Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni


Omkategorisering fra Tyskland til Vest-Tyskland[rediger kilde]

Det foregår en omkategorisering fra for eksempel valg i Tyskland til valg i Vest-Tyskland. Den speiler kanskje inndelingen på WP på engelsk, men ikke på tysk. Vest-Tyskland er jo et begrep som ble brukt om de vestlige delstater under delingen av Tyskland, fra 1949 til 1990. Kanskje begynte det noen få år før dette også. Etter 1990 taler vi bare om Tyskland. Før 1945 også for den del, selv om grensene har endret seg gjennom årene. Juridisk sett skjedde det i 1990 en gjenforening, slik at Forbundsrepublikken Tyskland (kalt Vest-Tyskland) fortsatte, men Øst-Tyskland (DDR) ble innlemmet. «Tyskland» fortsatte som før, mens «DDR» opphørte. Nå er det ikke nødvendigvis jussen som avgjør hvordan vi deler dette inn i kategorier på Wikipedia! Men dersom man ikke har noe godt alternativ kan man selvsagt holde seg til loven... Det jeg lurer på er hva som er tanken bak, og hva vi vinner på den. Er det meningen å omdøpe alle artiklene som i perioden 1949 til 1990 omtales som «hendelser i Tyskland», til «hendelser i Vest-Tyskland»? Ulempen ved å bruke øst- og vest-begrepene, er vel at man får en ide om at det skjedde en «sammenslåing» og ikke en gjenforening. Det er selvsagt vel ment dette, så jeg stiller bare et spørsmål. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 09:21 (CEST)

Jeg deler din oppfatning i saken, også fordi den rettstatlige status av DDR i Vest-Tyskland forble uavklart ihvertfall frem til 1970-tallet. Konservative krefter godtok ikke at DDR var en selvstendig stat og omtalte det som «die sogenannte DDR», «det såkalte DDR». Da er det mindre problematisk å behandle landet som en enhet. Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 11:13 (CEST)

Jussen og politikken er komplisert. Jeg har i det siste forsøkte å nøste i de politiske-juridiske flokene i forholdet mellom de to tyske statene samt særområdet Berlin frem til 1990. Det var langt mindre klart enn jeg først trodde. Sett fra Vest-Tyskland var det østlige Tyskland bare midlertidig under et annet styre og DDR ble vel aldri anerkjent som selvstendig stat verken av Bonn eller av de vest-allierte. Så i 1990 ble «østsonen» administrativt inkludert ihht en egen paragraf i grunnloven. Sett fra DDR og Moskva var nok situasjonen fra 1949 annerledes. For alle praktiske formål ble likevel de to delen betraktet som to stater. I Norge og på norsk snakket vi alltid om Vest-Tyskland. Derfor er det også litt forvirrende med for eksempel denne artikkelen Forbundsdagsvalget i Tyskland 1987 (og navboksen) som ikke presiserer at valget kun omfattet Vest-Tyskland. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 13:43 (CEST)

Tysklands kontinuitet[rediger kilde]

Et nært relatert tema er hvorvidt Tyskland er å regne som en kontinuerlig stat fra 1871 til i dag, eller om 1945/1949 var år 0. Mal:Føderale valg i Tyskland legger kontinuitet til grunn. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 13:55 (CEST)

