Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015

2016

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli

C Vianello Italien Am Blumenmarkt c1900.jpg

Torget
Velkommen til Torget

Hva er Wikipedia:Torget?

  • Stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen generell wikiformatering
  • Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia
  • Stedet for sosialisering

Eldre saker blir flyttet til arkivet. Siden kan bli redigert. Spørsmål som ikke passer her, blir flyttet til andre sider.

For diskusjoner som har interesse for en større leserkrets (f.eks. wikipolitikk), se Wikipedias talerstol Wikipedia:Tinget. For spørsmål om viten, se Wikipedia:Orakelet. Se også Wikipedia:Nybegynnerforum.


Noen dyktige programmerere?[rediger kilde]

Hei! Jeg skulle ønske det fantes en god side/funksjon der en kunne automatisk transkribere fra forskjellige typer kyrillisk til norsk. Jeg mener at skal være greit å løse, da det er hovedsakelig bokstaver som står til latinske bokstaver, og med noen unntak utfra kontekst som sikkert kan programmeres. Jeg har lagt merke til at Google Translate tilbyr denne funksjonen på oversetting fra engelsk til russisk, så gjort er det jo før. Språkrådet har jo all data man trenger for ikke bare russisk, men også ukrainsk, bulgarsk, hviterussisk, osv. Tenkte dette kunne være en flott tjeneste blant annet for folk som skriver og oversetter her.--Simen113 (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 16:26 (CEST)

Det finnes i alle fall ett bibliotek som kan brukes, Lingua::Translit er nokså generelt, men vi mangler en del for å få det på skinner. I utgangspunktet er det kun for engelsk som målspråk og -skript. Merk at dette er for translitterasjon, til forskjell fra transkripsjon (eg. w:Phonetic transcription). Hvis det skal settes opp som tjeneste hos WMF så blir det nok for translitterasjon/transkripsjon til alle språk/skript som er innholdsspråk på våre prosjekter, og fra et utall antall andre språk/skript. Det gjør at problemet er noe mer omfattende enn kun fra kyrillisk og til norsk. Hvis noen vil lage en isolert løsning for dette prosjektet, så feel free. Ellers er det kanskje noe som kan tas som et fellesprosjekt?
Litt omtrentlig kan en si at translitterasjon er mellom grafemer («det du skriver»), mens transkripsjon er mellom fonemer («det du sier»). En annen måte å beskrive dette er at translitterasjon er mellom skriftsystemer (og litt språk), og transkripsjon er mellom språk (og litt skriftsystemer). Grensene er ikke helt entydige.
En generell løsning er blant annet aktuell når etikett mangler for elementer som brukes i infobokser. Tror dette hører inn under i18n-folka, det er de som blant annet holder på med utvidelsen for innholdsoversettelse. Dette er blitt mer presserende med innføring av «article placeholder» for elementer fra Wikidata. Det er et IRC-møte med Wikidata-teamet den 8. juli kl. 16:00 UTC [1] hvor det kan tas opp. — Jeblad 30. jun. 2016 kl. 18:57 (CEST)
Takk for svar. Kan du bekrefte eller avkrefte min antagelse at det ville vært en relativt rett frem ting å kunne programmere? I mine tanker er det kun at visse tegn står til visse tegn, og om visse tegn følger hverandre skal et annet tegn brukes. Håper det blir laget en slik tjeneste, kunne nok vært til stor hjelp på mange språk! :)--Simen113 (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 22:58 (CEST)
Hvis du mener at det er rett frem for kun kyrillisk ↔ norsk så er det nok det, men skal det gjøres generelt så er det nok litt vanskeligere. Vi har i underkant av 300 språkversjoner av Wikipedia, og det er vel rundt 1000 språk som kan angis som språk for tekstfelt i elementer. Med andre ord er det i størrelsesorden 300 000 språkpar. Det gjør det til et ikke-trivielt problem. — Jeblad 30. jun. 2016 kl. 23:24 (CEST)
Jeg har none Python-skript jeg bruker til dette på Wikidata. Skal ikke være umulig å få gjort om dem til Lua om det er av interesse, sånn at man kan skrive {{transkripsjon|ru|Владимир Георгиевич Урин}} og få Vladimir Georgijevitsj Urin ut (et faktisk eksempel). Jon Harald Søby (diskusjon) 1. jul. 2016 kl. 23:20 (CEST)
Hvilken av de offisielle (og uoffisielle) standardene bruker du? ALA-LC RUS, ISO/R 9, DIN 1460 RUS, GOST 7.79 RUS, GOST 7.79 RUS OLD, eller noe annet? Det er ganske mange av dem, spesielt om en tar med alle små varianter. Merk at dette bare er fra ett språk i ett skript og kun med generelt gjenbrukbare regler. — Jeblad 1. jul. 2016 kl. 23:47 (CEST)
Med fare for å ha for lite kunnskap om temaet: holder ikke språkrådets retningslinjer? (for norsk som det åpenbart er prat om her). Den malformen som Jon Harald Søby foreslår virker fabelaktig.--Simen113 (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 00:51 (CEST)
Jeblad tenker stort, han tenker å ordne for alle språk som det finnes en standard for. Det Jon har er et skript som (jeg antar) fungerer på norsk og bare norsk, men språkrådets standard. Veldig bra for oss, lite hjelpsomt for alle andre.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. jul. 2016 kl. 00:58 (CEST)
Det er nok mer det at problemet er større enn transkribering av russisk for bokmålsutgaven. Hvis en skal skrive et prosjektforslag for WMF så holder det ikke å lage en isolert løsning for oss, da må løsningen være generell. — Jeblad 3. jul. 2016 kl. 10:14 (CEST)
Kan løsningen være for alle med latinsk skript? Det snevrer det noe ned hvert fall, og inkluderer de aller fleste store.--Simen113 (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 23:54 (CEST)
Og ikke for å være litt egosentrisk på norsk Wikipedias vegne, men @Jon Harald Søbys malidé hadde vært fantastisk å se lansert, om enn kun for oss i første omgang. Bedre enn ingen.--Simen113 (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 15:18 (CEST)
Jeg er ikke overbevist om at en mal er veien å gå, jeg ser heller for meg en tilleggsfunksjon. Jeg brukte fem minutter å lage en enkel men nyttig interaktiv prototype, kunne noe noe slikt være av interesse? Det å gjøre selve transkriberingen fra russisk, ukrainsk, osv. til norsk i henhold til språkrådets retningslinjer bør være relativt enkelt å gjøre maskinelt, det dreier seg jo bare om noen oppslag i tabeller og et par unntaksregler. Jeg har liten erfaring med å legge til knapper og nedtrekksmenyer i Wikipedia-grensesnittet, men det kan heller ikke være spesielt vanskelig. Hvis det er interesse for å få en slik tilleggsfunksjon er det sikkert noe jeg kan se på. Mvh. Kjetil_r 7. jul. 2016 kl. 22:23 (CEST)
Det reelle behovet er en funksjon som kan ta et navn på annet språk og skriftsystem og lage en forståelig norsk form, og som kan gjøre det samme for navn fra Wikidata. Dette er aktuelt for langt mer enn personnavn. Har en denne funksjonen så kan en lage en tilleggsfunksjon som er generell ved å bruke api-et for å parse wikitekst. Dette gir en generell løsning, og ikke en spesiell løsning for transkribering fra russisk til norsk for nowiki. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:52 (CEST)
Noe slikt du la ved hadde vært fabelaktig Kjetil_r. Jeg skjønner at du tenker stort Jeblad, og det er bra, men er det ikke noen måte å få lansert dette på vår wiki innledningsvis?--Simen113 (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 12:20 (CEST)
Jeg kan bli med på å lage en generell løsning, ikke særnorsk en. — Jeblad 8. jul. 2016 kl. 13:33 (CEST)

@Simen113: siden du likte den første prototypen gikk jeg ett skritt videre, og eksperimenterte med å legge til en slik knapp over redigeringsvinduet vårt. Jeg utvikler på min private Mediawiki-installasjon inntil videre, men du kan se en animert utgave av den nyutviklede funksjonaliteten her.

Dersom det fortsatt er interessant å gå videre med å få en slik tilleggsfunksjon kan jeg arbeide videre med den nå i helgen. Jeg har stort sett jobbet med det visuelle, så tilleggsfunksjonen kan enn så lenge bare transskribere de tre strengene du så i animasjonen (som sagt: en prototype! Face-smile.svg). Men det skal som sagt ikke være spesielt vanskelig å fullføre den slik at den kan ta enhver russisk og ukrainsk streng. Andre kyrilliske spåk kan selvsagt også legges til, men jeg tenkte å begynne med de to største. Mvh. Kjetil_r 9. jul. 2016 kl. 02:16 (CEST)

Kort kommentar selv om jeg ikke er Simen113. Jeg også kan like denne og tror den uansett kan være et greit hjelpemiddel, men det kunne være gøy å høre hva andre «forståesegpåere» også synes (forhåpentligvis uten at Kjetil_r skulle miste motet helt til å utarbeide et slikt hjelpemiddel, så kan det jo så absolutt være en start til noe som er godt brukanes på no:wp) ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 02:35 (CEST)
Jeg syns det virker som en flott løsning. Først tenke jeg at jeg ville heller ha en løsning der en limer det kyrilliske inn i en mal med krøllparenteser og fikk ut både kyrillisk og norsk transkripsjon, men så tenker jeg meg om og skjønner at man bare kan lime inn dobbelt av det kyrilliske og transkribere én. Denne løsningen her er kort sagt mye bedre (for de som ikke forstod forrige setning). Jeg syns personlig dette hadde vært meget nyttig, og, selv om jeg forstår godt at Jeblad vil ha en generell løsning, er av den oppfatning at én wiki med denne funksjonen er bedre enn ingen (så kan man fortsette arbeid mot en generell løsning).--Simen113 (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 04:46 (CEST)
Igjen, vanskeligheten er ikke å lage en dialogboks i Javascript og et tabelloppslag for de mest opplagte russiske bokstavene i et eller annet kyrillisk alfabetet, vanskeligheten er at det finnes fire kyrilliske alfabet for russisk og 7-8 standarder for translitterasjon fra disse. Nei, Språkrådet sin er ikke den eneste aktøren og det de sier er ikke engang en standard, men kun en anbefaling. Hvis en gjør en-gangsoversettelser når en skriver så har en også kuttet alle lenker til mulig automatikk, hvis en bruker en mal så beholdes muligheten til å oppdatere og endre translitterasjonen. I tillegg har en problemet med translitterasjon (oversetting av tegn) vs. transkripsjon (oversetting av mening), hvor det ikke er klart hva en bør velge. Beskrivelse av løsning basert på FST er på Bruker:Jeblad/Translitterasjon og transkripsjon. — Jeblad 9. jul. 2016 kl. 12:43 (CEST)

@Simen113 og andre som synes dette vil være et nyttig hjelpemiddel: Nå har jeg en fungerende tilleggsfunksjon for transkripsjon fra russisk, som bruker språkrådets 2005-regler. Koden håndterer alle eksempel-ordene i PDFen jeg lenker til samt en god del andre test caser, tilsammen rundt hundre tester. Jeg skal rydde litt opp i koden i morgen formiddag, og så legge den til som tilleggsfunksjon her på Wikipedia. Håper mange blir med på å prøve den nye tilleggsfunksjonen. Hilsen Kjetil_r 9. jul. 2016 kl. 19:35 (CEST)

Tilleggsfunksjon nå klar[rediger kilde]

Nå er den nye tilleggsfunksjonen lagt inn på bokmåls-wikipedia, se Hjelp:Transkripsjon-kyrillisk for detaljer. Håper flere vil bli med på å prøve den; alle konstruktive tilbakemeldinger mottas med takk.

