Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015

2016

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli

C Vianello Italien Am Blumenmarkt c1900.jpg

Torget
Velkommen til Torget

Hva er Wikipedia:Torget?

  • Stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen generell wikiformatering
  • Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia
  • Stedet for sosialisering

Eldre saker blir flyttet til arkivet. Siden kan bli redigert. Spørsmål som ikke passer her, blir flyttet til andre sider.

For diskusjoner som har interesse for en større leserkrets (f.eks. wikipolitikk), se Wikipedias talerstol Wikipedia:Tinget. For spørsmål om viten, se Wikipedia:Orakelet. Se også Wikipedia:Nybegynnerforum.


Hjelp til med å sjekke reglene for maskinoversetting[rediger kilde]

Apertium-motoren (som vi bruker) har en del regler som beskriver hvordan det oversettes mellom språk. For å sjekke hvor gode disse reglene er så trengs det kontrolldata, en såkalt «gullstandard», som oversettelsene kan testes mot. Folka på Apertium har satt opp noen tekster de gjerne skulle ha oversatt, og disse finnes på et åpent dokument. Det er artikler som skal oversettes til nynorsk, bokmål, svensk og dansk, men det er kun oversettelser til bokmål som er aktuelle for oss. Tekstene er allerede oversatt, men trenger korrekturlesing og retting. Er du usikker på noe så sett inn en kommentar i parentes. Husk at det er originalen (kildeteksten) som skal oversettes, ikke vår artikkel! Dette er egentlig hjelp til selvhjelp, skal vi få gode oversettelser fra Spesial:Innholdsoversettelse så må vi få på plass korrektur av disse tekstene. Sett på navnet ditt når du har lest korrektur, så kan vi få på at alle sammen har bidratt til slutt. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 14:45 (CEST)

Gå gjerne gjennom de rettede utgavene og sjekk om feil er oversett!

Kalmar
Frode Grytten
Venedig

Ser ingen av de brave debattanter fra Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle#Nå er det nok! Her har dere mulighet til å vise deres språkkunnskaper! — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 20:40 (CEST)

Forstår rett og slett ikke hva som forventes, og hvor/hvordan, tross flere gjennomlesninger. Oppsettet frister ikke til å brukes fra min side. Sorry! Til og med Sju Havs «setning for setning» er bedre egnet. Det jeg ser er at ordvalg kan forbedres, og syntaksen fortsatt er 60% svensk for Kalmars vedkommende. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:06 (CEST)
Nå er det slik at kun en av Kalmar-filene er ferdig, og en annen er halvferdig. Hvis du mener at noen av dem er «60% svensk» så vis at det er belegg for påstanden ved å vise hva som er rett! Hvis ikke mener jeg at påstanden din er ei skrøne. Er det min korrektur du mener er så ille så lag en ny piratepad og rett en av originalene. Det som er benevnt «originaler» er maskinoversettelser. De til høyre er enten korrekturleste eller råteksten fra originalen. Kun de tre første er fra svensk, så om du ikke liker de svenske oversettelsene så ta en av de andre. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 21:36 (CEST)
Jeg får neppe tid til å delta i dette arbeidet, men hvis jeg gjør, trenger jeg forklaring på hvorfor det finnes flere originaler for hver artikkel. Beklager, her må du nok til med mokkaskje, Jeblad. Kjersti L. (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:40 (CEST)
Tre forskjellige regelsett, som gir litt forskjellig resultat. Se på det som tre forskjellige skoleelever som skal ha retting. Apertium-folka har lagd regler for tre motorer eller «elever». For øyeblikket holder jeg på med Kalmar, elev «a». — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 21:47 (CEST)
Hvor skal man begynne ? mvh --Pmt (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:50 (CEST)
Ta en av de jeg har rettet (de er litt optimistisk merket "rettet") og korriger de feilene jeg har oversett. Det går helt greit om det er flere som retter i samme fila. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:08 (CEST)
@ Jeblad: Så lenge der er så tynn forklaring på hva er hva av versjonene, og hvordan noe skal gjøres, blir det ingen enkel jobb. Hvis jeg skal kunne bruke programmer av den art, må de bare bli mere brukervennlige først. Jeg går ut fra at den første siden var resultatet av Apertium - men ikke om den var siden som ikke skulle røres eller ikke. Det var den som oste mest av svensk og maskinforslag fra synonymordlisten. Prosenten var et sleiv, men realiteten består. Oppsettet finner jeg uegnet – det burde være mere à la det Meta bruker for oversettelser, men med proofreading- kopling. Mye enklere for brukere å holde styr på. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 22:00 (CEST)
Sidene som er merket original lar seg ikke endre hvis du ikke setter opp svn og sjekker ut filene. Klikker du deg inn på lenkene merket "råtekst" og "rettet" så kommer du til en piratepad-side, som er en etherpad-klon. Disse sidene kan du endre, egentlig kan alle kan endre dem, og det er ekstra chat-verktøy i høyremargen. Ja det er feil i originalene, det er ikke bare feil begått av Apertium, det er faktisk feil i teksten som er gjort av de svenske skribentene. Poenget er å finne disse feilene og rette dem. Når folka på Apertium-prosjektet sjekker sidene så ser de hvor reglene er feil, og kan rette det opp. For eksempel så er det i Kalmar A feil ved at vi sier noe «er i år» mens svenskene sier at noe «er år». Et annet eksempel er at i Kalmar B så rotes det med «var» og «er». Dette er forskjeller som det er viktig å finne. Vi trenger ikke si hva som er feil, bare skriv det som er rett. Unhammer&co har ingen problemer med å finne avvikene etterpå. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:20 (CEST)
Ser flere er inne og retter, veldig bra! =D — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:30 (CEST)
Merk at det er ingen mål at versjonene a, b, og c, skal bli like. Regelsettene vil lage litt forskjellig tekst, og målet er å finne ut hvilken av dem som er tettest på den endelige utgaven. Det vil si hvilken som er tettest på «riktig norsk» og ikke bare hvilken som er mest lesbar. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:44 (CEST)

Spørsmål: Hvordan forholder dette programmet seg til at bokmål har et stort antall varianter av rettskrivning? Vil det være forvirrende eller nyttig om jeg lager oversettingsvarianter med radikale former? Jeg skriver ikke dette for å starte en språkdebatt, og for egen del er det ikke viktig at «mine» former finnes, ettersom jeg neppe blir å bruke maskinoversetting med det første. Hilsen GAD (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 00:16 (CEST)

Godt spørsmål! Det er jo mulig å lage mer eller mindre radikale eller konservative regler, men skal jeg tippe så er nok reglene justert mot det som er enklest å få til. Dansk gir nok mer konservativt bokmål og svensk dreier nok mer mot samnorsk, det er i alle fall slik jeg leser tekstene. Kanskje det etter hvert kan gis hint til motoren om hvordan en ønsker teksten? Vil tro at Unhammer kan gi bedre svar. — Jeblad 8. jul. 2016 kl. 01:01 (CEST)
Hei! Takk for at du er interessert i å hjelpa til =D For dette eksperimentet er det best om du gjer dei minimale endringane som skal til for at det blir «flytande norsk», sjølv om det kanskje er ein annan variant enn den du sjølv liker best. Når det gjeld radikale/konservative språkval, så er det fullt mogleg å få til støtte for det (me har allereie variantar av bokmål→nynorsk med e-infinitiv vs a-infinitiv), men det blir ein litt annan diskusjon – me kan kanskje ta det vidare på https://meta.wikimedia.org/wiki/Talk:Skanwiki/Skanwikiprojekt_MT#Interesse_for_variantar.3F . --Unhammer (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 14:55 (CEST)
Takk for svar. Spørsmålet mitt var nok mer av teoretisk natur, og jeg kommer ikke til å gjøre noe videre med dette. Jeg er på allment lavbluss. Lykke til. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 23:00 (CEST)
Jeg er svært interessert i (og noe skeptisk til) maskinoversettelser, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsøk. Jeg gikk gjennom teksten om Frode Grytten, men finner det uklart hvordan det ønskes jeg skal gjøre mine endringer. Jeg startet fra toppen og arbeidet meg gjennom artikkelen - og så oppdaget jeg at det lå flere versjoner under. Under tvil lagret jeg de endringene jeg hadde gjort i "toppteksten". Kanskje var det meningen at jeg skulle lage en ny kopi og jobbe i den? Og jeg har trolig gått lengre i å jobbe med språket enn det som var ønsket: jeg kuttet ned på lengden og byttet om på rekkefølgen av sekvenser, fordi utgangspunktet i noen passasjer lød litt klønete. Kort sagt, jeg jobbet slik jeg ville jobbet dersom jeg skulle ha oversatt en artikkel fra kildespråket - man kan sjelden holde seg slavisk til setningsoppbygningen på kildespråket hvis man skal oppnå en flytende norsk artikkel. Av åpenbare feil i artikkelen kan jeg nevne gjentatt bruk av "ham" (objektsform) der "han" (subjektsform) var det korrekte - det var også andre feil, syntaksfeil. Kursivering av boktitler o.l. fungerte da jeg startet språkrøkten - men så skjedde det noe og formateringsknappene trodde at jeg ville lagre, ikke kursivere/utheve/understreke...
Men uansett ville det være til stor hjelp med mer forklaring om hvordan man skal bruke "PiratePad" - hvilken tekst skal man jobbe i, nærmere beskrivelse av hva slags bistand som ønskes. Annelingua (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 02:52 (CEST)
Hvor lagret du oversettelsen? — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 17:17 (CEST)
På <http://piratepad.net/bTi9sk5a8a> - og for meg vises mine rettelser med turkis bakgrunn. Du skal f.eks. kunne se at jeg rettet boktittelen "Bikubesang" til "Bikubesong" - Grytten skriver nynorsk. Annelingua (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 21:43 (CEST)
@Jeblad, gjør jeg det på rett måte i versjon a av Kalmar oversettelsen ? mvh --Pmt (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 17:35 (CEST)
Det er noen tekster som er maskinoversatt som skal rettes. Det gir ikke mening å endre ferdig rettet tekst til en alternativ form. Hvis ordstilling osv er klart feil så kan det rettes, men ikke endre teksten til annen form. Det skaper fler feil enn nødvendig når maskinoversettelsen testes. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 19:56 (CEST)
Siden Kalmar, versjon c har mye feil, og jeg sliter litt med å rette den til en lesbar form. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Skråblikk til wikipedia fra en avis-spalte[rediger kilde]

