Eurovision Song Contest 1972

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1972
Eurovision Song Contest 1972 Logo.jpg
Dato: 25. mars 1972
Sted: Storbritannia Usher Hall,
Edinburgh, Storbritannia
Programleder: Moira Shearer
Kringkaster: Storbritannia BBC
Deltakere: 18
Vinner: Luxembourg Luxembourg
«Après toi»
Vicky Leandros
Deltakelse
Eurovision Song Contest
◄1971    EuroNoruega.svg    1973►

Eurovision Song Contest 1972 var den 17. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 25. mars 1972 i Usher Hall i Edinburgh i Storbritannia. Egentlig skulle Monaco ha stått vertskap etter å ha vunnet året før, men den monegaskiske kringkasteren hadde verken økonomi eller kapasitet til å arrangere finalen. Dermed trådte BBC inn som vert, slik kringkasteren også hadde gjort i 1960 og 1963. Dette var fjerde gang Storbritannia arrangerte finalen, og programleder var Moira Shearer. 18 land deltok, og vinneren ble Luxembourg med «Après toi», framført av Vicky Leandros. Norge ble for første gang representert av en duo: Grethe Kausland og Benny Borg. De sang «Småting» og ble nummer 14 av 18.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

I 1971 vant Monaco med «Un banc, une arbre, une rue», og dermed var det Monaco som skulle arrangere Eurovision Song Contest 1972. Etter seieren ønsket den monegaskiske kringkasteren TMC å arrangere 1972-konkurransen på en friluftsarena i juni. Kanalen prøvde også å framskynde ferdigstillelsen av en ny innendørsarena i Monaco, uten å lykkes.[1]

TMC søkte også støtte fra den franske allmennkringkasteren ORTF. De to kringkasterne ble imidlertid ikke enige om konkurransen skulle holdes i Monaco eller Frankrike. Til slutt trådte Den europeiske kringkastingsunion inn og tilbød arrangementet til Spania og Tyskland som ble nummer to og tre i 1971, men begge takket nei.[1] Til slutt fikk EBU overtalt BBC til å arrangere finalen i 1972, og dette var tredje gang BBC trådte inn som reserve-vert.[2] Monaco er det eneste landet i konkurransen som har vunnet, men som ikke har arrangert en finale.

Usher Hall har kapasitet til opptil 2200 publikummere.[3]

BBC la for første gang finalen utenfor London, til Edinburgh i Skottland. Det er også eneste gang BBC har arrangert konkurransen utenfor England. Finalen ble lagt til konsertarenaen Usher Hall med Moira Shearer som programleder. 18 land – de samme som året før – stilte i konkurransen, og startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning. Også dette året ble programmet kringkastet til en rekke land som ikke deltok, blant annet flere østeuropeiske land, Brasil og en rekke asiatiske land.[4] Sendingen hadde et potensielt publikum på 400 millioner seere. Sendingen varte i 1 time og 45 minutter.[5]

Stemmesystemet var det samme som året før. Hvert deltakerland hadde to lekdommere på plass i Edinburgh, og hver av dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. De 36 dommerne hørte og bedømte bidragene fra storsalen i Edinburgh Castle.

Etter en kort presentasjonvideo om Edinburgh ønsket programleder Moira Shearer velkommen på engelsk og fransk, før Tyskland gikk på scenen som første land. For første gang i konkurransens historie ble det brukte en videovegg, som viste bilder av artistene, navn og sangtitler.[4] Pausenummeret før avstemningen var en kortfilm fra Edinburgh Military Tattoo, filmet fire år tidligere.[1]

Irlands bidrag ble for første, og hittil eneste, gang framført på irsk. Den store favoritten dette året var vertsnasjonen som stilte med den populære popgruppa The New Seekers og låten «Beg, Steal or Borrow». Norge var det sjette bidraget på scenen, rett etter Storbritannia. Nest siste land ut var Luxembourg med Vicky Leandros og «Après toi». Leandros hadde også deltatt for Luxembourg fem år tidligere og gjort kommersiell suksess med «L'amour est bleu». I 1967 ble hun nummer fire, men denne gang gikk hun helt til topps – foran Storbritannia som fikk sin åttende andreplass i konkurransen. Yves Desca, som hadde skrevet vinnersangen, skrev også teksten til «Un banc, un arbre, une rue», som vant året før. Han ble dermed den første som vant konkurransen to ganger, den som vant den for to ulike land, og den første som vant to år på rad.[4]

