Eurovision Song Contest 1985

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1985
Bobbysocks (11096943775).jpg
Dato: 4. mai 1985
Sted: Sverige Scandinavium,
Göteborg, Sverige
Programleder: Lill Lindfors
Kringkaster: Sverige SVT (Sveriges Television)
Deltakere: 19
Vinner: Norge Norge
«La det swinge»
Bobbysocks
Deltakelse
Tilbake: Hellas Hellas
Israel Israel
Trakk seg: Jugoslavia Jugoslavia
Nederland Nederland
Eurovision Song Contest
◄1984    EuroNoruega.svg    1986►

Eurovision Song Contest 1985 var den 30. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 4. mai 1985 av Sveriges Television. Finalen fant sted i Scandinavium i Göteborg i Sverige, med Lill Lindfors som programleder. Hun skapte store overskrifter og sjokk i salen da hun «mistet» kjolen rett før avstemningen. Kjole-episoden var imidlertid et godt planlagt stunt. 19 land deltok, og for første gang vant Norge konkurransen, representert av Bobbysocks og «La det swinge». Seieren skapte gledesrus og jubel i Norge, og Bobbysocks ble tatt imot som helter i Norge dagen etter finalen. I den påfølgende uken spilte NRK radio «La det swinge» hele 429 ganger – tilsvarende 20 timer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter seieren med «Diggi-loo diggi-ley» året før var Sverige vertskap for Eurovision Song Contest for andre gang. Første gang var i 1975, året etter at ABBA hadde vunnet med «Waterloo». Sveriges Television la finalen til Göteborg og ishockeystadionen Scandinavium. Programleder var artisten Lill Lindfors, som selv hadde deltatt i konkurransen i 1966.

Hellas og Israel var tilbake etter ett års fravær, mens Jugoslavia og Nederland trakk seg. Jugoslavia fordi konkurransen ble arrangert på nasjonens femårs-minnedag for landets tidligere president, Josip Broz Tito, og Nederland fordi 4. mai var landets minnedag for døde i kriger og konflikter etter andre verdenskrig.[1] Dermed deltok 19 land, det samme antallet som året før.

Programmet hadde et potensielt publikum på opptil 600 millioner seere over hele Europa, deler av Asia og i Australia. 8000 publikummere var på plass i Scandinavium under finalen.[2]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Sendingen startet med en kortfilm med bilder fra Göteborg og omegn. Finalen var lagt opp på en mer moderne måte enn årene i forveien, og med en større scene enn tidligere.[1] Programleder Lill Lindfors tok også opp fjorårsvert Désirée Nosbuschs ledige programlederstil, og Lindfors åpnet finalen med å synge «My Joy is Building Bricks of Music» – en engelskspråklig versjon av «Musik skall byggas utav glädje». Deretter ønsket Lill Lindfors velkommen til seere og lyttere. Hun gjennomførte introduksjonen kun på engelsk – og for første gang ble ikke fransk brukt. Under avstemningen ble poengene imidlertid repetert på engelsk og fransk som tidligere. Musikalsk leder for orkesteret var Curt-Eric Holmquist.

Lill Lindfors ledet finalen i 1985.

Finalen var den 30. i rekken, og SVT hadde invitert konkurransens første vinner, Lys Assia, til Scandinavium. Assia var til stede i salen og ble hedret med stor applaus mens orkesteret spilte vinnersangen hennes fra 1956, «Refrain». Lindfors presenterte også låtskriverne til de 19 deltakerlåtene, og låtskriverne satt på plass i Scandinavium. Startrekkefølgen var på forhånd avgjort ved loddtrekning, og Irland startet, mens Hellas avsluttet. Norge hadde startnummer 13. Hvert land ble introdusert med en kortfilm som viste låtskriverne i omgivelser som var representative for sitt land. Norges kortfilm viste Rolf Løvland om bord på en oljeplattform.[2]

En rekke av deltakerne hadde vært med i konkurransen tidligere. Blant dem var Israels Izhar Cohen som vant finalen i 1978, svenske Kikki Danielsson som deltok i duoen Chips for Sverige i 1982 og italienske Al Bano og Romina Power som hadde deltatt i 1976. Begge Bobbysocks-medlemmene hadde også deltatt tidligere: Hanne Krogh for Norge i 1971, og Elisabeth Andreasson med Chips for Sverige i 1982.

