Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014

2015

januar
februar
mars
april
mai

Kulikov Bazaar with bagels 1910.jpg

Torget
Velkommen til Torget

Hva er Wikipedia:Torget?

  • Stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen generell wikiformatering
  • Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia
  • Stedet for sosialisering

Eldre saker blir flyttet til arkivet. Siden kan bli redigert. Spørsmål som ikke passer her, blir flyttet til andre sider.

For diskusjoner som har interesse for en større leserkrets (f.eks. wikipolitikk), se Wikipedias talerstol Wikipedia:Tinget. For spørsmål om viten, se Wikipedia:Orakelet.


Wikitreff på Nasjonalbiblioteket 20. mai![rediger | rediger kilde]

Hei, neste wikitreff blir 20. mai på Nasjonalbiblioteket kl 17-19. Vi tenkte å snakke litt om bilder. Kanskje noe har spørsmål eller ønsker til Profoss om bilder? Vi møtes i Slottsbiblioteket, rett til venstre for inngangsdøren. Gi gjerne beskjed her eller til astrid@wikimedia.no om du kommer, så vet jeg ca hvor mange jeg fikser mat og drikke til. Vel møtt!--WMNOastrid (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 11:49 (CEST)

Jeg er interessert. Vinguru (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 12:07 (CEST)
Kommer innom. --Ooo86 (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 11:50 (CEST)
Vi i Wikimedia Norge planlegger et Wikipedia bibliotek-prosjekt, som en del av dette prosjektet, så om noen i Oslo-området synes det er en god idé og vil delta, eller har innspill, kanskje vi kan ta en prat om det også på onsdag på Nasjonalbiblioteket? Eller send innspill her eller til astrid@wikimedia.no, gjerne om hvilke ressurser som kan være nyttige å få fri tilgang til! --WMNOastrid (diskusjon) 17. mai 2015 kl. 19:22 (CEST).
Kommer jeg oǵ. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 14:10 (CEST)

Store sider[rediger | rediger kilde]

Er det noe maksimum på hvor store sidene kan være før de begynner å lagge? Jeg holder på med et prosjekt, der siden er blitt på over 300k bytes, og nå er det vanskelig å redigere på grunn av lagg. Noen som har noen tips til hvordan man kan fikse dette uten å måtte dele sider i to? --- Løken (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 13:07 (CEST)

Det et flere prosesser som vil ta suksessivt lengre tid når sider blir større, men ute at det finnes noen klart definert grense. Noen parseerfunksjoner er tyngre enn andre, og der er det satt en grense for hvor mange en kan bruke før videre prosessering stoppes. Ellers er det stort sett hastighet på databaseoppslag, formatering av siden, caching, overføring av siden, osv. Mitt inntrykk er at nettleseren er største flaskehalsen når sider blir store, men da ofte i kombinasjon med ubetenksom scripting. Spesielt scripting i forbindelse med store tabeller er et problem, og script som spør serveren om mer data hvor hver iterasjon er gjort sekvensielt og resulterer i endring av rendertreet.
Hvis du kun opplever problemet under redigering så bruk klassisk wikitekst-redigering uten tillegg for fargelegging og denslags. Hvis du bruker webakselleratorer så prøv uten, disse kan gjøre at enkelte typer webaktivitet tar lengre tid enn normalt. Prøv også å bare redigere en seksjon om gangen, det er vel enkleste måten å øke farten. Redigerer du tabeller så kan det også være en idé å prøve tabelleditoren i VisualEditor. Jeg har ikke brukt denne på virkelig store tabeller, muligens får nettleseren åndenød… — Jeblad 9. mai 2015 kl. 16:11 (CEST)
Det er kun under redigering. Bruker ikke Visual Editor, og tviler på at jeg kommer til å ta det i bruk, men ja det er tabeller som er problemet. Nå redigerer jeg på en side med over 300k, men funker dårlig når det er kjempelagg. --- Løken (diskusjon) 15. mai 2015 kl. 18:18 (CEST)
Responstiden fra serverne påvirkes lite av størrelsen til tabeller, men tabeller kan være svært tunge for nettleseren når de skal vises frem. Når en bruker maler inne i tabeller så ser det ofte ryddig og enkelt ut for oss, men da kan det bli svært tungt for serveren for antall maler er ofte svært mye mer enn det vi ser. Malspråket er tungt og lite effektivt, det er derfor vi erstatter malverk med Lua-scripting. For eksempel vil hver enkelt kall på en flaggmal {{flagg|Norge}} utløse et databaseoppslag, selv om det ser ut som gjentatt bruk av samme malen inne i en tabell. Kanskje kan vi erstatte denne med et smartere Lua-script som gjenbruker en og samme datatabell. Da vil det nok gå raskere for serveren, men tabeller er fortsatt tunge i nettleseren. — Jeblad 19. mai 2015 kl. 21:29 (CEST)
Hmm. Jeg så nå at den siden jeg holdt på med som gjorde at jeg nesten ga opp hadde 1000vis av {{Sortname}}. Kan dette være grunnen? Andre artikler jeg kan huske har vært trege å redigere er f. eks Troppene til VM i fotball 2014 o.l. --- Løken (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 23:09 (CEST)
Den malen er nokså lettvekts, men scriptet for sortering er nokså tungt for nettleseren. Sortering skal likevel ikke skje før noen klikker på lenkene, men det skjer en rerendring av tabellen når scriptet initialiseres. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 01:46 (CEST)

Store muligheter til å levere bedre kvalitet til Wikipedias lesere[rediger | rediger kilde]

Publiserte i går et bloginnlegg om resultatene fra en forskningsartikkel vi skal presentere på ICWSM-konferansen i Oxford i slutten av måneden: Wasted Effort and Missed Opportunities: Content Production and Reader Interest in Wikipedia Vil tro det har interesse for norske Wikipedianere også. I hovedsak så er konklusjonen at Wikipedias bidragsytere har en glimrende anledning til å servere kvalitetsinnhold til et større publikum ved å ta mer hensyn til popularitet i valget av hvilke artikler som det bidras til.

Kort oppsummert så studerte vi artikkelkvalitet og -popularitet i Wikipedia på fire språk: engelsk, fransk, russisk, og portugisisk. Vi innhentet data over en fire-ukers periode slik at kortsiktige trender ikke ble fullstendig dominerende, og for å tilsvare en kalendermåned. Felles resultater for disse fire språkene er:

  1. De mest populære artiklene er i liten grad også av tilsvarende høy kvalitet (kun 5-10% har kvalitet tilsvarende utmerkede artikler).
  2. Wikipedias høykvalitetsartikler skrives i stor grad om emner med få lesere (50-60% har lav popularitet).
  3. Ubalansen mellom popularitet og kvalitet påvirker leserne i stor grad, over 40% av artikkelvisningene (2 milliarder hver måned for de fire språkene vi studerte) er artikler med signifikant lavere kvalitet enn deres popularitet tilsier.

I tillegg så vi på hvordan emnefordelingen er for svært populære artikler som ikke er Featured Articles (FAs), og FAs med lav popularitet i engelsk Wikipedia, for å se om det er trender som går igjen. Wikipedias artikler om land (WikiProject Countries) er soleklart på topp av listen over populære artikler som ikke er FAs. Det er også endel populærkultur på lista (pop- og rock, komedier, Internet, etc).

Vi sjekket også om kortsiktige trender dominerer blant de mest populære artiklene, og fant at det ikke er tilfelle, 53.6% av disse artiklene hadde stabil popularitet over fireukersperioden vi målte. Merk at vi brukte data for ytterliger åtte uker som basis for trendanalysen, den bruker ARIMA-modeller for å fange opp for eks. ukentlige sykler.

Håper dette har interesse for andre her. Spør gjerne om det er noe som er uklart, eller kommentér, diskusjon om dette er hjertelig velkommen. En PDF av forskningsartikkelen kan for øvrig hentes herfra. Mvh, Nettrom (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 18:08 (CEST)

Wikipedias oppgave er ikke å imøtekomme lesernes «behov» definert ut fra hva som er populært. Wikipedias oppgave er å spre kunnskap. Kimsaka (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 19:00 (CEST)
Takk, Nettrom. Dette var interessant. Mvh 3s (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 19:16 (CEST)
Det var da en bombastisk avvisning. Hvis man er enig om at formålet er å spre kunnskap, må det absolutt være av interesse å skrive om det brukere av wikipedia søker mer informasjon om. Dersom 90 prosent av skoleelever går til wikipedia i løpet av sin epoke som elev for å skaffe seg overblikk over hendelser i løpet av andre verdenskrig, mens 0,0001 prosent slår opp på et marganialt emne i tilsvarende periode, er det greit å vite at om man har tjue timer tilgjengelig til å jobbe med en artikkel, og har like forutsetninger for forbedring av begge typer artikler, så vil svært mange flere personer ha nytte av at artikkelforfatter bruker tid på førstnevnte artikler. Det er selvsagt flere faktorer inne, som bredde i utvalg av artikler, og artikkelforfatteres interesse- og kunnskapsfelt. Grrahnbahr (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 22:01 (CEST)
Avvik mellom tilbud og etterspørsel tror jeg bare er typisk for et prosjekt med åpen kildekode og fortrinnsvis frivillige bidragsytere. Bidragsyterne bidrar i hovedsak med det som er interessant for dem. De som nok i hovedsak holder kvaliteten oppe i store, viktige åpen kildekode programvareprosjekter er folk som får betalt av sin arbeidsgiver for å bidra, samt kanskje en liten gruppe utviklere som bare liker å prøve seg på nye utfordringer (dette siste har vi nok noen av på Wikipedia også). Wikipedia mangler i stor grad denne gruppen som får betalt for å gjøre nødvendige ting enten det interesserer dem eller ikke, og det er flere grunner til det. For det første er programvare en mye mer objektiv ting enn Wikipedia-artikler. Om et firma bidrar til Linux-kjernen med en driver til sin nye duppeditt, så er det ikke bias noe problem. Det er derfor ikke den samme skepsisen til bidrag om en selv, snarere tvert i mot. En annen ting er at det ikke finnes den samme økonomiske modellen rundt Wikipedia som det finnes rundt åpen programvare. Organisasjoner har derfor ikke den samme motivasjonen til å skape et bedre Wikipedia (utover omtalen om seg og sitt), da de ikke tjener noe på det. Unntaket kunne vært innen offentlig finansierte eller veldedige kunnskapsformidlingsinstituasjoner, men her kommer vi tilbake til problemet med at kvalitet på artikler er mer subjektivt. Det har vel vært tatt opp før at disse ikke er interessert å lage en god artikkel bare for å se andre, i deres øyne amatører, rive den i fillebiter. De kan jo like så gjerne legge ut artikkelen på egne nettsider, og ha like god samvittighet for å spre informasjon. Google, og dermed folk, finner jo artikkelen der også. Nå er kanskje dette bare synsing fra min side, eller bare den lille delen av sannheten jeg ser fra min posisjon. Jeg er mindre bidragsyter både innen Wikipedia og åpen kildekode. I begge sammenhengene vet jeg om store mangler, og jeg gjør ikke noe med det fordi jeg velger å bruke fritiden på andre ting som gir mer tilfredsstillelse for lavere innsats. Ters (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 07:21 (CEST)
Absolutt interessant informasjon og greit å «ha i bakhodet». Jeg skriver jo stort sett om det som interesserer meg, men det skjer at jeg omprioriterer og da er popularitet en av faktorene som vurderes. Som et eksempel så har jeg på listen å utvide artikkelen om Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig) (285 visninger siste måned) men la den på is og gikk i stedet i gang med Karl III Johan (1494 visninger siste måned). Mulig fremtidig popularitet (200 år siden slaget i år) spilte også inn ved valget av slaget ved Waterloo som jeg nå holder på å oversette i sin helhet fra engelsk.
En underlig sak i den forbindelse er at vi kun har en uoffisiell side å forholde oss til mht. sidevisningsstatistikk, merkelig at Wikimedia Foundation (WMF) ikke har lagt inn ressurser på dette. En ekstra fane for hver artikkel hvor statistikk og lignende ble lagt ut ville jo vært å foretrekke, i stedet for å måtte gå omveien om historikk og deretter til en uoffisiell side. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 07:33 (CEST)
Kommentar til Ulf Larsens innspill: Til det siste synes jeg slik informasjon kunne vært enten lenke eller en tallvisning på siden for Sideinformasjon som er lenket til venstre under verktøyavsnittet og som for denne Wikipedia:Torget siden ligger her. Mvh Migrant (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 08:19 (CEST)
Enig med Migrant, siden for Sideinformasjon er det naturlige stedet å legge oversikt over sidevisninger. Jeg vet at det arbeides med bedre statistikk, hadde vært interessant å hørt om det også ble gjort noe med sidevisninger. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 19:52 (CEST)
Åpne en ny tråd om hva dere ønsker av statistikk for sidevisniner, og sett opp issues i Phabricator. Det er nokså mange forskjellige tall som er aktuelle når en snakker om «sidevisninger», både med hensyn på hva som er variable som analyseres og hvordan de periodiseres. Noen av tallene er trivielle å beskrive, men svært tunge å beregne, så ikke forvent raske løsninger. Det kan også være lurt å ta en titt på m:Research:Metrics standardization#Daily page views for å se hva som er status. («Daily page views – this metric will be delivered in stage 3 (2015-Q1)», dvs de er forsinket.) — Jeblad 13. mai 2015 kl. 20:13 (CEST)

