Eurovision Song Contest 1988

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1988
Dato: 30. april 1988
Sted: Irland RDS Simmonscourt Pavilion, Dublin, Irland
Programledere: Pat Kenny og Michelle Rocca
Kringkaster: Irland Raidió Teilifís Éireann (RTÉ)
Deltakere: 21
Vinner: Sveits Sveits
«Ne partez pas sans moi»
Céline Dion
Deltakelse
Trakk seg: Republikken Kypros Kypros
Eurovision Song Contest
◄1987    EuroNoruega.svg    1989►

Eurovision Song Contest 1988 var den 33. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den irske kringkasteren RTÉ lørdag 30. april 1988 i RDS Simmonscourt Pavilion i Dublin i Irland. Dette var tredje gang Irland arrangerte finalen, og andre gang konkurransen fant sted i RDS Simmonscourt Pavilion – første gang var i 1981. Programledere var Pat Kenny og Michelle Rocca. Kypros trakk seg kort tid før konkurransen, og 21 land deltok.

Avstemningen ble en av de mest spennende og nervepirrende i konkurransens historie. Lenge så Storbritannia ut til å vinne, men helt på tampen gikk Sveits forbi og vant med ett poeng. Sveits var representert av den da ukjente Céline Dion, som sang bidraget «Ne partez pas sans moi». Per 2017 er dette siste gang at en franskspråklig sang vant konkurransen, etter at franske sanger hadde dominert konkurransen tiårene før. Norge ble representert av Karoline Krüger som sang «For vår jord», skrevet av Anita Skorgan og Erik Hillestad. Det norske bidraget endte på en femteplass, noe som var Norges fjerde beste plassering i konkurransen til da.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter Johnny Logans seier med «Hold Me Now» året før, var den irske kringkasteren RTÉ vert for tredje gang. Kanalen la finalen til hovedstaden Dublin, slik de også hadde gjort i 1971 og 1981. Som i 1981 var RDS Simmonscourt Pavilion vertsarena.

De 22 landene som deltok året før, meldte seg også på dette året. Kypros måtte imidlertid trekke seg fra konkurransen da det viste seg at låten deres, «Thimáme» fremført av Jánnis Dimitríou, hadde blitt sendt inn til den kypriotiske finalen i 1984. Dette var et brudd på Kypros' konkurranseregler.[1] Dermed sank deltakerantallet til 21 dette året.

Fremveksten av kommersielle tv-kanaler i Europa hadde gitt de europeiske allmennkringkasterne hard konkurranse om tv-seerne. RTÉ gjorde derfor flere endringer i produksjonen for å nå et yngre publikum. Scenen og dekoren var laget slik at arenaen så mye større ut enn den egentlig var.[2] For første gang ble det også brukt en digital poengtavle, i motsetning til fysiske poengtavler som hadde blitt brukt tidligere. Pauseinnslaget var en musikkvideo med den irske rockegruppen Hothouse Flowers og ble filmet i elleve land i Europa. Dette var den dyreste irske musikkvideoen til da.

Som programledere valgte irsk fjernsyn Michelle Rocca, modell og tidligere Miss Irland, og Pat Kenny, en velkjent journalist og nyhetsoppleser.

Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning høsten 1987.[3] Island ble trukket til å starte, mens Jugoslavia ble trukket til å avslutte showet. Norge fikk startnummer 15, mens Kypros fikk startnummer to. Da Kypros senere trakk seg fra konkurransen, rykket landene med startnummer 3–22 et «hakk frem», slik at de fikk startnummer 2–21.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Svenske Tommy Körberg slet med sykdom før finalen, men fikk fullt hus av den norske juryen.

Finalesendingen hadde et potensielt publikum på 600 millioner seere og ble kringkastet i Europa, Midtøsten, Sovjetunionen og Australia. De største forhåndsfavorittene til å vinne var Sveits, Tyskland, Storbritannia og, uvanlig nok, Norge.[3]

Showet åpnet med en kortfilm som skildret irsk landskap og historie, før Johnny Logan kom på scenen og fremførte fjorårsvinneren «Hold Me Now». Deretter kom programlederduoen Michelle Rocca og Pat Kenny på scenen. Sistnevnte holdt en kort introduksjon på irsk, før Rocca fortsatte på fransk. Til slutt avsluttet Pat Kenny med å ønske seerne velkommen på engelsk.

