Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016

2017

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember


Notabilitet for fylkespolitikere ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om hvorvidt alle innvalgte til Fylkestinget er notable, eller om det er samme regler som for kommunepolitikere? De er vel politikere på et høyere nivå enn kommunepolitikere og da er det lette å se dem som mer notable. Har lest litt her, men det står lite om fylkesting.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2017 kl. 20:14 (CET)

Ingen mening??--Ezzex (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 22:36 (CET)

Jeg foreslår at vi får fylkesting som eget punkt. Kan du lage et utkast? Fylkesting bør vel være like relevant som store kommuner (over 25.000 innbyggere har vi brukt som grense). --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. nov. 2017 kl. 23:13 (CET)

Det virker som fylkesting og storkommuner er sammenblandet i kriteriene ja. Men et fylkesting er vel en større og mer betydningfull enhet enn en storkommune. Omsider får vi jo alle disse sammenslåingene og da blir det vel mer snakk om regioner enn fylke. Jeg vet ikke om hvorvidt de nye enhetene får overført mere makt og oppgaver fra staten? Jeg vet iallefall at antallet representanter i den nye Trøndelag fylkeskommune vil reduseres fra 78 (fra de to fylkene) til 59 (ved valget i 2019). Lista for å bli innvalgt vil da naturlig nok bli høyere.--Ezzex (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:18 (CET)
Det er allerede kriterier for inklusjon av fylkestingspolitikere, se Hjelp:Politikere
-- 1.1.2 I landets 10–15 største kommuner, samt fylker
-- 1.1.1 Kommuner over 25 000 innbyggere og fylker
-- Jeg synes ikke dette skal utvides ut over de inklusjonskriteriene vi allerede har. Vi skal huske på at hvis en politiker gjør seg spesielt bemerket/skaffer seg en historie, men ikke automatisk faller inn under inklusjonskriteriene, så er det fortsatt rom for å vurdere vedkommende som relevant. Det er forskjell på automatisk inklusjon og å vurdere relevans på mer generelle kriterier. De fleste fylkestingsrepresentanter er mer anonyme enn kommunestyrerepresentanter også representantene i de større kommunene. Kommunepolitikerne får vesentlig mer presse enn fylkestingspolitikerne. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. nov. 2017 kl. 19:52 (CET)
Fylkespolitikere er i mange tilfeller relativt anonyme, så jeg synes ikke at WP skal gjøre dem mer synlige enn kommunepolitikere. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 11:20 (CET)
Fylkeskommunens oppgaver, som videregående skole, veier eller tannhelse er normalt mindre kontroversielle enn kommunale eller statlige oppgaver. Å inkludere fylkespolitikere i Wikipedia vil kunne føre til økt ansvarliggjøring og bidra til demokratiet - men på bekostning av at det sannsynligvis vil bli veldig skjevt hvem som omtales mest. Her i Vest-Agder har f.eks. den tilbaketrukne men drevne lokalpolitikeren Anne Ma Timenes sannsynligvis mer reell innflytelse i fylkestinget enn vesentlig mer høyrøstede Vidar Kleppe. Dekningen i Wikipedia vil sannsynligvis påvirkes av pressedekningen, og de mest kontroversielle personene vil da favoriseres. Jeg mener reglene kan forbli slik de er nå, og at fylkene/regionene bør behandles på linje med storkommuner. Hvis de nye regionene får overført nye viktige (eller kontroversielle) oppgaver bør vi forøvrig vurdere kriteriene på nytt. Markuswestermoen (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 14:15 (CET)

Develop og screen credit sheet[rediger kilde]

Engelskspråklige bruker ofte ordet «to develop» i filmsammenhenger. Det oversettes som regel med «å utvikle.» Jeg har støtt på «to develop a story», «to develop a film» og «to develop a role». Å utvikle en historie høres greit ut, men er det like greit å utvikle en film eller å utvikle en rolle? Her trenger jeg innspill, gjerne fra wikipedianere som kjenner til uttrykk fra teater og film. Hvilke ord kan brukes istedenfor «å utvikle?» Jeg støtte i dag på ordet «screen credit sheet». Hva blir det på norsk? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 09:36 (CET)

"Develop a film" er vel å fremkalle en film - for de som husker denslags. Jeg er ikke i kulturbransjen, men intuitivt tenker jeg at man kan utvikle en historie eller en rolle, men at det normalt er fagterminologi som handler om å tilpasse historien eller rollen til det mediumet det skal fremføres. Å "utvikle film" har jeg aldri hørt, og det kalles vel å "skape film". "Screen credit sheet" kalles vel "rulleteksten", og det heter det selv om den ikke ruller. Markuswestermoen (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 14:28 (CET)
Hei Markuswestermoen! Det stemmer at å develop a film er å fremkalle en film. I den amerikanske originalkilden var det i betydning å utvikle. Jeg forsøkte å omformulere det slik at det ble: Filmen var under utvikling [i to år]. Jeg har mange ganger tenkt på bruken av ordet rulletekst. Som du nevner, ruller den ikke bestandig. Ofte er det tekstplakater. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 16:03 (CET)
Svenkerud ISBN 8202108233 gir lite alternativer ut over utvikle. Når det gjelder «to develop a role» tenker jeg at det kan omskrives til «å utforme en rolle».
-- Fant en liten gullgruve om kreditering på film, det ligger på nett "Screen Credits Manual" til Writers Guild of America West og den forklarer hva ting som «story» er i denne sammenhengen. Den kan nok gi forklaring på en del av uttrykkene slik at det i alle fall er klart nøyaktig hva de betyr på engelsk og da er det lettere å oversette.
-- «screen credit sheet» tror jeg rett og slett er et slags faktark med beskrivelse av alle som kan krediteres for ett eller annet i forbindelse med en film og hva dette ett eller annet de bidro med er, se denne boken hvor det beskrives som en av de tingene bibliotekarene leter etter når de skal hjelpe til med å finne informasjon til lånerne om hvem som gjorde hva i en spesiell film (merk at i USA er ikke grensene mellom bibliotekarer og arkivarer helt den samme så i Norge kunne det vært en arkivar som lette i arkivene). --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. des. 2017 kl. 22:43 (CET)

