Radiotelevisione italiana
| Radiotelevisione italiana | |||
|---|---|---|---|
.svg) | |||
 | |||
| Offisielt navn | Radio Audizioni Italiane | ||
| Type | Statseid allmennkringkaster | ||
| Org.form | S.p.A. | ||
| Bransje | Massemedier | ||
| Grunnlagt | 27. august 1924 Omorganisert i 1944 og 1954 (Roma) | ||
| Eier(e) | Italias regjering | ||
| Datterselskap | |||
| Eierandel i | 52 oppføringer
Rai Südtirol
Rai 3 Rai 5 Auditorium Rai di Napoli Rai Yoyo Rai 2 Rai Doc Rai Extra Rai Movie Rai Storia Rai 4 Palazzo Labia 01 Distribution Rai Gulp Rai Sport Rai Radio 2 Rai Med Rai Radio 3 Rai Radio 1 Grattacielo Rai Rai Radio RaiPlay RaiSat RaiNet Rai Südtirol Q3929490 Rai Cinema Q3929488 Q3929489 Rai Gold Rai Libri Rai Futura Rai Cultura Rai Fiction Rai GR Parlamento Rai Isoradio Rai Ragazzi Q3929516 Rai Radio 3 Classica Rai Radio Tutta Italiana Rai Vaticano Rai Trade Rai Teche Rai Com Rai Way Rai Pubblicità Rai News RaiPlay Sound Centro di produzione Rai di Via Teulada Rai News 24 Rai 1 Rai Premium | ||
| Hovedkontor | Roma (Italia) | ||
| Land | Italia | ||
| Medier | Radio, fjernsyn, nye medier | ||
| Grunnlegger(e) | Italias regjering | ||
| Adm.dir. | Carlo Fuortes | ||
| Daglig leder | Marinella Soldi | ||
| Antall ansatte | 12 751[4] (2021) | ||
| Omsetning | 2 360 000 000 euro (31. desember 2020)[5] | ||
| Nettsted | www.rai.it | ||
 Rai 41°55′04″N 12°27′59″Ø | |||
Rai – Radiotelevisione italiana (norsk oversettelse: italiensk radio og televisjon) er Italias allmennkringkaster for radio, fjernsyn og nye medier. Selskapet drifter 13 nasjonale tv-kanaler og 10 radiokanaler via landets digitale bakkenett samt nettstedet rai.it. Rais radio- og tv-sendinger kan også mottas i naboland som Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Malta, Slovenia og Sveits. Selskapet er mest kjent under forkortelsen Rai, tidvis også skrevet med versaler: RAI.
Rai eies av det italienske finansdepartementet og ble grunnlagt 27. august 1924 som radioselskapet Unione Radiofonica Italiana (URI). I 1950 var URI en av grunnleggerne til Den europeiske kringkastingsunion (EBU). I 1954 startet selskapet med regulære tv-sendinger, og URI ble omorganisert til Rai. Som med mange andre europeiske allmennkringkastere har Rai hatt stor påvirkning på italiensk dagligliv og livsstil opp gjennom årene.[6] I dag kommer to tredeler av inntektene fra en obligatorisk kringkastingsavgift, mens resten hentes inn gjennom reklame og sponsing. Kringkastingsavgiften var i 2017 på 90 euro per husholdning, og belastes via husholdningens strømregning.[7]
Rai er organisert som et aksjeselskap, der den italienske staten ved økonomi- og finansdepartementet, er hovedeier. Selskapet hadde rundt 13 230 ansatte ved inngangen til 2017.[8]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Navn
[rediger | rediger kilde]Rais historie går tilbake til august 1924 da italienske myndigheter etablerte selskapet Unione Radiofonica Italiana (URI). Det nye selskapet oppsto som en fusjon mellom selskapene Radiofono (Società italiana per le radiocomunicazioni circolari) og SIRAC (Società italiana radio audizioni circolari). Siden skiftet URI navn til Ente italiano audizioni radiofoniche (EIAR) i 1927 og til Radio audizioni italiane (RAI) i 1944. Da selskapet begynte med faste tv-sendinger i januar 1954, skiftet selskapet navn til dagens navn: Radiotelevisione italiana.[6] Selskapet har siden vært mest kjent under kortformen Rai.