Vinnerlåten «Après toi» ble en stor hit i hele Europa etter finalen. Den engelske versjonen lå 16 uker på den britiske singellista med en andreplass som høyeste notering. Den nådde også toppen i Nederland, Sveits og Belgia. I Norge ble imidlertid andreplassen «Beg, Steal or Borrow» en enda større hit. Det britiske bidraget toppet VG-lista åtte uker på rad, mens «Après toi» lå på andreplass på lista.[6][7][8] Også fjerdeplassen, nederlandske «Als het om de liefde gaat», ble en stor hit i Norge. Grethe Kausland spilte den inn under tittelen «Sommeren er her»[9], mens Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal spilte den inn i nytt arrangement under tittelen «Hva har vel du».[10]

Finland, Sverige og Norge ble henholdsvis nummer 12, 13 og 14. Fjorårsvinner Monaco ble nummer 16, mens Malta kom på sisteplass for andre året på rad.[4]

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Sandra og Andres fikk en stor hit med «Als het om de liefde gaat».

For første gang representerte en duo Norge. Grethe Kausland og Benny Borg vant den norske finalen med «Småting», skrevet av Kåre Grøttum og Ivar Børsum. Benny Borg er svensk, og dette var første gang Norge ble representert av en utenlandsk artist.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1972

Med til Edinburgh var Carsten Klouman for første gang med som norsk dirigent. Roald Øyen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio, og de to norske jurymedlemmene var Sonja Abusdahl og Rachel Nord.

«Småting» fikk til sammen 73 poeng fra de internasjonale dommerne og ble med det nummer 14 av 18. Dette var likevel bedre enn Norges to foregående plasseringer: sisteplass i 1969 og nest sisteplass i 1971.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

EBU brukte det samme avstemningssystemet som året før. Hver deltakerland stilte med to dommere som var på plass i Edingburgh. Den ene dommeren måtte være under 25 år, og den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom de to dommerne. Hver dommer bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Hvert land ga dermed mellom 2 til 10 poeng til hvert av de andre landene. Hver land kunne dermed få minimum 34 poeng, og maksimalt 170 poeng. Clifford Brown var EBUs overoppsynsmann for avstemningen.[5]

Under avstemningen stemte tre og tre land om gangen, direkte fra storsalen i Edinburgh Castle. Hvert jurymedlem avga poengene sine for åpen skjerm ved å vippe opp små tavler påført den respektive poengsummen. Poengene for de seks dommerne fra tre land ble deretter summert og plottet inn i den elektroniske poengtavla.

Luxembourg tok ledelsen fra start, med Nederland og Storbritannia like bak. Luxembourg og Nederland holdt følge et stykke uti avstemningen, men så begynte Luxembourg å dra i fra. På slutten av avstemningen gikk også Storbritannia og Tyskland forbi Nederland.[1]

Til slutt vant Luxembourg med 128 poeng, 14 poeng foran Storbritannia på andreplass. Dette var Luxembourgs tredje seier i konkurransen, og Storbritannias åttende andreplass. De norske dommerne ga 8 poeng til Luxembourg og full pott til Storbritannia.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Tyskland Tyskland Tysk Mary Roos «Nur die Liebe läßt uns leben» Bare kjærligheten lar oss leve 3 107
2 Frankrike Frankrike Fransk Betty Mars «Comé-comédie» Komisk komedie 11 81
3 Irland Irland Irsk Sandie Jones «Ceol an Ghrá» Musikken av kjærlighet 15 72
4 Spania Spania Spansk Jaime Morey «Amanece» Det gryr 10 83
5 Storbritannia Storbritannia Engelsk The New Seekers «Beg, Steal or Borrow» Tigge, stjele eller låne 2 114
6 Norge Norge Norsk Grethe Kausland og Benny Borg «Småting» 14 73
7 Portugal Portugal Portugisisk Carlos Mendes «A festa da vida» Livets fest 7 90
8 Sveits Sveits Fransk Véronique Müller «C'est la chanson de mon amour» Det er sangen om min kjærlighet 8 88
9 Malta Malta Maltesisk Helen og Joseph «L-imħabba» Kjærlighet 18 48
10 Finland Finland Finsk Päivi Paunu og Kim Floor «Muistathan» Husker du? 12 78
11 Østerrike Østerrike Tysk Milestones «Falter im Wind» Sommerfugl i vinden 5 100
12 Italia Italia Italiensk Nicola di Bari «I giorni dell'arcobaleno» Regnbuens dager 6 92
13 Jugoslavia Jugoslavia Kroatisk Tereza Kesovija «Muzika i ti» Musikk og deg 9 87
14 Sverige Sverige Svensk Family Four «Härliga sommardag» Herlige sommerdag 13 75
15 Monaco Monaco Fransk Anne-Marie Godart og Peter MacLane «Comme on s'aime» Som vi elsker hverandre 16 65
16 Belgia Belgia Fransk Serge og Christine Ghisoland «À la folie ou pas du tout» Med lidenskap eller ikke i det hele tatt 17 55
17 Luxembourg Luxembourg Fransk Vicky Leandros «Après toi» Etter deg 1 128
18 Nederland Nederland Nederlandsk Sandra og Andres «Als het om de liefde gaat» Alt som dreier seg om kjærlighet 4 106