Referanser – på den ene og andre måten[rediger kilde]

Jeg har nylig oppdaget at måten jeg har oppgitt kilder og lagt inn noter på i artikkelen Anne Borg (fysiker) er endret. Dette interesserte meg, for jeg har fulgt det jeg, og andre, lærte for få år siden, der vi kun skal skrive <references/> under overskriften Referanser, og full referanse/fotnote i brødteksten. Hvis dagens versjon Anne Borg-artikkelen er slik det skal gjøres nå, er dette en ny(?) måte, som hadde gått meg hus forbi. Etter å ha "slått opp i" en av mine kompetente medwikipedanter, fikk jeg litt forklaring på hvorfor dette (kanskje?) er en bedre måte. OK, da er det vel bare enda en ny ting å lære seg her inne. MEN da jeg sjekket en omfattende artikkel, som ganske nylig og i stor grad er VE-redigert, Spiegelaffæren, ser jeg at VE ikke fører til denne løsningen (der hele fotnoten/referansen er oppført under overskriften Referanser, ikke i brødteksten bak <ref name="etellerannet"> eller <ref>{{Kildeetellerannet}}</ref>). Mitt spørsmål er: Er det endringer på gang i VE, slik at vi får samme løsning der, som i den nyeste versjonen av Anne Borg-artikkelen, eller er dette smak & behag eller eller …? Hvor står noe oppdatert om dette på hjelpesider eller andre steder? Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:27 (CET)

(Svarer her, samme som på Jpfagerback sin dikusjonsside) Jeg har alltid referert på samme måte som i artikkelen om Anne Borg. Se f.eks Dagny Sibblund. Alle personer om dro over til England under krigen og som er nevnt i Ragnar Ulsteins bøker har jeg gitt referanser på denne måten. Hovedgrunnen min er at jeg henter referansene mine (hovedsakelig) fra Nasjonalbiblioteket. Ved å trykke på Referere der får jeg referansen direkte og ved å legge til #xx får jeg oppslaget direkte til siden.

Eksempel
<ref name="MU">{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601074#148|tittel=Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950}}</ref> . hentet direkte fra NB.no og satt på # og sidetall manuelt. Mvh Pmt (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:35 (CET)

Takk, Pmt. Som jeg skrev på samme disk.side, er du ikke konsekvent i den artikkelen. Det er heller ikke mitt poeng. Det er ikke hvordan de enkelte har gjort/gjør det som interesserer meg, men hva vi BØR gjøre, og om vi ikke skal prøve å få samme løsning i VE, hvis dette er den beste. Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:44 (CET)
Strøk over en del av min kommentar. Pmt har forklart på Jpfagerback-disk.siden at akkurat den redigeringen i Sibblund-artikkelen var gjort av en annen. Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:47 (CET)
Der Bruker:pmt skrev videre var at sitat ...VG referansen er lagt inn av en annen bruker og så lenge det gir samme resultatet så endrer jeg ikke det, for jeg har ikke noen formening om at min metode er bedre enn det andre legger inn. At man bør på wikipedia er greit nok. Men at noen med store bokstaver skriverd SKAL, MÅ, SLÅ AV o.l er vel ikke det som bringer Wikipedia videre. Mvh Pmt (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:56 (CET)
  • God morgen folkens :D. Det blir mye enklere å lese brødteksten hvis det står <ref name=mu /> i teksten og at referansen er flyttet ned til seksjonen. Det er derfor vi også har en lenge i slike artikler til høyre for knappen "vis endringer" som heter noe slik som "samle referanser". Ofte når jeg er innom en artikkel og gjør andre ting så sjekker jeg om jeg finner noen <ref>-tagger og navngir disse samt flytter dem til referanseseksjonen. Jeg regner dette som mindre endringer, ikke noe som påvirker selve artikkelen. I noen tilfeller finner man da referanser som ligger mer enn ett sted og disse skal i utgangspunktet samles. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 11:10 (CET)
Sikkert prisverdig fremgangsmåte, J. P. Fagerback, men "sånn kan vi jo ikke ha det", som en bekjent stadig sier. Hvis din foretrukne metode, som jeg er i ferd med å bli helt enig i, skal brukes mest mulig av flest mulig, må jo VE føre til samme måte å referere på, eller? Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 13:28 (CET)
Nå har dette vært en etablert måte å gjøre det på i mange år. Dette er ikke noe nytt som jeg har funnet på. Det er mulig at det ikke har vært "reklamert" for i stor grad. I den senere tid har vi hatt et verktøy, lenken i under redigeringsvinduet, som hjelper til med å flytte disse. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 14:39 (CET)
Samling av referansene i referanseseksjonen er en tilleggsfunksjon som det kan leses om her Hjelp:Opprydding i referanser og kan hukes av på Innstillinger i fanen for Tilleggsfunksjoner og du finner den i avsnittet for Redigering. Ville bare påpeke at det er helt sikkert ikke alle som har lagt til den tilleggsfunksjonen for de som ikke skulle finne den knappen nede under redigeringsvinduet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 15:09 (CET)

Det er litt ulike måter å henvise til kilder på, og det brukes ikke konsistent. VEs format er enkelt så lenge man holder seg innenfor i VE-universet, men svitsjer man til wiki-kode er det vanskelig å finne ut av særlig fordi det kodes som ":0" etc. Samling av alle referanser i ref-seksjonen gjør det enklest å finne ut av, særlig for den som dumper innom artikkelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2017 kl. 13:54 (CET)