Jeg lagde nå et nytt underavsnitt her på Torget for spesifikt å diskutere tilleggsfunksjonen. Jeg håper vi kan holde generelle betraktninger om translitterasjon og hypotetiske løsninger for andre språk i avsnittet over.

Hilsen Kjetil_r 10. jul. 2016 kl. 15:47 (CEST)

Flott! Gleder meg til å prøve. Herlig at mitt innlegg bar frukter. Er unntakene oppført inkludert? Håper for øvrig denne applikasjonen kan suppleres med en mal og lik det @Jon Harald Søby la frem. Kan se for meg at tilleggsfunksjonen til Kjetil r er flott for navn og begreper, mens en mal som Jon Harald Søby legger frem er nyttig for andre tilfeller, blant annet for de som ikke vil bruke tilleggsfunksjonen.
Litt usikker på hva du mener med «Er unntakene oppført inkludert»? Mvh. Kjetil_r 10. jul. 2016 kl. 16:01 (CEST)
Beklager forvirring. Mente da unntak for transkribering, som om «X er foran Y blir Y til Z»-aktige regler. Her er for øvrig Språkrådets anbefaling for andre kyrilliske alfabeter (ukrainsk, bulgarsk, osv.).--Simen113 (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 16:37 (CEST)
Hvis jeg forstår deg riktig: Ja, alle regler av typen «'я' blir til 'ja', unntatt etter 'с' eller 'з' når det derimot blir 'ia'» er med. Mvh. Kjetil_r 10. jul. 2016 kl. 18:09 (CEST)

Da har jeg prøvd funksjonen på flere tilfeller og den virker å fungere helt flott. Bra jobbet! En fremtidig utvidelse, når du føler for det, kunne vært de andre kyrilliske alfabeter nevnt av Språkrådet. En ting jeg kan kommentere med spørsmålstegn er aksenter over vokaler, som jeg lurer på om skal beholdes eller ikke? Jeg mener at den ikke er å se på flere transkripsjoner, der den opprinnelige kyrilliske variant bruker det. Et eksempel er пра́порщик som nå blir transkribert til práporsjtsjik. Engelsk Wikipedia, med andre, har her unnlatt aksenttegnet over a-en, noe jeg mener å ha sett lignende tilfeller av på både norsk og engelsk på andre ord.--Simen113 (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 02:22 (CEST)

Aksenten (akutt aksent) er der for å markere hvor trykket er, den er meg bekjent i hovedsak brukt i ordbøker, skolebøker, tekster beregnet på folk som lærer språket o.l. De fleste dropper slike når de transkriberer til norsk, jeg kan godt renske dem ut i tilleggsfunksjonen også. Har @Jon Harald Søby: noen formening om den bør beholdes eller fjernes? Mvh. Kjetil_r 11. jul. 2016 kl. 09:39 (CEST)
Det aller beste hadde nesten vært en ekstra funksjon der en valgte å beholde eller fjerne aksenter i transkripsjonen, men det blir vel litt mye kanskje :P. Fant et problem nå derimot. Hvis jeg har forhåndsvist siden, for så å fortsette å skrive nedenfor forhåndsvisningen, så, hvis jeg trykker på transkripsjon, så hopper siden helt til toppen. Også lignende problemer med at den alltid transkriberer første av to, selv om jeg velger at den skal trnanskribere siste. Et eksempel er et kyrillisk ord som jeg så kopierer og limer inn så jeg har to (én til transkribering, én til å forbli kyrillisk). Jeg velger så den andre av de to (til høyre) for å transkribere, men allikevel blir den første av de to transkribert. Dette er ganske merkelig og litt småirriterende.--Simen113 (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 16:29 (CEST)
Hei, jeg skal se om jeg kan få løst disse to problemene i morgen kveld. Tror jeg har en idé om hva som er galt. Hilsen Kjetil_r 12. jul. 2016 kl. 01:29 (CEST)
Nå er de to problemene fikset. Merk at du må tømme mellomlageret i nettleseren før den nye versjonen av scriptet vil bli brukt; det enkleste er kanskje å skru tilleggsfunksjonen av for så skru den på igjen.
Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg skal gjøre med aksentene, men jeg heller kanskje mot å la dem forbli. Dette er fordi det er en smal sak å fjerne dem manuelt dersom man ønsker det. Hilsen Kjetil_r 12. jul. 2016 kl. 21:22 (CEST)
Takk for at du løste de! Jeg er enig. Jeg har luket ut aksenttegn fra der jeg ikke ville ha, men det er klart det er nyttig om man vil markere trykk. Ha en fin dag!--Simen113 (diskusjon) 15. jul. 2016 kl. 20:08 (CEST)

Hjelp til med å sjekke reglene for maskinoversetting[rediger kilde]

Apertium-motoren (som vi bruker) har en del regler som beskriver hvordan det oversettes mellom språk. For å sjekke hvor gode disse reglene er så trengs det kontrolldata, en såkalt «gullstandard», som oversettelsene kan testes mot. Folka på Apertium har satt opp noen tekster de gjerne skulle ha oversatt, og disse finnes på et åpent dokument. Det er artikler som skal oversettes til nynorsk, bokmål, svensk og dansk, men det er kun oversettelser til bokmål som er aktuelle for oss. Tekstene er allerede oversatt, men trenger korrekturlesing og retting. Er du usikker på noe så sett inn en kommentar i parentes. Husk at det er originalen (kildeteksten) som skal oversettes, ikke vår artikkel! Dette er egentlig hjelp til selvhjelp, skal vi få gode oversettelser fra Spesial:Innholdsoversettelse så må vi få på plass korrektur av disse tekstene. Sett på navnet ditt når du har lest korrektur, så kan vi få på at alle sammen har bidratt til slutt. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 14:45 (CEST)

Gå gjerne gjennom de rettede utgavene og sjekk om feil er oversett!

Kalmar
Frode Grytten
Venedig

Ser ingen av de brave debattanter fra Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle#Nå er det nok! Her har dere mulighet til å vise deres språkkunnskaper! — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 20:40 (CEST)

Forstår rett og slett ikke hva som forventes, og hvor/hvordan, tross flere gjennomlesninger. Oppsettet frister ikke til å brukes fra min side. Sorry! Til og med Sju Havs «setning for setning» er bedre egnet. Det jeg ser er at ordvalg kan forbedres, og syntaksen fortsatt er 60% svensk for Kalmars vedkommende. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:06 (CEST)
Nå er det slik at kun en av Kalmar-filene er ferdig, og en annen er halvferdig. Hvis du mener at noen av dem er «60% svensk» så vis at det er belegg for påstanden ved å vise hva som er rett! Hvis ikke mener jeg at påstanden din er ei skrøne. Er det min korrektur du mener er så ille så lag en ny piratepad og rett en av originalene. Det som er benevnt «originaler» er maskinoversettelser. De til høyre er enten korrekturleste eller råteksten fra originalen. Kun de tre første er fra svensk, så om du ikke liker de svenske oversettelsene så ta en av de andre. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 21:36 (CEST)
Jeg får neppe tid til å delta i dette arbeidet, men hvis jeg gjør, trenger jeg forklaring på hvorfor det finnes flere originaler for hver artikkel. Beklager, her må du nok til med mokkaskje, Jeblad. Kjersti L. (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:40 (CEST)
Tre forskjellige regelsett, som gir litt forskjellig resultat. Se på det som tre forskjellige skoleelever som skal ha retting. Apertium-folka har lagd regler for tre motorer eller «elever». For øyeblikket holder jeg på med Kalmar, elev «a». — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 21:47 (CEST)
Hvor skal man begynne ? mvh --Pmt (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:50 (CEST)
Ta en av de jeg har rettet (de er litt optimistisk merket "rettet") og korriger de feilene jeg har oversett. Det går helt greit om det er flere som retter i samme fila. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:08 (CEST)
@ Jeblad: Så lenge der er så tynn forklaring på hva er hva av versjonene, og hvordan noe skal gjøres, blir det ingen enkel jobb. Hvis jeg skal kunne bruke programmer av den art, må de bare bli mere brukervennlige først. Jeg går ut fra at den første siden var resultatet av Apertium - men ikke om den var siden som ikke skulle røres eller ikke. Det var den som oste mest av svensk og maskinforslag fra synonymordlisten. Prosenten var et sleiv, men realiteten består. Oppsettet finner jeg uegnet – det burde være mere à la det Meta bruker for oversettelser, men med proofreading- kopling. Mye enklere for brukere å holde styr på. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 22:00 (CEST)
Sidene som er merket original lar seg ikke endre hvis du ikke setter opp svn og sjekker ut filene. Klikker du deg inn på lenkene merket "råtekst" og "rettet" så kommer du til en piratepad-side, som er en etherpad-klon. Disse sidene kan du endre, egentlig kan alle kan endre dem, og det er ekstra chat-verktøy i høyremargen. Ja det er feil i originalene, det er ikke bare feil begått av Apertium, det er faktisk feil i teksten som er gjort av de svenske skribentene. Poenget er å finne disse feilene og rette dem. Når folka på Apertium-prosjektet sjekker sidene så ser de hvor reglene er feil, og kan rette det opp. For eksempel så er det i Kalmar A feil ved at vi sier noe «er i år» mens svenskene sier at noe «er år». Et annet eksempel er at i Kalmar B så rotes det med «var» og «er». Dette er forskjeller som det er viktig å finne. Vi trenger ikke si hva som er feil, bare skriv det som er rett. Unhammer&co har ingen problemer med å finne avvikene etterpå. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:20 (CEST)
Ser flere er inne og retter, veldig bra! =D — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:30 (CEST)
Merk at det er ingen mål at versjonene a, b, og c, skal bli like. Regelsettene vil lage litt forskjellig tekst, og målet er å finne ut hvilken av dem som er tettest på den endelige utgaven. Det vil si hvilken som er tettest på «riktig norsk» og ikke bare hvilken som er mest lesbar. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:44 (CEST)

Spørsmål: Hvordan forholder dette programmet seg til at bokmål har et stort antall varianter av rettskrivning? Vil det være forvirrende eller nyttig om jeg lager oversettingsvarianter med radikale former? Jeg skriver ikke dette for å starte en språkdebatt, og for egen del er det ikke viktig at «mine» former finnes, ettersom jeg neppe blir å bruke maskinoversetting med det første. Hilsen GAD (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 00:16 (CEST)