Lindfors «mistet» kjolen[rediger | rediger kilde]

Pausenummeret var ved gitaristerene Peter Almqvist og Ulf Wakenius. Duoen kalte seg Guitars Unlimited og spilte et potpurri av kjente svenske låter. Etter pausenummeret skulle programleder Lill Lindfors gå over scenen for å starte avstemningen. Da hun begynte å gå, hektet kjolen seg tilsynelatende fast i noe og ble røsket av. Igjen sto Lindfors på scenen i bare truse. Fra salen kunne en høre et stort gisp fra publikum, men «uhellet» var godt planlagt. I stedet kunne Lindfors ta av to klyper på overdelen og deretter rulle den ut, slik at hun fikk en ny kjole. «I just wanted to wake you up a little» (jeg ville bare vekke dere litt), kvitterte Lindfors etter episoden.[2]

Hendelsen fikk imidlertid konsekvenser. EBUs oppsynsmann Frank Naef, som selv ikke visste om kjole-nummeret på forhånd, fikk flere negative tilbakemeldinger etter hendelsen, og reglene ble endret: Fra 1986 måtte generalprøven være helt identisk med direktesendingen.[3]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Avstemningen ble svært jevn og spennende. Irland var første land ut og ga 12 poeng til Norge. Dette var første gang Norge fikk 12 poeng i Eurovision Song Contest. Siden fulgte noen lave poengsummer, og forhåndsfavoritten Tyskland tok en klar ledelse. Midtveis i avstemningen lå Norge på en sjetteplass, men så klatret Norge til en andreplass etter å ha fått 12 poeng av Belgia, Tyskland og Israel. Da Storbritannia kun ga 1 poeng til Tyskland, og 12 til Norge, ble det en tett kamp mellom Tyskland, Sverige og Norge. Siden fulgte Sverige og Østerrike på med 12 poeng til Norge, og da Luxembourg som nest siste land ut, ga 7 til Norge, var den norske seieren sikret med 123 poeng.

Utdypende artikkel: La det swinge

Norges første seier[rediger | rediger kilde]

Etter en rekke sistesplasser og dårlige plasseringer årene før ble Norge plutselig en av favorittene til å vinne den internasjonale sangkonkurransen. Bobbysocks besto av Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen, og duoen vant den norske finalen i Oslo 30. mars med «La det swinge». Sangen var skrevet av Rolf Løvland.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1985

Etter den norske finalen var det stor optimisme i norsk presse. Mandagen etter finalen slo VG stort opp på forsiden «Nå skal det swinge!» med bilde av Elisabeth Andreassen og Hanne Krogh liggende på et bilpanser.[4] Avisen mente vinnerlåten var den beste Norge hadde sendt på svært lang tid, og som «skapt for Grand Prix, med et fengende refreng». Også NRKs underholdningssjef Harald Tusberg var optimistisk og håpet på en norsk seier i Göteborg.[5]

Stor mediedekning[rediger | rediger kilde]

Jahn Teigen, ektemannen til sølvvinner Anita Skorgan i den norske finalen, var derimot ikke like positiv. Teigen mente «La det swinge» toppen ville få en 17. plass.[6] Det utviklet seg etter hvert til et munnhuggeri mellom Bobbysocks og Teigen, og til slutt gikk Teigen ut i VG og avviste at han håpet Bobbysocks ville gjøre det dårlig.[7] VG prøvde å forsone de to partene i et eget intervju, men «isen ble ikke helt brutt», skrev avisen.[8]

De neste dagene kom også plagiat-anklagene mot vinnermelodien, blant annet melodien «Lille stjerne» av den avdøde komponisten Herman Hermani.[9] Ingen av anklagene førte frem, og «La det swinge» ble Norges bidrag i Eurovision Song Contest 4. mai.