«Posisjonen som rikskansler opphørte strengt tatt da Adolf Hitler og Joseph Goebbels fratrådte (som Wikipedia kaller det) våren 1945». Dette sto i dag i Klassekampen på side 3.

Er det andre artikler som har tabeller som kanskje kan forbedres? Kanskje ovennevnte (som dreier seg om en tabell) kan forbedres ved at oppføringen av Hitler og Goebbels endres til en tillegstabell, der det kan stå «Selvmord», i stedet for «Fratrådte». 46.15.19.59 21. jul. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Wikipedia har over 442 000 artikler som alle kan forbedres! Ditt forslag er en god idé. Det ikke så lett å få med alle nyanser i et hendelsesforløp i en tabell. Den skal tross alt bare gi litt oversikt. Kan ikke du eller noen i Klassekampen bare gå inn og rette på tabellen? Det er flott at dere leser artiklene, men det er enda flottere dersom dere bidrar til å gjøre Wikipedia bedre!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jul. 2016 kl. 22:09 (CEST)
Hvorfor så stor motstand mot å hjelpe til, Trygve Nodeland? Tabeller er motbydelig å rette på. Reine kodespråket. 193.90.152.210 21. jul. 2016 kl. 22:38 (CEST)
Tabeller ganske vanskelig i "rediger kilde"-modus, men i "visual editor" går det ganske greit. I likhet med Trygve Nodeland retter jeg på artikler hele tiden. Jo flere som bidrar, desto bedre. Gyv løs! --Mvh Erik d.y. 22. jul. 2016 kl. 00:21 (CEST)
«Fratrådte» er igrunnen helt greit, det er resultatet av handlingen. Hvorvidt handlingen rent teknisk skjedde ved håndsopprekning, trykke på en knapp, eller pistol, er underordnet. Det har med at vi skal beskrive verden på et nøytralt vis, eller en tanke kynisk. Vi sier ikke at Hitler var en ond mann som fikk hele verden på dørstokken og deretter begikk selvmord, vi sier han valgte å fratre. Overlat konklusjonene til leseren, ikke mat leseren med ferdigtygde politiske betonte konklusjoner. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 01:48 (CEST)
Helt greit? Jeg antar at en ung spaltist (eller journalist som er sommervikar) har prøvd å påpeke noe som kan oppfattes lettere komisk av ungdom. Jeg tolker at man prøver å si: To bødler drepte noen millioner, og deretter "fratrådte" bødlene. Det er kanskje en litt rar måte å si at to bødler ..., og hevnens time i form av hevngjerrige soldater i fra øst som var på vei inn "fører-bunkeren", klarte bødlene å rømme i fra: Ikke ved å "fratre", men ved å henrette seg sjøl (uten å bli mishandlet først).
Jeg tror man skal ha tillit til at "problemstillingen" kanskje vil bli løst av noen som ser ufrivillig komikk, og som ser en enkel "løsning" - og vipps så er artikkelen endret.
De fleste andre kan gjerne ignorere "saken", fordi litt ufrivillig komikk gjør lite eller ingen skade på wikipedia. 178.232.51.183 22. jul. 2016 kl. 07:45 (CEST)

Jeg bidrar stadig vekk på punkter som jeg finner hensiktsmessig. (Å dele en tabell, gir jeg meg ikke i kast med i dag eller i morra, eller neste uke, eller ...)

I tilfelle alle ikke veit at alle kan redigere i wikipedia: Nå har jeg sagt det!

Til alle journalister: Jeg foretrekker at journalistikken deres - hones, finslipes og atter hones, enn at dere mot formodning bruker noe særlig tid på venstrehåndsarbeide på wikipedia! Derimot ønskes gode konkrete forslag på diskusjonssidene velkommen - ikke minst fra journalister (uansett om man opplyser om sitt yrke, eller ei).

(Hvis man skulle støtte på Michelangelos arvtaker - da spør man kanskje ikke vedkommende om hjelp til å male husveggen.)

Forbedringer i artikkelrommet mht. fraser og/eller setninger og/eller fakta - det ønsker jeg velkommen, også fra journalister. 46.212.37.93 21. jul. 2016 kl. 23:04 (CEST)

Har endra kolonneoverskriftene til «Fra» og «Til». Hilsen GAD (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 07:55 (CEST)

En brukbar løsning synes å ha kommet på plass i går [1]. Takk til de to brukerne som redigerte artikkelen i går. Nå synes jeg ikke at den samme artikkelen kan "kritiseres" på helt den samme måten igjen, jfr. skråblikket. 178.232.51.183 22. jul. 2016 kl. 07:58 (CEST)

Sorry, men [2] er ikke lengre nøytral. Hvordan Det tredje rike skal omtales har vært debattert før. Omtalen skal holdes nøytral, vi skal ikke skli ut i noen retning. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 23:10 (CEST)
Velkommen til Wikipedia, Jeblad, jeg ser av innlegget ditt at du er ny og ennå ikke helt fortrolig med hvordan leksikonet der alle kan bidra fungerer. Finner du noe du ikke er fornøyd med, er du sannsynligvis i stand til å gjøre en forbedring. Alle monner drar, og lykke til! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 08:33 (CEST)
Fint du har det morro, men vi har noen grunnleggende regler for innholdet. En av dem er nøytralt ståsted. Det kan være lurt å sette seg inn i dem. De andre er verifiserbarhet og ingen originalforskning. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 11:25 (CEST)
Det var ingen humor i dette, Jeblad, betrakt det heller som isnende ironi. Selv er jeg for dim til å forstå hva som har ført til at artikkelen i og med dette gikk fra nøytral til ikke-nøytral, og sannsynligvis skjønner ikke de som var så vennlige å utføre endringen det heller. Men du vet, Jeblad, og i min bok betyr det at du er best egnet til å foreta opprettingen. Eller du kan la humla suse, fortell oss bare ikke til stadighet at du kan og vet, men ikke vil noe vi andre ikke makter. Det er nok av dem som i sofaer og avisredaksjoner morer seg over alt det dumme som står på Wikipedia, men leksikonet blir ikke bedre av det. Bli en del av løsningen, ikke problemet! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:11 (CEST)
Les reglene for innhold på Wikipedia; nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen originalforskning. De er ikke særlig vanskelige, så du klarer det nok! — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 12:15 (CEST)
Hva med at du gjør som Kaitil sier og blir en del av løsningen på problemet jeblad? 193.90.152.210 23. jul. 2016 kl. 12:17 (CEST)
Jeblad, om du mener å ha konstatert at jeg ikke forstår hva «nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen originalforskning» innebærer, får du plukke fra hverandre noe jeg faktisk har skrevet. På akkurat denne artikkelen har jeg ikke vært involvert, og det har jeg tenkt å fortsette med. Men du har identifisert problemet, så jeg ber deg innstendig om å delta i dugnaden også når det gjelder innhold. Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:51 (CEST)
Nei du har ikke bedt noen om å bidra, du har forsøkt å latterliggjøre en presisering av nøytralt ståsted. Jeg har vurdert å skrive på siden, men utfra tone og form på diskusjonen her inne så finner jeg det lite hensiktsmessig. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 13:06 (CEST)
Jo, jeg har bedt deg om å bidra, og jeg synes det er ufattelig umodent av deg at du finner det «lite hensiktsmessig» å gjøre leksikonet bedre fordi du finner tonen i denne diskusjonen ubehagelig (dessuten møter du deg vel litt i døra, rent diskusjonsteknisk altså). Min arbeidshypotese er at du atter en gang klamrer deg til et krenkelses-halmstrå, og går inntil videre ut fra at det skyldes at du har oppdaget at den opprinnelige beskyldningen er grunnløs og at du plutselig befinner deg på dypt vann. Men jeg har tatt feil før, og om jeg gjør det denne gangen også, ber jeg deg om å vise det. Du kan samtidig gjøre leksikonet bedre, og det er hensiktsmessig, det! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 13:37 (CEST)
Du har nok rett, jeg gjør nok ingenting på Wikipedia. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 14:03 (CEST)
Det var ikke det Kaitil skrev. 193.90.152.210 23. jul. 2016 kl. 14:05 (CEST)
Ingen nekter for at du gjør mye godt arbeid på Wikipedia, Jeblad, men akkurat i dette tilfellet er du bedt om å rette opp et relativt enkelt problem du selv mener å ha identifisert. Det er alt. Jeg skal stoppe nå, det kommer likevel ikke noe godt ut av dette. Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:12 (CEST)
Les Wikipedia:Wikikette. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 14:37 (CEST)
Forekommer meg at dette er ett av WPs dill-emmaer: Nøytralt ståsted er ikke helt lett å bestemme geografisk. På en skala mellom - 10 og + 10 vil vi ikke sjelden måtte akseptere et prutningsmonn på + - 1. Ofte er det ikke så lett å finne bedre tekst, – og da er det på tide å be om hjelp. Den som oppdager større bias bør gjøre noe med det snarest. Veteraner skulle ikke behøve å benytte omveier, utenom redigeringsforklaringer etter å ha justert tekst. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:19 (CEST)
Artikkelen om Tysklands kanslere er også preget av andre unøyaktigheter. Eksempler er at det bare ble holdt ett valg i Tyskland under nazistyret 1933-1945 og heller ingenting om Regjeringen Hitler. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:25 (CEST)
Regjeringen Hitler er vel uteglemt. Når det har skjedd, skyldes det kanskje den tanke at Hitler var statsoverhode såvel som regjeringssjef, og at «regjeringen» derfor ikke passer i et mønster som forutsetter et maktfordelingsprinsipp. Dette er dessuten egentlig en Liste over Tysklands kanslere. Vi mangler en artikkel om kanslerembetet - før og nå. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:54 (CEST)
Jeg har forøvrig stilt spørsmål på artikkelens diskusjonsside om hva som medfører slagsiden. Diskusjonen hører vel hjemme der.Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 15:10 (CEST)