Godt spørsmål! Det er jo mulig å lage mer eller mindre radikale eller konservative regler, men skal jeg tippe så er nok reglene justert mot det som er enklest å få til. Dansk gir nok mer konservativt bokmål og svensk dreier nok mer mot samnorsk, det er i alle fall slik jeg leser tekstene. Kanskje det etter hvert kan gis hint til motoren om hvordan en ønsker teksten? Vil tro at Unhammer kan gi bedre svar. — Jeblad 8. jul. 2016 kl. 01:01 (CEST)
Hei! Takk for at du er interessert i å hjelpa til =D For dette eksperimentet er det best om du gjer dei minimale endringane som skal til for at det blir «flytande norsk», sjølv om det kanskje er ein annan variant enn den du sjølv liker best. Når det gjeld radikale/konservative språkval, så er det fullt mogleg å få til støtte for det (me har allereie variantar av bokmål→nynorsk med e-infinitiv vs a-infinitiv), men det blir ein litt annan diskusjon – me kan kanskje ta det vidare på https://meta.wikimedia.org/wiki/Talk:Skanwiki/Skanwikiprojekt_MT#Interesse_for_variantar.3F . --Unhammer (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 14:55 (CEST)
Takk for svar. Spørsmålet mitt var nok mer av teoretisk natur, og jeg kommer ikke til å gjøre noe videre med dette. Jeg er på allment lavbluss. Lykke til. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 23:00 (CEST)
Jeg er svært interessert i (og noe skeptisk til) maskinoversettelser, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsøk. Jeg gikk gjennom teksten om Frode Grytten, men finner det uklart hvordan det ønskes jeg skal gjøre mine endringer. Jeg startet fra toppen og arbeidet meg gjennom artikkelen - og så oppdaget jeg at det lå flere versjoner under. Under tvil lagret jeg de endringene jeg hadde gjort i "toppteksten". Kanskje var det meningen at jeg skulle lage en ny kopi og jobbe i den? Og jeg har trolig gått lengre i å jobbe med språket enn det som var ønsket: jeg kuttet ned på lengden og byttet om på rekkefølgen av sekvenser, fordi utgangspunktet i noen passasjer lød litt klønete. Kort sagt, jeg jobbet slik jeg ville jobbet dersom jeg skulle ha oversatt en artikkel fra kildespråket - man kan sjelden holde seg slavisk til setningsoppbygningen på kildespråket hvis man skal oppnå en flytende norsk artikkel. Av åpenbare feil i artikkelen kan jeg nevne gjentatt bruk av "ham" (objektsform) der "han" (subjektsform) var det korrekte - det var også andre feil, syntaksfeil. Kursivering av boktitler o.l. fungerte da jeg startet språkrøkten - men så skjedde det noe og formateringsknappene trodde at jeg ville lagre, ikke kursivere/utheve/understreke...
Men uansett ville det være til stor hjelp med mer forklaring om hvordan man skal bruke "PiratePad" - hvilken tekst skal man jobbe i, nærmere beskrivelse av hva slags bistand som ønskes. Annelingua (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 02:52 (CEST)

Umusikalsk?[rediger kilde]

Er det helt umulig å fjerne musikkinstrumentet siter fra Visual Editor (tydeligvis hverken noen lett tilgjengelig hjelpeside om det på norsk her, eller andre steder)? Hvis det er forbudt å endre navnet til Referanser, Fotnoter eller noe annet som det fleste forstår, så må det da være mulig å endre det til Sitér som vel er hva man forsøker å formidle.

Og hva med det man får opp når man trykker på musikkinstrumentet? Plutselig står det Legg til referanse øverst, så det var visst ikke så umulig allikevel. Men under der, hva skal man velge når man skal vise til en avis. Vi har Nettside, Nyhetssak, Pressemelding, Bok, Tidsskrift og helt nederst, Standardform - men altså ingen avis.

Noe av hensikten med Visual Editor var vel å gjøre det enklere å bidra? Når det er slike feil og andre hindringer så virker det neppe helt etter hensikten, for å si det slik... Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 14:35 (CEST)

Aviser er en spesifikk form for publiseringskanal, den generelle beskrivelsen er en nyhetssak eller daghending om du vil være nøyaktig. Kanalene omtales som dagspresse og ukespresse. I din verden vil nyheter på nrk.no bli avisnyheter, men kanalen er web og har løpende publisering. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 14:41 (CEST)
Ok, siden jeg er den eneste som bruker begrepet aviser lenger (ref. «din verden») så kan vi gjerne la det ligge. Men hva med musikkinstrumentet siter Jeblad? Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 15:09 (CEST)
Jeg har rettet «siter» til «sitér», men merk at bruk av «é» i bestemte former ikke er påkrevd etter 2005. [Skal vi bruke acute e (é) i disse tilfellene så bør vi muligens bli enige om det.] Noen steder hvor vi har brukt «referanser» skal det være «sitering». Antakelig burde vi skrive en hjelpeside hvor vi presiserer forskjellen på sitering og referanse, dvs når vi gjengir noe fra en kilde og når vi bare henviser til en annen tekst. Citoid er ment brukt for begge typer henvisning. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 15:22 (CEST)
Synes å huske at jeg endret på translatewiki fra «Legg til en sitering» til «Legg til en referanse» siden det var så mye diskusjon her om det, hvor bare Jeblad mener «sitering» er bedre. Jeg endret ikke «Siter» på translatewiki siden jeg ikke fant riktig systemmelding. Nå har jeg funnet den. Meldingene vi vil endre er MediaWiki:Citoid-citefromiddialog-title («Legg til en referanse», siden Jeblad har endret den på translatewiki kommer den snart til å bli «Legg til en sitering») og MediaWiki:Citoid-citefromidtool-title (kanskje MediaWiki:Citethispage, MediaWiki:Citethispage-change-submit eller MediaWiki:Citoid-citefromidtool-title, vanskelig å se hva som er hva her) («Siter», snart «Sitér»). Det er ikke verre enn at en administrator overstyrer disse lokalt hvis Jeblad absolutt vil ha sin vilje på translatewiki.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 16:10 (CEST)
Det er litt fler enn nowiki som bruker Mediawiki, så vær så snill å gjør korrekte oversettelser og ikke bare lag noe du tror er riktig. Oversettelsene skal være faktisk korrekt. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 16:46 (CEST)
Jeg er ikke alene om å mene at «referanse» her er riktigere. Uansett, hvis «sitering» absolutt er riktigere for alle andre enn oss, da har du vel ikke et problem med at vi overstyrer lokalt?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 16:49 (CEST)
At jeg blir overstyrt av tenåringer som er administratorer og mener de har rett er ikke noe nytt. ;/ — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 16:56 (CEST)
Jeg hadde ikke tenkt til å gjøre overstyre det, men nå er det mulig for noen her med litt mindre teknisk innsikt enn deg å gjøre det. Alle de andre som klager på det vet ikke hvordan man skal gjøre det. Derfor spør de på ting og torg i håp om å få svar fra noen med nok teknisk innsikt (les Jeblad) om at det blir endret. Når da svaret er blankt «Nei.», selv om ingen andre mener at «sitering» er bedre enn «referanse», ja da er det ikke rart at folk fortsetter å klage. Det er mye mer konsensus her om å endre til «referanse» og lignende i systemmeldingene, men du rykker deg ikke uansett hva.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 17:03 (CEST)
Til Telaneo: At en bidragsyter som er noen år eldre enn deg og burde vite bedre forsøker å mobbe deg er ikke noe nytt, det er dessverre bare å bli vant til her - om mulig er det beste å stort sett overse han. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 17:45 (CEST)
Til alle: Å uttrykke misnøye er ikke alltid det samme som "å forsøke å mobbe". At noen forsøker å anklage andre for å mobbe, på svakt grunnlag - kanskje det bør overses. Ulf, jeg synes ditt forrige innlegg hadde lite å gjøre med diskusjonsemnet. Din siste bisetning får meg til å tenke på ordtaket: Bare tyven kaller alle andre for tyver. Sju hav (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 21:33 (CEST)
mw:Extension:CiteThisPage er en spesialside (Spesial:Siteringshjelp hos oss) for å lage siteringer ihht et antall definerte standarder. En siterer siden som en er på med lenka som går til spesialsiden. Siden oversettes i gruppen citethispage, og har ingenting med VisualEditor å gjøre. Hvis du finner systemmeldinger som kun er navnet på en utvidelse, så er dette som oftest navnet på utvidelsen slik det fremkommer på oversikter. Det skal vanligvis ikke oversettes, og ofte er navnet rett og slett hardkodet i utvidelsen. Navnene blir noen steder brukt som navn i lenker, og endrer du dem så ryker lenkene. Den aktuelle spesialsiden har imidlertid blitt flyttet og endret navn så det er kun eldre installasjoner som får problemer. Og da har jeg brukt to timer på å spore opp og rette feil, så får Ulf mene det han vil. ;/ — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 17:56 (CEST)
Det er absolutt rom for forvirring. Men noen ganger brukes sitering og referering om hverandre. Andre ganger mener en noe spesielt. Dette kan en se om vi hører med noen av de som utdanner vitenskapelige skribenter i Norge

--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 19:47 (CEST)

Er det ikke blitt en praksis på moderne norsk å skrive "sitere", der man oftere før ville brukt imperativformen "siter"/sitér? Hvis valget er mellom "siter" og "sitér", så kan det siste ordet være lettere å lese (til tider, for flere). Sju hav (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 21:18 (CEST)

Hmm, tja. Referanse eller henvisning betyr at man oppgir kilde for en opplysning. Å sitere betyr derimot å gjengi ordrett ("quote" på engelsk). Vi har å gjøre med en forveksling (false friends evt anglisme). --Mvh Erik d.y. 11. jul. 2016 kl. 00:20 (CEST)

Litt rart at man diskuterer referanse (substantiv) eller siter/sitèr (verb). Jeg er jo der at så lenge det er substantiv man har er det best med referense istedenfor sitering, mens det som imperativ er bedre med siter enn referer, men det er mer smak og behag enn noe annet. Det er defintivt ikke galt at det står siter, i alle fall. Ellers står det avsnitt (substantiv) og sett inn (verb) i menyen, så det er ikke lett å si om man skal ha verb eller substantiv der. Det som gjør at jeg blir forvirret i Visual Editor er at det er lagt inn et sitattegn (som jeg litt forenklet velger å kalle det) der. Jeg er vant fra medier og lignende at når det står "siter" og står et sitattegn ved siden av er det snakk om et uthevet sitat, som gjerne brukes som stoppunkt. Det er også slik at bruk av slike (eller beslektede tegn) gjerne gjøres når man siterer noe(n) ordrett, og det skjer vesentlig færre ganger enn når man lager et sammendrag av det som står i kliden. I tillegg er skriftlige kllder brukt vesentlig mer enn muntlige kilder, som sitattegnet lett kan bli oppfattet som av det menneskelige øyet. Jeg ville nok latt det stå siter, men endret illustrasjonen til en bok eller lignende, selv om heller ikke det er helt presist. Jeg tror likevel at brukerne, ikke minst de ferske, lettere vi catche hva det er snakk om. Floyd (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 00:51 (CEST)