Bobbysocks under prøvene til Eurovision Song Contest.

Frem mot den internasjonale finalen skrev pressen, med VG i spissen, ivrig om Bobbysocks. Hanne Krogh hadde en dagbok i avisen, og kunne to dager før finalen berolige alle med at den ikoniske jakken var kommet til rette etter å ha vært borte i flere dager.[10] Frem mot finalen seilte Norge opp som en utfordrer til seieren, men de største favorittene var Tyskland, Israel, Sverige, Spania og Danmark.[11] Aftenposten kunne melde om trampeklapp for Norge under generalprøven 3. mai.[12]

Finalen 4. mai[rediger | rediger kilde]

Under finalen var det stor optimisme og spenning blant tv-seere og presse. Da Norge kom på scenen som land nummer 13, ble Bobbysocks møtt med enorm jubel og applaus før og etter fremføringen – det var mange nordmenn i salen. I tillegg til Bobbysocks var Kari Gjærum, Håkon Iversen og Per Øystein Sørensen med som korister. Låtskriver Rolf Løvland var også på scenen som pianist. Terje Fjærn dirigerte orkesteret under Norges fremføring.

Utdypende artikkel: La det swinge

Veslemøy Kjendsli kommenterte finalen for NRK Fjernsynet, mens Eirik Heyerdahl og Jahn Teigen kommenterte på NRK P1 og P2.[13][14] Erik Diesen leste de norske poengene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

Bobbysjokket[rediger | rediger kilde]

I avstemningen vant Norge med åtte 12-poengere og til sammen 123 poeng. Dette var Norges første seier i konkurransen, og da Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson kom stormende på scenen etter seieren, ble de møtt av et jublende publikum som sang «Seier'n er vår». Programleder Lill Lindfors var også glad på Norges vegne og sa: «Jeg må helt ærlig si at jeg er veldig glad for at dette skjedde, for Norge har kommet sist så mange ganger, så dere fortjener det virkelig!» – hvorpå Krogh svarte: «Du er lykkelig? Hva tror du vi er!?»[2]

Gleden var like stor hjemme i Norge. I Karl Johans gate i Oslo danset hundrevis av jublende mennesker etter sendingen, og politiet kunne melde om stor feiring landet over.[15] VG ga ut et eget Grand Prix-ekstra og kalte seieren for «større enn OL-gull».[16] Fjernsynsdirektør Otto Nes proklamerte også med glimt i øyet at «seieren var det største som hadde hendt Norge siden svartedauden!»[17]

«Med Bobbysjokket opplevde det norske publikum, og forsåvidt landets artister med, det ingen hadde trodd på: Det 'umulige' ble mulig. I et kort øyeblikk opplevde vi hvordan Europas oppmerksomhet vendte seg mot periferien, og det rystet oss ikke så lite å være i sentrum i 3 minutter.» skriver Geir Johnson i sin bok Norge i Melodi Grand Prix.[18]

Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson kjørte en seiersparade fra Svinesund til Oslo dagen etter finalen, i en egen rosa Bobbysocks-cabriolet. 2000 mennesker ventet på sangerne ved grensen, og politikamrene i Østfold sloss om å få eskortere vinnerne inn mot Oslo. I hovedstaden hyllet 3000 fremmøtte de to vinnerne da de ankom Grand Hotel.[19][20][21] Mandag kveld ble Bobbysocks invitert med på diplomatmiddag med statsminister Kåre WillochAkershus slott.[22] I uken etter seieren spilte NRK radio «La det swinge» hele 429 ganger – tilsvarende 20 timer.[18] Den internasjonale finalen ble sett av 95 prosent av alle nordmenn over 15 år, ifølge en spørreundersøkelse ScanFact gjorde for VG. Finalen ble også det best likte tv-programmet i Norge i hele 1985.[23]

