Mariupol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mariupol
Стара вежа (Маріуполь) 1.jpg

Flagg

Våpen

LandUkraina Ukraina
OblastDonetsk oblast Donetsk oblast
Grunnlagt10. århundre (Julian)
Oppkalt etterAndrej Zjdanov, Sophie Dorothee von Württemberg, Maria
TidssoneUTC+2:00, UTC+03:00
Postnummer87500–87590
Areal244 km²
Befolkning449 498[1] (2017)
Bef.tetthet1 842,2 innb./km²
Høyde o.h.67 meter
Nettside

Mariupol
47°07′50″N 37°33′50″Ø

Mariupol (ukrainsk: Маріуполь, russisk: Мариуполь) er en by i Donetsk oblast øst i Ukraina. Mariupol er en storby i sørlige rand av Donbas, industriområdene i det østlige Ukraina. Byen ligger ved elven Kalmius' utløp i Azovhavet og har en viktig havn. Mariupol ble grunnlagt i 1778. Mellom 1948 og 1989 het byen Zjdanov.

I Mariupol finnes tungindustri som jern-, stål- og kjemisk industri.

Selv om nesten halvparten av befolkningen ser seg som etniske ukrainere taler de fleste av dem russisk eller blandingsspråket surzjyk. Byen har også en relativt stor minoritet grekere (drøyt 4 prosent).

Byen ble utsatt for kraftig bombardement og fikk omfattende skader under Russlands invasjon av Ukraina 2022.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i 1778 og var lenge et sentrum for gresk svartehavskultur (pontosgrekere), og frem til slutten av 1800-tallet utgjorde grekerne flertallet i byen. Også navnet er av gresk opphav (Μαριούπολη/Marioýpoli). Det har sammenheng med hodegetria-ikonet av den hellige Theotokos og Jomfru Maria.[2][3] Byen var også hjemsted for den berømte maleren Arkhip Kuindzji.

På 1800-tallet var byen administrativt sentrum for ujezd Mariupol i guvernementet Jekaterinoslav.

Etter det tyske overfall på Sovjetunionen den 22. juni 1941 kom byen under tysk okkupasjon fra 8. oktober 1941 til 10. september 1943. Byen led stor skade, en stor del av den jødiske befolkning (i 1926 utgjorde de ca. 11 %) ble offer for holocaust. Ved begynnelsen av okkupasjonen hadde byen rundt 241 000 innbyggere; i slutten av 1943 bare 85 000, det vil si en reduksjon på 65 prosent. Mange mariupolere ble i 1942 deportert til tvangsarbeid i Tyskland, og kunne ikke vende hjem før i 1945.

Etter andre verdenskrig ble byen raskt gjenoppbygd, og gjenvant raskt sitt gamle innbyggertall. I 1989 var befolkningen på langt mer enn en halv million. Det var bygd mye industri, og havnen var kraftig utvidet. Fra 1948 til 1989 var byen oppkalt etter den sovjetiske funksjonæren Andrej Aleksandrovitsj Zjdanov (Жданов).

Russiske angrep i 2022[rediger | rediger kilde]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Mariupol angrepet av russiske styrker som bombarderte og beleiret byen i flere uker. Det meste av Mariupol ble ødelagt.[4][5] Ukrainske og russiske myndigheter har hevdet at over 5000 sivile mennesker har blitt drept.[6][7]

Et barnesykehus med fødeklinikk ble skadet i en stor eksplosjon. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov hevdet, uten å framlegge bevis, at det ikke var pasienter der og at sykehuset i stedet ble brukt av ukrainske nasjonalister.[8] Den russiske ambassaden i London hevdet via Twitter at bilder av den høygravide kvinnen Mariana Visjegirskaja som ble båret ut under angrepet, var en realistisk sminket skuespiller. Disse tweetene ble slettet av Twitter for brudd på retningslinjene deres.[9] Dagen etter angrepet fikk Marina Visjegirskaja en datter, Veronika. [10]

Den russiske obersten Mikhail Mizintsev er av flere medier antatt å være lederen for angrepet.[11]

Under forsøk på evakuering er sivile ukrainere blitt beskutt av russiske styrker.[12][13][14][15]

De russiske styrkene har nektet Røde Kors å frakte inn humanitære forsyninger.[16]

