Eurovision Song Contest 1987

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1987
Dato: 9. mai 1987
Sted: Belgia Palais du Centenaire, Brussel, Belgia
Programleder: Viktor Lazlo
Kringkaster: Belgia RTBF
Deltakere: 22
Vinner: Irland Irland
«Hold Me Now»
Johnny Logan
Deltakelse
Tilbake: Hellas Hellas
Italia Italia
Eurovision Song Contest
◄1986    EuroNoruega.svg    1988►

Eurovision Song Contest 1987 var den 32. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den belgiske kringkasteren RTBF lørdag 9. mai 1987 i Palais du Centenaire i Brussel i Belgia. Dette var første gang Belgia arrangerte finalen, og programleder var Viktor Lazlo. Hellas og Italia var tilbake etter fraværet året før, og deltakerantallet steg fra 20 til rekordhøye 22 land.[1]

Vinneren ble Johnny Logan og «Hold Me Now» fra Irland. Dette var Irlands tredje seier, og Logans andre. «Hold Me Now» ble den største kommersielle suksessen til en vinnersang siden «Ein bißchen Frieden» vant i 1982. I Norge nådde sangen andreplass på VG-lista, og i 2005 ble «Hold Me Now» kåret til den tredje beste sangen fra Eurovision Song Contests 50 første år.[2][3] Norge ble representert av Kate Gulbrandsen som sang «Mitt liv», skrevet av Rolf Løvland og Hanne Krogh. Det norske bidraget fikk 65 poeng og ble nummer 9 av 22.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter seieren med Sandra Kim og «J'aime la vie» i Bergen året før, var Belgia vertskap for konkurransen for første gang. Ansvaret for å velge Belgias bidrag går på rundgang mellom den franskspråklige kringkasteren RTBF og den flamske kringkasteren BRT. I 1986 var det RTBF som valgte låten, mens i 1987 var det BRT som hadde jobben med å velge vertslandets bidrag. Den internasjonale finalen ble imidlertid arrangert av RTBF, siden det var denne kringkasteren som hadde sikret Belgia sin første seier i Eurovision Song Contest.[4]

Kanalen la finalen til konsert- og konferanselokalet Palais du Centenaire i Heysel-parken i Brussel. Parken ble bygget i anledning verdensutstillingen i 1935 og senere utvidet i anledning Expo 58 – verdensutstillingen i Brussel i 1958. Blant byggene i parken er Brussels signaturmonument Atomium.

Hellas og Italia kom tilbake i konkurransen etter fraværet året før, og dermed steg deltakerantallet til rekordhøye 22 land. Det økende deltakerantallet gjorde at EBU satte en øvre grense på 22 land i årene fremover. Dette førte til utfordringer for blant annet Malta, som signaliserte et ønske om å returnere til konkurransen. Først i 1991, da Nederland sto over, fikk Malta slippe til, og året etter økte EBU deltakergrensen til 23 land og siden til 25.

Programleder var Viktor Lazlo som tross sitt maskuline fornavn, er en kvinne. Hun heter egentlig Sonia Dronier, men tok navnet fra Paul Henreids karakter Victor Laszlo i filmklassikeren Casablanca fra 1942. Lazlo er født i Lorient i Frankrike, men flyttet til Belgia for å studere. Der gjorde hun etter hvert suksess som sanger og fikk i en alder av 27 år programlederjobben for Eurovision Song Contest.

I dagene før finalen kritiserte norsk presse RTBF for en kaotisk oppladning til finalen. NTB mente den belgiske kringkasteren burde ha sendt en delegasjon til Bergen for å lære hvordan en lager liv omkring et arrangement som Eurovision Song Contest. «Rot, forsinkelser, forvirring og krisemøter hørte til dagens orden uka før sendingen», skrev NTB etter finalen. Den irske underholdningssjefen sa også at de ville reise til Bergen, og ikke Brussel, for å hente inspirasjon til finalen i Dublin året etter.[5]

Torsdagen før finalen inviterte imidlertid RTBF til gallamiddag for alle delegasjonene. Samtlige land møtte opp, med unntak av den norske delegasjonen. Ved Norges 20-mannsbord ble dermed vertinnen Sandra Kim sittende alene med fire representanter fra fjorårets arrangørby, Bergen. En av dem var turistsjef Ola Hiis Berg som kalte det hele en «svært pinlig opplevelse». NTB spekulerte på om det norske fraværet kunne skyldes at de tidligere mottakelsene ikke «hadde vært særlig vellykkede».[6]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Finalen varte i litt over tre timer, og sendingen hadde et potensielt publikum på rundt 500 millioner seere. I salen var det 1300 publikummere, blant dem Belgias prins Albert og prinsesse Paola. Sendingen startet med en kortfilm med bilder fra ulike steder i Belgia og hovedstaden Brussel. Deretter ble seerne tatt med inn i konsertarenaen, hvor programleder Viktor Lazlo kom ut på den spesialbygde scenen og fremførte sangen «Breathless».[1]

