Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017
Arkiv fra 2018
Arkiv fra 2019

2019

januar


Kategorisering av østtyske og vesttyske idrettsutøvere og idrett/sport for perioden 1949–1990[rediger kilde]

Hei, er det ikke på tide å kategorisere disse hver for seg for tydeliggjøring av den historiske forskjellen det var på den tiden ? Noen flere som kunne tenke seg å bidra i denne lille dugnaden ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 19:15 (CET)

Hva gjør om en er tysk/vesttysk/østtysk da? Født der? Bodd der? Flyttet/flyktet? Hva med de som ble født vesttysk men som nå er tyske? Osv osv osv. --- Løken (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 20:12 (CET)
Så vidt jeg erindrer hadde de separate lag ved internasjonale mesterskap, det alene er grunn nok til å kategorisere dem hver for seg, altså etter hvilket land de representerte. De DDR-folkene som levde etter 1990 ble naturligvis borgere av Tyskland, men det bør fremgå av kategorisystemet at de representerte DDR. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2019 kl. 21:57 (CET)
DDR hadde egne lag og mesterskap, og det samme hadde Forbundsrepublikken Tyskland, hvis territorium den gangen var begrenset til Vest-Tyskland. De to statene konkurrerte med hverandre, for eksempel i VM i fotball 1974. DDR («Øst-Tyskland») vant (!) 1-0 mot Forbundsrepublikken Tyskland («Vest-Tyskland»). Tenk hva de hadde vunnet dersom de hadde hatt fansen sin på tribunen! Kanskje hadde de hoppet av før de kom til stadiondøra. Jeg synes det er naturlig å markere at idrettsutøverne tilhørte DDR. Det er viktig historieskrivning. Toni Kroos ble født i DDR, det burde fremgå av infoksen hans. Nå er det ikke sikkert det kommer på spissen, men vi bør bare ha for tanken at Forbundsrepublikken Tyskland ikke ble en ny stat i 1990, den ble bare litt større, og DDR forsvant... Du får bare lage kategoriene, Migrant, så deltar vi når vi får tid! --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 22:37 (CET)
Det finnes allerede noen kategorier under Kategori:Østtyske sportsutøvere. - 4ing (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 22:43 (CET)
En enklere måte å gjøre det på kan være å kategorisere de som a) Tyske fotballspillere og b) Sportsutøvere som har representert Øst-Tyskland (eller Vest). Slik slipper man å lure på om Toni Kroos er tysk eller østtysk. Olympiske utøvere er jo allerede kategorisert korrekt. --- Løken (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 22:54 (CET)
Men da kan vi jo bygge videre på de kategoriene som 4ing viser til. For ordens skyld: Toni Kroos er «tysk» i den forstand at han er statsborger av (Forbundsrepublikken) Tyskland, men han var DDR-borger (og «tysk» da også). Jeg synes jo det er et poeng å vise det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 23:03 (CET)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Tror det er best som Løken foreslår: Vise frem både statstilhørighet og hvilket land (øst eller vest) de representerte i den perioden, og da er jeg redd vi må skille mellom Tyskland og Vest-Tyskland selv om det som Trygve påpeker ikke blir formelt korrekt. Det ser ut til å være riktig for OL, men ikke for andre mesterskap. Dessuten: Østtyske sportsutøvere er bortgjemt under «tyske», jeg laget derfor kategorien Sport i DDR så kan dere se om den kan brukes til å bunte sammen stoffet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 11:37 (CET)

For tilfellet St. Petersburg har vi biografier der personen er født i St. Petersburg, gikk på barneskole i Petrograd, giftet seg i Leningrad, og døde i St. Petersburg (ja vi snakker om samme by hele tiden.). Det er viktig å bruke historisk korrekte betegnelser og det må også gjenspeiles i kategorisystemet. Konkurrerte noen for Vest-Tyskland må det kategoriseres slik. Det var ekstrem forskjell på Øst- og Vest-Tyskland i den angitte perioden. Hvem husker vel ikke de (antagelig dopede) kvinnelige kulestøterne fra øst…
Krieger i det europeiske mesterskapet i 1986
. Nsaa (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 17:42 (CET)
Kanskje et bedre eksempel enn Toni Kroos er den tidligere fotballspilleren Matthias Sammer som har landskamper inkludert kvalifikasjonskamper til både EM og VM for både Øst-Tyskland og Tyskland samt sluttspill-kamper i både EM og VM men bare for Tyskland. Se ellers lista på den engelske wikiartikkelen en:East Germany national football team#Players with caps for both East Germany and Germany after 1990. Eller hva med skøyteløperen Sabine Becker som har konkurrert for både Øst-Tyskland og Vest-Tyskland og la opp rett før nasjonene ble gjenforent. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 19:22 (CET)
Jeg kollidert med deg omMatthias Sammer, som har spilt landslagsfotball for to nasjoner: DDR og Forbundsrepublikken Tyskland. Det fremgår av infoboksen, som vel er et slags internasjonalt-språklig kategorisystem. I kategoriene våre er han «tysk fotballspiller». Mitt svar på spørsmålet til Migrant, er at Sammer bør i to kategorier: «Fotballspiller (DDR)» og «Fotballspiller (Forbundsrepublikken Tyskland)». Dersom man finner det meningsfylt å lage en underkategori under sistnevnte kategori som «Fotballspiller (Forbundsrepublikken Tyskland/Vest)» eller liknende for å vise at vedkommende spilte på Tysklands landslag mens landet var delt, er det greit for meg, men kanskje vel subtilt. Uansett, vi bør ikke behandle dette som tre forskjellige stater, for det var det ikke tale om. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 19:37 (CET)
Jeg tror fortsatt mitt forslag er det beste, og det burde egentlig blitt gjort med Sovjetunionen/Jugoslavia osv i tillegg. Vet jeg har spurt om sovjetere på Torget før. Foreslår dermed at vi ikke innfører "Østtyske sportsutøvere", men bruker kategorisystemet til å fortelle at de har representert (eventuelt er født/oppvokst i) Øst- eller Vest-Tyskland (som f.eks Fotballspillere som har representert Øst-Tyskland). --- Løken (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 22:28 (CET)
Snakker vi forbi hverandre? Matthias Sammer kategoriseres på tysk blant «Fußballnationalspieler (Deutschland)» og «Fußballnationalspieler (DDR)», på fransk blant «Footballeur international allemand» og «Footballeur international est-allemand», på engelsk blant «German footballers» og «East German footballers». Hele tiden «tysk»/«øst-tysk», men hos oss bare «tysk». Det fantes to tyske stater, og det er en interessant sondring. Det dreier seg ikke om hva han er idag, men på hvilke nasjonslag han har spilt. Xherdan Shaqiri er «Fußballnationalspieler (Schweiz)» og «Fußballspieler (Kosovo)». Det faktum at de på ett eller annet tidspunkt har vært fotballspillere her og der gjør at de nevnes med forskjellige roller knyttet til nasjoner. Det dreier seg ikke om hva de er i dag, eller har vært i andre kapasiteter. Vi kan ikke kalle Xherdan Shaqiri «jugoslavisk fotballspiller» - selv om han som født i 1991 nesten rakk å bli det. For ham ble det Kosovo og Sveits - som fotballspiller.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 23:01 (CET)
Tror vi gjør det. En korrekt måte å kategorisere Sammer på blir da: Tyske fotballspillere - Fotballspillere som har representert Tyskland - Fotballspillere som har representert Øst-Tyskland? Altså ikke bruke termen østtyske sportsutøvere, men bruke de siste to som tillegskategorier for i vise hvem han har representert? Det er greit å bli enige her uansett, for potensielt handler jo dette om titusenvis av artikler. Engelsk gjør det på litt samme måte, men de har også kategorien østtyske fotballspillere i tillegg. Jeg vet ikke, men føler det blir mer korrekt å bruke ordet representert i kategorier som dette når det er snakk om Sovjet og Tyskland. --- Løken (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 00:01 (CET)
Hadde jeg bare helt forstått innvendingene, men jeg prøver: Idag heter kategorien «Tyske fotballtrenere», og det gjør parallellkategorien på de andre store språkene også («Entraîneur allemand de football»/«German football managers»/«Entrenadores de fútbol de Alemania» osv.) Kategorien på nivået umiddelbart over, er det vi på norsk kaller «Fotballtrenere etter nasjonalitet». Med «Tyskland» menes i disse kategorinavnene dermed den staten som ble etablert i 1949 i vest, og som vi kjenner idag - utvidet i 1990.
En parallellkategori på de samme språk er hhv «Entraîneur est-allemand de football»/«East German football managers»/(ingen spansk versjon). Dersom vi følger samme kategoritre som på de øvrige språk, kan i la kategorien «Tyske fotballtrenere» bli hva den allerede er, men opprette parallelt en kategori kalt (i prioritert rekkefølge) «Tyske fotballtrenere (DDR)», eller «Tyske fotballtrenere (Øst-Tyskland)» eller «Tyske fotballtrenere (DDR/Øst-Tyskland)». Dermed får DDR som på folkemunne ble kalt «Øst-Tyskland» en egen kategori, slik det bør være. DDR var en stat som kom og gikk. Jeg synes ikke noe om å lage en klasse mellom «Fotballtrenere etter nasjonalitet» og kategorien for fotballtrenere som arbeidet i de to tyske statene.
En selvstendig kategori kalt «Tyske fotballtrenere (Vest-Tyskland)» må eventuelt være en underkategori til «kategori:Tyske fotballtrenere». Formålet måtte være å knytte trenervirksomheten til en bestemt periode, men jeg finner det svært subtilt og jeg kan ikke se at det er brukt noe sted. Joachim Löw er ikke en «vest-tysk» trener.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 19:18 (CET)
Hehe, ble litt mye tysk og fransk her. Vi er nok ikke så veldig uenige og har ikke så mange innvendinger. Men hvis vi tar eksempelet Sammer igjen. Han har jo alltid vært en tysk fotballspiller. Han har kanskje vært "østtysk" i tillegg, men jeg mener det da blir mer korrekt (og enklere å forstå) at man bruker kategorier som inneholder representert eller som beskriver at han har representert. Hvis vi holder oss til det engelske blir da en mulig kategorisering for Sammer som nevnt over. 1) Tyske fotballspillere (på engelsk kalt German footballers) 2) Tyske landslagsspillere i fotball (eventuelt gjøre om navnet til "Fotballspillere som har representert Tyskland") på engelsk kalt Gerrman international footballers og 3) Fotballspillere som har representert Øst-Tyskland (på engelsk kalt East German international footballers). Det er denne bruken av "xxx fotballspillere" der jeg mener det bør stå kun tyske og ikke vest/østtyske som jeg vil frem til. Så vidt jeg vet har vi ikke mange av disse landslagsspillere i fotball-kategoriene, men akkurat for tidligere nasjoner tror jeg disse passer bedre. --- Løken (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 20:28 (CET)
Sammer ble født som statsborger i et land med navnet Deutsche Demokratische Republik og spilte fotball der. Han er idag statsborger i (Forbundsrepublikken) Tyskland, og han har spilt fotball der. Begge disse to statene var «tyske». Nå eksisterer bare Forbundsrepublikken Tyskland og vi bruker vanligvis bare navnet Tyskland om dette.
Vi bør beholde kategorien «Tyske fotballspillere» for de som har spilt fotball i Forbundsrepublikken Tyskland, på ett eller annet tidspunkt fra 1949 og frem til idag. Men vi bør også opprette en parallell kategori som heter «Tyske fotballspillere (DDR)». Denne kategorien vil være for de som på et eller annet tidspunkt har spilt fotball i DDR. Det vil være i perioden 1949 til 1990 som var denne statens korte levetid.
De nevnte to kategoriene må være på samme nivå og direkte underordnet kategorien «Fotballspillere etter nasjonalitet». Det dreide seg om to nasjoner/stater. Underkategorier vil kunne være «Tyske landslagsspillere i fotball» og «Tyske landslagsspillere i fotball (DDR)».
Sammer vil komme både i kategorien «Tyske fotballspillere» og «Tyske fotballspillere (DDR)», ettersom han har vært fotballspiller i begge landene (og landslagsspiller). Dette gjelder ikke bare de som representerte landene, men alle spillere. Uwe Rösler vil komme i begge gruppene, men han var ikke landslagsspiller i noen av landene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 00:18 (CET)
Men den meritterte vest-tyske/tyske tidligere spilleren og treneren Jupp Heynckes vil jeg karakterisere som en vest-tysk spiller, vest-tysk trener og tysk trener ettersom han var aktiv som disse i løpet av disse type nasjonskonstellasjoner, og mener dermed at både vest-tysk og øst-tysk er historiske nasjonskonstellasjoner og puttes i samle-kategorien for historiske stater/land. Ps. Joachim Löw var aldri en vest-tysk trener, ettersom sammenslåingen hadde allerede skjedd når han endelig ble merittert/notabel som trener, men vil si at han var både vest-tysk og tysk fotballspiller, og i tillegg hadde han kanskje tysk (vest) statsborgerskap frem til sammenslåingen av de to tyske statene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 02:45 (CET)
Ja, dette er litt av grunnen til at jeg mener vi bør tenke oss godt om før vi gjør noe mer. Det kommer til å finnes en del tilfeller som er i gråsonen. Kanskje vi skal tenke at det er nok at det kommer frem fødested og fødedato i kategoriene? Man er jo uansett tysk, selv om man ble født i Øst. Opprettelse av kategorier i type "Sportsarrangementer i Vest-Tyskland" er det uansett bare å starte på hvis noen føler seg kallet. --- Løken (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 07:59 (CET)
Jeg ser ingen mulige gråsoner. Øverst på kategoritreet står «Fotballspillere etter nasjonalitet». Dersom vi deretter fortsetter med de formelle navnene, blir det lettere.
«Forbundsrepublikken Tyskland» ble etablert i 1949 og varer fremdeles, og vi kaller idag denne staten for «Tyskland». Den tyske demokratiske republikk (DDR) varte i 41 år, fra 1949 til 1990. Etter 1990 ble alle de som hadde vært DDR-borgere, borgere i Forbundsrepublikken Tyskland. Det skjedde «over natten». Ingen av borgerne i de to landene var «mer tysk» enn de på den andre siden av den tysk-tyske grensen, og det er det som skaper «problemet». Den nasjon/stat som eksisterer i dag, er den som har fått bære navnet videre. Uwe Rösler var først fotballspiller i DDR, deretter ble han fotballspiller i (dagens) Tyskland, og må kategoriseres som det. Han må i begge kategorier.
Dersom begrepet «vest-tysk» skal knyttes til en kategori, så må det være en underkategori til de kategorier som utledes av «Tyskland (1949-)», altså «tyske fotballspillere». Det har noen av oss diskutert før, og det kan være på sin plass når det eksisterte parallelle navn i perioden 1949 til 1990. Det mest velkjente for oss er «Vest-Berlin» og «Øst-Berlin». I en slik underkategori kan Jupp Heynckes få plass. Det gir ingen mening å bruke begrepet «øst-tysk» som underkategori til DDR, ettersom Øst-Tyskland og DDR er to begreper for det samme geografiske område. Vi bør begynne med å skille ut kategorier for DDR-spillere, så kan dette ikke gå feil. De som spilte på notabelt nivå både i DDR-tiden og etter 1990, som Uwe Røssler, må stå i begge nedstigende kategorigrener.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 10:45 (CET)
Når skal man bruke begrepet Østtysk da? Når man spiller i en klubb i Øst-Tyskland? Født i Øst-Tyskland? Hva om man er født i Vest, men spilte senere i Øst? Når spiller man fotball? Er det nok med barnefotball? Junior? Senior? Og hva med de som er født før 1949? Og han (husker ikke navnet) som hadde en tsjekkoslovakisk mor og vest-tysk far og som representerte Vest-Tyskland og Tsjekkoslovakia? Nå diskuterer vi jo også bare fotballspillere, men hva med andre idretter? Migrant nevner Sabine Becker, og her finnes det jo også flere eksempler. Akkurat på grunn av dette foreslår jeg som Eirik sier over at vi har en hovedkategori (der bunnkategorien heter "Tyskere") og tillegskategorier som nevner Øst/Vest som nevnt over. --- Løken (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 12:45 (CET)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Vel, man må jo ikke bruke alle de ordene man har tilgjengelig! Saken er at vi skal opprette en kategori for de som bodde i området kalt Øst-Tyskland, så lenge DDR var en stat, og spilte fotball på et notabelt nivå. Så hva skal denne kategorien hete? Det er et hensiktsmessighetsspørsmål, men vi må velge.

