Storbritannia i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Storbritannia
i Eurovision Song Contest
Storbritanniai Eurovision Song Contest
KringkasterBritish Broadcasting Corporation (BBC)
Nasjonal finaleEurovision: You Decide
Deltakelse
Deltatt60 ganger
Første år1957
Beste resultatFørsteplass (1967, 1969, 1976, 1981, 1997)
Dårligste resultatSisteplass (2003, 2008, 2010)
Null poeng (2003)

Storbritannia debuterte i Eurovision Song Contest i 1957, sto over året etter og har deltatt hvert eneste år siden 1959. Med det er Storbritannia det landet med den lengste sammenhengende deltakelsen i konkurransen. Storbritannia er en del av den såkalte Big Five – en gruppe på fem land som er automatisk kvalifisert til finalen på grunn sine store økonomiske bidrag til konkurransen.[1] Fram til år 2000 var Storbritannia det beste landet i konkurransen med fem seiere og hele femten andreplasser og tre tredjeplasser. Siden har landet gjort det langt svakere i Eurovision Song Contest, blant annet med tre sisteplasser.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er BBC som har ansvaret for å velge britenes artist og sang til konkurransen, og fram til 2010 arrangerte BBC en nasjonal konkurranse, lik norske Melodi Grand Prix, for å velge ut landets bidrag til Eurovision Song Contest. I årene 2010–15 valgte den britiske kringkasteren bidragene internt, men i 2016 returnerte den nasjonale konkurransen under navnet Eurovision: You Decide.

Historien vil ha det til at Storbritannia skulle delta i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956, men at BBC misset tidsfristen.[3] BBC hadde imidlertid ingen planer om å delta i 1956, og utviklet i stedet sin egen sangkonkurranse, Festival Of British Popular Songs.[4][5] Året etter debuterte Storbritannia i Eurovision Song Contest og ble nummer 7 av 10 med låten «All».

Deretter sto Storbritannia over konkurransen i 1958, men har deltatt hvert år siden. I 1959 kom landet på en andreplass med «Sing, Little Birdie» og innledet med det en førti år lang gullalder i landets Eurovision-historie. Bare to ganger i disse førti årene havnet Storbritannia utenfor topp ti – en ellevteplass i 1978 og en trettendeplass i 1987. Den beste perioden varte fra 1967 til 1978, da Storbritannia innkasserte hele tre seire og fem andreplasser. De «dårligste» plasseringene var fjerdeplassene i 1971 og 1974.[2]

En evig toer[rediger | rediger kilde]

Brotherhood of Man er en av fem britiske vinnere.

Hele femten ganger har Storbritannia kommet på andreplass, og ved to tilfeller – i 1968 og 1988 – var britene også bare ett poeng unna seieren. Ingen andre land er i nærheten av å ha så mange sølvplasseringer som britene.

Storbritannia har også vunnet konkurransen fem ganger: 1967, 1969, 1976, 1981 og 1997. Bare Sverige og Irland har vunnet flere ganger. Storbritannia har imidlertid arrangert Eurovision Song Contest hele åtte ganger, mer enn noe annet land. BBC trådte nemlig inn som vert i 1960, 1963, 1972 og 1974 etter at de egentlige vertslandene måtte si fra seg oppgaven på grunn av økonomi.[6][7]

Skiftet etter 2000[rediger | rediger kilde]

Lenge var Storbritannia sammen med Irland og Malta, de eneste landene som fikk synge på engelsk i Eurovision Song Contest. I 1999 ble språkregelen fjernet, og de fleste land har etter hvert gått over til å synge på engelsk. I takt med dette ble Storbritannias resultater stadig svakere, landet ble nummer 16 i 2000 og nummer 15 året etter. I 2003 kom Storbritannia for første gang helt sist i konkurransen, og det uten poeng. Resultatet ble møtt med vantro i Storbritannia, og BBCs legendariske kommentator, Terry Wogan, mente resultatet var en europeisk straff for britenes deltakelse i Irak-krigen.[8] To nye sisteplasser fulgte i 2008 og 2010, og siden 2000 har Storbritannia nådd topp ti bare to ganger.