Jeg tror ellers ikke det er noen motsetning mellom det Nettrom her kommer med og Kimsakas kommentar om Wikipedias rolle om å spre kunnskap. En svært enkel og god start hadde f.eks vært å hatt en enkel «ti på bunn» liste hvor vi f.eks kobler antall visninger med mangler (kort artikkel, ulike mangler osv.). En slik liste kunne synliggjort artikler som første verdenskrig. Den hadde siste 30 dager seks tusen sidevisninger, samtidig som den har klare mangler (kort, ufullstendig, har knapt noen referanser) og er en artikkel om et helt sentralt historisk emne.

Dersom det lages en slik liste og det f.eks kobles til den fra listen som vises til høyre på Overvåkingsliste og Siste endringer så har vi i noe større grad synliggjort disse artiklene og det er jo en god begynnelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2015 kl. 06:44 (CEST)

Nettrom tar opp noe vesentlig: hvorfor er det ikke de viktigste og mest etterspurte artiklene som er best og/eller mest gjennomarbeidet!? (Jeg tror det er rimelig å sette likhetstegn mellom AA/UA-status og «mest gjennomarbeidet»; i alle fall for alle praktiske hensyn.)
Det kan gis flere eksempler på at det han peker på er riktig: vi har en AA om Nikolaj Leskov, men verken om Tolstoj eller Dostojevskij; vi har UA om Gustav Wentzel, men ikke om Munch; vi har Welhaven, men ikke Ibsen og Undset; vi har Nauru og Bhutan, men ikke Kina og USA; vi har AA om tre salmer og GTs apokryfer, men ikke hovedartikkelen om Bibelen. Osv osv. Vi mangler også AA/UA om de fleste nøkkelpersonene i norsk 1900-tallshistorie: kongene, statsminstrene, LO-lederne, bedriftslederne.
Jeg tror det er flere ulike forklaringer på dette. Wikipedia skrives av frivillige, med den innebygde begrensningen som ligger i dét: vi bruker tiden vår på det vi selv liker å jobbe med. For min egen del er det i tillegg dels en ærefrykt for oppgaven som gjør at jeg ofte holder meg unna «de største».
Det ene svaret på problemet kan derfor være å jobbe med miksen av årsaker:
  1. rekruttere skrivende folk som kan og vet
  2. bevisstgjøre seg selv på at mye leste artikler er verdt å bruke tid på
  3. jobbe med egen selvtillit; gi selvtillit og oppmuntring til andre som kanskje vet nok, men ikke vil/tør gå løs på det store stoffet
Det andre svaret er en av mine egne gamle kjepphester; Gode lister. Gjennom å jobbe med kandidater til gode lister sørger vi for at leksikonet har noenlunde anstendige artikler om utenriksministre, finske og amerikanske presidenter, nobelprisvinnerne, kommuner, fjell, fjorder og nasjonalparkene osv. Det er ikke like bra som AA/UA, men det er noe som er like bra, på en annen måte: bred og anstendig dekning av mange emner. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. mai 2015 kl. 18:35 (CEST)
Det er flere måter vi kan bedre kvaliteten på, men de fleste krever noen tekniske endringer og noen endringer i hvordan vi jobber. Vi kan lage verktøy som gjør det mulig å sette tall på hvor god en artikkel er i henhold til bestemte mål slik som lesbarhet, det vil på sikt gjøre artikler mer lesbare for våre brukere. Vi kan også lage verktøy for å spore om tekstendringer er i henhold til hva som står i referanser, det senker risikoen for at artiklene inneholder referanseløst materiale. Vi kan også vise frem hva som faktisk er endret i en tekst, dermed øker sjansen for at noen fanger opp at noe er feil.
Slike ekstra verktøy er ikke særlig vanskelig å lage, men ønsker vi dem? Jeg mener de er nyttige, og at vi bør lage dem, men hvem skal lage dem og hvordan? — Jeblad 19. mai 2015 kl. 20:54 (CEST)

Jeg synes Nettrom har kommet med et godt og viktig innspill. Uten å dirigere noen til å skrive om dette eller hint så bør det være nyttig å ha en liten tanke på at det kan være mye å hente i form av mange lesere ved valg av artikler å arbeide med. Men skjer det noe konkret? Jeg har kommet med et forslag i diskusjonen, andre har også kommet med noe, men gjør vi noe med det? Virker som deler av det som er foreslått over er noe som Wikimedia Norge med fordel kan gripe fatt i, har noen i styret lest diskusjonen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2015 kl. 09:13 (CEST)

Mulig opphavsrettsbrudd, igjen[rediger | rediger kilde]

I dagens papirutgave av avisen Dagens Næringsliv er det på sidene 30 og 31 en annonse fra firmaet Privatmegleren. Det er et bilde av Karl Johans gate med slottet i bakgrunnen og teksten er i hovedsak (jeg vil si 4/5) tatt fra vår artikkel om 17. mai (grunnlovsdag). Innholdet i den artikkelen kan, som alt annet på Wikipedia, fritt benyttes, også kommersielt, så lenge våre lisensbestemmelser som angitt nederst på hver side respekteres. I annonsen er det imidlertid ingen angivelse av at stoffet stort sett er tatt fra Wikipedia.

Firmaet bak annonsen gjorde det samme i fjor, og jeg reiste da spørsmålet i en tråd her på Torget. Etter en del diskusjon i den tråden endte det hele for min del med at jeg sendte et brev til firmaet, gjengitt i tråden. Jeg fikk et hyggelig svar, hvor det ble beklaget at vi ikke var kreditert og hvor vi ble lovet at så ville skje.

Gjengitt under er mitt brev og det svar jeg fikk (navn på person som skrev e-posten er utelatt da det har lite offentlig interesse):


Hei, jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia.

I Dagens Næringslivs papirutgave for 16. mai, side 48, var det en helsides annonse rykket inn av Privatmegleren, hvor store deler av teksten synes å ha blitt kopiert fra denne artikkelen på Wikipedia på bokmål/riksmål:

https://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)

En rask sammenligning med artikkelen over antyder at minst 3/4 av teksten i annonsen er hentet fra artikkelen over. Det er fint at dere bruker artikler og både bilder og tekst kan benyttes kommersielt, men det er et krav iht Wikipedias lisensregler at det angis hvor stoffet kommer fra. Lisens og bruksvilkår er angitt med nettlenker nederst på hver eneste side.

Artiklene på Wikipedia utvikles og vedlikeholdes i en kunnskapsdugnad hvor tusenvis av frivillige deltar, som vist fra artikkelens historikk har hundrevis av de bidratt til artikkelen om 17. mai:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&offset=&limit=500&action=history

Hver og en av disse har opphavsrett til sine bidrag og ansees da vanligvis som kreditert om det ved bruk vises til at stoffet kommer fra Wikipedia (for mediefiler Wikimedia Commons). Dersom det nederst i annonsen f.eks hadde stått "Deler av teksten er fra Wikipedia på bokmål/riksmåls artikkel om 17. mai, lisens CC BY-SA 3.0" så burde det vært nok for å oppfylle krav om navngivelse i lisensen.

Det er imidlertid lite sannsynlig at dette mulige bruddet på opphavsrett får noen praktiske konsekvenser, fordi det er et omfattende arbeide å avgjøre hvem som har skrevet hva og hvorvidt de ulike tekstene i annonsen kan ansees å være brudd på opphavsrett. Våre bidragsytere er også stort sett mer opptatt av å bidra til vår kunnskapsdugnad enn å forfølge mulige opphavsrettsbrudd.

Dersom det er interesse for mer informasjon om Wikipedia så tar jeg gjerne en tur innom, vederlagsfritt, og gir et foredrag om hvordan Wikipedia fungerer.

Hvis dere synes Wikipedia er et bra prosjekt og ønsker å støtte de frivillige bidragsyterne så tar vår støtteforening Wikimedia Norge gjeme imot bidrag:

https://no.wikimedia.org/wiki/Doner

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen

Frivillig bidragsyter til Wikipedia


Hei Ulf!

Og takk for påminnelsen. Jeg har sjekket med den hos oss som har skrevet teksten. Det er riktig at noe av informasjonen er basert på tekst fra Wiki, men i omskrevet form. Jeg beklager derfor at kreditering til Wiki ikke ble gjort i dette tilfellet.

Normalt er det slik at vi benytter oss av en skribent fra Oslo Bymuseum som tekstforfatter. Så dette er et unntakstilfelle for oss. Likevel er jeg enig i at vi bør være påpasselig med å kreditere opprinnelig forfatter og / eller kilde. Vi vil derfor gå igjennom alt materiell slik at det blir gjort fremover.

Når det gjelder Wiki, er jeg selv en ivrig bruker og kjenner godt til hvordan det fungerer. Etter min oppfatning, kanskje et av verdens største dugnadsprosjekter, i hvert fall viktigste. Nettopp derfor er dette en kilde vi vil være påpasselige med å fremheve når den brukes.

Takk for at du engasjerte deg og minnet oss på det!