Startrekkefølgen var avgjort ved loddtrekning høsten i forveien, og Norge åpnet konkurransen, mens Sveits avsluttet. Deltakersangene ble akkompagnert av RTBFs stororkester, der Jo Carlier var sjefsdirigent. I tillegg hadde de fleste deltakerland, også vertsnasjonen Belgia, en egen dirigent som dirigerte orkesteret under sitt respektive lands fremføring.

Størst oppmerksomhet før konkurransen fikk Israel som ble presentert av komikerduoen Lazy Bums og låten «Shir habatlanim». Da sangen vant den israelske finalen, truet Israels kulturminister med å trekke seg dersom sangen skulle representere landet i Brussel.[7] Statsråden gjorde imidlertid ikke alvor av truslene, og Lazy Bums sørget for en minneverdig opptreden i Eurovision Song Contest. Låten ble senere kanskje best husket for refrenglinjen «hoppa-hulle-hulle» og Lazy Bums' energiske koreografi og Blues Brothers-inspirerte antrekk med tilhørende solbriller.

Johnny Logan vant sin andre seier i konkurransen. Han holder fremdeles konserter over hele Europa, her i Tyskland i 2017.

Det svenske bidraget ble tvunget til å endre tittel før den internasjonale finalen. Årsaken var at den originale tittelen «Fyra Bugg & en Coca Cola» ble ansett for å bryte EBU-reglementet som forbød tekster med merkevarenavn og kommersielt innhold. Den svenske låten ble derfor omdøpt til «Boogaloo».[8]

Flere kjente artister deltok dette året, blant annet Plastic Bertrand for Luxembourg og duoen Umberto Tozzi og Raf for Italia. Den tyske gruppen Wind var tilbake i konkurransen etter å ha blitt nummer to bak Bobbysocks og «La det swinge» to år tidligere. Også dette året endte gruppen på andreplass, men fikk en viss kommersiell suksess etter konkurransen – særlig i Danmark.[1]

Seieren gikk til en annen tilbakevendende artist, Johnny Logan fra Irland. Han hadde vunnet konkurransen i 1980 med «What's Another Year», men hadde ikke lyktes i å lansere en internasjonal karriere i kjølvannet av seieren. Dette året var han tilbake med låten «Hold Me Now» som endte opp med en klar seier med 172 poeng og åtte toppoeng. Som i 1980 ble Logan overveldet av følelser etter å ha vunnet, og han slet med å treffe de høye tonene under vinnerreprisen. Mot slutten av fremføringen ropte han: «Jeg elsker dere fremdeles, Irland» og siktet til da han sa «Jeg elsker dere, Irland» under vinnerreprisen i 1980.[9] Dobbeltseieren gjorde Logan til Eurovisions kanskje mest kjente deltaker, noe som har gitt ham tilnavnet Mr. Eurovision. «Hold Me Now» gikk inn på hitlister over hele Europa, blant annet i Storbritannia og Norge. På norske VG-lista nådde «Hold Me Now» en andreplass.[2] Dette var den høyeste VG-lista-plasseringen til en vinnerlåt i perioden 1982–2010 – om en ser bort fra de norske vinnerlåtene «La det swinge» og «Fairytale». Fremdeles huskes vinnerlåten av mange i Norge, og Johnny Logan opptrådte med låten senest under Melodi Grand Prix 2017 – 30 år etter seieren.[10]

Også tredjeplassen, Italias «Gente di mare», ble en stor hit etter konkurransen. Sangerne Umberto Tozzi og Raf hadde store karrierer hjemme i Italia og var store favoritter før finalen. Sangen kom imidlertid på tredjeplass, uten poeng fra den norske juryen. Sangen gikk likevel inn på hitlister over hele Europa etter konkurransen.[1][11] Storbritannia ble nummer 13, noe som var landets dårligste plassering i konkurransen til da.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge deltok for 27. gang, og det norske bidraget var det første ut på scenen i den internasjonale finalen. Per 2017 er dette første og eneste gang Norge har hatt startnummer én i konkurransen. Norges deltaker var Kate Gulbrandsen som fremførte «Mitt liv», skrevet av Rolf Løvland og Hanne Krogh. Sangen vant en knapp seier i den norske finalen i februar, men sangen har siden blitt en Grand Prix-klassiker i Norge – godt hjulpet av Kate Gulbrandsens iøynefallende høye hårsveis.[12] Hun opptrådte blant annet med sangen under pausen i Melodi Grand Prix 2016.[13]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1987