Forskjellen er ikke mellom substantiv og verb, men mellom norsk og engelsk. "Cite" på engelsk betyr ikke det samme som norsk "siter". Det er feil oversettelse (anglisme eller "false friends"). Norsk "å sitere" heter "to quote" på engelsk, altså gjengig ordrett. En journalist siterer intervjuobjektet, en akademisk tekst eller WP-artikkel henviser til en kilde (refererer). --Mvh Erik d.y. 11. jul. 2016 kl. 10:55 (CEST)
@Erik den yngre: Skummelt med falske venner. Jeg har ikke vært oppmerksom på denne, men når du først sier det! Når det gjelder menyen «Siter» (nå «Sitér») ser jeg at de har gått for «Ange källa» på svensk, så «Angi kilde» kunne jo vært en mulighet på norsk. Eller kanskje «Kildehenvisning»? (ikke et verb, men det uttrykker klart hva menyen inneholder). Tanker? – Danmichaelo (δ) 11. jul. 2016 kl. 19:03 (CEST)
"Angi kilde" er god norsk og forklarer klart hva som er poenget. --Mvh Erik d.y. 11. jul. 2016 kl. 20:38 (CEST)
For de som ikke gidder lese: Bruk korte imperative verb. Det er proft. Krøkkete fraser er amatørfeil.
Det Floyd skriver er helt rett. De delene av brukergrensesnitt (chrome) som er involvert i handlinger hvor en bruker gjør noe skal ha verb og da helst som imperativ. Dette har med at en ønsker korte og entydige ord og fraser. Hvis en beskriver resultatet av en handling så er det mer uklart hvilken form en bør velge, men en bør alltid fortsette å bruke samme verb. Dette har med at en ønsker å forsterke brukerens mentale modell.
En har ikke en menyoppføring (en meny er mer en en gardinmeny) «å lagre», en bruker «lagre». Tilsvarende har en ikke «å lagre som …», en bruker «lagre som …». I en dialogboks for den siste snakker en ikke om «fila du ønsker å arkivere», men «fila du ønsker å lagre». Gjør det enkelt for brukeren å spore handlinger, vårt visuelle minne er uhyre effektivt! Visuelt minne er det vi husker gjennom det vi ser. Vi så menyoppføringen «lagre som …» og når dialogboksen dukker opp med «fila du ønsker å lagre» så kobler vi verbet «lagre» ved at vi visuelt gjenkjenner bildet. Vår evne til å koble komplekse bilder og fraser er begrenset, og så fort vi må begynne å tenke for å finne ut hva som er rett så faller hastigheten og feilraten øker. Kortversjonen er at en aldri skal bytte verb, eller bruke parafraser som støtter seg på assosiasjoner.
Det svenske «Ange källa» er en finitt verbfrase. Dette er tyngre å tolke visuelt enn et enkelt imperativ, men merk at når en lærer betydningen så er det nesten likegyldig hva som står der. Vi kan faktisk bytte ut ordet eller frasen så lenge de første og siste bokstavene er de samme, og de fleste ville fortsatt å bruke oppføringen uten å reflektere over at navnet er feil.
Det er noen tilfeller hvor det er akseptabelt å bruke en verbfrase, og det er i situasjoner hvor verbet alene skaper en uklarhet. Hvis en bruker «angi» så må en si hva en ønsker å angi. Det betyr ikke at en skal velge bort mer spesifikke verb til fordel for verbfraser, men at om en kun har et upresist verb tilgjengelig så er det akseptabelt å bruke en verbfrase.
Feilrater ved visuell korrelering er i alle fall studert så tidlig som på 50-tallet. Tidligste jeg vet om er en studie gjort av USAF på korrelering av radarbilder. Jeg har ikke år for korrelering av parafraser, men kan sikkert grave det frem om noen insisterer. Kortversjonen er at feilrater går i taket og hastigheten faller som en stein.
Akademiske miljø bruker så absolutt sitering, å hevde noe annet er nok ikke helt korrekt. En sitering er hva du gjenbruker i teksten og en kildehenvisning. Kildehenvisningen består av en kildemal plassert i en ref-tagg. Kildehenvisningen blir plassert som en fotnote, og det settes inn et notemerke. At selve ref-taggen og notemerket kalles en referanse er en feil som har grodd inn i hodet på folk. Kildemalen er logisk innhold og formatering, ref-taggen er fysisk plassering. At ref-taggen hadde feil navn ble påpekt for mange år siden ovenfor utviklerne, men da var det for sent, feiloppfatningen hadde satt seg.
Verktøyet kan lage en oppføring med en kildemal, men dette er bare en del av hva verktøyet kan gjøre. Kaller vi dette «referere» så er det likt med å kalle det «å kjøre» (bil) for å «gire» eller «styre». Vi har en overordnet operasjon (strategi) som er å kjøre, som så kan brytes opp i de underordnede gire, styre, osv. Vår overordnede operasjon er å sitere, vår underordnede strategi er å referere.
Merk at kildemalene er mer enn kildehenvisninger, de tar sitater, kommentarer, osv, de er kort og greit siteringer. — Jeblad 12. jul. 2016 kl. 05:25 (CEST)
Argumentasjonen ovenfor sier at korte verb er å anbefale, og helst imperativ-formen. Jeg ser foreløpig ingen svakheter i argumentasjonen. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 21:48 (CEST)
Vel, dette er fortsatt feil norsk. På norsk betyr "å sitere" eller (imperativ) "siter" å gjengi ordrett ("quote" på engelsk). I akademiske kretser bruker man ikke "å sitere" om det å angi en kilde i teksten, man kaller det "å angi/oppgi/henvise til kilde" eller litt mer upresist "referanse". En akademisk tekst som "siterer" gjengir ordrett f.eks. en politikers uttalelse (kilden til sitatet kan være en avis som føres opp i referanselisten). Se f.eks, veiledninger ved NTNU eller BI. Dette fremgår også klart av bokmåls ordbok. --Mvh Erik d.y. 13. jul. 2016 kl. 00:53 (CEST)
Jeg kan være enig med Erik d.y. i at det kanskje burde være slik han skriver, men jeg trur virkelighetsbeskrivelsen er feil. I akademia er det stor konkurranse om å bli «sitert» ofte, noe som måles av siteringsindekser. Og det dreier seg da ikke om direkte sitater, men at ens arbeider er referert til i andre artikler. Dette er velkjent i alle fall de siste tjue åra. Se for eksempel http://www.forskningsradet.no/bibliotek/statistikk/indikator_1997/4-1.html#2. På den andre sida hører jeg aldri (personlig erfaring) noen bruke verbet «sitere» i den konkrete betydninga «å sette inn ei kildehenvisning til et spesielt faktum» – da trur jeg «sette inn referanse» er det vanlige. Men det er jo litt langt å ha på en knapp. (Ellers har jeg ingen sterke meninger om trådens tema, ettersom jeg ikke bruker verken VE eller referansemaler i særlig grad.) Sommerhilsen GAD (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 07:54 (CEST)
Det er riktig at i akademiske kretser har det blitt vanlig å snakke om siteringsstatistikk, "sitering" brukes da i stedet for det omstendelige "har blitt henvist til" eller "referert i andre publikasjoner". I mangel av et enkelt norsk ord har det blitt vanlig med denne anglisismen, men god norsk er det altså ikke. Det er likevel ingen som sier "sitere" for å angi kilde. Knappen i VE er også ledsaget av anførselstegn (for direkte sitat), noe som gjør den dobbelt misvisende. Hvorfor ikke skrive "angi kilde" eller enkelt "kilde"? --Mvh Erik d.y. 14. jul. 2016 kl. 09:40 (CEST)
Hvorfor må det stå et ord der i det hele tatt? Ingen av de andre boksene i menyen har både ord og ikon. Ha et ikon av et sitattegn og en bok, så blir det forståelig for de fleste hva det dreier seg om. Floyd (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 01:17 (CEST)
Satt nettopp i en diskusjon hvor et av temaene var diskusjonstråder hvor forhold blir forklart, og så gjentas de samme for-/motinnleggene mekanisk om og om igjen. Når runddansen til slutt stopper tar siste taler det til inntekt for sin påstand, uten at innleggenes faktiske innhold blir vurdert. Joda, det er forskjell på parafrase, meningssitat og ordrett sitat. Kun siste er det engelske «to quote», men alle er inneholdt i «to cite». — Jeblad 13. jul. 2016 kl. 02:11 (CEST)
Bruken av ordet siter i den eller annen skriveform, og med det formålet det har i dette tilfellet, er riktig språk for noen, men jeg tror nok feil språk for de fleste. Jeg er enig med Floyd når det anføres at man bør bruke et symbol. Det vil være en god nok løsning for flertallet. Vi som hverken er tenåringer eller administratorer, vil tåle at de som er begge deler, overstyrer hvem det måtte være og endrer dette straks. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 09:07 (CEST)

Manuelle oppføringer i sitér-boksen[rediger kilde]

I boksen for manuelle siteringer kan vi ha inntil fem oppføringer, men jeg har bedt om at dette fikses. Hva vi tar med er definert i MediaWiki:Visualeditor-cite-tool-definition.json, og av det som er listet der finnes nettside, bok, nyhetssak (endret til «nyhet»), tidsskrift, nettside, og pressemelding. Er dette oppføringene vi ønsker å bruke, eller skal det gjøres endringer? Det ser ut som om de fire første er udiskutabelt på topp, og de resterende er mest for spesielt interesserte. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 16:43 (CEST)

Antall forekomster
Number of transclusions per template
------------------------------------
Web
Cite www  :     0
Kilde web :   109
Cite web  : 28155
Kilde www : 64415

Book
Kilde bok : 19732
Cite book :  3885

News
Cite news :  4178
Kilde nyhet:     0
Kilde avis:  4965

Journal
Kilde journal:     1
Cite article:     4
Kilde artikkel:  5416
Cite journal:  2166

Press release
Cite press release:   111
Cite press:     2
Kilde pressemelding:   145

Video
Cite video:    47
Kilde video:    72

Encyclopedia
Kilde oppslagsverk:   253
Cite encyclopedia:   247

Dissertation
Cite dissertation:     0
Kilde avhandling:   121

TOTAL     : 134024
Report generated on 2016-07-10T14:32:27.28859
Forespørselen ble avslått, så da må vi bli enige om hvilken 4-5 maler vi vil ha inn i boksen. — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 17:26 (CEST)

Bli intervjuet om din innsats på wiki-prosjektene - onsdag 13.7?[rediger kilde]

En journalist i Oslo vil lage en nettreportasje med ca 3 Wikipedianere. Vinklingen vil være: "... på hvem det er som bidrar på Wikipedia, hva de bidrar med og motivasjonen de har til å gjøre det. Rett og slett vise Wikipedianernes arbeid." Intevjuet vil skje førstkommende onsdag 13.7 i Oslo. Jeg håper noen har lyst til å stille opp, både kvinner og menn! Meld interesse i denne tråden eller til meg: astrid@wikimedia.no i løpet av dagen i dag.--WMNOastrid (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 11:43 (CEST)

Blir gjerne med ved en annen anledning, så denne litt for sent. --Flums (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:48 (CEST)
Bra å vite! Takk til dere som stilte opp.--WMNOastrid (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 11:10 (CEST)

visuell eller synlig redigering[rediger kilde]

Apropos VisualEditor-terminologi, i det siste har utviklerne begynt å tone ned VisualEditor som egennavn til fordel for visual editing (som motstykke til source editing). Jeg har oversatt dette med visuell redigering, som er omtrent like lite intuitivt som jeg antar det må være på engelsk, men som i det minste gir en klar assosiasjon til VisualEditor. Jeg ser nå at noen har endret/rettet dette til synlig redigering. For å unngå redigering frem og tilbake tenkte jeg det kunne være greit å høre hva andre synes. Er det bare jeg som synes synlig redigering er enda mer uforståelig enn visuell? – Danmichaelo (δ) 11. jul. 2016 kl. 20:03 (CEST)