Med vennlig hilsen


Nå har dette altså skjedd igjen og jeg synes ikke det er akseptabelt. Vi som bidrar til denne kunnskapsdugnaden legger ned en betydelig arbeidsinnsats som fellesskapet har fri adgang til, så fri at et firma som Privatmegleren fritt og uten å spørre kan benytte alle våre tekster og illustrasjoner, også for kommersielle formål, så sant de respekterer vår lisens. I denne sammenhengen synes jeg det også kan være på sin plass at vi som er frivillige legger ned et betydelig arbeide for nettopp å respektere andres opphavsrett, både ved å fjerne materiale som bryter med opphavsrett og ved å informere nye bidragsytere om hvor viktig det er, juridisk men først og fremst moralsk, å følge lovverket på dette området.

Jeg synes dette er en viktig prinsippsak og jeg kommer til å ta det opp med et passende advokatfirma over helgen, så får vi se hva som kommer ut av det. For ordens skyld så vil jeg understreke at jeg tar opp dette som en av mange som bidrar til Wikipedia og som også har bidratt til denne artikkelen. Jeg vil også for ordens skyld understreke at eventuelle utgifter ved dette i utgangspunktet dekkes av meg, om jeg eventuelt etterhvert kan få aksept for en refusjon fra Wikimedia Foundation (WMF) får tiden vise. Jeg har skrevet dette som en informasjon til nettsamfunnet og jeg kommer også til å holde nettsamfunnet informert om sakens utvikling via denne tråden. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 18:04 (CEST)

Jeg har sendt følgende forespørsel som e-post til et antall advokatfirma som oppgir å ha opphavsrett som spesiale, kopi er også sendt til Astrid Carlsen i Wikimedia Norge (WMNO)


Hei, jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia. Jeg ønsker - som privatperson - juridisk assistanse i forbindelse med et mulig opphavsrettsbrudd på artikkel på Wikipedia på bokmål/riksmål om 17. mai, som lenket under:

https://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)

Det mulige bruddet på opphavsrett har skjedd i en annonse fra firmaet Privatmegleren. I avisen Dagens Næringslivs papirutgave den 16. mai 2015 sto det en annonse på sidene 30 og 31. Såvidt jeg kan se er så godt som all tekst der tatt ordrett fra nevnte artikkel på Wikipedia på bokmål/riksmål.

Alt av tekst og bilder på alle språkversjoner av Wikipedia kan benyttes, også kommersielt, uten forutgående spørsmål, så sant våre krav om kreditering som angitt nederst på hver eneste artikkelside følges, se vedlagte lenke:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

At det samme firmaet gjorde så godt som nøyaktig det samme i fjor og etter å ha fått påpekt det i en e-post til meg da "lovet bot og bedring" gjør i mine øyne ikke saken bedre. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg ikke er ute etter noen form for økonomisk kompensasjon for egen del, selv om jeg har bidratt til nevnte artikkel er det et tilnærmet ubetydelig bidrag.

Jeg mener derimot det prinsipielle i saken krever at det reageres så sterkt som mulig. De mange frivillige som bidrar til hva vi kaller Wikipedias kunnskapsdugnad gir et stort bidrag til folkeopplysning, et minimum er at de som benytter stoff fra oss bruker noen minutter på å oppgi hvor det har kommet fra.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at alle utgifter i saken i utgangspunktet dekkes av meg som privatperson, om ønskelig betaler jeg gjerne inn et forskudd på honorar. Jeg sender denne e-posten til et antall advokatfirmaer som har opphavsrett som spesiale og går da videre med saken med de som er åpne for å gi meg juridisk assistanse.

Jeg gjør også oppmerksom på at all korrespondanse i denne saken blir offentliggjort på vårt diskusjonssted "Torget" og følgelig er tilgjengelig for alle, se lenke under:

https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget#Mulig_opphavsrettsbrud.2C_igjen

Jeg har lagt ved en kopi av del av en e-post mottatt fra den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) hvor de uttaler seg om det juridiske mht. hvem som kan følge opp et slikt brudd på opphavsrett på Wikipedia.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at kopi av denne e-post også er sendt til Wikimedia Norge (WMNO), ved daglig leder Astrid Carlsen. WMNO er en støtteforening opprettet av og drevet for å støtte de mange frivillige som bidrar til Wikipedia, se vedlagte lenke:

https://no.wikimedia.org/wiki/Ansatte

Jeg håper at noen av de firma jeg har sendt denne forespørsel til har interesse for og mulighet for å ta denne saken for meg.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen

Frivillig bidragsyter til Wikipedia

Vedlegg: Utdrag av e-post fra legal counsel, Wikimedia Foundation

While I cannot offer you legal advice since I can only ethically represent the Wikimedia Foundation, not members of the community, WMF does not claim any ownership over the copyright in the various contributions to the Wikimedia Projects. The copyright to each contribution belongs to the individual contributor, and those contributors have licensed it under specific terms such as CC-BY-SA so that it can be reused by others.

If content of the Wikimedia Projects is being reused in violation of the terms of the license under which it was contributed to Wikipedia, only the initial contributor has a legal right to enforce his or her copyright. Neither WMF nor any other members of the community have legal standing to enforce the copyright on the original contributor's behalf, though we can of course make third parties aware that they may be violating the terms of the license.


Jeg håper at minst ett av nevnte firma finner det interessant å ta denne saken for meg så den kan forfølges så langt det er mulig og hensiktsmessig. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 20:13 (CEST)

Da har jeg allerede fått svar, se kopi av e-post under:


Vi kan bistå deg.

Vi kan også tilby å gjøre det på vilkår som gjør at vi kun krever betaling dersom annonsøren dekker dine advokatutgifter.

Det gjør vi fordi vi synes at det er prinsipielt viktig at opphavsretten til ideelle opplysningsprosjekter som Wikipedia, respekteres, og fordi du selv gjør dette av ideelle grunner.

Kunne det ikke være en idé å kreve at annonsøren - i stedenfor å betale oppreisning til deg - betalte en donasjon til Wikipedia?

Vi får uansett ikke gjort noe med dette før over helgen, men hvis du ønsker at vi skal bistå deg, kan du bare ta kontakt.

Med vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas advokat/partner


Jeg har svart med en e-post hvor jeg aksepterer tilbudet, se kopi av min e-post sendt til Wessel-Aas under:


Hei, takk for raskt svar og jeg er takknemlig for at du og ditt firma har interesse for saken. I og med at jeg i utgangspunktet må dekke dette selv er jeg selvfølgelig også takknemlig for at saken tas på en basis hvor det kun kreves betaling om annonsøren dekker utgifter til advokat. For ordens skyld vil jeg uansett nevne at det er en mulighet for at den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) dekker utgiftene, men det er ikke noe jeg kan forskuttere.

Når det gjelder hvordan saken gripes an så vil jeg igjen understreke at jeg ikke er ute etter noen form for økonomisk kompensasjon og en donasjon til enten Wikimedia Norge eller Wikimedia Foundation er absolutt en mulig løsning. Andre løsninger kan sikkert også tenkes, hva som er passende og mulig overlater jeg for min del til deg og dine kolleger å vurdere. Den nevnte artikkel er imidlertid redigert av en rekke bidragsytere (hvor jeg er av de bidragsytere med få og små redigeringer), et verktøy som viser revisjonshistorikk oppgir totalt 254 forfattere hvor de viktigste er Utvik og Wolfmann etter tilført tekstmengde og Wolfmann og Profoss etter antall redigeringer:

http://tools.wmflabs.org/xtools-articleinfo/index.php?wikilang=no&wikifam=.wikipedia.org&grouped=on&page=17.+mai+%28grunnlovsdag%29

Om en går inn på artikkelens revisjonshistorikk så viser den også hvem som har bidratt og hva de har bidratt med:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&action=history

Som absolutt amatør på dette området vil jeg uansett anta at dette reiser flere vanskelige spørsmål. Hva vil det si at noen har bidratt, dvs. hvor mye før man kan sies å være part i saken? En annen viktig side ved dette er at man kan bidra til Wikipedia og være helt anonym, i en grad hvor det i ettertid ikke er mulig å få tak i vedkommende, eller å fastslå hvem som kan hevde å stå bak et bidrag.

Jeg kommer gjerne med mer informasjon om dette og skal etter beste evne forsøke å svare på alle spørsmål og endel vil nok også komme opp diskusjonen rundt dette på vårt diskusjonssted "Torget".

For ordens skyld vil jeg gjenta hva jeg skrev i første e-post at jeg som en del av prosessen rundt dette ønsker å være så transparent som mulig, dvs. at all relevant kommunikasjon legges ut på "Torget" eller undersider av det. Konkret betyr det at jeg også legger ut kopi av denne e-posten. Dersom du eller andre fra ditt firma ønsker å stille spørsmål i nevnte diskusjonstråd så er det bare å gjøre det. Det kan gjøres både uten innlogging og ved å opprette en brukerkonto og stille spørsmål når en er innlogget. Jeg kommer også gjerne innom for å ta en prat om saken.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen

Frivillig bidragsyter til Wikipedia


Jeg har i mitt svar forsøkt å begynne med å peke på noen av de utfordringene som ligger i å reise en slik sak og jeg regner med at andre bidragsytere også kan komme med gode innspill vedrørende det. Jeg er uansett svært fornøyd med at en anerkjent advokat som arbeider med dette feltet er villig til å påta seg saken og på de gunstige betingelser som oppgis. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 22:41 (CEST)

