Eurovision Song Contest 1985

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1985
Dato: 4. mai 1985
Sted: Sverige Scandinavium,
Göteborg, Sverige
Programleder: Lill Lindfors
Kringkaster: Sverige SVT (Sveriges Television)
Deltakere: 19
Vinner: Norge Bobbysocks
«La det swinge» (Norge)
Deltakelse
Tilbake: Hellas Hellas
Israel Israel
Trakk seg: Jugoslavia Jugoslavia
Nederland Nederland
Eurovision Song Contest
◄1984    EuroNoruega.svg    1986►

Eurovision Song Contest 1985 var den 30. utgaven av Eurovision Song Contest og ble arrangert i Scandinavium i Göteborg i Sverige 4. mai 1985. For første gang vant Norge konkurransen, representert av duoen Bobbysocks med sangen «La det swinge».

Norges første seier[rediger | rediger kilde]

Etter en rekke sistesplasser og dårlige plasseringer skulle Norge plutselig bli en av favorittene til å vinne den internasjonale sangkonkurransen. Bobbysocks besto av Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen, og duoen vant den norske finalen i Oslo 30. mars.

Etter den norske finalen var det stor optimisme i norsk presse. Mandagen etter finalen slo VG stort opp på forsiden «Nå skal det swinge!» med bilde av Elisabeth Andreassen og Hanne Krogh liggende på et bilpanser.[1] Avisen mente vinnerlåten var den beste Norge hadde sendt på svært lang tid, og som «skapt for Grand Prix, med et fengende refreng». Også NRKs underholdningssjef Harald Tusberg var optimistisk og håpet på en norsk seier i Göteborg.[2]

Stor mediedekning[rediger | rediger kilde]

Jahn Teigen, ektemannen til sølvvinner Anita Skorgan i den norske finalen, var derimot ikke like positiv. Teigen mente «La det swinge» toppen ville få en 17. plass.[3] Det utviklet seg etter hvert til et munnhuggeri mellom Bobbysocks og Teigen, og til slutt gikk Teigen ut i VG og avviste at han håpet Bobbysocks ville gjøre det dårlig.[4] VG prøvde å forsone de to partene i et eget intervju, men «isen ble ikke helt brutt», skrev avisen.[5]

De neste dagene kom også plagiat-anklagene mot vinnermelodien, blant annet melodien «Lille stjerne» av den avdøde komponisten Herman Hermani.[6] Ingen av anklagene førte fram, og «La det swinge» ble Norges bidrag i Eurovision Song Contest 4. mai.

Fram mot den internasjonale finalen skrev pressen, med VG i spissen, ivrig om Bobbysocks. Hanne Krogh hadde en dagbok i avisen, og kunne to dager før finalen berolige alle med at den ikoniske jakken var kommet til rette etter å ha vært borte i flere dager.[7] Fram mot finalen seilte Norge opp som en utfordrer til seieren, men de største favorittene var Tyskland, Israel, Sverige, Spania og Danmark.[8] Aftenposten kunne melde om trampeklapp for Norge under generalprøven 3. mai.[9]

Eurovision-finalen 4. mai[rediger | rediger kilde]

Da finalen dro i gang lørdag 4. mai, var det for første gang en stor optimisme og spenning blant tv-seere og presse. Da Norge kom på scenen som land nummer 13, ble Bobbysocks møtt med enorm jubel og applaus før og etter framføringen. Avstemningen ble også svært spennende. Irland var første land ut og ga 12 poeng til Norge. Siden fulgte noen lave poengsummer, og Tyskland tok en klar ledelse. Midt i avstemningen lå Norge på en 6. plass, men så klatret Norge til en 2. plass etter å ha fått fullt hus av Belgia, Tyskland og Israel. Da Storbritannia kun ga 1 poeng til Tyskland, og 12 til Norge, ble det en tett kamp mellom Tyskland, Sverige og Norge. Siden fulgte Sverige og Østerrike på med 12 poeng til Norge, og da Luxembourg som nest siste land ut, ga 7 til Norge, var den norske seieren sikret med 123 poeng. Til stor jubel for både Norge og andre skandinavere hadde «null poeng»-Norge endelig fått en seier.