Jeg har lurt på hvor de merkelige «navnene» ":0" kom fra. De virket så lite kreative, men hvis det er VE som lager dem så forstår jeg jo at det er enkelt for den som har laget den modulen. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 14:42 (CET)
Dersom du lager egne navn på referansene, så bruker VE disse, så vidt jeg har forstått. For meg fremstår dette som en mangel i VE: man må svitsje til redigering i kode for å ordne referansene. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2017 kl. 17:14 (CET)

Jeg går forresten lei av VE fordi det involverer noen script eller noe slikt som tar veldig lang tid når artiklene er store. I wiki-kode er det et klikk for å lagre og det går kjapt, i VE må man gjennom 3-4 dialogbokser (som er ganske treige) bare for flikke på en referanse. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2017 kl. 19:39 (CET)

VE gjør det veldig enkelt å gjøre referansen stor, med sitat fra for eksempel bøker som er sjeldent lest på norsk, men hvor det vil være et ønske å få vite nøyaktig hva som er skrevet. Referansen kan utbygges i det uendelige. Den måte å rydde i referansene på og sette dem nederst i artikkelen, kjenner jeg ikke til. Jeg ser kan ikke se fordelene med den heller. I wikitekst står det jo der og lyser i ulik farge! Det er korrekt at man foreløpig må inn i wikitekst for å kopiere og lime en referanse, for å slippe å gjenta alt av forfatter, ISBN-nummer etc, men endre sidenummer og direkte sitat. Men der skjer det visstnok en utvikling. Jeblad har lovet dette før jul. Forøvrig går det litt tid med VE, det er korrekt. Men det tar litt tid å klikke på forhåndsvisning også! --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 23:37 (CET)
Takk, Migrant. Da har jeg lagt inn "Ordne referanser" som valg under Innstillinger, og har prøvd det i to artikler; en kort og en lang. Artig! :D
MEN Kan noen forklare meg hvordan man kan legge inn fotnoter i VE, altså ikke referanser til kilder, men forklaringer på dette & hint i artikkelen. Noen gjør det i lange artikler, og får små bokstaver i løpende tekst, som viser til en egen "Fotnoteseksjon". Jeg legger vanligvis både noter og referanser i samme seksjon: "Referanser og noter", evt "Referanser og fotnoter", og alle får de kjente små tallene i brødteksten. Jeg skal nok finne ut hvordan man gjør det med kildekode, men jeg finner ikke ut av det i VE. Min dyktige VE-mentor kunne ikke hjelpe med dette. Kjersti L. (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 18:55 (CET)
Jeg har et eksempel i Wikikode her, men jeg vet ikke hvordan dette fungerer i VE. ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2017 kl. 19:17 (CET)
Hvis dere tar en titt Hawker Hurricane#Flyveegenskaper kan dere se et eksempel på en fotnote sammen med referanser, se hvordan det e rgjort der, hvis det er det du er ute etter kan dere kopiere det. Petter Bøckman (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 19:25 (CET)
Tusen takk, da her jeg inkludert Hurricane-eksemplet og laget en egen kladdeside med fotnoteeksempler, se Bruker:Dyveldi/fotnoter--ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2017 kl. 19:48 (CET)
Noteseksjonen er ikke noe annet enn en referanseseksjon med et gruppenavn. Noen gruppenavn blir gjenkjent som spesielle, og får da litt ekstra utforming. De kan da dukke opp alfabetisert med store eller små tegn, som romertall med store eller små tegn, eller med en ekstra «note»-tekst. Den ordinære referanseseksjonen har et tomt gruppenavn.
Eksempler 
Kode Utlegg
* Her er et referansemerke uten gruppe <ref>plain</ref>
* Her er et ''note'' -merke<ref group="note">note</ref>
* Her er et ''lower-alpha'' referansemerke<ref group="lower-alpha">lower-alpha</ref>
* Her er et ''upper-alpha'' referansemerke<ref group="upper-alpha">upper-alpha</ref>
* Her er et ''lower-roman'' referansemerke<ref group="lower-roman">lower-roman</ref>
* Her er et ''upper-roman'' referansemerke<ref group="upper-roman">upper-roman</ref>
  • Her er et referansemerke uten gruppe [1]
  • Her er et note -merke[note 1]
  • Her er et lower-alpha referansemerke[a]
  • Her er et upper-alpha referansemerke[A]
  • Her er et lower-roman referansemerke[i]
  • Her er et upper-roman referansemerke[I]
<references />
<references group="note"/>
<references group="lower-alpha"/>
<references group="upper-alpha"/>
<references group="lower-roman"/>
<references group="upper-roman"/>
  1. ^ plain
  1. ^ note
  1. ^ lower-alpha
  1. ^ upper-alpha
  1. ^ lower-roman
  1. ^ upper-roman
Som dere ser av referanseblokkene i eksemplene ovenfor så slår ikke merkene gjennom på riktig form, alle kommer ut som tall. Dette er innrapportert som feil, og kan i teorien fikses med styling men dessverre mangler det en angivelse av klasse. Det finnes en midlertidig fiks med en ekstra mal, men jeg vet ikke om jeg vil markedsføre den da den utløser et vedlikeholdsbehov. Lev heller med feilen inntil den blir fikset. (Ja jeg sa det samme for to år siden.)
En note lages i VE ved å opprette en rå referanse, det skjer enklest ved å skrive <ref. Da får du opp en form og velger «manuell» og deretter «standardform». Da får du opp enda en ny form hvor du kan skrive inn selve noten og angi gruppen som den tilhører. Foreløpig er det greiest å velge gruppen «note», men du kan angi andre grupper ved å skrive de inn.
@Trygve W Nodeland: Det jeg skrev var at dette var en ting det ble jobbet med, og at utviklerne hos WMDE trodde det ville være ferdig i Q4 dette året. Jeg skrev senere at jeg hadde snakket med dem og at de da regnet med Q1, men at jeg trodde en ikke kunne forvente noe før i Q2 neste år. Det er et par ting som gjør denne koden litt mer komplisert enn en skulle tro, for det jobbes med en sak som skal effektivisere generering av siden. Nå lages (og gjenskapes) store sider i en stor prosess, mens vi ønsker å komme over på en løsning hvor kun biter av en side gjenskapes. Fordi referansemerker kan gjenbrukes på flere steder så er det ikke helt klart hvordan dette skal løses uten å utløse en full regenerering av siden.
@Migrant, Kjersti Lie: Tilleggsfunksjonen skulle vært rettet opp, den har en del feil slik den er nå. Den gir blant annet feil antall nye linjer på hver innføring, den fungerer ikke i VE og WE, den samler ikke alle referanser – bare de som navngis, osv. Noen av disse begrensingene/feilene er kommer fordi ikke alle er enige i at vi skal ha et slikt verktøy. Jeg mener det ville være mer opplagt om alle referanser ble samlet, enn at kun noen referanser ble samlet. Enten må det oppnås enighet om hva som er riktig løsning, eller så blir det dét som «noen» mener er rett. — Jeblad 10. des. 2017 kl. 22:34 (CET)