Gjør oppmerksom på at disputter som involverer trussel om rettssak normalt skal medføre blokkering av alle involverte kontoer inntil tvisten er løst. Jeg er litt usikker på hvordan det skal håndteres i dette tilfellet, for bidragslista inneholder svært mange av de aktive i nettsamfunnet. Merk at det er Ulf Larsen som kommer med trusselen og at det er denne kontoen som da skal blokkeres, men vi kan vel se det litt an før vi gjør noe slikt. Her er det vel litt rettferdig harme ute og går. Merk også at som eposten fra WMF indikerer så er det kun artikkeloppretter (Bruker:ThorRune) som har noe reelt grunnlag for å hevde eierskap til artikkelen, men en kan kanskje med noen grad av riktighet identifisere noen hovedbidragsytere (Utvik, Wolfmann, Filursiax, ThorRune, M14) utfra reglene i GFDL. CC-by-sa gir andre regler, men jeg tror ikke en inklusjon av alle bidrag vil vinne frem. I en annen sammenheng ble det vist til «kreditering etter god skikk» og konklusjonen da var at dette var «Wikipedia». De som ikke kan identifiseres som artikkeloppretter eller hovedbidragsytere kan nok få problemer med å hevde at de har eierskap i artikkelen, eller for den saks skyld være part i en rettstvist om artikkelen. Endringer som kun medfører korrektur vil nok ikke utløse grunnlag for opphavsrett, og en er dermed ikke part i en sak.
Tror jeg ville satt meg på en benk og dinglet med føttene og ventet på et svar fra Privatmegleren før jeg ville lagt alt for mye energi i det her. Meget mulig Jon Wessel-Aas mener det er en god sak, men jeg tviler på om dette er en sak som vi som nettsamfunn bør involvere oss i, for vi er rett og slett ikke part i saken. Jeg er ikke sikker på om Ulf heller er reell part i saken, og det tror jeg Jon Wessel-Aas vil oppdage. De eneste som er reell part i saken er Utvik, Wolfmann, og ThorRune, og ikke minst Privatmegleren.
Eller bare les tråden fra ifjor; Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/mai#Mulig opphavsrettsbrudd og kompensasjon. — Jeblad 18. mai 2015 kl. 00:06 (CEST)
Slik jeg har oppfattet regelen om blokkering ved trussel om rettslige skritt på engelskspråklig Wikipedia så gjelder det innenfor nettsamfunnet. Dvs. at om jeg truer med rettssak fordi Ctande stemmer mot en artikkel jeg har fremmet som kandidat til anbefalt, om Finn Bjørklid truer med advokat fordi en artikkel han har skrevet blir slettet, så medfører det blokkering av de som truer.
Når det gjelder hvem som er part eller ei i en slik sak så er jeg som amatør ikke den rette til å si noe om det, men jeg synes spørsmålet er viktig og synes det er flott at Jon Wessel-Aas tar saken på de betingelsene han har tilbudt. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2015 kl. 04:33 (CEST)
Det er bra at noen følger opp slik bruk av Wikipedia-artikler. Vi ønsker jo at stoffet skal gjenbrukes, men det er ikke heldig når det skjer ukreditert. Mener å huske en diskusjon litt tilbake i tid, da et antatt opphavsrettsbrudd her på Wikipedia tvert imot var gjenbruk fra Wikipedia. Om ikke administratorene er påpasselige, kan vi i verste fall få misforståelser hvor våre artikler feilaktig slettes, fordi noen har gjenbrukt teksten uten å oppgi det.
Måten Wikipedia-artikler blir til på, kan likevel gjøre det komplisert å følge opp slike tilfeller utover bare en henvendelse. Man må her huske på at selv om tekst og bilder legges ut under en meget liberal lisens, er opphavsmannen fortsatt opphavsmann. Man gir andre rett til å gjenbruke materialet, men man gir ikke fra seg egen rett til å gjenbruke det. Dersom noen ber om å få bruke feks. mine Commons-bilder uten å følge lisensen, kan jeg tillate det. Ved å legge ut en tekst jeg har skrevet her på Wikipedia, mister jeg heller ikke rett til selv å benytte min versjon av teksten andre steder uten å kreditere Wikipedia. Typisk inneholder historikken større og mindre tilføyelser fra både anonyme og psaudonyme bidragsytere. Hvordan vet man da at gjenbruker av tekst ikke har fått tillatelse fra bidragsyter eller selv er bidragsyter? Å gå noe videre i en sak av denne typen på vegene av ukjente, antatt fornærmede opphavsmenn, vil neppe føre frem.
Det avgjørende er nok ikke hvem som har opprettet artikkel eller er såkalte hovedbidragsytere til artikkelen som sådan. Det relevante er den konkrete teksten som er gjenbrukt ukreditert. Hvis en passasje av teksten som kan kobles direkte til en enkelt bidragsyter, er såpass stor at den i seg selv har verkshøyde, må denne brukeren kunne ta opp lisensbruddet (dvs manglende kredittering, kollektiv kreditering til Wikipedia) på bakgrunn av denne konkrete delen av gjenbruket. Ønsker man å ta denne saken videre bør man nok derfor avklare nærmere hvem som har bidratt til det konkrete avsnittet.
Et annet spørsmål man må tenke på er også hva man egentlig krever. Ulf oppgir hverken prosess eller penger som noe mål i seg selv. Dersom oppmerksomhet og bevisthet om den store dugnadsinnsatsen på Wikipedia er målet, trenger man kanskje en journalist mer enn en advokat. Å true med rettslige skritt for å få mediaoppmerksomhet er heller ikke udelt positivt, så man må tenke gjennom hva man ønsker å få ut av videre henvendelser i saken såvel som på hvilket grunnlag man henvender seg. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 18. mai 2015 kl. 09:48 (CEST)

Jeg har skrevet av teksten i annonsen fra Privatmegleren, den gjengis under, så kan enhver som er interessert vurdere den opp mot artikkelen om 17. mai.


Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag. I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827. En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai fest for første gang.

Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania (Oslo) ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar som var på besøk i byen, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Carl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.

Søndag 17. mai 1829 ankom tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorget. Myndighetene reagert mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. Dette utløste motstand, og torget ble ikke ryddet før en avdeling infanterister ankom og brutalt brukte geværkolber.

Henrik Wergeland var bare tilskuer til torgslaget i 1829, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania, da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg. Det ble likevel ikke før etter kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, at dagen kunne feires fritt.

Barn, skoleelever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889.

17. mai er i dag en folkelig festdag med norske flagg og barnetog. Musikkkorps og skolebarn marsjerer sammen og synger tradisjonsrike sanger, blant annet Norges nasjonalsang fra 1864, ja, vi elsker. Det arrangeres leker for barn på skolene etter toget, hvor man også spiser iskrem, pølser og annet godt. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange i dag for «barnas dag».

Feiringen er preges av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader og andre nasjonaldrakter, gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet.


Bemerk at det er en skrivefeil i teksten - Feiringen er preges av tradisjoner - det skulle jo stått preget, men jeg har skrevet det rett av, slik det står i annonsen. Teksten er også oversendt advokat Jon Wessel-Aas. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2015 kl. 07:10 (CEST)

Enig med Ulf; dette er nærmest en rein kopi, ikke en omskriving. Bra at noen følger opp slike ting, som Ooo86 også påpekte. Haakon K (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 02:49 (CEST)
Ja. Hvem som helst kan i slike saker sende en henvendelse som Ulf har gjort her. Derimot må man henvende seg som opphavsmann, hvis man skal kunne følge opp saken videre. Jeg har ikke sett nøye gjennom historikken, men selv om teksten det er snakk om er et såkalt fellesverk etter åvl. §6, kan hver og en av opphavsmennene følge opp en krenkelse. Det er derfor ikke nødvendig å finne frem til alle opphavsmenn. Derimot vil ikke enhver redigering på artikkelsiden gjøre brukeren til opphavsmann til teksten det er snakk om. Som sagt tidligere i tråden bør man derfor fortrinnsvis se om det er brukere hvis redigeringer klart kan gjenfinnes i teksten. Uten en opphavsmann å slå i bordet, hjelper det ikke med advokat. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 09:22 (CEST)

Jeg har nå forsøkt å gå gjennom revisjonene i artikkelen for å finne hvem som har bidratt, resultatet er på denne undersiden av min brukerside. Andre må gjerne sjekke resultatet, det bør være relativt enkelt da jeg til høyre for tekstblokker har lagt lenker til revisjonene.

Det ser ut som de som har bidratt er Wolfmann, M14, Roede og Filursiax (sistnevnte konto synes slettet). I tillegg til å «pinge bidragsyterne» legger jeg en melding til de tre førstnevnte på deres diskusjonssider + sender de en e-post. Slik jeg har forstått det så er det da opp til de om de ønsker å forfølge saken. For ordens skyld vil jeg nevne at jeg ikke kan se at jeg har gitt noe bidrag til teksten som firma Privatmegleren har benyttet i sin annonse. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 20:02 (CEST)

Jeg har nå sendt e-post til advokatfirmaet som har tilbudt seg å ta saken, se under:


Jeg har nå gått gjennom så godt som alle 500+ revisjoner av artikkelen om 17. mai som grunnlovsdag og mener jeg har funnet de fleste bidragsyterne, se lenke under:

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Ulflarsen/Kladd4

I vedlagte lenke har jeg koblet de ulike tekstblokkene til revisjoner og derved funnet hvem som har bidratt. Det er altså bare å klikke på lenken til høyre for tekstblokken, så kan en sjekke selv.

Et godt eksempel er et relativt langt avsnitt om det såkalte Torvslaget, se lenke under:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&diff=prev&oldid=3776789

Teksten er lagt inn av bidragsyter Roede, som er blant de bidragsytere som er kjent, det er Lars Roede, tidligere direktør ved Oslo Bymuseum:

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Roede

Jeg har kontaktet Lars Roede og han synes saken er interessant og prinsipielt viktig.

Dersom det er interesse for et møte om dette så kan både Lars Roede og jeg stille førstkommende fredag. Hvis det er mulig så tror jeg mye kan gjennomgås i løpet av en halvtimes tid.

I tillegg til Lars Roede er det to andre som har bidratt med mye tekst, fremst av de bidragsyteren Wolfmann, som er et brukernavn for Svein Nyhus:

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Wolfmann

https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Nyhus

Den tredje som har bidratt endel er en bidragsyter M14:

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:M14

Jeg har lagt inn melding på de tre bidragsyternes diskusjonssider for å informere dem om det mulige bruddet på deres opphavsrett:

https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Roede#Mulig_brudd_p.C3.A5_din_opphavsrett

https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Wolfmann#Mulig_brudd_p.C3.A5_din_opphavsrett

https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:M14#Mulig_brudd_p.C3.A5_din_opphavsrett

For ordens skyld vil jeg nevne at det er ganske klart at jeg ikke har bidratt noe til teksten som firma Privatmegleren har benyttet. I tillegg til å gjøre de hvis opphavsrett er brutt oppmerksom på det og koble de til firma Bing Hodneland så bidrar jeg dog gjerne om det er behov da jeg synes dette er en viktig prinsippsak.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen

Frivillig bidragsyter til Wikipedia


Det er nå opp til de hvis opphavsrett muligens er krenket ved firmaet Privatmeglerens annonse å følge opp saken videre, om de så ønsker. Om jeg på noen måte kan bidra så gjør jeg imidlertid gjerne det, da jeg anser saken som prinsipielt viktig. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 22:01 (CEST)