Mitt forslag er at vi kaller kategorien «Tyske fotballspillere (DDR)». Et annet alternativ er «Tyske fotballspillere (Øst-Tyskland)», eller «Tyske fotballspillere DDR/Øst-Tyskland». En person vil falle i denne kategorien dersom han har vært statsborger av DDR og spilt fotball på notabelt nivå, som for eksempel Uwe Rösler. Hvor han er født spiller ingen rolle, eller hvor hans mor eller far kom fra. Jérôme Boateng er tysk fotballspiller.

Den fotballspilleren som har representert Tsjekkoslovakia kommer i kategorien «Tsjekkoslovakiske fotballspillere». Etter at dette landet ble delt, vil vedkommende i tillegg kunne komme i kategoriene «Tsjekkiske fotballspillere», eller «Slovakiske fotballspillere», dersom han da fortsatt spilte på et notabelt nivå.

Dersom noen har representert «Vest-Tyskland» legger vi til grunn at han var på notabelt nivå mellom 1949 og 1990. Om vi av en for meg ukjent grunn skal erstatte (merk ordet) kategorien «Tyske fotballspillere» med noe, kan det være «Tyske fotballspillere (Forbundsrepublikken Tyskland)». Men det kan ikke bli tale om «Tyske fotballspillere (Vest-Tyskland)», fra 1949, til nå og videre inn i evigheten. Julian Draxler spiller ikke på Vest-Tyskland, og har aldri gjort det. Han ble født tre år etter at noen brukte begrepet Vest-Tyskland som en aktuell betegnelse på Forbundsrepublikken Tyskland.

Kategorien «Tyske fotballspillere (Vest-Tyskland)», har sin likevel plass, men da som en underkategori til «Tyske fotballspillere». Vi kan ikke lage tre likestilte (merk ordet) kategorier, «Øst-Tyskland», «Vest-Tyskland» og «Tyskland», ettersom det ikke har eksistert tre ulike stater og dermed heller ikke tre ulike landslag, serier etc.

Når det gjelder fotballspillere før 1949, og det må bli før 1945, så vil de i vår verden gå under «Tyske fotballspillere», jf artikkelen om Tysklands herrelandslag i fotball. Teoretisk kan de bli kalt «Fotballspillere i Deutsches Reich», men det tror jeg ikke det er behov for.

Et (nesten) parallelt tilfelle med det vi har diskutert ovenfor gjelder for Saarland (1947–1956). Jeg tror ikke det vil være normalt å kalle disse for Tyske fotballspillere (Saarland), selv om de nok snakket tysk de fleste av dem, og at Saarland nå er en delstat i Tyskland. Dette var et slags fransk protektorat i den nevnte perioden. Jeg vil tro at de kan kalles «Saarlandske fotballspillere (1947-1956)».Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 17:04 (CET)

Men jeg vil bare si at alle spørsmål og synspunkter som er kommet i diskusjonen ovenfor er relevante og gode. Bare så ikke min innledning på det evig lange, siste innlegg ovenfor, blir misforstått, eller tatt ille opp!Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 17:24 (CET)
Jeg tror vi må gjøre som Løken går inn for (gitt at jeg har forstått det rett): Et sparat kategorisystem for utøverens nasjonalitet og et for hvilket land (Øst- eller Vest-T.) vedkommende representerte. Nå har vi Kategori:OL-deltakere for Øst-Tyskland, det er bra, mens Kategori:Østtyske skøyteløpere blir tvetydig selv om det er presisert i introen til kategorien. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2019 kl. 21:51 (CET)
@Erik den yngre:Hva er for deg forskjellen på «nasjonalitet» og «land», i dette tilfellet? Hvor mange nasjonaliteter mener du det finnes i dette tilfellet? To eller tre? Ønsker du å fravike det kategoritreet som brukes i de øvrige språkene på WP?--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 23:44 (CET)
Jeg falt litt ut av tråden ovenfor, men saken er jo at personer som representerte DDR i 1984 og 1988, i 1992 bare regnes som borgere av Tyskland (deres nasjonalitet eller statstilhørighet per 1992 eller 2019 var/er Tyskland). Vi må ganske skille mellom det landet de representerte i 1984 eller 1962 og deres statstilhørighet (som varierte eller er spørsmål om definisjon). Sett fra Forbundsrepublikken var vel østtyskere automatisk borgere av forbundsrepublikken? La oss ganske enkelt se bort fra nasjonalitet et øyeblikk og bare fastslå hvilket land de representerte (dette siste er temmelig entydig). Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2019 kl. 00:16 (CET)
For ordens skyld: disse kategoriene er ikke er til for å vise oss hvilket land spillerne tilhører i dag, eller hadde sin hovedtilknytning til, hvor mor eller far var født, etc. Dersom en person gjennom sin karrière har vært fotballspiller på et notabelt nivå som statsborger i flere land, vil vedkommende måtte komme i flere kategorier. (Det er heller ikke bare spørsmål om representasjon, altså landslagsspillere. Også elitedivisjonsspillere vil selvsagt være notable). Det er derfor mangelfullt at Matthias Sammer og Uwe Rössler bare oppgis som tyske fotballspillere (les:tysk fotballspiller som statsborger i Forbundsrepublikken Tyskland), ettersom de har vært fotballspillere i flere land. Vi må derfor opprette en ny kategori på samme nivå som den eksisterende «Tyske fotballspillere», og som knyttes til DDR. To land må medføre to kategorier, begge direkte under «Kategori:Fotballspillere etter nasjonalitet». Intet nivå imellom. Så enkelt. (Jeg synes vi skal se bort fra at BRD anså øst-tyskere for å ha statsborgerskap også i vest, om det er det Erik sikter til ovenfor.) Det finnes to land/stater/nasjoner her; det er Forbundsrepublikken Tyskland og Den tyske demokratiske republikk. Dersom vi er enige i dette, kan vi gå videre:
For hva skal barnet hete? Hva skal vi kalle denne nye kategorien for de som har spilt på notabelt nivå i Den tyske demokratiske republikk (1949-1990)? Jeg har foreslått:
  1. «Tyske fotballspillere (DDR)»
  2. «Tyske fotballspillere (Øst-Tyskland)»
  3. «Tyske fotballspillere DDR/Øst-Tyskland»
Hva gjør vi så med kategorien «Tyske fotballspillere»? Mitt forslag er: ingenting. Alternativt kan man omdøpe den til «Tyske fotballspillere (Forbundsrepublikken Tyskland)». Dersom man vil blinke ut de spillerne som var aktive i vest mens Tyskland var delt, må man opprette en underkategori til «Tyske fotballspillere (Forbundsrepublikken Tyskland)». Hvilket navn den skal ha, vet jeg ikke.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 10:35 (CET)
Eller kanskje «Tyske fotballspillere i DDR (Øst-Tyskland)»--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 12:35 (CET)
Vest-tyske fotballspillere bør skilles ut for å synliggjøre at de representerte det alle kalte «Vest-Tyskland». At Vest-Tyskland var Forbundsrepublikken som formelt er samme stat som dagens Tyskland er uvesentlig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2019 kl. 14:29 (CET)
Sport i/idrettsutøvere for eller fra Vest-Tyskland mener jeg også ikke kan være en underkategori av sport i Tyskland/Idrettsutøvere for eller fra Tyskland for de som konkurrerte for både Vest-Tyskland og Tyskland vil jo da bli en dobbeltkategorisering derfor mener jeg at tyskland må på samme kategorinivå men at de kategoriene for Øst-Tyskland, Vest-Tyskland og Saarland må innunder tidligere land/historiske land/nasjoner akkurat som det også må det for Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Sovjetunionen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 15:58 (CET)
Det blir ingen dobbeltkategorisering dersom personen står i bare en av kategoriene, den som er mest treffende, for eksempel den mest spesialiserte. Jeg har vel forøvrig sagt hva jeg finner vesentlig i denne saken. Og så har jeg - i tillegg - begrunnet mitt standpunkt, men det er ikke alltid at det fører til noe, hvilket er til å leve med. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 16:51 (CET)
@Migrant: For de som ligger i grenseland fra 1989 til 1990 blir det en dobbeltkategorisering, det har du helt rett i. Jeg tenkte ikke så langt. Det jeg har noe i mot er å «finne på» et land som ikke fantes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 17:23 (CET)
Det er jo relativt ofte at idrettskarrierer går over flere år enn 2 år også for tyskere, og hvis disse inntraff både før og etter den tyske gjenforening så bør de jo uansett i minimum 2 kategorier på grunn av gjenforeningen og flere om de deltok for/representerte andre nasjoner enten før eller etter denne gjenforeningen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 17:39 (CET)