To kilder til fødselsdato[rediger kilde]

Har korrigert fødselsdato for Carsten Bleness og lagt inn referanse på det. Infoboksen viser imidlertid 27. juli, iht Store norske leksikon. Hva gjør vi da? For min del vil jeg tro at Aftenposten er mer etterrettelig enn SNL. Jeg forsøkte også å prøve å legge til referanse på 22. juli i oppføring i Wikidata - men med det intuitive grensesnittet der, så gikk det dårlig. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 06:48 (CEST)

Umåtelig[rediger kilde]

Kan følgende tolkes som en mild kritikk av bruken av ordet umåtelig, på wikipedia? (Ordet forekommer i flere artikler)

«Karl IV hadde ifølge Wikipedia «oppnådd en umåtelig stor popularitet i begge land», så etterfølgeren Oscar II hadde store sko å fylle.»

Sitatet er fra en avisartikkel på 18. juli, «Steinkappelet som vennlig sier «stopp»». 46.15.214.104 22. jul. 2016 kl. 09:09 (CEST)

Ordet signaliserer POV (point of view), på Wikipedia bør det vel derfor bare brukes i sitater, ikke i brødteksten. Mvh BjørnN (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 10:16 (CEST)

Ukens konkurranse: "Bilder", men hva med OTRS?[rediger kilde]

I mine øyne er ukens konkurransetema, bilder, helt utmerket. Jeg synes – i de aller fleste tilfeller – at bilder gir merverdi til artiklene, og bruker mye tid og krefter på å ta bilder selv, og på å få tak i/få tillatelse til å bruke andres. I de tilfellene jeg laster opp andres bilder, er jeg avhengig av at en av våre OTRS-frivillige er på nett og setter på godkjenning før bildet blir slettet av en eller annen ihuga Commons-patruljør. Hva kan gjøres for å få flere til å melde seg på som OTRS-frivillig? Jeg kan ikke godt skyve, dytte og dra i andre, ettersom jeg ikke vil være det selv, men det er litt tungt å bidra med (andres) bilder, når jeg stadig må vente i spenning på om OTRS-stempelet blir satt på i tide, og i enkelte tilfeller må mase på norske OTRS-frivillige, f.eks. her på Torget. Ja, jeg vet at jeg kan sende engelsk tillatelsesmail til rettighetshaverne, og videresende tillatelsen til engelskspråklige OTRS-personer, men det er nå liksom greiest med norsk, da, spesielt for mange av rettighetshaverne. Jeg stemmer for at alle som melder seg som AKTIVE OTRS-frivillige bør få masse poeng og sløyfer og medaljer i ukens konkurranse! God sommer! Kjersti L. (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 17:28 (CEST)

Ikke be om flere frivillige, de som melder seg gjør ikke det de skal og lager kun rot. Send heller til permissions-commons@wikimedia.org. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 23:05 (CEST)
Når jeg prøver å undersøke hva OTRS faktisk er, synes jeg det er vanskelig å finne ut av. I den artikkelen som skal forklare noe om dette innledes først med at det er et akronym for et epost-system. Deretter står det følgende om dette epostsystemet:
«Det brukes blant annet for kommunisere med brukere som ønsker å forbli anonyme på selve Wikipedia, for å gi generell hjelp om bruk av Wikipedia og dets søsterprosjekter, samt å registrere lisenstillatelser for innsendte media, slik som bilder, video- og lydfiler. Om slike media også skal kunne brukes av andre prosjekter under Wikimedia-stiftelsen, slik som f.eks. engelske og tyske Wikipedia, bør e-posten stiles til permissions-commons@wikimedia.org.»
Det er vel vanskelig å tenke seg at mediene ikke skal kunne brukes på andre prosjekter, så hva er egentlig arbeidsdelingen mellom det norske og det «andre»?
Kjersti har gitt uttrykk for at hun trenger hjelp til noe av dette, på norsk. Jeg kan godt forstå henne, for den engelsk som tales (skrives) av Wikipedias teknikere er ikke alltid forståelig, selv for en med S i engelsk på ungdomsskolen! Der fikk jeg sagt det. Av og til har jeg selv tenkt at kanskje et manus eller bilde skulle føre til en OTRS-henvendelse, men jeg har lagt det fra meg. Dels skyldes det at jeg som nevnt ikke helt forstår selve instituttet og arbeidsfordelingen mellom den norske og den engelske del, dels at jeg ikke orker å sette meg inn i det, så vanskelig tilgjengelig - og rotete - som det er.
Jeg vil imidlertid gjerne vite mer om dette. Videre vil jeg gjerne at vi skal utvide den norsktalende del av tjenesten dersom den er nødvendig og i det minste hensiktsmessig for at dyktige bidragsytere kan gjøre det de ønsker. Det oppstår av og til i mange organisasjoner og samfunn faktiske monopoler fordi bare noen få kjenner alle hemmelighetene. Det kan vi ikke ha noe av her. @Jon Harald Søby: når du får tid, er du snill og gir oss en kort innføring, eventuelt en kommentar til det ovenstående? --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 09:09 (CEST)
Takk til Jeblad for tilbakemelding. Jeg håpet det fremgikk av mitt innlegg at jeg er vel kjent med permissions-commons…-muligheten. Betyr det du skriver at info-no@wikipedia.org er mer eller mindre nedlagt? Det er ganske vesentlig å vite. Som du tidligere har informert meg om, har jeg lastet opp mange hundre bilder. Det må ikke bli mer tungvint enn det er å laste opp bilder som krever rettighetsklarering, hvis jeg skal fortsette med det. Jeg håper du – eller en annen OTRS-frivillig – tar seg av de bildene jeg pr. i dag har sendt inn tillatelsesmail for, så får jeg tenke over hva jeg gjør i fremtiden.
Takk til Trygve Nodeland for innspill. Da venter vi i spenning på hva Jon Harald har å si. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 10:27 (CEST)
Køen for info-no er for informasjon og rettleding, at vi har håndtert tillatelser er en ekstratjeneste. Tillatelser på bilder skal til permissions-commons@wikimedia.org og der er det ingen norsk kø. Det gir ingen mening å sette opp køer for språk hvor sakene ikke blir fulgt opp, så ikke be om flere køer. Jeg har gitt beskjed tidligere om å bruke permissins-commons, så vær så snill og gjør det!
Det er jeg og nsaa som har holdt i info-no@wikimedia.org de siste åra. Det dukker av og til opp noen som mener de skal overta, de følger opp noen uker og så forsvinner de. Den som holdt ut lengst var vel Asav, han gjorde en helt grei jobb. Jeg har ikke sansen for frivillige som skal ha en ekstra badge uten å gjøre noe, så skal det komme nye nå så kommer jeg til å be om at de blir fratatt tilgangene om de ikke følger opp.
w:OTRS er en variant av et w:issue tracking system, som mer nøyaktig kan beskrives som et customer incident tracking system. Vår bruk beskrives på m:OTRS. Det er egne rettigheter for tilganger, det er krav om alder og identifikasjon (du må sende inn kopi av id-papirer), du må underskrive på hemmelighold av korrespondanse, og det er en egen lukket otrswiki. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 11:02 (CEST)
OK. Da blir det kanskje færre bilder med rettighetsklarering fra undertegnede. Vi får sjå. Jeg minner om en annen beskjed fra deg, Jeblad, om Cc: til deg, hvis du husker. Jeg gjentar: Har du/dere mulighet til å ta dere av de bildene jeg allerede har sendt til info-no, eller ikke? Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 11:41 (CEST)
Send tillatelser til permissions-commons@wikimedia.org, husk å skrive på engelsk. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 12:11 (CEST)
Jeg har fått med meg det nå, men gjelder det også de jeg allerede har sendt inn til info-no? I så fall må jeg skrive på nytt til de aktuelle rettighetshaverne. Det hadde vært greit å slippe. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:14 (CEST)
Takk, Jeblad. Jeg ser bildene er klarert nå. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:41 (CEST)

