Nederland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°N 5°Ø

Nederland

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Fransk: Je maintiendrai
nederlandsk: Ik zal handhaven
(«Jeg vil fastholde»)

Kart over Nederland

Innbyggernavn Nederlender/nederlending, nederlandsk
Hovedstad Amsterdam, Den Haag
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 135
41 526[a] km²
18.41 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 59
16 783 092[b]
Bef.tetthet 404,16 innb./km²
HDI 0,915 (rangert som nr. 4)
Styreform Monarki
Konge Willem-Alexander
Statsminister Mark Rutte
Offisielle språk Nederlandsk. Frisisk språk kan brukes som offisielt språk i provinsen Friesland
Uavhengighet fra Spania
Erklært 26. juli 1581
Anerkjent 30. januar 1648
Valuta Euro (EUR)
Nasjonaldag 27. april (Koningsdag)
Nasjonalsang Wilhelmus
ISO 3166-kode NL
Toppnivådomene .nl
Kart over Nederland
Kart over Nederland

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Nederland er et land i Vest-Europa, og utgjør den største bestanddelen av Kongeriket Nederlandene. Nederland er et lite og tettbefolket land, med noen oversjøiske departementer i Karibien. Landet grenser til Nordsjøen i vest og nord, Belgia i sør og Tyskland i øst. I landets grunnlov er Amsterdam, den største byen, fastlagt som hovedstad, mens Haag huser regjeringen og parlamentet. Rotterdam er og en av de viktigste byene i Nederland, med den største havnen i Europa - hele tre ganger så stor som den nest største. Byen Utrecht sentralt i landet fungerer som et viktig knutepunkt, og er byen de fleste jernbanelinjer og motorveier passerer gjennom eller langs. Andre store byer er Groningen i nord, og Eindhoven i sør, som er landets femte største by, og huser blant annet elektronikkfirmaet Philips. Kommunen med flest innbyggere er Amsterdam.

Nederland tar navnet sitt fra landets flate og lave geografi, med kun 50% av arealet høyere enn én meter over havnivå.[1] De fleste områdene under havnivå er gjenvunnet land - såkalte poldere - og disse områdene utgjør ca. 17% av Nederlands totale areal. Med en befolkningstetthet på 406 mennesker per kvadratkilometer - 497 uten vann - er Nederland et av de tettest befolkede landene i verden. Kun Bangladesh, Sør-Korea, og Taiwan har både større befolkning og større befolkningstetthet. Hvis Norge hadde vært like tett befolket, ville det bodd ca 150 millioner mennesker i Norge. Hvis befolkningstettheten i Nederland hadde vært den samme som i Norge, ville det bare bodd ca 550 000 mennesker i Nederland. Nederland er uansett verdens nest største mat- og agrikultureksportør, kun slått av USA, grunnet sitt milde klima og rike jordsmonn. [2]

Nederland er en av grunnleggerne av EU, eurosonen, G-10, NATO, OECD, WTO og er en del av Beneluxlandenes økonomiske union. I tillegg til å være setet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen er landet og vertskap for flere internasjonale domstoler, blant annet; Den faste voldgiftsdomstolen, den internasjonale domstolen, den internasjonale straffedomstolen, og det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. De tre første holder til i Haag, sammen med EUs kriminaletterretningsbyrå Europol og Eurojust, noe som har gitt navnet «verdens lovhovedstad» til byen. Politisk er også Nederland medlem av Schengenområdet.

Nederland har en markedsbasert blandingsøkonomi, rangert som nummer 17 av 177 land ifølge Index of Economic Freedom. Landet hadde det trettende høyeste bruttonasjonalproduktet per innbygger, og ble i 2013 rangert som det fjerde mest lykkelige landet i verden, som gjenspeiler landets høye levestandard. Nederland var og et av de første landene i verden til å ha et valgt parlament, og har siden 1848 vært et parlamentarisk demokrati, og et konstitusjonelt monarki. Nederland blir ofte ansett som et veldig liberalt land, med abort, prostitusjon, og aktiv dødshjelp lovlig, mens de opprettholder en liberal narkotikapolitikk. I 2001 ble Nederland det første landet til å tillate likekjønnet ekteskap.