Vi kan jo gjenopplive det flotte og intuitive akronymet WYSIWYG fra 80/90-tallet :-) H@r@ld (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 20:12 (CEST)
VE mangler en skikkelig ordbok, kanskje det er best å starte i den enden? Det er en god del termer som utviklerteamet er nokså egne på, så tror det er lurt å starte prosessen med en klargjøring av hva de mener. — Jeblad 11. jul. 2016 kl. 23:46 (CEST)

Hvis Danmichaelo ikke tar seg tid til å vente å se, foreslår jeg da å skrive "visual editing, heretter kalt visuell redigering". Kanskje visuell redigering bør være i anførselstegn for at terskelen for å tukle med begrepet, kanskje blir litt høyere. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 21:30 (CEST)

Kanskje er direkte redigering et begrep som er dekkende og som kan innarbeides på norsk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 21:57 (CEST)

Spesifisering[rediger kilde]

Hei, jeg vet at norsk Wikipedia skal ha en internasjonal utforming. I mine filmartikler, som ellers innholdsmessig følger de utenlandske artiklene til punkt og prikke, har jeg spesifisert hvis en norsk skuespiller har medvirket i en utenlandsk film, da det kanskje kan være interessant å vite dette for de av leserne som er opptatt av dette fenomenet. Hva mener dere andre? Jeg er takknemlig for innspill. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 12. juli 2016 kl. 14:22 (CEST)

Det høres ut som en lite akseptabel framgangsmåte. Derimot kan det være at du har slingringsmonn i eksterne lenker og "Se også", for eksempel "Lenke til filmens norske skuespiller". Det er også mulig å starte en Liste over utenlandske filmer med norske skuespillere - og da bør det forklares at det dreier seg om skuespillere som er nevnt på rulleteksten. I tillegg så bør det kanskje være en grense som sier at filmer som har hatt premiere de siste seks eller 12 måneder, skal ikke nevnes på listen. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 15:18 (CEST)
Kan igrunnen ikke se at dette skulle skape noe problem. Du kan eventuelt lage en seksjon "Norske medvirkende" hvor du utdyper dette. 176.11.247.22 12. jul. 2016 kl. 16:52 (CEST)
En slik seksjon er ikke greit slik jeg ser det. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 22:35 (CEST)
Det kan kanskje ha en viss interesse på påpeke hvis en kjent norsk skuespiller f.eks. har en birolle i en stor internasjonal publikumssuksess. Men jeg vil være tilbakeholden med å trekke dette for langt. Jeg synes det blir feil hvis man systematisk har satt seg fore å fremheve norsk deltakelse i utenlandske film og tv-produksjoner. Det kan artikkelen fort få en uheldig slagside. Synes f.eks. det blir rart å ha med i innledningen at filmens executive produsent var norsk. En executive produsent (hva det nå enn er) er en noe perifer person i en filmproduksjon. Personlig nevner jeg kun regissør i innledningen, og i noen tilfeller manusforfatter. Jeg tror man må vurdere tilfelle for tilfelle og være litt tilbakeholden med å fremheve norsk deltakelse. Jeg har nok syndet mot dette selv, men vil advare mot å ha et for stor norsk fokus. Det blir selvfølgelig noe helt annet hvis man f.eks. oppretter en artikkel/oversikt som omhandler norsk deltakelse i utenlandsk film.--Ezzex (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 17:15 (CEST)
Ja, det framgår jo også av navnene at de er norske. Jeg også nevner bare regissør og manusforfatter i innledningen. Eneste unntaket er produksjonslederen Eilif Skaar, som var ansvarlig for en rekke større svenske filmer i stumfilmperioden. Han var født i Norge. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 12. juli 2016 kl. 17:26 (CEST)

Jeg tenker at for et norskspråklig publikum er det av interesse dersom utenlandske objekter har ei norsk tilknytning. Det vil derfor være verdifullt å nevne dette, men på en måte som er tilpassa situasjonen. Det skal være av stor betydning for å tas med i ingressen, mens mer trivielle ting kan nevnes mot slutten. For utenlandske filmer synes jeg også det kan være av en viss interesse å ha med opplysninger om norske visninger og mottakelsen her, mens dette er mindre viktig for andre visningsland. Men slikt avhenger jo også av den totale mengden tilgjengelig stoff om emnet. Hilsen GAD (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 18:01 (CEST)

Tror jeg vil støtte mye av dette. Desto større og mer omfattende artikkelen, jo mer kan man ta med uten at det ser rart ut. Men man bør uansett ha en del begrensninger for hva som står i innledningen.--Ezzex (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 18:08 (CEST)
  • Dette prosjektet ble ikke startet for å fremme ting som har med ens egen etnisitet å gjøre. Når man kommer til slutten av en film-artikkel, så tror jeg det hadde vært akseptabelt at man finner "Se også": Liste over utenlandske filmer med norske skuespillere. (Blant annet så var det en norsk skuespiller i Hollywood på 1980-tallet, med et navn som kanskje ikke "ser helt norsk ut", som tullet med en pistol på innspillingstedet og ble drept.) Når man ser listen som "Se også", så vet man at "i denne artikkelen om en film, så var det minst en norsk skuespiller". Hvis man skal følge logikken som er presentert av andre her: Det er også av interesse for norsk-svensker å lese om hvilke filmer har svenske skuespillere, og tilsvarende for norsk-polakker, norsk-mongolere, norsk-briter, norsk-tyskere osv: Dette må man jo kunne bli informert om på wikipedia på norsk. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 19:32 (CEST)
Det er et poeng at egen etnisitet ikke skal fremmes. Samtidig kan det være bra å spørre seg om hva det er en rimelig mulighet for at en god del nordmenn bosatt i Norge er gode på. Svaret kan ofte bli «Norge» eller «ting som har med Norge å gjøre». Jeg mener at det ikke er feilt at bmwikipedia er god på/har flere artikler om norske ting, kanskje bedre og/eller mer enn andre språkversjoner. Det blir ikke feilt før det blir umulig entn å få med ting om utlandet, eller det norske skal utestenges fordi vi må være internasjonale. 193.90.152.210 17. jul. 2016 kl. 14:58 (CEST)

Redigeringslenka ved overskrifter[rediger kilde]

Skjermskudd for å vise lenka for å redigere en seksjon. Lenka hører til teksten som står under overskriften, ikke teksten som står over. Når du bruker en lenke som står under teksten hvor du skriver innlegg så blir sammendraget feil.

Ved siden av overskriften er det en redigeringslenke, «rediger» eller «rediger kilde». Denne hører til seksjonen den står ovenfor. Skal du skrive et innlegg så skal du bruke lenka som står ved riktig overskrift, for den tar med seg tittelen som del av sammendraget. Dette gjør at det lages en lenke først i sammendraget i historikken, siste endringer, overvåkingslistene og bidragslistene. Når du er LAT og bruker redigeringslenka fra etterfølgende seksjon så blir disse lenkene i sammendragene feil.

Jeg har sagt det til enkelte av dere opptil flere ganger, men det virker ikke som det helt går inn. Hvis dere av en eller annen grunn må gjøre dette, og jeg kan ikke se noen god grunn, så rett opp teksten som står i sammendraget. Hvis du lager et nytt emne så erstatt teksten i sammendraget med teksten fra overskriften, men bruk helst arkfanen for å lage et nytt emne eller tilleggsfunksjonen som legger på en slik lenke i siste seksjonen. Nå du bruker disse så merkes oppføringen riktig. — Jeblad 13. jul. 2016 kl. 12:06 (CEST)

Siden jeg ikke forsto hva dette problemet er, antar jeg at du snakker om VisualEditor (som jeg ikke bruker)? Hebue (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 14:21 (CEST)
Det han prøver å si er at han ønsker at alle skal bruke redigeringslenken som står ved siden av overskriften når de skriver på tinget og torget, slik at det dukker opp hvilken tråd man har redigert i siste endringer. Mest sannsynlig for at det skal bli lettere å lese hvem som har svart på hvilken tråd. Foreksempel, har du gjort det slik som Jeblad ønsker i ditt svar tidligere, men jeg har brukt "kilderedigeringsfanen" for dette innlegget, så da er det bare å se forskjellen mellom disse to i siste endringer/overvåkningslista. Profoss (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 09:34 (CEST)

Biografi - formateringskrav[rediger kilde]

Hvilke retningslinjer gjelder må man følge for å få en biografi godkjent? Det er en offentlig person, og av hva jeg kan lese i alle maler og instrukser burde denne artikkelen oppfylle kravene. Men har opplevd tidligere at den har blitt flagget på den engelske wikipedia. Jeg har laget en for Bokmål nå. Noe jeg burde endre/korrigere?

Amanuel Kidane

Adem O. Adem (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:36 (CEST)

Hei, jeg har rettet litt i den. Jeg fant ikke en passende kategori å plassere ham i, men det kanskje du gjøre? Mvh. Orphée (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:50 (CEST)
La til kategori. Åpenbart en flink og driftig kar, men utifra WPs normale relevanskrav er denne biografien i grenseland og du risikerer at den blir foreslått slettet. Artikkelen er fint satt opp, spørsmålet om innholdet er tilstrekkelig relevant for et leksikon. --Mvh Erik d.y. 14. jul. 2016 kl. 16:03 (CEST)
Ser grei ut slik, ingenting formelt feil. Setter et lite sprøsmålstegn ved relevans som Erik her gjør, men er ikke i tvil nok for å nominere.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. jul. 2016 kl. 17:40 (CEST)

Sletting av kategoriene: TV-programmer med oppstart i 1971 osv ?[rediger kilde]

Jeg mener at det vil best å slette alle kategoriene TV-programmer med oppstart i året .... Det er bedret å sorte TV-serier etter tiår siden de ikke på langt nær er like tallrike som film. Det virker også litt kunstig å ha spesifikt år siden serier ofte går over flere år. Det var vel jeg som i sin tid opprettet flere av dem.--Ezzex (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 19:03 (CEST)

Jeg synes dette virker som nyttige kategorier. Selv om en serie går over flere år, er det bare ett år som var oppstartsår. Kanskje det også burde være kategorier for årene de sluttet å gå? --TorbjørnS (ʦ) 15. jul. 2016 kl. 03:11 (CEST)
Så vidt jeg vet har vi vel også tilsvarende sluttkategorier. Er enig i at disse kan beholdes. De er litt mer spesifikke enn kategorier etter tiår. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. jul. 2016 kl. 14:52 (CEST)

Om bord eller ombord[rediger kilde]

Språkrådet og bokmålsordboka skriver om bord. Er det noen som kan kjøre en bot for å endre om bord til om bord ? mvh --Pmt (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 11:45 (CEST)

Handler det om ulike typer bord, eller å være ombord i et fartøy? 193.90.152.210 16. jul. 2016 kl. 11:49 (CEST)
Ombord er vel gangbart riksmål, så dette må vel eventuelt gjøres manuelt. - 4ing (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 12:22 (CEST)

Det handler om bord i et fartøy, men hvis riksmålsordboken gir ombord så er vel saken (nokså) klar. mvh --Pmt (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 12:47 (CEST)

Korrekturavdelingen: «om bord, ikke ombord. Men: ombordstigning». --S.S. Ulven 16. jul. 2016 kl. 13:01 (CEST)

Lenker til sider på nettet i løpende tekst[rediger kilde]