Det gjenstår enda et betydelig arbeid ved at samtlige som er opphavsmenn til verket kan ha gitt tillatelse til ny offentliggjørelse, selv om enhver kan påtale krenkelser. Dermed må dere finne ut om noen av bidragsyterne har gitt slikt samtykke for å avgjøre om dere har en sak. Dere kan åpne en sak, men dere kan ikke vinne den uten å ha en slik avklaring. Merk at i den her sammenhengen er «verket» hele artikkelen, og ikke den omdiskuterte delen av teksten. Det er heller ikke gitt at de enkelte delene av teksten vil bli håndtert separat i og med at det er et samleverk. Hvis det ikke håndteres som et samleverk kan en kanskje argumentere med at Roede sitt bidrag er vesentlig, men som et samleverk tror jeg hans bidrag vil bli regnet som marginalt. Den reelle hovedforfatteren vil nok bli Wolfmann eller Utvik (bidragsmålingen går i surr på en tilbakestilling). Hvis en skal basere dette på bidragene til Roede så tror jeg dere har en dårlig sak.
Uansett, si ifra om dere fremmer krav, jeg kommer da til å be om blokkering av alle involverte inntil saken er avklart. Jeg kan ikke se at dette er annerledes enn andre saker hvor det er strid om opphavsretten til innhold. Hvorvidt administratorene vil blokkere får bli opp til dem, det er slik disse sakene håndteres. Blokkering og oversending av saken til legal. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 22:45 (CEST)
Hvis det Jeblad påstår om «blokkering av alle involverte» er korrekt betyr vel det i praksis at bidragsyteres mulighet for å hevde sin opphavsrett, som angitt i brukerlisensen, ikke er reell. Hvem ønsker vel å bli blokkert fra Wikipedia for å forsvare det? Slik jeg ser det er det nemlig det denne saken dreier seg om. Dersom dette er en oppfatning som deles av flere så tror jeg det er greit å få det på bordet med en gang, så denne og tilsvarende saker kan legges død en gang for alle. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 23:32 (CEST)
Dette er en sak hvor nettsamfunnet ikke er part, og hvor det er strid om opphavsrett til innhold (en tekst) publisert på Wikipedia. Noen bidragsytere mener de er opphavsmenn, eller representerer opphavsmenn, og ønsker å reise krav ovenfor en ekstern aktør, med utgangspunkt i innholdet som er publisert på Wikipedia, og på grunn av den eksterne aktørens republisering av dette innholdet. Hvor er forskjellen til et publisert bilde (også innhold) hvor det reises krav om erstatning for bruk av dette bildet? Normen er blokkering inntil forholdet er avklart, jeg ser ikke hvordan denne saken skiller seg fra tilsvarende tidligere saker.
Jeg kan uansett ikke blokkere noen, det eneste jeg kan gjøre er å informere om at noen har reist en sak som består i en disputt over opphavsrett over en tekst på Wikipedia, og at det normale er å blokkere aktørene fra å gjøre endringer på Wikipedia så lenge disputten pågår. En blokkering har ikke noe med hvorvidt saken er riktig eller gal, det har med å beskytte Wikipedia som ikke er part i denne saken. Saken pågår utenfor Wikipedia, og en blokkering på nettstedet stopper på ingen måte opphavsmenn fra å hevde sin rett utenfor nettstedet. Wikipedia blir ikke part i saken ved at du poster dine eposter her, de eneste som er part i saken er skribenter som har publisert innhold til Wikipedia i et slikt omfang at de har opphavsrett til den aktuelle artikkelen.
Vil legge til at jeg både ser fordeler og ulemper ved denne saken, men mest av alt ser jeg en masse problemer som jeg er utrolig glad for at jeg ikke skal løse. Lykke til, håper det er verd det! — Jeblad 21. mai 2015 kl. 00:09 (CEST)
Hvor står det at man skal blokkeres for å holde på med en rettssak? --- Løken (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 00:34 (CEST)
Det er mulig at denne saken ikke har interesse for nettsamfunnet og at det utløses blokkering dersom den tas videre. I så fall bør det avklares raskest mulig, jeg vil da legge den død da jeg ikke har noen interesse av å bli blokkert for å forsøke å forsvare hva jeg anser som nettsamfunnets interesser. Jeg håper derfor at administratorer kan uttale seg om saken, dvs. om Jeblads tolkning av blokkering er korrekt. Inntil så skjer legger jeg den død, dvs. jeg foretar meg ikke noe mer og dersom det kommer noe spørsmål fra advokatfirmaet jeg har kontaktet så melder jeg tilbake at saken inntil videre er lagt på is grunnet intern uenighet på Wikipedia (dvs. nettsamfunnet).
For ordens skyld vil jeg nevne at jeg har brukt endel timer, både i fjor og i år på en sak som jeg ikke har noen personlig interesse av (ingen penger eller annet for meg i dette), grunnlaget for å reise den har kun vært hva jeg anser som fellesskapets beste. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 00:36 (CEST)
Praksisen med reaksjon ved trusler var i alle fall etablert vinteren 2005-2006 (Wikipedia:Tinget/Arkiv_15), men i Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Wikipedia er ikke en slagmark er det kun skrevet inn reaksjoner ved innkommende trusler «Kom ikke med trusler om søksmål mot Wikipedia, bidragsytere eller Wikimedia Foundation. Trusler tolereres ikke, og har i flere tilfeller ført til at Jimbo Wales har utestengt personer på ubestemt tid.» I det som er beskrevet ovenfor er det en utgående trussel fra noen i nettsamfunnet (Ulf og Roede) og mot en ekstern aktør (Privatmegleren). Såvidt jeg vet har det vært to lignende saker hvor bidragsytere har krevet og fått erstatning, men det gjaldt bilder. Ingen av disse ble blokkert. Muligens kan vi si at saken er helt ekstern ifht Wikipedia, vi er kun en «service provider», og at vi derfor ikke gjør noe med den. — Jeblad 21. mai 2015 kl. 01:14 (CEST)
Etter å ha tenkt meg om så tror jeg ikke jeg vil involvere meg noe mer i denne saken. — Jeblad 21. mai 2015 kl. 08:05 (CEST)
Jeg har nå tatt opp denne saken i en tråd på administratorenes oppslagstavle og bedt om en avklaring mht blokkering, altså om en henvendelse fra Jeblad eller andre vil medføre blokkering av den eller de som forsøker å forsvare sin opphavsrett knyttet til annonsen fra firma Privatmegleren. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 09:04 (CEST)

Advokatfirmaet har vurdert saken og de skriver følgende:

«Vi har vurdert Roedes og Nyhus` bidrag i teksten opp mot hva som er gjengitt i Privatmeglerens annonse. Det mest hensiktsmessige vil være dersom Nyhus og Roede i fellesskap ønsker å rette en henvendelse til Privatmegleren, da de utvilsomt i fellesskap står for hoveddelene i teksten (selv om bidragene åpenbart kan skilles fra hverandre). Dersom dette er aktuelt, vil vi sende oppdragsbekreftelse til Nyhus og Roede, slik at en evt. henvendelse gjøres på deres vegne.»

Det er altså opp til de to bidragsyterne (Roede og Wolfmann) om de ønsker å gå videre med saken. Samtidig er det en uavklart situasjon mht. eventuell blokkering dersom saken følges opp, om jeg hadde vært i deres sted hadde jeg avventet hva administratorene sier om det. Forøvrig mener jeg det er viktig å forsvare regelverket rundt vår opphavsrett og håper at resultatet av dette blir at firmaet Privatmegleren i ettertid forstår og forholder seg til det, lik de aller fleste av de som benytter vårt stoff gjør. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 16:06 (CEST)

Ortopedi[rediger | rediger kilde]

Det finnes p.t. følgende tre artikler som jeg synes omhandler mye det samme: Ortopedi, Ortopedisk medisin og Ortopedisk kirurgi. Jeg er imidlertid ingen lege, men jeg føler at disse burde vært flettet? Toreau (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 10:28 (CEST)

Jeg tror det er mulig å begrunne at Ortopedisk kirurgi er en egen disiplin. Men Ortopedisk medisin har ingen interwiki, og kan slås sammen med Ortopedi. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 11:55 (CEST)

Bot-er[rediger | rediger kilde]

Hva er Wikipedia-botene og hvordan fungerer de? Hilsen nysgjerrig.--195.204.59.117 19. mai 2015 kl. 16:53 (CEST)

Hei! Botene på Wikipedia er automatiserte script som ordner med ting som ellers ville ville vært svært tidskrevende for oss dødelige. De kan gjøre ting som ordne med interwiki-lenker, flytte kategorier, bytte bilder, rette på datoer, også videre. Botene har litt programvare som sitter i bakgrunnen og leter etter ting å gjøre, når den finner noe å gjøre så gjør den som programvaren sier. Siden Wikipedia:roboter har litt mer info.--Telaneo (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 17:03 (CEST)
Når nyhetsmediene skriver om boter på Wikipedia, kan man lett tro at mye av innholdet på Wikipedia er laget av boter. Riktignok har det vært noen prosjekter på Wikipedia på ulike språk, også bokmål (kommuner i Brasil), der man har brukt boter til å lage serier av enkle artikler ut fra data som kan hentes fra standardiserte kilder. Men det er til dels kontroversielt å lage artikler på den måten, og omfanget av slike artikler er så langt jeg vet ikke veldig stort. Blue Elf (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 18:45 (CEST)

Bilde som ikke vises[rediger | rediger kilde]

pop
Popularity of name Salome.svg

Hvorfor vises ikke dette bildet? Det ligger jo på Commons: [1]. Mvh --Mollerup (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 10:46 (CEST)

Merkelig... Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 12:29 (CEST)
De dukker hos meg i forhåndsvisning (i redigeringsmodus), men ikke i normal lese-modus. Scannet filen med Jerry1250's SVG Check, og denne meldingen kom:
Line 2935: *Warning* http:// external reference found. These may be innocuous document declarations (particularly early on, and no problem), but if they form file references, they will not work (and may be blocked) by the Wikimedia software. All required elements need to be included in the SVG directly.
Merkelig... kanskje noe relatert til server-cache? --- Aldebaran (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 23:18 (CEST)
....og straks jeg hadde lagret innlegget mitt dukket bildene opp i lesemodus også... --- Aldebaran (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 23:19 (CEST)
Ser det er kommet en ny versjon (sjekk filhistorikken), antar referansen er fjernet. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 23:26 (CEST)

Problemet ser nå ut til å være løst - problemet gjaldt tydeligvis flere bilder som ble lastet opp siste døgn: https://phabricator.wikimedia.org/T99761], w:Wikipedia:Village_pump_(technical)#Uploads to Commons not being recognised on English Wikipedia. - 4ing (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 09:06 (CEST)

Takk for hjelpen! Alt ser ut til å virke fint nå, ja. Mvh --Mollerup (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 09:32 (CEST)

Artikkler om samme tema?[rediger | rediger kilde]

Er det bare meg, eller handler artikklene Kintamanihund og Balihund om samme hunderase? For hvis de snakker om samme ting kan vi vel bare flette de? Er det noen her som kan noe om dette?--Telaneo (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 01:09 (CEST)

Spør Tbjornstad. — Jeblad 21. mai 2015 kl. 01:17 (CEST)
Niks, det er to forskjellige hunder, men opphavet er nok felles. Balihund er en nå hunderase. Kintamanihund er en stammehund, men andre egenskaper. tB 21. mai 2015 kl. 17:18 (CEST)
Den er grei, da trenger jeg ikke å tenke over det lenger.--Telaneo (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 19:32 (CEST)

Interessante bilder[rediger | rediger kilde]

På Commons kommer det stadig inn nye interessante bilder fra Nasjonalbiblioteket-bot. Blant annet er Morgenstierne-samlingen og gamle Lillehammer-bilder nylige opplastinger. Her er det trolig mye nyttig billedmateriale både for eksisterende og nye WP-artikler, og det kan anbefales flere å følge med her. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 11:47 (CEST)

Facebook like thumb.pngLikerKjersti L. (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 12:04 (CEST)
Facebook like thumb.pngLikerUlf Larsen (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 14:52 (CEST)
Vi er fått et lite luksusproblem, ved at mengden gamle bilder fra div. arkiver som lastes opp til Commons ol. er blitt såpass stor at man ikke rekker å katalogisere de og ta de i bruk :-) TommyG (d^b) 22. mai 2015 kl. 18:02 (CEST)
Veldig flott. Vinguru (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 20:28 (CEST)

Plassering av tabeller på artikkelside[rediger | rediger kilde]

Er det noen som kan forklare hvordan syntakset posleft og posrigth brukes for å plassere en tabell på en artikkelside ? mvh --Pmt (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 16:38 (CEST)

Tror kanskje du tenker på style="float:left" og style="float:right". Disse flytter blokken som tabellen ligger «inni» til venstre eller høyre, og lar tekst flyte rundt tabellen om det er plass. Du kan gjøre det samme med en div-tagg, men ikke med en span-tagg. Det er dermed mulig å få tekst til å flyte inn mellom tabellene hvis det er plass til det.
Denne flyter til venstre ved å bruke
class="wikitable" style="float:left"
Denne flyter til høyre ved å bruke
class="wikitable" style="float:right"

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Du kan også bruke klasser for høyre (right) og venstre (left) for å få samme effekten. Dette har også en fordel ved at margene justeres, dermed blir det mer luft rundt dem. Dette er spesielt synlig når tabeller plasseres til venstre.