Nederland er som Aruba, Curaçao og Sint Maarten, en av bestanddelene i Kongeriket Nederlandene (Koninkrijk der Nederlanden). Forholdene mellom disse statene ble fastlagt i Statutter for Kongeriket Nederlandene (Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden) til 10. oktober 2010. Selv om de forskjellige bestanddelene er formelt like, blir det meste anliggende administrert av Nederland med 98% av den totale befolkningen til kongeriket. Landet ble tidligere kalt Holland, men dette er egentlig kun navnet på provinsene Noord- og Zuid-Holland, som ligger i området ved kysten mellom IJsselmeer og Zeeland. Disse var i en periode det dominerende området i de nordlige Nederlandene.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nederlands geografi

Nederland er et særdeles flatt land der bare de sørøstligste områdene, som strekker seg sørover langs grensen mellom Belgia og Tyskland mot Ardennene, har åser høyere enn 100 meter. Nederlands høyeste punkt på 322,7 meter over havet er ved Vaalserberg, på grensen mot Tyskland og Belgia (Drielandenpunt, trelandspunktet). Den vestlige halvdelen av landet ligger i gjennomsnitt én meter over havet. Mange områder ligger under havnivå og er vernet av diker langs kysten og langs de mange elvene og kanalene.

En rekke elver renner gjennom Nederland til sitt utløp i Nordsjøen. De største av disse er Waal (hovedløpet til Rhinen) og Maas. Begge disse har sitt utløp ved Rotterdam. En annen arm av Rhinen, IJssel, renner nordover ut i IJsselmeer. Elvene, kanalene og det flate landskapet kan sies å utgjøre hoveddelen av naturgeografien i Nederland.

Klima[rediger | rediger kilde]

Den dominerende vindretningen i Nederland er sør-vest, noe som fører til et moderat maritimt klima med kjølige somre og milde vintre, og vanligvis høy luftfuktighet. Dette gjelder spesielt nær den nederlandske kysten, hvor temperaturen kan være mer enn 10° høyere (om vinteren) eller lavere (om sommeren) enn sørøst i landet. Det er hovedsakelig kystområdene som har noe særlig vind å snakke om, og de kan om vinteren få storm når lavtrykkene går inn over Nordsjøen. De indre områdene har derimot lite vind, og i gjennomsnitt har Utrecht mindre vind enn Paris. Vinden merker man likevel mest om vinteren når temperaturene ligger like over frysepunktet. Den fuktige luften gjør sitt til at det kjennes enda kaldere ut enn det er.

Siden Nederland er flatt og ikke har store fjellkjeder øst eller sør for seg er landet også utsatt for den kalde Sibirluften fra øst om vinteren. Disse kuldeperiodene kan vare flere uker, og kanalene kan fryse til. De er vanligst i nordøstlige deler av landet, mot grensen til Tyskland. Deler av Nederland ligger lavere enn havoverflaten, og er bare beskyttet av dikene på kysten og i kanalene. Ved spesielt kraftig uvær i Nordsjøen har dette tidligere ført til stormflo og store flomkatastrofer, den siste var Watersnood, en stor oversvømmelse som rammet områder i Belgia, England og Nederland i 1953.

Klimadata for De Bilt (snitt perioden 1981–2010)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 17.2 20.4 25.6 32.2 35.6 38.4 37.1 38.6 35.2 35.2 22.0 17.8 38,6
Normal maks. temp. °C 5.6 6.4 10.0 14.0 18.0 20.4 22.8 22.6 19.1 14.6 9.6 6.1 14,1
Døgnmiddeltemp. °C 3.1 3.3 6.2 9.2 13.1 15.6 17.9 17.5 14.5 10.7 6.7 3.7 10,1
Normal min. temp. °C 0.3 0.2 2.3 4.1 7.8 10.5 12.8 12.3 9.9 6.9 3.6 1.0 6,0
Kulderekord °C -27.4 -26.8 -20.7 -9.4 -5.4 -1.2 0.7 1.3 -3.7 -8.5 -14.4 -22.3 -27,4
Nedbør (mm) 69.6 55.8 66.8 42.3 61.9 65.6 81.1 72.9 78.1 82.8 79.8 75.8 832,5
Relativ fuktighet 87 84 81 75 75 76 77 79 84 86 89 89 82
Normal antall nedbørsdager (≥ 0.1 mm) 17 14 17 13 14 14 14 14 15 16 18 17 184
Normal antall snødager (= 0 cm) 6 6 4 2 0 0 2 5 25
Normal månedlige solskinnstimer 62.3 85.7 121.6 173.6 207.2 193.9 206.0 187.7 138.3 112.9 63.0 49.3 1 601,5