Det er et godt utgangspunkt at det statsrettslige bestemmer valget, men det er ikke sikkert jeg kan delta i en slik diskusjon på et altfor høyt nivå! Grundgesetz Artikel 116 definerer tysker slik: «Deutscher im Sinne dieses Grundgesetzes ist vorbehaltlich anderweitiger gesetzlicher Regelung, wer die deutsche Staatsangehörigkeit besitzt oder als Flüchtling oder Vertriebener deutscher Volkszugehörigkeit oder als dessen Ehegatte oder Abkömmling in dem Gebiete des Deutschen Reiches nach dem Stande vom 31. Dezember 1937 Aufnahme gefunden hat.» Tyskere var altså de som fantes i Deutsches Reich per 31.12.37. Forbundsrepublikken Tyskland anså seg som den eneste representant for Tyskland, jf Hallsteindoktrinen. Etter denne kontinuitetstanken finnes det følgende Tyskland:
  • Keiserriket 1871-1918 (Deutsches Reich)
  • Weimarrepublikken 1918-1933 (Deutsches Reich)
  • Nazi-Tyskland 1933-1945 (Deutsches Reich)
  • Så blir det vanskelig:
  • 1945-1949: Okkupert land, men som vel i alle sammenhenger omtales som «Tyskland». «Øst» og «Vest» oppstår vel i prinsippet fra 1946.
  • 1949-
    • Forbundsrepublikken Tyskland etableres. Den får en ny grunnlov, nytt navn og lever den dag idag. Grunnloven henter bestemmelser fra både Weimar og Frankfurtparlamentet. Forbundsrepublikken betalte erstatning til jødene etter krigen.
    • DDR dannes og oppløses i 1990. Dette var et kommunistisk diktatur etter sovjetisk forbilde, og hadde ingen forankring i tidligere tyske stater. De frasa seg ethvert ansvar for nasjonalsosialistenes ugjerninger, ettersom dette var en antifascistisk stat.
Den som leter lenge nok, tror jeg vil finne dommer i Bundesverfassungsgericht som forutsetter en binding mellom dagens republikken og Deutsches Reich. Jeg har aldri møtt noen som ikke taler om dagens Tyskland som et land som har en historie fra før 1949.
Vest- og Øst-Tyskland levde på folkemunne så lenge det var behov for dem. Det jeg tenker meg er at det er enklest å bygge på at DDR var en avgrenset episode, som «den andre» tyske staten. Men jeg er enig i at det i mange artikler vil være behov for å presisere den nærmere «geografiske» tilhørighet, og det gjelder kanskje særlig i artikler om sport. Når det gjelder valg vil DDR-kategoriene temmelig sikkert bli stående tomme. Det vil ikke være noen interesse for avstemningsresultatene ihvertfall... Og i hvilket land skal vi si at Wahl zur Stadtverordnetenversammlung von Groß-Berlin 1946 fant sted?. Det må bli «Tyskland», etter min oppfatning. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 14:51 (CEST)
Bra, da var jeg ikke helt på jordet. Selv om Tyskland stort sett er det samme landet, er det vel ikke fullt så klart at det er samme stat. Forfatningsdomstolens avgjørelser, bestemmelser om statsborgerskap og at Vest-Tyskland tok ansvar for Hitler-regimets ugjerninger peker mot kontinuitet, mens en ny grunnlov og okkupasjonstiden der Tyskland i minst 4 år ikke eksisterte som stat peker mot at 1949 eller der omkring var år 0. Den tyskspråklige WP oppgir både 1871 og 1949 som etableringsår. I det minste bør vi være presise og konkrete, slik at det er tydelig hva artiklene handler om, og da tror jeg vi rett og slett må bruke «Vest-Tyskland» for å poengtere at Forbundsrepublikkens virkeområde til 1990 var begrenset. For kidsa født etter muren er disse tingene slett ikke intuitivt. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 15:32 (CEST)
Både VT og ØT var medlemmer av FN fra 18. september 1973. Så skriver FN: «Through the accession of the German Democratic Republic to the Federal Republic of Germany, effective from 3 October 1990, the two German States have united to form one sovereign State.» Hilsen --GAD (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 16:28 (CEST)
En ny grunnlov er ikke det samme som diskontinuitet. Frankrike er et godt eksempel på det. Vi taler om Tysklands samling i 1871. Men så er det korrekt at 8./9. mai 1945 opphørte de tyske myndigheter å eksistere. DDR ble som stat anerkjent etterhvert, jeg tror til og med av Norge. Men det eneste frie valget som fant sted i DDR var valget til Folkekammeret i mars 1990. Det førte til at denne staten straks etter ble oppløst. Grundgesetz var skrevet slik at gjenforeningen kunne finne sted. Bonn var en midlertidig hovedstad. Slik kan man fortsette. Så lenge delingen varte talte «vi» om Vest- og Østtyskland. Dette var ikke juridiske begreper, men «kallenavn». Vi må gjerne bruke disse begrepene som forklaring i en tekst. Men å bruke dem på kategorier, som har noe mer formelt over seg, synes jeg ikke er naturlig. «Vest-Tyskland» er «ikkeno'» idag, og upresist som leksikonbegrep. «Kidsa» får lære seg det korrekte med én gang! Nå som vi har «fasiten» er det klart for meg at Forbundsrepublikken Tyskland står for den statsrettslige kontinuitet i den tyske nasjonen. «År 0» er det ikke naturlig å bruke i denne sammenheng synes jeg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 17:15 (CEST)
