France Télévisions
| France Televisions SA | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Grunnlagt | 7. september 1992 | ||
| Land | Frankrike | ||
| Hovedkvarter | Paris | ||
| Medier | Fjernsyn | ||
| Ansatte | 11 400 | ||
| Nettsted | france.tv | ||
France Télévisions (norsk oversettelse: Frankrikes fjernsyn) er et fransk kringkastingsselskap som produserer tv i Frankrike og landets oversjøiske besittelser. Tidligere ble selskapet finansiert av en kringkastingsavgift og reklame, men i dag finansieres selskapet av en kringkastingsavgift og statlige bidrag.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Fra 1964 til 1974 ble fransk radio og fjernsyn monopolisert gjennom opprettelsen av ORTF – Office de Radiodiffusion Télévision Française. For å fremme konkurranse ble ORTF splittet i syv selskaper, hvorav de tre tv-kanalene, TF1, Antenne 2 og FR3, ble uavhengige av hverandre.
I 1987 ble TF1 privatisert, og de franske statseide kanalene som Antenne 2 og FR3 ble hardt presset. De statlige kanalene mistet 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989.[2] I et forsøk på å redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slått sammen under ett felles selskap: France Télévisions.[3] I 1992 ble de to kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3, og siden kom flere kanaler til.[4]
France 2 og France 3 økte sine markedsandeler til 41 prosent i 1995, og France 2 var sterkt avhengig av reklame- og sponsorinntekter. Særlig var konkurransen med den tidligere søsterkanalen TF1 sterk, og begge kanalene sendte store underholdnings- og nyhetsprogrammer samtidig.[5] France Télévisions har vært finansiert gjennom en kringkastingsavgift og reklame. Fra 2010 har tv-reklamen på kanalen gradvis blitt utfaset, først på kveldstid og siden på dagtid.[6]
Kanaltilbud[rediger | rediger kilde]
Selskapet driver flere kanaler:[7]
- France 2, hovedkanal.
- France 3, regionalkanal for Frankrike.
- France 4, kanal for underholdning og kultur, deler frekvens med Culturebox.
- Culturebox – kulturkanal som ble lansert 1. februar 2021, og som erstattet France Ô.[8] Kanalen sender daglig fra 20.10–05.00 på frekvensen til France 4.
- France 5, kanal for samfunnsspørsmål, kunnskapsprogrammer og dokumentarer.
- La Première, nettverk med radio- og tv-kanaler som opererer i de oversjøiske områdene, blant andre Fransk Guyana, Fransk Polynesia, Guadeloupe, Martinique, Mayotte, Ny-Caledonia, Réunion, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene. Kanalen var tidligere kjent som RFO – Réseau France Outre-mer, Outre-mer 1ère.
- France Info – nyhetskanal.
Tidligere kanaler[rediger | rediger kilde]
- France Ô, kanal som sendte programmer fra de oversjøiske områdene, nedlagt høsten 2020.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe, sider 39–40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
- ^ «Television history: the French exception?». InaGlobal (engelsk). 21. januar 2011. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV, side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
- ^ Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain, sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9
- ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
- ^ «Les chaînes du groupe France Télévisions» Arkivert 19. august 2013 hos Wayback Machine., France Télévisions.
- ^ «French public TV station launches channel to boost struggling culture sector». RFI (engelsk). 2. februar 2021. Besøkt 2. februar 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Medlemmer av Den europeiske kringkastingsunion | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktive medlemmer |
|  | ||||||
| Partnere og deltakere |
| |||||||