Eurovision Song Contest 1994

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1994
Dato: 30. april 1994
Sted: Irland Point Theatre i Dublin, Irland
Programleder: Cynthia Ní Mhurchú
Gerry Ryan
Kringkaster: Irland RTÉ (Raidió Teilifís Éireann)
Deltakere: 25
Vinner: Irland Irland
«Rock 'n' Roll Kids»
Paul Harrington og Charlie McGettigan
Deltakelse
Debuterte: Estland Estland
Ungarn Ungarn
Litauen Litauen
Polen Polen
Romania Romania
Russland Russland
Slovakia Slovakia
Trakk seg: Italia Italia
Ikke med: Belgia Belgia
Israel Israel
Danmark Danmark
Tyrkia Tyrkia
Slovenia Slovenia
Luxembourg Luxembourg
Eurovision Song Contest
◄1993    EuroNoruega.svg    1995►

Eurovision Song Contest var den 39. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den irske kringkasteren RTÉ lørdag 30. april 1994 i Point Theatre i Dublin i Irland. Programledere var Cynthia Ní Mhurchú og Gerry Ryan. 25 land deltok i finalen, noe som var en tangering av rekorden fra året før. Dette året markerte for alvor starten på Øst-Europas inntog i konkurransen, og syv østeuropeiske land debuterte dette året: Estland, Litauen, Polen, Romania, Russland, Slovakia og Ungarn. Pågangen fra Øst-Europa gjorde at de fem dårligst plasserte landene fra 1993 måtte stå over konkurransen dette året: Danmark, Israel, Slovenia, Tyrkia – samt Belgia som mistet sin første finale siden debuten i 1956. Luxembourg trakk seg fra konkurransen og har ikke deltatt siden.

Danseforestillingen Riverdance hadde verdenspremiere denne kvelden, som et syv minutter langt pausenummer før avstemningen. Riverdance fikk sitt store gjennombrudd etter opptredenen og gjorde senere verdenssuksess med forestillingen sin. Også vertsnasjonen Irland gjorde suksess, da landet vant konkurransen for tredje år på rad – denne gangen med «Rock 'n' Roll Kids», fremført av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Dette var Irlands sjette seier og ble med dette det mestvinnende i konkurransen. Norge ble representert av Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen med sangen «Duett», komponert av Rolf Løvland og Hans Olav Mørk. Det norske bidraget ble nummer 6 av 25.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

The Point Theatre etter ombyggingen. I dag er konsertlokalet kjent som 3Arena.

Etter seieren på hjemmebane med «In Your Eyes» året før, var Irland og RTÉ vertskap for andre året på rad – og femte gang totalt. RTÉ flyttet konkurransen tilbake til hovedstaden Dublin, og til konsertlokalet The Point Theatre.[1] Til programledere valgte den irske kringkasteren Cynthia Ní Mhurchú og Gerry Ryan – som begge jobbet som programledere for RTÉ. Finaledatoen ble satt til lørdag 30. april, og dette er siste gang finalen ble holdt så tidlig som i april. Siden 1995 har finalen alltid blitt arrangert i mai.

En rekke østeuropeiske land hadde meldt seg inn i EBU året i forveien, noe som åpnet for å kunne delta i konkurransen. Hele syv land debuterte dette året: Estland, Litauen, Polen, Romania, Russland, Slovakia og Ungarn. Den store pågangen gjorde at de fem dårligst plasserte landene fra 1993 måtte stå over konkurransen dette året. I tillegg trakk Luxembourg og Italia seg fra finalen. Italia kom tilbake for ett år i 1997, og holdt seg deretter borte helt frem til 2011. Luxembourg har ikke deltatt i konkurransen siden 1993.[1]

RTÉ brukte 17 millioner kroner på å produsere konkurransen.[2] Sendingen varte i 2 timer og 45 minutter og ble sendt til 47 land med et potensielt publikum på 300 millioner seere.

25 land deltok i finalen, noe som var en tangering av rekorden fra året før. Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning høsten før. Sverige startet, mens Frankrike avsluttet. Norge fikk startnummer 17. Også dette året fikk plasseringen konsekvenser for deltakelsen året etter. EBU hadde allerede før finalen besluttet at kun 23 land fikk delta i Eurovision Song Contest året etter, noe som innebar at de syv dårligst plasserte landene i 1994 måtte stå over konkurransen året etter.[3]

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Finalen åpnet med en kortfilm som illustrerte stjerner som fløt i vann og deretter fyrverkeri og figurer som gikk rundt og danset, syklet og drakk kaffe. Figurene var etterligninger av kjente irske personligheter som James Joyce, Bono, Bob Geldof og Sinéad O'Connor. Etter filmen ble seerne tatt med inn i The Point Theatre, der de kjente karikaturene sto på scenen mens de bar flaggene til de europeiske landene. Scenen, som var laget av Paula Farrell, var fire ganger større enn scenen som ble brukt i Millstreet året før. Scenedekoren besto blant annet skyskrapere og en nattehimmel som forandret seg. Ideen var å gi et bilde av hvordan et futuristisk Dublin ville se ut, med elven Liffey som en uforanderlig del av byen.

