Eurovision Song Contest 1958

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 1958
Eurovision Song Contest 1958 - André Claveau.png
Dato: 12. mars 1958
Sted: Nederland AVRO Studios,
Hilversum, Nederland
Programleder: Hannie Lips
Kringkaster: Nederland NTS (Nederlandse Televisie Stichting)
Deltakere: 10
Vinner: Frankrike André Claveau
«Dors, mon amour» (Frankrike)
Deltakelse
Debuterte: Sverige Sverige
Trakk seg: Storbritannia Storbritannia
Eurovision Song Contest
◄1957    EuroNoruega.svg    1959►

Eurovision Song Contest 1958 var den tredje utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Etter seieren året før ble konkurransen arrangert av Nederland og landets daværende kringkaster NTS. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av fjorårets vinner, en tradisjon som fortsatt er gjeldende. Finalen gikk av stabelen i Hilversum i Nederland onsdag 12. mars 1958. Programleder var Hannie Lips. Frankrike tok sin første Eurovision-seier med «Dors, mon amour», framført av André Claveau.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Ti land stilte i konkurransen, det samme antallet som året før. Sverige debuterte i Eurovision Song Contest og stilte med en av sine største stjerner på den tiden, Alice Babs. Storbritannia planla å delta med en sang, men endte til slutt med å stå over konkurransen.[1] Sammen med den første finalen i 1956 var dette eneste gang at ingen av deltakerlåtene ble framført engelsk.[2]

Studioet i Hilversum var pyntet med flere tusen tulipaner, og Metropol-orkestret akkompagnerte de ti deltakerlåtene. Orkestret var også med i konkurransen i 1970, 1976 og 1980.

Nederlanske Corry Brokken og sveitsiske Lys Assia var begge tilbake i konkurransen for tredje gang på rad. De to hadde også vunnet finalen i henholdsvis 1957 og 1956. Corry Brokken kom på sisteplass, men vendte tilbake i konkurransen som programleder i 1976.

Domenico Modugno synger «Nel blu dipinto di blu» under Eurovision Song Contest 1958.

Det oppsto tekniske problemer med eurovisjonsnettet under Italias framføring, slik at flere land ikke hadde mottatt lyd og bilde av framføringen. Italia fikk derfor opptre på nytt etter at alle land hadde framført sine bidrag.[3][4]

Avstemningsmetoden var den samme som året før: Alle land hadde en jury på ti personer, der hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang. Juryene satt i hjemlandet og ble kontaktet via telefon. I avstemningen stemte landene i omvendt rekkefølge, og programleder Hannie Lips hadde tidvis store problemer med å høre poengene fra de forskjellige juryformennene. Til slutt vant Frankrike en knapp seier foran Lys Assia.

En verdensslager blir født[rediger | rediger kilde]

Den franske vinnersangen «Dors, mon amour» (sov, min elskede) fikk en fin kommersiell suksess etter seieren, også i Norge, som verken deltok eller sendte Eurovision Song Contest på denne tida. Blant annet ble den oversatt av A.T. til norsk: «Sov i min favn», framført av Nora Brockstedt og Kjell Karlsens orkester.[5]

Selv om Frankrike vant, var det bronsevinneren Italia og «Nel blu dipinto di blu» som fikk den desidert største suksessen. Sangen er bedre kjent som «Volare», og den ble en internasjonal bestselger og evergreen. Sangen nådde blant annet førsteplass på den amerikanske Billboard-lista og ble belønnet med tre Grammy-priser.[2][6] Samme høst ble også norske VG-lista opprettet, og det italienske bidraget nådde en andreplass i Norge.[7] Sangen har også blitt covret av en rekke artister, blant annet Dean Martin, The McGuire Sisters, Bobby Rydell og Gipsy Kings.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Nr. Land Språk Artist Sang
(Melodi/tekst)
Bokmålsoversettelse Plass Poeng
1 Italia Italia Italiensk Domenico Modugno «Nel blu dipinto di blu»
(Domenico Modugno/Domenico Modugno, Franco Migliacci)
I det blå, malt i blått 3 13
2 Nederland Nederland Nederlandsk Corry Brokken «Heel de wereld»
(Benny Vreden)
Hele verden 9 1
3 Frankrike Frankrike Fransk André Claveau «Dors, mon amour»
(Pierre Delanoë/Hubert Giraud)
Sov, min elskede 1 27
4 Luxembourg Luxembourg Fransk Solange Berry «Un grand amour»
(Michel Eric/Monique Laniece, Raymond Roche)
En stor kjærlighet 9 1
5 Sverige Sverige Svensk Alice Babs «Lilla stjärna»
(Åke Gerhard/Gunnar Wersén)
Lille stjerne 4 10
6 Danmark Danmark Dansk Raquel Rastenni «Jeg rev et blad ud af min dagbog»
(Sven Ulrik, Harry Jensen)
Jeg rev ut et blad av dagboka mi 8 3
7 Belgia Belgia Fransk Fud Leclerc «Ma petite chatte»
(André Dohet)
Min lille skatt 5 8
8 Tyskland Tyskland Tysk Margot Hielscher «Für zwei Groschen Musik»
(Friedrich Meyer/Fred Rauch, Walter Brandin)
Musikk for et par slanter 7 5
9 Østerrike Østerrike Tysk Liane Augustin «Die ganze Welt braucht Liebe»
(Günther Leopold, Kurt Werner)
Hele verden trenger kjærlighet 5 8
10 Sveits Sveits Italiensk Lys Assia «Giorgio»
(Paul Burkhard/Fridolin Tschudi)
Georg 2 24