En "midlertidig fiks med en ekstra mal", {{Nummerering}} (som Jeblad er skeptisk til å "markedsføre"), får meg til å lure på om Jeblad overtalte nowiki-samfunnet til å forlate {{Referanser}} altfor tidlig. Nording 13. des. 2017 kl. 06:37 (CET)

Malen {{nummerering}} ble satt opp for å løse et problem med uvanlig formatering av merkene lagd for fotnoter. Feilen er meldt inn, men er ikke prioritert da den berører for få. Du kan helt sikkert skrive en fiks og få den antatt om du føler det haster. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 12:55 (CET)

Redkollisjon og nye diff-verktøyet[rediger kilde]

Det kan se ut som om det nye diff-verktøyet lager kaos sammen med to-kolonneverktøyet for redigeringskollisjoner. Feilen arter seg slik at din egen tekst blir feilplassert og/eller delt feil. Pass på at du får med alle endringer.

Jeg vet ikke om det er noen vits å melde det inn som feil, for folk hos WMDE jobber med en bedre løsning. Hvis det blir et veldig stort problem (type akutt), så kan vi eventuelt få noen til å se på det. — Jeblad 3. des. 2017 kl. 21:14 (CET)

Oversettelse[rediger kilde]

Hei! Kan noen hjelpe meg med dette? «The news item also noted that the $300,000 paid to Steinbeck was "a record for [outright] purchase" of a novel». Hva kan «outright» oversettes med? Jeg skrev bare at det var «rekord for ervervelse (eller anskaffelse) av en roman». Og: «The PCA was also worried that the killing seemed to be a murder, and not in any sense a killing in the line of military necessity». Jeg oversatte siste setning med: «PCA var også bekymret over at drapet så ut til å være et mord og ikke på noen måte var et drap utført av militær nødvendighet». Er det greit? Her er kilden: AFI. På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 06:55 (CET)

Akkurat dette er ingen enkelt nøtt å knekke. Jeg antar at kilden, «HR», som det er gjort bruk av her, er The Hollywood Reporter, men et søk på magasinets eget nettsted frembragte ingen (relevante) resultater. Uten å kjenne til konteksten («outright» sale i motsetning til hva?) forblir det rene spekulasjoner fra min side, som altså ikke kan brukes direkte i en oversettelse. Jeg antar at salget dreier seg om bruk av rettighetene til romanen uten at Steinbeck blir forpliktet til å arbeide videre med å utvikle et manus på grunnlag av boken, men det er grunn til å anta at han beholdt endel rettigheter med tanke på godkjennelse av dreiebok o.l., siden dette har vært vanlig i filmindustrien i lang tid, ihvertfall når det dreier seg om forfattere av Steinbecks kaliber. Mao. antar jeg at «outright» i denne sammenhengen er til fordel for rettighetshaveren, hva enten det er Steinbeck selv eller forlaget hans. I tillegg er et sannsynligvis også snakk om at filmselskapet ikke betaler en sum for en (tidsbegrenset) rett til å filmatisere stoffet, hva som er en vanligste avtaleformen.
Hva angår den siste setningen, tror jeg tolkningen er korrekt, enda jeg ville formulert det noe anderledes: «et mord som på ikke noen sprang ut av noen militær nødvendighet,» men det er selvsagt bare synsing fra min side. Asav (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:04 (CET)
Asav, takk for hjelpen. Jeg velger din oversettelse. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:09 (CET)
Outright betyr her at de betalte for alle rettighetene til romanen i sin helhet. Dette i motsetning til å betale over tid i rater eller i form av prosenter av salg. OED betyding 4b «In such a manner that a transaction is completed without any conditions remaining, and ownership is immediately transferred from one party to another; (spec.) not by degrees or instalments. Esp. in to sell (also buy, purchase, etc.) outright.» I alle fall i Norge er det vanligste å betale royalty for faktisk solgte bøker og eventuelt gi et forskudd på royaltyinntektene. Det blir noe slikt som «at $300 000 var en recordsum for kjøp av alle rettigheter til en roman». ツDyveldi☯ prat ✉ post 4. des. 2017 kl. 22:50 (CET)
Dette var meget lærerikt. Tusen takk Dyveldi Mvh.--Mbakkel2 (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 23:35 (CET)
«Outright purchase» er nok det vi på norsk kaller «fullt utkjøp», dvs. overtakelse av alle rettigheter til en roman, et fotografi eller annet åndsverk. 91 (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 12:03 (CET)
Takk skal du ha, 91. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 12:41 (CET)

Oversettelse og kildemal:bok[rediger kilde]

Hei! Kan noen hjelpe meg med dette. Kilde: AFI Ctalog of Feature Films - Edge of Darkness

«Other HR news items add that a new type of zoom lens was built especially for this film. It employed variable focal lengths which enabled the camera operator to change constantly from long shots to extreme closeups without moving the camera itself. This lens was used to photograph the battle scenes [from across high gullies] and allowed the distance shots to be easily interspersed with closeups of the action».