En aldri så liten marg. Det er ferietid, og dessverre få drevne wikipedanter som engasjerer seg her inne, ser jeg. Jeg vil gjerne ha klarhet i om Jeblads ønske ovenfor er et absolutt krav nå, eller bare en bønn fra en sliten og frustrert OTRS-frivillig. I retningslinjene står det i klartekst at tillatelser skal sendes til info-no@wikipedia.org.: Retningslinjer for billedbruk Hvis dette ikke gjelder lenger, bør retningslinjene endres. Hvis det foreløpig bare er et ønske fra Jeblad, bør det kanskje stemmes over? Ikke vet jeg, men her er det ikke samsvar mellom det retningslinjer og hjelper sier. Kjersti L. (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 10:13 (CEST)

Mottaker av tillatelser er permissions-commons, det er ikke jobben til info-no. Køen på permissions-commons er kun for tillatelser, og de har full oversikt. Saker på info-no er slikt som klager på usaklig omtale i artikler. — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 11:15 (CEST)
Hei igjen, Jeblad. Det har litt lite for seg at du og jeg skriver omtrent det samme flere ganger. Du er vel enig i at retningslinjene bør endres, når det står noe annet der, kanskje? Kjersti L. (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 11:39 (CEST)
På tide vi gjør som alle andre. Selv kommer jeg til å sende slikt i retur hvis det ikke er helt klart at det er en tillatelse som må behandles på norsk. [3]Jeblad 24. jul. 2016 kl. 11:50 (CEST)
Trodde at retningslinjer bare kunne forandres gjennom konsensus og Tinget. Hva har skjedd? 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 12:48 (CEST)
Undertegnede har vært på over en måneds ferie uten tilgang til laptop/PC. Dermed har ikke OTRS-saker blitt håndtert fra min side i denne perioden. Undertegnede har forsøkt å få inn nye koster (det er lite med 2 stykk på OTRS, bør minimum være 3 mer eller mindre aktive som dekker). Jeg håndterer selvfølgelig billedfiler om det kommer. Ikke nødvendig å sende det på nytt Kjersti om det ikke er slettet på Commons. Du gjør en fantastisk jobb, og selvf. vil vi forsøke å håndtere det. Dog som Jeblad sier så er det sikkert godt å sende til permissions-commons@wikimedia.org for å være sikker på at det ikke slettes. Nsaa (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 08:57 (CEST)
Takk for svar, Nsaa. Frustrerte kan vi bli, alle, men hvis ikke retningslinjene er korrekte, bør de vel endres? Jeg engasjerer meg nok ikke mer i dette, her & nå. Om jeg gidder å fortsette jobben med opplasting av andres bilder, vet jeg ikke ennå. Fortsatt god sommer! Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 16:38 (CEST)

Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen) og bilder[rediger kilde]

katt
katt

Egentlig et Commons-spørsmål, men jeg tar det her, siden det gjelder norske forhold. Jeg ser at Universitetsmuseenes fotoportal nå har bilder med fri lisens (CC BY SA-4.0). Det skulle bety mulighet for å bruke f.eks. gjenstandsbilder fra Kulturhistorisk museum. Men hvordan kategoriserer man disse bildene? "Norwegian Museum of Cultural History" viser jo til Folkemuseet. Samtidig kaller de seg "Museum of Cultural History" på nettstedet sitt. -- Vinguru (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 22:28 (CEST)

Vi har en kategori på Commons for Commons:Category:Historisk museum, Oslo og en som heter Commons:Category:Kulturhistorisk museum, Oslo. Den første bør legges som underkategori til den andre. Bildene fra den enkelte institusjon legges i egen underkategori, slik som det er gjort i Commons:Category:Norsk Folkemuseum, hvor den med bilder fra samlingen heter Commons:Category:Photos from Norwegian Museum of Cultural History‎. Når det gjelder Kulturhistorisk museum ser jeg at det allerede er en kategori; Commons:Category:Photos from Kulturhistorisk museum. Den ligger som en brukerkategori, jeg skal flytte den til korrekt navn og endre kategorien. Vi kan nok ikke bruke den malen som står beskrevet der. Vi bør også ha en kategori som heter Universitetsmuseenes fotoportal. Jeg kan opprette dette og lage institusjonsmal for Kulturhistorisk museum. Når man skal laste opp et bilde fra fotoportalen bør man navngi bildet med det som står til høyre for bildet i portalen. Som eksempel har jeg sett på en mumiekatt http://www.unimus.no/foto/#/search?q=mumiekiste%20katt Det bør hete noe ala Mumiekiste katt. Egypt - Kulturhistorisk museum, UiO - c47689 eller lignende det siste er museumsnummeret. I beskrivelsen av bildet bør navnet på fotografen være med. Bildet bør lastes opp uten å beskjære det, evt. beskjæring bør gjøres i etterkant med Croptool. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 09:28 (CEST)

Nå har jeg lastet opp katten jeg viste til - for å ha som eksempel/forslag til hvordan man kan gjøre det. Har opprettet noen kat. på commons osv, sjekk under bildene. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 11:00 (CEST)

Tusen takk for hjelpen. Da skal jeg ettervert se hva jeg får ut av disse bildene (skjønt feriemodus dominerer for tiden). -- Vinguru (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 10:11 (CEST)

Pål Kibsgaard-Petersen[rediger kilde]

Noen som kan fikse Wikidata for Pål Kibsgaard-Petersen, skal kobles til Paal Kibsgaard på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 07:24 (CEST)

Bilde i Infoboks norske kommuner[rediger kilde]

I artikkelen om Haugesund er det i infoboksen for kommunen et bilde av hovedgaten i byen. Jeg vurderte å skifte ut dette med et annet, men kan ikke se hvordan det kan gjøres. Når jeg åpner Visual Editor, forsvinner bildet bare, og når jeg bruker rediger kilde finner jeg ingen referanse til bildet i koden for infoboksen, bare i galleriet nederst, hvor det også opptrer. Hvis jeg forsøker å fjerne det der, har det ingen påvirkning på infoboksen. Hvordan kan jeg eventuelt endre bildet? --Semikolon (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:23 (CEST)

Det må endres på wikidata. Se etter lenken til wikidata i venstremeyen, klikk deg inn på den og finn elementet for bilde og erstatt det som står der nå. TommyG (d^b) 23. jul. 2016 kl. 14:47 (CEST)

1RR og slikt[rediger kilde]

Hva mener dere/vi om 1RR? Det vil si at det kun er lov å revertere ett bidrag én gang. Hvordan skal det i tilfelle tolkes? 1RR vil si at A skriver ett innlegg som blir revertert av B, hvoretter A ikke har lov (eller mulighet) til å revertere B. Skal B endre samme teksten på nytt så må teksten reformuleres eller B må vente «tilstrekkelig lenge». Det kan gjøre det enklere for de som blokkerer andre fra å bidra ved å opptre som gatekeepers, men det vil også gjøre det enklere å blokkere gjentatt spam og andre uønskede innlegg. Fordi dette kan bli tilgjengelig via AbuseFilter så kan det reageres på andre måter enn kun å stoppe lagring av gjentatt revertering, slik som kun å tagge redigeringen som ene ytterlighet og med full blokkering som andre. Jeg tror fordelene er større enn ulempene, men jeg er usikker. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 15:16 (CEST)