Noen eksempler hvordan jeg mener det bør gjøres i praksis:

--Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2019 kl. 00:29 (CET)

Det jeg ikke forstår er uviljen mot å gjøre tingene litt bedre enn før. Det er som om det finnes en ideologisk begrunnelse for å kalle landet for Øst-Tyskland når det heter Den tyske demokratiske republikk/DDR, eller Vest-Tyskland når det landet heter Forbundsrepublikken Tyskland/Tyskland. Ville det ikke vært mer meningsfylt å bruke de riktige navnene? I det minste, i tillegg å benytte de riktige navnene? Nå sementerer vi den oppfatning at Øst-Tyskland er et offisielt navn for DDR. Og vi sementerer en oppfatning av at «Vest-Tyskland» var noe annet enn Forbundsrepublikken Tyskland. Men det er «uvesentlig». Hadde vi fulgt «flagget på brystet», og teksten under det, ville vi beskrevet tingene som de er og var, men det gjør vi ikke nå. I året 2019 burde begreper som «Øst-Tyskland» og «Vest-Tyskland» blitt henvist til omdirigeringskategoriene. Meningen er at vi skal gjøre folk litt klokere, vi selger jo ikke varer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 09:51 (CET)
Aha! Så det er navnet Øst og Vest du har reagert på hele tiden? Det har jeg ikke helt fått med meg for det ble litt mange løsninger fra alle parter her :) Jeg har ingen sterke meninger om navnsetting, så derfor er det kanskje like greit å ikke begynne å kategorisere tyske idrettsutøvere i øst og vest? Et annet spørsmål: Jeg ser for eksempel engelsk wikipedia bruker East og West Germany. Gjør de feil? --- Løken (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 10:13 (CET)
Dersom vi går noen tusen tastetrykk tilbake, så talte vi om kategorien «Tyske fotballspillere». Den er rubrisert under kategorien fotballspillere etter «nasjonalitet». Vi kjenner Tyskland, med det lange navnet Forbundsrepublikken Tyskland (Bundesrepublik Deutschland), som en «nasjon». I denne sammenheng er nasjon det samme som «stat». Men i en periode på 41 år, fra 1949 til 1990 fantes det parallelt også en annen, tysk nasjon/stat, øst i lende, nemlig Den tyske demokratiske republikk (DDR). Men vi har «glemt» å lage en kategori for fotballspillere fra denne nasjonen, så vi trenger en til. Det er ikke vanskelig. På folkemunne het dette Øst-Tyskland og nasjonen til venstre på kartet Vest-Tyskland. Men jeg synes vi bør gjøre folk litt klokere enn som så, og bruke bokstavene DDR, eventuelt med «øst» i parentes. Dermed lurer vi inn litt kunnskap om politikk i fotballkategoriene.
Men så var det dette landet i vest, Forbundsrepublikken Tyskland (1949 og videre). Det ble ofte kalt for Vest-Tyskland, fordi det jo fantes en annen tysk stat i øst, helt til 1990. Dette begrepet står altså i relasjon til noe i øst, men som etter 1990 ikke lenger fantes. Landets territorium ble utvidet, men for å holde oss til vårt gebet, med fotballdraktene skjedde det intet! «BRD» er den samme nasjon som før.
Gjør vi eller de feil? Ja, dersom vi kaller Forbundsrepublikken Tyskland for én «nasjon» (etter 1990) og Vest-Tyskland (1949-1990) for en annen «nasjon», da gjør vi «feil». Det fantes ikke to slike nasjoner, og det er etter min oppfatning fordummende å bruke begreper som ikke har noe reelt innhold. I dette tilfellet er det Tyskland eller Forbundsrepublikken Tyskland som er det navnet vi ikke bør forlate.
Jeg er ikke imot å ta Vest-Tyskland i min munn som et kvalifiserende tillegg i bestemte sammenhenger. Da er det viktig å spørres seg, hvorfor ønsker jeg å kalle noe med et annet navn enn hva det egentlig har! Uansett, som en prinsipal angivelse, en erstatning av navnet på den «nasjon» det her er tale om, er det uriktig, slik jeg ser det. Og dersom Forbundsrepublikken Tyskland og DDR og Vest-Tyskland kommer opp på samme nivå i kategoritreet som nasjoner? Vel, har vi ikke lenger en kategoriklasse for «nasjoner». Vi har noe annet, som ligger der av gammel vane.
Følg «flagget på brystet», se hva som står der, og lag kategoriene deretter. Det kan ikke gå galt. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 11:48 (CET)
Ordene Øst og Vest er ikke viktig for meg, men altså: For alle praktiske formål representerte feks Uwe Seeler det som alle omtalte som Vest-Tyskland og det var Vest-Tyskland som arrangerte VM i fotball 1974. I 1974 spilte endog Vest-Tyskland mot DDR i samme gruppe, Øst og Vest var naturligvis å anse som forskjellige land (Tyskland kunne naturligvis ikke spille mot seg selv!). Vi må ta utgangspunkt i det som var "fakta på bakken" på den tiden. Hadde historien tatt en annen vending kunne vi fortsatt hatt to Tyskland og dette ville vært en ikke-diskusjon. Nå kjenner vi fasiten ved at østområdene ble en del av Forbundsrepublikken i 1990, men på 1970-tallet tydet alt på at Tyskland ville forbli delt i to helt selvstendige stater. Kort sagt, kategorisystemet bør vise frem disse reelle skillene og ikke bare gjemme bort alt under Tyskland. Vi kan godt diskutere hvor høyt opp i kategorihierarkiet vi skal vise frem splittelsen, men gitt at DDR faktisk hadde selvstendig representasjon i for eksempel OL må dette fremkomme på øverste nivå i Kategori:Nasjoner under de olympiske leker. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2019 kl. 15:44 (CET)
Ingen tvil eller uenighet om følgende: DDR var en selvstendig nasjon, og må plasseres på samme nivå som alle andre selvstendige nasjoner i den perioden de eksisterte, og under sitt rette navn. Det gjelder for DDR som for Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Sovjetunionen osv. Og jeg vil i samme slengen legge inn et godt ord for Saarland (1947–1956). I våre kategorier har vi «glemt» «DDR», og det må vi rette på. Mitt ønske er derfor at betegnelsen «DDR» prioriteres fremfor «øst» i kategorinavnene. «Tyske» er de alle sammen, de som skal kategoriseres. At vi omtaler statene ved deres rette navn, betyr ikke at vi skal «glemme» det tysk-tyske spørsmålet, eller hvordan mange omtalte statene, særlig utenfor landenes grenser. Men dette skillet er ikke den eneste dimensjon av historien. Kunnskapen om hva som er avsluttet og hva som er videreført er også av betydning. Det er vanskelig, men vi skal nok klare det! --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 16:48 (CET)
Lite apropos: Kosovo har egen kategori (Kategori:Kosovo under de olympiske leker), og Kosovo er jo et land som knapt er etablert som egen stat og bare delvis anerkjent. Dersom Kosovo kan ligg i toppen av kategorisystemet bør DDR og Vest-Tyskland det også. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2019 kl. 16:38 (CET)
Kosovo må vel i det minste kunne sies å ha en unik statsrettslig identitet - i det minste for noen. En slik identitet har ikke «Vest-Tyskland», ettersom «Vest-Tyskland» bare er en uformell betegnelse på et land og et område. Norge brukte offisielt forkortelsene DDR og BRD, så lenge det eksisterte to stater. Betegnelsen «Vest-Tyskland» var likevel for mange mennesker et bilde på landet vest for Muren, om enn ikke for de som bodde der. Men vi må ikke la bildet ta overhånd når realiteten (staten) skal beskrives. Vi har vel dessuten i vårt land en tradisjon for å bruke de begreper som den aktuelle befolkning bruker selv. Jeg er usikker på hvilken vekt det hensynet har fått. Den statsrettslige identitet som knytter seg til det territoriet som begrepet «Vest-Tyskland» beskrev, bæres av Forbundsrepublikken Tyskland, vanligvis kalt Tyskland, og har gjort det siden 1949. Men vi har artikler om såvel Øst-Tyskland som Vest-Tyskland, og som vi bør bruke flittig som forklaring på hvilke områder det var tale om. Jeg er enig: opp med Kosovo og DDR! Men ikke med «Vest-Tyskland», der har originalen allerede vunnet sin plass. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 19:12 (CET)
I denne sammenheng mener jeg vi skal se bort fra det stats-/folkerettslige, altså se bort fra at Forbundsrepublikken representerer den juridiske kontinuiteten. Så lenge de stilte med separate lag (i OL skjedde dette visstnok bare fra 1968) og ble ansett å representere to separate/uavhengige land bør også dette fremkomme i kategorisystemet. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1968 og Kategori:OL-deltakere for Vest-Tyskland bør flyttes til egen kategori Kategori:Vest-Tyskland under de olympiske leker på samme måte som Kategori:Øst-Tyskland under de olympiske leker. Vi bør behandle Øst og Vest likt for å få frem at de den gangen ble behandlet likt som to separate land, ingen dem av ble oppfattet som det egentlige Tyskland. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jan. 2019 kl. 00:51 (CET)
Hva betyr «det egentlige Tyskland»? Dersom «ingen» mens begge statene eksisterte side om side, hevdet at noen av statene i denne periode kunne påberope seg en slik status, hvem er det som hevder det idag? Og hvordan er denne påstand formulert?--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jan. 2019 kl. 14:36 (CET)

@Migrant: Klarer vi å trekke en konklusjon ut av drøftingen og meningsutvekslingen ovenfor? Så vidt jeg kan se er det bare Trygve som har fremført vesentlige innvendinger. Mitt forslag er at vi synliggjør det som reelt sett var to stater, at Vest-Tyskland ikke «gjemmes bort» under Tyskland og at vi samtidig synliggjør at Vest-Tyskland hele tiden var en del av Forbundsrepublikken (dagens Tyskland). Jeg mener altså det bare er å sette i gang, men mulig opplegget bør beskrives her slik at vi ikke går oss vill i kategorihierarkiet. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2019 kl. 17:31 (CET)

Påminnelse om ukens konkurranse[rediger kilde]

Kina-flytting[rediger kilde]

Hei,

Ble forespurt om å flytte diskusjonen hit. Det var sikkert riktig valg.