Jeg oversatte «news items» til «nyhetsoppslag». Er det gangbart? «From across» blir vel «fra den andre siden»? Så kommer problemet: «High gullies». En «gully» er jo en «kløft» eller «ravine». Den kan jo ikke være «høy». Brukes «high» i denne sammenhengen som «stor» eller «dyp»? På forhånd takk!

Jeg har til nå brukt det loddrette oppsettet av «kildemal bok». Jeg ser at enkelte også bruker et vannrett oppsett. Er det valgfritt. Takknemlig for svar!

Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 11:57 (CET)

Alle kildemaler og annet som er inne i avsnitt bør være horisontalt og alle maler maler og annet som er utenfor avsnitt bør som hovedregel være vertikalt. Andre utlegg gjør wikiteksten tunglest. Fordi ikke alle er enige, så er det vel stort sett fritt frem for å gjøre som en vil. — Jeblad 5. des. 2017 kl. 23:09 (CET)
Hvis kildemaler settes inne i løpende tekst, blir vel teksten tunglest uansett. Det er vel bedre å samle kildemalene i sin egen seksjon. Hebue (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 23:33 (CET)

Bilder på forsiden[rediger kilde]

Aktuelt og nylig avdøde på forsiden

Hvordan kan man få til at bilder i aktuelt/avdøde-malen justerer seg automatisk? Gjelder en forholdsvis stor skjerm akkurat dette tilfellet. --- Løken (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 17:20 (CET)

Vi har ingen form for automatisk tilpassing til annet enn brukernes valgte thumb- og galleristørrelser. Dvs ingen tilpassing til omkringliggende tekst og annet stæsj. Problemet er ikke-trivielt, har med bildestørrelse og hvordan og når siden rendres i nettleseren, men hvis noen har en løsning så feel free! — Jeblad 5. des. 2017 kl. 23:23 (CET)
Skyldes det kanskje at disse bildene har fast størrelse i antall punkter, og ikke som thumb/mini etc? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2017 kl. 00:28 (CET)
Hvorfor det skjer og hva som kan gjøres med det blir fort alt for teknisk. — Jeblad

Honnør og takk[rediger kilde]

I kveld har jeg lyst til å takke Theilert for jobben han har gjort med å lage Ukens konkurranse denne uken og neste uke. Hans tilrettelegging av ressurser til konkurransen med lister med røde lenker, maler for håndball-VM og tysklandsrelaterte lister har ført til at det er blitt 10 deltakere som har laget over 70 nye artikler til nå. Noen ganger melder folk seg på uten å få laget artikler eller skrevet på eksisterende, men i denne konkurransen har alle påmeldte vært aktive. Sammenlignet med mange tidligere resultater er det veldig godt. Jeg ser at det er flere som bidrar på sportsartikler relatert til VM uten å være deltakere i konkurransen. Dere bør melde dere på. Andre skriver om emner relatert til Tyskland. Dere bør også melde dere på. En slik konkurranse er en fin mulighet til å få flere til å se det man skriver. Det er stimulerende at det man gjør får poeng, poengene oppsummeres hver time. --Harald Haugland (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 21:15 (CET)

Tusen takk for fine ord, Harald. Flere bør melde seg på ja, det er nok av artikler som kan skrives og forbedres om Tyskland. =) Jeg har forøvrig endret lenken din, som var til 2015-konkurransen. ;o) Mvh. lil2mas (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 09:16 (CET)

Underground warfare[rediger kilde]

Hei! «Underground warfare». Hva kan det oversettes med til norsk? Er det det samme som «tunnelkrigføring»? Takknemlig for svar. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 07:30 (CET)

Undergrunnskrig er nok ordet du er ute etter. Mvh Torstein (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 09:32 (CET)
Takk skal du ha, Torstein. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 11:55 (CET)
Jeg tror jeg hadde sjekket hele setningen evt sammenhengen for så se om det kan bety motstandsbevegelse. På norsk kan undergrunnskrig vise til motstandsbevegelse. Søk i engelsk WP avslører mye kriging i tunneler, se w:en:Tunnel warfare. Det kommer litt an på om det dreier seg om undergunnsarbeid i form av en motstandsbevegelse eller om krigingen faktisk foregår i undergrunnen i tunneler eller lignende. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. des. 2017 kl. 22:00 (CET)
Hei Dyveldi! Her er setningen på engelsk. Jeg vet ikke hvor tydelig det framkommer hva slags krigføring det blir siktet til. Soldatene tilhørte i alle fall flyvåpenet. «A quartet of [underground warfare] experts from Canada's Norwegian Flying School served as technical directors on the film, according to another unidentified contemporary source.» Det antyder kanskje, som du skriver, motstandsarbeid? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 22:55 (CET)
Dette høres ut som Andre verdenskrig og jeg vil bli temmelig forbauset om en flyskole i Canada for nordmenn lærte flyverne å krige i tunneler. Tipper dette har med den norske motstandsbevegelsen å gjøre, se f eks bruken av undergrunnskrig i Miller, Russell (1981). Motstandsbevegelsen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488.  elektronisk side 45, 59 og 65 og Skodvin, Magne (1915-2004) (1990). Krig og okkupasjon 1939-1945. Oslo: Samlaget. ISBN 8252134904.  elektronisk side 292.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. des. 2017 kl. 00:02 (CET)
Finner ingen belegg for at det var med noen som tekniske konsulenter, men flere elever fra Little Norway var med som statister under innspillingen, ikke bare i Commandos Strike at Dawn, men visstnok også i Moon is Down. Setningen er ikke artikkelbærende og kan utmerket godt bare strykes... igjen, det er ikke alltid alt trenger og oversettes eller er inkluderingsnødvendig. Pål N. (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 00:45 (CET)
Hei, Paaln. Jeg fjerner den. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 01:04 (CET)

