Chile

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 37°S 72°V

República de Chile
Republikken Chile

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Por la razón o la fuerza (spansk: Gjennom fornuft eller styrke)

Kart over República de Chile

Innbyggernavn Chilener, chilensk
Hovedstad Santiago
Tidssone UTC-3 UTC
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 38
756 950[a] km²
1,07 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 60
16 746 491[b]
Bef.tetthet 22,12 innb./km²
HDI 0,822 (rangert som nr. 41)
Styreform Demokratisk republikk
President Michelle Bachelet
Offisielt språk Spansk
Uavhengighet fra Spania
18. september 1810
Valuta Chilensk peso (CLP)
Nasjonaldag 18. september
Nasjonalsang «Himno Nacional»
ISO 3166-kode CL
Toppnivådomene .cl
Kart over Republikken Chile
Kart over Republikken Chile

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: República de Chile), er et land i den Sørlige Kjegle i Sør-Amerika som okkuperer en lang, smal kyststripe mellom Andesfjellene i øst og Stillehavet i vest. Det grenser til Peru i nord, Bolivia i nordøst, Argentina i øst, og Drakestredet i sør. Sammen med Ecuador, er det ett av to land i Sør Amerika som ikke grenser til Brasil. Stillehavskysten av Chile er 6 435 km. Chilensk territorium omfatter også Påskeøya og Stillehavsøyene Juan Fernández, Sala y Gómez og Desventuradas. Chile hevder også 1 250 000 kvadratkilometer av Antarktis, selv om alle krav er suspendert under Antarktistraktaten.

Formen på Chile er et særpreget bånd av land 4 300 kilometer lang og i gjennomsnitt 175 kilometer vid. Klimaet varierer; alt fra verdens tørreste ørken – Atacama – i nord, via middelhavsklima i sentrum, til et regnfullt temperert klima i sør. Den nordlige ørkenen inneholder en stor mineralrikdom, hovedsakelig kobber. Det relativt lille sentrale området dominerer i forhold til befolkning og jordbruksressurser, og er landets kulturelle og politiske sentrum. Sør-Chile er rikt på skog og beiteområder, og det har en rekke vulkaner og innsjøer. Den sørlige kysten er en labyrint av fjorder, viker, kanaler, halvøyer og øyer.

Før ankomsten av spanjolene i det 16. århundre, var det nordlige Chile under Inkastyre mens Mapuchene bebodde sentrale og sørlige Chile. Landet erklærte sin uavhengighet fra Spania 12. februar 1818. I «salpeterkrigen» (1879–1883), slo Chile Peru og Bolivia, og vant sitt nåværende nordlige territorium. Selv om landet har holdt seg relativt fri for statskupp og vilkårlige regjeringer i forhold til andre land i Sør-Amerika, utholdt Chile et 17 år langt militærdiktatur (1973–1990) under Augusto Pinochet som etterlot mer enn 3000 mennesker døde eller savnet.

I dag er Chile en av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner og en anerkjent middels makt. Det er ledende blant latinamerikanske land i menneskelig utvikling, konkurranseevne, inntekt per innbygger, globalisering, økonomisk frihet, og lavt korrupsjonsnivå. Det rangerer også høyt regionalt i pressefrihet og demokratisk utvikling. Men det har stor økonomisk ulikhet, målt med Gini-indeksen. I mai 2010 ble Chile det første søramerikanske landet til å bli med i OECD. Chile er en av grunnleggerne av både FN og Unionen av søramerikanske nasjoner.

Etymologi av navnet Chile[rediger | rediger kilde]

Det finnes ulike teorier om opprinnelsen til ordet Chile. Ifølge det 17. århundrets spanske kronikør Diego de Rosales, kalte inkaene dalen av Aconcagua "Chili", en endring av navnet på en Picunche stammehøvding ("cacique") kalt Tili, som styrte området på tiden av Inkaerobringen i det 15. århundre. En annen teori peker på likheten av Aconcaguadalen med Casma dalen i Peru, hvor det var en by og dal som het Chili.