Enkelt og greit, «Folkerepublikken Kina» bør flyttes til «Kina». Det som er nå «Kina» artikkelen bør flyttes til «Kina (geografi)» el «Kinesisk historie». «Republikken Kina» bør bli flyttet til «Taiwan», og «Taiwan» bør bli flyttet til «Taiwan (øy)».

Først, når folk tenker på «Kina» tenker de på «Folkerepublikken Kina», kommunister og kanskje Mao. I motsetning til Korea el Tyskland under den kalde krigen så tenker ikke nordmenn flest (og folk generelt) på to-kinaer. Det er et faktum, og jeg tviler sterkt på at noen klarer å motbevise den påstanden. Republikken Kina bruker navnet «kinesisk taipei» i OL, fotball og andre idretter, og ikke «Kina». Færre og færre land anerkjenner Taiwan diplomatisk. Det kommer nok til å runde seg ned til 0 etterhvert også med tanke på at de som gjenstår er stortsett fattige land som Kina kjøper for å bytte standpunkt.

Det er ikke nøytralt å ha 3 Kina artikler. Tvert imot forvirrer det lesere som forventer å finne informasjon om Kina. For en person som kan lite om kinesisk politikk og historie er det tvert imot forvirrende å bli sendt til «Kina»-artikkelen. Folk flest kjenner Republikken Kina som Taiwan. Det er ikke noe vi på Norsk wikipedia skal motarbeide.

Til sist er det jo ikke heller slik at det er enighet om at det er to kinaer. Kuomintang (KMT) holder feste på en Kina-prinsippet, men det gjør ikke Det demokratiske framskrittsparti (DFP). DFP ønsker taiwansk uavhengighet–ideen at Kina og Taiwan er kulturelt forskjellig og ikke del av samme nasjon.

Dette er slik det ser ut:

  1. Når folk tenker Kina tenker de på Folkerepublikken Kina;
  2. Folk flest vet ikke at det finnes to kinaer;
  3. Folk flest kjenner Republikken Kina som Taiwan;
  4. Dagens Kina-konflikt har paralleller med konflikten i Korea og Tyskland under den kalde krigen, men der slutter det. FN og nesten alle verdens land anerkjenner Folkerepublikken Kina som Kina.
  5. Det demokratiske framskrittsparti ønsker uavhengighet for Taiwan, og argumenterer for at Taiwan ikke er del av den kinesiske nasjonen. Om de må velge mellom Kina og Taiwan velger de Taiwan.
  6. Republikken Kina får ikke kalle seg selv kinesisk på samme måte som Kina gjør på internasjonale arrangementer.
  7. Det er ukonstruktivt og gjør det vanskeligere for våre lesere å navigere artikler om Kina og dagens Taiwan. Internasjonal litteratur akkurat som internasjonal politikk snakker og skriver jo om «Taiwan».
  8. en hau av andre grunner også.

For[rediger kilde]

  1. Ingen argumenter basert på fakta som man motargumentere denne flyttingen. Vi bør gjøre som En-WP og flytte artiklene til deres riktige navn. --Politikk (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 14:55 (CET)
  2. Se argumentasjon under. Hilsen Kjetil_r 5. jan. 2019 kl. 15:03 (CET)
  3. Forutsatt en toppnotis som peker på andre alternativer enn folkerepublikken. Asav (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 15:34 (CET)
  4. Enig med Asav. Flytting er OK med entydige og tydelige henvisninger til andre betydninger av «Kina». --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2019 kl. 20:02 (CET)
  5. Støtter Asav.--Ezzex (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 20:05 (CET)
  6. Har ombestemt meg etter litt tenking, tror nok dette blir riktig. Sam Vimes (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 11:05 (CET)
  7. Støttes. En del av informasjonen som i dag ligger i Kina-artikkelen bør gjerne flyttes til den nye Kina-artikkelen. Tholme (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 18:21 (CET)
  8. Husk at vi er her for leserne. --- Løken (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 18:31 (CET)
  9. For, artikkel om KinaStore norske leksikon benytter Kina. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 19:26 (CET)
  10. For, M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 18:15 (CET)

Imot[rediger kilde]

  1. Kina består av to stater, en liten og en stor - som begge gjør krav på å være «Kina». Vi kan ikke ekskludere og underkjenne den lille kun fordi den store er mer kjent.--BLÆGG (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 15:55 (CET)
  2. Jeg tror det er en fordel om oppføringer ligger på presise navn, så også i dette tilfellet. «Kina» er tvetydig, og bør unngås i oppslaget. Vi kan bruke «Kina» inne i artikler for å referere til det omtalte, men «Kina» som oppslagsfrase blir for upresist. — Jeblad 8. jan. 2019 kl. 19:01 (CET)

Diskusjon[rediger kilde]

Jeg synes det er litt prematurt å hoppe direkte på en avstemning, men jeg er helt enig med Bruker:Politikk i sak: Begrepsbruken vår har hittil vært preget av en slags tidlig kald krig-tankegang, og moderne språkbruk tilsier at Folkerepublikken Kina bør få hovedoppslagsordet Kina. De andre flyttingene følger vel naturlig etter det. Hilsen Kjetil_r 5. jan. 2019 kl. 15:03 (CET)

Det er nok sant. Vi har nok ikke veldig dårlig tid, men jeg ble bare veldig veldig overrasket når jeg søkte opp Kina. Dette har vedvart i flere år og kan vedvare i noen uker til. God tid har vi. --Politikk (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 15:22 (CET)
Hovedgrunnen for at den nåværende artikkelen Kina ligger under Kina er, slik jeg har forstått det, at det finnes et begrepsmessig skille mellom de eksisterende og historiske stater og den kontinuerlige nasjonen Kina (som trekker sine røtter tilbake til Qin-staten og det vi på norsk en gang kalte Midtens rike). I denne kulturen er man vant med at stater oppstår og forsvinner, og alle stater har hevdet i varierende grad å være det eneste ekte Kina. Så det er ikke egentlig en kald krig-tankegang som ligger bak, men en viss tolkning av kinesisk selvbilde og historie, og et bredere perspektiv enn de siste 100 års historie. Denne begrepsforvirringen mellom nasjonen og staten vil ikke forsvinne om Taiwan erklærer uavhengighet som Republikken Taiwan heller, kinesiske nasjonalister vil fortsatt hevde at taiwanesere (og for den del tibetanere og Xinjiang-beboere) er en del av den kinesiske nasjon.
Mot dette veier prinsippet om vanligste betydning av et oppslagsord. Det er et viktig prinsipp, men jeg mener det bør fravikes når det oppstår tvist om betydningen av et begrep, og at man da heller bør bruke en pekerside eller en mer nøytral behandling av emnet.
Dewiki har også "valgt" samme løsning, selv om den er kontroversiell der også (de:Diskussion:China). Jeg er derfor i utgangspunktet mot å flytte artikkelen, men kan overbevises.
Jeg kan se argumentet for å flytte "Republikken Kina" til Taiwan. Men burde ikke da Republikken Kina og Taiwan (øy) slås sammen, analogt med Grønland og Australia? Det er jo ingen tvil om at det er én stat som de facto eksisterer på Taiwan? Sam Vimes (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 19:13 (CET)
«..burde ikke da Republikken Kina og Taiwan (øy) slås sammen». Tror ikke det er lurt for da går vi inn i vanskelige politiske saker. I Taiwan er det vel fortsatt en god del av den gamle garde (slik jeg har forstått det) som mener at Republikken Kina fortsatt gjelder for hele Kina, midlertidig trengt sammen på øya Taiwan. Generelt er det dessuten en fordel å holde administrative enheter/institusjoner adskilt fra geografiske områder for å unngå tvetydigheter. La Taiwan (øy) og Taiwan (republikk) være adskilte artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2019 kl. 20:01 (CET)
Sier meg enig med Kjetil r og bruker Politikk. Denne bør flyttes og det har jeg ment i lang tid--Ezzex (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 19:39 (CET)
Jeg stryker ut dette med prematurt i mitt forrige innlegg, ser man på kaoset i tidligere diskusjoner virker det som en avstemning må til for å sammenfatte hva folk egentlig mener. Jeg ser flere har hevdet at det på ett eller annet vis skal være noe spesielt med Kina, med 2500 års historie, og mange statsdannelser opp igjennom historien, så det finnes derfor et egentlig Kina, som er løsrevet fra dagens statsdannelse. Dette slår meg som en form for orientalisme (i Edward Said-betydningen), der man bruker klisjéfylte analyser om østlige forhold. Vi lar Forbundsrepublikken Tyskland representere det geografiske og kulturelle området Tyskland, på tross av at forbundsrepublikken bare er 70 år gammel. Likeledes lar man man den moderne tsjekkiske staten arve historien om Det přemyslidiske dynastis statsdannelse blant vestslaverne i tidlig middelalder, og så videre, og så videre. Samme prinsipp bør brukes om Kina. Hilsen Kjetil_r 6. jan. 2019 kl. 13:55 (CET)
Enig med Kjetil at vi som utgangspunkt bør bruke samme prinsipp for alle land. Så hva er eventuelt spesielt med Kina? Det er to stater som begge hevder å representere det (upresist definerte) området som kalles Kina. Ved å omtale geografi og den dype historien i en artikkel adskilt fra de to republikkene så unngår vi å gå inn i den kompliserte politikken. Dette var langt på vei situasjonen for de to Tyskland før 1990 og er fortsatt situasjonen for Korea. Folkerepublikken omfatter også det omstridte området Tibet. Dessuten er Kina et så omfattende tema at det er praktisk å ikke dytte alt inn i en kjempestor artikkel.
Selv om det er praktisk å hekte den dype historien på dagens politisk/administrative inndeling, er jeg egentlig motstander av en slik måte å gjøre det på: Det skaper tvetydighet og legger dessuten opp til en "nasjonalistisk historieskriving". Ved å knytte det přemyslidiske dynastiet etc til den moderne tsjekkiske republikken så antydes det en historisk kontinuitet og legitimitet som det kanskje ikke er belegg for. Denne måten å skrive historie på har vært populær i Norge, særlig i forbindelse med dannelsen av det selvstendige kongeriket. En lignende problemstilling oppstår ved de mange kommunesammenslåingene og byutvidelsene i Norge. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2019 kl. 16:14 (CET)

Veiledningen vår lyder per nå: "For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes." Praksis er imidlertid at vi bruker den "vanlige" (uoffisielle) formen, for eksempel Tyskland for Forbundsrepublikken Tyskland eller Norge for kongeriket. I utgangspunktet mener jeg vi skal bruke det offisielle navnet på statsdannelsen for å holde denne adskilt fra navn på steder eller områder. At folk flest ikke vet at det finnes to kinaer (Politikks punkt 2) kan like godt være argument for å beholde nåværende artikkelnavn. Ellers verdt å merke seg feks at inntil 1971 var det Taiwan som satt i Sikkerhetsrådet, så den politiske situasjonen var lenge uklar, selv om de tiden og utviklingen har gjort Folkerepublikken til «Kina» sett utenfra. Flytting som foreslått av Politikk er kanskje det rette og i tråd med praksis for andre land. Mitt viktigste poeng er at de nåværende (dels omstridte) statsdannelsene og selve området holdes adskilt, altså bare en endring av navn ikke omfordeling av innhold i artiklene. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2019 kl. 19:55 (CET)