Vi har vel ikke 3RR engang her? I så fall blir det kanskje litt drastisk å gå rett fra en rent skjønnsmessig vurdering til 1RR. Skal vi endre til en xRR-policy vil jeg føle meg mer komfortabel med 3RR, i hvert fall i en overgangsfase. - Soulkeeper (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 18:06 (CEST)
Er det noen grunn til å innføre xRR på no? En finurlig teknisk grunn? Av og til er det noe støy når begge de involverte er så skråsikre på at de har rett at de ikke ber andre brukere om innspill, men stort sett løses slike tilfeller akseptabelt, etter hva jeg får med meg. Da synes jeg slike regler blir unødvendige. Floyd (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 18:34 (CEST)
Snakker vi om artikkelrommet, eller (bare) diskusjonsfora (som her)? Hebue (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 20:00 (CEST)
Tilbakestillinger (reverteringer) er svært ofte opphav til diskusjoner som spinner ut av kontroll. Ved å tvinge skribenter til å reformulere istedenfor å revertere så får vi en utvikling av teksten istedenfor oscillering mellom to eller noen få tilstander. Det vil også fungere på masseinnlegging av stoff i mange artikler, for eksempel lenkespam.
Vi må tillate en revertering, hvis ikke vil det blokkere patruljørenes jobb. Ved at patruljørene kan revertere, mens troll blir stoppet fra å gjenta den samme teksten, så skapes det et merarbeid for trollene. Et problem er at det blir enklere å opptre som gatekeeper på artikler, men antakelig er dette problemet mindre enn redigeringskriger.
Jeg gjorde noen enkle søk på nowiki og omtrent 1 % av bidragene blir revertert. En tilsvarende sjekk på enwiki gav 5 %. Hvor mye av dette som er revertering av en tidligere revertering vet jeg ikke.
Blir det laget så vil det bli gjort tilgjengelig via AbuseFilter. Hvorvidt slike filtre blir slått på bør vel uansett diskuteres, de kan ha ganske stor negativ effekt. Noen prosjekter lar administratorer sette opp slike uten noen kvalitetskontroll, jeg tror ikke det er heldig. — Jeblad 25. jul. 2016 kl. 20:54 (CEST)
Dette er en funksjon for (fuzzy)gjenkjenning av tekst, hvor det er en grense for hvor lenge en tekst kan gjenkjennes. Typisk et par timer. Funksjonen vil bli brukt i filtre, og kan dermed begrenses til noen brukergrupper eller noen navnerom. — Jeblad 25. jul. 2016 kl. 21:08 (CEST)
Jeg ser ikke at det vil funke ut fra de forutsetninger jeg ser her. For en del år siden virket det som om der var en felles praksis med at en reverterte inntil 2 ganger, og så overlot scenen til annen aktør – rett og slett for å vise at tilbakestilleren ikke var alene om å mene at innlegget ikke passet. Nå er det prinsippet tydeligvis gitt på båten, med grunngivelse i at dette var jo bare herp, så da kan jeg ta det selv uansett hvor mange reverteringer som er foregått.
Jeg må si at: Joda, det kan funke av og til overfor vandalisme – men det kan lett skli over i jakt-iver som IMO virker lite heldig for administrators troverdighet. Jeg prøver derfor selv å unngå å bli en som bare tilbakestiller og tilbakestiller - og – i tillegg – blokkerer eller låser. Det gir meg en usmak fordi jeg jo ikke er noen diktator. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 21:22 (CEST)
En ting er om vi ønsker 1RR, en annen ting er hvordan det skal utføres. Det her kan fungere slik at reverterte bidrag ikke kan legges inn på nytt, eller litt mer moderat at bidragene kun tagges og logges. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 13:41 (CEST)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Jeg synes det er interessant ide å heve terskelen bittelitt for tilbakestilling, det kan ta brodden av redigeringskrig, om denne skal være ved 1Rr eller 2Rr er et annet spørsmål. Selv har jeg som patruljør ikke opplevd mange tilbakestillingskriger, så problemet er kanskje så lite at vi ikke behøver legge inne en teknisk sperre? Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 14:48 (CEST)

Da er vist du et unntak. Andre går rett som det er til redigeringskrig i selvrettferdighet og gidder knapt bruke redigeringsforklaring. 3RR er bra, om bare administratorene klarte å oppdra hverandre til å respektere det. Sånn som det er nå, er det dårlige forbilder der og fritt fram for dem som ønsker å prøve seg. Eller er det forskjell på de folkevalgte og andre? Sånn var det ikke før 2016. Nå slåss dem og bruker låsing av artikler og blokkeringer for å vinne redigeringskrigene. Fysj! 213.236.222.243 27. jul. 2016 kl. 18:09 (CEST)
Jeg tror nok at syndene har røtter lengre tilbake enn til årsskiftet. Kanskje vi som adminer bør se litt nærmere på hvordan vi utformer og forstår våre verv? --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 19:07 (CEST)

Andre kommentarsteder ?[rediger kilde]

Jeg ser det har tatt seg opp med redigeringer og diskusjonstråder på brukerdiskusjonssiden til Jimbo Wales. Er det noen som er frustrerte eller bare rett og slett usikre på denne wikipediaen tro ? Kan det være det for lite hjelpesider og retningslinjer eller er det for mange ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 13:53 (CEST)

Har lest gjennom trådene, og tror ikke det er hjelpesider eller mangel på sånt som er problemet. Tror kanskje heller det er maktspråk, dårlig kommunikasjon, mangel på respekt og overflod av retningslinjer. 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 14:03 (CEST)
Hvis det er dårlig kommunikasjon, så ta det opp med den eller de det gjelder ikke gå via omveier, fører bare til ennå mere dårlig stemning. Ps. Andre mishagsytringer kan du man holde for deg selv. Wikipedia er et leksikon ikke et sosialt medium for diskusjoner og annet trivia. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 14:18 (CEST) endrer uheldig ordbruk fra du til man Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 14:36 (CEST)
Aner ikke hvorfor du angriper meg for en analyse av det andre har skrevi på Jimbos diskusjonsside. Ta deg heller en tur ut i sola, eller finn noen andre å gå løs på. 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 14:20 (CEST)
Beklager men det ble visst en litt dårlig formulering i mitt ps.-innlegg, det ble nok litt for mye personfokusert med bruk av ordet du istedenfor man som jeg egentlig hadde tenkt og bruke. Men ditt IP-nummer 193.90.152.210 er jo ikke brukt på den siden så aner ellers ikke hvorfor du følte deg truffet ? PS. Det ble visst litt for mye typo-retting istedenfor setningsmeningsretting isted. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 14:36 (CEST)
Når noen svarer på noe jeg har skrevet i du-form er det vanskelig å ikke føle seg tilsnakka og beskyllt. Takk for forandringene. 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 16:30 (CEST)
Det er den samme trenden som på enwiki hvor stadig flere «disgruntled editors» har samlet seg på diskusjonssiden til Jimbo. Han går ikke imot nettsamfunnet, så de som ønsker støtte til sære idéer kan nok glemme det. — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 14:15 (CEST)
Bruker:Sju hav har redigert i årevis på Jimbos diskusjonsside (norsk og engelsk), både innlogget og uinnlogget. - 4ing (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 16:25 (CEST)
Generelle diskusjoner om WP på norsk bør vel foregå her eller på Tinget. --Mvh Erik d.y. 24. jul. 2016 kl. 16:44 (CEST)
Kan det være en idé å sette brukersiden på halvbeskyttet for å få ned støynivået? Det er mye jammer og klaging på siden, og det blir vel neppe bedre. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 12:37 (CEST)
Støtter.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 12:38 (CEST)
Det synes jeg bør taes opp med brukernavneier først, så får h*n velge selv hvilke type henvendelser man vil ha. Synes ikke dette wikipedia samfunnet på NO:WP kan bestemme slikt på egenhånd for en brukers egen side ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 12:47 (CEST)
Jeg tviler på om Jimbo ønsker å be om stenging av siden, men slik det er nå fylles den av usammenhengende vrøvl. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 12:52 (CEST)
Det er i hvertfall ikke konstruktivt slik siden brukes nå. Dette er tema som burde være diskutert her på Torget eller Tinget, i den grad poengene er klart nok formulert til at det lar seg diskutere. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 12:59 (CEST)
Jeg tror kanskje det beste ville vært å blokkere Sju hav igjen, inkludert IP-adressene han redigerer fra. Jeg er imidlertid fremdeles avventende. - 4ing (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 13:18 (CEST)
Meldingene på Jimbos side er skrevet i samme lett gjenkjennelige stil, dels av Sju hav, dels av IP. Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 13:30 (CEST)
Tror ikke vi skal starte å blokkere IP-adresser utfra mistanke, det fungerer ikke. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 13:34 (CEST)
Ikke du, men kanskje jeg. - 4ing (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 13:55 (CEST)
(marger + generell komm.) Hvis noe av det som fremkommer er noe som egentlig kan tas på Ting/Torg, er det vel fritt fram for andre enn 7 hav å ta saker opp, bare omsatt i mere klartekst. Noe går vel på en smule forfulgthetsfornemmelse, mens andre ting går på noWPs inneklima, som knapt kan sies å være helt støy-/støvfritt, selv uten 7hav. Den som trekker det fram i åpent lende vil sannsynligvis få masse bråk, og en mengde motforestillinger og sårede følelser pga at «noen» vil ta det personlig opp.
Vi har vel alle lagt oss til personlige stiler og meninger som ikke nødvendigvis finner alle våre skribenter hjemme, og det kan være sårt å få slike ting påpekt i åpne fora. Jeg ser dog at det nok blir nødvendig med en oppvask en gang om ikke så lenge. Vi kan kanskje starte med det å følge godt med på overvåkningslista med potensiell hensikt å finne blokkeringsgrunn (spådom). Det vil nok alt for lett resultere i selvbekreftelse. Kanskje mindre press kunne gitt andre resultater? Ikke godt å si. Jeg vet bare at alle som er WP-engasjert har en indre forestilling om hvordan ting bør være. Den må det være lov å legge fram for saklig drøfting. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 14:03 (CEST)
Det er naturligvis fritt frem for brukere å diskutere seg i mellom på egne brukerediskusjonssider. I dette konkrete tilfellet brukes Jimbos brukerdiskusjonsside som dumpeplass for generell misnøye, det mener jeg er misbruk av diskusjonssider. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 14:44 (CEST)
Jeg ser ikke helt det samme som deg, Erik d.y.. Hvis en person vet at det h*n har å fare med risikerer å bli oversett eller fjernet i andre fora, vil nok Jimbos diskusjonsside oppleves som mere sikret. Hvis vi vil ha slutt på det, bør vi ta dialogen på Ting eller Torg, og på seriøs måte. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:09 (CEST)