I Brussel dirigerte Terje Fjærn det norske bidraget, og Kate Gulbrandsen fremførte «Mitt liv». Med seg på scenen hadde hun koristene Kari Iveland, Trygve Rasmussen og Amund Enger.[14]

I avstemningen fikk Norge til sammen 65 poeng, noe som holdt til en niendeplass. Norge fikk 10 poeng fra Sverige som høyeste poengscore. John Andreassen kommenterte sendingen for både NRK Fjernsynet og NRK P2.[15] Sverre Christophersen leste den norske juryens poeng fra Oslo.

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Pausenummeret var en markering av 30-årsjubileet for opprettelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap, passende nok siden finalen gikk av stabelen i EU-hovedstaden Brussel. I nummeret dukket den belgiske fløytespilleren Marc Grauwels opp og spilte utdrag fra europahymnen. Etter pausenummeret startet avstemningen.

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Norge åpnet avstemningen og ga 8 poeng til vinnerlåten Irland, 10 poeng til Finland og 12 poeng Jugoslavia. Sistnevnte land tok en tidlig ledelse i konkurranse med Tyskland og Irland. Etter hvert tok imidlertid Irland en klar ledelse og beholdt den resten av avstemningen. Irland fikk åtte tolvere og til sammen 172 poeng – den nest høyeste poengsummen i konkurransen til da. Dette var Irlands tredje seier i konkurransen til da.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

En oversikt over bidragene og resultatet i konkurransen.[16]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Norge Norge Norsk Kate Gulbrandsen «Mitt liv» 9 65
2 Israel Israel Hebraisk Lazy Bums «Shir habatlanim» (שיר הבטלנים) Latsabbenes sang 8 73
3 Østerrike Østerrike Tysk Gary Lux «Nur noch Gefühl« Bare følelser 20 8
4 Island Island Islandsk Halla Margrét «Hægt og hljótt» Sakte og rolig 16 28
5 Belgia Belgia Nederlandsk Liliane Saint-Pierre «Soldiers of Love» Kjærlighetens soldater 11 56
6 Sverige Sverige Svensk Lotta Engberg «Boogaloo» 12 50
7 Italia Italia Italiensk Umberto Tozzi og Raf «Gente di mare» Havets folk 3 103
8 Portugal Portugal Portugisisk Nevada «Neste barco à vela» I denne seilbåten 18 15
9 Spania Spania Spansk Patricia Kraus «No estás solo» Du er ikke alene 19 10
10 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk Seyyal Taner og Lokomotif «Şarkım Sevgi Üstüne» Min sang om kjærlighet 22 0
11 Hellas Hellas Gresk Bang «Stop» (Στοπ) Stopp 10 64
12 Nederland Nederland Nederlandsk Marcha «Rechtop in de wind» Rak i vinden 5 83
13 Luxembourg Luxembourg Fransk Plastic Bertrand «Amour, Amour» Kjærlighet, kjærlighet 21 4
14 Storbritannia Storbritannia Engelsk Rikki «Only the Light» Bare lyset 13 47
15 Frankrike Frankrike Fransk Christine Minier «Les mots d'amour n'ont pas
de dimanche»
Kjærlighetens ord har ingen søndag 14 44
16 Tyskland Tyskland Tysk Wind «Laß die Sonne in dein Herz» Slipp solen inn i ditt hjerte 2 141
17 Republikken Kypros Kypros Gresk Alexia «Áspro-mavro» (Άσπρο-μαύρο) Hvitt-svart 7 80
18 Finland Finland Finsk Vicky Rosti og Boulevard «Sata salamaa» Hundre lyn 15 32
19 Danmark Danmark Dansk Anne Cathrine Herdorf og Bandjo «En lille melodi» En liten melodi 5 83
20 Irland Irland Engelsk Johnny Logan «Hold Me Now» Hold meg nå 1 172
21 Jugoslavia Jugoslavia Kroatisk Novi fosili «Ja sam za ples» Jeg er klar for en dans 4 92
22 Sveits Sveits Fransk Carol Rich «Moitié, moitié» Halvt om halvt 17 26