Poengtavle[rediger | rediger kilde]

Tavla er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[8]

Vinneren André Claveau (til høyre) sammen med Frankrikes dirigent Franck Pourcel og programleder Hannie Lips.
 Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Sveits Østerrike Tyskland Belgia Danmark Sverige Luxembourg Frankrike Nederland Italia
Italia Italia 1 1 4 4 1 1 1 13 3
Nederland Nederland 1 1 9
Frankrike Frankrike 1 7 1 1 9 1 1 6 27 1
Luxembourg Luxembourg 1 1 9
Sverige Sverige 3 1 1 3 2 10 4
Danmark Danmark 1 1 1 3 8
Belgia Belgia 1 5 1 1 8 5
Tyskland Tyskland 1 1 1 2 5 7
Østerrike Østerrike 2 1 1 1 3 8 5
Sveits Sveits 2 4 5 3 6 4 24 2

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Kommentatorer og dirigenter[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[9] Poengoppleser
Italia Italia RAI Bianca Maria Piccinino Alberto Semprini Fulvia Colombo
Nederland Nederland NTS Siebe van der Zee[10] Dolf van der Linden Piet te Nuyl
Frankrike Frankrike RTF Pierre Tchernia[11] Franck Pourcel Armand Lanoux[12]
Luxembourg Luxembourg Télé-Luxembourg Pierre Tchernia Dolf van der Linden Ukjent
Sverige Sverige Sveriges Radio-TV Jan Gabrielsson[13] Dolf van der Linden Roland Eiworth[14]
Danmark Danmark DR Gunnar «Nu» Hansen Kai Mortensen Svend Pedersen
Belgia Belgia RTBF og VRT Arlette Vincent (INR) og Nic Bal (NIR) Dolf van der Linden Paule Herreman
Tyskland Tyskland Deutsches Fernsehen Wolf Mittler Dolf van der Linden Claudia Doren
Østerrike Østerrike ORF Willy Fantl Ukjent
Sveits Sveits TV DRS og TSR Theodor Haller (TV DRS), Pierre Tchernia (TSR) Paul Burkhard Mäni Weber
Storbritannia Storbritannia BBC Peter Haigh (BBC Television Service), Tom Sloan (BBC Light Programme) Deltok ikke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gordon Roxburgh og Paul Jordan (11. januar 2017). «Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision». eurovision.tv. Besøkt 23. april 2017. 
  2. ^ a b «Hilversum 1958 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 23. april 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1958 (Hilversum)». The Eurovision Times. Besøkt 23. april 2017. «in certain countries, Italy’s performance had not been heard in all participating countries and that thus Modugno had to perform his song again.» 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1958 – full show (tidkode: 43:30)». NTS og EBU/ Youtube. 12. mars 1958. Besøkt 23. april 2017. 
  5. ^ «Record Details». 45cat.com. Besøkt 4. februar 2017. 
  6. ^ Fred Bronson (13. mai 2016). «ABBA, The New Seekers & More: Eurovision's Top Charting Songs». Billboard.com. Besøkt 23. april 2017. 
  7. ^ «'Volare' på VG-lista». VG Nett. Besøkt 23. april 2017. 
  8. ^ «Eurovision Song Contest 1958 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 23. april 2017. 
  9. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  10. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (nederlandsk). 
  11. ^ «Concours Eurovision de la Chanson 1958». Eurovision-info.net. Besøkt 23. april 2017. 
  12. ^ Tchernia, Pierre (12. mars 1958). 3ème Concours Eurovision de la Chanson 1958 (Tv-sending). Nederland: NTS, RTF (kommentar). 
  13. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 
  14. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]