Historie[rediger | rediger kilde]

Under den tysk-romerske keiseren og spanske kongen Karl V var området en del av De sytten nederlandske provinsene, der også mesteparten av dagens Belgia var med. 23. januar 1579, etter at åttiårskrigen hadde holdt på i ti år, inngikk fem av de nordlige provinsene overenskomsten som ble kalt unionen i Utrecht. Senere samme år sluttet tre andre provinser og åtte byer til seg til unionen. Av mange betraktes dette som grunnlaget for det moderne landet Nederland, noe som ikke er helt korrekt. Unionen i Utrecht la grunnlaget for republikken de forente Nederlandene, som ikke ble en enhetsstat før den bataviske republikk oppstod to hundre år senere. Filip II, Karls sønn, hadde ikke tenkt å la landet slippe så lett, og Spania godkjente ikke nederlandsk selvstendighet før Filip IV gjorde det i 1648.

Etter hvert vokste landet til å bli en av de største maktene innen sjøfart og handel i det 17. århundre. Landet etablerte kolonier og handelsstasjoner over hele verden i denne perioden, som blir kalt den nederlandske gullalderen.

I noen år var Nederland en del av Napoleons franske keiserdømme, men i 1815 ble Kongeriket Nederlandene, som inneholdt alle de tre Benelux-landene, dannet. Belgia gjorde opprør og fikk selvstendighet i 1830, mens Luxembourg trakk seg ut da Wilhelmina II ble dronning i 1890, på grunn av ulike tronarvelover.

Nederland hadde flere kolonier, som Nederlands Oostindië (det moderne Indonesia), det som i dag kalles de Nederlandske Antiller og Surinam. Innvandrere fra disse landene har satt sitt preg på landet, blant annet med spisesteder som serverer europeisert mat fra hjemlandet deres i de fleste nederlandske byer og landsbyer.

Under den første verdenskrig var Nederland nøytralt, mens det under den andre verdenskrig var okkupert av Tyskland fra 15. mai 1940 frem til den tyske kapitulasjonen 5. mai 1945. Under det tyske angrepet på Nederland, ble Rotterdam bombet. Byens sentrum ble da nesten helt ødelagt. Under det tyske styret ble mer enn 100 000 nederlandske jøder drept.

Etter krigen begynte gjenoppbyggingen av landet, med hjelp av Marshallhjelpen fra USA. Dette ga velferd og gjorde Nederland til et moderne, industrialisert land. Samtidig med dette ble Nederlands epoke som kolonimakt langsomt avsluttet.

I 1951 var landet et av landene som opprettet det europeiske kull- og stålfellesskap, som vokste til den europeiske union.

Landet ble i 1953 truffet av en katastrofe som ble hetende watersnood. Store deler av Zeeland og Nordsjøkysten ble ramponert av springflo og ekstremt høyvann. For å forhindre en gjentagelse av dette ble Deltaprosjektet satt i gang. Dette ble ferdigstilt da Maeslantkeringen ble åpnet i 1997.

I 2002 ble gylden, Nederlands egen valuta, byttet ut mot den nye europeiske valutaen euro samtidig som de fleste andre EU-landene gjorde det samme.


Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Nederland er et konstitusjonelt monarki. Det politiske systemet har i hovedsak sin opprinnelse i grunnloven av 1815, da landet igjen ble selvstendig i kjølvannet av Napoleonskrigene. Landet har hatt et demokratisk system siden 1848, da revolusjonene i Europa tvang kongen til å gjøre ministerne ansvarlige overfor et folkevalgt parlament.