Ønske om flytting 29. november 2017[rediger kilde]

Siden Uavhengighetsdomstoler i Tyrkia ønskes flyttet til Uavhengighetstribunalet i Tyrkia (1921 - 1927)

Begrunnelse: Den nye sidenavnet reflektrer innholdet mye bedre.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Fatihincesoy (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 12:23 (CET)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort, men flyttet til Uavhengighetstribunalet i Tyrkia (1921–1927) (som er typografisk riktig). Hilsen Kjetil_r 8. des. 2017 kl. 12:39 (CET)

min overvåkningsliste[rediger kilde]

På min overvåkningsliste så ligger tegnforklaringen oppå special-page-summay-boksen. Special-page-summary-boksen ligger også rett til høyre for Alternativ for overvåkningslisten-boksen. Er det noen som kan fikse dette så de to ikke ligger oppå hverandre ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 9. des. 2017 kl. 11:15 (CET)

Det er samme problem på Siste endringer også. Boksen med tegnforklaringer ligger over øverste del av lista over siste endringer, men helt ut til høyre på skjermen. Tror det oppstod for et par dager siden, trodde først det var maskinen siden jeg ikke hadde tatt omstart på noen uker, men det er det samme etter omstart og likt både i Safari og Firefox. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 9. des. 2017 kl. 11:27 (CET)

2017 Community Wishlist Survey[rediger kilde]

Nå er det under ett døgn igjen av m:2017 Community Wishlist Survey. Ta en titt, sett din signatur på noe du mener bør gjøres. Jeg for min del signerte under kreditering av bilder samt kartutvikling. Men det er svært mange opsjoner å velge mellom. Haros (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

Festing og Festning[rediger kilde]

Joda, substantivet festing har flere betydninger, ikke bare avledet av verbet som betyr å sette fast noe, med skruer, lim, eller annet. Men også selskapelighet på grensen til det utagerende.

At «Festning» er et annet ord er helt klart. Men to steder blandes disse ordene. Med sannsynlig logisk kopling til svensk sv:Fästingar hevdes det i en flerbetydningspeker på siden Festning at det også kan bety flått. Samme misforståelsen finnes i artikkelen om disse, Flåtter#Mange_navn_på_norsk. Så spørger jeg: Kan noen finne belegg for at blodsugeren på norsk også er alminnelig kjent som en festning, eller er det bare en ren msforståelse? -- TorSch (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 22:34 (CET)

Sjekket Norsk ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Oslo: Samlaget. 1978. s. 1146-1147. ISBN 9788252108781.  og da er en festing en trulova kar som det er lyst for i kjerka. Ser også ut til å kunne kalles festling. Klarte ikke å finne noen insektsavart som ble kalt festning i samme ordbok. Sjekket også Tanums store rettskrivningsordbok siste utgave og fant festning som i en befestning og festing, utagerende sådan. Ikke noe av dette passer sammen med flått eller svenske festinger.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2017 kl. 23:15 (CET)

Twitter som kilde[rediger kilde]

Kent Andersen har et par opplysninger med Twitter-meldinger som kilde. EN WP sier at dette er OK når det dreier seg om kilde til personens synspunkter. Jeg er likevel skeptisk til et slikt flyktig medium. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. des. 2017 kl. 01:15 (CET)

Jeg brukte flere twitter-kommentarer i artikkelen om Sprint-NM på skøyter 2012 angående dag 2's resultater for menn senior. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 01:34 (CET)
Akkurat i tilfellet Kent Andersen ville jeg ikke ha vist til Twitter i artikkelen. Fyren har 25 000+ tweets, hvor sikkert mange tusen er om hans politiske syn på ting og tang. Hvorfor skal akkurat tweets fra de siste par dagene trekkes frem? Dette lukter av «recentism». Mvh. Kjetil_r 11. des. 2017 kl. 11:13 (CET)

Cypraeidae[rediger kilde]

Kauriskjell (Monetaria moneta)

Porselenssnegler er sørgelig underrepresentert her på wiki'n. Siden skjellet av enkelte arter («kauriskjell») ble brukt som smykker, dekorasjoner, seremoni-tilbehør, betalingsmiddel og spillebrikker i Afrika, Asia og Oseania (noen steder helt fram til 1920), har porselenssneglene kryssfaglig interesse og stort tillenkingspotensiale...

Dette var reklamen. Noen av våre flittige naturfags-skribenter som føler seg kallet til å ta biologidelen? Kaitil (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 08:44 (CET)

Arne Edvin Strønstad[rediger kilde]

Dødsdatoen står riktig i biografien, men ikke i Wikidata. Jeg har ikke peiling på det - kan noen hjelpe med å sette riktig dødsdato? --BLÆGG (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 16:45 (CET)

Ordnet her. Mvh. Kjetil_r 11. des. 2017 kl. 16:54 (CET)

Akademiske artikler på Wikipedia?[rediger kilde]

Fikk spørsmål om det er mulig å skrive akademiske artikler på Wikipedia, og rent teknisk er det mulig, men jeg er usikker på om nettsamfunnet ønsker noe slikt. Det er hovedsakelig i forbindelse med formidling noe slikt er aktuelt, artikler om forskning har flere problemer. Jeg tror det er sterke meninger om noe slikt, men det er et interessant tankeeksperiment.