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunion en ordning som sikret de fire største økonomiske bidragsyterne direkte plass i finalen. De fire landene var Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania, og gruppen ble kalt Big Four. I 2011 kom Italia tilbake i konkurransen, og gruppen ble utvidet til Big Five. Storbritannia har dermed aldri deltatt i en semifinale i Eurovision Song Contest.[1]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

År Artist Tittel Bokmålsoversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1957 Patricia Bredin «All» Alt 7 6 Ingen semifinaler
1958 Deltok ikke
1959 Pearl Carr og Teddy Johnson «Sing, Little Birdie» Syng, lille fugl 2 16
1960 Bryan Johnson «Looking High, High, High» Leter høyt, høyt, høyt 2 25
1961 The Allisons «Are You Sure?» Er du sikker? 2 24
1962 Ronnie Carroll «Ring-A-Ding Girl» Ring-a-ding-jente 4 10
1963 Ronnie Carroll «Say Wonderful Things» Si herlige ting 4 28
1964 Matt Monro «I Love the Little Things» Jeg elsker de små tingene 2 17
1965 Kathy Kirby «I Belong» Jeg tilhører 2 26
1966 Kenneth McKellar «A Man Without Love» En mann uten kjærlighet 9 8
1967 Sandie Shaw «Puppet on a String» Tråddokke 1 47
1968 Cliff Richard «Congratulations» Gratulasjoner 2 28
1969 Lulu "Boom Bang-a-Bang" 1 18
1970 Mary Hopkin «Knock, Knock Who's There?» Bank, bank, hvem der? 2 18
1971 Clodagh Rodgers «Jack in the Box» Troll i eske 4 98
1972 The New Seekers «Beg, Steal or Borrow» Tigge, stjele eller låne 2 114
1973 Cliff Richard «Power to All Our Friends» Makt til alle våre venner 3 123
1974 Olivia Newton-John «Long Live Love» Lenge leve kjærligheten 4 14
1975 The Shadows «Let Me Be the One» La meg være den 2 138
1976 Brotherhood of Man «Save Your Kisses for Me» Spar kyssene dine til meg 1 164
1977 Lynsey de Paul og Mike Moran «Rock Bottom» Helt på bunn 2 121
1978 Co-Co «The Bad Old Days» De dårlige, gamle dager 11 61
1979 Black Lace «Mary Ann» 7 73
1980 Prima Donna «Love Enough for Two» Kjærlighet nok til to 3 106
1981 Bucks Fizz «Making Your Mind Up» Bestem deg 1 136
1982 Bardo «One Step Further» Ett steg videre 7 76
1983 Sweet Dreams «I'm Never Giving Up» Jeg gir aldri opp 6 79
1984 Belle and the Devotions «Love Games» Kjærlighets-spill 7 63
1985 Vikki Watson «Love Is» Kjærligheten er 4 100
1986 Ryder «Runner in the Night» Løperen i natta 7 72
1987 Rikki «Only the Light» Bare lyset 13 47
1988 Scott Fitzgerald «Go» 2 136
1989 Live Report «Why Do I Always Get it Wrong?» Hvorfor blir det alltid feil for meg? 2 130
1990 Emma «Give a Little Love Back to the World» Gi litt kjærlighet tilbake til verden 6 87
1991 Samantha Janus «A Message to Your Heart» En beskjed til hjertet ditt 10 47
1992 Michael Ball «One Step Out of Time» Ett steg ut av tida 2 139
1993 Sonia «Better the Devil You Know» Bedre med djevelen du vet om 2 164
1994 Frances Ruffelle «Lonely Symphony (We Will Be Free)» Ensom symfoni (Vi skal bli frie) 10 63
1995 Love City Groove «Love City Groove» Kjærlighetsby-groove 10 76
1996 Gina G «Ooh Aah... Just a Little Bit» Oh-ah, bare bitte litt 8 77 3 153
1997 Katrina and the Waves «Love Shine a Light» Kjærlighet, skinn et lys 1 227 Ingen semifinaler
1998 Imaani «Where Are You?» Hvor er du? 2 166
1999 Precious «Say It Again» Si det igjen 12 38
2000 Nicki French «Don't Play That Song Again» Ikke spill den sangen igjen 16 28
2001 Lindsay «No Dream Impossible» Ingen drøm umulig 15 28
2002 Jessica Garlick «Come Back» Kom tilbake 3 111
2003 Jemini «Cry Baby» Gråt, kjære 26 0
2004 James Fox «Hold On to Our Love» Hold fast på vår kjærlighet 16 29 Automatisk kvalifisert
2005 Javine Hylton «Touch My Fire» Berør min ild 22 18
2006 Daz Sampson «Teenage Life» Tenåringsliv 19 25
2007 Scooch «Flying the Flag (for You)» Representerer flagget (for deg) 22 19
2008 Andy Abraham «Even If» Selv om 25 14
2009 Jade Ewen «It's My Time» Det er min tur 5 173
2010 Josh Dubovie «That Sounds Good to Me» Det høres bra ut for meg 25 10
2011 Blue «I Can» Jeg kan 11 100
2012 Engelbert Humperdinck «Love Will Set You Free» Kjærligheten vil slippe deg fri 25 12
2013 Bonnie Tyler «Believe in Me» Tro på meg 19 23
2014 Molly «Children of the Universe» Barn av universet 17 40
2015 Electro Velvet «Still in Love with You» Fremdeles forelsket i deg 24 5
2016 Joe and Jake «You're Not Alone» Du er ikke alene 24 62
2017 Lucie Jones «Never Give Up on You» Gir deg aldri opp 15 111

