Finland i Eurovision Song Contest
| Finland i Eurovision Song Contest | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Kringkaster | Yleisradio (Yle) | ||||
| Nasjonal finale | Uuden Musiikin Kilpailu (2012–) Euroviisut (1961–2011) | ||||
| Deltakelse | |||||
| Deltatt | 54 ganger (46 finaler) | ||||
| Første år | 1961 | ||||
| Beste resultat | Førsteplass (2006) | ||||
| Dårligste resultat | Finale: Sisteplass (1963, 1965, 1968, 1980, 1982, 1990, 1992, 1996, 2009) Semifinale: Sisteplass (2015, 2019) | ||||
| Eksterne lenker | |||||
| Yles hjemmeside | |||||
| Finlands side på eurovision.tv | |||||
Finland debuterte i Eurovision Song Contest i 1961 i Cannes i Frankrike. Finland har deltatt 54 ganger og har vunnet konkurransen én gang, i 2006 med Lordi og «Hard Rock Hallelujah». I likhet med Norge er nok Finland mer kjent for sine mindre gode resultater i Eurovision Song Contest. Landet har kommet sist i konkurransen hele elleve ganger – i ni finaler og to semifinaler. Tre av sisteplassene endte også uten poeng. Etter seieren i 2006 har landet blitt slått ut av semifinalen seks ganger, og den beste plasseringen er en sjetteplass fra 2021.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Det er den finske allmennkringkasteren Yle som sender konkurransen i Finland, og som står for utvelgelsen av landets bidrag. Den første deltakelsen kom i 1961, og artist og sang ble valgt gjennom den nasjonale sangkonkurransen Euroviisut. I 2012 byttet Yle ut Euroviisut med Uuden Musiikin Kilpailu (UMK), som er en blanding av Melodi Grand Prix og en talentkonkurranse.[1]
Landet uten suksess[rediger | rediger kilde]
Finland har hatt liten suksess i Eurovision Song Contest, og lenge var Finland det landet med flest deltakelser uten en seier. I 1960-årene kom Finland sist tre ganger, hvorav to ganger uten poeng. 1970-årene var derimot en langt bedre periode, og Finland plasserte seg stort sett midt på resultatlisten.
Marion Rungs sjetteplass fra 1973 var Finlands beste plassering i hele 33 år, inntil Lordi vant i 2006. Utenom seieren har Finland aldri kommet på topp fem, og sjetteplassene fra 1973 og 2021 er fremdeles landets beste plasseringer, om en holder seieren utenfor. I perioden 1995–2003 måtte også Finland stå over annenhver konkurranse på grunn av dårlige plasseringer.[2]
Til sammen har Finland kommet sist i Eurovision Song Contest elleve ganger, ni ganger i en finale og to ganger i en semifinale. Bare Norge, med sine elleve sisteplasser (samtlige i finaler), tangerer dette. Men samtidig har Norge kommet på topp fem elleve ganger – inkludert tre seire.
Flere fravær[rediger | rediger kilde]
I likhet med Sverige og Norge boikottet Finland Eurovision Song Contest i 1970. Årsaken var misnøye med konkurransens utvikling, og det faktum at fire land delte seieren året før. Fra 1971 til 1994 deltok Finland hvert år, men måtte stå over i 1995 på grunn av en dårlig plassering året før. Dette innledet en periode der Finland bare deltok annethvert år, og landet var ikke kvalifisert til finalene i 1997, 1999, 2001 og 2003. Finland kvalifiserte seg heller ikke fra semifinalene i 2004 og 2005.