Utenriksdepartementets offisielle liste opererer for de fleste stater med to navn, det "offisielle" og et "kortnavn". Praksis viser, som Erik skriver, at kortnavnet brukes, men ettersom det står på UDs liste, må det vel anses som et slags offisielt kortnavn. Og etter den logikken følger vi oss den siterte veiledninga ved å bruke kortnavnet. Kortnavnet for Folkerepublikken Kina er i følge lista Kina. Taiwans offisielle nettsted gir for tida ikke særlig inntrykk av at øya ønsker å representere mer nn seg sjøl. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 12:48 (CET)
Helt enig med Gad. Alt og alle seg ut til å mene folkerepublikken når de skriver Kina.--Ezzex (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 16:47 (CET)
Tror vi kan beholde dette som det er inntil videre (les 10-20 år). Når det gjelder navn på stater så blander vi nokså ofte sammen statsdannelsen, nasjonen og det geografiske området. Jeg tror det hadde vært en fordel om vi var mye tydeligere. Statsdannelsene har ofte kontrollert varierende områder opp gjennom årene, og svært ofte er kortnavnet vi bruker knyttet til nasjonen eller det geografiske området og ikke selve statsdannelsen. Det er kanskje enklest å se i Danmark, hvor Kongeriket Danmark er mye mer enn øygruppa Danmark. Kongeriket Norge er derimot litt merkelig. Tyskland er litt spesielt om en går tilbake i tid, det er et skikkelig lappeteppe. — Jeblad 6. jan. 2019 kl. 14:56 (CET)
Enig i at sammenblanding av nåværende statsdannelse og det geografiske området er uheldig, det hadde vært mye bedre om vi var tydelige i form av adskilte artikler, se min lange replikk til Kjetil ovenfor. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2019 kl. 16:18 (CET)
@Erik den yngre, Jeblad: med unntak av Kina har vi i Wikipedia praktisk talt 100 % sammenfall av framstilling om nåværende statsdannelse og det geografiske området både når det gjelder naturgeografi, forhistorie, nyere tids historie osv. Det oppleves som bortimot selvsagt når det gjelder Norge – etablert 1905, og praktiseres gjennomgående for alle nasjonalstater i verden. (artikkelen Indias historie handler om all historie innenfor området som nå er staten India; vi har ikke flyttet stoffet fra tiden før 1947 til et hypotetisk historieavsnitt i artikkelen Det indiske subkontinent; etruskerne nevnes i Italias historie, mayaene i Belize#Historie osv).
Denne diskusjonen er med andre ord en slags repetisjonsøvelse på om/når dette intuitive prinsippet også skal gjøres gjeldende for nasjonalstaten Kina. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 18:15 (CET)
Jeg sier ikke at det ikke er sammenfall av nåværende statsdannelse og det geografiske området på Wikipedia, jeg sier at denne sammenblandingen er feil. Dagens statsdannelse «Tyskland» er ikke det samme som den historiske nasjonen «Tyskland». Det samme gjelder Danmark, Norge, og ikke minst Kina. Faktisk er det så ille for Kina at jeg nesten vil kalle vår artikkel villedende. [Tror vel egentlig at beskrivelse av spatio-temporale entiteter er et nokså vanskelig tema, som nok trenger en grundigere gjennomgang enn denne tråden. Jeg tror dette er ett av områdene hvor vi må forlate en klassisk leksikonmodell.] — Jeblad 12. jan. 2019 kl. 18:52 (CET)
Ja det er en repøvelse, kall det gjerne omkamp. Prinsipielt mener jeg som Jeblad at det er feil å slå sammen historisk/geografisk område med dagens statsdannelse. Rent pragmatisk kan det være lurt å «hekte» beskrivelsen av et område på gjeldende politiske/administrative grenser, særlig der grensene og statsdannelsen har vært stabile over lang tid (Frankrike og Sverige er gode eksempler vil jeg tro). Selv om det er mye praktisert på WP å slå sammen, er det ikke nødvendig å gjøre det. For eksempel kan artiklene bli veldig store dersom alt skal dyttes inn, dette gjelder ikke minst store/viktige land som Tyskland og Kina. For mange stater er grensene og staten selv omstridt. Så rent pragmatisk er det gode grunner til å holde Kina (området) adskilte fra de to republikkene. Satt på spissen burde vi inntil 1971 ha hektet det historiske Kina (området) på Taiwan (republikken) fordi det var Taiwan som var anerkjent som Kina, dette ville vært en smule komisk. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jan. 2019 kl. 19:34 (CET)
@Erik den yngre, Jeblad: hvis dere begge mener at det er feil å oppfatte en nåværende stat og statens nåværende territorium som to sider av samme sak, så er det en ærlig sak. Men da bør dere være ærlige om at dere i dette spørsmålet er i utakt med den måten dette i alminnelighet praktiseres i WP, SNL, Britannica og i allminnelige populærvitenskapelige framstillinger.
Med litt velvilje kan man forstå at det er historiske grunner til at noen har forsøkt å fastholde et skille mellom Idéen om Kina og den faktiske Folkerepublikken Kina. Det er det ingen grunn til å gjøre lenger, og det er heller intet argument i at det var annerledes før 1971. Det var mye som var annerledes før 1971.
Det er vanlig at vi (wp) har hovedartikler om Land og om Land historie; og at det er underartikler om tidligere stater i området, midlertidige statsformer o.l. Derfor har vi en hovedartikkel om Finlands historie og mindre, spesialiserte artikler om Finske sosialistiske arbeiderrepublikk og Kongeriket Finland. Disse nisjeartiklene handler bare om det eksplisitte emnet for artikkelen; det ville være påfallende hvis vi utvidet artikkelen Kongeriket Finland med naturgeografi, demografi og sosial og økonomisk historie for Finland i 1918. For Kinas vedkommende er dette prinsippet snudd opp ned, og artikkelen Folkerepublikken Kina handler bare om statsdannelsen og politikken. Den er ribbet for mange av de emnene som det er naturlig å beskrive for en nasjonalstat. Det er faktisk en grov POV-handling fra no:wps side.
Når det er sagt, så handler dette om mer enn å flytte én artikkel. For å oppnå det som flertallet her ønsker, må det gjøres en større omredigering av stoff mellom artikler og kategorier. Det er ingen liten jobb. Men det er en god begynnelse å få avklart prinsippet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 15:10 (CET)
Jeg er enig i at disse tingene ikke er helt rett frem og det er en stor jobb å sortere disse tingene. Jeg er også enig i at det naturlig og selvsagt å beskrive geografi og naturforhold innenfor en stats grenser i en artikkel om staten. Rent pragmatisk er det gode grunner til å følge det som er vanlig praksis for at leseren lettere skal orientere seg, men hva som er vanlig praksis er ikke en begrunnelse for at det er prinsipielt riktig. Men jeg er helt uenig i at det er POV å beskrive en stat (for eksempel Tsjekkia eller Folkerepublikken Kina) bare som en stat, det er like mye (i mitt hode mer) POV å beskrive historien med utgangspunkt i dagens statsdannelser. En stat finnes innenfor relativt tilfeldig grenser, ting har vært annerledes og kunne har vært annerledes. Langsomt ble landet vårt eget heter en kjent bok av Sverre Steen - det er en type nasjonalt orientert (nasjonalistisk) historieskriving der dagens stater fremstår som det naturlig og riktige resultat. Folkerepublikken Kina var ikke anerkjent før 1971 selv om det var en defacto suveren stat. Burde vi anno 1952 (for eksempel) ha beskrevet fastlands-Kina med utgangspunkt i Taiwan (republikken)? Fremstillingen av Tsjekkia ville vært temmelig annerledes om WP hadde blitt skrevet i 1899 (det ville ikke ha vært noen artikkel om Tsjekkia). I Tsjekkias historie står det «Tsjekkias historie er historien om en moderne, européisk stat som først ble selvstendig...» - dette er egentlig misvisende, artikkelen handler ikke om den tsjekkiske staten. Staten Tsjekkia begynte i 1993, derimot har området en historie som må fortelles og staten Tsjekkia har noen forløpere. WP anno 1991 ville ha lagt alt dette inn i en artikkel om Tsjekkoslovakias historie. Fortiden er altså stadig i endring for å passe til dagens situasjon. Jeg går på ingen måte inn for en omveltning i disponering av stoffet, men jeg mener vi ikke skal være slaver av de relativt tilfeldige administrative grensene som finnes akkurat nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2019 kl. 16:00 (CET)
Såvidt jeg vet så har jeg vært klar og tydelig på at en stat og territoriet en stat besitter ikke er det samme, og jeg har vært klar og tydelig på dette over flere år. En stat har et landområde, den er ikke landområdet. Kongeriket Danmark er ikke noen bestemt øy, men den har øyene som vi oppfatter som «Danmark». Statsdannelsene vi har idag er kun de nåværende eksisterende instansene, og er kun delvis overlappende med de underliggende nasjonsbegrepene. Nasjonen Norge er ikke sammenfallende med statsdannelsen Kongeriket Norge, selv om påstanden grodde inn i folkesjela med nasjonalismen rundt 1900. Det underliggende er en nasjon, og denne nasjonen kommer til uttrykk i en statsdannelse, men nasjonen opphører ikke selv om statsdannelsen forsvinner eller endrer geografisk fasong. Det er forøvrig akkurt samme problem som kommer til uttrykk i endringer av kommune- og fylkesstrukuren i Norge.
Det er godt mulig vi får en ny runde sammensausa nasjonalisme med Kina-glassur, men det betyr bare at om 10-20 år blir det en ny diskusjon om å rydde opp i rotet. — Jeblad 13. jan. 2019 kl. 15:45 (CET)

En slik burde vi også ha: en:China (disambiguation). For forklare strukturen i artiklene. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jan. 2019 kl. 01:20 (CET)

Det ser vel ut til at vi har konsensus om flytting? Ellers vil jeg slå et slag for å gå igjennom underartikler, samt Kategori:Kina og Kategori:Folkerepublikken Kina, samtidig og flyttte tilsvarende. Mewasul (diskusjon) 14. jan. 2019 kl. 22:04 (CET)

Studentassistenter på OsloMet - storbyuniversitetet[rediger kilde]

«Daniel i løvehulen», eller «Forskningsformidler på Wikipedia»

Hei! I dag ser dere tre nye bidragsytere som er ansatt i et prosjekt hvor de skal hjelpe til med å formidle forskning fra OsloMet på Wikipedia. Det her er såvidt jeg vet første gang en institusjon prøver på noe sånt, så akkurat hvordan det skal fungere vet vi ikke enda, men jeg håper dere tar godt imot dem! Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 7. jan. 2019 kl. 10:57 (CET)

Under et møte med NTNU i 2010 eller deromkring kom det opp noe tilsvarende om forskning på oppdrettsfisk. Tror det var forskere fra Akvakultur (?) ved Universitetet i Tromsø som tok det opp. Bakgrunnen var at de så at Wikipedia var en bedre formidlingskanal for faginformasjon enn det de hadde tilgang til. Slik jeg minnes dette ønsket de et nivå mellom typiske akademiske publiseringer og formidling i aviser. Mener jeg skrev noe om det, og motstanden her inne var overraskende kraftig. Slik jeg har tolket nettsamfunnet så er det et slags ønske om at artikler skal «dummes ned til minste felles idiot-nivå», hvor prosa og formatering er viktigere enn faglig tyngde. (host… host… fotball… host… stubber…) Men det er nok bare meg. — Jeblad 7. jan. 2019 kl. 11:31 (CET)

Bra tiltak. Vi tar godt mot dem om de gir seg til kjenne og veileder der det trengs! --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jan. 2019 kl. 16:30 (CET)