Wikidatas manglende intuitive grensesnitt[rediger kilde]

Jeg bidrar stort sett kun på Wikipedia, noen ganger laster jeg opp et bilde på Wikimedia Commons, men selv om det kan gå lenge mellom hver gang så går det greit. Wikimedia Commons har en ganske enkel og intuitiv veiledning, så selv den som har glemt fremgangsmåten siden sist klarer det.

Men Wikidata... Var nettopp inne og så på artikkel om Thorbjörn Fälldin, der var det en ku-kode for stedet han døde. Nå har jeg jo vært på workshop med Wikidata, så selv om det er noen måneder siden tenkte jeg at det bør gå greit. Not. Når jeg kommer inn på oppslaget om Thorbjörn Fälldin er det ikke noe som sier meg - utfra hva jeg er vant til ellers - hvor jeg skal legge inn at han døde i Ramvik, som artikkelen oppgir. For å imøtegå innlegg jeg antar kommer: Ja jeg er klar over at det er hjelpesystemer og at jeg sikkert kunne finne ut av det om jeg brukte noen timer - eller dager, men det synes jeg ikke holder i det herrens år 2016.

Jeg er en stor tilhenger av Wikidata, vi burde hatt det for minst ti år siden. Men grensesnittet? Og om det av datatekniske grunner er helt umulig å lage noe annet, hvor er hjelpesider og videoer, på norsk? Skal vi få full effekt av Wikidata så må det være så enkelt og intuitivt som mulig å legge inn/korrigere/referansebelegge data der. Kanskje det beste hadde vært om Wikimedia Norge tok ballen og forsøkte å få noen millioner i utviklingsmidler, når også vår «konkurrent» Store norske leksikon har koblet seg til Wikidata og bruker det, så burde det være mulig å få gjennomslag overfor enten det offentlige eller pengesterke private velgjørere. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 15:59 (CEST)

Jeg må dessverre si meg enig med Ulf her. Wikimedia-opplasting har selvsagt noen mangler men det er ikke verre enn at man med litt fikling retter det manuelt. Wikidata er så vanskelig å forstå og bruke at jeg stort sett ikke gidder, og begrenser meg stort sett til sammenkobling av artikler på ulike språk (og det er til gjengjeld veldig enkelt). --Mvh Erik d.y. 24. jul. 2016 kl. 16:43 (CEST)
Deler av Wikidata er lagd på et vis som skalerer veldig dårlig. Det er nå et par tusen egenskaper som brukere må vite om for at utsagn skal bli riktige, og søk på navnene fungerer ikke alltid som forventet. Noe av problemet er at de mangler norske navn, men også at navnene er feil. SNL bruker semantiske data fra et utall kilder, men jeg trodde ikke de hadde koblet seg på Wikidata? Har du/dere noen lenke? — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 17:07 (CEST)
Opplasting av bilder til Commons var tidligere ikke til å forstå, men nå er det det. Enkelt og lettfattelig. Visual Editor (som jeg gjerne ville kalt direkte redigering) er en tilsvarende måte å tenke på; brukerne er skribenter, ikke programmerere. Den samme tankegang bør prege videreutviklingen av Wikidata. Man må tenke brukervennlighet. Nå er alt så presist at det samtidig er helt dødt. Det gis ingen hjelp til progresjon i arbeidet. Det kunne være interessant å vite hvilke mennesker som har tatt initiativet til de gode løsninger som nåværende Commons og Visual Editor, for de bør engasjeres på nytt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 22:15 (CEST)

Microsoft Bing legger ut lenker til slettediskusjoner[rediger kilde]

Er blitt gjort oppmerksom på at Microsoft Bing legger ut lenker til slettediskusjoner, det kan være flere søkemotorer som gjør det samme. I og med at vi har et vedtak på at disse sidene ikke skal indekseres, og at vi har fått de listet i robots.txt [4], så mener jeg Microsoft bryter vårt eksplisitte ønske. Jeg har sendt de en kommentar om overtrampet, men foreløpig er det ikke annet enn min personlige mening om forholdet. — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 23:26 (CEST)

Tilfeldig eksempel fra google. Mener du at slettediskusjonene ikke skal listes opp heller?--Telaneo (Diskusjonsside) 24. jul. 2016 kl. 23:33 (CEST)
Så nå på selve robots.txt filen og ticketen på phabricator. Svaret på det er vist ja.--Telaneo (Diskusjonsside) 24. jul. 2016 kl. 23:38 (CEST)
Jeg ser at våre linjer er annerledes enn de andre språkene (som av en eller annen grunn er med i no.wikipedia.org/robots.txt). Nærmere bestemt så mangler det skråstrek på slutten. Det burde kanskje vært /wiki/Wikipedia:Sletting/ og ikke eller i tillegg til /wiki/Wikipedia:Sletting, men jeg er ikke noen robots.txt-ekspert, så jeg vet ikke om linjene matches som kataloger eller som rene strengprefikser. Denne linjen er kun å finne i den faktiske robots.txt, ikke i den Jeblad lenket til. Ters (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 02:36 (CEST)

Den lokale siden legges til den globale filen, og det er den siste som leses av roboter. Det skjer noe opprydding i fila. Oppføringene brukes som rene strenger, "The value of this field specifies a partial URL that is not to be visited. This can be a full path, or a partial path; any URL that starts with this value will not be retrieved." [5]Jeblad 25. jul. 2016 kl. 03:21 (CEST)

Kartographer[rediger kilde]

Etter hvert kommer det en utvidelse for kart kalt Kartographer hvor en kan sette på markører og tegne områder. Slike kart kan brukes i mange geografi-relaterte artikler, og ikke minst der en trenger å vise at noe har endret seg. Hva med bybrannene i Bergen? Eller Karl XII fremmarsj og beleiringer i Østfold? Vi har en del gamle kart som kan brukes som grunnlag.

De som vil prøve må nok smøre seg med litt tålmodighet, utvidelsen er fortsatt under testing. Den er foreløpig kun påslått for Metawiki og Wikipedia på katelansk, hebraisk og makedonsk. Du kan gjøre tester under egen brukerside på Meta, slik jeg har gjort på m:User:Jeblad/kart-test. Symbolet for "castle" laster ikke som det skal, kanskje du finner flere feil? — Jeblad 25. jul. 2016 kl. 22:38 (CEST)

Wikidata, dugnad og prosjektportal[rediger kilde]

Jeg observerer at wikidata blir brukt via infobokser, så jeg har begynt å lese meg opp. Når jeg leser Wikidata:Wikidata:Infobox Tutorial forstår jeg at infoboksene skal programeres i wp:lua, og når jeg leter etter inbokser som er programert så forstår jeg at det ikke er særlig utbredt med wikidata i infoboks-poolen, selv om Wikidata:Wikidata:Infobox_Tutorial#Wikidata_infoboxes_using_existing_templates beskriver det som små grep for å klargjøre en infoboks. Er det mange som kan det her? Er det grunnlag for å lage en prosjektportal for wikidata? Er det behov for det?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 16:25 (CEST)

Ja det kan være en tanke. Wikidata er jo egentlig genialt, men jeg må innrømme jeg forholder meg minst mulig til WDs eget grensensitt som er for slitsomt. --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 16:33 (CEST)
Det er til og med en klar tanke! Sett i gang! --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 22:48 (CEST)

Dagbladet Film virker å ha blitt borte[rediger kilde]

