurransen. Siden debuten i 1961 har Spania deltatt hvert eneste år. Bare Storbritannia har deltatt lenger sammenhengende, siden 1959.[1]

Spania har vunnet konkurransen to ganger, i 1968 og 1969. Av alle deltakerlandene som har vunnet, er Spania per 2023 det landet som har hatt den lengste seierstørken i konkurransens historie, med 54 år uten en seier. Landet har hatt svingende resultater i konkurransen, men hadde sin storhetstid i perioden 1966–1979. Etter årtusenskiftet har Spania gjort det klart svakere, og i årene 2015–2021 var landet blant de nederste på resultatlisten hvert år, inkludert en sisteplass i 2017. I 2022 endret den spanske kringkasteren RTVE strategi og opprettet den nasjonale finalen Benidorm Fest. Taktskiftet endte med en tredjeplass i den internasjonale finalen – Spanias beste plassering på 27 år. Deltakerlåten «SloMo» toppet også den spanske hitlisten; dette var første gang på mange år at et spansk bidrag toppet den nasjonale hitlisten.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Det er landets allmennkringaster RTVE og dens tv-divisjon TVE som har ansvaret med å velge ut landets artist og sang til Eurovision Song Contest. Landet debuterte i Cannes i 1961, med Conchita Bautista. Etter fem år med dårlige resultater, inkludert to sisteplasser, innledet Spania en gullalder i 1966. De neste ti årene kom Spania på topp ti hvert eneste år, inkludert to seiere og to andreplasser.

Seirene kom to år på rad, først i 1968 da Massiel og «La, la, la» slo Storbritannias Cliff Richard med ett eneste poeng. På hjemmebane året etter vant Spania igjen med Salomé og «Vivo cantando». Seieren delte de imidlertid med tre andre land, Storbritannia, Nederland og Frankrike, siden det ikke fantes noen regel som hindret at flere land kunne dele seieren.[2]

Opp og ned

[rediger | rediger kilde]
Julio Iglesias deltok for Spania i 1970.

Etter 1976 har Spanias resultater i Eurovision Song Contest svingt kraftig. Landet var svært nær ved å vinne i 1979, men den spanske juryen «ga fra seg» seieren da de ga ti poeng til sin argeste konkurrent, Israel. I 1995 kom Spania nok en gang på andreplass, bare slått av Norge og Secret Garden.

Siden 1995 har Spanias resultater vært relativt skuffende. To sjetteplasser er landets beste plasseringer, og siden 2005 har Spania bare klart to tiendeplasser som beste plassering. Siden debuten har landet kommet sist fem ganger, senest i 2017. Tre av sisteplassene har også vært uten poeng. Særlig skuffende har resultatene vært fra 2015, der landet har vært blant de seks dårligste i finalen hvert år. I 2021 fikk ikke Spania et eneste poeng i telefonavstemningen.[3]

De fem store

[rediger | rediger kilde]

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunion en ordning som sikret at de fire største økonomiske bidragsyterne fikk automatisk innpass i Eurovision-finalen. Gruppen ble kalt «de fire store», og Spania utgjorde gruppen sammen med Tyskland, Storbritannia og Frankrike. I 2011 kom Italia tilbake i konkurransen, og de fire store ble utvidet til «de fem store». Spania har dermed aldri deltatt i en semifinale i Eurovision Song Contest.[4]

Populære finaler

[rediger | rediger kilde]

TVE har ofte holdt en nasjonal finale, tilsvarende norske Melodi Grand Prix, for å velge landets bidrag til Eurovision Song Contest. I perioden 1977–1999 valgte kringkasteren sang og artist internt, men i 2000 var de nasjonale konkurransene tilbake igjen. I 2002 brukte TVE den populære talentkonkurransen Operación Triunfo til å velge det spanske bidraget, noe som førte til et kraftig oppsving i konkurransens popularitet. Den internasjonale finalen samme år ble sett av over 14 millioner spanjoler, det høyeste seertallet etter at landet fikk moderne seermålinger tidlig i 1990-årene. Først under finalen i fotball-EM i 2008 ble rekorden slått.[5]

I 2022 gjenopplivet kringkasteren den tidligere musikkfestivalen i Benidorm, under navnet Benidorm Fest. Konkurransen består av to semifinaler og en finale. Den første vinneren ble Chanel og låten «SloMo», som sørget for landets beste plassering i Eurovision Song Contest på 27 år.