Etter en kort introduksjon på irsk, engelsk og fransk, startet presentasjonen av sangene. Postkortfilmene mellom hvert bidrag hadde litteratur, kunst og kultur som tema. Deltakersangene ble akkompagnert av RTÉs konsertorkester, der Noel Kelehan var sjefsdirigent. Unntaket var vertslandet selv, som ikke brukte orkesteret. «Rock 'n' roll» hadde nemlig ikke noe orkesterarrangement, de eneste instrumentene var Charlie McGettigans gitar og Paul Harringtons piano samt stemmene deres. Den stillfarne fremføringen gikk også hjem hos Europas juryer. Det irske bidraget vant en suveren seier med 226 poeng – noe som var ny poengrekord i konkurransen.[1] Åtte land, inkludert Norge, ga vinneren 12 poeng, mens hele 20 land hadde Irland på topp tre.

Andreplassen gikk til debutantlandet Polen, men landet ble truet med diskvalifikasjon. Årsaken var at Polens artist, Edyta Górniak, sang på deler av det polske bidraget på engelsk under generalprøven kvelden før. Dette var også sendingen som de europeiske juryene bedømte bidragene ut fra. Den engelskspråklige fremføringen var imot de daværende reglene, som krevde at deltakerne måtte synge på ett av de offisielle språkene i landet de deltok for. Seks land krevde at Polen skulle diskvalifiseres, men ifølge reglene måtte minst halvparten av deltakerne – i dette tilfellet 13 land – protestere for at klagen skulle tas til følge.[1]

I andre enden av resultatlisten kom et annet debutantland. Litauen endte helt sist uten et eneste poeng, dette er den verste debuten til et land siden Portugal debuterte med null poeng i 1964.

Størst jubel fikk imidlertid Bosnia-Hercegovina, som på denne tiden var herjet av krig. De bosniske deltakerne Alma og Dejan hadde på dramatisk vis klart å ta seg ut av Bosnia-Hercegovina for å kunne stille i konkurransen. Under direktesendingen ble det bosniske bidraget møtt av øredøvende jubel og applaus fra publikum. Applausen var så langvarig og kraftig at Dejan ikke hørte at orkestret hadde begynt å spille.[4] Også da den bosniske juryen ble kalt opp under avstemningen, var applausen så øredøvende at programlederne måtte be poengoppleser Diana Grković-Foretić lese opp stemmene forfra igjen. Noe lignende skjedde også under konkurransen i 1995.[5] Det bosniske bidraget endte som nummer 15 av 25.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Det norske bidraget var «Duett», fremført av Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen. Sangen er skrevet av Rolf Løvland og Hans Olav Mørk, og den vant en overlegen seier i den norske finalen i mars 1994.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1994

I Dublin var «Duett» det 17. bidraget på scenen, og Pete Knutsen dirigerte for Norge. For første gang kommenterte Jostein Pedersen sendingen for NRK. Han skulle etter hvert gjøre seg svært bemerket for sine tørrvittige og sarkastiske kommentarer – særlig rettet mot Sverige.[6] Pedersen kommenterte også finalene i 1996–2006. NRKs mangeårige underholdningsarbeider, Sverre Christophersen leste den norske juryens stemmer via satellitt fra Oslo. Det norske bidraget fikk til sammen 76 poeng og endte på en sjetteplass. 1424000 seere fulgte finalen på NRK Fjernsynet.[7]

Pausenummeret tok oppmerksomheten[rediger | rediger kilde]

Selv med 25 deltakerlåter ble det pausenummeret som fikk aller mest oppmerksomhet etter finalen. Pausenummeret var Riverdance, et syv minutter langt dansenummer som tok for seg tradisjonell irsk musikk og dans. Dette var Riverdances verdenspremiere, og det ble frontet av de irske dansemesterne Jean Butler og Michael Flatley, mens Bill Whelan hadde skrevet musikken. Kort tid etter finalen gjorde produksjons-ekteparet John McColgan og Moya Doherty nummeret om til en helaftens oppsetning, med premiere i Dublin 9. februar 1995. Riverdance fikk raskt suksess, og siden 1995 har showet blitt satt opp på nærmere 500 arenaer over hele verden. Over 25 millioner mennesker har besøkt showet, noe som gjør Riverdance til en av de mest suksessrike danseoppsetningene noen gang.[8][9][10]

Avstemningen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Christian Clausen fra EBU.

Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via satellitt på direkten under avstemningen. Dette var første gang poengene ble formidlet via satellitt, og seerne kunne dermed for første gang se poengoppleserne på skjermen.[1]

Ungarn tok ledelsen fra start etter å ha fått 12 poeng fra de tre første juryene og lå langt foran alle de andre etter at de seks første juryene hadde avgitt sine stemmer. Irland kom imidlertid raskt oppover listen, og tok etter hvert en klar ledelse. Til slutt endte det irske bidraget opp med 226 – 60 poeng mer enn Polen som endte på andreplass. Tyskland ble nummer tre, mens Ungarn til slutt endte på fjerdeplass. Norge kom på en sjetteplass.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1 Sverige Sverige Svensk Marie Bergman og Roger Pontare «Stjärnorna» Stjernene 13 48
2 Finland Finland Finsk CatCat «Bye Bye Baby» Ha det, ha det, kjære 22 11
3 Irland Irland Engelsk Paul Harrington og Charlie McGettigan «Rock 'n' Roll Kids» Rock 'n' roll-barna 1 226
4 Republikken Kypros Kypros Gresk Evrydíki «Íme ánthropos ki egó»
(Είμαι άνθρωπος κι εγώ)
Jeg er et menneske, jeg også 11 51
5 Island Island Islandsk Sigga «Nætur» Netter 12 49
6 Storbritannia Storbritannia Engelsk Frances Ruffelle «Lonely Symphony
(We Will Be Free)»
Ensom symfoni
(Vi skal bli frie)
10 63
7 Kroatia Kroatia Kroatisk Tony Cetinski «Nek' ti bude ljubav sva» Du kan få all kjærligheten 16 27
8 Portugal Portugal Portugisisk Sara Tavares «Chamar a música» Kall på musikken 8 73
9 Sveits Sveits Italiensk Duilio «Sto pregando» Jeg ber 19 15
10 Estland Estland Estisk Silvi Vrait «Nagu merelaine» Som en havbølge 24 2
11 Romania Romania Rumensk Dan Bittman «Dincolo de nori» Bortenfor skyene 21 14
12 Malta Malta Engelsk Chris og Moira «More Than Love» Mer enn kjærlighet 5 97
13 Nederland Nederland Nederlandsk Willeke Alberti «Waar is de zon?» Hvor er solen? 23 4
14 Tyskland Tyskland Tysk Mekado «Wir geben 'ne Party» Vi fikser en fest 3 128
15 Slovakia Slovakia Slovakisk Tublatanka «Nekonečná pieseň» Evig sang 19 15
16 Litauen Litauen Litauisk Ovidijus Vyšniauskas «Lopšinė mylimai» Vuggesang for kjærester 25 0
17 Norge Norge Norsk Elisabeth Andreasson og
Jan Werner Danielsen
«Duett» 6 76
18 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Bosnisk Alma og Dejan «Ostani kraj mene» Bli ved min side 15 39
19 Hellas Hellas Gresk Kóstas Bígalis og The Sea Lovers «To trekhantíri» (Díri-díri)"
(Το τρεχαντήρι (Ντίρι-Ντίρι))
Trekhantíri-en (Diri-diri) 14 44
20 Østerrike Østerrike Tysk Petra Frey «Für den Frieden der Welt» For verdensfreden 17 19
21 Spania Spania Spansk Alejandro Abad «Ella no es ella» Hun er ikke henne 18 17
22 Ungarn Ungarn Ungarsk Friderika Bayer «Kinek mondjam el vétkeimet?» Hvem kan jeg fortelle
mine synder til?
4 122
23 Russland Russland Russisk Judif «Vjetsjnyj strannik»
(Вечный странник)
Evig vandrer 9 70
24 Polen Polen Polsk Edyta Górniak «To nie ja!» Det er ikke meg! 2 166
25 Frankrike Frankrike Fransk Nina Morato «Je suis un vrai garçon» Jeg er en ekte gutt 7 74