Seieren[rediger | rediger kilde]
Landets begredelige meritter i konkurransen har blitt gjenstand for mye kritikk – men også latter – i Finland. Finnene har til også med laget et humoristisk uttrykk som beskriver landets resultater: «Helvete vil fryse til før Finland vinner Eurovision».[3]
Men i 2006 stoppet endelig Finlands serie med svake resultater da monster-rockegruppen Lordi deltok i Eurovision Song Contest. Utrustet med masker, økser og fyrverkeri, sang de Finland til sin første seier med «Hard Rock Hallelujah». Låten vant klart og fikk 12 poeng fra hele Norden, Storbritannia, Polen og vertslandet Hellas. Seieren gjorde at Finland og Yle fikk arrangere Eurovision Song Contest 2007 i Helsingfors – 46 år etter debuten i Cannes. Programledere var Jaana Pelkonen og Mikko Leppilampi.
Finland kvalifiserte seg til finalen i både 2008 og 2009, men etter det har landet bare nådd finalen tre av åtte år. Utenom seieren er ellevteplassen fra 2014 Finlands beste plassering i Eurovision Song Contest siden 1989. I 2015 fikk Finland sin tiende og hittil siste bunnplassering, da gruppen Pertti Kurikan Nimipäivät endte sist i sin semifinale. Pertti Kurikan Nimipäiväts sang, «Aina mun pitää», er for øvrig den korteste i Eurovision-historien – bare 1 minutter og 25 sekunder lang.[4] Også i 2016 og 2017 ble Finland slått ut i semifinalen. I 2018 klarte Saara Aalto å kvalifisere seg til finalen, men endte nest sist i finalen.
Språk[rediger | rediger kilde]
Som tospråklig land kunne Finland synge på både finsk og svensk da språkregelen gjaldt (1966–1972 og 1977–1998).[5] I denne perioden sang Finland kun på svensk én gang, i 1990. Det hjalp imidlertid ikke på resultatet: Finland kom på sisteplass – delt med Norge. Siden har Finland sunget ytterligere én gang på svensk, i 2012 da landet ikke kvalifiserte seg til finalen. Etter at språkregelen ble opphevet for godt i 1999, har Finland sunget på engelsk elleve ganger, finsk tre ganger og svensk én gang.[6]
Deltakere[rediger | rediger kilde]
Under er en liste over Finlands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1961.[7]
██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
| År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1961 | Laila Kinnunen | «Valoa ikkunassa» | Lys i vinduet | 10 | 6 | Ingen semifinaler | |
| 1962 | Marion Rung | «Tipi-tii» | Pip-pip | 7 | 4 | ||
| 1963 | Laila Halme | «Muistojeni laulu» | Mine minners sang | 13 | 0 | ||
| 1964 | Lasse Mårtenson | «Laiskotellen» | Sløving | 7 | 9 | ||
| 1965 | Viktor Klimenko | «Aurinko laskee länteen» | Solen går ned i vest | 15 | 0 | ||
| 1966 | Ann-Christine Nyström | «Playboy» | – | 10 | 7 | ||
| 1967 | Fredi | «Varjoon – suojaan» | Inn i skyggen – inn til trygghet | 12 | 3 | ||
| 1968 | Kristina Hautala | «Kun kello käy» | Når tiden går | 16 | 1 | ||
| 1969 | Jarkko og Laura | «Kuin silloin ennen» | Som i gamle dager | 12 | 6 | ||
| 1970 | Deltok ikke | ||||||
| 1971 | Markku Aro og Koivistolaiset | «Tie uuteen päivään» | Veien til en ny dag | 8 | 84 | ||
| 1972 | Päivi Paunu og Kim Floor | «Muistathan» | Husker du? | 12 | 78 | ||