Andre teorier sier Chile kan utlede sitt navn fra et indiansk ord som betyr enten "jordens ender" eller "måker" fra Mapuche ordet chili, noe som kan bety "der landet slutter" eller fra Quechua Chiri, "kald", eller tchili, som betyr enten "snø" eller "det dypeste punktet på jorden". En annen opprinnelse tilskrives chili er lydmalende cheele-cheele -en Mapuche-etterligning av en fugl lokalt kjent som trile.

De spanske conquistadorene hørte om dette navnet fra inkaene, og de få overlevende fra Diego de Almagros første spanske ekspedisjon sørover fra Peru i 1535-1536 kalte seg "menn av Chilli". Til syvende og sist er Almagro kreditert med å universalisere navnet Chile, etter at han navnga Mapochodalen som sådan. Den eldre stavemåten "Chili" var i bruk på engelsk til minst 1900 før de byttet over til "Chile".

Historie[rediger | rediger kilde]

Chile ble først bosatt av amerikanske urinnvånere for knappe 13 000 år siden. Chile erklærte seg selvstendig innenfor det spanske kongedømmet 18. september 1810, og ble fullt selvstendig den 12. februar 1818. Selvstendigheten markerte begynnelsen på en lang demokratisk tradisjon som varte frem til 1973. De eneste avbruddene var perioder med anarki på 1830-tallet og 1930-tallet. I 1970 ble Salvador Allende valgt som leder i Chile. Allende var en sosialist og i hans periode gjorde han blant annet USA-eide kobbergruver om til statlige chilenske foretak. Han ble derfor motarbeidet av både innenlandske og amerikanske foretak, samt av Central Intelligence Agency. Resultatet av Allendes politikk var at inflasjonen i begynnelsen av 1973 kom ut av kontroll.

26. mai 1973 erklærte Chiles høyesterett enstemmig at Allendes regime var i strid med konstitusjonen. Dette førte til at Allende ble styrtet i et militærkupp 11. september 1973. Presidentpalasset hvor Allende og hans medarbeidere befant seg ble bombet med fly innen det ble angrepet med stridsvogner og soldater. President Allende og hans folk forsvarte seg i en rekke timer. Da kampene var slutt, var Allende død. Mer enn tre tusen personer ble drept under kuppet. Mer enn tredve tusen mennesker ble torturert i den påfølgende tiden. Frem til 1990 ble landet styrt som et militærdiktatur under ledelse av Augusto Pinochet, da den demokratisk valgte presidenten Patricio Aylwin tok over.

Geografi, klima og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Chile er et langt og smalt land på vestsiden av Andes-fjellene. Det strekker seg over 4 630 km fra nord til sør, men er kun 430 km på sitt bredeste fra øst til vest. Her finner vi en enorm variasjon av landskap, fra snødekkede vulkaner, tørre ørkener, fjorder, skog, isfjell og mer. (Se Chiles naturlige regioner)

Chile er med sitt areal på 756 950 km² verdens 38. største land, ca. dobbelt så stort som Japan.

Den nordlige Atacama-ørkenen inneholder store mineralverdier, først og fremst kopper og nitrater. Den relativt lille sentrale dalen, som blant annet inkluderer Santiago, dominerer landet med tanke på folkemengde og økonomi.

Landets høyeste fjell heter Ojos del Salado (6 879 moh.) Den lengste elven er Loa som er 443 km lang.

Klima og miljø[rediger | rediger kilde]

Med over 300 stjerneklare netter hvert år, er La Silla i en ideell posisjon for å huse avanserte observatorier.

Klimaet i Chile er temperert, men med store variasjoner. Man kan dele inn Chile i fem ulike soner: i nord finner man ørkensonen (Atacama-ørkenen) som tilhører jordens tørreste; litt mot sør mellom byene Copiapo og Illapel er en semiørken.