Konkurransen dette året sammenfalt med 1000-årsjubileumet til Dublin, som ble grunnlagt av norske vikinger. Programleder Pat Kenny bemerket humoristisk at han hadde snakket med den norske delegasjonen som «var langt triveligere enn deres forgjengere», og at nordmennene denne gang ikke hadde «plyndret et eneste kloster på vei hit». Han la imidlertid til: «Men hvem vet hva som skjer i morgen, dersom de ikke vinner!».[3]

Deretter kom en kortfilm som viste bilder av artistene og delegasjonene rundt om i Dublin i finaleuken. Etter filmen startet konkurransen, og hvert bidrag ble introdusert av en postkort-film som viste den respektive artisten i ulike irske miljøer.

Blant artistene var flere tidligere deltakere. Svenske Tommy Körberg hadde deltatt for Sverige i 1969, og slet denne gang med en kraftig halsinfeksjon dagene før finalen. Han var så syk at den svenske komponisten Py Bäckman måtte steppe inn på generalprøven kvelden før finalen.[4] Körberg klarte imidlertid å komme seg på bena til finalen, men stemmen bar preg av sykdommen under finalefremføringen.[5] Sverige endte på delt tolvteplass.

Tilbake var også den tyrkiske gruppen MFÖ som hadde deltatt tre år tidligere, og Portugals Dora som hadde deltatt i Bergen to år tidligere. Danske Hot Eyes var tilbake for tredje gang, etter å ha blitt nummer fire i 1984 og nummer elleve i 1985. Denne gang fikk Danmark en sterk tredjeplass med «Ka' du se hva' jeg sa'?'», danskenes beste plassering utenom seieren i 1963. Den danske kvinnelige vokalisten, Kirsten Siggaard, var for øvrig høygravid under finalen og fødte en sønn bare tre uker etter finalen.[1] Israelske Yardena Arazi hadde deltatt i 1976, og hun var programleder for konkurransen i 1979. Denne gang ble hun nummer syv med «Ben adam».

Lara Fabian ble nummer fire for Luxembourg og fikk senere en internasjonal artistkarriere.

Sveits var på sin side representert av en nykommer – fransk-kanadiske Céline Dion. Hun hadde vunnet den sveitsiske finalen tidligere samme år med balladen «Ne partez pas sans moi». Det er ingen regler i Eurovision Song Contest som krever at artisten må komme fra det landet hun eller han representerer. Dion vant konkurransen med et eneste poeng foran Storbritannia, etter en av de mest spennende avstemningene i konkurransens historie. Vinnersangen fikk ingen stor kommersiell suksess etter seieren, men Dion skulle få år senere bygge opp en svært suksessfull artistkarriere og ble til slutt en av verdens mest populære sangere.

En annen franskspråklig kvinnelig artist som senere fikk stor suksess, var belgiske Lara Fabian som representerte Luxembourg. Hun ble nummer fire, men fikk senere en internasjonal artistkarriere. I 2000 toppet hun den amerikanske Billboard-listen med «I Will Love Again».

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge var representert av 18 år gamle Karoline Krüger som sang «For vår jord», komponert av Anita Skorgan med tekst av Erik Hillestad. Sangen vant en klar seier i den norske finalen, foran blant andre Jahn Teigens «Glasnost».

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1988

I Eurovision Song Contest var den norske balladen blant favorittene til å vinne. Norge var det 15. bidraget ut på scenen, og Karoline Krüger sang «For vår jord» sittende ved et flygel. På scenen var også koristene Kari Iveland, Elisabeth Moberg, Frank Ådahl samt Tor Endresen som skulle delta i samme konkurranse i samme by ni år senere.[6] I avstemningen fikk Norge til sammen 88 poeng og endte på femteplass. Utenom seieren i 1985, var dette Norges beste plassering siden tredjeplassen i 1966. Det norske bidraget fikk 12 poeng fra Storbritannia og 10 poeng fra Jugoslavia.