Russerne har sendt flere tusen sivile innbyggere fra byen til Russland. Russiske medier omtaler dette som en redningsaksjon, mens Ukraina bruker begreper som «tvangsflyttet».[17][18] Mange historier er kommet fram om personer som er blitt hentet ut fra Mariupol mot sin vilje og sendt til Russland uten mulighet til å få vende tilbake til Ukraina.[19]

Tsjetsjenske styrker under kommando av Ramzan Kadyrov deltok på russisk side i angrepet mot byen.[20]

Ifølge den russiske regjeringens talsperson Dmitrij Peskov ble angrepene mot Mariupol gjennomført for å «renske» byen for «nasjonalister».[21]

Lederen for FN-organisasjonen Verdens matvareprogram, David Beasley, sa at innbyggerne i Mariupol ble sultet ihjel under beleiringen. [22]

Amnesty International anklaget Russland for krigsforbrytelser i Mariupol, spesielt basert på at Russland har forhindret evakuering av sivile og at Russland har beskutt sivile.[23]

Josep Borrell, representant for sikkerhets- og utenrikspolitikk i EU, omtalte hendelsene i Mariupol som massive krigsforbrytelser, med vilkårlig bombardering og drap.[24]

21. april hevdet Russland å ha tatt Mariupol.[25] Den russiske bombingen av byen fortsatte.[26] 29. april ble et feltsykehus bombet.[27]

Per 1. mai 2022 fortsetter de russiske angrepene mot forsvarerne som har forskanset seg i Asovstal-fabrikken. Den delen av sivilbefolkningen som ikke er blitt drept eller flyktet, rundt 100 000 personer, har svært vanskelige forhold. [28]

Russlands versjon[rediger | rediger kilde]

Russisk statlig TV har hevdet, uten å framlegge bevis, at ødeleggelsene i byen skyldtes at ukrainske styrker ødela byen.[29] Russiske soldater er blitt framstilt som humanitære helter som har «frigjort» byen.[30]

En av bygningene som ble ødelagt, var teatret i Mariupol. Rundt 300 ukrainere døde i bombingen. Den russiske FN-utsendingen Vasily Nebenzya hevdet, uten å framlegge bevis, at påstandene om bombingen av teatret var usannheter som ble spredd i vestlige land.[31]

Generalmajor Igor Kansjenkov, talsmann for det russiske forsvarsministeriet, hevdet, uten å framlegge bevis, at alle krigsforbrytelsene i Mariupol er blitt begått av «nynazister» som er blitt innesperret i byen.[32]

Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)[rediger | rediger kilde]

OSSE, hvor Russland er medlem, gransket saken. Rapporten etter granskningen slo fast, basert på svært omfattende kildemateriale, at Russland har begått krigsforbrytelser ved å bombe barnesykehuset og fødeklinikken i Mariupol. Russland bestred rapporten. Russland ble bedt om å komme med bevismateriale for sitt syn på saken, men unnlot å gjøre det. [33]

Rapporten viste også til brudd på menneskerettighetene, inkludert plyndring, kidnapping, tortur, bruk av unøyaktige våpen, kjønnsorientert vold og angrep mot sivile mål. [33]

Russlands målrettede drap og bortføring av personer utgjør forbrytelser mot menneskeheten, ifølge rapporten på 108 sider. [34]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Mariupol er et betydelig industrisentrum og en internasjonal havn. Byen hører til Ukrainas viktigste industriområder. Her er metallurgikombinater (som Asovstal og Illitsj jern- og stålverk) som bidrar vesentlig til landets eksport. En stor arbeidsgiver er maskinbyggselskapet Asovmasj. Her er også solarindustri.