Dagbladet Film virket intil for få uker siden helt fint, men nå virker det som mye er borte. Ser f.eks. at denne ikke virker og at man bare ledes til en generell side (klikk på referansen). Er det noen som ved hvorfor det har blitt slik og om man kan gjenfinne sidene? Det er synd at gamle lenker til stadighet forsvinner - og det er et problem for oss.--Ezzex (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 00:32 (CEST)

Jeg vet ingenting om hva som har skjedd på Dagbladet-sidene, men det er vel nærliggende å tro at en kommersiell aktør som Dagbladet har arkivert eldre nettsider/artikler/omtaler? (På Dagbladet-sidene søkte jeg opp filmen "Ugler i mosen", og fikk dette treffet: <http://www.dagbladet.no/kultur/2004/07/15/403083.html> - dét er imidlertid bare en superkort anmeldelse av dvd-utgivelsen, og i mine øyne ikke veldig interessant å lenke til fra Wikipedia. Kanskje det lå mer ute om filmen tidligere?) For filmrelaterte WP-artikler er det nok tryggere å lenke til svenske og norske filmdatabaser som har form av registre? Annelingua (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 22:10 (CEST)
Alle premieredatoene er blitt borte. Det var det som var viktigst.--Ezzex (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 23:05 (CEST)
Du får twittre en melding til @hildegunns og spørre. TommyG (d^b) 28. jul. 2016 kl. 23:14 (CEST)
Du kan nok finne noen (ikke alle, fant ikke den du spurte om dessverre) på Wayback Machine i dette søket men ikke godt å lete når det bare er tall-id'er å lete blant. Du kjenner sikkert til url-formen og kanskje også litt generelt til oppbygningen av basen, på disse sidene så da kan det bli ørlite grann lettere å finne fram. Og ved bruk av {{Kilde www}} så får du jo lenket opp de du finner som kilde. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 23:48 (CEST)

Kildemal film og/eller TV-program?[rediger kilde]

Jeg finner ingen kildemal for disse materialtypene, så jeg har forsøkt meg med www-malen, men den skjønner verken regi eller manus, rimeligvis. Det er flere som skriver om film her inne. Kanskje trengs det en ny kildemal? Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 17:23 (CEST)

{{Kilde audiovisuelt medium}} passer vel best for film og slikt.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 17:27 (CEST)
Takk, Telaneo! Den tenkte jeg ikke på. Sløvt. Litt dumt å bruke "andre" for hovedpersonene bak filmen/programmet. Man kan selvsagt bruke forfatterfeltet, og skrive i parentes etter navnet hva vedkommende har bidratt med, men kanskje noen kan legge inn egne felt for regi og/eller manus? Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 17:52 (CEST)
Vet ikke helt, er ikke så ofte jeg bruker film som kilde. Å legge inn nye felt på den malen er ikke så lett, modulen bak den er ganske komplisert. Kanskje lurt å spørre seg selv hvor mye informasjon er nødvendig for ha en fullverdig referanse med kildemalen? Hvis regi og slikt er nødvendig, så funker nok parenteser best.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 17:56 (CEST)
Du kan også bruke «citation style 2» malen {{Citation}} og i «type»/«medium»/«format» feltet skrive «film» eller noe annet passende. Jeg bruker www «citation style 1» malen {{Kilde www}} til veldig mye, og der kan en spesifisere i «format» feltet et passende format som f.eks «video». Jeg opplever at malene for referanser har et etterslep og ikke er vedlikeholdt veldig mye. Det finnes kanskje grunnlag for en dugnad /prosjektportal for «alt om referanser» --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 18:52 (CEST)
Takk, Mysteriumen•♪Ⓜ Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 23:11 (CEST)

Strukturerte data for mediefiler på Commons[rediger kilde]

En første prototype av strukturerte data for Commons er oppe og går på structured-commons.wmflabs.org. Et eksempelbilde er på File:LighthouseinDublin.jpg og dettes datastruktur på MediaInfo:M13. Når alt er på plass så kan vi bruke de strukturerte dataene her på lik linje med tilsvarende fra Wikidata. Det finnes en nærmere beskrivelse på c:Commons talk:Structured data#It's alive!. Merk at dette er et pågående arbeid og det fortsatt kan ta lang tid før alt er klart. — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 10:18 (CEST)

Sōka Gakkai[rediger kilde]

Det har skjedd store endringer i artikkelen Sōka Gakkai. Jeg klarer ikke å overskue om disse er askeptable og i samsvar med kildene, eller om det har sneket seg inn noe POV underveis, Noen som kan hjelpe? --Mvh Erik d.y. 29. jul. 2016 kl. 10:21 (CEST)

Retriever (Atekst) via konto hos Nasjonalbiblioteket[rediger kilde]

Var innom Nasjonalbiblioteket tidligere i sommer og spørte & grov om digitalt fjernlån. Utgangspunktet var notisen til GAD tidligere i sommer på Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/juni#Retriever (Atekst), fordi jeg ville finne ut hva som var mulig og hvordan det skulle gjøres. Kortversjonen er at mye av materialet til Nasjonalbiblioteket er tilgjengelig digitalt utenfor huset, men ikke alt.

What to do…

Først må du skaffe deg et digitalt lånekort, og det må settes opp som nasjonalt lånekort. Du kan få ordnet det på ditt lokale bibliotek, men jeg hadde et fra før hos UiO. Det er sikkert litt forskjellig prosedyre rundt om, men jeg fikk ordnet det over skranken i HUmSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus.[6] Du kan også få det hos Nasjonalbiblioteket.[7]

Hvis du har lånekort fra et bibliotek utenfor NB så tar du kontakt med dem for å få satt det opp for bruk hos dem.[8] Det er noen data som skal fylles ut. Det er også mulig å få gjort dette ved et lokalt bibliotek, men beskjeden jeg fikk var at en da kan bli spurt om å sette opp et lokalt lånekort isteden. Du skal sette opp lånekortet for bruk hos Nasjonalbiblioteket, hvis ikke må du spørre om du får tilgang til eksterne tjenester.

Jeg kom så langt uten å møte opp hos nasjonalbiblioteket, og ikke alle påloggløsninger fungerer. Vet ikke om det kommer av forskjellige tilganger eller om det bare er slik. Den jeg vet fungerer er Feide-påloggingen. Det vil si at når en kommer inn på forsiden så er det en «Logg inn» -lenke rett under søkeboksen. Klikker på denne, og får opp et påloggskjema, og ute til høyre er «Feide». Logger så inn med det NB har oppgitt og kommer inn.

Dernest må du spørre om at det settes opp for eksterne tilganger. Det du vil ha er tilgang til det som er oppgitt på e-ressurser og ikke minst Tverrfaglig søk, artikler og bøker, det vil si de som har «hjemmepålogging». Første oppføring der er Retriever (tidligere Atekst).

Når du klikker deg inn på hjemmepålogging så bruker du oppgitt e-postadresse og lånekortets løpenummer som brukernavn og passord. (Her fikk jeg en «WTF» men beit den i meg.) Det er altså ikke det samme brukernavn og passord som til NB (det vil si Feide). Siden du kommer inn til hos Retriever er litt annerledes enn den vanlige, men det kan være på grunn av en pågående endring av deres tjenester.