Nederland er en desentralisert enhetsstat, men er samtidig også en del av føderasjonen Kongeriket Nederlandene (sammen med De nederlandske Antiller og Aruba). De tre medlemslandene i føderasjonen deler statsoverhode og overordnede statutter, og Nederlands grunnlov er underordnet statuttene i føderasjonen.

Statsoverhode og regjering[rediger | rediger kilde]

Mark Rutte (VVD) har vært Nederlands statsminister siden 2010.

Nederland har vært et monarki siden 1815, og har i hele denne tiden hatt en monark fra Huset Oranien-Nassau. Siden 2013 har kong Willem-Alexander vært monark og dermed landets statsoverhode. Monarken har i hovedsak en seremoniell rolle, og deltar blant annet i statsråd og undertegner nye lover.

Den nederlandske regjeringen kalles «ministerrådet» (Ministerraad) og ledes av en ministerpresident (Minister-president, vanligvis omtalt som «statsminister» på norsk). Statsministeren utpekes formelt sett av monarken, men vervet går typisk til lederen for det største partiet i parlamentet. Nederland har negativ parlamentarisme, selv det eksisterer en sterk uformell norm om at regjeringer bør ha flertall bak seg i parlamentet.[4] Siden 2010 har Mark Rutte (VVD) vært Nederlands statsminister.

Parlament[rediger | rediger kilde]

Parlamentet består av Eerste Kamer og Tweede Kamer som sammen kalles De Staten-Generaal. Generelt sett har Staten-Generaal kun ett møte i året, i forbindelse med prinsjesdag som finner sted tredje tirsdag i september. Unntaket som bekrefter denne regelen er dersom et medlem av kongehuset søker tillatelse til å gifte seg, da samles også Staten-Generaal for å vedta en lov som tillater dette. Tweede Kamer vedtar lover og kontrollerer regjeringen, mens Eerste Kamer foretar en ekstra kontroll av vedtak gjort av Regjeringen og Tweede Kamer.

150 folkevalgte representanter møter i Tweede Kamer. Ved valget den 9. juni 2010 ble det konservative partiet VVD (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie) størst, med 31 seter.

Valg til Tweede Kamer den 9. juni 2010
Parti Velgere Mandater
Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) 1.926.551 31
Partij van de Arbeid (PvdA) 1.847.776 30
Partij Voor de Vrijheid (PVV) 1.453.944 24
Christen-Democratisch Appèl (CDA) 1.281.137 21
Socialistische Partij (SP) 924.977 15
Democraten 66 (D66) 653.265 10
GroenLinks (GL) 627.912 10
ChristenUnie (CU) 305.628 5
Staatkundig Gereformeerde Partij (SGP) 163.512 2
Partij voor de Dieren (PvdD) 122.257 2
Totalt 9.435.667 150

Fremmøte : 75,3 %)

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Nederland er delt inn i 12 provinser. De fleste av disse har sin opprinnelse i grevskap eller hertugdømmer fra middelalderen, og de syv provinsene som dannet republikken De forente Nederlandene i 1581 eksisterer fortsatt.

Hver provins har sitt eget valgte provinsråd, kalt Provinciale Staten. Disse sitter i fireårsperioder. Fra hvert provinsråd velges det en provinsregjering, kalt Gedeputeerde Staten. Denne står for den utøvende makten på regionalnivå, og ledes av en kommissær utpekt av monarken (Commissaris van de Koning). I Limburg kalles Kongens kommissær for guvernøren.

Provinsene deles igjen inn i kommuner, og pr. 1. januar 2010 har landet totalt 431 av disse. Også kommunene har et visst selvstyre, blant annet med valgte kommunestyrer (Gemeenteraad). Hver kommune ledes av en borgermester (Burgemeester), som enten velges direkte eller utpekes sentralt på anbefaling fra kommunestyret.

