ORF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Österreichischer Rundfunk
Österreichischer Rundfunk
TypeOffentlig kringkastingsselskap
Grunnlagt1. august 1955; 62 år siden (1955-08-01)
LandØsterrike Østerrike
HovedkvarterWien
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
DirektørAlexander Wrabetz
EierØsterrikes regjering
MedlemskapEBU
Nettstedhttp://der.orf.at/index.html

Österreichischer Rundfunk (ORF) (norsk oversettelse: østerriksk kringkasting) er Østerrikes offentlige allmennkringkaster for radio og fjernsyn, grunnlagt i 1955. ORF er den største medieleverandøren i Østerrike og har hovedkontor i Wien. I tillegg har selskapet regionalkontor i hver av de ni østerrikske delstatene og et kontor i italienske Bolzano i Sør-Tirol. ORF har fire riksdekkende tv-kanaler samt tre riksdekkende og ni regionale radiokanaler. Selskapets finansieres av enkringkastingsavgift (50 prosent) og reklameinntekter (50 prosent).[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før og under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

ORF har røtter tilbake til 1924, da det statlige selskapet Radio-Verkehrs-Aktiengesellschaft (RAVAG) fikk tillatelse til å drive med radiosendinger fra Wien.[2] Faste sendinger startet 1. oktober 1924 som Radio Wien, og året etter hadde kanalen 100 000 lyttere. Ti år senere var sendernettet utbygget til hele landet, og alle østerrikere kunne motta Radio Wiens sendinger mot en månedlig avgift på to schilling.[3]

I 1934 ble RAVAGs studioer angrepet under oppstanden i Wien og siden rasert under julikuppet samme år. Et nytt kringkastingshus ble reist fra 1935 til 1939, og østerrikske myndigheter brukte radiokanalen til propagandaaktiviteter i tett samarbeid med tyske myndigheter. Etter Anschluss i 1938 ble RAVAG oppløst og erstattet av Reichssender Wien som var underlagt den stortyske kringkasteren Reichs-Rundfunk-Gesellschaft i Berlin. Under krigen var den østerrikske kringkasteren viktig for å varsle befolkningen om de alliertes strategiske bombetokt, og kringkastingshuset ble selv delvis ødelagt under et alliert bombetokt vinteren 1945 – etterfulgt av den røde armés Wien-offensiv. Reichssender Wien hadde sin siste sending 6. april 1945, da SS-tropper sprengte Bisamberg-senderen like ved Wien.[3]

Under den allierte okkupasjonen[rediger | rediger kilde]

ORF-bygget, som ligger i Wiens fjerde distrikt, Wieden. Det er hovedsakelig radioprogrammer som sender herfra.

Etter beseiringen av Wehrmacht gjenoppsto RAVAG som et uavhengig selskap og startet radiosendinger i det alliert-okkuperte Østerrike 24. april 1945 ved å kunngjøre etableringen av en ny statsregjering ledet av Karl Renner. Sendingene utviklet seg til nye Radio Wien som sendte fra Funkhaus i den sovjetisk-okkuperte sonen av Wien. De sovjetiske okkupasjonsmyndighetene la imidlertid press på kringkasteren, og de vestlige allierte etablerte derfor egne radiokanaler som britiske Alpenland og amerikanske Radio Rot-Weiß-Rot. RAVAG-stasjonen sendte hovedsakelig i den sovjetiske sonen, og med fremveksten av den kalde krigen anså mange østerrikere kanalen som en propagandakringkaster.[3]

En rekke radiostasjoner ble etablert i de ulike okkupasjonssonene utover i 1950-årene, og i 1955 ble de slått sammen til Österreichisches Rundspruchwesen (østerriksk kringkastingsvesen). Samtidig startet det nye selskapet prøvesendinger med fjernsyn. Tre år senere, i 1958, ble selskapet omstrukturert og skiftet navn til Österreichischer Rundfunk GmbH, forløperen til dagens ORF.[3] Österreichischer Rundfunk var tett bundet til staten, og landets partier var blant annet representert i selskapets styre.

Etableringen av ORF[rediger | rediger kilde]

Det nye kringkastingsselskapet bygget ut sitt sendenett for fjernsyn mot slutten av 1950-årene. ORF var fremdeles under statlig kontroll, og i 1964 tok nyhetsredaktører og journalister i landet initiativ til en folkeavstemning. Målet var å gjøre ORF fri fra statlig kontroll og fjerne den politiske representasjonen i kringkasterens styre. Med over 832 000 stemmer ble østerrikske myndigheter tvunget til å endre loven, og i 1967 kom en ny lov som fjernet båndene mellom ORF og de politiske partiene.[1]

Kanaltilbud[rediger | rediger kilde]

ORF-journalist på jobb i Wien.

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

  • ORF eins – henvender seg til et yngre, urbant publikum. Sender barneprogrammer, filmer, serier og større sportsbegivenheter. Hadde i 2016 en seerandel på 11,7 prosent av det østerrikske seermarkedet.[1]
  • ORF 2 – henvender seg til voksne og et mer tradisjonelt publikum. Har regionale sendinger og sender analyser, dokumentarer og debatter. Er størst av ORFs kanaler med en seerandel på 21,2 prosent av det østerrikske seermarkedet.[1]
  • ORF III – nisjekanal med nyheter og kultur.

Radio[rediger | rediger kilde]

Oversikt over ORFs radiokanaler:[4]

  • Ö1 – ORFs hovedkanal med kultur og nyheter
  • Hitradio Ö3 – popmusikk
  • FM4 – ungdomskanal
  • Den tidligere radiokanalen Ö2 har blitt erstattet av ni regionale kanaler, én for hver delstat:
  • Radio Burgenland
  • Radio Kärnten
  • Radio Niederösterreich
  • Radio Oberösterreich
  • Radio Salzburg
  • Radio Steiermark
  • Radio Tirol
  • Radio Vorarlberg
  • Radio Wien

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «ORF – The Austrian Broadcasting Corporation - der.ORF.at». der.ORF.at (tysk). Besøkt 14. desember 2017. 
  2. ^ «Austrian Broadcast History». www.oldradio.com. Besøkt 14. desember 2017. 
  3. ^ a b c d «European Radio History - History of MW broadcasting in Wien and Niederösterreich». www.radioheritage.net. Besøkt 14. desember 2017. 
  4. ^ «radio.ORF.at - Radioprogramme des Österreichischen Rundfunks». radio.orf.at. Besøkt 14. desember 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]