Men om man skal sondre i perioden 1949 til 1990, bør altså kategorien være «valg i Forbundsrepublikken Tyskland», ikke «Valg i Vest-Tyskland». Det var utgangspunktet mitt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 17:30 (CEST)
«År 0» var en metafor fra min side (og har blitt brukt om situasjonen i 1945 så vidt jeg husker). Jeg tror vi må være pragmatiske, formelt var det kanskje aldri et Vest-Tyskland, men i praksis var det en slik stat og DDR var anerkjent av en god del stater. Forbundsdagsvalget i Tyskland 1980 skjedde naturligvis i Vest-Tyskland (dvs. Forbundsrepublikken midlertidig uten østsonen), og da blir det mest presist om artikkelen sier at dette gjaldt Vest-Tyskland og at kategoriene gjenspeiler det samme for eksempel «1980 i Vest-Tyskland». I dag fremstår DDR som en historisk parentes (akkurat slik grunnloven av 1949 forutsatte), men fremstillingen må ta utgangspunkt i situasjonen den gangen, og den gangen var dette en hendelse i Vest-Tyskland som var et etablert begrep med klart innhold. I kategorisystemet lar vi da kategoriene for Vest-Tyskland være en kategori under Tyskland. Det blir mindre presist om vi omtaler hendelser som gjaldt bare vestsonen som om det gjaldt hele Tyskland. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 18:57 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Det var nok jeg som gjorde mye av denne Vest-Tyskland-kategoriseringen ved å legge til år i Vest-Tyskland på de diverse artiklene som gjaldt for denne geografiske sonen inntil år 1990, og det var vel for etterhvert å få til kategorisering for Sport i Vest-Tyskland og Sport i Øst-Tyskland etter år. Men kategorisidene tar så absolutt ingen skade av en konkretisering med en forklarende tekst av hvilket kategori-innhold som er ønsket i de aktuelle kategoriene det gjelder. PS. Det ble igjen en del undergrunnsstasjoner i Berlin da jeg var usikker på om disse var utenfor eller innenfor det daværende Vest-Berlins område som hadde en vestlig innflytelse med politisk styring. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 21:02 (CEST)
Det skjedde ihvertfall mer sport i øst enn det ble holdt valg! Når jeg er opptatt av dette skyldes at jeg ikke lenger tror at «Vest-Tyskland» og «Øst-Tyskland» er like gangbare begreper nå, som den gang. Det er således nettopp «pragmatikken» jeg stiller et spørsmål ved. Jeg er ikke så sikker på om dagens ungdom snakker så mye om Vest og Øst. Det er begreper fra den kalde krigen. Nå er det Tyskland og «DDR». Mener jeg å oppfatte. Det innebærer at man kan kalle tingene ved deres rette navn, som vil være Forbundsrepublikken Tyskland (evt. Tyskland med geografiforklaring når det er nødvendig), og DDR. Selv om disse statene den gang hadde kallenavn, er vi ikke forpliktet til å bruke dem i dag. De hadde sine korrekte navn også den gangen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 22:21 (CEST)
Mener du at det hadde vært bedre å gi kategoriene Årstall i Tyskland (vest) (med årstallsbegrensning i kategoriens tekstforklaring) og Årstall i Øst-Tyskland (med årstallsbegrensning i kategoriens tekstforklaring), da eller ? Og for ordensskyld så er ikke kategorien Føderale valg i Tyskland endret i det hele tatt. Og artiklene og kategoriene for Det forente Tysklands OL-deltagelser for OL-årene 1956, 1960 og 1964 vil jo selvsagt stå under fellesbetegnelsen Tyskland eller burde den være utenfor Tyskland-kategorien ? Siden jeg leser av dine kommentarer at Tyskland gjelder for den vestlige delen for perioden inntil 1990 samt for hele Tyskland etter sammenslåingen. Og hva da med politikere, musikere som hørte til i øst og vest i perioden 1949–1990. Det er helt sikkert noen notable personer/objekter som kun levde innenfor denne perioden og de bør vel kunne kategoriseres innenfor disse geografiske områdene. I tillegg har man jo ihvertfall idrettsutøvere som representerte Saarland på internasjonalt nivå. PS. DDR er jo en forkortelse og det er jo ikke veldig populært så vidt jeg vet i kategori-navn, så der bruker vi vel en annen navneform. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 23:41 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Det er viktig å skrive historien både presist og utifra situasjonen den gangen, ikke med våre briller nå når vi har fasiten. Da jeg vokste opp var Øst-Tyskland og Vest-Tyskland håndfaste realiteter, uansett statsrettslige finesser og DDR som en ikke-legitim stat, og vi så for oss at dette skulle vare tilnærmet evig. Ikke minst var det to vidt forskjellige regimer, både innenfor politikk og sport! Så det tilfører viktig informasjon ved å la både artikkelens tekst og kategorisystemet vise frem om det var øst eller vest (eller Berlin). For oss som vokste opp under den kalde krigen er det faktisk litt forvirrende om det bare står «Tyskland», da er vi alltid klare med et oppfølgingspørsmål: Ja, men øst eller vest? Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2018 kl. 00:56 (CEST)