Forskningsformidling er definert slik av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, retningslinje 42):

«Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger (vitenskapens ethos) fra spesialiserte forskningsfelt til personer utenfor feltet («popularisering»), inklusive bidrag til samfunnsdebatter med vitenskapsbasert argumentasjon. Det kan både dreie seg om formidling av etablerte innsikter i faget og resultater fra nyere forskning.»

For å kunne skrive en akademisk artikkel så er det en forutsetning at en har kontroll med hvem som skriver den. Vi har de enkelte bidragene i historikken, men antakelig vil det bli et krav om at en liten og kontrollerbar gruppe faktisk har skrevet artikkelen. Det betyr at hvem som skriver på subjektsiden må kunne kontrolleres. En slik artikkel vil bli skrevet av en liten gruppe frem til den blir «publisert», og deretter vil den være åpen som alle andre artikler. Det vil være fritt frem på diskusjonssiden, for innlegg der kan defineres som en del av peer-review. Hvordan en skal kunne hjelpe skribenter som står fast med formatering og lignende vil bli en utfordring.

Nesten det samme kan brukes i problemartikler, eneste forskjellen er når en innfører tilgangskontroll. For en akademisk artikkel vil en starte med tilgangskontroll idet artikkelen skapes, ved en konflikt om en artikkel finnes den allerede. Min erfaring med artikler hvor det har vært uenighet er at innsigelser som oftest kommer av en grunn, og at det neppe er lurt å stoppe folk fra å bidra hvis en artikkel dreier i en uheldig retning. Vi må også være veldig varsomme med å lage noe som gir inntrykk av at noen får mer ansvar for artikler enn andre, spesielt i artikler hvor de ikke bidrar.

Er det akseptabelt med «akademiske artikler» hvor det er begrenset tilgang, eller er ønsket om fri tilgang til å skrive i alle artikler viktigere? — Jeblad 11. des. 2017 kl. 17:54 (CET)

Jeg mener det er en dårlig ide. Det bryter med Wikipedia for alle, som kan redigeres av alle (i teorien, eng. Wikipedia er toppstyrt når det kommer til stykket, det er min erfaring). Akademikere er sjelden enige med hverandre, og det gjelder ikke bare i humaniora, samfunnsfagene og de biologiske fagene, men også innen fysikk og kosmologi. At en akademiker, eller en gruppe akademikere, skal få monopol på en artikkel som han/hun har skrevet, blir i denne sammenhengen ikke riktig. Bidrag fra akademikere er et pluss for norsk Wikipedia, men disse sjelene må tåle korrigeringer av andre, hva enten de kommer fra andre akademikere, eller fra en ikke-akademiker. Men i mange tilfeller tror jeg en slik akademisk artikkel vil overleve uendret på norsk Wikipedia, selv når den er åpen for redigering av andre. Clowns und Kinder (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 20:09 (CET)
Som helt ekte akademiker som av og til skriver artikler mener jeg det er en dårlig idé å gi enkelte "enetrett" på artikler. Jeg kan bare dømme ut fra meg selv, men det hender ikke rent sjeldent at jeg ser folk rette på det jeg har skrevet, stort sett til det bedre. De få gangene jeg er uenig er det raskt å rydde opp på diskusjonssiden. Akademikere er folk som alle andre med sine yndlinger og hatobjekter, og er ikke fri fra slagside. Petter Bøckman (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 20:37 (CET)
Det ville i tilfelle bli en tidsbegrenset enerett slik at problemet med identifiserbare forfattere kan løses. Antakelig vil artiklene bli så spisset at det neppe er noe stort behov for andre å rette på dem. Leste nettopp en forskningsartikkel som en annen wikifant hadde skrevet, og lurte på om noe var en skrivefeil eller om det faktisk var rett. Selvfølgelig var det rett. Jeg tror sjansen for at noen hadde forsøkt å rette vedkommende her inne ville vært stor. — Jeblad 12. des. 2017 kl. 00:05 (CET)

Det ville være fantastisk om lærestedene kunne lagt inn én prosjektoppgave per semester med dyp faglig gjennomgang av et for dem relevant emne. I tråd med WPs ånd må denne stå åpen for vær og vind når den er sluppet. Dersom den er skikkelig, vil den stå seg uansett. 2001:4646:939F:0:618F:1086:F4CD:511C 11. des. 2017 kl. 20:44 (CET)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar - alle artikler bør fylle samme krav til bruk av referanser som gjelder i akademia. Når akademikere skriver i vitenskapelige tidsskrift så skal de imidlertid også levere forskning i tillegg til at de skal henvise til andres forskning ved hjelp av referanser. På Wikipedia skal de ikke levere forskning. Å kalle noe for «akademiske artikler» er meningsløst i Wikipedia sammenheng. Alt er artikler og alt skal ha referanser dette uavhengig av om det skrives om forskning eller om andre ting. Vi har null behov for å vite hvem som er bidragsyter, vi har behov for å vite hvem, dvs hvilke referanser, som skribenten henviser til. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. des. 2017 kl. 21:15 (CET)
Merk forskjellen på forskning og formidling dette gjelder formidling. Forskjellen er vesentlig for «tellekantsystemet». Vi har også et problem med referansebruk, vi har en del forskjeller. Tror akkurat det blir en for lang diskusjon her. — Jeblad 12. des. 2017 kl. 00:12 (CET)

Jeg tror nok vi kan bli flinkere til å anerkjenne kunnskapen til dyktige folk, enten de har en fin tittel eller ikke. Og det er ikke en ukjent problemstilling at fagfolk blir skremt bort fra Wikipedia av "verdensmestere" med et noe overdrevent selvbilde, selv om jeg håper det egentlig ikke skjer særlig ofte. Likevel er jeg veldig skeptisk til å gi folk noen slags enerett på å skrive artikler. Kan dyktige fagfolk bidra på en god måte, så er ingenting bedre enn det. Men også dyktige fagfolk bør finne seg i at artiklene deres blir pusset og flikket på, eller forbedret, så lenge det skjer på en skikkelig måte. Blue Elf (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 20:34 (CET)