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[11]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Tyskland Frankrike Irland Spania Storbritannia Norge Portugal Sveits Malta Finland Østerrike Italia Jugoslavia Sverige Monaco Belgia Luxembourg Nederland
Tyskland Tyskland 8 6 9 5 6 6 5 4 5 5 7 5 8 8 7 7 6 107 3
Frankrike Frankrike 5 5 2 9 7 2 3 5 4 2 3 5 2 6 7 8 6 81 11
Irland Irland 4 3 4 4 6 4 3 6 3 4 3 3 5 5 4 6 5 72 15
Spania Spania 7 5 5   3 8 6 3 4 4 5 3 2 7 8 3 5 5 83 10
Storbritannia Storbritannia 8 9 6 2   10 4 8 2 7 7 7 9 6 9 4 8 8 114 2
Norge Norge 4 3 6 5 4   5 2 5 7 3 2 5 4 4 4 6 4 73 14
Portugal Portugal 3 4 7 7 4 2   6 5 2 4 9 4 7 4 7 10 5 90 7
Sveits Sveits 4 5 6 5 4 7 2   4 7 8 5 5 4 6 4 7 5 88 8
Malta Malta 3 2 4 2 6 2 2 2   5 2 2 2 3 3 2 2 4 48 18
Finland Finland 4 3 3 6 5 6 4 3 3   3 3 4 4 5 8 6 8 78 12
Østerrike Østerrike 6 6 6 6 3 5 5 7 5 4   6 8 10 5 4 5 9 100 5
Italia Italia 4 5 3 2 3 6 7 9 6 6 6   4 8 6 6 6 5 92 6
Jugoslavia Jugoslavia 7 4 5 8 5 4 5 2 4 3 3 2   4 9 8 8 6 87 9
Sverige Sverige 5 3 5 3 3 5 4 2 4 5 4 3 7   5 7 5 5 75 13
Monaco Monaco 4 3 4 3 5 6 2 2 5 5 3 3 4 3   4 4 5 65 16
Belgia Belgia 2 3 4 2 5 2 3 3 5 4 2 3 2 2 4   6 3 55 17
Luxembourg Luxembourg 9 8 9 2 10 8 7 6 4 6 8 9 10 8 7 8 9 128 1
Nederland Nederland 6 6 8 8 9 8 5 6 3 9 6 3 9 6 5 2 7 106 4

Toppoeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land kunne gi inntil 10 poeng til hvert bidrag. Under er en oversikt over alle 10-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland Land som ga 10 poeng:
2 Luxembourg Storbritannia, Jugoslavia
1 Østerrike Sverige
Portugal Luxembourg
Storbritannia Norge

Kommentatorer, dirigenter og jurymedlemmer[rediger | rediger kilde]

28 land kringkastet finalen. For første gang ble konkurransen direkteoverført til asiatiske land som JapanTaiwanThailand, Filippinene og Hong KongBrasil og Hellas sendte også konkurransen, mens Israel og Island sendte den i opptak noen dager etter.[4] Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon, farger og hendelser direkte til seerne hjemme. Roald Øyen kommenterte finalen direkte fra Edinburgh for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1972:[12]