Historie
[rediger | rediger kilde]
URI ble grunnlagt i 1924 med støtte fra Marconi Company.[9] Den første regulære radiosendingen gikk 5. oktober 1924 og var en overføring av en tale av Benito Mussolini fra Teatro dell'Opera di Roma. Regulære sendinger startet neste kveld.[10] URI var et privat selskap og var finansiert av private midler: Guglielmo Marconis S.A. Radiofono—Società Italiana per le Radiocomunicazioni Circolari (Radiofono) eide 85 prosent av URI-aksjene, mens Western Electric og Società Italiana Radio Audizioni Circolari (SIRAC) eide de siste 15 prosentene. Kringkasting i Italia var – i likhet med mange andre europeiske land – monopolisert og kontrollert av post- og telegrafdepartementet. URI driftet på kontrakt fra departementet, og allerede fra starten i 1924 utøvde det fascistiske regimet i Italia sterk innflytelse over sendeflaten og nyhetsprogrammene.[9] Da URIs kontrakt utløp i 1927, ble URI avløst av det delvis nasjonaliserte selskapet Ente Italiano per le Audizioni Radiofoniche (EIAR), som igjen ble Radio Audizioni Italiane S.p.A. (RAI) i 1944.[11]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter andre verdenskrig ble mye av RAIs programmer lagt opp over samme list som BBC, der programmene skulle ha tungt oppdragende og opplærende innhold. I 1946 ble radiotjenesten omorganisert til to riksdekkende kanalen Rete Rossa og Rete Azzurra («Rødt nettverk» og «Blått nettverk»). En tredje kanal, Terzo Programma, ble lansert i oktober 1950 og hadde hovedfokus på kultur og klassisk musikk. I 1952 skiftet Rete Rossa navn til Programma Nazionale, mens Rete Azzurra ble til underholdningskanalen Secondo Programma («Andre program»). Disse tre kanalene er dagens Rai Radio 1, Rai Radio 2 og Rai Radio 3. I januar 1954 begynte Rai med regulære tv-sendinger. Den første sendingen gikk 3. januar klokken 11.00 da hallodamen Fulvia Colombo presenterte dagens program. Sendingen fant sted i Milano og ble kringkastet via senderne i Torino og Roma. Det første faste programmet gikk klokken 14.30 og kveldsprogrammet var teaterforestillingen L'osteria della posta av Carlo Goldoni. Kvelden ble avsluttet klokken 23.15 med idrettsprogrammet La Domenica Sportiva, som fremdeles sendes på Rai. Dette er selskapets lengstlevende tv-program.[12]
1970–2000
[rediger | rediger kilde]I perioden mellom 1970 og 2000 hindret politisk uenighet i Italia en effektiv statlig kontroll av det gryende private kringkastingsmarkedet, og etter 1970 dukket det opp flere private radiokanaler og etter hvert private tv-kanaler i Italia. Det manglende statlige rammeverket gjorde at de private kanalene kunne utvikle seg nærmest uten statlige føringer og kontroll.[9] I dette uoversiktlige medielandskapet klarte Silvio Berlusconi å etablere en monopol-lignende situasjon i det private tv-markedet i med sitt selskap Fininvest-gruppen (i dag en del av gruppen Mediaset). Dette selskapet utviklet seg til å bli en hard konkurrent for Rai som tapte store markedsandeler.
Først i 1990 fikk italienske myndigheter på plass en medielov som i praksis skapte et duopol mellom Rai og Fininvest.[9]
Etter 2000
[rediger | rediger kilde]Under statsminister Berlusconis styre fra 2001 økte den politiske innflytelsen over riksdekkende fjernsyn. Flere «upopulære» journalister ble sparket, og Rai-programmer ble brått stoppet uten noen form for forklaring. Samtidig slet Rai med en lederkrise, der flere toppledere ble tvunget til å forlate sine stillinger. Blant annet fratrådte Rai-president Lucia Annunziata i protest mot politisk innblanding i Rais drift. Etter hennes avgang ble sjefsstolen stående tom i et helt år, før politikerne klarte å enes om Annunziatas etterfølger. Et lignende tilfelle skjedde i 2009 da det tok italienske politikere ni måneder å enes om et nytt lederstyre.[9]
Kanaltilbud
[rediger | rediger kilde]Fjernsyn
[rediger | rediger kilde]Frem til etableringen av digitalt bakkenett i Italia, drev Rai tre hovedkanaler: RAI Uno, RAI Due og RAI Tre. I tillegg hadde Rai en rekke nisjekanaler som var tilgjengelig via satellitt-tv og kabel-tv. Flere av disse kanalene er nå tilgjengelige over det digitale bakkenettet og som IPTV.[8]
Hovedkanaler:
- Rai 1 – landets eldste tv-kanal fra 3. januar 1954. Allmennkanal som sender nyheter, underholdning, show og idrett. På denne kanalen sendes hovednyhetssendingen TG1 (TeleGiornale 1).