Dirigent for Norge var Arild Stav, mens John Andreassen kommenterte finalen for NRK Fjernsynet og NRK P2. Andreas Diesen leste den norske juryens poeng fra studio på Marienlyst i Oslo.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Pauseinnslaget var en musikkvideo med den irske rockegruppen Hothouse Flowers og ble filmet i elleve land i Europa – blant annet Norge. Opptredenen i Eurovision Song Contest satte fart i gruppens karriere i tiden etter.[7]

Céline Dion fikk etter hvert en stor internasjonal artistkarriere.

Etter pausenummeret startet avstemningen. Hvert land hadde en jury med 16 lekfolk mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Den norske juryen gjorde seg bemerket med å gi 10 poeng til Danmark og 12 poeng til Sverige. Den nabovennlige poenggivingen fikk programleder Pat Kenny til å sarkastisk bemerke: «And you are to be commended by the Swedes for your neighbourly gesture» (og dere skal berømmes av svenskene for deres nabovennlige gest).

Avstemningen ble en av de mest spennende i konkurransens historie.[2] Flere land kjempet i teten, men utover i stemmegivningen utviklet det seg til en tett kamp mellom Storbritannia og Sveits. Mot slutten av ledet Storbritannia klart, men Sveits tok innpå. Før Jugoslavia som siste land skulle avgi poeng, ledet Storbritannia med fem poeng. Sveits fikk imidlertid seks poeng fra den jugoslaviske juryen, mens Storbritannia ikke fikk noen poeng. Dermed vant Céline Dion med ett poeng foran britiske Scott Fitzgerald.[2]

Vinnersangen var komponert av tyrkisk-sveitsiske Atilla Şereftuğ, med tekst av sveitsiske Nella Martinetti. Dette var andre og foreløpig siste gang Sveits vant konkurransen. Første gang var med Lys Assia i 1956. Dette er per 2017 fremdeles siste gang en franskspråklig sang vant konkurransen; i tiårene i forveien hadde franske sanger dominert konkurransen.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Island Island Islandsk Beathoven «Þú og þeir (Sókrates)» Du og dem (Sokrates) 16 20
2 Sverige Sverige Svensk Tommy Körberg «Stad i ljus» By i lys 12 52
3 Finland Finland Finsk Boulevard «Nauravat silmät muistetaan» Smilende øyne er dem du husker 20 3
4 Storbritannia Storbritannia Engelsk Scott Fitzgerald «Go» 2 136
5 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk MFÖ «Sufi» 15 37
6 Spania Spania Spansk La Década «La chica que yo quiero (Made in Spain)» Jenta jeg elsker (Laget i Spania) 11 58
7 Nederland Nederland Nederlandsk Gerard Joling «Shangri-la» 9 70
8 Israel Israel Hebraisk Yardena Arazi «Ben adam» (בן אדם) Menneske 7 85
9 Sveits Sveits Fransk Céline Dion «Ne partez pas sans moi» Ikke dra uten meg 1 137
10 Irland Irland Engelsk Jump the Gun «Take Him Home» Ta ham hjem 8 79
11 Tyskland Tyskland Tysk Maxi og Chris Garden «Lied für einen Freund» Sang til en venn 14 48
12 Østerrike Østerrike Tysk Wilfried «Lisa Mona Lisa» 21 0
13 Danmark Danmark Dansk Hot Eyes «Ka' du se hva' jeg sa'?» Kan du se hva jeg sa? 3 92
14 Hellas Hellas Gresk Afroditi Frida «Klóun» (Κλόουν) Klovn 17 10
15 Norge Norge Norsk Karoline Krüger «For vår jord» 5 88
16 Belgia Belgia Fransk Reynaert «Laissez briller le soleil» La solen skinne 18 5
17 Luxembourg Luxembourg Fransk Lara Fabian «Croire» Tror 4 90
18 Italia Italia Italiensk Luca Barbarossa «Vivo (Ti scrivo)» Lever (Skriver til deg) 12 52
19 Frankrike Frankrike Fransk Gérard Lenorman «Chanteur de charme» Smørsanger 10 64
20 Portugal Portugal Portugisisk Dora «Voltarei» Jeg kommer igjen 18 5
21 Jugoslavia Jugoslavia Kroatisk Srebrna Krila «Mangup» Slubbert 6 87