Bidrag som ble forstyrret

[rediger | rediger kilde]
Edurne under finalen i Wien i 2015.

Tre ganger opp gjennom Eurovision-historien har et ikke-vinnende bidrag fått fremføre på nytt, og to av disse bidragene var spanske. Det første var i 1990, da duoen Azúcar Moreno skulle åpne showet i Zagreb. Sangen «Bandido» ble fremført som en kombinasjon av ferdiginnspilt musikk og akkompagnert av et orkester på direkten. Da båndet ble satt på, kom imidlertid ikke orkesteret i gang da det skulle, og Azúcar Moreno gikk frustrerte av scenen. På andre forsøk gikk alt som det skulle, og det spanske bidraget endte på en femteplass.[6]

20 år senere, i Bærum i 2010, ble Spanias bidrag nok en gang forstyrret, da den beryktede scenestormeren Jimmy Jump klarte å ta seg opp på scenen under fremføringen av «Algo pequeñito». Spania fikk opptre på nytt etter at resten av landene hadde sunget.[7]

I 1964 var Spania også involvert i en scenestorming, da en mann klarte å ta seg opp på scenen med en plakat som protesterte mot den portugisiske diktatoren Salazar og den spanske diktatoren Franco. Hendelsen påvirket imidlertid ikke fremføringen av det spanske bidraget, siden den skjedde i pausen mellom det sveitsiske og belgiske bidraget.[8]

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Spanias deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1]