Til Jorid Martinsen (WMNO): Signerer Erik d.y., men kanskje en tanke at de gir seg til kjenne her, så vi vet hvem de tre brukerne er? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jan. 2019 kl. 18:07 (CET)
De har gitt seg godt til kjenne på brukersidene sine, det burde holde. Sam Vimes (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 11:56 (CET)
Satte opp Kategori:Lønnede Wikipedia-skribenter i tilfelle noen lurer på om vi har slike. Det er blitt en nødvendighet etter innføring av m:Terms of use/Paid contributions amendment. — Jeblad 8. jan. 2019 kl. 12:32 (CET)
Fine greier! De er absolutt opptatt av å være ryddige og respektere hvordan wp fungerer, så jeg tror dette skal bli riktig så bra! Synes tiltaket fra OsloMet sin side er strålende. Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 15:21 (CET)
Hadde igrunnen tenkt at det her kunne bli gjort litt enkelt og greit, men det kan se ut som noen vil ha hele greia veldig formell. Det er to måter å angi at noe er betalte bidrag. Enten må brukeren gi en nokså utfyllende avklaring på brukersiden, eller så må det gis en tilsvarende utgreiing i redigeringssammendraget, eller så må nettsamfunnet bli enige om en forenklet avklaring. Jeg mener det er tilstrekkelig at disse tre brukerne gis en kategori og det er det hele. Kan vi bruke konsensus, eller må vi ha en avstemming? jeg er veldig for å gjøre dette enklest mulig, men tror vel kanskje at ikke alle ønsker enkle løsninger. Selv er jeg ikke overvettes begeistret for denne retningslinja, men når den er banket med stort flertall på Meta så bør vi nok respektere den. — Jeblad 13. jan. 2019 kl. 18:56 (CET)

Sidevisningsstatistikk i snl.no[rediger kilde]

Det var nylig presentasjon av Årsrapport 2018: NTNUs formidling i Store norske leksikon på NTNUs intranett, INNSIDA. Noe av statistikken der lar seg ikke gjøre å hente ut fra Wikipedia (f.eks. NTNU-ansatte redaktører), men jeg har sett litt på topplisten over mest leste/sette artikler redigert av NTNU-fagredaktører i SNL.no. Eksempler, totalt antall sidevisninger i 2018: "Napoleon Bonaparte" - 31 047 i snl.no; 78 566 i Wikipedia (no:); Auschwitz: 28 284 i snl; 53 272 i Wikipedia, men Bukspyttkjertelen: 62 724 i snl; 17 657 i WP. Mitt spørsmål: Ligger sidevisningsstatistikken tilgjengelig noe sted, for hver artikkel, i snl.no? De tallene jeg har lagt inn ovenfor, er fra den publiserte rapporten. Kjersti L. (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 09:42 (CET)

Jeg er fagansvarlig for noen fagområder i SNL. Når jeg er innlogget har jeg sidevisningsstatistikk for de 100 mest leste av mine 645 artikler, og tall for totalt antall visninger for hver av mine 30 kategorier, men jeg kan ikke redigere utvalget i statistikken min til å bare vise noen av mine kategorier, eller til å vise flere kategorier enn mine. Jeg regner med at de har de mulighetene på den innerste innsiden av systemet - i redaksjonen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 10:44 (CET)
Når en sammenligner sidevisninger så skal en være klar over at tallene for Wikipedia blir filtrert for å få bort støy. Automatiserte botter har nå en betydelig andel av trafikken på nettet. I tillegg har en problemet med «hits» (sjekke alder på en side) vs «pageviews» (vise frem siden), og visninger som forsvinner som følge av caching på nettet (gir «hits», ikke «pageviews»). Wikipedia er nok noe mer optimalisert, uten at jeg har tall på hva det vil si rent praktisk.
Noen lenker til sidevisninger for de omtalte sidene
Hvis en oppføring finnes på både Wikipedia og SNL så har visningstallene en tendens til å bli omtrent de samme, spesielt om det er et oppslag som brukes i skoleundervisning. Hvis søkefrasen er annerledes enn tittelen vi bruker så ramler antall sidevisninger veldig fort. Det bør gi grunn til ettertanke for noen av brukerne som lager kreative omskrivinger på titler de mener ikke er norske.
Det kan også være verd å sjekke Analyse av mest besøkte sider, det er ganske mye trivia og popkultur på den lista. Legg også merke til at Håndball-EM 2018 for kvinner er på over 250 000 visninger.
Det legges stadig til nye filtre for å lage interessante datasett. Her er ett som lister de mest viste artiklene Kjersti Lie har startet. — Jeblad 8. jan. 2019 kl. 11:33 (CET)
Takk til fagredaktør Haugen, og takk til Jeblad for lenke til statistikken jeg hadde brukt for å få opp tallene jeg viste ovenfor. Jeg vet ikke helt om jeg vil takke for oversikten over hvor sære artikler jeg starter! Her var det ikke stor interesse for alt det rare jeg skriver om! :D Kjersti L. (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 14:00 (CET)
Det er alt det rare folk skriver om som er den store forskjellen på Wikipedia og SNL. Disse artiklene er den lange halen, og den er svært lang for Wikipedia. — Jeblad 8. jan. 2019 kl. 17:01 (CET)
Bruk Userviews på den siden, sjekk hvor mange ganger sider du har startet ble besøkt i gjennomsnitt i 2018. Plutselig vil du se at om det er sære artikler eller ei, så er det interesse for å lese dem. Haros (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 13:53 (CET)

Rune Jakobsen og Rune Jacobsen - noen med kunnskap om sportsseiling?[rediger kilde]

Rune Jakobsen er general i hæren, en duplisert artikkel Rune Jacobsen omtaler ham som tidligere seiler. Men jeg får det ikke til å stemme, er generalen og seileren virkelig samme person. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2019 kl. 14:56 (CET)

Seileren skriver etternavnet med c. Han har ifølge Seilmagasinet nr. 3, 2018 «sin bakgrunn i Boston Consulting Group, der hans profesjon blant annet er å hjelpe kunder til å oppnå raske og synlige ytelsesforbedringer i et forbrukermarked». I Seilas i 2008 står det at han er partner og norsk leder av BCG. Dette kan vel tyde på at det er en annen person enn offiseren. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 15:21 (CET)
Jacobsen er opplyst å ha vært 24 år under OL i 1992 (NTB-melding 17. juli 1992). --GAD (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 15:26 (CET)
Artikkelen med 'c' ble endret til å inneholde opplysninger om generalen. I denne versjonen er det ingenting som tyder på at de var samme person.
Hvis det GAD sier er riktig er dette videoav seileren, det skal også dette være. De likner ganske mye, og ikke på generalen. Sam Vimes (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 15:27 (CET)
Det er to forskjellige. Jeg har endret det tilbake. --- Løken (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 15:32 (CET)

Takk til alle. Da er saken oppklart. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2019 kl. 16:13 (CET)

Autonummerér overskrifter[rediger kilde]

Som mange ganger før: Jeg har følelsen av å ha fått svar på dette tidligere, men finner det ikke. Jeg har haket av for "Autonummerer overskrifter" under "Innstillinger". Greit så lenge man er på nett. Nå har jeg skrevet ut en lang artikkel for en professor som skal lese gjennom og vurdere den faglig. Da blir tallene t.v. for overskriftene helt meningsløse, ettersom innholdsfortegnelsen – på utskriften – er uten de tilsvarende tallene. What to do? Kjersti L. (diskusjon) 10. jan. 2019 kl. 20:59 (CET)

Vi er i Word? Gå «Hjem», se på «Liste med flere nivåer». Da får du resultatet under «Stiler». For å endre stilen høyreklikker du. Eller var dette noe annet?--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jan. 2019 kl. 17:15 (CET)
Dette var noe annet. Dette var Kjersti som var inne i Google Chrome og der åpnet Wikipedia-artikkelen – og ønsker å skrive den ut. Command+P –> Skrivervindu kom opp, jeg tok de nødvendige (standard-)valg. Fikk utskrift. Ingen tall foran innførslene i TOC-en/innholdsfortegnelsen. Tall foran alle seksjonstitlene. Der var "vi" :) Kjersti L. (diskusjon) 11. jan. 2019 kl. 19:36 (CET)
Kan det være at det du etterspør er tall foran innførslene i TOC-en/innholdsfortegnelsen? Haros (diskusjon) 11. jan. 2019 kl. 19:44 (CET)
Når seksjonsnumrering er slått på i innstillinger (Utseende, «Avanserte alternativer», og «Autonummerer overskrifter») så blir tallet i toc-en lagd med styling, og dette slår ikke alltid gjennom i pdf-en som brukes når det lages utskrift. Tallet i selve overskriften er generert med ordinær tekst. Det burde muligens meldes inn som en feil. — Jeblad 11. jan. 2019 kl. 20:20 (CET)
Jeblad beskriver det jeg mener. Det er kanskje ikke aktuelt for så mange, men jeg melder meg på med ønske om fiksing! :) Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 00:32 (CET)

Liten heads-up om blokkering[rediger kilde]

Det kommer en mulighet for å blokkere bestemte brukere fra sider, navnerom, og opplasting av filer. Prosjektet har egen side på Meta; m:Community health initiative/Per-user page, namespace, and upload blocking. Måten dette blir implementert på gjør det nokså enkelt å omgå blokkeringen, men det er antakelig godt nok for de fleste. Det jobbes med et alternativ til bruk av cookies, litt løselig beskrevet som identifisering av nettleseren, men hvor godt dette blir er uklart. — Jeblad 12. jan. 2019 kl. 13:27 (CET)

Nyttig. Er dette noe vi må be om å få slått på? Sam Vimes (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 15:00 (CET)
Det kommer nok overalt når det er ferdig, men om det er interesse for det kan vi nok be om å få være med på uttestingen. — Jeblad 12. jan. 2019 kl. 17:07 (CET)
Høres ut som et nyttig tillegg. Nsaa (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 19:54 (CET)

Infoboks biografi vs Infoboks sportsbiografi[rediger kilde]

Hvorfor blir denne artikkelen om den tidligere skøyteløperen (Vladimir Ivanov (skøyteløper) artikkelen har nå Infoboks sportsbiografi) så forskjellig ved bruk av disse infoboksene og de lokale infoboks-parameterne ? PS. Jeg får ikke til å redigere på wikidata for tiden noen som kan hjelpe til med å oppdatere på wikidata slik at det ikke blir så forskjellig ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 13:59 (CET)

Det er vel {{Infoboks sportsbiografi}} som skal brukes her. Jeg har rettet litt i Wikidata, så nå tror jeg det skal stemme. Asav (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 21:52 (CET)

Hva i all verden er dette ??[rediger kilde]

Hvor kommer flagget i fra i infoboksen til NRK P1+--Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 15:37 (CET)

Flagget settes automatisk inn av Mal:Infoboks radiostasjon (i malens linje 8), basert på at NRK P1+s infoboks bruker land = Norge. Bruk av slike flagg i infobokser er vel i praksis faset ut fra Wikipedia, så vi bør vel like gjerne endre Mal:Infoboks radiostasjon slik at denne ikke setter dem på? Hilsen Kjetil_r 12. jan. 2019 kl. 15:56 (CET)
Ok, takk skal du ha. Jeg har fjernet flagget i boksen.--Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2019 kl. 16:54 (CET)

Geografiske navn[rediger kilde]

Jeg har vist ikke fulgt med i timen, og lever i fortiden. Ser at Språkrådet sier at for geografiske navn på formen «Den/Det/De + adjektiv + substantiv» så skal substantivet nå ha ubestemt form:

  • Bestemt form: De nederlandske Antiller (før ubestemt form: De nederlandske Antillene)
  • Bestemt form: De britiske øyer (før ubestemt form: De britiske øyene)
  • Bestemt form: Den kinesiske mur (før ubestemt form: Den kinesiske muren)

Slike former kan finnes med søk ala "De øyene"~1(søk) men slike nærhetssøk kan dessverre ikke kombineres med wildcardsøk. Søk ala "De[nt]? *ene"~1(søk) fungerer ikke.

