NRK P1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
NRK P1
NRK P1
Lansert 1933
Eid av NRK
Slagord Godt selskap
Land Norge
Hovedkvarter Tyholt, Trondheim
Tidligere navn: NRK (inntil 31. august 1984)
Søsterkanal(er) NRK P2, NRK P3, NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Alltid Nyheter, NRK Klassisk, NRK Alltid folkemusikk, NRK Stortinget, NRK Sport, NRK Super, NRK Sápmi
Nettside NRK P1

NRK P1, i dagligtale bare kalt P1, er den eldste og største av NRKs radiokanaler. P1 ble offisielt etablert i 1933, men har røtter tilbake til 1925 som del av det private Kringkastingsselskapet A/S. I nærmere femti år var P1 den eneste radiokanalen i Norge, men i 1981 ble radiomonopolet brutt, og kanalen fikk konkurranse fra et trettitalls lokale radiostasjoner.[1] I 1984 fikk P1 nasjonal konkurranse gjennom etableringen av NRK P2, og i 1993 startet P4 opp som en riksdekkende kommersiell konkurrent. Tross konkurransen fra kommersielle kanaler og andre NRK-kanaler, har P1 klart å holde på sin posisjon som den største radiokanalen i Norge. I 2016 hadde kanalen en markedsandel på 45 prosent, mens P4 var nest størst med 17,5 prosent.[2] P1 har daglig rundt 1,5 millioner lyttere.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Erik Bye og Otto Nielsen i studio 13. mars 1958 under opptak til programmet Kort sagt.

Radiokanalen er NRKs første kringkastingskanal og har sin opprinnelse tilbake til 1925 da det private Kringkastingsselskapet A/S startet regulære radiosendinger. Etter hvert nasjonaliserte staten de private kringkasterne og etablerte Norsk rikskringkasting (NRK) i 1933. Dermed fortsatte kanalen som eneste landsdekkende kringkastingskanal inntil NRK Fjernsynet startet ordinære sendinger i 1960.

Med sitt mangeårige monopol har P1 vært viktig i Norges kringkastings- og kulturhistorie, med kjente stemmer som Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly i Barnetimen, Otto Nilsen og Johan Borgen i Søndagsposten, Erik Bye, Rolf Kirkvaag og Halfdan Hegtun.

P1 var NRKs eneste riksradiokanal helt fram til 1. september 1984, da NRK P2 startet sendinger som en underholdnings- og avlastningskanal. I 1993 ble NRKs radiotilbud omorganisert til tre, nasjonale radiokanaler under ledelse av radiodirektør Tor Fuglevik. P1 fikk da i oppgave å sende programmer for de brede, voksne lag av befolkningen, med høy andel populærmusikk i lettere underholdnings- og aktualitetsprogrammer og sportssendinger. NRKs distriktssendinger ble også beholdt i det nye P1. Til sammenligning ble P2 kulturkanalen, mens P3 ble ungdomskanalen.[1]

Administrasjonen av kanalen samt mange av redaksjonene og sendestudioene ble flyttet til NRKs senter på Tyholt i Trondheim.

Kanalen i dag[rediger | rediger kilde]

P1 har mer enn seks timer distriktssendinger på hverdagene. Som NRKs sportsradiokanal sender den blant annet programmet 4–4–2 og dekker serierundene i norsk fotball direkte.

Andre populære programmer er Norgesglasset, Her og nå, Nattønsket og Nitimen som har pause mens Reiseradioen går i sommermånedene på samme sendetid.

P1 er også Norges beredskapskanal med nasjonalt ansvar for å varsle befolkningen i krisesituasjoner. Kanalsjef er Jon Branæs.

Priser[rediger | rediger kilde]

Kanalen og kanalens musikksjef Per Ole Hagen ble tildelt Bjellesauprisen fra FONO da den ble delt ut for første gang i 1994. P1 fikk prisen for sin holdning til norsk musikk, og målet om at mer enn 40 prosent av musikken som spilles i kanalen, skal være norsk.

Kjente programmer[rediger | rediger kilde]

Kjente programledere[rediger | rediger kilde]

Digitalisering av radioen[rediger | rediger kilde]

Da P1s forløper startet opp i 1923, ble sendingene kringkastet via langbølger. I 1954 startet overgangen fra langbølge til kortbølge, det såkalte FM-nettet.[4] Den første FM-senderen ble satt i drift på Voss, og de neste 25 årene ble FM-nettet utbygget til å dekke det meste av Norge. FM krevde flere sendere og mer avanserte mottakere, men samtidig fikk lytterne bedre lydkvalitet på radioene sine.[4]

I 1980-årene gikk et europeisk forskningsprosjekt i gang med å utrede den digitale radioen DAB, og i 1995 startet NRK verdens første DAB-kanal, Alltid Klassisk.[4] Etter hvert ble DAB utviklet med en ny standard, kalt DAB+. I 2017 startet overgangen fra FM-nettet til digital kringkasting gjennom DAB+-nettet. Overgangen omfattet alle riksdekkende radiokanaler, inkludert P1. Overgangen til DAB+ startet i Nordland i januar 2017 og avsluttes med Troms og Finnmark 13. desember 2017. Fra denne datoen vil NRK P1 kun kringkastes digitalt gjennom DAB+, og ikke via FM-nettet.[5]

Gamle FM-frekvenser[rediger | rediger kilde]

  • Oslo-området 88,7
  • Bergen 89,1
  • Ringebu 90,1
  • Trondheim 90,3
  • Kristiansand 90,5
  • Porsgrunn/ Drammen 91,3
  • Lillehammer 91,7
  • Kistefjell 91,8
  • Vinstra 92,7
  • Haugesund 93,5
  • Tønsberg 94,1
  • Tromsø 94,7
  • Bodø 94,8
  • Sarpsborg / Fredrikstad 94,8
  • Hamar / Gjøvik 95,7
  • Liertoppen 95,9
  • Alta 96,1
  • Vadsø 96,8
  • Stavanger 97,9
  • Kongsvinger 99,8
  • Storebru 99,8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NRK (22. april 2009). «Radioen – det første massemedium». NRK (norsk). Besøkt 28. august 2017. 
  2. ^ «PPM – radiokanalenes lyttertall per år». medienorge (norsk). Besøkt 28. august 2017. 
  3. ^ «Radiokanaler på DAB (velg P1)». radio.no. Besøkt 28. august 2017. 
  4. ^ a b c «Radiohistorie: Fra langbølge til DAB – Radio.no». radio.no. Besøkt 28. august 2017. 
  5. ^ «Når slukker FM-nettet? – Radio.no». radio.no. Besøkt 28. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]