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[11]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Sverige Finland Irland Republikken Kypros Island Storbritannia Kroatia Portugal Sveits Estland Romania Malta Nederland Tyskland Slovakia Litauen Norge Bosnia-Hercegovina Hellas Østerrike Spania Ungarn Russland Polen Frankrike
Sverige Sverige       2       7 2   3 6 5   5 10     5 1 2     48 13
Finland Finland                                 1 10           11 22
Irland Irland 10 7 8 12 10 12 12 12 10 8 5 12 12 6 10 12 10   10 10 10 12 8 8 226 1
Republikken Kypros Kypros   10   3     5 2               5   12   4   2 5 3 51 11
Island Island 8 1 6   6   3 3           1 3       3 6   1 4 4 49 12
Storbritannia Storbritannia     1 5   6 8 8 5     2 4 3   2 4   1 3 3 5 3 63 10
Kroatia Kroatia                     10     12       5           27 16
Portugal Portugal 5 5 8   8 8   5     1 3               12 7 4 1 6 73 8
Sveits Sveits                     8                 2       5 15 19
Estland Estland                                   2           2 24
Romania Romania                     6       2     6           14 21
Malta Malta 4 6 10 2   1 7 4 6 7 10 1 3 10 7   12 7           97 5
Nederland Nederland                                     4         4 23
Tyskland Tyskland 6 3 5 6 7 7 10 10   3 12   4 7 4 1 7   2 8 12 7 7 128 3
Slovakia Slovakia                       12           3           15 19
Litauen Litauen                                               0 25
Norge Norge 7   3 10 1 4 3   1 8 4   7 2   1 6 1   5 5 8   76 6
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Herc.   2         4         7     8         7 1     10 39 15
Hellas Hellas 2 4   12             6 4   1 5   4       4   2 44 14
Østerrike Østerrike 1     7   3 2       1             5           19 17
Spania Spania                     5       2       8         2 17 18
Ungarn Ungarn 12 12 12   10 2 5 1 4 4 2   10 7     8 3   8   3 12 7 122 4
Russland Russland     4 3 4 5 1 2   1 3   5 6   6 3   4 6   6 10 1 70 9
Polen Polen   8 7 1 6 12 8 7 10 12 7 2 8 10 4 12 6 8   12   8 6 12 166 2
Frankrike Frankrike 3   2 4 5     6   6       8   8 7 2   7     10 6 74 7

12 poeng[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8 Irland Irland Island, Kroatia, Nederland, Norge, Portugal, Russland, Sveits, Tyskland
5 Polen Polen Estland, Frankrike, Litauen, Storbritannia, Østerrike
4 Ungarn Ungarn Finland, Irland, Polen, Sverige
2 Tyskland Tyskland Romania, Ungarn
1 Hellas Hellas Kypros
Kroatia Kroatia Slovakia
Republikken Kypros Kypros Hellas
Malta Malta Bosnia-Hercegovina
Portugal Portugal Spania
Slovakia Slovakia Malta