Hvor konsekvente er vi på dette? Jeg bruker som oftest bestemt form. Så at 4ing rettet dette, så sjekket det opp. Står litt om det i Ny bokmålsrettskrivning fra 2005 [1] side 9. — Jeblad 13. jan. 2019 kl. 14:43 (CET)

Dette slår meg som en sak hvor språkrådet kommer til å gå fram/frem og tilbake alt etter hvem som sitter i nemnda/nevnden. Vi bør kanskje flytte hovedartiklene til bestemt form, og ellers kan vi vel tillate begge deler. Sam Vimes (diskusjon) 14. jan. 2019 kl. 22:11 (CET)
Språklig pirk: Begge deler er bestemt form, men det ene er med enkelt bestemmelse (Den kinesiske mur) og det andre med dobbelt bestemmelse (Den kinesiske muren). Hilsen GAD (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 11:24 (CET)
Hva sprogrådet til enhver tid finner for godt å betegne som «korrekt» norsk avhenger gjerne av den samlede mengde umusikalitet og praktisk analfabetisme i den forsamlingen. Noen ganger er «åffer» og «åssen» tillatt, iblant er ordene verboten. Andre ganger er både «gresshoppe» og «grashoppe» verboten, mens engsprette er påbudt som eneform. For tiden er for eksempel «ennå» og «enda» jevnstilt, enda det strider mot enhver sunn fornuft og grunnleggende sprogforståelse. Derfor er det fortsatt viktig å understreke at hverken stat eller offentlige komiteer styrer norske Wikipedia. Asav (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 21:59 (CET)

Oversetting av bruksvilkår[rediger kilde]

Vi har flere sider med bruksvilkår på Meta, men ikke alle er oversatt til bokmål. Jeg vil tro at dette er et område hvor det kan oppstå mange misforståelser som kan ende som advokatmat hvis vi ikke passer på.

Det er flere sider som bør oversettes, men de viktigste er

Har du tid til overs så oversett litt av sidene! Det er selvfølgelig viktigst med oversetting til bokmål, men alt hjelper! Du klikker deg inn på språket du vil oversette til, og klikker på arkfanen «Oversett». Du kan deretter klikke på rader du vil oversette. — Jeblad 13. jan. 2019 kl. 19:41 (CET)

Leder av, for eller i[rediger kilde]

Jeg har et spørsmål. Den engelske tittelen er "General Secretary of the Central Committee of the Communist Party of China", og kortittelen er "General Secretary of the Communist Party of China".. Blir det da riktig på norsk å skrive "Generalsekretær av/for/i sentralkomiteen til Kinas kommunistparti" og korttittel "Generalsekretær av/for/i Kinas kommunistparti"? Hva er riktig? Vi har Generalsekretæren av TUC, Ledere for Landsorganisasjonen i Norge el Statsminister i Sør-Afrika feks.

NO-WP er ikke konsekvente så vanskelig å vite hva som er riktig.. Noen tanker? :) --Politikk (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 22:35 (CET)

"Generalsekretær av" går i hvert fall ikke. --84.209.174.46 13. jan. 2019 kl. 23:34 (CET)
Et googlesøk foreslår 'generalsekretæren i kommunistpartiet". [2] [3]
Jeg synes ellers "Kinas kommunistpartis sentralkomité" høres bedre ut enn en dobbel preposisjonskonstruksjon (i komiteen til). Sam Vimes (diskusjon) 14. jan. 2019 kl. 09:06 (CET)

Redigering av Mal:Infoboks[rediger kilde]

Hei. Kan en av dere redigere Mal:Infoboks? Man trenger adminrettigheter.

Det er slik at Mal:Infoboks parti bruker 68 rader, mens Mal:Infoboks tillater kun 59. --Politikk (diskusjon) 14. jan. 2019 kl. 19:56 (CET)

Hei, har satt ned beskyttelsesnivå så du kan fikse selv. Tholme (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 09:33 (CET)
Jeg nøler egentlig med å legge meg oppi dette, men jeg tror det er svært uklokt å sette ned beskyttelsesnivået på selve {{Infoboks}}. Den er et av de absolutt mest sentrale elementene i Wikipedia, og dertil svært komplisert. Om den blir ødelagt (selv for en liten stund), er det mange tusen sider som vil slutte å fungere som de skal. Jeg tror det er en bedre løsning å opprette separate politiske infobokser på en minimal grunnmal {{Infoboks parti}}, som hver for seg er tilpasset forskjellige politiske systemer, og derved blir mindre omfattende, siden de ikke trenger å inneholde poster som ikke er relevante for dem. 68 rader er altfor mye for en infoboks. Asav (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 18:02 (CET)
Malen {{Infoboks}} har en særdeles uheldig struktur og bør ikke utvides med flere rader. Denne malen, og den her typen struktur, var en av grunnene for at Lua ble innført. På engelsk har de erstattet malen med en lua-modul som fungerer langt bedre, men vi har fortsatt den litt merkelige strukturen. — Jeblad 15. jan. 2019 kl. 19:01 (CET)
Ja, Modul:Infobox som er kopiert fra enwiki ligger her allerede og jeg mener også vi bør gå over til Lua-modulen. Da får vi blant annet støtte for child og embed + ubegrenset antall rader. Når det gjelder beskyttelsesnivå på Mal:Infoboks tenker jeg beskyttelse mot nye og uregistrerte brukere er nok. Tholme (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 20:12 (CET)
Mulig jeg var uklar, men jeg sier enwiki har erstattet malen med Modul:Infobox, ikke at vi bør bruke modulen på dette prosjektet. Modulen er ikke forberedt for lokalisering på andre språk, og dermed får en et vedlikeholdshel**te. Folka på enwiki ser ingen grunn til å gjøre internasjonalisering (i18n) slik at lokalisering (l10n) er mulig. — Jeblad 16. jan. 2019 kl. 20:23 (CET)

Jan Troell (født 23. juli 1931)[rediger kilde]

En bruker har opprettet flere omdirigeringer av typen Jan Troell (født 23. juli 1931). Er disse virkelig nødvendige? Foreslår HS. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2019 kl. 00:25 (CET)

Det er nok Ctande. Det har vært diskutert før og endt med konsensus for at vi ikke skal ha det, men han bare fortsatte med det likevel. Noen kan sikkert finne den lange tråden om det fra noen år tilbake. --- Løken (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 00:31 (CET)
Dette er ihvertfall en av de diskusjonene som var oppe Wikipedia:Tinget/Arkiv/2013-29#Et lignende men helt annerledes drastisk forslag, men det har helt sikkert vært flere. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 00:56 (CET)
Navn og fødsels- og eventuelt dødsdato er eneste noenlunde forutsigelige og unike måte å identifisere personer. Jeg er for at alle personer legges på denne formen og at alle omdirigeringer går fra enkle navn og til denne formen. Men det kommer nok ikke til å skje, så vi har navnekollisjoner og vedvarende gjettekonkurranse om hvem som er hvem, slik som #Rune Jakobsen og Rune Jacobsen - noen med kunnskap om sportsseiling?Jeblad 15. jan. 2019 kl. 10:58 (CET)
Sant nok, men her dreier det som omdirigeringer. Jan Troell ligger jo der. Jacobsen og Jakobsen er lett å forveksle, men Enoch Thulin er vel ikke en forvekslingskandidat? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2019 kl. 13:26 (CET)
Vi går nok ikke tom for lagringsplass med det første, bruk heller tid på noe annet. — Jeblad 15. jan. 2019 kl. 16:46 (CET)
Vi går nok ikke tom for lagringsplass, men plassen i listen over treff som kommer mens man skriver har begrenset plass. Det vil være uheldig om den listen fylles opp med varianter av titler for én person, mens de andre personene med lignende navn ikke kommer med. Forhåpentligvis kommer ikke-omdirigeringer med før omdirigeringer, men likevel. Ters (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 16:55 (CET)
Et treff på en artikkel skal kun listes en gang. Du kan se en artikkel listet som en omdirigering, men den skal ikke listes som både hovedoppføring og omdirigering. Hvis dere ser dubletter så prøv en nullredigering på omdirigeringen, og sjekk om alt fungerer som det skal etterpå. For å sjekke at dette faktisk er slik så skriv «Jan Troell» i søkeboksen og se om «Jan Troell (født 23. juli 1931)» blir listet. Formen med dato tas ikke med. Legg til «(» og relevansen for det siste treffet blir høyere enn det første, og det siste tas med. Når omdirigeringen tas med på grunn av høyere relevans så dytter det ut det første treffet til selve oppslaget som har lavere relevans, fordi det med lavest relevans blir forkastet. — Jeblad 15. jan. 2019 kl. 19:20 (CET)

Ypperlig hjelp til å finne jubileer osv. For 200-års-jubileer se lenke i annen tråd på Torget. 77.18.61.169 18. jan. 2019 kl. 02:17 (CET)

Glidebåter[rediger kilde]

Om to dager vil den ferdige artikkelen i sandkassen overføres til hovedrommet. Språkfiks er nødvendig for at den skal bli bra. Glidebåt er et gammelt norsk ord for en båttype som i dag kalles «Airboat», det er meget fascinerende ettersom det handler om båt med luftpropell de færreste har hørt om, utover disse sumpbåtene fra USA. Overføringen vil finne sted kl. 21 den 17. januar. Det kan skje tidligere hvis disse som vil ettersjekke, ment det er god nok. Varulv2468 (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 19:04 (CET)

Morsomt! det gikk en slik på Møsvatn. En av oppsitterne kjøpte en glidebåt (Varulv2468/sandkasse) av kraftutbyggerne. Det er et kort klipp om båten i en Norge Rundt-episode. Kanskje vi burde kontakte NRK for å få episoden identifisert og lagt ut i arkivet? — Jeblad 15. jan. 2019 kl. 19:31 (CET)

Alltid spennende med artikler om glemte far- og kjøretøyer fra Varulv! Snoket litt på YouTube uten å finne noen gode klipp. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2019 kl. 21:53 (CET)

Nå trenger jeg å se bildet av denne farkosten fra Møsvatn. Det var en glidebåt - en ganske lite båt med propellmotor - i Hamar. Varulv2468 (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 22:18 (CET)

Denne størrelsen [4], men med glassfiberskrog formet som et digert akebrett. Denne minner veldig [5], men den hadde mer markerte meier under. Lurer på om de kalte det «hydrokopter». — Jeblad 15. jan. 2019 kl. 23:01 (CET)
Den første båten er ikke en glidebåt eller hydrokopter, men en oppblåst katamaranbåt (Takacat) ment for vannferdsel. Den har slitesterk polymerskjerm på skroget for trygg ferdsel på is, og utenbordsmotoren er byttet ut med en luftpropellmotor eller fanpropell-motor som en motorisert hangglider. Den er mer lik en glidebåt fra fortiden enn en «airboat». Ikke en hydrokopter teknisk sett. Den andre båten er derimot en hydrokopter, meget lik de svenske hydrokopterne som hadde et skrog i katamaranform for god overflatekontakt på is og snø uten å bli for bred (sumpbåten fra USA klarte seg ikke godt på oppbrutt is og snø med mye hard overflate under) Varulv2468 (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 23:25 (CET)
Båten i Norge Rundt-innslagene er utvilsomt en svenskbygget hydrokopter. Takacat-katamaranen fra det første Youtube-opptaket er svært interessant ettersom tilpasning av eksisterende båt for bruk av luftpropell er svært sjeldent på mange tiår og ofte unntaksvis sett blant de mange glidebåtene fram til etterkrigstiden. Det har vært ganske mange eksempler helt siden man fikk meget lette motor med fanpropell, å «sette propell» på ulike gummibåter, men disse var stort sett amatørarbeid og privatbygging. Den oppblåste katamaranbåten er nytt, den er et barn av dette århundret ettersom man fikk syntetiske materialer med stor styrkeevne og slitasjemotstand med lav vekt. Det finnes racerbåter ikke større enn Takacat-katamaranen.
Ordet glidebåt var brukt om meget hurtige båter med liten eller ingen vannmotstand så den kan brukes om Takacat, men dette må språkrådet ta stilling til, ettersom det er snakk om et betegnelsesord som er «gått ut på dato» siden hydrofoilbåtens ankomsten til Norge for over 60 år siden. Jeg hadde derfor bare unntaksvis tatt inn båter etter 1950-tallet, sumpbåtenes lenk med de gamle glidebåtene måtte forklares samt disses betydning i senere tid. Dessuten var glidebåten stort sett bare ment om ikke-amfibiske båtfarkoster med planende effekt. Varulv2468 (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 22:05 (CET)