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[8]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Island Sverige Finland Storbritannia Tyrkia Spania Nederland Israel Sveits Irland Tyskland Østerrike Danmark Hellas Norge Belgia Luxembourg Italia Frankrike Portugal Jugoslavia
Island Island 1 4 4 1 2 8 20 16
Sverige Sverige 3 2 8 5 8 12 1 3 10 52 12
Finland Finland 3 3 20
Storbritannia Storbritannia 1 5 10 12 10 10 5 7 10 10 10 6 5 12 8 12 3 136 2
Tyrkia Tyrkia 4 1 5 1 8 8 4 6 37 15
Spania Spania 2 5 2 6 8 1 8 2 6 6 8 4 58 11
Nederland Nederland 6 6 7 7 2 6 12 12 5 7 70 9
Israel Israel 6 6 4 6 3 10 1 5 2 3 10 5 3 10 10 1 85 7
Sveits Sveits 7 12 5 10 10 8 10 4 10 12 10 8 4 1 7 1 12 6 137 1
Irland Irland 7 2 3 2 12 6 4 7 6 7 7 5 4 5 2 79 8
Tyskland Tyskland 8 5 1 3 5 6 6 4 2 8 48 14
Østerrike Østerrike 0 21
Danmark Danmark 10 3 4 1 12 6 1 4 4 12 10 7 12 6 92 3
Hellas Hellas 3 7 10 17
Norge Norge 5 8 7 12 7 1 8 1 3 5 7 3 4 7 10 88 5
Belgia Belgia 5 5 18
Luxembourg Luxembourg 4 10 12 7 5 12 12 1 2 2 6 8 2 4 3 90 4
Italia Italia 8 4 7 8 2 5 3 2 8 5 52 12
Frankrike Frankrike 2 3 8 2 2 3 3 7 3 5 1 2 10 1 12 64 10
Portugal Portugal 4 1 5 18
Jugoslavia Jugoslavia 12 6 1 8 7 12 2 3 4 12 4 7 6 3 87 6

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
3 Danmark Danmark Frankrike, Nederland, Østerrike
Jugoslavia Jugoslavia Danmark, Island, Israel
Luxembourg Luxembourg Finland, Irland, Sveits
Storbritannia Storbritannia Belgia, Italia, Tyrkia
Sveits Sveits Portugal, Sverige, Tyskland
2 Nederland Nederland Hellas, Luxembourg
1 Frankrike Frankrike Jugoslavia
Irland Irland Spania
Norge Norge Storbritannia
Sverige Sverige Norge

