Belfast

Belfast
	; Vist i Nord-Irland
Land	Storbritannia
Konst. land	Nord-Irland
Trad. grevskap:	Antrim og Down
Status	Distrikt
Oppkalt etter	Farset
Adm. senter	Belfast
Retningsnummer	28
Areal	115 km²
Befolkning	333 871 (2015)
Bef.tetthet	2 903,34 innb./km²
Høyde o.h.	3 meter
ONS-kode	95Z
	Belfast på Commons

Belfast (irsk Béal Feirste, Farsets munning) er den største byen i Nord-Irland. Siden 1973 har byen vært et administrativt distrikt, som også omfatter omegnen.

Byen har sitt irske navn etter elven Farset, som nå for det meste går i rør under byen; elven Lagan er nå den viktigste i området. Byen ligger ved munningen av Lagan, ved Belfast Lough. Den er omgitt av fjell, blant annet Black Mountain, Cavehill og Castlereagh Hills.

Sentrum har i senere år blitt opprustet kraftig, spesielt området ved elven. Mye av det er bilfritt. De viktigste bygningene er fra viktoriansk og edvardiansk tid; spesielt fremtredende er Queen's University (1849, rådhuset (1903) og Ulster Bank (1860).

Byen har verdens største tørrdokk, ved Harland and Wolff skipsverft. De to enorme kranene Samson og Goliath er kjente landemerker. Verftet er spesielt kjent for å ha konstruert RMS «Titanic».

Byen har to flyplasser: George Best Belfast City Airport ved Belfast Lough, og Belfast International Airport ved Lough Neagh.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1177 ble det her bygd en normannisk borg. I 1603 ble byen Belfast grunnlagt. I lys av den sterke og vedvarende katolske motstand mot engelsk styre i området ble skotske presbyterianere sendt til byen som bosettere. På 1600-tallet gjorde også hugenotter flyktet fra Frankrike seg gjeldende her og bygde opp linindustrien. På 1700-tallet ble havnen utbygd.

Irsk og britisk[rediger | rediger kilde]

Byen har lenge vært delt i katolske og protestantiske områder. Etter at the troubles startet i slutten av 1960-årene har det blitt opprettet sperringer mellom bydeler, og store deler av disse er fortsatt på plass, selv om det siden Det provisoriske IRA annonserte våpenhvile i 1997 har vært betraktelig mer fredelig i byen.

Noen områder er kjent for sine politiske veggmalerier. I det protestantiske området rundt Shankill Road finner man malerier som uttrykker lojalitet til Storbritannia, mens det i katolske områder som Falls Road og Ardoyne er republikanske idealer som fremstilles. Massive mønstringer av britiske og irske flagg markerer hvilke grupperinger som bor i de ulike byområdene.

Til tross for problemer med opptøyer og terrorisme har Belfast vært et trygt reisemål. Få turister har omkommet i terrorangrep, som stort sett har vært rettet mot politiet og militæret eller mot områder hvor stort sett bare lokalbefolkningen ferdes. I tillegg har andre former for kriminalitet vært mindre utbredt i bykjernen enn i andre byer av Belfasts størrelse, på grunn av det enorme politioppbudet som er til stede.

Kultur og idrett[rediger | rediger kilde]

Som i resten av Storbritannia er fotball en meget stor idrett også i Belfast. De tre største klubbene på herresiden er Cliftonville F.C., Glentoran F.C. og Linfield F.C.. Glentoran, eller «Glens» som de kalles, er fra Øst-Belfast, mens Linfield holder til i den sørlige delen av byen. Cliftonville F.C. holder til nord i byen. Glentoran F.C. og Linfield F.C. har dominert nordirsk fotball helt siden Belfast Celtic ble oppløst i 1949, og sammen er de kalt Belfast's Big Two. Glentoran og Linfield spiller alltid kamp mot hverandre 26. desember eller Boxing Day som er en tradisjonsrik fotballdag i hele Storbritannia. Normalt sett er det akkurat denne kampen som har det høyeste antall tilskuere i løpet av den nordirske sesongen. Belfast Giants er en ishockeyklubb i Belfast. Rugbyklubben Ulster Rugby spiller sine hjemmekamper i Belfast og spiller i den irske rugbyligaen.