Eurovision Song Contest 1973

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1973
ESC 1973 logo.png
Dato: 7. april 1973
Sted: Luxembourg Nouveau Théâtre,
Luxembourg, Luxembourg
Programleder: Helga Guitton
Kringkaster: Luxembourg CLT (Compagnie Luxembourgeoise de Télédiffusion)
Deltakere: 17
Vinner: Luxembourg Luxembourg
«Tu te reconnaîtras»
Anne-Marie David
Deltakelse
Debuterte: Israel Israel
Trakk seg: Østerrike Østerrike
Malta Malta
Eurovision Song Contest
◄1972    EuroNoruega.svg    1974►

Eurovision Song Contest 1973 var den 18. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 7. april 1973 i Nouveau Théâtre i Luxembourg. Dette var tredje gang Luxembourg arrangerte finalen, etter å ha gjort det i 1962 og 1966. Malta og Østerrike trakk seg, mens Israel debuterte, slik at deltakerantallet ble 17. Programleder var Helga Guitton. Dette året opphevet EBU språkregelen, og landene kunne derfor synge på det språket de ønsket. Etter en svært tett avstemning vant Luxembourg sin andre seier på rad med «Tu te reconnaîtras», fremført av Anne-Marie David. Spania kom på andreplass med «Eres tú», og sangen fikk stor internasjonal suksess etter finalen. Storbritannias Cliff Richard og «Power to All Our Friends» ble nummer tre og toppet norske VG-lista etter konkurransen. Norge deltok første gang med en gruppe: kvartetten Bendik Singers med sangen «It's Just a Game». Norge endte på syvendeplass, noe som var det beste norske resultatet mellom 1966 og 1985.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Nouveau Théâtre i Luxembourg, i dag kalt Grand Théâtre de Luxembourg.

Etter å ha vunnet konkurransen året før med «Après toi», la den luxembourgske kringkasteren CLT konkurransen til Luxembourg by og teaterarenaen Nouveau Théâtre. Teateret åpnet dørene i 1964 under navnet Théâtre Municipal de la Ville de Luxembourg. Som programleder valgte tv-kanalen Helga Guitton, kjent som programleder og platepraterRadio Luxembourg. Finalen ble arrangert lørdag 7. april 1973 og varte i 1 time og 40 minutter. Opptil 400 millioner mennesker kunne se sendingen.[1] Den anerkjente spanske klovnen Charlie Rivel underholdt i pausen før avstemningen.[2]

17 land stilte i konkurransen. Østerrike trakk seg av ukjente grunner, mens Malta trakk seg like før den endelige fristen. Malta var trukket til å delta som nummer seks, mellom Norge og Monaco.[3] Til gjengjeld debuterte Israel. Landets kringkaster IBA var medlem av EBU, og Israel ligger innenfor det europeiske kringkastingsområdet, noe som er de to hovedkravene for å delta i Eurovision Song Contest.

Stort sikkerhetsoppbud[rediger | rediger kilde]

Israels deltakelse stilte store krav til sikkerheten, særlig etter terrorangrepet mot israelske OL-deltakere under Sommer-OL i München året før. Derfor var sikkerhetsopplegget rundt finalen det største og mest omfattende til da. VG kunne melde om «en dyster skygge» over arrangementet, blant annet var det en jernring av politi- og sikkerhetsfolk i byen. Den israelske delegasjonen ble også kontinuerlig fulgt av vakter med maskinpistoler.[4] VGs journalist Espen Eriksen beklaget seg også over å måtte vise legitimasjon til enhver tid og la sarkastisk til: «det neste er formodentlig at det skal pass til for å bestille drosje».[4] Også britenes legendariske kommentator Terry Wogan noterte seg det omfattende sikkerhetsregimet, og han var opphavsmannen til anekdoten om at publikum i salen risikerte å bli skutt av sikkerhetsstyrker om de reiste seg for å applaudere.[5]