- Rai 2 – startet opp 4. november 1961 og sender i dag talkshow, realityshow, underholdning samt nyhetssendingen TG2.
- Rai 3 – startet opp 15. desember 1979 og sender i dag hovedsakelig nyheter (TG3), vær, debatt og regionale sendinger.
Nisjekanaler:
- Rai 4 – underholdningskanal som sender utenlandske serier og filmer. Lansert 14. juli 2008.
- Rai 5 – kultur, dokumentarer, innsiktsprogrammer og konserter. Lansert 26. november 2010.
- Rai Premium – sender tidligere dramaserier og filmer som er produsert eller delprodusert av Rai. Lansert 31. juli 2003.
- Rai Movie – filmkanal lansert 1. juli 1999
- RaiNews24 – nyhetskanal lansert 26. april 1999
- Rai Sport – sportskanal lansert 1. februar 1999
- Rai Yoyo – barnekanal lansert 1. november 2006
- Rai Gulp – kanal for større barn og ungdommer lansert 1. juni 2007
- Rai Storia – historiske programmer og dokumentarer. Lansert 17. juni 2002.
- Rai Scuola – undervisningskanal 21. juni 1999.
Andre kanaler:
- Rai Italia – internasjonal kanal som sender Rai-programmer til seere utenfor Italia. Lansert 1. januar 1992.
- Regionale tv-kanaler: Rai Ladinia (for innbyggere i Sør-Tyrol og Provinsen Belluno), Rai Südtirol (for tyskspråklige i Sør-Tyrol), Rai 3 BIS FJK (for innbyggere i grenseområdene Italia–Slovenia) og Rai Vd'A (for innbyggere i Aostadalen)
- HD-kanaler: alle hovedkanalene har egne HD-versjoner som Rai 1 HD, Rai 2 HD og så videre.
Radio
[rediger | rediger kilde].svg)
Hovedkanaler:
- Rai Radio 1 – landets eldste og største radiokanal fra 6. oktober 1924. Allmennkanal med prateprogrammer, nyheter, idrett og musikk.
- Rai Radio 2 – prateprogrammer og populærmusikk. Lansert 21. mars 1938.
- Rai Radio 3 – kultur og klassisk musikk. Lansert 1. oktober 1950.
Nisjekanaler:
- Rai Radio Classica – klassisk musikk.
- Rai Radio Kids – barneprogrammer.
- Rai Radio Live – opptak og direktesendinger av konserter.
- Rai Radio Techeté – sender historiske programmer og gamle opptak fra Rais radioarkiv.
- Rai Radio Tutta Italiana – sender kun italiensk musikk i ulike sjangre.
- Rai GRParlamento – politisk kanal, sender fra italiensk politikk og det italienske parlamentet.
- Rai Isoradio – en informasjons- og beredskapskanal for bilister og veifarende i Italia. På FM-båndet sendte kanalen på samme frekvens over hele landet, slik at bilistene ikke trengte å forandre frekvens mens de kjørte.