Priser og suksess[rediger | rediger kilde]

Allerede dagen etter seieren begynte spekulasjonene om hvilken by som skulle få arrangere Eurovision Song Contest 1986, til slutt trakk Bergen det lengste strået i tøff konkurranse med Stavanger og Oslo. Debatten gikk også høyt om hvem som skulle lede showet, og VG arrangerte en avstemning der Wenche Myhre ble folkets førstevalg som programleder. NRK valgte imidlertid Åse Kleveland, sangeren som hadde representert Norge i konkurransen 20 år tidligere.[17]

Bobbysocks fikk stor suksess i Norge og gjorde det bra på hitlister i flere land i Europa. I Norge samlet turneen Swinging Tour '85 hele 250 000 tilskuere[24], og Stortinget hedret Bobbysocks med Peer Gynt-statuetten for å ha bidratt til å gjøre Norge kjent i utlandet. Bobbysocks fikk også juryens hederspris under Spellemannprisen 1985.

Utdypende artikkel: Bobbysocks

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Irland Irland Engelsk Maria Christian «Wait Until the Weekend Comes» Vent til helgen kommer 6 91
2 Finland Finland Finsk Sonja Lumme «Eläköön elämä" Lenge leve livet 9 58
3 Republikken Kypros Kypros Gresk Lia Vissi «To katálava argá» (Το κατάλαβα αργά) Jeg innså det for sent 16 15
4 Danmark Danmark Dansk Hot Eyes «Sku' du spørg' fra no'en?» Skulle du spørre fra noen? 11 41
5 Spania Spania Spansk Paloma San Basilio «La fiesta terminó» Festen er over 14 36
6 Frankrike Frankrike Fransk Roger Bens «Femme dans ses rêves aussi» Kvinne i sine drømmer også 10 56
7 Tyrkia Tyrkia Tyrkisk MFÖ «Didai didai dai» 14 36
8 Belgia Belgia Nederlandsk Linda Lepomme «Laat me nu gaan» La meg gå nå 19 7
9 Portugal Portugal Portugisisk Adelaide «Penso em ti, eu sei» Tenker på deg, jeg vet 18 9
10 Tyskland Tyskland Tysk Wind «Für alle» Til alle 2 105
11 Israel Israel Hebraisk Izhar Cohen «Ole, ole» (עולה, עולה) Stiger, stiger 5 93
12 Italia Italia Italiensk Al Bano og Romina Power «Magic Oh Magic» Magisk, åh, magisk 7 78
13 Norge Norge Norsk Bobbysocks «La det swinge» 1 123
14 Storbritannia Storbritannia Engelsk Vikki «Love Is …» Kjærligheten er 4 100
15 Sveits Sveits Tysk Mariella Farré og Pino Gasparini «Piano, piano» Rolig, rolig 12 39
16 Sverige Sverige Svensk Kikki Danielsson «Bra vibrationer» Gode vibber 3 103
17 Østerrike Østerrike Tysk Gary Lux «Kinder dieser Welt» Barn av denne verden 8 60
18 Luxembourg Luxembourg Fransk Margo, Franck Olivier,
Diane Solomon, Ireen Sheer,
Chris og Malcolm Roberts
«Children, Kinder, Enfants» Barn, barn, barn 13 37
19 Hellas Hellas Gresk Tákis Biniáris «Miázoume» (Μοιάζουμε) Vi ligner hverandre 16 15