Land Kringkaster Kommentator Dommere Dirigent[13]
Tyskland Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Hanns Verres Ukjent Paul Kuhn
Frankrike Frankrike Première Chaîne ORTF[14] Pierre Tchernia Ukjent Franck Pourcel
Irland Irland RTÉ Mike Murphy (RTÉ Television), Kevin Roche (Radio Éireann) Ukjent Colman Pearce
Spania Spania TVE1 Julio Rico Emma Cohen (under 25) og Luis María Ansón (over 25)[15] Augusto Algueró
Storbritannia Storbritannia BBC  Tom Fleming (BBC1), Pete Murray (BBC Radio 1) Doreen Samuels (under 25) og Robert Bruce Walker (over 25)[16] David Mackay
Norge Norge NRK Roald Øyen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Rachel Nord (under 25) og Signe Abusdahl (over 25) Carsten Klouman
Portugal Portugal RTP 1 Henrique Mendes Pedro Sousa Macedo (under 25) og Maria João Aguiar (over 25)[17] Richard Hill
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR), 

Giovanni Bertini (TSI)

Ukjent Jean-Pierre Festi
Malta Malta MTV Norman Hamilton[18] Mary Rose Mallia (under 25) og Joe Zerafa (over 25)[19] Charles Camilleri
Finland Finland YLE TV1 Heikki Seppälä Merita Merikoski (under 25) og Åke Granholm (over 25)[20] Ossi Runne
Østerrike Østerrike ORF FS2 Ernst Grissemann Ukjent Erich Kleinschuster
Italia Italia Programma Nazionale Renato Tagliani Ukjent Gianfranco Reverberi
Jugoslavia Jugoslavia JRT Milovan Ilić (Televizija Beograd), Oliver Mlakar

(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana)

Vera Zlokovic (under 25) og Veljko Bakasun (over 25)[21] Nikica Kalogjera
Sverige Sverige SR TV1 Bo Billtén[22] Titti Sjöblom (under 25) og Arne Domnérus (over 25)[22] Mats Olsson
Monaco Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia Ukjent Raymond Bernard
Belgia Belgia BRT og RTB Arlette Vincent (RTB), Herman Verelst (BRT) Ukjent Francis Bay
Luxembourg Luxembourg Télé-Luxembourg Jacques Navadic Ukjent Henri Segers
Nederland Nederland Nederland 1 Pim Jacobs Jennifer Baljet (under 25) og Cornelis Wagter (over 25) Harry van Hoof

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Gordon Roxburgh (25. mars 2014). «Seeking out more about the 1972 contest?». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 4. desember 2016. 
  2. ^ O'Connor, John Kennedy (2005). The Eurovision Song Contest. 50 Years. The Official History. London: London: Carlton Books Limited. s. 47. ISBN 9781847325211. 
  3. ^ «Usher Hall». Ents24 (engelsk). Besøkt 26. juli 2017. 
  4. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest Edinburgh 1972». eurovision.tv. 2017. Besøkt 26. juli 2017. 
  5. ^ a b «Eurovision Song Contest 1972 – full show». BBC/EBU via YouTube. 25. mars 1972. Besøkt 26. juli 2017. 
  6. ^ «VG-lista for 'Après toi'». VG Nett. Besøkt 12. februar 2017. 
  7. ^ «VG-lista for 'Beg, Steal or Borrow'». VG Nett. Besøkt 12. februar 2017. 
  8. ^ Eivind M. Sætre (25. februar 2013). «Vicky Leandros – Après toi». GV-musikk.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 12. februar 2017. 
  9. ^ «Grethe Kausland - Sommeren Er Her / Vil Du Komme Om Jeg Ber Deg». Discogs (engelsk). Besøkt 26. juli 2017. 
  10. ^ «Inger Lise* & Stein*, Howards - Hva Har Vel Du / Et Lite Hus På Landet». Discogs (engelsk). Besøkt 26. juli 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1972 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 26. juli 2017. 
  12. ^ «The Eurovision Song Contest (1972)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  13. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  14. ^ Christian Masson. «1971 – Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ Eurojaume dice: (15. februar 2008). «Eurovisión 1972 – Programa posterior al festival | AEV ESPAÑA». Aeveurovision.com. Arkivert fra originalen 2012-03-16. Besøkt 10. august 2012. 
  16. ^ «Eurovision 1972». Songs4europe.com. 25. mars 1972. Besøkt 10. august 2012. 
  17. ^ Vasco Hogan Teves, 1964–1983 20 anos de Festival RTP da Canção
  18. ^ "Eurovision Song Contest 1972", Times of Malta, 25. mars 1972
  19. ^ "Views and comments on the Eurovision Song Contest", Times of Malta, 29. mars 1972
  20. ^ «Muistathan: Eurovision laulukilpailu 1972». Viisukuppila.fi. 9. januar 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ Vladimir Pinzovski
  22. ^ a b Leif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), s. 94. Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]