Bobbysjokket[rediger | rediger kilde]

Etter en rekke sisteplasser og nullpoengere, gikk Norge mer eller mindre av hengslene etter seieren. I Karl Johans gate i Oslo danset hundrevis av jublende mennesker etter sendingen, og politiet kunne melde om stor feiring landet over.[10] VG kjørte på med et eget Grand Prix-ekstra, og kalte seieren for «større enn OL-gull».[11] Fjernsynsdirektør Otto Nes proklamerte også med glimt i øyet at «seieren var det største som hadde hendt Norge siden svartedauden!»[12]

«Med Bobbysjokket opplevde det norske publikum, og forsåvidt landets artister med, det ingen hadde trodd på: Det 'umulige' ble mulig. I et kort øyeblikk opplevde vi hvordan Europas oppmerksomhet vendte seg mot periferien, og det rystet oss ikke så lite å være i sentrum i 3 minutter.» skriver Geir Johnson i sin bok Norge i Melodi Grand Prix.[13]

Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson kjørte en seiersparade fra Svinesund til Oslo dagen etter finalen, i en egen rosa Bobbysocks-cabriolet. 2000 mennesker ventet på sangerne ved grensen, og politikamrene i Østfold sloss om å få eskortere vinnerne inn mot Oslo. I hovedstaden hyllet 3000 frammøtte de to vinnerne da de ankom Grand Hotel.[14][15] Mandag kveld ble Bobbysocks invitert med på diplomatmiddag med statsminister Kåre WillochAkershus slott.[16] I uka etter seieren spilte NRK radio «La det swinge» hele 429 ganger – tilsvarende 20 timer.[13] Den internasjonale finalen ble sett av 95 prosent av alle nordmenn over 15 år, ifølge en spørreundersøkelse ScanFact gjorde for VG. Finalen ble også det best likte tv-programmet i Norge i hele 1985.[17]

Priser og suksess[rediger | rediger kilde]

Allerede dagen etter seieren begynte spekulasjonene om hvilken by som skulle få arrangere Eurovision Song Contest 1986, til slutt trakk Bergen det lengste strået i tøff konkurranse med Stavanger og Oslo. Debatten gikk også høyt om hvem som skulle lede showet, og VG arrangerte en avstemming der Wenche Myhre ble folkets førstevalg som programleder. NRK valgte imidlertid Åse Kleveland, sangeren som hadde representert Norge i konkurransen 20 år tidligere.[12]

Bobbysocks fikk en eventyrlig suksess i Norge og gjorde det bra på hitlister i flere land i Europa. I Norge samlet turneen Swinging Tour '85 hele 250 000 tilskuere[18], og Stortinget hedret Bobbysocks med Peer Gynt-statuetten for å ha bidratt til å gjøre Norge kjent i utlandet. Bobbysocks fikk også juryens hederspris under Spellemannprisen 1985.

Bidrag i Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

Nr. Deltakerland Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Irland Irland engelsk Maria Christian «Wait Until the Weekend Comes» Vent til helga kommer 6 91
2 Finland Finland finsk Sonja Lumme «Eläköön elämä» Leve livet 9 58
3 Kypros Kypros gresk Lia Vissi «To katalava arga» (Το κατάλαβα αργά) Jeg innså det for sent 16 15
4 Danmark Danmark dansk Hot Eyes «Sku' du spørg' fra no'en?» Skulle du spørre fra noen (egentlig: Ønsker du å vite) 11 41
5 Spania Spania spansk Paloma San Basilio «La fiesta terminó» Festen er slutt 14 36
6 Frankrike Frankrike fransk Roger Bens «Femme dans ses rêves aussi» Kvinne i sine drømmer også 10 56
7 Tyrkia Tyrkia tyrkisk MFÖ «Didai didai dai» 14 36
8 Belgia Belgia nederlandsk Linda Lepomme «Laat me nu gaan» La meg gå nå 19 7
9 Portugal Portugal portugisisk Adelaide Ferreira «Penso em ti, eu sei» Jeg tenker på deg, jeg vet 18 9
10 Tyskland Tyskland tysk Wind «Für alle» For alle 2 105
11 Israel Israel hebraisk Izhar Cohen «Olé, Olé» 5 93
12 Italia Italia italiensk Al Bano og Romina Power «Magic oh Magic» Magi, å magi 7 78
13 Norge Norge norsk Bobbysocks «La det swinge» 1 123
14 Storbritannia Storbritannia engelsk Vikki Watson «Love Is …» Kjærligheten er 4 100
15 Sveits Sveits tysk Mariella Farre & Pino Gasparini «Piano, piano» Sakte, sakte 12 39
16 Sverige Sverige svensk Kikki Danielsson «Bra vibrationer» Gode vibrasjoner 3 103
17 Østerrike Østerrike tysk Gary Lux «Kinder dieser Welt» Denne verdens barn 8 60
18 Luxembourg Luxembourg fransk Ireen Sheer, Margo, F. Olivier, Chris & M. Roberts, D. Solomon «Children, Kinder, Enfants» Barn, barn, barn 13 37
19 Hellas Hellas gresk Takis Biniaris «Miazume» (Μοιάζουμε) Vi er like 16 15