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[25]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Irland Finland Republikken Kypros Danmark Spania Frankrike Tyrkia Belgia Portugal Tyskland Israel Italia Norge Storbritannia Sveits Sverige Østerrike Luxembourg Hellas
Irland Irland 1 7 3 4 3 5 8 8 4 8 12 3 3 5 7 10 91 6
Finland Finland 6 6 6 3 1 7 7 2 10 10 58 9
Republikken Kypros Kypros 1 3 3 8 15 16
Danmark Danmark 3 10 3 1 6 2 6 5 5 41 11
Spania Spania 2 8 1 12 2 4 1 6 36 14
Frankrike Frankrike 5 4 1 3 3 10 2 4 6 3 3 12 56 10
Tyrkia Tyrkia 7 2 3 1 2 1 8 12 36 14
Belgia Belgia 7 7 19
Portugal Portugal 2 7 9 18
Tyskland Tyskland 4 10 12 10 10 8 10 7 7 8 1 8 10 105 2
Israel Israel 8 5 4 8 12 5 7 5 10 5 7 2 7 6 2 93 5
Italia Italia 6 10 1 12 5 8 2 12 4 6 12 78 7
Norge Norge 12 4 12 1 2 12 12 12 6 12 6 12 12 7 1 123 1
Storbritannia Storbritannia 5 7 5 5 6 10 6 6 5 2 8 7 10 4 2 8 4 100 4
Sveits Sveits 3 2 6 6 5 4 1 5 1 1 2 3 39 12
Sverige Sverige 10 12 8 2 7 4 7 8 6 4 12 6 8 4 5 103 3
Østerrike Østerrike 3 7 1 4 10 10 2 10 1 3 4 5 60 8
Luxembourg Luxembourg 2 4 10 3 5 1 4 8 37 13
Hellas Hellas 8 7 15 16

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8 Norge Norge Belgia, Danmark, Irland, Israel, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Østerrike
3 Italia Italia Luxembourg, Portugal, Spania
2 Sverige Sverige Finland, Norge
1 Frankrike Frankrike Hellas
Irland Irland Italia
Israel Israel Frankrike
Spania Spania Tyrkia
Tyrkia Tyrkia Sveits
Tyskland Tyskland Kypros