Til Migrants innlegg vil jeg si at det å sette artikkelen om Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration i kategorien 1978 i Vest-Tyskland etter min oppfatning illustrerer hvordan vi raskt kommer på feilspor. Denne stillingen har intet med forholdet mellom øst- og vestinndelingen i dette landet å gjøre. Det finnes ingen kjent parallell til denne stillingen i øst (ingen emigrerte fra Tyrkia til DDR). Sett i retrospektiv har vi for denne artikkelen intet behov for å omdefinere (Forbundsrepublikken) Tyskland som fantes i 1978 og som finnes idag, til Vest-Tyskland. Den daværende forbundsrepublikken som opprettet stillingen, er i mellomtiden blitt større, men det er ikke relevant for akkurat denne artikkelen. En slik anvendelse av kategoriseringen fører til at alle artikler om tyske forhold på et tidspunkt da disse statene eksisterte samtidig, skal kategoriseres i relasjon til enten Øst- eller Vest-Tyskland. Vi «omdøper» Forbundsrepublikken Tyskland til Vest-Tyskland, vel og merke i perioden 1949 til 1990. Det er det ikke behov for.
I akkurat dette tilfellet tror jeg at DDR kan brukes i en kategori. Det assosieres straks med staten. Jeg tror nesten det er bedre enn Deutsche Demokratische Republik, som inneholder litt for mange konsonanter for den jevne nordmann.
Saarland er et godt eksempel. Det var et «tredje» Tyskland den gangen, forøvrig i en meget komplisert folkerettslig «kategori». For oss er det Saarland, kort og greit, og vi forstår det, uten nærmere forklaring. Men husk at det er forskjell på Saarland og Saarland (1947–1956)!
Det er en overdreven bruk av Øst- og Vest i kategoriene jeg er opptatt av - og har stilt spørsmål ved. Jeg har ikke nødvendigvis alle svarene. Vi er på trygg grunn dersom vi bruker kategorier som 1978 i Forbundsrepublikken Tyskland og 1978 i DDR. Til det første alternativet kan man ved behov tilføye, kanskje i en parentes i artikkelen at det dreide seg om Vest-Tyskland, og herunder gjøre bruk av vårt utmerkede lenkesystem. Behovet for å sondre mellom BRD og DDR gjør seg sterkt gjeldende i sport. Jeg hevder at Migrant nå er kommet på «glattisen», men han liker seg jo der, da!
Til Erik d.y.: Det vi vel prøver, er å kommunisere. Vi vet at det fantes to stater, BRD og DDR. Det er selvsagt eksistensen av dem som fører til et behov for oss for å knytte artikler og hendelser til hver av den. Vi er vel også enige om at henholdsvis Øst- og Vest-Tyskland aldri var offisielle navn. Tvert imot ville slike uttrykk bli korrigert umiddelbart i hvert av dem. De gjorde begge krav på å være det «riktige» Tyskland. Akkurat denne diskusjonen er ikke bestemmende for oss. Men når vi nå skriver 2018 må vi ikke nødvendigvis bruke de samme ordene som i 1968.
Det innebærer ingen fordreining av faktum hverken å bruke «1978 i Forbundsrepublikken Tyskland» eller «1978 i Tyskland» som kategori for Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration. Dersom ord anvendt 1968 har mistet sin aktualitet, er det tvert imot feil å bruke dem. Dersom disse statene hadde hatt andre navn enn BRD og DDR, ville det vært prinsipielt galt å benytte dagens nye navn, om hendelser den gangen. Jeg er klar over at i «tilfellet Tyskland» så bryter vi det prinsippet hele tiden. Ingen går rundt og kaller Tyskland i perioden 1871 til 1945 for Deutsches Reich. Vi holder oss til den aktuelle språkbruk som er «Tyskland».