Har sikkert blitt spurt om/diskutert flere ganger før.... men kan man lenke til artikler og sider på nettet i løpende tekst ? mvh --Pmt (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 14:57 (CEST)

Aller helst ikke.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. jul. 2016 kl. 14:58 (CEST)
Når en har god grunn til det kan en lage en referanse til kilden for påstand / sak / punkt i løpende tekst. Det kan hende det gir god mening. Og det kan hende det hever kvaliteten til artikkelen.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 16:27 (CEST)
Ikke som lenke ut i fra artikkelen, men som Mysteriumen sier, mellom <ref>...</ref>-tagger så det kommer nederst. 2.150.53.114 16. jul. 2016 kl. 21:17 (CEST)
Hensynet her er at det skal tydelig fremgå av lenken hvor den fører hen. Lenker skal ikke være små hemmeligheter gjemt i teksten. I en «referanser», «litteratur/kilder»-seksjon eller seksjonen «eksterne lenker» så oppgir du hva du lenker til og hvor det er publisert og leseren vet hvor lenken fører hen. I artikkelteksten skriver vi ikke at lenken fører til Adresseavisas artikkel «Hesteidrett i Norge» av 15. mai 1998 skrevet av Hansen, da vil artikkelen etterhvert se nokså merkelig ut. Det syndes en del her med oppgivelse av referansene, legges inn bare url, eller forfatter mangler, eller utgiver mangler, mv, men plasseres lenken utenfor selve artikkelteksten, dvs i seksjonene for «referanser», «kilder» eller «eksterne lenker» så har vi et system hvor selve artikkelteksten kun inneholder lenker til bokmålsWP og leseren har en sjanse til å forstå når lenkene leder leseren ut av WP også om de noen ganger er litt ufullstendige. Vi kan også lenke til andre WP, men da må lenken ligge i seksjonen for eksterne lenker. Når vi lenker i artikkelteksten skal leseren være trygg på å at lenken går internt i samme WP som artikkelen står og når vi lenker ut av WP skal det fremgå hvor vi havner. Dette i motsetning til aviser hvor du aldri vet hvor en lenke fører hen. Vi har nok en retningslinje et sted også et sted, vet noen hvor? ツDyveldi ☯ prat ✉ post 17. jul. 2016 kl. 13:18 (CEST)

Under arbeid?[rediger kilde]

Hva legger vi i at noe er «under arbeid»? At en artikkel er på siste endringer når denne er på 50 siste? 100 siste? Eller at den er redigert siste døgn? Eller siste uke? Hvor mye må den redigeres for å være «under arbeid»?

Hvis en artikkel er skrevet av en bestemt bruker, eller har vært «under arbeid», når har ikke denne brukeren ansvar for artikkelen lengre? Og hva ved artikkelen har brukeren ansvar for?

Sagt på en annen måte; når tar en bruker ansvar for å skrive eller utbedre en artikkel, og når opphører dette ansvaret? — Jeblad 16. jul. 2016 kl. 15:40 (CEST)

To uker. - 4ing (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 20:01 (CEST)
Er forbausa over at spørsmålet kommer fra Jeblad. Har ikke h*n vært her i 10-12 år? Hvilken mal gjelder det {{Arbeid pågår}} eller {{Under utvikling}}? Mente at h*n er blant de gamleste brukerne på wikipedia, så der for forbauselsen. 2.150.53.114 16. jul. 2016 kl. 21:15 (CEST)
Etter to uker eller 100 redigeringer alt etter hva som kommer først. mvh --Pmt (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 13:02 (CEST)

Finnest det forøvring en måte å se hvilke artikler der en bruker har satt på malen under arbeid ?

Bakgrunnen for spørsmålet er at malene vi bruker viser en intensjon, uten at det de er knyttet til faktisk aktivitet. Jeg tror det er en mer eller mindre diffus «noen har gjort nokså mye og midlertidig forlatt arbeidet». Hvis vi synliggjør hva en bruker gjør, så følger det også at vi må synliggjøre det vedkommende ikke gjør. Gjør vi bare halvparten så inviterer vi til «cookie licking» eller «jeg skal gjøre dette så ligg unna».
Det virker som IPen har meninger om dette, kanskje vedkommende vil formulere dette på en forståelig måte? Jeg vet ikke hva svaret er, men det virker som om dette skal være opplagt? — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 13:57 (CEST)
Kommentar: Skal vi først ha en mal som varsler om pågående arbeid, bør den være korrekt. På norske heter det «I arbeid», ikke «under arbeid». 91 (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 07:34 (CEST)
En artikkel («noe») er under arbeid, og en person («noen») er i arbeid. Dette er ikke om å lage nye maler, vi har allerede {{Under utvikling}}, {{Arbeid pågår}}, {{Arbeid pågår2}}, og {{Arbeid pågår (skole)}}. Grunnen til at jeg begynte å se på dette var om vi kan bruke teknikker fra sosial kreditering, men da må vi ha bedre mekanismer for å finne ut hva en bruker gjør (dvs intensjonen). Jeg mistenker at dette vil bli oppfattet som litt for nærgående for enkelte, det vil vise hva en bruker gjør og hva som etterlates halvferdig, og at det derfor vil utløse alt for mye diskusjon. — Jeblad 18. jul. 2016 kl. 14:58 (CEST)

Visual Editor[rediger kilde]

Når jeg lagrer i VS får jeg opp dialogboksen to ganger. Jeg må skrive redigeringsforklaringen om igjen. Det er som om den spør: vil du virkelig dette? Ligger feilen hos meg eller et annet sted? Jeg har også opplevd at lenker til andre artikler lagres med streker nederst i ordet, som om det skulle være et filnavn på Commons. Er det noe som foregår i sommerferien?--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 17:23 (CEST)

Klarer ikke å reprodusere. — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 18:00 (CEST)
Samme her ved lagring i Visual Editor. mvh --Pmt (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 18:02 (CEST)
Tror jeg har funnet det. Siden lagres på første forsøk, det er kun redigeringssiden som henger igjen. Det er viktig å fikse feilen, men den er ikke kritisk. Det betyr at den vil bli rettet raskt, men ikke nødvendigvis i dag. — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 18:25 (CEST)
Takk. Det var ekspeditt! --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 19:17 (CEST)

Meldinger i beskjedsenteret[rediger kilde]

Innholdet som tidligere ble kaldt meldinger (det er merket til høyre i toppen) er iferd med å bli endret fra «meldinger» til «notiser». Dette er delvis for å skille de bedre fra «varsler» (det er merket til venstre i toppen) og delvis fordi innholdet som listes der er litt hummer og kanari. Endringen kommer som en følge av endring i de engelske systemmeldingene, men endringene er nok fortsatt ikke helt ferdige. De norske utgavene er nok ikke på plass før tidligst i morgen. — Jeblad 18. jul. 2016 kl. 14:21 (CEST)

To like eksterne lenker, hvorfor?[rediger kilde]

I artikkel om Berlingske er det to eksterne lenker til samme nettsted, nemlig berlingske.dk - noen som kan forklare hvorfor? Det ser jo ikke særlig begavet ut å lenke to ganger til samme nettsted. Jeg tar det opp her da gjentatte forsøk på å få et svar på det på artikkelens diskusjonsside ikke har ført frem. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 18:08 (CEST)

Fordi ingen har fjernet den manuelt innlagte etter at {{offisielt nettsted}} ble lagt inn av en bot.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jul. 2016 kl. 18:09 (CEST)
Ok, men om jeg kjører en bot så er det vel rimelig at jeg rydder opp, om jeg ved botkjøringen har forringet artikkelens kvalitet, eller? Har sett dette på flere artikler, senest også på artikkel om Hillary Clinton. Det er selvfølgelig en detalj, men vi forsøker jo å over tid heve artiklenes kvalitet. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 19:30 (CEST)
Se Kategori:Sjekk offisielt nettsted og Kategori:Mulig dublett av offisielt nettsted. Når det er over 13 000 sider man skal rydde opp i etter botten, så er det vanskelig å overtale seg selv, og bare la det gå over av seg selv.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jul. 2016 kl. 19:36 (CEST)
- og hva med de kildeløse? Det er IMO tåpelig å kjøre bot'er i for store serier uansett hvorfor. Når en mister motet ved bare 13 000 sider, bør en ikke overse at der fortsatt er godt over 70 000 artikler som trenger kilder/referanser el. lign iflg botkjøreprogrammet + minst 20 000 som ikke er merket. For store jobber bare skremmer folk. Mye bedre å ta det litt pø om pø. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 20:18 (CEST)
Til Telaneo: Enig i at over 13 tusen sider blir mange å følge opp. Men da må det vel være så enkelt som at den som kjører en slik bot f.eks tar noen hundre artikler, sjekker at de har gått ok og når det er gjort så sjekkes nye. Det er vel ikke fritt frem for å redusere artiklenes kvalitet, selv om man kjører en bot? Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 21:04 (CEST)
Det ble diskutert om denne oppryddingen skulle være manuell eller automatisk, med de feilene det vil medføre, og meldingen var nokså klar at det skulle ryddes manuelt. En opprydding var mulig, men jeg vet ikke om det er mulig nå for det er en god del urelatert som havner i disse malene. I praksis må det skrives en bot som sjekker hva som kan hentes fra Wikidata og som så forsøker å fjerne identiske oppføringer under siste endringer. Skritt nummer to er å identifisere lenker som går til hjemmesider, og så oppdatere Wikidata med disse. Et tips er å se etter URL-er uten path, eller hvor path kun er en enkel slash (/). Det er fullt mulig å rydde automatisk, men da må det oppnås enighet om en slik opprydding. Jeg kommer ikke til å gjøre noe med dette, men kanskje noen andre vil. — Jeblad 20. jul. 2016 kl. 21:17 (CEST)
Når jeg som bidragsyter skriver en artikkel så synes jeg som et minimum at jeg må forholde meg til visse regler, som blant annet å sjekke at eventuelle internlenker jeg legger inn fungerer og går dit de skal. Tilsvarende må jeg sjekke med eksternlenker. Slik jeg ser det har den som har kjørt denne boten ikke fulgt opp med å sjekke resultatet og vedkommende bør derfor rydde opp etter seg. Slik det er nå så forringes kvaliteten på de artiklene hvor det er dobbelt sett med eksterne lenker til offisielt nettsted.
Ulike verktøy er bra, men det kan ikke frita den som benytter de fra helt grunnleggende kvalitetskontroll. Så igjen, den som har gjort denne jobben får rydde etter seg og for ettertid så får de som gjør slike jobber sørge for at de ikke gjør mer enn de kan sjekke i etterkant. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 21:53 (CEST)
Det er klart at det må ryddes opp, og det er sagt ovenfor at det er «fullt mulig å gjøre det automatisk.» Hvem er det som har kompetansen til å gjøre det? --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 22:54 (CEST)
Vel, i dette tilfellet var det et eksplisitt ønske fra nettsamfunnet at de ville gjøre denne oppryddingen manuelt. Etter en del slike forsøk så har jeg ikke mye tro på manuelle ryddejobber, og jeg er ikke overrasket over at jobben fortsatt ikke er gjort etter et halvt år. Vi har en del brukere som har stor tro på manuelt arbeid, og det blir ofte mye leven når en sier de imot. Hvis en kan få automatikk til å fungere, så bruk det. Ikke bruk manuelle løsninger. Og nei, jeg kommer ikke til å lage noen bot eller kjøre den. — Jeblad 21. jul. 2016 kl. 00:31 (CEST)
Antakelig bedre å spørre før sånt gjøres enn etterpå. Problemet er ikke fortida men fremtida. Når jeblad ikke vil så har vi vel andre som bruker:Profoss, bruker:StigMj og flere til? Du trenger ikke å gjenta at du ikke vil gjøre noe eller hvem som har skylda, jeblad. Det er gjort. 193.90.152.210 21. jul. 2016 kl. 01:36 (CEST)

Skråblikk til wikipedia fra en avis-spalte[rediger kilde]

«Posisjonen som rikskansler opphørte strengt tatt da Adolf Hitler og Joseph Goebbels fratrådte (som Wikipedia kaller det) våren 1945». Dette sto i dag i Klassekampen på side 3.