Låtskrivere, dirigenter og listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over de britiske bidragenes låtskrivere og dirigenter. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen UK viser låtens høyeste plassering på den britiske singellisten.

År Tittel Komponist[9] Tekstforfatter[9] Dirigent[10] ESC UK[11]
1957 «All» Reynell Wreford Alan Stranks Eric Robinson 7
1959 «Sing, Little Birdie» Stan Butcher Syd Cordell 2 12
1960 «Looking High, High, High» John Watson 2 20
1961 «Are You Sure?» Bob Allison og John Allison Hank Robinson 2 2
1962 «Ring-A-Ding Girl» Syd Cordell Stan Butcher Wally Stott 4 46
1963 «Say Wonderful Things» Philip Green Norman Newell Eric Robinson 4 6
1964 «I Love the Little Things» Tony Hatch Harry Rabinowitz 2
1965 «I Belong» Peter Lee Sterling Phil Peters Eric Robinson 2 36
1966 «A Man Without Love» Cyril Ornadel Peter Callander Harry Rabinowitz 9 30
1967 «Puppet on a String» Phil Coulter Bill Martin Kenny Woodman 1 1
1968 «Congratulations» Phil Coulter og Bill Martin Norrie Paramor 2 1
1969 "Boom Bang-a-Bang" Alan Moorhouse Peter Warne Johnny Harris 1 2
1970 «Knock, Knock Who's There?» John Carter og Geoff Stephens Johnny Arthey 2 2
1971 «Jack in the Box» John Worsley David Myers 4 4
1972 «Beg, Steal or Borrow» Tony Cole, Graeme Hall og Steve Wolfe David MacKay 2 2
1973 «Power to All Our Friends» Guy Fletcher og Doug Flett 3 4
1974 «Long Live Love» Valerie Avon og Harold Spiro Nick Ingman 4 11
1975 «Let Me Be the One» Paul Curtis Alyn Ainsworth 2 12
1976 «Save Your Kisses for Me» Lee Sheridan og Martin Lee Tony Hiller, Lee Sheridan og Martin Lee 1 1
1977 «Rock Bottom» Lynsey de Paul og Mike Moran Ronnie Hazlehurst 2 19
1978 «The Bad Old Days» Stephanie de Sykes Stuart Slater Alyn Ainsworth 11 13
1979 «Mary Ann» Peter Morris Ken Jones 7 42
1980 «Love Enough for Two« Stephanie de Sykes og Stuart Slater John Coleman 3 48
1981 «Making Your Mind Up» Andy Hill og John Danter 1 1
1982 «One Step Further» Simon Jeffries Ronnie Hazlehurst 7 2
1983 «I'm Never Giving Up» Ron Roker, Jan Pulsford, Phil Wigger John Coleman 6 21
1984 «Love Games» Paul Curtis og Graham Sacher 7 11
1985 «Love Is» James Kaleth Vikki Watson 4 49
1986 «Runner in the Night» Brian Wade Maureen Darbyshire Ingen dirigent 7 98