I sentrale Chile  finner vi landets viktigste byer og flertallet av befolkningen. Intensivt oppdrett foregår her takket være fruktbar jord, regnfulle vintre og tørre, varme somre. Klimaet kan sammenlignes med Sør-Europa, med solrike somre og nedbør om vinter.

Sydsonen mellom byene Concepción og Puerto Montt er godt egnet for jordbruk, fordi det er rikt på innsjøer.

Lenger sør fins store sammenhengende skogsområder. Lengts sør finner man den rå kulden ved øygruppen Tierra del Fuego. Den lange avstanden mellom nord og sør med høydeforskjeller innad i landet gjør at Chiles klima varierer sterkt.

Det finnes aktive vulkaner, og det forekommer alvorlige jordskjelv og tsunamier. Det sterkeste jordskjelvet hittil målt var 22 mai 1960 i Valdivia (9,5 på Richters skala), 3 mars 1985 utenfor Valparaiso (8,0) og 27 februar 2010 utenfor Concepción (8,8).

Noen av Chiles miljøproblemer er luft- og vannforurensning, samt hogst av skogen. Landet har undertegnet traktaten som forbyr atomprøvesprengninger og ratifisert Kyoto-protokollen.

Planteliv[rediger | rediger kilde]

Torres del Paine

Chiles flora er preget av en høyere grad av endemisme og relativt færre arter i forhold til floraen til andre land i Sør-Amerika. En klassifisering av floraen gjør det nødvendig å dele den inn i minst tre generelle soner: ørkenprovinsen i nord, Midt-Chile, og de kjølige og fuktige områdene i sør.

Litt over 3000 arter av sopp er registrert i Chile, men dette tallet er langt fra komplett. Det sanne totale antall sopparter som forekommer i Chile vil trolig være langt høyere, gitt et generelt akseptert estimat som anslår at bare om lag 7 prosent av alle sopp over hele verden hittil har blitt oppdaget. Selv om mengden av tilgjengelig informasjon fortsatt er svært liten har det blitt gjort en innsats for å anslå antall sopparter endemiske til Chile, og 1.995 arter har blitt identifisert som mulige endemiske til ​​landet.

Påskeøya

Den nordlige regionen er i stor grad gold av vegetasjon, nærmest en absolutt ørken. På skråningen til Andesfjellene, foruten den spredte tolabusken finner man gress.

Den sentrale dalen er preget av flere arter av kaktus, hardfør Espinos, chilensk furu, sørlige bøketrær og Copihue, en rød klokkeformet blomst som er Chiles nasjonale blomst.

I det sørlige Chile, sør for Biobío elven har kraftig nedbør produsert tett skog av laurbær, magnolia, og ulike arter av bartrær og bøketrær, som blir mindre og mer forkrøplet i sør. De kalde temperaturene og vind i den ekstreme sør utelukker tung skogreising. Gressområder er funnet i Atlanterhavs-Chile (i Patagonia). Mye av den chilenske floraen er annerledes fra nabolandet Argentina, noe som indikerer at den andinske barrieren eksisterte under dannelsen.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Faunaen i Chile er preget av en høy grad av endemisme på grunn av landets spesielle geografi. I kontinentale Chile, fungerer Atacama-ørkenen i nord og Andesfjellene i øst som barrierer som har ført til isolering av flora og fauna. Legg til den enorme utvidelsen i lengde (over 4200 km (2610 miles)) Dette resulterer i et bredt spekter av klimaer og miljø. Chiles geografiske isolasjon har ført til en begrenset innvandring av dyreliv, slik at bare noen få av de mange særegne søramerikanske dyrene blir funnet. Blant de større pattedyrene er puma, lamalignende guanaco og revelignende Chilla. I skogsregionen finner vi flere typer pungdyr og en liten hjort kjent som Pudu.