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[17]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Norge Israel Østerrike Island Belgia Sverige Italia Portugal Spania Tyrkia Hellas Nederland Luxembourg Storbritannia Frankrike Tyskland Republikken Kypros Finland Danmark Irland Jugoslavia Sveits
Norge Norge   4   7 10 7   3     4     4 7 3 5 3 2   6 65 9
Israel Israel 2 1 5 6 4   10       3   4 10 8   7   5   8 73 8
Østerrike Østerrike           1       7                     8 20
Island Island 4     4       4   6         10           28 16
Belgia Belgia 5 2 3     6   7 4     5 8   4 5 3     4 56 11
Sverige Sverige   12   8 1 3 7   2         3   7   7     50 12
Italia Italia   3 6 3 5 1 12 12 8     4 1   12 1 4   12 12 7 103 3
Portugal Portugal               8   5         2           15 18
Spania Spania                   10                     10 19
Tyrkia Tyrkia                                         0 22
Hellas Hellas       1 2 6 8       5 7 5 7   12   6   5 64 10
Nederland Nederland   5 2       10   5 7 3 8 3 12     2 2 6 8 10 83 5
Luxembourg Luxembourg               2         2               4 21
Storbritannia Storbritannia   10 5   3 5   3   3     1     2 1 4 3 2 5 47 13
Frankrike Frankrike 1     4     5       4 1 12   5       10   2 44 14
Tyskland Tyskland 3 8 10 12 10 7 4 5 1 6   10 6 10 6 6 10 12 7 7 1 141 2
Republikken Kypros Kypros 6     6   2         12 2   6 5 3 6 10 8 10 4 80 7
Finland Finland 10         3   4 2   1 8 2     1       1 32 15
Danmark Danmark 7 6 7 7   8 2 1   1 8 6   7 8     8 4   3 83 5
Irland Irland 8 4 12   12 12 12 8 10 10   12 10 12 1 6 8 12 5 6 12 172 1
Jugoslavia Jugoslavia 12 7 8 10 8     6 6 12 2       2   10   8 1 92 4
Sveits Sveits   1   2           5   7 3       4   1   3 26 17

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8 Irland Irland Belgia, Finland, Italia, Nederland, Storbritannia, Sveits, Sverige, Østerrike
5 Italia Italia Irland, Jugoslavia, Portugal, Spania, Tyskland
2 Tyskland Tyskland Danmark, Island
Jugoslavia Jugoslavia Norge, Tyrkia
1 Republikken Kypros Kypros Hellas
Frankrike Frankrike Luxembourg
Hellas Hellas Kypros
Nederland Nederland Frankrike
Sverige Sverige Israel

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. John Andreassen var norsk kommentator for NRK Fjernsynet og NRK P2. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1987:[18]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[19]
Norge Norge NRK John Andreassen (NRK Fjernsynet og NRK P2)[15] Sverre Christophersen Terje Fjærn
Israel Israel IBA Ingen kommentator Yitzhak Shim'oni[20] Kobi Oshrat
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS1)[21] Tilia Herold Richard Österreicher
Island Island RÚV Kolbrún Halldórsdóttir (Sjónvarpið)[22] Guðrún Skúladóttir[23] Hjálmar H. Ragnarsson
Belgia Belgia RTBF og BRT Luc Appermont (BRT TV1)[24], Claude Delacroix (RTBF La Une)[25] Anne Ploegaerts[26] Freddy Sunder
Sverige Sverige Sveriges Television Fredrik Belfrage (SVT TV1)[27] Jan Ellerås Curt-Eric Holmquist
Italia Italia RAI Rosanna Vaudetti (Rai Due)[28] Mariolina Cannuli Gianfranco Lombardi
Portugal Portugal RTP Maria Margarida Gaspar (RTP1)[29] Ana Zanatti Jaime Oliveira
Spania Spania TVE Beatriz Pécker (TVE2)[30] Ukjent Eduardo Leyva
Tyrkia Tyrkia TRT Gülgün Baysal (TV1)[31] Canan Kumbasar Garo Mafyan
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota[32] Kelly Sakakou[33] Jorgos Niarkhos
Nederland Nederland Nederland 1 Willem van Beusekom[34] Ralph Inbar Rogier van Otterloo
Luxembourg Luxembourg RTL Télévision Valérie Sarn[25] Frédérique Ries Alec Mansion
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1)[35], Ray Moore (BBC Radio 2) Colin Berry Ronnie Hazlehurst
Frankrike Frankrike Antenne 2 Patrick Simpson-Jones[25] Lionel Cassan[36] Jean-Claude Petit
Tyskland Tyskland ARD Lotti Ohnesorge og Christoph Deumling (Erstes Deutsches Fernsehen)[37] Kerstin Schweighöfer Laszlo Bencker
Republikken Kypros Kypros CyBC Fryni Papadopoulou (RIK)[38] Anna Partelidou Jo Carlier
Finland Finland YLE Erkki Toivanen (YLE TV1)[39] Solveig Herlin[39] Ossi Runne
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[40] Bent Henius Henrik Krogsgaard
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ 1)[41], Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Brendan Balfe Noel Kelehan
Jugoslavia Jugoslavia JRT Ksenija Urličić (TVZ 1 og TVB1), Miša Molk (TVL1) Miloje Orlović Nikica Kalogjera
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (DRS), Serge Moisson (SSR), Ezio Guidi (TSI) Michel Stocker[42] Ingen dirigent