Denne flyter til venstre ved å bruke
class="wikitable venstre"
Denne flyter til høyre ved å bruke
class="wikitable høyre"

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.

Ved å bruke disse virkemidlene kan en få sider som gir et mye mer flytende utlegg. — Jeblad 22. mai 2015 kl. 21:54 (CEST)

Flytt og slett[rediger | rediger kilde]

I samråd med Bruker:Sauer202 som valgte å omdefinere siden Skive, har jeg valgt å flytte den tidigere pekersiden tilbake dit. Da må jeg altså få slettet omdirigerings-siden Skive, og få den nå utvidede pekersiden Skive (pekerside) flyttet til dens plass. Anyone? TorSch (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 06:45 (CEST)

Utført. Edorfbir (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 06:51 (CEST)

Infobokser - posisjonskart[rediger | rediger kilde]

Noe har skjedd med posisjonskart-parameteren i diverse infobokser. Kan noen som har greie på det se på dette? Hebue (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 13:45 (CEST)

@Cocu: Holder på med et kart-script, kanskje det er relatert. — Jeblad 23. mai 2015 kl. 16:12 (CEST)
Ser ut til å være i orden igjen nå. :) Hebue (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 16:42 (CEST)

OGG[rediger | rediger kilde]

Kan noen forbarme seg over brukeren som prøver å legge inn lydfil på Marlene Dietrich? Virker som et bra tiltak - men så var det å få det funksjonabelt, da. (Ikke helt mitt bord) --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 18:54 (CEST)

Transkripsjon av Ə[rediger | rediger kilde]

Bør den aserbajdsjanske bokstaven Ə transkriberes som a eller ä? Har sett at den på norsk går som a eller e, mens jeg har sett den på engelsk WP som både ä og a. Finner ikke noe konkret. Ser også etter en rask kikk i kategorien aserbajdsjanere eksempler på at man bare bruker Ə. Ble mange alternativer her :) --TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 20:27 (CEST)

Vi bør benytte bokstaven Ə, for den er en del av et latinsk alfabet. Å translitterere den til en annen bokstav blir det samme som om vi skulle bytta ut for eksempel spansk ñ med nj eller serbisk š med sj, og det gjør vi jo ikke. Vi translitterer kun når det er snakk om et ikke-latinsk alfabet. Haakon K (diskusjon) 24. mai 2015 kl. 20:54 (CEST)
Ja, det slo meg etter at jeg hadde spurt spørsmålet og tenkte litt på det... vi transkriberer jo ikke sær-islandske/færøyske eller den sær-franske bokstaven oe. Men, likevel... en med norsk tastatur vil jo ikke finne disse oppslagene på vanlig måte, så hvilken bokstav burde man da bytte den ut med i eventuelle omdirigeringer? TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 21:11 (CEST)
Tror i slike tilfeller det er greit å være raus med omdirigeringene, som f.eks. her. --Wikijens (diskusjon) 24. mai 2015 kl. 21:30 (CEST)
Takk for svar. Da lærte jeg noe nytt i dag også... TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 22:59 (CEST)
De brukte forøvrig selv ä i en periode, mens uttale er nærmere æ. — Jeblad 25. mai 2015 kl. 01:47 (CEST)

Våre forsvunnede artikler fra november 2014[rediger | rediger kilde]

I november 2014 hadde vi en lengre diskusjon under tittelen 30 000 artikler borte? Det ble satt opp en feilmelding T76356 Unexplained variation in the output of 13 952 228 on nowiki som etter hvert ble stengt som invalid. Dette har etter hvert utløst en del arbeid, en notis i Signpost Milestone counts, og nå senest en større artikkel i Signpost The awful truth about Wikimedia's article counts. Det ser ut for meg som om noe er fikset, men at ingen vil garantere at alt er helt på stell. — Jeblad 25. mai 2015 kl. 01:44 (CEST)

Takk for en interessant oppdatering. Artikkeltallet vårt sank altså fordi det opprinnelig var feil. Det står at det fra nå av vil bli kjørt en opptelling en gang i måneden, så da bør det holde seg sånn passe riktig framover. Haakon K (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 00:43 (CEST)
Jeg har også etter dette sett ett fall i artikkelantallet, om lag 2000 artikler som ble strøket, men tok det ikke opp på nytt i og med den tidligere diskusjonen. Muligens da man kom i gang med noe nytt opplegg? Det viktigste er likevel at det ikke påvirker det faktiske artikkelinnholdet her, men om det kan være et omtrentlig riktig tall, er det jo kjekt å ha. For øvrig takk til Jeblad som følger opp alt mulig rart. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 10:04 (CEST)

Refleksbombe[rediger | rediger kilde]

I forbildelse med oversetting av artikkel om noe mer fredelig, (sivile luftskip) kom jeg over et ord som jeg fikk problemer med å oversette:bouncing bomb. og valgte refleksbombe Som ikke-stridende var dette et nytt område, tenkte på Hoppende bombe eller sprettende bombe, uten at jeg fant det passende som tittel. Er det en eller annen stridsdyktig Wikipedianer som har forslag. Artikkelnavnet kan flyttes MvhF.bendik (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 15:18 (CEST)

På dansk finnes begrepet hoppende bombe, som i det minste er et rimelig beskrivende navn. Også sprettende bombe vil være bedre. Refleksbombe er ikke et ord, og jeg tror ikke noen umiddelbart vil forstå hva det er bare ved å lese navnet. Uansett skal ikke Wikipedia finne opp ord. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 15:35 (CEST)
I en artikkelkladd jeg hadde en gang, var jeg på nippet til å kalle det en sprettbombe. Men fant ordet i kun én (populærvitenskapelig) kilde på Bokhylla, så jeg droppet hele greia... sitter og blar i en norskoversettelse av Dambusters-boka til Brackhill nå for å se om det dukker opp noe der. Pål N. (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:00 (CEST)
Jeg har sett hoppmine bli brukt om bouncing/bounding minei enkelte tekniske ordbøker, så antar at «hoppbombe» er et mulig navn for bouncing bomb. Refleksbombe gir ingen mening og er som nevnt over ikke et ord. Siden bør flyttes til hoppende bombe eller et bedre alternativ. – Mvh Sandip90 (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:25 (CEST)
Hoppmine tror jeg er en personellmine som spretter opp når den er i ferd å utløses for å gjøre maks ugagn. --Chameleon (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:49 (CEST)
Også Engelsk-norsk militær ordbok (Grøndahl 1985) bruker hoppmine for bouncing mine. Hilsen GAD (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:58 (CEST)

Innspurt på Wikidata Menu Challenge[rediger | rediger kilde]

Wikimedia Sverige kjører en wikidata-konkurranse frem til onsdag. Nå er det bare 48 ord igjen for for bokmål og 121 for nynorsk. Finsk og dansk er ferdig, og svensk har ti ord igjen. "Det vore fantastiskt om alla nordiska språken kunde bli färdiga," mener Jan Ainali i Wikimedia Sverige. Jeg er enig! Her er lenke til konkurransen: https://www.wikidata.org/wiki/Wikidata:Menu_Challenge. --WMNOastrid (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 17:56 (CEST)

Spørringer i naturlig språk[rediger | rediger kilde]

Noen studenter har laget et nokså morsomt grensesnitt for spørringer i naturlig språk mot Wikidata. Den er beskrevet på Platypus, a speaking interface for Wikidata og siden hvor du kan stille spørsmål er på askplatyp.us. Under MediaWiki Hackathon i Lyon er det laget et ekstra verktøy Generate a SPARQL query. Det er ikke alltid at svarene er helt som en forventer, og mange data er ennå ikke tilgjengelig. Da kan svarene bli noe merkelige inntil en graver litt i datene. Et eksempel på et svar som ikke er helt som forventet er «When was Henrik Ibsen born?». Her får en svaret «Skien», «Thursday, March 20, 1828», og «Friday, January 15, 1971». Skien dukker opp fordi adverb strippes litt for hardhendt, dermed reduseres «born in» og «born on» (alias for egenskapene P19 og P569) til «born» som er litt for enkelt. Dette forklarer at vi får svaret «Skien», men den siste datoen er ikke fullt så enkel. For danske fotballfantaster er nok svaret mye enklere, for det finnes en dansk fotballspiller som også heter Henrik Ibsen og han er født i 1971. Litt rusk i resultatet, men igrunnen er det jo spennende at de har kommet så langt! — Jeblad 25. mai 2015 kl. 20:17 (CEST)

"Filen du lastet opp ser ut til å være tom"[rediger | rediger kilde]

Noen ganger erre ålreit, men andre ganger vil det seg liksom ikke. Hva er det jeg gjør feil når jeg får denne meldingen ved forsøk på å laste opp bilder fra Flickr: "Filen du lastet opp ser ut til å være tom. Dette kan komme av en skrivefeil i filnavnet. Sjekk om du virkelig vil laste opp denne filen." I dette tilfellet: https://www.flickr.com/photos/rhinoprodrecords/16255941338/in/dateposted-public# Jeg får av og til til å laste opp Flickr-bilder, av og til, som nå: Ikke. Jeg mistenker at det har med URL-en å gjøre, så jeg har forsøkt å fjerne alt etter de to siste "slash"-ene - uten hell. Hjelp! Kjersti L. (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 12:58 (CEST)

Jeg spurte på Commons også i går, men har ikke fått noen svar. Ingen som kan hjelpe? Hva med deg, Haros?