Det er mange arter av fugler, men de fleste av de større latinamerikanske typene er fraværende. Få ferskvannsfisk er endemiske, men nordamerikansk ørret har blitt innført i innsjøene ved Andes. På grunn av nærheten til Humboldtstrømmen, florerer havvannet med fisk og andre former for marint liv, noe som i sin tur støtter et rikt utvalg av havfugler, inkludert flere pingvinarter. Hvaler er rikelig, og seks arter av sel er funnet i området.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Regioner i Chile

Chile er delt inn i 15 regioner (regiónes) som igjen er inndelt i provinser. Provinsene er videre delt opp i kommuner (comunas):

NR Region Hovedstad Areal Innbyggere
ChileRegions.png
I Tarapacá Iquique 58.698,1 km² 428.594
II Antofagasta Antofagasta 126.049,1 km² 493.984
III Atacama Copiapó 75.176,2 km² 254.336
IV Coquimbo La Serena 40.579,9 km² 603.210
V Valparaíso Valparaíso 16.396,1 km² 1.539.852
RM Region Metropolitana de Santiago Santiago 15.103,2 km² 6.061.185
VI Libertador General Bernardo O'Higgins Rancagua 16.387,0 km² 780.627
VII Maule Talca 30.296,1 km² 908.097
VIII Biobío Concepción 37.062,6 km² 1.861.562
IX La Araucanía Temuco 31.842,3 km² 869.535
X Los Lagos Puerto Montt 67.013,1 km² 1.073.135
XI Aysén del General Carlos Ibáñez del Campo Coyhaique 109.648,1 km² 91.492
XII Magallanes y de la Antártica Chilena Punta Arenas 132.297,2 km² (1) 150.826

Forsvar[rediger | rediger kilde]

Den chilenske hæren operer med Leopard 1A5 som hovedstridsvogn og det planlegges å kjøpe 100 brukte Leopard 2A4 fra Tyskland, dette på grunn av moderniseringsprosessen som gjennomgår nå på grunn av landets 200-års-jubileum. Moderniseringen består av: kjøpet av nye fregatter og ubåter, og 22 nye F-16 Fighting Falcon. 11 av disse blir spesiallagd av Lockheed Martin og de andre 11 blir kjøpt fra det nederlandske flyvåpenet. Det er 12 000 menn som er med i forsvaret.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Chiles sentralbank (Banco Central) i Santiago fungerer som sentralbanken for landet. Den chilenske valutaen er den chilenske peso (CLP). Chile er et av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner, det leder latinamerikanske land i menneskelig utvikling, konkurranseevne, inntekt per innbygger, globalisering, økonomisk frihet, og lav oppfatning av korrupsjon. Siden juli 2013 regnes Chile av Verdensbanken som en "høyinntektsøkonomi", og dermed som et utviklet land.

Chile har den høyeste graden av økonomisk frihet i Sør-Amerika (syvende plass på verdensbasis), på grunn av sin uavhengige og effektive rettsvesen og forsvarlig offentlig finansforvaltning. I mai 2010 Chile ble det første søramerikanske landet til å bli med i OECD. I 2006 ble Chile landet med høyest nominell BNP per innbygger i Latin-Amerika, en posisjon det har holdt siden.

Kobbergruver utgjør 20% av det chilenske BNP og 60% av eksporten. Kobbergruven Escondida er den største i verden, og produserer over 5% av de globale forsyninger. Totalt produserer Chile en tredjedel av verdens kobber. Codelco, staten gruveselskapet, konkurrerer med private.

Chilenske (blå) og gjennomsnittlig latinamerikansk (oransje) BNP per innbygger (1950-2007).