Stemmegiving[rediger | rediger kilde]

  J U R Y E R
Irland Finland Kypros Danmark Spania Frankrike Tyrkia Belgia Portugal Tyskland Israel Italia Norge Storbritannia Sveits Sverige Østerrike Luxembourg Hellas
D
E
L
T
A
K
E
R
E
Irland Irland   1 7 3 4 3 5 8 8 4 8 12 3 3 5 7 10 0 0
Finland Finland 6   6 0 6 0 3 0 0 0 1 7 0 7 2 10 0 0 10
Kypros Kypros 1 0   0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 3 0 0 0 8
Danmark Danmark 0 0 3   0 10 0 3 1 6 0 2 6 0 0 5 5 0 0
Spania Spania 2 8 1 0   0 12 0 2 0 0 0 0 4 0 0 0 1 6
Frankrike Frankrike 0 5 4 0 0   1 0 3 0 3 10 0 2 4 6 3 3 12
Tyrkia Tyrkia 7 2 0 0 3 0   1 0 2 0 0 1 8 12 0 0 0 0
Belgia Belgia 0 0 0 0 0 0 7   0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Portugal Portugal 0 0 0 0 0 0 2 0   0 0 0 0 0 0 0 0 0 7
Tyskland Tyskland 4 10 12 10 10 8 0 10 7   7 0 8 1 0 8 0 10 0
Israel Israel 8 0 5 4 8 12 0 0 5 7   5 10 5 7 2 7 6 2
Italia Italia 0 6 10 1 12 5 8 2 12 0 4   0 0 0 0 6 12 0
Norge Norge 12 4 0 12 1 2 0 12 0 12 12 6   12 6 12 12 7 1
Storbritannia Storbritannia 5 7 0 5 5 6 10 6 6 5 2 8 7   10 4 2 8 4
Sveits Sveits 0 3 2 6 0 0 6 5 4 1 0 0 5 0   1 1 2 3
Sverige Sverige 10 12 0 8 2 7 4 7 0 8 6 4 12 6 8   4 5 0
Østerrike Østerrike 3 0 0 7 0 1 0 4 0 10 10 0 2 10 1 3   4 5
Luxembourg Luxembourg 0 0 0 2 0 4 0 0 10 3 5 1 4 0 0 0 8   0
Hellas Hellas 0 0 8 0 7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0  
TABELLEN ER ORDNET ETTER STARTREKKEFØLGEN

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nå skal det swinge!». Verdens Gang. 1. april 1985. s. 1. 
  2. ^ Bakkemoen, Kurt (1. april 1984). «Bra låt». Verdens Gang. s. 39–42. 
  3. ^ «Jahn: Vinner ikke». Verdens Gang. 1. april 1985. s. 40. 
  4. ^ Teigen, Jahn (2. mai 1985). «Håper ikke på 17. plass». Verdens Gang. s. 36. 
  5. ^ Bakkemoen og Stensland, Kurt og Morten (2. mai 1985). «Isen ikke brutt». Verdens Gang. s. 35. 
  6. ^ Harbo, Hilde (2. april 1985). «Hermann Hermanis datter: Svært lik "Lille stjerne"». Aftenposten. s. 7. 
  7. ^ Krogh, Hanne (2. mai 1985). «Jakken funnet». Verdens Gang. s. 36. 
  8. ^ Bakkemoen, Kurt (4. mai 1985). «Ingen stor-favoritt i kveld». Verdens Gang. s. 52. 
  9. ^ Marcussen, Tor (4. mai 1985). «Trampeklapp for norsk/svensk». Aftenposten Aften. s. 7. 
  10. ^ «Norge svingte». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 18. 
  11. ^ «– Større enn OL-gull». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 22. 
  12. ^ a b Borge, Knut; Kristiansen, Morten M. (1986). Det største siden Svartedauen : om nordmennene og Melodi Grand Prix 1985–86. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205166935. 
  13. ^ a b Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 21–22. ISBN 8273341232. 
  14. ^ «Trumf-ferd». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 18. 
  15. ^ Letvik, Håkon (6. mai 1985). «Heltemottagelse i Oslo». Aftenposten. s. 12. 
  16. ^ Lie, Wenche (6. mai 1985). «Bobbysocks i diplomatmiddag på Akershus: Slottsswing alt ikveld». Aftenposten. s. 20. 
  17. ^ Berby, Tom (28. desember 1985). «TV-toppen -85». Verdens Gang. s. 50–51. 
  18. ^ Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi grand prix. Oslo: Bladkompaniet. s. 62. ISBN 8250934679.