1987 «Only the Light» Richard Peebles Ronnie Hazlehurst 13 96
1988 «Go» Julie Forsyth 2 52
1989 «Why Do I Always Get it Wrong?» John Beeby Brian Hodgson 2 73
1990 «Give a Little Love Back to the World» Paul Curtis Alyn Ainsworth 6 33
1991 «A Message to Your Heart» Paul Curtis Ronnie Hazlehurst 10 30
1992 «One Step Out of Time» Paul Davies, Tony Ryan og Victor Stratton 2 20
1993 «Better the Devil You Know» Dean Collinson og Brian Teasdale Nigel Wright 2 15
1994 «Lonely Symphony (We Will Be Free)» George de Angelis og Mark Dean Michael Reed 10 25
1995 «Love City Groove» Stephen Rudden og Catsiana Mais Mike Dixon 10 7
1996 «Ooh Aah... Just a Little Bit» Simon Tauber og Steve Rodway Ernie Dunstall 8 1
1997 «Love Shine a Light» Kimberley Rew Don Airey 1 3
1998 «Where Are You?» Scott English og Simon Stirling James MacMillan 2 15
1999 «Say It Again» Paul Varney Ingen orkester 12 6
2000 «Don't Play That Song Again» John Springate og Gerry Shephard 16 34
2001 «No Dream Impossible» Russ Ballard og Chris Winter 15 32
2002 «Come Back» Martin Baylay 3 13
2003 «Cry Baby» Martin Isherwood 26 15
2004 «Hold On to Our Love» Gary Miller og Tim Woodcock 16 13
2005 «Touch My Fire» Javine Hylton og John Themis 22 18
2006 «Teenage Life» Daz Sampson og John Matthews 19 8
2007 «Flying the Flag (for You)» Russ Spencer, Morten Schjolin, Andrew Hill og Paul Tarry 22 5
2008 «Even If» Andy Abraham, Andy Watkins og Paul Wilson 25 67
2009 "It's My Time" Andrew Lloyd Webber og Diane Warren 5 27
2010 «That Sounds Good to Me» Pete Waterman, Mike Stock og Steve Crosby 25 179
2011 «I Can» Ciaron Bell, Ben Collier, Ian Hope, Duncan James, Liam Keenan, Lee Ryan og StarSign 11 16
2012 «Love Will Set You Free» Martin Terefe og Sacha Skarbek 25 60
2013 «Believe in Me» Desmond Child, Lauren Christy og Christopher Braide 19 93
2014 «Children of the Universe» Molly Smitten-Downes og Anders Hansson 17 23
2015 «Still in Love with You» David Mindel og Adrian Bax White 24 114
2016 «You're Not Alone» Matt Schwartz, Justin J. Benson og S. Kanes 24 81
2017 «Never Give Up on You» Lawrie Martin, The Treatment og Emmelie de Forest 15 84

Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]

Per 2016 har Storbritannia gitt og mottatt følgende poeng. Tabellene inkluderer ikke poengene som Storbritannia har gitt i semifinalene.