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. John Andreassen var norsk kommentator for NRK Fjernsynet og NRK P2. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1988:[9]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[10]
Island Island RÚV Hermann Gunnarsson (Sjónvarpið)[11] Guðrún Skúladóttir Hjálmar H. Ragnarsson
Sverige Sverige Sveriges Television Bengt Grafström (TV2)[12] Maud Upplin Curt-Eric Holmquist
Finland Finland YLE Erkki Pohjanheimo (YLE TV1)[13] Solveig Herlin[13] Ossi Runne
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1)[14], Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry Ronnie Hazlehurst
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TV1)[15] Canan Kumbasar Garo Mafyan
Spania Spania TVE Beatriz Pécker (TVE2)[16] Ukjent Eduardo Leyva
Nederland Nederland Nederland 3 Willem van Beusekom[17] Joop van Os Rogier van Otterloo
Israel Israel IBA Ingen kommentator Yitzhak Shim'oni[18] Kobi Oshrat
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (DRS), Serge Moisson (SSR), Ezio Guidi (TSI) Michel Stocker[19] Ingen dirigent
Irland Irland RTÉ Mike Murphy (RTÉ 1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) John Skehan Noel Kelehan
Tyskland Tyskland ARD Nicole og Claus-Erich Boetzkes (Erstes Deutsches Fernsehen)[20] Lotti Ohnesorge Laszlo Bencker
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS1)[21] Tilia Herold Richard Österreicher
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[22] Bent Henius Henrik Krogsgaard
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[23] Fotini Giannoulatou[24] Jorgos Niarkhos
Norge Norge NRK John Andreassen (NRK Fjernsynet og NRK P2)[25] Andreas Diesen Arild Stav
Belgia Belgia RTBF og BRT Pierre Collard-Bovy (RTBF La Une),[26] Luc Appermont (BRT TV1)[27] Jacques Olivier Freddy Sunder
Luxembourg Luxembourg RTL Télévision Valérie Sarn[26] Jean-Luc Bertrand Alec Mansion
Italia Italia RAI Daniele Piombi (Rai Tre)[28] Mariolina Cannuli Gianfranco Lombardi
Frankrike Frankrike Antenne 2 Lionel Cassan[26] Catherine Ceylac Jean-Claude Petit
Portugal Portugal RTP Margarida Andrade (RTP1)[29] Maria Margarida Gaspar Jaime Oliveira
Jugoslavia Jugoslavia JRT Mladen Popović (TVB1), Oliver Mlakar (TVZ 1),
Marjeta Keršič Svetel (TVLJ1)
Miša Molk[30] Nikica Kalogjera

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest 1988». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. november 2016. 
  2. ^ a b c «Eurovision Song Contest 1988». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 5. november 2017. 
  3. ^ a b c Terry Wogan (21. februar 2015). «Eurovision Song Contest 1988 Part 1 of 3 by ESC Eurovision Song Contest – Dailymotion». Dailymotion (engelsk). BBC/RTÉ/EBU via Dailymotion. Besøkt 5. november 2017. 
  4. ^ «Portugal: Luisa Sobral to take over first and second rehearsals in Kyiv - Eurovision News, Polls and Information by ESCToday». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 17. april 2017. Besøkt 5. november 2017. 
  5. ^ «Poplight | Tommy Körberg | Poplight». arkiv.poplight.se (svensk). Besøkt 5. november 2017. 
  6. ^ Ekern, Yngve (30. april 1988). «– Det viktigste er å delta …». Aftenposten. s. 44. 
  7. ^ «Hothouse Flowers Interval Act». RTÉ Archives. Besøkt 5. november 2017. 
  8. ^ «Eurovision Song Contest 1988 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 10. august 2017. 
  9. ^ «Eurovision Song Contest 1988 – full cast». imdb.com. Besøkt 10. august 2017. 
  10. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  11. ^ «Fór út með vinningsglampann í sólgleraugunum  segir Sverrir Stormsker». Mbl.is. Besøkt 10. august 2012. 
  12. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  13. ^ a b «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  14. ^ «Grand Final: 1988, 1988, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 10. august 2017. 
  15. ^ «1987 eurovision ark yarmas». T Szlk. Besøkt 19. november 2014. [død lenke]
  16. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  18. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012. 
  19. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  20. ^ «Eurovision Song Contest 1987». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ «Grissemann». scheibmaier.at. Arkivert fra originalen 2012-01-20. Besøkt 10. august 2017. 
  22. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987-2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  25. ^ «NRK P2 1988.04.30 : programrapport». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK. 30. april 1988. s. 3. Besøkt 10. august 2017. 
  26. ^ a b c Christian Masson. «1988 - Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  27. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  28. ^ «Luca Barbarossa Ti scrivo Eurofestival 1988». YouTube. 16. desember 2010. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ «Sumnja od Jugolasvenskog glasanja». Evropesma.org. Arkivert fra originalen 8. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]