Jeg tror en løsning ligger i å la folk opprette en «Bruker:XXX/kladd» som ingen bør legge seg opp i med endringer og tilsvarende. Så kan de også spørre andre brukere om deres meninger og råd ved opplevd behov. Når siden blir flyttet til hovdnavnerommet blir det litt fritt fram, dersom forbedrings-/forandringsbehovet er til stede. Så lenge de gjør dette selv, havner det på overvåkningslisten deres, og de har vanlig rett til å bruke diskusjonssiden. Dersom de har gitt seg litt til kjenne, skulle det ikke bli for vanskelig å patruljere.
Hovedmålet må vel være å få skapt rimelige arbeidsvilkår for både oss veteraner, og dem som newbies. Kanskje noen av våre akademikere kan være mentorer? --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 20:55 (CET)
Et eget navnerom for utkast (draft) kan fungere, men problemet er fortsatt at mens en slik artikkel skrives av hovedforfatteren(e) så kan ingen andre skrive i den eller gjøre andre bidrag til den. — Jeblad 12. des. 2017 kl. 21:34 (CET)
Derimot står det fritt å bruke wikipedianske artikler i akademia. Slik gjør de det for eksempel i Østerrike, i noe som kalles Austria Forum, drevet av Technische Universität Graz. Der fryser de en Wikipedia-artikkel på et tidspunkt da de mener den er god nok, og offentliggjør den, for eksempel denne om Karl Aaron. Det er bare å holde på så går det nok den veien, men skulle det ikke gjøre det, så skitt med det. Inntil videre bør alle som skriver artikler på Wikipedia ha ett mål for øye. Den aktuelle artikkel bør være bedre enn den på SNL. Det er krevende, men alltid mulig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 21:53 (CET)
Det ble kanskje ikke så klart hvorfor en trenger aksesskontroll til slike artikler. Grunnen er at de skal ha identifiserte forfattere. Hvis det er andre som skriver i artiklene vil en risikere at de ikke utløser formidlingspoeng. Det er en risiko en ikke kan ta, derfor er det bedre å ha aksesskontroll frem til artikkelen er godkjent, og så gi fri adgang senere. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 13:39 (CET)
Er det noe i veien for at de kan ha en underside av en brukerkonto (kladdeside) der kun definerte brukere kan redigere? Jeg ser at det kan komme i konflikt med regelen om "én konto - én bruker"-prinsippet, men dersom den regelen kan fravikes, ville det jo gi god kontroll med hvem som har bidratt med hva. Etter publisering i artikkelrommet vil artikkelen leve videre som en hvilken som helst annen artikkel. Angående en eventuell kladdesides "synlighet" på nettet: Blir undersidene til brukerkontoene indeksert av søkemotorenes crawlere? --- Aldebaran (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 13:53 (CET)

Vi har ikke noe skille mellom artikler, dvs vi har ikke noe som heter akademiske artikler. Vi definerer heller ikke artikler ut fra hvilke brukere som har skrivet den.
-- Jeblad har tidligere foreslått at vi skal begynne å identifisere brukere, dvs ikke være anonyme, og fått svar at det er uaktuelt. Hvis folk ønsker å identifisere navnet sitt så er det helt frivillig, men det tilfører ikke artiklene brukeren skriver noe mer enn om de anonyme skriver.
-- Alle brukere kan ha egne undersider og skrive der. De som patruljerer vil passe på, dvs tilbakestille, at ingen andre blander seg inn med mindre de er invitert til å gjøre det.
-- Hele Wikipedia dreier seg om formiding og også formidling av forskning. Å sette opp formidling som et kriterium er meningsløst.
-- Alle WP-artikler bør hvile på oppgitte referanser. Det vil si at her skriver akademikerne på samme betingelser som andre, dvs ved hjelp av de referansene de bruker.
-- Denne tråden er ikke et forslag til noe. Til det er det for uklart hva Jeblad vil og senere innlegg har ikke hjulpet. Antydningene som peker i retning av at enkeltbrukere skal ha eierskap til artikler i hovedrommet har ikke noe på WP å gjøre. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. des. 2017 kl. 15:48 (CET)

Jesus og infoboks[rediger kilde]

Jeg driver og oversetter engelsk artikkel for Jesus Kristus til norsk, og flette eksisterende norsk artikkel og informasjon fra Store norske leksikon inn i den. En ting som irriterer meg derimot er at infoboksen automatisk fyller ut pussig informasjon, som «ukjent verdi» på foreldre og samboer, samt engelsk navn på gravplass og mye annet rart. Hvordan kan jeg skru av slik generelt sett idiotisk automatisk fylling av informasjon fra Commons?--Simen113 (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 09:02 (CET)

Oversette en artikkel til norsk når den allerede finnes er risikosport, det er ikke noen automatikk i at det blir akseptert at en eksisterende artikkel blir erstattet. Det skal være flere tidligere diskusjoner på dette, og noen av dem var nokså opphetede.
Oppføringen «ukjent verdi» brukes på Wikidata for å angi at en verdi faktisk er ukjent. Generelt er det ikke noen god id å fjerne slike oppføringer, selv om en er uenig i at de brukes. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 13:51 (CET)

Wiki Loves Earth 2017[rediger kilde]

Hei!

Nå er de internasjonale vinnerne av WLE 2017 kåret.

Nesten 132 000 bilder, alle fritt lisensiert, har blitt lastet opp til Wikimedia Commons i den fjerde årlige Wiki Loves Earth. Fotokonkurransen fokuserer på vernet natur og unike steder av naturarv, for å dokumentere dem for fremtidige generasjoner. På femte plass: et bilde av to Svalbardrein i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, Spitsbergen, Norge!

Hogne (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 11:13 (CET)