| 1973 | Marion Rung | «Tom Tom Tom» | – | 6 | 93 | ||
| 1974 | Carita | «Keep Me Warm» | Hold meg varm | 13 | 4 | ||
| 1975 | Pihasoittajat | «Old Man Fiddle» | Gammelmannsfele | 7 | 74 | ||
| 1976 | Fredi og Ystävät | «Pump-Pump» | – | 11 | 44 | ||
| 1977 | Monica Aspelund | «Lapponia» | Lappland | 10 | 50 | ||
| 1978 | Seija Simola | «Anna rakkaudelle tilaisuus» | Gi kjærligheten en sjanse | 18 | 2 | ||
| 1979 | Katri Helena | «Katson sineen taivaan» | Jeg kikker på himmelen blå | 14 | 38 | ||
| 1980 | Vesa-Matti Loiri | «Huilumies» | Fløytemann | 19 | 6 | ||
| 1981 | Riki Sorsa | «Reggae OK» | – | 16 | 27 | ||
| 1982 | Kojo | «Nuku pommiin» | Forsov deg (bokstavelig: sov til bomben) | 18 | 0 | ||
| 1983 | Ami Aspelund | «Fantasiaa» | Fantasi | 11 | 41 | ||
| 1984 | Kirka | «Hengaillaan» | La oss henge sammen | 9 | 46 | ||
| 1985 | Sonja Lumme | «Eläköön elämä» | Lenge leve livet | 9 | 58 | ||
| 1986 | Kari Kuivalainen | «Päivä kahden ihmisen» | Dagen for to personer | 15 | 22 | ||
| 1987 | Vicky Rosti og Boulevard | «Sata salamaa» | Hundre lyn | 15 | 32 | ||
| 1988 | Boulevard | «Nauravat silmät muistetaan» | Smilende øyne er dem du husker | 20 | 3 | ||
| 1989 | Anneli Saaristo | «La dolce vita» | Det søte liv | 7 | 76 | ||
| 1990 | Beat | «Fri?» | – | 21 | 8 | ||
| 1991 | Kaija Kärkinen | «Hullu yö» | Sprø natt | 20 | 6 | ||
| 1992 | Pave Maijanen | «Yamma, yamma» | – | 23 | 4 | ||
| 1993 | Katri Helena | «Tule luo» | Kom til meg | 17 | 20 | Kvalifikacija za Millstreet | |
| 1994 | CatCat | «Bye Bye Baby» | Ha det, ha det, kjære | 22 | 11 | Ingen semifinaler | |
| 1995 | Deltok ikke | ||||||
| 1996 | Jasmine | «Niin kaunis on taivas» | Så vakker er himmelen | 23 | 9 | 22 | 38 |
| 1997 | Deltok ikke | Ingen semifinaler | |||||
| 1998 | Edea | «Aava» | Åpent landskap | 15 | 22 | ||
| 1999 | Deltok ikke | ||||||
| 2000 | Nina Åström | «A Little Bit» | Lite grann | 18 | 18 | ||
| 2001 | Deltok ikke | ||||||
| 2002 | Laura | «Addicted to You» | Avhengig av deg | 20 | 24 | ||
| 2003 | Deltok ikke | ||||||
| 2004 | Jari Sillanpää | «Takes 2 To Tango» | Det må være to for å danse tango | Ikke kvalifisert | 14 | 51 | |
| 2005 | Geir Rønning | «Why?» | Hvorfor? | 18 | 50 | ||
| 2006 | Lordi | «Hard Rock Hallelujah» | Hardrock-halleluja | 1 | 292 | 1 | 292 |
| 2007 | Hanna Pakarinen | «Leave Me Alone» | La meg være i fred | 17 | 53 | Direktekvalifisert | |
| 2008 | Teräsbetoni | «Missä miehet ratsastaa» | Der mennene rir | 22 | 35 | 8 | 79 |
| 2009 | Waldo's People | «Lose Control» | Miste kontroll | 25 | 22 | 12 | 42 |
| 2010 | Kuunkuiskaajat | «Työlki ellää» | En kan leve ved å jobbe også | Ikke kvalifisert | 11 | 49 | |
| 2011 | Paradise Oskar | «Da Da Dam» | – | 21 | 57 | 3 | 103 |
| 2012 | Pernilla Karlsson | «När jag blundar» | Når jeg lukker øynene | Ikke kvalifisert | 12 | 41 | |
| 2013 | Krista Siegfrids | «Marry Me» | Gift deg med meg | 24 | 13 | 9 | 66 |
| 2014 | Softengine | «Something Better» | Noe bedre | 11 | 72 | 3 | 97 |
| 2015 | Pertti Kurikan Nimipäivät | «Aina mun pitää» | Jeg må alltid | Ikke kvalifisert | 16 | 13 | |