Omorganisering av skoler[rediger | rediger kilde]

De videregående skolene i Lillehammer er omorganisert til tre avdelinger av en felles skole. Disse kalles nå Lillehammer VGS avdeling Sør (tidl. Lillehammer VGS), Nord (tidl. Vargstad VGS) og Mesna (tidligere Mesna VGS), jf. denne siden. De tre avdelingene (tidligere skolene) kan muligens sies å ha fått endret formell status. Jeg merker meg også f.eks. at den tidligere rektoren på Vargstad nå tituleres som assisterende rektor (jf. denne siden). Jeg antar at dette fenomenet ikke er enestående for Lillehammer. Hvilke konsekvenser bør dette få for oppslagene og måten vi henviser til skolene/avdelingene på? -- Vinguru (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 18:00 (CEST)

Du kan for eksempel se Narvik videregående skole, der de tre "filialene" fortsatt har artikler, bare at de har byttet navn fra Frydenlund videregående skole til Narvik videregående skole, avdeling Frydenlund. Kan sikkert være greit for å få frem historikken til disse filialene, som en gang har vært egne skoler. TorbjørnS (ʦ) 26. mai 2015 kl. 18:22 (CEST)
Blir ikke dette litt som at lokale høyskoler slår seg sammen til universitet med avdelinger her og der. Så det blir vel egentlig på samme måte som de. Mvh Migrant (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 20:59 (CEST)
For de videregående skolene som har blitt slått sammen på Hamar (Ajer og Ankerskogen) har artiklene blitt omskrevet for å vise at de ikke lenger er selvstendige skoler, men forteller litt om at bygningene fortsatt er i bruk. --Torstein (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 21:08 (CEST)

MALer som gjør bruk av verktøy på Toolserver.org[rediger | rediger kilde]

Malen {{Alle koordinater}} gjør bruk av dette nettstedet men det er jo ikke lenger oppe, og det kan være flere maler også uten at jeg har sjekket det dypere. Noen som vet om det kan fikses ? Mvh Migrant (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 21:19 (CEST)

Gjør den fortsatt det, det må vi jo se å få rettet. Inspirasjonen kom i sin tid fra tysk wp. De har sikkert videreført dette, så vi får se etter der. Litt trangt med tid til det akkurat nå, men skal ta en titt. Haros (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 22:18 (CEST)
Ser på de:vorlage:All Coordinates at Google må vekk også. Selve endringen fra toolserver til toollabs ser ikke ut til å være spesielt stor, men koden er komplisert så det kan ligge noe der jeg ikke har sett. Haros (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 07:19 (CEST)

Søk på "mal" gir treff på "mål"[rediger | rediger kilde]

Mal kan vel være et aktuelt ord å definere og omtale i et leksikon, men her havner man i "mål"-artikkelen, som ikke skulle ha vært målartikkelen for mitt søk. Det står ikke noe om omdirigering, engang. Hvorfor dette? Kjersti L. (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 09:01 (CEST)

Med min bakgrunn i søketeknologi tør jeg påstå at det er fordi Wikipedia sin søkemotor bygger på Lucene, og at den tar høyde for «arter av samme bokstav». Ettersom det p.t. ikke eksisterer en artikkel om Mal, så vil den «se seg om» etter nærmeste mulige - og relevante - artikkel, i dette tilfellet Mål. Jeg er ganske sikker på at om du oppretter Mal, enten som en direkte artikkel eller som en omdirigering, så vil alle parter bli fornøyde. :) Hvis det imidlertid ikke skjer, så er det selvfølgelig et problem. Toreau (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 16:41 (CEST)
Takk for svar, forklaring og evt løsning på problemet, Toreau! Kjersti L. (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 17:07 (CEST)

Forskningsrådet: vi trenger innspill![rediger | rediger kilde]

Wikimedia Norge og Forskningsrådet ser på mulige tiltak og eventuelt samarbeid for å stimulere forskere og andre skribenter til å skrive og utbedre artikler på Wikipedia, men vi trenger selvsagt hjelp. Jeg (Astrid i Wikimedia) fikk veldig mange gode innspill på wikitreffet på Nasjonalbiblioteket forrige onsdag, takk! Det vi nå før sommeren gjerne vil ha forslag om er: Hvilke fagområder mener dere det kan være lurt å konsentrere seg om? Hvor er det hull? Hva er dårlig dekket? Andre innspill? Kom veldig gjerne med de her!--WMNOastrid (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 09:30 (CEST)

Flott at Forskningsrådet engasjerer seg. Jeg tror imidlertid best bruk av ressurser som forskere på Wikipedia er «indirekte». I stedet for at en forsker f.eks bruker en halv dag på å bidra direkte ved å skrive i en artikkel så bør hun eller han oppmuntre eller veilede studenter i hva som bør forbedres. Om en forsker med bakgrunn innenfor fysikk f.eks først bruker en time på å se over vår artikkel om kvantemekanikk og noen underliggende artikler og deretter forklarer en gruppe på studenter hva som er upresist, feil eller mangler, så har de et bedre utgangspunkt for å ta fatt. Det sentrale er at Wikipedia er et generelt leksikon, det betyr at vi har sammendrag av kunnskap om ulike emner. En trenger ikke forskerkompetanse for å skrive slike sammendrag, derimot kan forskere gi gode innspill og inspirasjon for studenter og «andre dødelige». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 10:03 (CEST)
Interessant. Mange av innspillene som kom på wikitreffet gikk på akkurat det samme. Noen som tenker annerledes?--WMNOastrid (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 10:39 (CEST)
Bra innspill. Enig med Ulf i fremgangsmåten. Det forekommer meg at humaniora-fagene er svært ujevnt dekket, og enkelte steder faglig litt for preget av førsteårsstudenter. Psykologi virker spredt og tildels svakt rotfestet i historisk utvikling ut fra de verker jeg har i hylla. Der er kommet til nye fagområder som med fordel kan beskrives nærmere. Jussen mangler tildels en innsiktsfull finpuss og formuleringer som både er faglig og folkelig dekkende. Noen områder er tynt dekket - og noe mangler muligens helt. Ikke alt her er forskningspreget - men noe er det. Grenseområdene mellom psykologi, nevrologi og slikt har jo til og med gitt en nobelpris. Der er sannsynligvis flere gode artikkeloppslag gjemt i underskogen der.
Noen må altså kurses opp på å finne fram til hva WP har, slik at dette blir klarlagt - og så fortsetter en derfra. Kanskje noen av våre kategorikløppere kan tjene som veiledere i skogen av kattegoritrær? --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 11:17 (CEST)
Det kan vel også tas med noe fra Wikinyhetene for noen måneder siden om en gruppe amerikanske leger som jobber sammen om å gjøre den medisinske informasjonen på enWP så god, forståelig og up-to-date som mulig. Kjennetegnene på slike artikler er at de er meget solid referansebelagt i store mengder. Det bør ikke glemmes her heller. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 11:17 (CEST)
Jeg laget et opplegg for mine historiestudenter med redigering i WP, sammen med Kjersti Lie. Det resulterte i et lite knippe nye artikler og stubbutvidelser innen kategorien historie. Et par eksempler er Norgesparagrafen, Slaget ved Hvitefjell og Den første marokkokrisen. Studentene lærte mye, og Wikipedia-Norge fikk noe mer stoff. Det syns jeg er en ganske bra modell for hvordan forskere kan bidra her. --Thomas Brandt(diskusjon) 27. mai 2015 kl. 13:43 (CEST)
Er det kun artikkelskriving som er aktuelt, eller er andre typer utbedring også aktuelt? Tenker spesifikt på bruk av statistikk i artikler, det er aktuelt å bruke datasett fra SSB. — Jeblad 29. mai 2015 kl. 00:03 (CEST)
Phidus har kanskje noen tanker og ideer om dette? Kjersti L. (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 12:15 (CEST)

Problemer med Ad block ?[rediger | rediger kilde]

Vet noen om det eksisterer konflikter mellom Ad block og virusprogrammer (Northon , McFee) ? Jeg har hatt en del problemer etter at jeg lastet ned dette programmet.--Ezzex (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 21:31 (CEST)

Jeg har AdBlock som utvidelse til Chrome, og Norton Internet Security, og har ikke opplevd noen problemer med det. --Tarjeimo (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 23:01 (CEST)
Samme her, Adblock ser ikke ut til å krangle med verken Malwarebytes eller AVG.--Telaneo (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 20:22 (CEST)

Oppdatering av vedlikeholdskategori[rediger | rediger kilde]

Vår kategori Artikler som mangler utsagn om Sports Reference på Wikidata er full av oppføringer med artikler som nå visselig har fått sportsreferansen på Wikidata. Går det an å få oppdatert/ajourført kategorien på et eller annet smart vis? Kimsaka (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 09:38 (CEST)

Kan det ikke være at en del lenker fungerer fordi de er lagt inn lokalt i artiklene her, men fortsatt mangler ID direkte på Wikidata? Mvh --Ooo86 (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 09:53 (CEST)
Det ser ut til at din antagelse er riktig i de fleste tilfellene, men ikke alle. Det ser også ut som det er en lag før oppdateringer på WP forplanter seg til kategorien. Det ligger nå 518 artikler i vår kategori, 14 i engelsk WPs tilsvarende. Fins det ingen bot (på WP/WD?) som kan skyfle data og få synkronisert dette? Kimsaka (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 10:13 (CEST)

Frigjøringsjubileum i Narvik[rediger | rediger kilde]

Kommer til å legge ut det jeg synes er høvelig greie bilder av det jeg får tatt i dag fra 75-årsjubileet for frigjøringen av Narvik, som pågår i dag. Legger alt i kategorien commons:Category:Liberation of Narvik 1940-2015 på Commons.

Det er bra Torbjørn. Fint med lokale fotografer. 📷 mvh,Apple farmer (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 16:42 (CEST)
Foreløpig ble det 50 bilder (så skal jeg beskjære noen flere før jeg legger ut). Vet ikke hva alt jeg har tatt bilde av er (hvilke lands militær/hvilke tropper og sånt), og det er mulig det er bilder av celebriteter jeg ikke vet om. Forhåpentligvis kan noen av bildene være aktuell i ulike artikler, mens noe sikkert egner seg best til narvikrelatert og historierelatert. Hvis noen tilfeldigvis ser noe/noen de kjenner igjen, så kategoriser gjerne. TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2015 kl. 17:13 (CEST)
Jeg har satt på litt info på et par av bildene, det ser ut som du har tatt bildet av en del polske soldater (grå uniformer med firkanta hatt) og noe som jeg tolket som polske speidere. Jeg synes jeg la merke til noen franske matroser også (marineuniform med hvit lue med rød dusk på toppen). Resten så ut som norske uniformer med ymse forskjellige bereter. Profoss (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 17:42 (CEST)
Trodde "speiderne" var tyske. Flott at du legger inn info. Jeg vet at det var norske, polske, britiske, franske og tyske soldater til stede. Jeg vet at ambassadører (blant annet fra Polen) etc var her, men hvem som er hvem vet jeg ikke. Var egentlig der mest for å få tatt bilder, og det var vanskelig å finne et sted å få tatt gode bilder (spesielt av VIP'ene). Regnværet ødela en del også. TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2015 kl. 17:57 (CEST)
Jeg stusset litt over at flaggene for Storbritannia og Tyskland blir holdt av norske soldater, noe som tyder på at de ikke har noen menige soldater tilstede (sikkert noen med slipekanter og stjerner dog). Ja, det ser ut som en ganske traurig dag med dårlig vær. Profoss (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 18:02 (CEST)

Er det tillatt å «scripte» artikler?[rediger | rediger kilde]

Jeg har laget et script for å hente ut «all» informasjon fra IMDb for en gitt film, TV-serie og/eller skuespiller. Er det fy-fy å bruke slikt for å lage stubb-artikler for å bli kvitt røde lenker? Et eksempel kan besiktiges her, men jeg vil presisere at løsningen ikke er ferdigutviklet enda. Toreau (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 17:07 (CEST)