Provinser[rediger | rediger kilde]

Kart-
farge
Provins Hovedstad Areal (km²) Folketall1
Provinces of the Netherland (Blank - alternative colors).svg

██ 

Groningen Groningen 3&503&2797.48&2 797,48 3&505&574481&574 481

██ 

Friesland Leeuwarden 3&503&5723.95&5 723,95 3&505&645101&645 101

██ 

Drenthe Assen 3&503&3478.07&3 478,07 3&505&489695&489 695

██ 

Overijssel Zwolle 3&503&3438.9&3 438,90 3&506&1125108&1 125 108

██ 

Flevoland Lelystad 3&503&2338.07&2 338,07 3&505&383496&383 496

██ 

Gelderland Arnhem 3&503&5154.59&5 154,59 3&506&1990871&1 990 871

██ 

Utrecht Utrecht 3&503&1462.51&1 462,51 3&506&1210761&1 210 761

██ 

Noord-Holland Haarlem 3&503&4236.67&4 236,67 3&506&2648861&2 648 861

██ 

Zuid-Holland Haag 3&503&2814.69&2 814,69 3&506&3479870&3 479 870

██ 

Zeeland Middelburg 3&503&2519.27&2 519,27 3&505&380897&380 897

██ 

Noord-Brabant ’s-Hertogenbosch 3&503&5098.88&5 098,88 3&506&2434744&2 434 744

██ 

Limburg Maastricht 3&503&2023.85&2 023,85 3&506&1122702&1 122 702

(1) pr. 31. desember 2008. Kilde: Centraal Bureau voor de Statistiek[5]

Kommunene Saba, Sint Eustatius og Bonaire tilhører ikke noen provins, men er spesielle kommuner i Nederland. Disse øyene har totalt omtrent 12 000 innbyggere.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

På 1960- og 1970-tallet hadde den nederlandske stat betraktelige inntekter fra petroleumsforekomster ved kysten utenfor Nederland. Det som i dag heter det nederlandske pensjonsfondet, er et fond som er lagt til grunn for olje- og naturgassinntekter. Fondet er i dag verdt rundt 1500 milliarder NOK, og hjelper Nederland til å holde på den godt utbygde velferdsstaten. Sosialomsorgen er godt utbygd. Landet har et statlig finansiert helsevesen. Tross dette har ikke Nederland like bra offentlige velferdsordninger som de skandinaviske landene.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 657,6 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 2,6 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriprod 2,2 Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 1,7 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 1,3 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 3,38 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 4,60 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -5,9 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 4,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 49,9 mrd $ Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 53,5 mrd $ 7,9 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse -0,6 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp -4,20 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 38.296 US$ 2005, UNDP Database

Kultur[rediger | rediger kilde]

Nederland har en historie med mange fremstående malere. På 1600-tallet var den nederlandske republikken på sitt mektigste, og i denne perioden virket de "hollandske mesterne" som Rembrandt van Rijn, Johannes Vermeer, Jan Steen og mange andre. Blant berømte nederlandske malere på 1800-tallet og 1900-tallet finner vi Vincent van Gogh og Piet Mondriaan. M.C. Escher er en velkjent grafisk kunstner.

Nederland er hjemlandet til filosofene Erasmus av Rotterdam og Baruch Spinoza, og hovedarbeidene til René Descartes ble utført der.

I storhetstiden blomstret også nederlandsk litteratur, med Joost van den Vondel og P.C. Hooft som de mest kjente navnene. På 1800-tallet skrev Multatuli om de innfødtes dårlige forhold i den nederlandske koloniene. Viktige 1900-talls forfattere er Harry Mulisch, Jan Wolkers, Simon Vestdijk, Cees Nooteboom, Gerard van het Reve og Willem Frederik Hermans. Anne Franks dagbok ble skrevet under nazistenes okkupasjon av Nederland.

Replikaer av nederlandske bygninger finnes i Huis ten Bosch, Nagasaki, Japan. En lignende nederlandsk by finnes i Shenyang, Kina.

Nederlands landskode for telefoni er 31.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ww.eupedia.com/netherlands/trivia.shtml
  2. ^ http://www.freshplaza.com/article/133941/Netherlands-Agricultural-exports-top-80-billion-Euros
  3. ^ «Knmi.nl» (nederlandsk). Besøkt 25. desember 2011. 
  4. ^ «NOU 2001: 03 - 3.7 Positiv parlamentarisme og minoritetsstyre». Kommunal- og regionaldepartementet. 2003. Besøkt 12. januar 2010. 
  5. ^ «Population dynamics; birth, death and migration per region». Centraal Bureau voor de Statistiek. Besøkt 12. januar 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Nederland.