| 2016 | Sandhja | «Sing It Away» | Syng det bort | 15 | 51 | ||
| 2017 | Norma John | «Blackbird» | Svarttrost | 12 | 92 | ||
| 2018 | Saara Aalto | «Monsters» | Monstre | 25 | 46 | 10 | 108 |
| 2019 | Darude med Sebastian Rejman | «Look Away» | Se bort | Ikke kvalifisert | 17 | 23 | |
| 2020 | Aksel Kankaanranta | «Looking Back» | Ser seg tilbake | Konkurransen avlyst | |||
| 2021 | Blind Channel | «Dark Side» | Skyggesiden | 6 | 301 | 5 | 234 |
I 2009 kom Finland på tolvteplass i sin semifinale, men avanserte likevel til finalen. Bakgrunnen var at tv-seerne stemte frem ni bidrag til finalen, mens juryene valgte det tiende. Det finske bidraget var juryens valg og sikret seg dermed en finaleplass. Det samme skjedde med Sverige og Charlotte Perrelli i 2008.
Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]
Tabellene under omfatter finske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Finlands debut i 1961 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da Finland tok i bruk telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført.
Tallene er hentet fra poengdatabasen ESC Database.[8] Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore
Poeng fra Finland[rediger | rediger kilde]
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Poeng til Finland[rediger | rediger kilde]
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på finalene. Poeng mottatt og avgitt i semifinalene, er ikke tatt med. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore
Galleri[rediger | rediger kilde]
Hanna Pakarinen i Helsingfors 2007
.jpg)
Eurovision Song Contest i Finland[rediger | rediger kilde]
| År | Sted | Arena | Programleder |
|---|---|---|---|
| 2007 | Helsingfors | Hartwall Arena | Jaana Pelkonen og Mikko Leppilampi |
Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]
| År | Finsk-språklig kommentator | Finsk sidekommentator | Poengutdeler | Svensk-språklig kommentator | Svensk sidekommentator |
|---|---|---|---|---|---|
| 1960 | Aarno Walli | Ingen sidekomentator | Finland deltok ikke | Ikke sendt | Ikke sendt |
| 1961 | Poppe Berg | ||||
| 1962 | |||||
| 1963 | |||||
| 1964 | |||||
| 1965 | |||||
| 1966 | |||||
| 1967 | |||||
| 1968 | |||||
| 1969 | Aarre Elo | ||||
| 1970 | Ikke sendt | Deltok ikke | |||
| 1971 | Heikki Seppälä | Ingen poengoppleser | |||
| 1972 | |||||
| 1973 | Erkki Pohjanheimo | ||||
| 1974 | Matti Paalosmaa | Aarre Elo | |||
| 1975 | Heikki Seppälä | Kaarina Pönniö | |||
| 1976 | Vesa Nuotio | Erkki Vihtonen | |||
| 1977 | Erkki Toivanen | Kaarina Pönniö | |||
| 1978 | |||||
| 1979 | Anja-Maija Leppänen | ||||
| 1980 | Heikki Harma | Aarre Elo | |||
| 1981 | Ossi Runne | Ingen sidekommentator | Annemi Genetz | ||
| 1982 | Erkki Toivanen | Solveig Herlin | |||
| 1983 | Erkki Pohjanheimo | ||||
| 1984 | Heikki Seppälä | ||||
| 1985 | Heikki Harma | Kari Lumikero | Annemi Genetz | ||
| 1986 | Solveig Herlin | ||||
| 1987 | Erkki Toivanen | Ingen sidekommentator | |||
| 1988 | Erkki Pohjanheimo | ||||
| 1989 | Heikki Harma | ||||
| 1990 | Erkki Pohjanheimo | Ossi Runne | |||
| 1991 | Ingen sidekommentator | Heidi Kokki | |||
| 1992 | Kati Bergman | Solveig Herlin | |||