Enjoy! — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Jeg har muntlig på Nasjonalbiblioteket fått beskjed om at for å få tilgang til hjemmepålogging må du møte personlig på Nasjonalbiblioteket og vise legitimasjon. For min del registrerte de da meg som låntaker hos Nasjonalbiblioteket med lånekortet fra Deichman, dvs det lokale biblioteket i Oslo. Jeg bruker etterpå nummeret på lånekortet fra Deichman til å logge meg på Nasjonalbibliotekets hjemmepåloggingstjenester.
-- Feide er et system for sikker identifisering av brukere [[9]]. Dette brukes av blant annet Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus og tilhørende bibliotek. Du bruker enten UiO eller HiOA identiteten (eller et annet universitet eller en annen høgskole eller skole). Det vil si at du kan ha flere brukernavn/nummer avhengig av hvilken institusjon du til enhver tid tilhører. For studenter regner jeg med at når du er ferdig og slutter å betale semesteravgift vil du miste mange av tilgangene du har her, f. eks. tilgang via Oria.
-- Ansatte og studenter vil ha tilgang til mange nettjenester gratis via institusjonens bibliotek. Antar at de fleste bibliotek tilknyttet norske universitet eller høgskoler tilbyr både Retriever og andre betaltjenester for egne ansatte og studenter, men utvalgene er sikkert ikke helt like fra institusjon til institusjon. Disse tilgangene eksisterer vel bare så lenge du har et ansettelses- eller studentforhold til institusjonen.
-- HiOA tilbyr tilgang til Atekst/Retriever her, klikk på Atekst og logg på med HiOA bid.
-- UiO tilbyr hjemmepålogging til sine nettjenester via WebVPN. Logg på med UiO bid, velg i stolpen til venstre «E-journals, publications and webservices» og velg så «Retriever - Atekst».
-- Retriever byttet brukergrensesnitt for en tid tilbake og fungerer litt annerledes enn før. Brukergrensesnittet er likt uavhengig av hvor jeg logger meg på.
-- Hva det abonneres på i Retriever er ikke helt likt. HiOA og NB tilbyr norske aviser og førstevalget når tjenesten åpnes derfra er norske aviser på papir. Du må selv velge «alle kilder» for å få utvidet søket til også å gjelde artikler på web. UBOslo tilbyr også svenske aviser når du søker i Retriever og førstevalget der er «alle kilder». Husk med andre ord å være obs på hvilke kilder du har søkt på.
-- Når du ser på inneholdet i en papirartikkel kan du velge å åpne den i eget vindu ved å klikke «enkel visning» øverst til høyre i forhåndsvisningsvinduet av artikkelen. Hvis du ser på forhåndsvisning av en web-artikkel vil det stå «vis original». Når du klikker på dette får du se det opprinnelige utseendet til artikkelen, men du vil også oppdage at den del eldre web-artikler ikke lenger finnes i original. Er du logget på via HiOA eller NB sin løsning vil du via «vis original» komme frem til den originale artikkelen og kan kopiere nettadressen direkte. Har du logget på via UiO webVPN-løsning vil du få en vpn-adresse og andre enn deg kommer neppe frem til noe med adressen. For å finne nettadressen må du da søke opp artikkelen via Google eller lignende. Men du vil fortsatt kunne finne ut om originalen fortsatt finnes ved å klikke på «vis original».
-- Tilgang via nb.no kan være tregt og en del dager fungerer det veldig dårlig. Tilgang via UiO vpn fungerer raskt, er veldig stabilt og pålitelig og det ser det også ut til at HiOA gjør. UiO har god kontroll på antall brukere og om de er aktive. VPN-vinduet lukker seg/logger deg ut "forholdsvis" kort tid etter at du har sluttet å bruke tjenesten/være aktiv og det du fant frem er da borte, husk å lagre det du finner og har bruk for. Når Retriever åpnes via NB så kan noen ganger vinduet stå åpent til neste dag.
-- Altså alle studenter (og ansatte) bør sjekke ut nettsidene til eget universitet/høgskole, finne ut om bibioteket har abonnement på Retriever og finne ut hvordan de kan logge seg på. Det er fint å ha hjemmetilgang via NB, men det er kjekt med alternativer og alternativet er noen ganger raskere. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2016 kl. 12:56 (CEST)
Retriever har byttet grensesnitt flere ganger, og holder på med nok en ombygging av tjenesten nå i sommer. Men hvorfor gjentar du det jeg skriver? — Jeblad 30. jul. 2016 kl. 16:34 (CEST)
Kanskje fordi forklaringen til Dyveldi var enklere å forstå for de som ikke er så tekniske ? Tusen takk for datalesisk oversettelse :-) Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:10 (CEST)
VPN? BID? Alt er selvfølgelig enklere med TLA, men jeg tviler. — Jeblad 30. jul. 2016 kl. 17:30 (CEST)
Paven har talt! Nå er det opp til oss ikke-kyndige å la være å finne ut hva dette skal tydes. Hvis det er viktig nok, bestilles herved en oversettelse. Slik Dyveldis forklaring mht. Retriever kan tydes, er det nok enklest å gå via bibliotekene.
Jeg mener å huske at der en tid var noen gjesteadganger til diverse arkiver for folk med spesielle behov. Slike tilganger ble også fordelt via Wikimedia sentralt når det gjaldt andre betal-tjenester på andre språk. Kanskje noe for WMNO å forhandle om? --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 18:37 (CEST)
Japp, det var noen forferdelige greier jeg pg Nina fikk til. Og som «noen» fikk stoppet. — Jeblad 30. jul. 2016 kl. 19:54 (CEST)
Jeg skrev vel ikke helt det samme som Jeblad og BID betyr brukeridentitet.
-- En av våre store brukergrupper er studenter. Lenkene til Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus kan bare brukes hvis du har en BID hos en av dem, for eksempel er student ett av stedene. Studenter ved UiO og HiOA har med ovenstående fått lenke til hjemmetilgang til Retriever og litt forklaring på hvordan bruke den. Studenter eller ansatte ved andre høgskoler og universitet må selv finne frem på nettsidene til studiestedet de har tilgang. Jeg regner med at alle studenter i Norge har gratis tilgang til Retriever via student BIDen sin så lenge som de er studenter. Hvis du ikke har tilgang kan du ikke se hva jeg har forklart.
-- Dette kommer i tillegg til muligheten til å skaffe seg hjemmetilgang til Retriever via Nasjonalbiblioteket. Såvidt jeg vet krever det personlig oppmøte og fremvising av legitimasjon samt et såkalt nasjonalt lånekort fra ett eller annet bibliotek i Norge. Etterpå kan du logge deg på de elektroniske tjenestene deres hjemmefra, Retriever inklusive.
-- Øvrig forklaring var myntet på den som har tilgang i Retriever og logger seg på. Da blir det synlig hva jeg skrev om. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Retriever og citoid[rediger kilde]

Retriever har har sagt at de skal se på referanse- og linktjenester, slik som EndNote, RefWorks og noen lignende. Jeg prøver å pushe på dem Zotero i tillegg, det vil si citoid som bruker denne løsningen. Det er citoid som brukes fra «Sitér» -knappen i VisualEditor. Hvis Retriever får til en løsning hos seg så kan vi dumpe en lenke til avisartikler hos dem i dialogboksen inne i VE og alt fylles ut automatisk. Men som sagt, de har ikke sagt annet enn at de skal se på det. — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 20:32 (CEST)

Vil det si at alle kan gå inn å sjekke den aktuelle artikkelen uten at dette gir ikke-betalende tilgang til hele arkivet?--Ezzex (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 20:53 (CEST)
Nei, dette er kun for å få sitéringer til å fungere i noen verktøy. Vår løsning citoid er kun en av flere. Noe av det de skriver kan muligens tolkes som at de ser på en løsning for lenking inn i arkivet, men det tror jeg de må avklare selv. — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 21:50 (CEST)
VG-Lenka i Argus (TV-program) leder rett inn på artikkelen. Det er flere slike gamle VG-arkiv lenker som virker, men de fleste leder bare til retrievers hovedside og derfor avlenker jeg dem. VGs arkiv var tydeligvis noen annerledes den første tiden de la det ut.--Ezzex (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 22:32 (CEST)
Kjenner ikke de tekniske detaljene i retriever, men såvidt jeg husker var det en eller annen gang mulig å lese enkeltoppslag i retriever uten abonnement dersom noen med abonnment delte lenken. --Mvh Erik d.y. 30. jul. 2016 kl. 09:20 (CEST)
Morsom ide, er dette en greie for å få folk til å kjøpe tilgang til retriver eller betalartikler? 193.90.152.210 30. jul. 2016 kl. 12:27 (CEST)
Du kommer via en del løsninger frem til den originale artikkelen via Retriever, dvs Retriever lenker til original url-adresse. Nyere artikler som ikke ligger bak betalmur hos avisen som utga dem kan du som regel finne. Originalen av en del eldre web-artikler er fjernet, men du kan se teksten de inneholdt i Retriever dog ikke bilder og original kontekst. Du kan se innholdet av noen artikler som ligger bak betalmur hos avisen som publiserte den. En del artikler som ligger bak betalmur hos avisen kan du heller ikke lese ved å logge på i Retriever. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2016 kl. 13:05 (CEST)

Magasiner og tidsskrifter[rediger kilde]

Hvilke kildemaler skal en bruke når en refererer til magasiner og tidsskrifter som kilder? Takk skal dere ha. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 16:34 (CEST)

Jeg vet ikke om det er svar på ditt spørsmål men: Dersom du redigerer direkte (Visual Editor) kan du nå klikke på knappen som endelig har fått en forståelig tekst: «Angi kilder.» I neste steg går du til «manuell», og så gir resten seg selv. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:39 (CEST)
(omformulerer tidligere kommentar, Det finnes kanskje grunnlag for en dugnad /prosjektportal for «alt om referanser»)
Du kan også bruke «citation style 2» malen {{Citation}} og i «journal»/«periodical»/«newspaper»/«magazine» feltet skrive «navnet på magasinet» eller «navnet på tidsskriftet». Jeg bruker www «citation style 1» malen {{Kilde www}} til veldig mye når jeg har en url, og der kan en spesifisere i «serie»/«type»/«format»/«nummer» feltet noe passende. Jeg opplever at malene for referanser har et etterslep og ikke er vedlikeholdt veldig mye. Hvis noen vet noe annet så si hei.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:57 (CEST)

Første norske TV-program i bredformat og HD ?[rediger kilde]

Er det noen som har en oversikt over hva som var det første norske TV-programmet i 16:9 (bredformat) og det første norske i HD ? I følge opplysninger fra wikipedia er Allsang på grensen det første av TV2s produksjoner (2009), men jeg er usikker på om det første norske programmet. Bredformatet kom vel noen år før HD, kanskje rundt 2004-2005.--Ezzex (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 20:33 (CEST)