En annen anekdote gikk ut på at Israels deltaker, Ilanit, opptrådte med en skuddsikker vest under kjolen, noe Ilanit har tilbakevist i ettertid.[4][6]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

EBU opphevet dette året kravet om at alle land måtte synge på et av sine offisielle språk, og Finland, Sverige og Norge utnyttet dette ved å synge på engelsk.[2]

Irlands artist, Maxi, truet med å trekke seg like før finalen. Årsaken var at hun ikke likte det nye arrangementet til «Do I Dream». Det gikk så langt at den irske kringkasteren RTÉ sendte over sangeren Tina Reynolds, slik at hun kunne ta over om Maxi trakk seg. Til slutt valgte Maxi å synge, og i stedet representerte Tina Reynolds Irland året etter.[7]

Cliff Richard deltok for andre gang og slet med nerver før sendingen.

Den svenske duoen Malta, bestående av Claes af Geijerstam og Göran Fristorp, måtte bytte navn til Nova før finalen. Årsaken var for å unngå forveksling med landet Malta som egentlig skulle ha deltatt. Svenskene brukte også tekstfrasen «your breasts are like swallows-a-nesting» (brystene dine er som svaler som hekker), uten at det fikk konsekvenser for deltakelsen.[8]

For første gang i Eurovision Song Contest dirigerte en kvinne orkesteret. Blant dirigentene dette året var det nemlig to kvinner: Svenske Monica Dominique var den første, og israelske Nurit Hirsh fulgte noen minutter senere.[2]

Vinner og hiter[rediger | rediger kilde]

Under en svært tett avstemning vant Luxembourg sin andre seier på rad med «Tu te reconnaîtras», fremført av franske Anne-Marie David. Vinnersangen fikk kommersiell suksess i flere europeiske land, og i Norge nådde sangen en andreplass på VG-lista.[9][10]

Men det var tredjeplassen, Storbritannias Cliff Richard og «Power to All Our Friends», som toppet VG-lista samtidig. Cliff Richard hadde hatt stor suksess med «Congratulations» i konkurransen i 1968, og fikk en ny storslager med «Power to All Our Friends». I tillegg til Norge, toppet også sangen singellistene i Danmark, Sverige og Nederland, og den nådde en fjerdeplass hjemme i Storbritannia.[11] Richard skal ha vært så nervøs før sendingen at han tok valium for å overvinne nervene – så mye at manageren hans nesten ikke fikk vekket Richard før opptredenen.[12]

Spanske Mocedades fikk en stor slager med «Eres tú».

Størst kommersiell suksess fikk imidlertid andreplassen, Spanias «Eres tú» med gruppen Mocedades. Før finalen ble sangen anklaget for å være et plagiat av Jugoslavias bidrag fra 1966, «Brez besed». Det spanske bidraget ble imidlertid ikke diskvalifisert og fikk delta i finalen.[2] Etter finalen fikk «Eres tú» en omfattende kommersiell suksess verden over, ikke minst ble sangen en klassiker i spansktalende land i Sør- og Mellom-Amerika. Den gikk inn på hitlister over hele Europa, også i Norge. I USA nådde den engelske versjonen, «Touch the Wind», en niendeplass på Billboard Hot 100 i mars 1974.[13] Dette er et av få Eurovision-bidrag som har tatt seg inn på den offisielle amerikanske hitlisten, og et av enda færre som nådde topp 10 i USA.

I Norge nådde den en åttendeplass på VG-lista.[14] Sangen har også blitt spilt inn i en rekke ulike versjoner, og i Norge spilte Inger Lise Rypdal inn en norsk versjon, kalt «I mitt liv». Den norske versjonen nådde en sjetteplass på VG-lista i 1973.[15]

Utdypende artikkel: Eres tú

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge var for første gang representert av en gruppe: kvartetten Bendik Singers, bestående av Anne-Karine Strøm, Ellen Nikolaysen og brødrene Bjørn Kruse og Philip Kruse. De vant den norske finalen i Oslo 17. februar 1973 med sangen «Å, for et spill» skrevet av Arne Bendiksen. Dette var Bendiksens fjerde og siste bidrag til en internasjonal finale, de tre andre var «Intet er nytt under solen» (1966), «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» (1969) og «Lykken er» (1971).