Det store jernverket til Azovstal ble påført store skader under de russiske angrepene i 2022.[35][36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.ukrstat.gov.ua/druk/publicat/kat_u/2017/zb/06/zb_chnn_0117pdf.zip.
  2. ^ Plotnikov, S. Mariupol icon of Theotokos "Hodegetria". Saint-Trinity Temple of Mariupol website. 9. august 2012
  3. ^ Dzhuvaha, V. One of the first deportation of the Empire. How Crimean Greeks populated Wild Fields. Ukrayinska Pravda. 17. februar 2011
  4. ^ «AP-journalist forteller om marerittet i Mariupol», AP/ ABCnyheter, 26. mars 2022
  5. ^ «Shocking aerial footage shows Ukrainian city 'reduced to ashes'», CNN, 23. mars 2022
  6. ^ «Hope dwindles in Ukrainian city of Mariupol: 'Everyone is constantly waiting for death'». news.yahoo.com (engelsk). Besøkt 26. mars 2022. 
  7. ^ «Nye satellittbilder viser militærkolonne på vei til Donbas». Aftenposten. 11. april 2022. s. 4. «I havnebyen Mariupol har både ukrainsk og russisk side bekreftet at over 5000 sivile er blitt drept i kampene om byen, som har pågått i flere uker. Mellom 60 og 70 prosent av alle boligene i byen er helt eller delvis ødelagte, ifølge lokale myndigheter.» 
  8. ^ «Angrep mot sykehus i Mariupol : – En avskyelig krigsforbrytelse», NKR, 9. mars 2022
  9. ^ «Twitter removes Russian Embassy’s tweet accusing pregnant bombing victim of being a crisis actor», Tech crunch, 10. mars 2022
  10. ^ «Bildene av Mariana gikk verden rundt – nå har hun født en datter», NRK, 11. mars 2022
  11. ^ «Denne mannen omtales som 'Slakteren av Mariupol': - Han ødelegger Mariupol og han pleide å ødelegge syriske byer», Nettavisen, 25. mars 2022
  12. ^ «Mariupol: Hevder russerne hindrer evakuering», Dagbladet, 3. mars 2022
  13. ^ «Meldinger om brudd på våpenhvile i Ukraina: – Russerne fortsetter å bombe», E24, 6. mars 2022
  14. ^ «Guvernør hevder evakueringsbusser fra Mariupol ble beskutt», VG, 21. mars 2022
  15. ^ «Ukraina: Én drept i russisk angrep mot evakueringskolonne», VG, 31. mars 2022
  16. ^ «Byrådet forventer ankomst av et rekordhøyt antall Mariupol-innbyggere», VG, 1. april 2022
  17. ^ «Myndighetene i Mariupol: Flere tusen innbyggere blir tvangsflyttet til Russland», E24, 20. mars 2022
  18. ^ «Mariupol: - Opptil 30 000 tvangsevakuert til Russland», Dagbladet, 27.mars 2022
  19. ^ «Russia or die - After weeks under Putin's bombs, these Ukrainians were given only one way out», CNN, 7. april 2022
  20. ^ «Kadyrov hevder å ha tatt rådhuset i Mariupol», Dagbladet, 24. mars 2022
  21. ^ «Russland: Hevder hovedmålet i Mariupol er å «renske byen» for nasjonalister», VG, 22. mars 2022
  22. ^ «FN sier folk sultes i hjel i Mariupol», Nettavisen, 15. april 2022
  23. ^ «Amnesty's leader accuses Russia of war crimes in Mariupol», ABC news, 29. mars 2022
  24. ^ «Pentagon: 'Clear Evidence' of Russian War Crimes in Ukraine», VOX News, 21. mars 2022
  25. ^ «Russland hevder å ha tatt Mariupol: − Etterlengtet seier», VG, 21. april 2022
  26. ^ «Zelenskyj-rådgiver: Prøver å storme Azovstal», VG, 23. april 2022
  27. ^ «Ukrainske myndigheter: Nesten hundre såret i angrep mot feltsykehus i Mariupol», ABC nyheter, 29. april 2022
  28. ^ «Forteller om innbyggere som dreper løshunder for mat: – Det kan bli veldig mye verre», TV2, 21. mars 2022
  29. ^ «Hear what Russian state TV says about the destruction of Mariupol»., CNN, 24 March 2022
  30. ^ «Russisk propaganda: Fremstiller sønderbombede Mariupol som smilende idyll», NRK, 20. mai 2022
  31. ^ «Russian air force didn’t target theater in Ukraine’s Mariupol — Russian UN envoy», TASS, 17. mars 2022
  32. ^ «All war crimes in Mariupol are being committed by nationalists — Defense Ministry», TASS, 10. mars 2022
  33. ^ a b «OSSE-rapport: Troverdige bevis for brudd på menneskerettighetene», VG, 13. april 2022
  34. ^ «Russia Committed ‘Clear’ Violations Of Humanitarian Law And War Crimes, OSCE Says», Forbes, 13. april 2022
  35. ^ «One Of Europe's Biggest Steel Works Damaged in Ukraine's Mariupol», VOA News, 20. mars 2022
  36. ^ «Mariupol official: Ukraine’s major steelmaker, oligarch Akhmetov’s Azovstal completely destroyed.», Kyiv Independent, 17. mars 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]