  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1961 Conchita Bautista «Estando contigo» Å være med deg 9 8 Ingen semifinaler
1962 Victor Balaguer «Llámame» Ring meg 13 0
1963 José Guardiola «Algo prodigioso» Noe strålende 12 2
1964 Nelly, Tim og Tony (TNT) «Caracola» Konkylie 12 1
1965 Conchita Bautista «Qué bueno, qué bueno» Så bra, så bra 15 0
1966 Raphael «Yo soy aquél» Jeg er ham 7 9
1967 «Hablemos del amor» La oss snakke om kjærligheten 6 9
1968 Massiel «La, la, la» 1 29
1969 Salomé «Vivo cantando» Jeg lever syngende 1 18
1970 Julio Iglesias «Gwendolyne» 4 8
1971 Karina «En un mundo nuevo» I en ny verden 2 116
1972 Jaime Morey «Amanece» Det gryr 10 83
1973 Mocedades «Eres tú» Er du 2 125
1974 Peret «Canta y sé feliz» Syng og vær glad 9 10
1975 Sergio og Estíbaliz «Tú volverás» Du vil komme tilbake 10 53
1976 Braulio «Sobran las palabras» Ord er overflødige 16 11
1977 Micky «Enséñame a cantar» Lær meg å synge 9 52
1978 José Vélez «Bailemos un vals» La oss danse en vals 9 65
1979 Betty Missiego «Su canción» Deres sang 2 116
1980 Trigo Limpio «Quédate esta noche» Bli i natt 12 38
1981 Bacchelli «Y sólo tú» Og bare deg 14 38
1982 Lucía «Él» Han 10 52
1983 Remedios Amaya «¿Quién maneja mi barca?» Hvem styrer min båt? 19 0
1984 Bravo «Lady, Lady» Dame, dame 3 106
1985 Paloma San Basilio «La fiesta terminó» Festen er over 14 36
1986 Cadillac «Valentino» 10 51
1987 Patricia Kraus «No estás solo» Du er ikke alene 19 10
1988 La Década Prodigiosa «La chica que yo quiero» Jenta jeg elsker 11 58
1989 Nina «Nacida para amar» Født til å elske 6 88
1990 Azúcar Moreno «Bandido» Banditt 5 96
1991 Sergio Dalma «Bailar pegados» Danse tett 4 119
1992 Serafín Zubiri «Todo esto es la música» Alt dette er musikk 14 37
1993 Eva Santamaría «Hombres» Menn 11 58 Direktekvalifisert
1994 Alejandro Abad «Ella no es ella» Hun er ikke henne 18 17 Ingen semifinaler
1995 Anabel Conde «Vuelve conmigo» Kom tilbake til meg 2 119
1996 Antonio Carbonell «¡Ay, qué deseo!» Åh, hvor jeg ønsker! 20 17 14 43
1997 Marcos Llunas «Sin rencor» Uten nag 6 96 Ingen semifinaler
1998 Mikel Herzog «¿Qué voy a hacer sin ti?» Hva skal jeg gjøre uten deg? 16 21
1999 Lydia «No quiero escuchar» Jeg vil ikke lytte 23 1
2000 Serafín Zubiri «Colgado de un sueño» Hengende fra en drøm 18 18
2001 David Civera «Dile que la quiero» Fortell henne at jeg elsker henne 6 76
2002 Rosa «Europe's Living a Celebration» Europa opplever en feiring 7 81
2003 Beth «Dime» Fortell meg 8 81
2004 Ramón «Para llenarme de ti» Å fylles av deg 10 87 Direktekvalifisert
2005 Son de Sol «Brujería» Heksekunst 21 28
2006 Las Ketchup «Un Blodymary» En Bloody Mary 21 18
2007 D'Nash «I Love You Mi Vida» Jeg elsker deg, mitt liv 20 43
2008 Rodolfo Chikilicuatre «Baila el Chiki-chiki» Dans chiki-chiki-en 16 55
2009 Soraya Arnelas «La noche es para mí» Natten er for meg 24 23
2010 Daniel Diges «Algo pequeñito» Noe bitte lite 15 68
2011 Lucía Pérez «Que me quiten lo bailao» La dem bare ta fra meg det jeg har danset 23 50
2012 Pastora Soler «Quédate conmigo» Bli hos meg 10 97
2013 El Sueño de Morfeo «Contigo hasta el final» Med deg til slutten 25 8
2014 Ruth Lorenzo «Dancing in the Rain» Danse i regnet 10 74
2015 Edurne «Amanecer» Daggry 21 15
2016 Barei «Say Yay!» Si yay! 22 77
2017 Manel Navarro «Do It for Your Lover» Gjør det for din elskede 26 5
2018 Amaia og Alfred «Tu canción» Din sang 23 61
2019 Miki «La venda» Bindet for øynene 22 54
2020 Blas Cantó «Universo» Univers Konkurransen avlyst
2021 «Voy a quedarme» Jeg vil bli 24 6 Direktekvalifisert
2022 Chanel «SloMo» Slow-motion 3 459
2023 Blanca Paloma «Eaea» 17 100
2024 Nebulossa «Zorra» Rev/hore

Stemmehistorikk

[rediger | rediger kilde]

Oversikt over poeng til og fra Spania i finaler siden debuten i 1961. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[9]

Poeng fra Spania

[rediger | rediger kilde]
Poeng fra Spania i finaler 1961–2023
Nr. Land Poeng
1 Italias flagg Italia 273
2 Tysklands flagg Tyskland 237
3 Portugals flagg Portugal 198
4 Sveriges flagg Sverige 184
5 Frankrikes flagg Frankrike 177

Poeng til Spania

[rediger | rediger kilde]
Poeng til Spania 1961–2023
Nr. Land Poeng
1 Portugals flagg Portugal 256
2 Frankrikes flagg Frankrike 194
3 Sveits’ flagg Sveits 191
4 Belgias flagg Belgia 169
5 Hellas’ flagg Hellas 158

Poengene i tabellene omfatter bare finaler. Poeng som Spania har gitt i semifinaler, er ikke tatt med i tabellene.