Siden EBU hadde opphevet språkkravet, ble sangen oversatt med tittelen «It's Just a Game» til den internasjonale finalen. Den nye teksten var hovedsakelig på engelsk og fransk, men inneholdt tekstfragmenter på spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, hebraisk, serbokroatisk, finsk, svensk og norsk. Det var NRKs amerikanske tv-produsent Robert «Bob» Williams som oversatte teksten.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1973

Med til Luxembourg var Carsten Klouman som Norges dirigent, mens John Andreassen for første gang kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio.[16] Norges to jurymedlemmer var Inger Ann Folkvord (under 25 år) og Johs. Bergh (over 25 år). Orkesteret i Luxembourg hadde utfordringer med å mestre det uvanlige norske arrangementet til «It's Just a Game»: «Det tok Carsten Klouman lang tid å få det elefanttunge orkesteret med seg i den lette og uvante fem fjerdedels melodien vi stiller med. Det er åpenbart at orkesteret hadde gruet seg til Norges sang», skrev avisen VG etter prøvene.[16] Norge var heller ikke blant favorittene: «Jeg har inntrykk av at mange mennesker ikke skjønner sangen vår. Veldig mange stiller seg helt uforstående til hva vi har å fremføre», sa Anne-Karine Strøm til VG på finaledagen.[16] Likevel ble det norske bidraget nummer syv – Norges beste plassering siden 1966. Det skulle også gå tolv år før plasseringen ble slått, da Bobbysocks vant med «La det swinge».

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

EBU brukte det samme avstemningssystemet som de to årene i forveien. Hvert deltakerland stilte med to dommere som var på plass i Luxembourg. Den ene dommeren måtte være under 25 år, og den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem. Dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Hvert land ga dermed mellom 2 til 10 poeng til hvert av de andre landene. En sang kunne få minimum 32 poeng, og maksimalt 160 poeng.

Under avstemningen stemte tre og tre land om gangen, direkte fra studio i CLTs hovedkvarter Villa Louvigny. Hvert jurymedlem avga poengene sine etter hvert lands fremføring. Stemmene ble samlet inn av sekretariatet og deretter regnet sammen. Under avstemningen bekreftet jurymedlemmene stemmene sine for åpen skjerm ved å vippe opp små tavler påført den respektive poengsummen. Poengene ble deretter summert og plottet inn i den mekaniske poengtavlen. Clifford Brown var EBUs overoppsynsmann for avstemningen.[1] For første gang satt artistene ute blant publikum i salen under avstemningen – unntaket var Cliff Richard som hadde slitt med nervøsitet under sendingen.[1][12]

Avstemningen ble svært jevn, og for første gang på mange år var Norge blant de øverste landene – i alle fall i begynnelsen av avstemningen. Etter første stemmerunde ledet Storbritannia med 21 poeng, Spania og Luxembourg hadde 20 hver, og Norge var nummer fire med 18 poeng. Etter andre stemmerunde var topp tre uforandret: Storbritannia ledet med 43, mens Spania og Luxembourg lå like bak med 42 poeng. Norge hadde falt ned til sjetteplass.[1]

Etter fjerde runde lå Storbritannia fremdeles i føringen med 87 poeng, og Spania og Luxembourg delte fremdeles andreplassen med 84 poeng. Før de siste poengene skulle leses opp, lå Luxembourg i tet med 111 poeng, Spania hadde 108 og Storbritannia 106. De siste to juryene ga høye poeng til Luxembourg som vant med 129 poeng. Spania ble nummer to med 125 poeng og Storbritannia ble nummer tre med 123 poeng. Israel ble nummer fire. De nordiske landene gjorde det også bra: Sverige kom på femteplass, Finland på sjetteplass og Norge ble nummer syv.[1]