Internett
[rediger | rediger kilde]_-_Bologna.jpg)
- rai.it – Rais nettportal med nyheter, programinformasjon og offentlig informasjon
- rainews.it – nyhetsportal på nett
- raiplay.it – nett-tv med strømming av kanalene, arkivprogrammer og opptak
- Andre nettportaler:
- Rai Parlamento – politikk og parlament
- Teche Rai – arkiv over programmer og sendinger
- Rai Cinema – kinofilmer
- Rai Com – portal for salg av Rai-produkter, reklame og lignende
- Rai Pubblicità – nyheter, årsmeldinger og pressemeldinger
Økonomi
[rediger | rediger kilde]I 2016 hadde Rai en totalinntekt på 2809,5 millioner euro. Av dette kom 1909,7 millioner euro (68 prosent) fra den obligatoriske kringkastingsavgiften, mens 698,2 millioner euro (25 prosent) var reklame- og sponsorinntekter. Resten, rundt 200 millioner euro, var inntekter fra salg av rettigheter, filmdistribusjon og andre inntekter.[8]
I likhet med andre medier ble også Rai rammet av det sviktende annonsemarkedet etter finanskrisen. Fra 2008 til 2016 gikk det totale annonsemarkedet i Italia ned fra 8,65 milliarder euro til 5,93 milliarder euro.[8] I stedet har italienske myndigheter forsterket avgiftsordningen. Stadig færre italienere betalte lisensen, samtidig som avgiften økte kraftig i pris. Fra 2016 ble avgiften i stedet krevd inn via strømregningen hver husholdning, noe som økte antall lisenser fra 16,5 til 22 millioner. Samtidig ble avgiften redusert til 100 euro per år i 2016 og videre ned til 90 euro i 2017.[8]
Organisering
[rediger | rediger kilde]Aksjeselskapet Rai SpA ledes av et styre og er organisert med fire underselskaper.[8]
- Rai Pubblicità – salg av reklame til alle kanaler, medier og konsernselskaper.
- Rai Com – distribuerer Rais produkter og rettigheter.
- Rai Way – styrer og utvikler kringkasting og sendenett til Rai. Har kontorer over hele landet.
- Rai Cinema – kjøper opp og forvalter filmrettigheter fra utlandet og Italia til bruk på kino, tv og andre medier i Italia. Står også for produksjonsaktiviteter i filmindustrien.
Rai har videre fem bransjeorganisasjoner:
Rai tv og radio jobber innen fem fagområder:[13]
- Redaksjonell planlegging og idéskaping: Idéutvikling av programmer i alle plattformer.
- Teknologi og produksjon: teknologiske og produksjonskomponenter.
- Finans og planlegging: Koordinerer økonomi, administrasjon og eiendomsvirksomhet.
- Reklame og kommersiell drift: har ansvaret for reklame og kommersielle inntekter.
- Bedrift og støtte: integrerer stabsfunksjoner og koordinering mellom de ulike seksjonene i Rai.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anagrafe delle biblioteche italiane, ISIL IT-NA0225, besøkt 14. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anagrafe delle biblioteche italiane, ISIL IT-RM0322, sist oppdatert 7. februar 2022, besøkt 14. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anagrafe delle biblioteche italiane, ISIL IT-TO0610, sist oppdatert 13. april 2021, besøkt 14. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.rai.it/dl/doc/1656424969194_Bilancio%20Rai%202021.pdf.
- ^ https://www.rai.it/dl/doc/1637002230296_UK%20Rai%20RFA%202020.pdf.
- ^ a b Ruta, Francesco. «The Rai logo - History and evolution». Museo del Marchio Italiano (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. desember 2017. Besøkt 22. desember 2017.
- ^ «Canone Rai». DirittieRisposte. Besøkt 22. desember 2017.
- ^ a b c d e f «Rai – årsrapport for 2016» (PDF). Rai. januar 2017. Besøkt 23. desember 2017.
- ^ a b c d e «IfM - RAI Radiotelevisione Italiana Holding S.p.A.». www.mediadb.eu. Arkivert fra originalen 23. desember 2017. Besøkt 22. desember 2017.
- ^ The Origins of radio broadcasting in Italy Arkivert 7. august 2016 hos Wayback Machine. Comitato Guglielmo Marconi International (retrieved 27 November 2011)
- ^ Gazzetta Ufficiale No. 11 av 15. januar 1925, s. 164–167
- ^ Donati, Silvia (3. januar 2014). «RAI TV Celebrates 60 Years». ITALY Magazine. Besøkt 22. desember 2017.
- ^ «Rai – Radiotelevisione Italiana S.p.A.». Rai, LinkedIn. Besøkt 22. desember 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) RAI (broadcaster) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Medlemmer av Den europeiske kringkastingsunion | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktive medlemmer |
|  | ||||||
| Partnere og deltakere |
| |||||||