Sunn økonomisk politikk som opprettholdes konsekvent siden 1980-tallet, har bidratt til jevn økonomisk vekst i Chile og har nærmest eradikert fattigdommen. Chile begynte å oppleve en moderat konjunkturnedgang i 1999. Økonomien forble svak frem til 2003, da det begynte å vise klare tegn til bedring og oppnådde 4,0% BNP-vekst. Den chilenske økonomien endte 2004 med en vekst på 6 prosent. Reell BNP-vekst nådde 5,7 prosent i 2005 før den falt tilbake til 4 prosent i 2006. BNP vokste med 5 prosent i 2007. I møte med en internasjonal nedgangskonjunktur kunngjorde regjeringen en økonomisk stimulansplan for å fremme sysselsetting og vekst, og til tross for den globale finanskrisen, siktet landed seg inn for en utvidelse på mellom 2 og 3 prosent av BNP i 2009. Likevel, økonomiske analytikere var uenige med regjeringens estimater og spådde en økonomisk vekst på en median på 1,5 prosent. Ekte BNP-vekst i 2012 var 5,5% . Veksten avtok til 4,1% i første kvartal 2013. [133]

Arbeidsledigheten var 6,4% i juni 2015. Det er rapportert mangel på arbeidskraft i landbruket, gruvedrift og konstruksjon. Andelen chilenere med per capita inntekt under fattigdomsgrensen (definert som to ganger kostnaden for tilfredsstillende en persons minimale ernæringsmessige behov) ble redusert fra 45,1 prosent i 1987 til 7,8 prosent i 2012, ifølge offentlige undersøkelser.

Den privatisert nasjonale pensjonssystemet (AFP) har oppmuntret innenlandske investeringer og bidratt til en estimert total innenlandsk sparerate på om lag 21 prosent av BNP. Under det obligatoriske private pensjonssystemet, betaler de fleste formelle sektorer 10 prosent av lønnen i privat forvaltede fond. Men innen 2009, har det blitt rapportert at dette hadde gått tapt fra pensjonssystemet til den globale finanskrisen.

Chile har inngått frihandelsavtaler (frihandelsavtaler) med et helt nettverk av land, inkludert en frihandelsavtale med USA som ble inngått i 2003 og implementert i januar 2004. Interne tall fra regjeringen i Chile viser at selv når man faktoriserer ut inflasjon og den aller siste høye pris på kobber, har bilateral handel mellom USA og Chile vokst over 60 prosent siden den gang. Chiles totale handel med Kina nådde USA i 2006, og representerer nesten 66 prosent av verdien av sin handel forhold til Asia. E

Chile tilnærming til utenlandske direkte investeringer er lovfestet i landets lover. Registrering er rapportert å være enkel og oversiktlig, og utenlandske investorer er garantert tilgang til det offisielle valutamarkedet for å tilbakeføre sin fortjeneste og kapital. Den chilenske regjeringen har dannet et råd om innovasjon og konkurranse, i håp om å få inn ekstra investring til nye deler av økonomien.

Standard & Poors gir Chile en kredittvurdering av AA-. Regjeringen i Chile fortsetter å betale ned sin utenlandsgjeld, med offentlig gjeld bare 3,9 prosent av BNP ved utgangen av 2006. Den chilenske staten er en netto kreditor med en netto fordringsposisjon på 7% av BNP ved utgangen av 2012. Driftsunderskuddet var 4% i første kvartal 2013, finansiert hovedsakelig av utenlandske direkte investeringer. 14% av statens inntekter kom direkte fra kobber i 2012.

Santiago
Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 410,277 mrd $ Nominell 2014, Verdensbanken
BNP (vekst) 6,1 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Industriprod 4,0 % Aug 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 5,8 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 5,88 % Sep 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 -2,2% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 7,7 % Sep 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 24,1 mrd $ Sep 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 8,3 mrd $ 5,0 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse 8,0 % Q3 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 23,165 US$ Nominell 2014, Verdensbanken

Viktige eksportartikler er kobber, frukt, fisk, papir, kjemikalier samt vin.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Santiago
Concepcion
Valparaiso

Byer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]