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Veslemøy Kjendsli var norsk kommentator for NRK Fjernsynet, mens Erik Heyerdahl og Jahn Teigen kommenterte for NRK P1. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1985:[26]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[27]
Irland Irland RTÉ Linda Martin (RTÉ1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) John Skehan Noel Kelehan
Finland Finland YLE Heikki Harma og Kari Lumikero (YLE TV1)[28] Annemi Genetz Ossi Runne
Republikken Kypros Kypros RIK Themis Themistokleous[29] Anna Partelidou Kharis Andreadis
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[30] Bent Henius Wolfgang Käfer
Spania Spania TVE Antonio Gómez (TVE2)[31] Ukjent Juan Carlos Calderón
Frankrike Frankrike Antenne 2 Patrice Laffont Élisabeth Tordjman Michel Bernholc
Tyrkia Tyrkia TRT Başak Doğru  Fatih Orbay Garo Mafyan
Belgia Belgia RTBF og BRT Jacques Mercier (RTBF1), Luc Appermont (BRT TV1)[32] Anne Ploegaerts Curt-Eric Holmquist
Portugal Portugal RTP Eládio Clímaco (RTP 1)[33] Maria Margarida Gaspar José Calvário
Tyskland Tyskland ARD Ado Schlier (Erstes Deutsches Fernsehen) Christoph Deumling Rainer Pietsch
Israel Israel IBA Ingen kommentator Yitzhak Shim'oni Kobi Oshrat
Italia Italia RAI Rosanna Vaudetti (Rai Due) Beatrice Cori Fiorenzo Zanotti
Norge Norge NRK Veslemøy Kjendsli (NRK Fjernsynet)
Erik Heyerdahl og Jahn Teigen (NRK P1)[13][14]
Erik Diesen Terje Fjærn
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC1) Colin Berry John Coleman
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (TV DRS), Serge Moisson (TSR)
Ezio Guidi (TSI)
Michel Stocker[34] Anita Kerr
Sverige Sverige Sveriges Television Fredrik Belfrage (SVT TV1)[35] Agneta Bolme Börjefors Curt-Eric Holmquist
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (FS1) Chris Lohner Richard Österreicher
Luxembourg Luxembourg RTL Télévision Valérie Sarn Frédérique Ries Norbert Daum
Hellas Hellas ERT Mako Georgiadou[36] Kelly Sakakou Kharis Andreadis
Australia Australia SBS TV Terry Wogan Deltok ikke
Island Island RÚV Hinrik Bjarnason (Sjónvarpið)
Jugoslavia Jugoslavia JRT Snežana Lipkovska-Hadžinaumova (TV Skopje 1, opptak)
Nederland Nederland Olympus TV[37] Gerrit den Braber 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest 1985». eurovision.tv. Besøkt 6. august 2017. 
  2. ^ a b c d «Eurovision Song Contest 1985 – full show». SVT/EBU via YouTube. 4. mai 1985. Besøkt 6. august 2017. 
  3. ^ «Video: Interview with Frank Naef – Part II». Eurovision.tv. 8. februar 2017. Besøkt 6. august 2017. 
  4. ^ «Nå skal det swinge!». Verdens Gang. 1. april 1985. s. 1. 
  5. ^ Bakkemoen, Kurt (1. april 1984). «Bra låt». Verdens Gang. s. 39–42. 
  6. ^ «Jahn: Vinner ikke». Verdens Gang. 1. april 1985. s. 40. 
  7. ^ Teigen, Jahn (2. mai 1985). «Håper ikke på 17.-plass». Verdens Gang. s. 36. 
  8. ^ Bakkemoen og Stensland, Kurt og Morten (2. mai 1985). «Isen ikke brutt». Verdens Gang. s. 35. 
  9. ^ Harbo, Hilde (2. april 1985). «Hermann Hermanis datter: Svært lik "Lille stjerne"». Aftenposten. s. 7. 
  10. ^ Krogh, Hanne (2. mai 1985). «Jakken funnet». Verdens Gang. s. 36. 
  11. ^ Bakkemoen, Kurt (4. mai 1985). «Ingen stor-favoritt i kveld». Verdens Gang. s. 52. 
  12. ^ Marcussen, Tor (4. mai 1985). «Trampeklapp for norsk/svensk». Aftenposten Aften. s. 7. 
  13. ^ a b «NRK P1 1985.05.04 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 4. mai 1985. s. 51. Besøkt 15. august 2017. 
  14. ^ a b «NRK P2 1985.05.04 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 4. mai 1985. s. 2. Besøkt 15. august 2017. 
  15. ^ «Norge svingte». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 18. 
  16. ^ «– Større enn OL-gull». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 22. 
  17. ^ a b Borge, Knut; Kristiansen, Morten M. (1986). Det største siden Svartedauen : om nordmennene og Melodi Grand Prix 1985–86. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205166935. 
  18. ^ a b Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 21–22. ISBN 8273341232. 
  19. ^ «Trumf-ferd». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 18. 
  20. ^ Letvik, Håkon (6. mai 1985). «Heltemottagelse i Oslo». Aftenposten. s. 12. 
  21. ^ «Dagsnytt: Norge i seiersrus etter seieren i Melodi Grand Prix. Reportasje fra stemningen på Karl Johan og aviskommentarer. Dagsnytt». Norsk rikskringkasting. 6. mai 1985. Besøkt 4. oktober 2016. «Lydopptak» 
  22. ^ Lie, Wenche (6. mai 1985). «Bobbysocks i diplomatmiddag på Akershus: Slottsswing alt ikveld». Aftenposten. s. 20. 
  23. ^ Berby, Tom (28. desember 1985). «TV-toppen -85». Verdens Gang. s. 50–51. 
  24. ^ Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi grand prix. Oslo: Bladkompaniet. s. 62. ISBN 8250934679. 
  25. ^ «Eurovision Song Contest 1985 – Scoreboard». eurovision.tv. 2017. Besøkt 6. august 2017. 
  26. ^ «The Eurovision Song Contest (1985)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  27. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  28. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  30. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema – Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  32. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgia. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  33. ^ Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  34. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  35. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  36. ^ «Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  37. ^ «Pioniersgeest NOS door project Olympus - NDC mediagroep - De Krant van Toen». www.archiefleeuwardercourant.nl. Besøkt 6. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]