Luxembourgs poengsum er også den prosentvis høyeste poengsummen som noen gang er oppnådd i konkurransen. Med 129 poeng av 160 mulige fikk «Tu te reconnaîtras» 80,6 prosent av hva som var mulig. Til sammenligning fikk Alexander Rybaks «Fairytale» 78,7 prosent av hva som var mulig i 2009. Men med poengsystemet i årene 1971–1973 var samtidig alle sanger garantert minst 2 poeng fra hvert av de andre deltakerlandene, derfor kan ikke poengsummene sammenlignes direkte.[17]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk[18] Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Finland Finland Engelsk Marion Rung «Tom Tom Tom» 6 93
2 Belgia Belgia Nederlandsk Nicole og Hugo «Baby, Baby» Kjære, kjære 17 58
3 Portugal Portugal Portugisisk Fernando Tordo «Tourada» Azorisk tyrefekting 10 80
4 Tyskland Tyskland Tysk Gitte «Junger Tag» Unge dag 8 85
5 Norge Norge Engelsk, fransk Bendik Singers «It's Just a Game» Det er bare et spill 7 89
6 Monaco Monaco Fransk Marie «Un train qui part» Et tog som går 8 85
7 Spania Spania Spansk Mocedades «Eres tú» Er du 2 125
8 Sveits Sveits Fransk Patrick Juvet «Je vais me marier, Marie» Jeg skal gifte meg, Marie 12 79
9 Jugoslavia Jugoslavia Bosnisk Zdravko Čolić «Gori vatra» Ilden brenner 15 65
10 Italia Italia Italiensk Massimo Ranieri «Chi sarà con te» Hvem blir hos deg? 13 74
11 Luxembourg Luxembourg Fransk Anne-Marie David «Tu te reconnaîtras» Du vil kjenne deg igjen 1 129
12 Sverige Sverige Engelsk Nova og The Dolls «You're Summer» Du er sommer 5 94
13 Nederland Nederland Nederlandsk Ben Cramer «De oude muzikant» Den gamle musikanten 14 69
14 Irland Irland Engelsk Maxi «Do I Dream» Drømmer jeg? 10 80
15 Storbritannia Storbritannia Engelsk Cliff Richard «Power to All Our Friends» Makt til alle våre venner 3 123
16 Frankrike Frankrike Fransk Martine Clémenceau «Sans toi» Uten deg 15 65
17 Israel Israel Hebraisk Ilanit «Ey Sham» (אי שם) Et sted 4 97

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[19]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Finland Belgia Portugal Tyskland Norge Monaco Spania Sveits Jugoslavia Italia Luxembourg Sverige Nederland Irland Storbritannia Frankrike Israel
Finland Finland 9 5 6 6 5 6 6 7 2 6 7 5 5 9 4 5 93 6
Belgia Belgia 4   3 4 3 6 6 4 4 2 4 2 3 4 5 2 2 58 17
Portugal Portugal 4 6 5 5 4 8 8 6 3 4 2 5 4 5 6 5 80 10
Tyskland Tyskland 2 5 6   4 5 9 7 4 3 7 6 5 6 5 7 4 85 8
Norge Norge 8 5 5 6   7 6 7 6 5 7 3 3 3 3 6 9 89 7
Monaco Monaco 6 3 2 4 3   6 5 9 8 6 4 5 6 9 5 4 85 8
Spania Spania 3 8 9 9 4 9   8 9 10 8 7 10 10 4 9 8 125 2
Sveits Sveits 4 3 3 4 7 5 7   6 4 6 3 8 7 7 2 3 79 12
Jugoslavia Jugoslavia 5 3 3 4 2 5 8 6   2 4 2 4 5 4 4 4 65 15
Italia Italia 2 5 3 5 5 5 5 7 5   5 5 4 4 5 5 4 74 13
Luxembourg Luxembourg 6 6 8 7 8 7 6 10 9 9   8 9 8 10 10 8 129 1
Sverige Sverige 8 4 4 5 8 5 7 9 6 5 6   6 5 7 4 5 94 5
Nederland Nederland 4 4 2 5 5 4 5 5 5 4 7 3   5 3 6 2 69 14
Irland Irland 3 7 2 4 6 6 7 5 5 5 6 5 6   5 4 4 80 10
Storbritannia Storbritannia 9 6 6 7 7 8 4 8 8 5 10 9 10 9   8 9 123 3
Frankrike Frankrike 4 3 2 4 4 5 5 4 7 2 3 5 5 5 5   2 65 15
Israel Israel 6 6 5 7 5 7 4 6 7 7 8 6 6 7 5 5 97 4

Toppoeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land kunne gi inntil 10 poeng til hvert bidrag. Under er en oversikt over alle 10-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland Land som ga 10 poeng:
3 Luxembourg Frankrike, Sveits, Storbritannia
Spania Irland, Italia, Nederland
2 Storbritannia Nederland, Luxembourg

Kommentatorer, dirigenter og jurymedlemmer[rediger | rediger kilde]

32 land kringkastet finalen.[16] Konkurransen ble blant annet direkteoverført til asiatiske og søramerikanske land. Hellas, Tyrkia, Malta og Østerrike sendte også konkurransen, mens Island sendte den i opptak noen dager etter.[20] Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon, farger og hendelser direkte til seerne hjemme. John Andreassen debuterte som norsk kommentator for NRK Fjernsynet og NRK Radio.[16] Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1973:[21]

Land Kringkaster Kommentator Dommere Dirigent[22]
Finland Finland YLE Erkki Pohjanheimo (TV1) Kristiina Kauhtio (under 25)
Heikki Sarmanto (over 25)[23]
Ossi Runne
Belgia Belgia BRT og RTB Paule Herreman (RTB), Herman Verelst (BRT) Ukjent Francis Bay
Portugal Portugal RTP 1 Artur Agostinho José Calvário (under 25)
Teresa Silva Carvalho (over 25)
Jorge Costa Pinto
Tyskland Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Hanns Verres Ukjent Günther-Eric Thöner
Norge Norge NRK John Andreassen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Inger Ann Folkvord (under 25)
Johs. Bergh (over 25)[4] 
Carsten Klouman
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia Ukjent Jean-Claude Vannier
Spania Spania TVE Julio Rico (TVE1) Teresa González (under 25)
José Luis Balbín (over 25)[24]
Juan Carlos Calderón
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR), 

Giovanni Bertini (TSI)

Paola del Medico (under 25)
Ukjent (over 25)
Hervé Roy
Jugoslavia Jugoslavia JRT Milovan Ilić (TVB1), Oliver Mlakar

(TVZ 1), Tomaž Terček (TVL1)