Eurovision Song Contest i Spania

[rediger | rediger kilde]
År Sted Arena Programleder
1969 Madrid Teatro Real Laura Valenzuela

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]

Fra 1969 og en rekke år frem til 2010 kommenterte tv-personligheten José Luis Uribarri sendingene for spansk fjernsyn. For mange spanjoler ble Uribarri ansett som «Eurovisjonens stemme» – la voz de Eurovisión. Fra 2011 til 2017 kommenterte José María Íñigo for TVE, og også han ble omtalt som «Eurovisjonens stemme».[10][11]

År Kommentator[12] Poengoppleser
1961 Federico Gallo[13] Diego Ramírez Pastor
1962
1963 Julio Rico
1964
1965 Pepe Palau
1966 Blanca Álvarez
1967
1968 Joaquín Prat
1969 José Luis Uribarri
1970 Miguel de los Santos
1971 Joaquín Prat Ingen poengoppleser
1972 Julio Rico
1973
1974 José Luis Uribarri Antolín García
1975 José María Íñigo
1976
1977 Miguel de los Santos Isabel Tenaille
1978 Matías Prats Luque
1979 Manuel Almendros
1980 Alfonso Lapeña
1981 Isabel Tenaille
1982 Marisa Naranjo
1983 José-Miguel Ullán Rosa Campano
1984 Matilde Jarrín
1985 Antonio Gómez
1986
1987 Beatriz Pécker
1988
1989 Tomás Fernando Flores
1990 Luis Cobos
1991 Tomás Fernando Flores María Ángeles Balañac
1992 José Luis Uribarri
1993
1994
1995 Belén Fernández de Henestrosa
1996
1997
1998
1999 Hugo de Campos
2000
2001 Jennifer Rope
2002 Anne Igartiburu
2003
2004 Beatriz Pécker
2005 Ainhoa Arbizu
2006 Sonia Ferrer
2007 Ainhoa Arbizu
2008 José Luis Uribarri
2009 Joaquín Guzmán Iñaki del Moral
2010 José Luis Uribarri Ainhoa Arbizu
2011 José María Íñigo[11] Elena S. Sánchez
2012
2013 Inés Paz
2014 Carolina Casado
2015 José María Íñigo og Julia Varela[11] Lara Siscar
2016 Jota Abril
2017 Nieves Álvarez[14]
2018 Tony Aguilar og Julia Varela[14]
2019
2021 Tony Aguilar, Julia Varela og Víctor Escudero
2022 Tony Aguilar og Julia Varela[15]
2023 Ruth Lorenzo[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Spain – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1969». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  3. ^ «Spain: RTVE's president reportedly making changes to Eurovision delegation». wiwibloggs (på engelsk). 25. mai 2021. Besøkt 26. mai 2021. 
  4. ^ Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  5. ^ «Rosa Lopez». Firstnamelist.org. 9. januar 2013. Arkivert fra originalen 29. november 2016. Besøkt 29. november 2016. 
  6. ^ «Eurovision 1990 Spain-Azucar Moreno-Bandido (video av framføringen)». EBU/YouTube. 9. mai 2006. Besøkt 29. november 2016. 
  7. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (29. mai 2010). «Mann brøt seg inn på MGP-scenen». VG Nett. 
  8. ^ «Eurovision Song Contest 1964». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  9. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Spain» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  10. ^ Manu Mahía og José García. «José Luis Uribarri, la voz de Eurovisión en España, en estado “crítico” (på spansk)». eurovision-spain.com. Besøkt 29. november 2016. 
  11. ^ a b c «Muere José María Íñigo: adiós a un histórico de la televisión y de la radio y voz de Eurovisión». RTVE.es (på spansk). 5. mai 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  12. ^ eurovision-spain.com. «José Luis Uribarri, la voz de Eurovisión en España, en estado “crítico”». www.eurovision-spain.com. Besøkt 5. mai 2018. 
  13. ^ «La emocionante narración de Federico Gallo del triunfo de España en Eurovisión». COPE (på spansk). 5. april 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  14. ^ a b «Eurovisión 2018: Tony Aguilar comentará junto a Julia Varela». RTVE.es (på spansk). 14. mars 2018. Besøkt 5. mai 2018. 
  15. ^ Granger, Anthony (29. mars 2023). «🇪🇸 Spain: RTVE Confirms Eurovision 2023 Broadcast Plans». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  16. ^ Granger, Anthony (5. april 2023). «🇪🇸 Spain: Ruth Lorenzo Officially Confirmed as Spokesperson for Eurovision 2023». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 15. april 2023. 
Autoritetsdata