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Eurovision Song Contest Brussels 1987». eurovision.tv. 2017. Besøkt 9. august 2017. 
  2. ^ a b «VG-lista for 'Hold Me Now'». VG Nett. Besøkt 22. februar 2017. 
  3. ^ «25 years ago – Johnny Logan wins for the second time». eurovision.tv. 8. mai 2012. Besøkt 10. august 2017. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest Brussels 1987». eurovision.tv. 1987. Besøkt 29. oktober 2017. 
  5. ^ Lie, Wibecke (10. mai 1987). «Den beste melodien vant». Norsk Telegrambyrå. «RTBF burde også sendt en delegasjon til Bergen for å lære hvordan man lager ramme omkring en slik tilstelning. Her manglet det mye på full uttelling. Rot, forsinkelser, forvirring og krisemøter hørte til dagens orden uka før sendingen.» 
  6. ^ «Bare Norge uteble fra GP-galla». Norsk telegrambyrå. 8. mai 1987. 
  7. ^ Kennedy O'Connor, John (2007). The Eurovision Song Contest: The Official History. UK: Carlton Books. s. 108–111. ISBN 978-1-84442-994-3. 
  8. ^ «När Coca-Cola blev rock’ n’ rolla!». Allas.se. 25. februar 2013. Besøkt 11. november 2017. 
  9. ^ Gordon Roxburgh (9. mai 2012). «25 years ago - Johnny Logan wins for the second time». eurovision.tv. Besøkt 22. februar 2017. 
  10. ^ Hyttebakk, Jon Marius (12. mars 2017). «Johnny Logan: – Alt er så forandret». NRK (norsk). Besøkt 29. oktober 2017. 
  11. ^ Hung, Steffen. «Tozzi - Raff - Gente di mare - swisscharts.com». www.swisscharts.com. Besøkt 29. oktober 2017. 
  12. ^ «Kate Gulbrandsen:Derfor droppet jeg MGP-sveisen». Dagbladet.no (norsk). 13. juli 2016. Besøkt 29. oktober 2017. 
  13. ^ «- Redd for å bli glemt». Dagbladet.no (norsk). 10. juni 2016. Besøkt 29. oktober 2017. 
  14. ^ Kolloen, Ingar Sletten (9. mai 1987). «Norges team: Outsider nr. 1!». Aftenposten. s. 48. 
  15. ^ a b «NRK P2 1987.05.09 : programrapport». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK. 3. mai 1986. s. 13. Besøkt 10. august 2017. 
  16. ^ «Eurovision Song Contest Brussels 1987». eurovision.tv. 1987. Besøkt 29. oktober 2017. 
  17. ^ «Eurovision Song Contest 1987 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 8. august 2017. 
  18. ^ «Eurovision Song Contest 1987 – full cast». imdb.com. Besøkt 10. august 2017. 
  19. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  20. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ «Grissemann». scheibmaier.at. Arkivert fra originalen 2012-01-20. Besøkt 10. august 2017. 
  22. ^ «Morgunblaðið, 09.05.1987». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ «Morgunblaðið, 05.05.1987». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  25. ^ a b c Christian Masson. «1987 - Bruxelles». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  26. ^ RadioVisie.eu. «De 11-urenmis van de Wakkere Radioman (65) [ RadioVisie.eu /columns ]». Radiovisie.eu. Arkivert fra originalen 2012-03-11. Besøkt 10. august 2012. 
  27. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  28. ^ «Umberto Tozzi e Raf Gente di mare Eurofestival 1987». YouTube. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ «1987 eurovision ark yarmas». T Szlk. Besøkt 19. november 2014. [død lenke]
  32. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987-2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  33. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  34. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  35. ^ «Eurovision Song Contest 1987 BBC Archives». BBC. Besøkt 19. november 2014. 
  36. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 10. august 2012. 
  37. ^ «Eurovision Song Contest 1987». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  38. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  39. ^ a b «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  40. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  41. ^ «Whelan speaks about Eurovision to BBC». Besøkt 19. november 2014. 
  42. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]