Er det andre artikler som har tabeller som kanskje kan forbedres? Kanskje ovennevnte (som dreier seg om en tabell) kan forbedres ved at oppføringen av Hitler og Goebbels endres til en tillegstabell, der det kan stå «Selvmord», i stedet for «Fratrådte». 46.15.19.59 21. jul. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Wikipedia har over 442 000 artikler som alle kan forbedres! Ditt forslag er en god idé. Det ikke så lett å få med alle nyanser i et hendelsesforløp i en tabell. Den skal tross alt bare gi litt oversikt. Kan ikke du eller noen i Klassekampen bare gå inn og rette på tabellen? Det er flott at dere leser artiklene, men det er enda flottere dersom dere bidrar til å gjøre Wikipedia bedre!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jul. 2016 kl. 22:09 (CEST)
Hvorfor så stor motstand mot å hjelpe til, Trygve Nodeland? Tabeller er motbydelig å rette på. Reine kodespråket. 193.90.152.210 21. jul. 2016 kl. 22:38 (CEST)
Tabeller ganske vanskelig i "rediger kilde"-modus, men i "visual editor" går det ganske greit. I likhet med Trygve Nodeland retter jeg på artikler hele tiden. Jo flere som bidrar, desto bedre. Gyv løs! --Mvh Erik d.y. 22. jul. 2016 kl. 00:21 (CEST)
«Fratrådte» er igrunnen helt greit, det er resultatet av handlingen. Hvorvidt handlingen rent teknisk skjedde ved håndsopprekning, trykke på en knapp, eller pistol, er underordnet. Det har med at vi skal beskrive verden på et nøytralt vis, eller en tanke kynisk. Vi sier ikke at Hitler var en ond mann som fikk hele verden på dørstokken og deretter begikk selvmord, vi sier han valgte å fratre. Overlat konklusjonene til leseren, ikke mat leseren med ferdigtygde politiske betonte konklusjoner. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 01:48 (CEST)
Helt greit? Jeg antar at en ung spaltist (eller journalist som er sommervikar) har prøvd å påpeke noe som kan oppfattes lettere komisk av ungdom. Jeg tolker at man prøver å si: To bødler drepte noen millioner, og deretter "fratrådte" bødlene. Det er kanskje en litt rar måte å si at to bødler ..., og hevnens time i form av hevngjerrige soldater i fra øst som var på vei inn "fører-bunkeren", klarte bødlene å rømme i fra: Ikke ved å "fratre", men ved å henrette seg sjøl (uten å bli mishandlet først).
Jeg tror man skal ha tillit til at "problemstillingen" kanskje vil bli løst av noen som ser ufrivillig komikk, og som ser en enkel "løsning" - og vipps så er artikkelen endret.
De fleste andre kan gjerne ignorere "saken", fordi litt ufrivillig komikk gjør lite eller ingen skade på wikipedia. 178.232.51.183 22. jul. 2016 kl. 07:45 (CEST)

Jeg bidrar stadig vekk på punkter som jeg finner hensiktsmessig. (Å dele en tabell, gir jeg meg ikke i kast med i dag eller i morra, eller neste uke, eller ...)

I tilfelle alle ikke veit at alle kan redigere i wikipedia: Nå har jeg sagt det!

Til alle journalister: Jeg foretrekker at journalistikken deres - hones, finslipes og atter hones, enn at dere mot formodning bruker noe særlig tid på venstrehåndsarbeide på wikipedia! Derimot ønskes gode konkrete forslag på diskusjonssidene velkommen - ikke minst fra journalister (uansett om man opplyser om sitt yrke, eller ei).

(Hvis man skulle støtte på Michelangelos arvtaker - da spør man kanskje ikke vedkommende om hjelp til å male husveggen.)

Forbedringer i artikkelrommet mht. fraser og/eller setninger og/eller fakta - det ønsker jeg velkommen, også fra journalister. 46.212.37.93 21. jul. 2016 kl. 23:04 (CEST)

Har endra kolonneoverskriftene til «Fra» og «Til». Hilsen GAD (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 07:55 (CEST)

En brukbar løsning synes å ha kommet på plass i går [2]. Takk til de to brukerne som redigerte artikkelen i går. Nå synes jeg ikke at den samme artikkelen kan "kritiseres" på helt den samme måten igjen, jfr. skråblikket. 178.232.51.183 22. jul. 2016 kl. 07:58 (CEST)

Sorry, men [3] er ikke lengre nøytral. Hvordan Det tredje rike skal omtales har vært debattert før. Omtalen skal holdes nøytral, vi skal ikke skli ut i noen retning. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 23:10 (CEST)
Velkommen til Wikipedia, Jeblad, jeg ser av innlegget ditt at du er ny og ennå ikke helt fortrolig med hvordan leksikonet der alle kan bidra fungerer. Finner du noe du ikke er fornøyd med, er du sannsynligvis i stand til å gjøre en forbedring. Alle monner drar, og lykke til! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 08:33 (CEST)
Fint du har det morro, men vi har noen grunnleggende regler for innholdet. En av dem er nøytralt ståsted. Det kan være lurt å sette seg inn i dem. De andre er verifiserbarhet og ingen originalforskning. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 11:25 (CEST)
Det var ingen humor i dette, Jeblad, betrakt det heller som isnende ironi. Selv er jeg for dim til å forstå hva som har ført til at artikkelen i og med dette gikk fra nøytral til ikke-nøytral, og sannsynligvis skjønner ikke de som var så vennlige å utføre endringen det heller. Men du vet, Jeblad, og i min bok betyr det at du er best egnet til å foreta opprettingen. Eller du kan la humla suse, fortell oss bare ikke til stadighet at du kan og vet, men ikke vil noe vi andre ikke makter. Det er nok av dem som i sofaer og avisredaksjoner morer seg over alt det dumme som står på Wikipedia, men leksikonet blir ikke bedre av det. Bli en del av løsningen, ikke problemet! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:11 (CEST)
Les reglene for innhold på Wikipedia; nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen originalforskning. De er ikke særlig vanskelige, så du klarer det nok! — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 12:15 (CEST)
Hva med at du gjør som Kaitil sier og blir en del av løsningen på problemet jeblad? 193.90.152.210 23. jul. 2016 kl. 12:17 (CEST)
Jeblad, om du mener å ha konstatert at jeg ikke forstår hva «nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen originalforskning» innebærer, får du plukke fra hverandre noe jeg faktisk har skrevet. På akkurat denne artikkelen har jeg ikke vært involvert, og det har jeg tenkt å fortsette med. Men du har identifisert problemet, så jeg ber deg innstendig om å delta i dugnaden også når det gjelder innhold. Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:51 (CEST)
Nei du har ikke bedt noen om å bidra, du har forsøkt å latterliggjøre en presisering av nøytralt ståsted. Jeg har vurdert å skrive på siden, men utfra tone og form på diskusjonen her inne så finner jeg det lite hensiktsmessig. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 13:06 (CEST)
Jo, jeg har bedt deg om å bidra, og jeg synes det er ufattelig umodent av deg at du finner det «lite hensiktsmessig» å gjøre leksikonet bedre fordi du finner tonen i denne diskusjonen ubehagelig (dessuten møter du deg vel litt i døra, rent diskusjonsteknisk altså). Min arbeidshypotese er at du atter en gang klamrer deg til et krenkelses-halmstrå, og går inntil videre ut fra at det skyldes at du har oppdaget at den opprinnelige beskyldningen er grunnløs og at du plutselig befinner deg på dypt vann. Men jeg har tatt feil før, og om jeg gjør det denne gangen også, ber jeg deg om å vise det. Du kan samtidig gjøre leksikonet bedre, og det er hensiktsmessig, det! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 13:37 (CEST)
Du har nok rett, jeg gjør nok ingenting på Wikipedia. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 14:03 (CEST)
Det var ikke det Kaitil skrev. 193.90.152.210 23. jul. 2016 kl. 14:05 (CEST)
Ingen nekter for at du gjør mye godt arbeid på Wikipedia, Jeblad, men akkurat i dette tilfellet er du bedt om å rette opp et relativt enkelt problem du selv mener å ha identifisert. Det er alt. Jeg skal stoppe nå, det kommer likevel ikke noe godt ut av dette. Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:12 (CEST)
Les Wikipedia:Wikikette. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 14:37 (CEST)
Forekommer meg at dette er ett av WPs dill-emmaer: Nøytralt ståsted er ikke helt lett å bestemme geografisk. På en skala mellom - 10 og + 10 vil vi ikke sjelden måtte akseptere et prutningsmonn på + - 1. Ofte er det ikke så lett å finne bedre tekst, – og da er det på tide å be om hjelp. Den som oppdager større bias bør gjøre noe med det snarest. Veteraner skulle ikke behøve å benytte omveier, utenom redigeringsforklaringer etter å ha justert tekst. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:19 (CEST)
Artikkelen om Tysklands kanslere er også preget av andre unøyaktigheter. Eksempler er at det bare ble holdt ett valg i Tyskland under nazistyret 1933-1945 og heller ingenting om Regjeringen Hitler. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:25 (CEST)
Regjeringen Hitler er vel uteglemt. Når det har skjedd, skyldes det kanskje den tanke at Hitler var statsoverhode såvel som regjeringssjef, og at «regjeringen» derfor ikke passer i et mønster som forutsetter et maktfordelingsprinsipp. Dette er dessuten egentlig en Liste over Tysklands kanslere. Vi mangler en artikkel om kanslerembetet - før og nå. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:54 (CEST)
Jeg har forøvrig stilt spørsmål på artikkelens diskusjonsside om hva som medfører slagsiden. Diskusjonen hører vel hjemme der.Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 15:10 (CEST)

To kilder til fødselsdato[rediger kilde]

Har korrigert fødselsdato for Carsten Bleness og lagt inn referanse på det. Infoboksen viser imidlertid 27. juli, iht Store norske leksikon. Hva gjør vi da? For min del vil jeg tro at Aftenposten er mer etterrettelig enn SNL. Jeg forsøkte også å prøve å legge til referanse på 22. juli i oppføring i Wikidata - men med det intuitive grensesnittet der, så gikk det dårlig. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 06:48 (CEST)

Umåtelig[rediger kilde]

Kan følgende tolkes som en mild kritikk av bruken av ordet umåtelig, på wikipedia? (Ordet forekommer i flere artikler)

«Karl IV hadde ifølge Wikipedia «oppnådd en umåtelig stor popularitet i begge land», så etterfølgeren Oscar II hadde store sko å fylle.»