Spesial:Innstillinger[rediger kilde]

Hei noen teknisk kyndige her. Jeg lurer på hvorfor det skjer endring i mine redigeringsmuligheter når jeg endrer på min språkinnstilling i min brukerprofil fra norsk bokmål til engelsk ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 18:07 (CET)

Mhp «endring i mine redigeringsmuligheter», kan du være litt mer spesifikk på hva som endres? Det kan være noe som rett og slett feiler. Jeg kan ikke se noen opplagte endringer. — Jeblad 16. jan. 2019 kl. 18:28 (CET)
Hmm, de problemene jeg hadde kan se ut som er fikset eller noe siden jeg skifter tilbake fra engelsk tilbake til norsk bokmål igjen så følger den utvidete redigeringmulighetene igjen som før... hmm jaja. Har også nevnt dette for James_F på IRC-chat på kanalen wikimedia-tech, men takker for at du gjorde et forsøk med å følge opp mitt spørsmål, Jeblad. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 18:49 (CET)
Som sagt så spurte jeg meg for også på IRC-chat'en. og fikk nylig et slags svar på min meta-konto her User_talk:Migrant (meta) fra Nemo/Nemo_bis. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 20:42 (CET)

Berit Hedemann[rediger kilde]

En anonym bidragsyder (sannsynligvis Hedemann selv) la inn følgende beskjed i redigeringskommentaren til en nullredigering i selve artikkelen:

Ingen endring, vil bare ha kontakt med dere. Ønsker å vite hvem som har tatt bildet av meg som dere har lagt inn. Har aldri sett det før, og det er åpenbart manipulert, håret er farget fx. Vil gjerne ha bilde, men ikke et manipulert! Kan gjerne sende dere et uten opphavsrett. Men hvem har tatt og lagt inn dette bildet, hvor finnes det ellers?

Siden det er vanskelig å kommunisere på denne måten, har jeg lagt inn en beskjed på ip-adressens diskusjonsside om at henvendelsen er kopiert hit. Når det er sagt, er bildet Fil:Nordiske_Mediedager_2007_IMG_20070511_1061_(496862773).jpg tatt av Martin Kristiansen under Nordiske mediedager, og dette er rett sted å legge inn et bedre bilde. Asav (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 11:25 (CET)

Jeg tviler på at bildet er manipulert. Hårfargen i bildet ser annerledes ut enn på andre bilder av Hedemann, men dette kan forklares med hvordan lysforholdene er på en scene under slike arrangementer. Hår- og hudfarge fremstår da annerledes enn i dagslys, det er det vanskelig å få gjort noe med. Men selvfølgelig: Det hadde vært bedre om vi brukte et bilde tatt i bedre lys, så Hedemann er velkommen til å bidra med andre bilder. Hilsen Kjetil_r 17. jan. 2019 kl. 11:59 (CET)
Tungstenlys og dagslysfilm, eller digitalkamera innstilt for dagslys. — Jeblad 17. jan. 2019 kl. 13:18 (CET)
Jeg har tatt kontakt med henne via forlaget hennes, og regner med at jeg kan bidra til en løsning. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 13:32 (CET)
Oisann; jeg gjorde det samme via siden hennes i forfattersenteret, så nå har hun om ikke annet fått tydelig beskjed :) Asav (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 14:45 (CET)

Nullstille passord[rediger kilde]

Hvis du er av de som lett glemmer passord så er det viktig å legge inn epostadresse for kontoen. Dette er eneste mekanisme for å nullstille passord i Mediawiki, med unntak av å bestikke en av ops-folka til å resette passordet manuelt. Botsøvelsen for å få gjort dette er tett på å krabbe til San Fransisco.

Det er en lenke «Glemt passordet?» for å resette passordet på Spesial:Logg inn, men du kan også gå rett til spesialsiden. Du trenger ikke oppgi annet enn ett av feltene, men eposten blir sendt til adressen du tidligere har oppgitt for kontoen. Det kan derfor være lurt å sjekke om du har oppgitt riktig adresse på Spesial:Innstillinger.

Når du bruker Spesial:Nullstill passord så sjekk og dobbeltsjekk at du har skrevet riktig, for siden sperrer for gjentatte forsøk. Jeg husker ikke hvor mange ganger du kan prøve før du blir stengt ute for 24 timer, men mange ganger er det ikke. (Lurer på om det var tre ganger sist jeg prøvde, men at det skal bli ett enkelt forsøk.)

Hvis du ikke får en epost så sjekk om den ligger i spamfolderen. Hvis den ikke er der så tenk etter om du kan ha lagt inn en annen adresse, og sjekk også om eposten kan være sendt til en av disse. — Jeblad 17. jan. 2019 kl. 13:00 (CET)

Opplistinger[rediger kilde]

Når en lister opp noe så vil en på engelsk ofte bruke komma foran termen som kombinerer de siste delene (konjunksjonen) mens en ikke bruker komma på norsk. Språkrådet sier «Komma mellom ledd i oppregning dersom det ikke står noen konjunksjon: Berit, Else, Gerd og Marit»[6] På norsk gir dette enkelte logiske feil. Forsøk med «Per var gift med Berit, Else, Gerd og Marit.» Han var gift med Gerd og Marit? Var han bigamist? Jeg mener dette burde være «Per var gift med Berit, Else, Gerd, og Marit.» for setningen er kun logisk rett om det er komma foran konjunksjonen. Hva mener dere? — Jeblad 17. jan. 2019 kl. 13:29 (CET)

en:Oxford comma. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 13:30 (CET)
Det blir jo ikke noe mer tydelig med et komma før siste ledd, og på norsk skal det ikke være noe komma før siste element i en slik serie. Asav (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 14:44 (CET)
Alle slike oppramsinger vil gi logiske brister. Det er meningsløst å prøve å lage en konsekvent grammatikk her, man får heller lage ordnede lister over Pers ektemaker (vi får håpe for alles del at han hadde dem i rekkefølge...). Sam Vimes (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 14:50 (CET)
Ingen grunn til å bruke Oxford comma (for øvrig et amerikansk fenomen i dag) på norsk. Det klargjør ingenting her heller. Vinguru (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 14:56 (CET)

Her må vi følge Språkrådet. En enkel (men upresis) huskeregel er at norsk bruker komma sjeldnere enn dansk og engelsk. Ja det blir en logisk uklart ved opplisting slik Jeblad påpeker, men det bør løses ved omskriving som kanskje gir en lengre setning. Bruk heller punktum for å skape klarhet: «Per var gift med Berit. Senere var han gift med Else.» Alternativ til punktum er semikolon (som ikke er kolon men et slags punktum) ved oppramsing «Per var gift med Berit; senere ble han gift med Else.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jan. 2019 kl. 15:10 (CET)

Grunnen til at en bør bruke Oxford comma er at det angir listas utstrekning, og etter siste komma kommer konjunksjonen som brukes for hele lista. Språkrådets løsning gjør at listas utstrekning er uklar, fordi siste konjunksjon er tvetydig. Konsekvensen er at vi ikke kan konvertere opplistinger i denne språkversjonen til semantisk form uten å introdusere logiske feil.
Et annet tilfelle som er nokså vanlig er opplistinger av barn, hvor tvillinger angis med «og» som konjunksjon. Ta for eksempel «Per og Pål, og Espen», hvor de to første er tvillinger og den tredje kom senere. Opplistingen «Per, Pål og Espen» gir inntrykk av at de to siste er tvillinger.
Jeg mener det er uheldig at vi ikke kan bruke opplistinger fra dette prosjektet, men strengt tatt er ikke problemet så stort, i og med at prosjektet ikke er så stort sammenlignet med de andre prosjektene hvor dette er mer entydig. — Jeblad 17. jan. 2019 kl. 16:15 (CET)

«Det er ingen skam å sette punktum».[7] --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jan. 2019 kl. 16:24 (CET)

Det er ikke alltid et punktum er naturlig i en liste, og det er nokså sjeldent det fungerer særlig godt. — Jeblad 17. jan. 2019 kl. 16:34 (CET)
Bigami er forbudt, derfor forstår vi at han ikke var gift med Gerd og Marit samtidig.Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 21:02 (CET)
Joda, en kan legge til kulturell kontekst, men det er nokså vanskelig å generalisere. Erstatt eksempelet med ett hvor det ikke finnes noen kulturell kontekst. Bytt ut «var gift med» med «hadde ansatt», eller også bruk et helt annet alternativ. Hva med «Per hadde flere hunder etter hverandre, Fido, Mido, Lido, og Moxy» og sammenlign med «Per hadde flere hunder etter hverandre, Fido, Mido, Lido og Moxy». Hadde han noen av hundene samtidig? — Jeblad 17. jan. 2019 kl. 21:41 (CET)
Han hadde alle hundene samtidig: De sto etter hverndre i et hundespann. Språk som kulturelt fenomen er kontekstuelt, slik også verden for øvrig er det. De som har klokketro på at et leksikon kan bli en universell, entydig database, bør spørre seg om hvorfor dette skulle være ønskelig. Hebue (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 22:21 (CET)
Forøvrig kunne han ikke både ha dem både samtidig (med hverandre) og etter hverandre, men godt forsøk likevel!--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 22:27 (CET)
Språk er ikke like presist som matematikk, men det er jo også i en tekst å fortelle eksakt hva som er tilfellet om enn det kanskje det må gjøres om til noe mer eksplisitt. Haros (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 22:33 (CET)
At det ikke er like presist er nok mer enn klart, men å ikke rydde opp i relativt trivielle problemer synes jeg er merkelig. Dette er ett av problemområdene som gjør det svært vanskelig å gjøre datamining på nowiki. På isolerte områder kan vi kanskje gå rundt problemet, men det er bedre å fjerne problemet. — Jeblad 18. jan. 2019 kl. 10:19 (CET)
Begrepet «datamining» er nettopp eksempel det jeg sikter til når jeg snakker om en klokketro på verdens matematiske sammenheng (som en database). Dette er ikke et tilstrekkelig argument for å bryte/endre/neglisjere norsk rettskriving. Hebue (diskusjon) 18. jan. 2019 kl. 10:51 (CET)
I dette tilfellet så vil jeg nok kalle det «norsk feilskriving». ;) — Jeblad 18. jan. 2019 kl. 13:06 (CET)

Bare en kommentar, for i min tid på skolen så lærte jeg i norsktimene å sette et kolon foran opplistinger. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. jan. 2019 kl. 21:44 (CET)

Lindeman har bursdag![rediger kilde]

Jeg savner Ole Andreas Lindeman på forsiden i dag. Ikke nok med at han har bursdag, han har roinndag, 250 år! Fortsatt nesten fire timer igjen av døgnet. Hurra for Lindeman. På forsiden! Kjersti L. (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 19:12 (CET)

Så langt bakover på listen min tittet jeg ikke. Men jeg har oppdatert slik at nå skal forsiden ha ham med. Men synd at vi ikke oppdager såpass runde dager tidligere. Haros (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 20:24 (CET)
Facebook like thumb.pngLiker Kjersti L. (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 21:09 (CET)

Trolig kan feks Kategori:Merkedager i 1819 hjelpe. Det er flere slike praktiske kategorier i samme stil. 77.18.61.169 18. jan. 2019 kl. 02:01 (CET)

Abstract Wikipedia[rediger kilde]

Denny Vrandečić, en av de som kom opp med idéen om å lage Wikidata, funderer nå på noe han kaller «abstrakt Wikipedia». Han har skrevet et whitepaper om idéen; Toward an abstract Wikipedia. Veldig interessant idé, men jeg er ikke overbevist om at nettsamfunnene er klare for dette. — Jeblad 18. jan. 2019 kl. 13:13 (CET)