Det er ikke helt enkle spørsmål dette, og jeg kan se at det er behov for å sondre. Den samme dilemmaet dukker forøvrig jevnlig opp med hensyn til bruken av ordet Weimarrepublikken. Når begynte den? I 1918 eller da riksdagen gjorde vedtak i Weimar? Det enkleste er ofte å søke mot det offisielle navn, om det ikke er altfor sært, så får folk lære seg dem også. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 09:08 (CEST)
Opprettelsen av Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration var en hendelse i Vest-Tyskland i 1978, mer presist enn å si at det var en hendelse i Tyskland, ved opprettelsen hadde embetet bare V-Tyskland som arbeidsområde (at det ikke var et motsvarende embete i øst er ikke relevant), men er nå et embete for hele Tyskland. Presidentvalget i Tyskland 1969 var en hendelse i Vest-Tyskland i 1969, det blir upresist å si at det var en hendelse i Tyskland (selv om det naturligvis ikke er direkte feil introduseres en unødvendig uklarhet). Selv om ordene har mistet sin aktualitet må fremstillingen gjenspeile realitene på den tiden. Franz Kafka ble født i Bøhmen i Østerrike-Ungarn selv om det ikke sier noe særlig for kidsa nutildax. I perioden 1949-1990 er det ganske vesentlig om hendelser var i øst eller vest. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jun. 2018 kl. 23:52 (CEST)
Jeg har ikke sett dette innlegget før nå, så jeg svarer derfor litt sent. Opprettelsen av stillingen Beauftragter der Bundesregierung für Migration, Flüchtlinge und Integration var utvilsomt en hendelse som mange vil si skjedde i «Vest-Tyskland» i 1978. Vi forstår hva som menes. «Vest-Tyskland» kan brukes som et begrep for både politikk og geografi. Min innvending er at dette begrepet er upresist, uten juridisk innhold og dessuten på vei ut av vår bevissthet. Ved å bruke Vest-Tyskland eller Øst-Tyskland er man først og fremst opptatt av å understreke på hvilken side av den tysk-tyske grensen tingene foregikk. Denne sondringen og presiseringen kan være relevant å formidle, men foretas etter min oppfatning best i artikkelen. Den aktuelle kategori vil jo omfatte hendelser som ikke har noen side til delingen av Tyskland. Så hevdes det at «Tyskland» var delt, så da er det ikke tilstrekkelig opplysende å bruke dette navnet. Det fantes jo «to av dem». Det kan jeg gå med på. Det enkleste og varigste er etter min oppfatning å kategorisere etter statenes navn til enhver tid. Slik jeg oppfatter er forslaget til Migrant fremsatt på min diskusjonsside, kan vi bruke «hendelser i Tyskland» som en kategori, men i tillegg ha underkategorinavnene «Hendelser i Forbundsrepublikken Tyskland» og «Hendelser i Den tyske demokratiske republikk (DDR)» og «Hendelser i Saarland (1947–1956)». Jeg kommer ikke på flere varianter. Disse navnene var utvilsomt realiteter mellom 1949 og 1990, slik det er vist til som et argument ovenfor. «Øst-Tyskland» eller «Vest-Tyskland» har aldri eksistert som navn å stater. De har eksistert i folks bevissthet. I et retrospektiv er det ikke galt å bruke de offisielle navn som da fantes, selv om det også fantes «kallenavn» som vi brukte oftere. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 12:17 (CEST)