Dušan Lekić (under 25)
Ivan Antonov (over 25)[25][26]
Esad Arnautalić
Italia Italia Programma Nazionale Renato Tagliani Ukjent Enrico Polito
Luxembourg Luxembourg RTL Télé-Luxembourg Jacques Navadic Ukjent Pierre Cao
Sverige Sverige SR Alicia Lundberg (TV1) Lena Andersson (under 25)
Lars Samuelson (over 25)[27]
Monica Dominique
Nederland Nederland Nederland 1 Pim Jacobs Ukjent Harry van Hoof
Irland Irland RTÉ Mike Murphy (RTÉ Television), Liam Devally (Radio Éireann) Ukjent Colman Pearce
Storbritannia Storbritannia BBC  Terry Wogan (BBC1), Pete Murray (BBC Radio 1) Catherine Woodfield (under 25)
Pat Williams (over 25)[28]
David Mackay
Frankrike Frankrike Première Chaîne ORTF Pierre Tchernia Adeline Estragnat (under 25)
Danièle Heymann (over 25)
Jean Claudric
Israel Israel Israeli Television Ingen kommentator Ukjent Nurit Hirsh
Hellas Hellas EIRT Mako Georgiadou Deltok ikke
Island Island RÚV Sjónvarpid Jón O. Edwald[20] (sendt i opptak)
Malta Malta MTV Charles Saliba
Tyrkia Tyrkia Ankara Television Bülend Özveren
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS1)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest 1973 – full show». CLT/EBU via YouTube. 7. april 1973. Besøkt 26. juli 2017. 
  2. ^ a b c d «Eurovision Song Contest Luxembourg 1973». eurovision.tv. 2017. Besøkt 26. juli 2017. 
  3. ^ «NO, NO, NEVER!!! - SONGS THAT DID NOT MAKE IT TO EUROVISION». Arkivert fra originalen 2009-03-01. Besøkt 26. juli 2017. 
  4. ^ a b c d Eriksen, Espen (6. april 1973). «Dyster skygge over Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 14. 
  5. ^ «Grand Final: 1973, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 26. juli 2017. 
  6. ^ Josh Hamerman (8. mai 2007). «Debunking a Eurovision Myth». Ynetnews Culture. Besøkt 17. desember 2016. 
  7. ^ Tibballs, Geoff (14. april 2016). The Good, the Bad and the Wurst: The 100 Craziest Moments from the Eurovision Song Contest (engelsk). Little, Brown Book Group. ISBN 9781472137074. 
  8. ^ «The funniest Eurovision lyrics of all-time». The Independent (engelsk). 10. mai 2016. Besøkt 26. juli 2017. 
  9. ^ «VG-lista for 'Tu te reconnaîtras'». VG Nett. Besøkt 18. februar 2017. 
  10. ^ Eivind M. Sætre (23. april 2013). «Anne Marie David – Tu te reconnaitras». GV-musikk. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. februar 2017. 
  11. ^ «Cliff Richard's UK positions». Official Charts Company. Besøkt 3. januar 2014. 
  12. ^ a b O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books, UK. 2007. ISBN 978-1-84442-994-3
  13. ^ «Chart History for Mocedades». Billboard. Besøkt 5. mars 2017. 
  14. ^ «VG-lista for 'Eres tú'». VG Nett. Besøkt 5. mars 2017. 
  15. ^ «VG-lista for 'I mitt liv'». VG Nett. Besøkt 5. mars 2017. 
  16. ^ a b c d e Espen Eriksen (7.4.1973). «Uhyggestemning under Grand Prix dempes: Sjarmoffensiv fra Israel». VG. 
  17. ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books. ISBN 978-1-84732-521-1 April 2010
  18. ^ «Eurovision Song Contest 1973». The Diggiloo Thrush. Besøkt 26. juli 2017. 
  19. ^ «Eurovision Song Contest 1973 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 26. juli 2017. 
  20. ^ a b Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands -. «Timarit.is». timarit.is (islandsk). Besøkt 26. juli 2017. 
  21. ^ «The Eurovision Song Contest (1973)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  22. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  23. ^ «Muistathan: Eurovision laulukilpailu 1973». Viisukuppila.fi. 9. januar 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ «Eurovisión 1978 Jurado TVE (I)». YouTube. 25. januar 2008. Besøkt 10. august 2012. 
  25. ^ Vladimir Pinzovski.
  26. ^ «OGAE Macedonia». OGAE Macedonia. Arkivert fra originalen 2013-12-14. Besøkt 10. august 2012. 
  27. ^ Leif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), s. 102. Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2
  28. ^ Roxburgh, Gordon (2014). Songs For Europe – The United Kingdom at the Eurovision Song Contest Volume Two: The 1970s. UK: Telos Publishing. s. 116. ISBN 978-1-84583-065-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]