| 1993 | Kirsi-Maria Niemi | ||||
| 1994 | |||||
| 1995 | Olli Ahvenlahti | Finland deltok ikke | |||
| 1996 | Sanna Kojo | Solveig Herlin | |||
| 1997 | Aki Sirkesalo | Olli Ahvenlahti | Finland deltok ikke | ||
| 1998 | Maria Guzenina | Sami Aaltonen | Marjo Wilska | ||
| 1999 | Jani Juntunen | Ingen sidekommentator | Finland deltok ikke | ||
| 2000 | Pia Mäkinen | ||||
| 2001 | Asko Murtomäki | Finland deltok ikke | |||
| 2002 | Maria Guzenina | Marion Rung | |||
| 2003 | Finland deltok ikke | ||||
| 2004 | Markus Kajo | Anna Stenlund | |||
| 2005 | Jaana Pelkonen | Asko Murtomäki og Heikki Paasonen | Jari Sillanpää | ||
| 2006 | Nina Tapio | Thomas Lundin | Ingen sidekommentator | ||
| 2007 | Ellen Jokikunnas | Laura Voutilainen | |||
| 2008 | Jaana Pelkonen | Asko Murtomäki og Mikko Peltola | Mikko Leppilampi | ||
| 2009 | Jari Sillanpää | Tobias Larsson | |||
| 2010 | Asko Murtomäki | Johanna Pirttilahti | |||
| 2011 | Tarja Närhi | Susan Aho | Eva Frantz | Johan Lindroos | |
| 2012 | Tobias Larsson | Mr. Lordi | |||
| 2013 | Aino Töllinen | Juuso Mäkilähde | Kristiina Wheeler | ||
| 2014 | Sanna Pirkkalainen | Jorma Hietamäki | Redrama | ||
| 2015 | Aino Töllinen | Cristal Snow | Krista Siegfrids | ||
| 2016 | Mikko Silvennoinen | Ingen sidekommentator | Jussi-Pekka Rantanen | ||
| 2017 | Jenni Vartiainen | ||||
| 2018 | Anna Abreu | ||||
| 2019 | Krista Siegfrids | Christoffer Strandberg | |||
| 2021 | Ingen sidekommentator | Katri Norrlin[9] |
Se også[rediger | rediger kilde]
- Euroviisut – Finlands nasjonale finaler før 2012
- Uuden Musiikin Kilpailu – Finlands nasjonale finaler etter 2012
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eva Frantz (25. februar 2016). «Pernilla Karlsson: ESC var det bästa och sämsta som hänt mig». Yle. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ «Finland – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ «Lordi revel in Eurovision glory». BBC News. 1. juni 2006. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ Marco Brey (11. mai 2015). «Finland sets a new record». eurovision.tv. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ Claus Skovbjerg (8. mai 2014). «Language Rules … Eurovision!». Terminology Coordination Unit. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ Eva Frantz (4. februar 2016). «Vi minns finlandssvenskarna i Eurovisionen». Yle. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ «Finland – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. juni 2021. Besøkt 4. juni 2021. Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Finland» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
- ^ Granger, Anthony (17. mai 2021). «🇫🇮 Finland: Katri Norrlin is the Finnish Spokesperson for Eurovision 2021». Eurovoix (engelsk). Besøkt 21. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
- Finland i Eurovision Song Contest
- Raykoff, Ivan og Robert Deam Tobin (red.) (2007). A Song for Europe: Popular Music and Politics in the Eurovision Song Contest. Burlington, VT: Ashgate. ISBN 8273341232. Pajala, Mari: Kapittel 7 – Finland: Zero Points (s. 71–82)