Relevanskriterier for fylkestinget[rediger kilde]

I oversikten over anbefalte relevanskriterier for politikere er fylkesting bare nevnt som overskrift/kategori, men det blir ikke redegjort for hvorvidt medlemmer av fylkesting automatisk er relevante. Hva er sedvanen her? Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 11:16 (CEST)

Fylkestinget må ansees dekket av punktet "Kommuner over 25 000 innbyggere og fylker". Oversatt til fylkestingets titler vil kriteriene være:
  • Fylkesordførere og fylkesvaraordførere
  • Medlemmer av fylkesutvalget (medlemmer av fylkesrådet med parlamentarisk ordning)
  • Ledere i partienes fylkestingsgrupper, og ledere i partiets fylkesorganisasjoner (forutsatt at de har folkevalgte representanter)
  • Komitéledere (ikke nestledere)
  • Eventuelle andre folkevalgte heltidspolitikere
Den siste kan være litt ullen, men det gjelder heller ikke veldig mange som ikke allerede er omfattet av de andre kriteriene. Erik F. 11. jun. 2018 kl. 13:09 (CEST)
Her bør vi bruke litt skjønn ettersom regionreformen fører til færre fylkespolitikere i fremtiden. Det vil etter neste valg komme mange som er først til å ha ett eller annet verv, noe som kan være relevant, og dersom det kommer flere oppgaver til de nye regionene kan det tenkes at fylkespolitikerne blir viktigere. Viken ønsker parlamentarisme med 8 fylkesråd, og med parlamentarisme vil også opposisjonens mulige alternativer (f.eks. nestler i en komitè) kunne være relevante. I fylkesutvalg er opposisjonen representert, men ikke i fylkesråd. Wikipedia trenger ikke å være politisk balansert (bare nøytral), men kriteriene kan bidra til en skjev fordeling av hvilke partier omtalte fylkespolitikere kommer fra. Markuswestermoen (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 13:40 (CEST)

Grieg minutt for minutt[rediger kilde]

Jeg håper denne utrolige sendingen får plass på forsiden under "i dag" på fredag: Grieg minutt for minutt. Kjersti L. (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 13:28 (CEST)

Da må vi vel ha en ny minutt for minutt-artikkel? Noen av våre faste musikk-korrespondenter som føler seg kallet? Andreas, har du et minutt eller 1800? --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 15:10 (CEST)
Burde vi ha artikler om de viktigste? Det er en full oversikt på Liste over Edvard Griegs verker. — Jeblad 12. jun. 2018 kl. 15:40 (CEST)
Et øyeblikk fryktet jeg at vi hadde Griegs pianokonsert i a-moll på listen av artikler det er pinlig at vi ikke har. Men ja, verkene hans burde vært blå. Haros (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 16:02 (CEST)
«Tø» salmene, de er mine!--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 18:15 (CEST)
Det finnes engelske artikler om mange a disse - så det er hjelp å hente der. Særlig «Den forbudte symfoni», som Grieg forbød etter å ha hørt Johan Svendsens 1. symfoni , og som ble oppført første gang i 1981 av Moskva radios symfoniorkester, håper jeg noen kan lese seg opp på og skrive noe om. Markuswestermoen (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 13:51 (CEST)