Sitatet er fra en avisartikkel på 18. juli, «Steinkappelet som vennlig sier «stopp»». 46.15.214.104 22. jul. 2016 kl. 09:09 (CEST)

Ordet signaliserer POV (point of view), på Wikipedia bør det vel derfor bare brukes i sitater, ikke i brødteksten. Mvh BjørnN (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 10:16 (CEST)

Ukens konkurranse: "Bilder", men hva med OTRS?[rediger kilde]

I mine øyne er ukens konkurransetema, bilder, helt utmerket. Jeg synes – i de aller fleste tilfeller – at bilder gir merverdi til artiklene, og bruker mye tid og krefter på å ta bilder selv, og på å få tak i/få tillatelse til å bruke andres. I de tilfellene jeg laster opp andres bilder, er jeg avhengig av at en av våre OTRS-frivillige er på nett og setter på godkjenning før bildet blir slettet av en eller annen ihuga Commons-patruljør. Hva kan gjøres for å få flere til å melde seg på som OTRS-frivillig? Jeg kan ikke godt skyve, dytte og dra i andre, ettersom jeg ikke vil være det selv, men det er litt tungt å bidra med (andres) bilder, når jeg stadig må vente i spenning på om OTRS-stempelet blir satt på i tide, og i enkelte tilfeller må mase på norske OTRS-frivillige, f.eks. her på Torget. Ja, jeg vet at jeg kan sende engelsk tillatelsesmail til rettighetshaverne, og videresende tillatelsen til engelskspråklige OTRS-personer, men det er nå liksom greiest med norsk, da, spesielt for mange av rettighetshaverne. Jeg stemmer for at alle som melder seg som AKTIVE OTRS-frivillige bør få masse poeng og sløyfer og medaljer i ukens konkurranse! God sommer! Kjersti L. (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 17:28 (CEST)

Ikke be om flere frivillige, de som melder seg gjør ikke det de skal og lager kun rot. Send heller til permissions-commons@wikimedia.org. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 23:05 (CEST)
Når jeg prøver å undersøke hva OTRS faktisk er, synes jeg det er vanskelig å finne ut av. I den artikkelen som skal forklare noe om dette innledes først med at det er et akronym for et epost-system. Deretter står det følgende om dette epostsystemet:
«Det brukes blant annet for kommunisere med brukere som ønsker å forbli anonyme på selve Wikipedia, for å gi generell hjelp om bruk av Wikipedia og dets søsterprosjekter, samt å registrere lisenstillatelser for innsendte media, slik som bilder, video- og lydfiler. Om slike media også skal kunne brukes av andre prosjekter under Wikimedia-stiftelsen, slik som f.eks. engelske og tyske Wikipedia, bør e-posten stiles til permissions-commons@wikimedia.org.»
Det er vel vanskelig å tenke seg at mediene ikke skal kunne brukes på andre prosjekter, så hva er egentlig arbeidsdelingen mellom det norske og det «andre»?
Kjersti har gitt uttrykk for at hun trenger hjelp til noe av dette, på norsk. Jeg kan godt forstå henne, for den engelsk som tales (skrives) av Wikipedias teknikere er ikke alltid forståelig, selv for en med S i engelsk på ungdomsskolen! Der fikk jeg sagt det. Av og til har jeg selv tenkt at kanskje et manus eller bilde skulle føre til en OTRS-henvendelse, men jeg har lagt det fra meg. Dels skyldes det at jeg som nevnt ikke helt forstår selve instituttet og arbeidsfordelingen mellom den norske og den engelske del, dels at jeg ikke orker å sette meg inn i det, så vanskelig tilgjengelig - og rotete - som det er.
Jeg vil imidlertid gjerne vite mer om dette. Videre vil jeg gjerne at vi skal utvide den norsktalende del av tjenesten dersom den er nødvendig og i det minste hensiktsmessig for at dyktige bidragsytere kan gjøre det de ønsker. Det oppstår av og til i mange organisasjoner og samfunn faktiske monopoler fordi bare noen få kjenner alle hemmelighetene. Det kan vi ikke ha noe av her. @Jon Harald Søby: når du får tid, er du snill og gir oss en kort innføring, eventuelt en kommentar til det ovenstående? --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 09:09 (CEST)
Takk til Jeblad for tilbakemelding. Jeg håpet det fremgikk av mitt innlegg at jeg er vel kjent med permissions-commons…-muligheten. Betyr det du skriver at info-no@wikipedia.org er mer eller mindre nedlagt? Det er ganske vesentlig å vite. Som du tidligere har informert meg om, har jeg lastet opp mange hundre bilder. Det må ikke bli mer tungvint enn det er å laste opp bilder som krever rettighetsklarering, hvis jeg skal fortsette med det. Jeg håper du – eller en annen OTRS-frivillig – tar seg av de bildene jeg pr. i dag har sendt inn tillatelsesmail for, så får jeg tenke over hva jeg gjør i fremtiden.
Takk til Trygve Nodeland for innspill. Da venter vi i spenning på hva Jon Harald har å si. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 10:27 (CEST)
Køen for info-no er for informasjon og rettleding, at vi har håndtert tillatelser er en ekstratjeneste. Tillatelser på bilder skal til permissions-commons@wikimedia.org og der er det ingen norsk kø. Det gir ingen mening å sette opp køer for språk hvor sakene ikke blir fulgt opp, så ikke be om flere køer. Jeg har gitt beskjed tidligere om å bruke permissins-commons, så vær så snill og gjør det!
Det er jeg og nsaa som har holdt i info-no@wikimedia.org de siste åra. Det dukker av og til opp noen som mener de skal overta, de følger opp noen uker og så forsvinner de. Den som holdt ut lengst var vel Asav, han gjorde en helt grei jobb. Jeg har ikke sansen for frivillige som skal ha en ekstra badge uten å gjøre noe, så skal det komme nye nå så kommer jeg til å be om at de blir fratatt tilgangene om de ikke følger opp.
w:OTRS er en variant av et w:issue tracking system, som mer nøyaktig kan beskrives som et customer incident tracking system. Vår bruk beskrives på m:OTRS. Det er egne rettigheter for tilganger, det er krav om alder og identifikasjon (du må sende inn kopi av id-papirer), du må underskrive på hemmelighold av korrespondanse, og det er en egen lukket otrswiki. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 11:02 (CEST)
OK. Da blir det kanskje færre bilder med rettighetsklarering fra undertegnede. Vi får sjå. Jeg minner om en annen beskjed fra deg, Jeblad, om Cc: til deg, hvis du husker. Jeg gjentar: Har du/dere mulighet til å ta dere av de bildene jeg allerede har sendt til info-no, eller ikke? Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 11:41 (CEST)
Send tillatelser til permissions-commons@wikimedia.org, husk å skrive på engelsk. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 12:11 (CEST)
Jeg har fått med meg det nå, men gjelder det også de jeg allerede har sendt inn til info-no? I så fall må jeg skrive på nytt til de aktuelle rettighetshaverne. Det hadde vært greit å slippe. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:14 (CEST)
Takk, Jeblad. Jeg ser bildene er klarert nå. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:41 (CEST)

Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen) og bilder[rediger kilde]

katt
katt

Egentlig et Commons-spørsmål, men jeg tar det her, siden det gjelder norske forhold. Jeg ser at Universitetsmuseenes fotoportal nå har bilder med fri lisens (CC BY SA-4.0). Det skulle bety mulighet for å bruke f.eks. gjenstandsbilder fra Kulturhistorisk museum. Men hvordan kategoriserer man disse bildene? "Norwegian Museum of Cultural History" viser jo til Folkemuseet. Samtidig kaller de seg "Museum of Cultural History" på nettstedet sitt. -- Vinguru (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 22:28 (CEST)

Vi har en kategori på Commons for Commons:Category:Historisk museum, Oslo og en som heter Commons:Category:Kulturhistorisk museum, Oslo. Den første bør legges som underkategori til den andre. Bildene fra den enkelte institusjon legges i egen underkategori, slik som det er gjort i Commons:Category:Norsk Folkemuseum, hvor den med bilder fra samlingen heter Commons:Category:Photos from Norwegian Museum of Cultural History‎. Når det gjelder Kulturhistorisk museum ser jeg at det allerede er en kategori; Commons:Category:Photos from Kulturhistorisk museum. Den ligger som en brukerkategori, jeg skal flytte den til korrekt navn og endre kategorien. Vi kan nok ikke bruke den malen som står beskrevet der. Vi bør også ha en kategori som heter Universitetsmuseenes fotoportal. Jeg kan opprette dette og lage institusjonsmal for Kulturhistorisk museum. Når man skal laste opp et bilde fra fotoportalen bør man navngi bildet med det som står til høyre for bildet i portalen. Som eksempel har jeg sett på en mumiekatt http://www.unimus.no/foto/#/search?q=mumiekiste%20katt Det bør hete noe ala Mumiekiste katt. Egypt - Kulturhistorisk museum, UiO - c47689 eller lignende det siste er museumsnummeret. I beskrivelsen av bildet bør navnet på fotografen være med. Bildet bør lastes opp uten å beskjære det, evt. beskjæring bør gjøres i etterkant med Croptool. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 09:28 (CEST)

Nå har jeg lastet opp katten jeg viste til - for å ha som eksempel/forslag til hvordan man kan gjøre det. Har opprettet noen kat. på commons osv, sjekk under bildene. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 11:00 (CEST)

Pål Kibsgaard-Petersen[rediger kilde]

Noen som kan fikse Wikidata for Pål Kibsgaard-Petersen, skal kobles til Paal Kibsgaard på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 07:24 (CEST)

Bilde i Infoboks norske kommuner[rediger kilde]

I artikkelen om Haugesund er det i infoboksen for kommunen et bilde av hovedgaten i byen. Jeg vurderte å skifte ut dette med et annet, men kan ikke se hvordan det kan gjøres. Når jeg åpner Visual Editor, forsvinner bildet bare, og når jeg bruker rediger kilde finner jeg ingen referanse til bildet i koden for infoboksen, bare i galleriet nederst, hvor det også opptrer. Hvis jeg forsøker å fjerne det der, har det ingen påvirkning på infoboksen. Hvordan kan jeg eventuelt endre bildet? --Semikolon (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:23 (CEST)

Det må endres på wikidata. Se etter lenken til wikidata i venstremeyen, klikk deg inn på den og finn elementet for bilde og erstatt det som står der nå. TommyG (d^b) 23. jul. 2016 kl. 14:47 (CEST)

1RR og slikt[rediger kilde]

Hva mener dere/vi om 1RR? Det vil si at det kun er lov å revertere ett bidrag én gang. Hvordan skal det i tilfelle tolkes? 1RR vil si at A skriver ett innlegg som blir revertert av B, hvoretter A ikke har lov (eller mulighet) til å revertere B. Skal B endre samme teksten på nytt så må teksten reformuleres eller B må vente «tilstrekkelig lenge». Det kan gjøre det enklere for de som blokkerer andre fra å bidra ved å opptre som gatekeepers, men det vil også gjøre det enklere å blokkere gjentatt spam og andre uønskede innlegg. Fordi dette blir tilgjengelig via AbuseFilter så kan det reageres på andre måter enn kun å stoppe gjentatt revertering, med kun å tagge redigeringen som ene ytterlighet og full blokkering som andre. Jeg tror fordelene er større enn ulempene, men jeg er usikker. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 15:16 (CEST)