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Jostein Pedersen var norsk kommentator for NRK Fjernsynet og NRK P1. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1994:[12]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[13]
Sverige Sverige Sveriges Television Pekka Heino (Kanal1)[14] Marianne Anderberg Anders Berglund
Finland Finland YLE Erkki Pohjanheimo og Kirsi-Maria Niemi (YLE TV1)[15][16] Solveig Herlin Olli Ahvenlahti
Irland Irland RTÉ Pat Kenny (RTÉ 1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Eileen Dunne Ingen dirigent
Republikken Kypros Kypros RIK Evi Papamikhail (RIK 1)[17] Anna Partelidou Jórgos Theofánous
Island Island RÚV Jakob Frímann Magnússon (Sjónvarpið)[18] Sigríður Arnardóttir Frank McNamara
Storbritannia Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1), Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry Michael Reed
Kroatia Kroatia HRT Aleksandar «Aco» Kostadinov (HRT 1)[19] Helga Vlahović[20] Miljenko Prohaska
Portugal Portugal RTP Eládio Clímaco (Canal 1)[21] Isabel Bahia Thilo Krassman
Sveits Sveits TV DRS, TSR og TSI Bernard Thurnheer (SF DRS), Jean-Marc Richard (TSR),
Wilma Gilardi (TSI)
Sandra Studer Valeriano Chiaravalle
Estland Estland Eesti Televisioon Vello Rand (ETV) Urve Tiidus Urmas Lattikas
Romania Romania TVR Gabriela Cristea (TVR1) Cristina Topescu Noel Kelehan
Malta Malta PBS Charles Arrigo (TVM) John Demanuele Anthony Chircop
Nederland Nederland NOS Willem van Beusekom (Nederland 3)[22] Joop van Os Harry van Hoof
Tyskland Tyskland ARD Jan Hofer (Erstes Deutsches Fernsehen)[23] Carmen Nebel Norbert Daum
Slovakia Slovakia STV Martin Sarvaš (STV2) Juraj Čurný Vladimír Valovič
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LTV) Gitana Tomas Leiburas
Norge Norge NRK Jostein Pedersen (NRK Fjernsynet og NRK P1)[24][25][26] Sverre Christophersen Pete Knutsen
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Ismeta Dervoz-Krvavac (TVBiH)  Diana Grković-Foretić Sinan Alimanović
Hellas Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[27] Fotini Giannoulatou[28] Noel Kelehan
Østerrike Østerrike ORF Ernst Grissemann (ORF1) Tilia Herold Hermann Weindorf
Spania Spania TVE José Luis Uribarri (TVE1)[29] María Ángeles Balañac[30] Josep Llobell
Ungarn Ungarn MTV István Vágó (MTV2) Iván Bradányi Péter Wolf
Russland Russland RTR Vadim Dolgatsjev (RTR) Irina Lev Zemlinski
Polen Polen TVP Artur Orzech (TVP1)[31] Jan Chojnacki Noel Kelehan
Frankrike Frankrike France Télévision Patrice Laffont (France 2)[32] Laurent Romejko[33] Alain Goraguer
Belgia Belgia RTBF og BRTN André Vermeulen (BRTN TV2),[34]
Jean-Pierre Hautier (RTBF La Une)[35]
Deltok ikke
Danmark Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[36]
Israel Israel IBA Ingen kommentator
Jugoslavia Jugoslavia RTS Mladen Popović (RTS 3K)[37]
Republikken Makedonia Makedonia MRT Milanka Rašik (MTV 2)
Slovenia Slovenia RTVSLO Damjana Golavšek (SLO1)
Tyrkia Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest Dublin 1994». eurovision.tv. 1994. Besøkt 17. november 2017. 
  2. ^ Nærø, Sturle Scholz (30. april 1994). «Velkommen til Dublin!». Aftenposten. s. 36. 
  3. ^ Nære, Sturle Scholz (28. april 1994). «Irland bookmakernes favoritt i år også: Lett nervøst vertskap». Aftenposten. s. 8. 
  4. ^ «Eurovision 1994 Bosnia-Herzegovina (framføring fra finalen)». EBU/RTÉ via YouTube. 21. juli 2010. Besøkt 4. desember 2016. 
  5. ^ Paul Jordan (8. februar 2012). «Make Love not War at Eurovision». ESC Insight. Besøkt 4. desember 2016. 
  6. ^ NRK (4. september 2006). «Slutt for Jostein som MGP-kommentator». NRK (norsk). Besøkt 17. november 2017. 
  7. ^ Ola Nymo Trulsen (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  8. ^ Hayes, Cathy (29. januar 2015). «Amazing facts about the Irish dance phenomenon "Riverdance"». IrishCentral.com. Besøkt 15. juli 2015. 
  9. ^ «Riverdance bringing 20th anniversary tour to Cranbrook | Cranbrook, East Kootenay». East Kootenay News Online Weekly (engelsk). 14. november 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  10. ^ «All the Fun Facts You Ever Wanted to Know About Riverdance • Our Valley Events». Our Valley Events (engelsk). 7. februar 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1994 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 18. august 2017. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest 1994 – full cast». imdb.com. Besøkt 18. august 2017. 
  13. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  14. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  16. ^ Itä-Eurooppa rynnii Euroviisuihin, Helsingin Sanomat, 30. april 1994
  17. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  18. ^ «Morgunblaðið, 28.04.1994». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  19. ^ «Pogledaj temu – POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)». Forum.hrt.hr. 15. mai 2009. Arkivert fra originalen 2012-03-14. Besøkt 10. august 2012. 
  20. ^ «Pogledaj temu – SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 2012-03-14. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  22. ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ «Eurovision Song Contest 1994». Ecgermany.de. Besøkt 21. april 2012. 
  24. ^ «NRK P1 1994.04.30 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio. s. 17. Besøkt 18. august 2017. 
  25. ^ NRK (3. mars 2005). «Alt du trenger å vite om MGP». NRK (norsk). Besøkt 18. august 2017. 
  26. ^ Skogseth, Rune (4. september 2006). «NRK vraker GP-Jostein». VG (norsk). Besøkt 18. august 2017. 
  27. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  28. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 2012-03-17. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ «María Ángeles Balañac». Imdb.es. 1. mai 2009. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ «Zobacz temat - Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 2012-03-23. Besøkt 21. april 2012. 
  32. ^ Christian Masson. «1993 – Millstreet». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  33. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 21. april 2012. 
  34. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 21. april 2012. 
  35. ^ «1994 – Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 21. april 2012. 
  36. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 2012-03-24. Besøkt 21. april 2012. 
  37. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 2015-09-29. Besøkt 2. september 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]