Jeg laget en liste over det som finnes på Wikidata her Haros (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 19:03 (CEST)

Jeg tillater meg å legge til en tabell som også tar med andre stykker en bare komposisjoner Bruker:Pmt/testtabell Pmt (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 19:12 (CEST)

Takk for hintet. Haros (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 19:28 (CEST)

NRK bruker anførselstegn, men det er vel noe som i hht. stilmanualen i denne sammenhengen er forbeholdt enkeltstykker/satsbetegnelser o.l.? Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 13:45 (CEST)

Jeg lurte også på det, men under Stilmanual «Anførselstegn» står det at navn på kunst skal skrives i anførselstegn: «Sinnataggen». --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 18:35 (CEST)
Forsåvidt enig i at anførselstegn er på sin plass i denne sammenhengen siden vi nå snakker om petit four, og i egenskap av påstått «kunst» burde all kitsch skrives i anførselsetegn :) (rømmer straks landet) Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 19:28 (CEST)
Er det tekstforfatteren som er oppført i parantes for hver opus i Liste over Edvard Griegs verker? Var det da alltid slik at teksten kom først og musikken etterpå. Mvh Pmt (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 18:52 (CEST)
Det er nokså standard å oppgi tekstforfattere til kunstmusikksanger (lieder, romanser etc) med navnet på poeten i parentes. I de aktuelle sangformene kommer (nesten?) alltid diktet først og så gjør komponisten sitt beste til å framheve/forsterke stemningen med musikk. Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 19:04 (CEST)
Jaja, det står ihvertfall at mannen har bursdag i dag … Kjersti L. (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 17:52 (CEST)
La inn en miniministubb for at det skal finnes noe; Grieg minutt for minutt. Hvis alle legger inn en setning så blir det kanskje en artikkel? — Jeblad 15. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)

Flytte listeartikler[rediger kilde]

Lurer på om vi bør flytte listeartikler fra oppslagsformen «Liste over ting» til «ting (liste)». Lemmalister får tilsvarende formen «ting (lemmaliste)». For eksempel vil «Liste over Edvard Griegs verker» flyttes til «Edvard Griegs verker (liste)». Det gjør at artiklene vil komme opp i søkeboksen når en søker på tingen, som nok er det de fleste forventer. Jeg tror ikke dette vil påvirke rankingen på eksterne søkemotorer, men muligens vil artiklene ranke bittelitt bedre etter endringen. — Jeblad 12. jun. 2018 kl. 16:10 (CEST)

Virker som et fornuftig forslag. Det er fint at ordet «verk[er]» brukes, for bruk av «komposisjon» i lister og kategorier er problematisk siden det strengt tatt utelukker arrangementer, omarbeidelser av andres verk, samlinger som inneholder egne og andres komposisjoner, for ikke å snakke om musikkteoretiske verk, lærebøker og lignende. «Verk[er]» vil omfatte alt dette og mere til, og det er grunnen til at det kalles «verkfortegnelse» og «samlede verk» også for musikere. Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 13:37 (CEST)
Merk at det gjelder alt av lister (Kategori:Lister) og ikke bare musikk. Jeg brukte Liste over Edvard Griegs verker kun som eksempel. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 13:48 (CEST)
Skjønner det, men det fikk meg straks opp på torgets såpekasse siden jeg har slitt litt med bruken av ordet «komposisjon» i lister og kategorier. Akkurat det kan alltids tas opp ved eit anna høve. Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 14:21 (CEST)
Er forøvrig enig mhp verk. — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 14:29 (CEST)
Jeg synes også dette virker fornuftig. Blue Elf (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 14:50 (CEST)
Støttes. Mvh Pmt (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 16:48 (CEST)