Poeng gitt i finaler 1957–
Nr. Land Poeng
1 Irland Irland 240
2 Sverige Sverige 195
3 Tyskland Tyskland 168
4 Sveits Sveits 166
5 Frankrike Frankrike 124
Poeng mottatt 1957–
Nr. Land Poeng
1 Irland Irland 225
2 Sveits Sveits 206
3 Frankrike Frankrike 189
4 Østerrike Østerrike 188
5 Belgia Belgia 182

Eurovision Song Contest i Storbritannia[rediger | rediger kilde]

År Sted Arena Programleder
1960 Storbritannia London Royal Festival Hall Katie Boyle
1963 BBC Television Centre
1968 Royal Albert Hall
1972 Storbritannia Edinburgh Usher Hall Moira Shearer
1974 Storbritannia Brighton Brighton Dome Katie Boyle
1977 Storbritannia London Wembley Conference Centre Angela Rippon
1982 Storbritannia Harrogate Royal Festival Hall Jan Leeming
1998 Storbritannia Birmingham National Indoor Arena Terry Wogan og Ulrika Jonsson

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kommentatorer og poengutdelere[rediger | rediger kilde]

År Kommentator, finale Radio-kommentator Poengutdeler Kommentator, semifinale Sidekommentator, semifinale
1956 Wilfrid Thomas Ukjent Storbritannia deltok ikke Ingen semifinaler Ingen semifinaler
1957 Berkeley Smith Tom Sloan David Jacobs
1958 Peter Haigh Storbritannia deltok ikke
1959 Tom Sloan Pete Murray Pete Murray
1960 David Jacobs Nick Burrell-Davis
1961 Tom Sloan Michael Aspel
1962 David Jacobs Peter Haigh Alex Macintosh
1963 Michael Aspel Nicholas Parsons
1964 Tom Sloan Desmond Carrington
1965 David Gell Alastair Burnet
1966 John Dunn Michael Aspel
1967 Rolf Harris Richard Baker
1968 Ingen kommentator Pete Murray
1969 Michael Aspel Colin-Ward Lewis
1970 David Gell Tony Brandon
1971 Dave Lee Travis Terry Wogan Ingen poengutdeler
1972 Tom Fleming Pete Murray
1973 Terry Wogan
1974 David Vine Terry Wogan Colin-Ward Lewis
1975 Pete Murray Ray Moore
1976 Michael Aspel
1977 Pete Murray Colin Berry
1978 Terry Wogan Ray Moore
1979 John Dunn
1980 Terry Wogan Steve Jones Ray Moore
1981 Ray Moore Colin Berry
1982
1983 Ikke sendt på radio
1984
1985
1986 Ray Moore
1987
1988 Ken Bruce
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998 Ken Bruce
1999 Colin Berry
2000
2001
2002
2003 Lorraine Kelly
2004 Paddy O'Connell Ingen sidekommentator
2005 Cheryl Baker
2006 Fearne Cotton
2007 Sarah Cawood
2008 Carrie Grant Caroline Flack
2009 Graham Norton Duncan James Sarah Cawood
2010 Scott Mills
2011 Alex Jones Scott Mills Sara Cox
2012 Scott Mills
2013 Ana Matronic
2014 Laura Whitmore
2015 Nigella Lawson Mel Giedroyc
2016 Richard Osman
2017 Katrina Leskanich

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. desember 2016. 
  2. ^ a b «United Kingdom – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. desember 2016. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1956». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. desember 2016. 
  4. ^ Paul Jordan og Gordon Roxburgh (11. januar 2017). «Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision». eurovision.tv. Besøkt 12. januar 2017. 
  5. ^ «The Early Years 1956 & 1957». songs4europe.com. Besøkt 12. januar 2017. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 1972». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. desember 2016. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1974». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. desember 2016. 
  8. ^ Begley, Charles (25. mai 2003). «UK humiliated in Eurovision 'post-Iraq backlash'». The Independent. 
  9. ^ a b «ESC History (søkbar database)». esc-history.com. Besøkt 2. desember 2016. 
  10. ^ «Detailed overview: conductors for United Kingdom». And the conductor is... Besøkt 2. desember 2016. 
  11. ^ «Official Charts (søkbar database)». The Official UK Charts Company. Besøkt 2. desember 2016.