Under den norske åndsverkloven så vil det der være et brudd på databasevernet. Tror nok det blir litt i gråsonen å gjøre noe slikt. TommyG (d^b) 28. mai 2015 kl. 20:05 (CEST)
Så det er lovlig å manuelt kopiere f.eks. listen over skuespillere, mens det er ulovlig å automatisere det? Toreau (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 20:17 (CEST)
Fakta som ligger i databasen er i seg selv ikke omfattet av noe slags opphavsrett, men databasen som en samling har et vern så om man manuelt kopierer enkeltting fra IMDB så er det uproblematisk mens om man systematisk kopierer alle dataene i databasen så er det ulovlig. TommyG (d^b) 28. mai 2015 kl. 20:21 (CEST)
Jeg vil presisere at det her ikke er snakk om å systematisk kopiere all IMDb-data, men om å automatisere uthentingen av data fra enkeltsider. Det er også verdt å merke seg at IMDb selv tilbyr å laste ned et «subset» av data fra dem.
Det hadde jo vært nyttig, det er det ingen tvil om. // Mvh Torfilm (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 20:46 (CEST)
Hvis det er OK å gjøre dette, så vil jeg muligens gjøre tjenesten tilgjengelig for alle en gang i fremtiden, selv om jeg vil tro at det finnes noe lignende allerede, men jeg vil forsikre meg om at det er 100 % OK først, slik at vi ikke ender opp med alt for mange stubber. Dette er først og fremst et hjelpemiddel for meg selv, slik at jeg slipper å gjøre kjedelige jobber med manuelt å lage ymse infobokser, lister osv., og for å bruke de script-genererte sidene som utgangspunkt for manuelle utvidelser; min personlige mening er at det alltid er litt kjedelig å bruke «masse» tid på «basisen» i slike artikler. Toreau (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 21:00 (CEST)
Det medfører ihht IMDb sine lisensvilkår brudd på databasevernet, og et brudd på gjenbruksvilkårene. De har en non-derivative / non-commercial type lisens som bare tillater gjenbruk av deler av databasen. Se mer på Can I use IMDb data in my software?
Databasevernet blir brutt via «2. The data must be taken only from the plain text data made available from our FTP sites (see alternative interfaces for more details and for links to our FTP servers). You may not use data mining, robots, screen scraping, or similar online data gathering and extraction tools on our website. If the information/data you want is not present in the data files available from our FTP sites, it means it's not available for non-commercial usage.»
Gjenbruksvilkårene blir brutt via «3. The data can only be used for personal and non-commercial use and must not be altered/republished/resold/repurposed to create any kind of online/offline database of movie information (except for individual personal use). Please refer to the copyright/license information enclosed in each file for further instructions and limitations on allowed usage.»
Så kortversjonen er at materiale fra IMDb ikke kan gjenbrukes på Wikipedia. — Jeblad 28. mai 2015 kl. 23:57 (CEST)
Det betyr mao. at om jeg manuelt oppretter en artikkel om en film, og manuelt copy-paster data fra IMDb, så er det altså et opphavsrettsbrudd, ettersom det pr. definisjon er «screen scraping». I såfall består Wikipedia av mange ulovlige artikler basert på IMDb-data. Toreau (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 07:41 (CEST)

Bilde fra Wikidata[rediger | rediger kilde]

Øverst i infoboksen i artikkelen Tuvalu er det nå et stort portrett av en mann. Dette er henta inn automatisk fra Wikidata, men har selvsagt ingenting å gjøre i infoboksen i en landartikkel (tenk hvis infoboksen i artikkelen om Norge skulle hatt en stor tegning av en viking). Siden jeg ikke er helt trygg på retningslinjene på Wikidata, velger jeg å konsultere her: Er det i dette tilfellet riktig å fjerne dette bildet på Wikidata, eller fins det en måte å hindre at bildet vises i vår infoboks? Haakon K (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 20:46 (CEST)

Legg et bilde inn i infoboksen. Det vil bli vist, Wikidatabildene blir bare brukt i infobokser hvor det ikke er noe bilde. Det er ytterligere et bilde til på Wikidata, men det er det første bildet som blir valgt. Det andre bildet er et satellittbilde som godt kan brukes. Ellers finnes det noen bilder av natur som sikkert også kan brukes. Haros (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 21:58 (CEST)
Jeg fjerna bildet fra Wikidata, da jeg ikke kan se at det skal kunne representere Tuvalu på noen god måte i det hele tatt. Jon Harald Søby (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 03:45 (CEST)
Men vil vi egentlig ha bilde i infoboksen i det hele tatt? Infoboksen er til for å finne fram til nøkkelopplysninger kjapt og enkelt, mens det nå er et tilfeldig bilde (som til og med er i bruk lenger ned i artikkelen) der som skyver opplysningene nedover. Dessuten er bildet svært villedende, fordi det nå er veldig lett å tro at landet kun er den ene atollen på bildet. Fins det noen måte å fjerne det på kun i vår artikkel, annet enn å legge inn et dummy-bilde på 1x1 piksel? Hvis intensjonen med bilde-parameteret på Wikidata er å legge inn et bilde som representerer hele landet, er det best å fjerne dette også. Eller er det parameteret til for å lage en liste med bilder som for eksempel kan vises i et galleri? Haakon K (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 05:38 (CEST)
Normalt er jeg en tilhenger av å ha noe slags bilde på det meste, men for et land så kan jeg være enig i at det vil være svært vanskelig å finne et bilde som kan representere hele landet på en god måte. TommyG (d^b) 29. mai 2015 kl. 06:47 (CEST)

Da er det antagelig en beslektet problematikk for artikkelen Paris. Her vises ikke våpenskjold (sammenlign med den tilsvarende engelske artikkelen). --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 10:18 (CEST)

Paris-problemet er en tilsvarende sak ser det ut som. For bilde er det en modul i bruk. Den velger det første bildet. For Paris er det brukt en ren #property i malen direkte. Den ser ut til å hente ut begge bildene som finnes av våpen. (Dermed lærte jeg noe nytt om hvordan dette fungerer også, så det er ikke helt bortkastet.) Jeg skal se om jeg kan få løst det problemet ved å bruke modulen.
Til det med å velge ikke å ha bilde, kunne vi velge å implementere at et bestemt ord nei,intet eller noe lignende satt inn i selve infoboksen gjør at intet bilde blir valgt. Det kan jo tenkes at det for land kunne være rimelig. Et 1x1 pixel bilde vil også gjøre samme jobben. Haros (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 18:45 (CEST)
Paris-problemet skal være løst, men det er noen tusen artikler som blir berørt av endringen, så si fra hvis dere ser noe som ser rart ut. Haros (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 18:56 (CEST)
Jeg er i grunnen ikke så glad i denne automatikken. Jeg oppdaget selv at et bilda la seg inn automatisk i infoboksen i en artikkel jeg nylig opprettet. Nå var dette forøvrig det bildet jeg tenkte å bruke, men synes kanskje slikt burde overlates til brukerne å sette inn.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 19:10 (CEST)
Du har fortsatt muligheten til å velge ditt eget bilde. Bare sett det inn på vanlig måte. Det bildet du da velger vil bli brukt. Det er når du, eller andre, ikke legger inn noe bilde at det kommer et bilde automatisk. Haros (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 19:19 (CEST)
Sverige er et annet eksempel, der et nokså tilfeldig bilde av et par røde hus dominerer hele infoboksen for landet. England og Frankrike har litt mer treffende bilder, men knapt særlig informative når artikkelen handler om landet. Denne land-infoboksen har allerede fire visuelle elementer, og det er (mer enn?) nok! En malsnekker bør etter min mening fjerne bildet fra akkurat denne infoboksen. Jo før, jo heller. Kimsaka (diskusjon) 30. mai 2015 kl. 13:55 (CEST)
Slik - nå er infoboks land uten bilde. Haros (diskusjon) 30. mai 2015 kl. 16:01 (CEST)

Én person, flere navn (kunstnernavn)[rediger | rediger kilde]

Dersom jeg skal legge inn en artikkel om en kjent person som har flere navn i bruk, hvordan gjør man dette? Fornuftsmessig ser jeg for meg å ha fødenavn som den egentlige, fyldige artikkel, og de to andre navnene som en kort forklaring på hva og hvem og lenke til hovedside/virkelig navn. Jeg finner dessverre ikke svaret på dette på hjelpesider. Alle navn er i aktiv bruk og har tusenvis av treff på Google.

2001:4644:D90E:0:98C5:7B75:7E5F:FFF7 29. mai 2015 kl. 09:23 (CEST)

Hei. Rent praktisk bruker man å redegjøre for alternative navn helt innledningsvis i artikkelen, samt at man lager omdirigeringer for disse navnene, se Hjelp:Omdirigeringsside. Det er som du sier naturlig å benytte vedkommendes egentlig navn som hovedplassering for artikkelen, men dersom han/hun er klart mest kjent under et alternativt navn, kan det være riktig å legge artikkelen der lesere vil forvente å finne den. For eksempel Moder Teresa, hvor fødenavn Agnes Gonxhe Bojaxhiu brukes som omdirigering. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 09:35 (CEST)
Spørsmålet var litt uklart om hvem det gjelder, men for ordens skyld er det best å samle omtalen av et enkelt artikkelemne på ett sted, og benytte omdirigeringer for andre navn. Dersom det er kunstnernavn mer i betydningen karakterer, kan det likevel være tilfeller hvor omtalen med fordel kan splittes opp. For eksempel adskilte artikler om Trond Kirkvaag og Skræmmer'n. Du må bare vurdere hva som gjelder og er fornuftig i ditt tilfelle, ikke vær redd for å prøve deg frem! Mvh --Ooo86 (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 09:49 (CEST)

Navn på sportsanlegg[rediger | rediger kilde]

Hva er det riktig å kalle internasjonale sportsanlegg som kan oversettes på flere forskjellige måter? Et eksempel er: Maria Lenk Aquatic Center på engelsk som er Parque Aquático Maria Lenk på portugisisk. Hva blir da det norske oppslagsordet, det engelske, portugisiske eller en norsk oversettelse (Maria Lenk vannsportsarena??). Hvis noen har kjennskap til dette kan noen fikse lenkene på denne dugnaden? --- Løken (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 23:17 (CEST)

Vi skal selvsagt ikke bruke den engelske betegnelsen. Det mest relevante avsnittet av Wikipedia:Navnekonvensjoner sier:
Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk. Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.
Følgelig er spørsmålet hva Parque Aquático naturlig skal oversettes til. Inntil vi vet det vil jeg si at vi lar det ligge under den portugisiske betegnelsen og flytter det når media begynner å omtale det også hos oss. Det vil sikkert skje om et års tid. Ikke spar på omdirigeringene, de er til for at folk skal finne artikkelen. Så både arena, park og senter er betegnelser jeg ville hatt omdirigeringer fra. Haros (diskusjon) 30. mai 2015 kl. 00:24 (CEST)
Hvorfor ikke bare legge det på portugisisk navn, og flytte hvis media begynner å bruke et norsk navn? Og, hvorfor ikke spare på omdirigeringer? Kan man ikke regne med at folk vil prøve å finne dette under det navnet det faktisk har, altså det portugisiske, og ikke all verdens fantasifulle tolkninger av navnet? TorbjørnS (ʦ) 30. mai 2015 kl. 01:35 (CEST)
Tror det er greit å ha de engelske og portugisiske navneformene som omdirigeringer hvis det ligger på norsk navn iallefall. Men grunnen til at jeg spør er at jeg syns det noen ganger blir litt rart med norske navn, som under 2008 da vi kalte arenaene for Beihanguniversitetets sportsarena, Shunyi olympiske ro- og kajakkstadion og Arbeiderstadionet. Blir så klart litt annerledes med kinesisk siden vi ikke har det i vårt skriftspråk, men jeg tror vi bør gå for portugisisk enn så lenge. --- Løken (diskusjon) 30. mai 2015 kl. 13:04 (CEST)