France 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
France 2
France 2
Lansert1. januar 1964; 54 år siden (1964-01-01) (opprinnelig kanal)
7. september 1992; 26 år siden (1992-09-07) (dagens kanal)
Eid avFrance Télévisions
SlagordFrance 2, Plus 2 passion.
(France 2, mer av lidenskapen.)
LandFrankrike Frankrike
HovedkvarterParis
Tidligere navn:La deuxième chaîne de la RTF (1964)
La Deuxième Chaîne de l’ORTF (1964–1975)
Antenne 2 (1975–1992)
Søsterkanal(er)France 3
France 4
France 5
France Ô
NettsideOffisielt nettsted

France 2 (norsk oversettelse: Frankrike 2) er Frankrikes største statlige tv-kanal. Kanalen eies av det statlige kringkastingsselskapet France Télévisions, som også driver kanalene France 3, France 4, France 5 og France Ô. France Télévisions deltar også i de flernasjonale tv-kanalene ARTE og Euronews. I 2017 var France 2 landets nest største med en markedsandel på 13,0 prosent.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

France 2 startet sine første sendinger 1. januar 1964, da under navnet RTF Télévision 2. Kanalen var andrekanalen til den daværende franske statlige kringkasteren Radiodiffusion-télévision française (RTF), senere ORTF. Senere samme år ble kanalen omdøpt til La Deuxième Chaîne (den andre kanalen). Regulære fargesendinger startet 1. oktober 1967, som den første tv-kanalen i Frankrike. Kanalen kringkastet med SECAM-systemet.[2]

I 1974 ble det franske kringkastingsselskapet ORTF delt opp i syv ulike organisasjoner – blant annet tre fjernsynsselskaper: TF1, Antenne 2 og FR3 – dag kjent som France 3.[2] Dagens France 2 er den direkte etterkommeren til Antenne 2. I 1981 ble kringkastingsmonopolet til de tre kanalene hevet, og en rekke privateide kanaler, blant andre Canal+, etablerte seg i det franske tv-markedet.[3] Mens fisjonen av ORTF var ment å stimulere til økt variasjon og konkurranse mellom TF1 og Antenne 2, skjedde det motsatte. For å nå flest mulig seere og holde på annonsørene i den økte konkurransen, valgte både TF1 og France 2 å satse på brede underholdningsshow, amerikanske tv-serier og såkalt lettere programmer.[4]

Omstruktureringer etter 1989[rediger | rediger kilde]

I 1987 ble TF1 privatisert, og de franske statseide kanalene som Antenne 2, ble hardt presset. De statlige kanalene mistet 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989.[5] I et forsøk på å redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slått sammen i ett felles selskap: France Télévisions.[2] I 1992 ble kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3.[6]

De to kanalene økte sine markedsandeler til 41 prosent i 1995, og France 2 var sterkt avhengig av reklame- og sponsorinntekter. Særlig var konkurransen med den tidligere søsterkanalen TF1 sterk, og begge kanalene sendte store underholdnings- og nyhetsprogrammer samtidig.[7]

France 2 og de andre statlige kanalene har vært finansiert gjennom en kringkastingsavgift og reklame. Fra 2010 har tv-reklamen på kanalen gradvis blitt utfaset, først på kveldstid og siden på dagtid.[8]

7. april 2008 gikk France 2 over til bredskjermformat (16:9)[9], og en HD-utgave av kanalen (France 2 HD) ble lansert 1. juli 2008.[10] I dag er France 2 Frankrikes nest største tv-kanal, med en markedsandel på 13 prosent i 2017. Hovedkonkurrenten TF1 er størst med 20 prosent.[11][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Médiamétrie - Communiqués de presse - Télévision - L'audience de la télévision en 2017». www.mediametrie.fr (fransk). Mediametrie. 2. januar 2018. Besøkt 25. juli 2018. 
  2. ^ a b c «Television history: the French exception?». InaGlobal (engelsk). 21. januar 2011. Besøkt 2. desember 2017. 
  3. ^ Rigourd, Serge. "France", in Western Broadcasting at the Dawn of the 21st Century, sider 255, 270. Eds. Haenens, Leen; Saeys, Frieda. Walter de Gruyter, 2001. ISBN 3-11-017386-7
  4. ^ Looseley, David. Popular Music in Contemporary France: Authenticity, Politics, Debate, side 122. Berg Publishers, 2003. ISBN 1-85973-636-X
  5. ^ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe, sider 39–40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
  6. ^ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV, side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
  7. ^ Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain, sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9
  8. ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 2. desember 2017. 
  9. ^ France 2 goes 16:9 widescreen : Broadband TV News
  10. ^ France 2 HD launches on CanalSat : Broadband TV News
  11. ^ «Top TV channels in France by audience share 2012-2015 | Statistic». Statista (engelsk). Besøkt 2. desember 2017. 
  12. ^ «Médiamétrie - Communiqués de presse - Télévision - L'audience de la télévision en 2017». www.mediametrie.fr (fransk). Mediametrie. 2. januar 2018. Besøkt 25. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]