Syns vi skal prøve å unngå oppslagsnavn med parantes. Fikser ikke omdirigeringer søkeproblemet? --- Løken (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 14:03 (CEST)

Parentesformen gjør at pipe-formen gir en bedre lenke, og at artiklene kommer opp i søkeboksen ved søk på det som er vesentlig (Edvard Grieg) og ikke det som er uvesentlig (liste). — Jeblad 14. jun. 2018 kl. 15:07 (CEST)
Da er vel omdirigeringer nok. --- Løken (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 16:04 (CEST)
Da vil fortsatt ikke artikkelen ligge på det brukere faktisk søker etter, som er «Edvard Griegs verker». Innledningen «Liste over ting» er tekststøy som er gitt en for vesentlig plassering. Den ble forøvrig lagt til fordi det var et ønske om å ha plass for samlebegrepet, men mer enn ti år etter så tror jeg at slike artikler kan telles på nær sagt én hånd. — Jeblad 14. jun. 2018 kl. 16:19 (CEST)

Jeg er ikke overbevist. Parantesformen brukes for å si noe om det som omtales, ikke formen på artikkelen. Dessuten er skillet mellom liste og vanlig artikkel flytende, det er derfor ikke gitt hva som er en liste. Mange lister ligger uten «Liste over»-formen, og for de fleste(?) andre kan man like gjerne droppe de to ordene. «Liste over komposisjoner av Sergej Rakhmaninov» bør heller erstattes av «Komposisjoner av Sergej Rakhmaninov» enn «Komposisjoner av Sergej Rakhmaninov (liste)». Vi har vel ikke behov for å skille den fra «Komposisjoner av Sergej Rakhmaninov (artikkel)»? --Avilena (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 22:03 (CEST)

Tror jeg ville foretrukket artikkelnavn med komponistens / forfatterens navn først, dvs Sergej Rakhmaninovs verk, uavhengig av om det skal være parentes eller ikke. Mvh Noorse 18. jun. 2018 kl. 16:44 (CEST)
Ideelt sett burde det kanskje vært Liste:Edvard Griegs verker hvis det bare er en liste og Edvard Griegs verker hvis det var mer en artikkel om verkene. Så skulle navnerommene hatt egne ikoner i søkeresultatene (og gjerne ellers), og forslagsboksen som spretter opp mens man skriver skulle hatt avhukingsbokser for de viktigste navnerommene for leserne (hoved, liste og kanskje kategori). Ulempen er kanskje da at det kan være forvirrende at man kan ha både artikkel og liste med samme navn. Men viktigst av alt for meg er at de Wikipediaene jeg bruker gjør det likt. For lesere så er Wikipedia Wikipedia. Ters (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 00:17 (CEST)

En liten nøtt: Michael Spinks[rediger kilde]

Fikk spørsmål om fødselsdatoen til Michael Spinks (Q708416), er den 13. eller 22. juli 1956? Vår artikkel sier 13. juli, den engelske sier 22. juli. Noen som har tilgang til en autorativ kilde? — Jeblad 13. jun. 2018 kl. 18:27 (CEST)

Denne virker truverdig: http://www.wbaboxing.com/boxing-news/light-heavyweight-great-michael-spinks-turns-60#.WyGAgUiFNPY. Men sikker kan en jo ikke være. Hilsen GAD (diskusjon) 13. jun. 2018 kl. 22:40 (CEST)
Det var en ganske god forklaring i noten på den engelske artikkelen som jeg la inn i vår. Dog hundre prosent entydig er det ikke. Se Michael_Spinks#cite_note-5. Nsaa (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 21:24 (CEST)

Referanse fra Bokhylla.no - fikset nå[rediger kilde]

12. mai var det en post på Torget om Referanse fra Bokhylla.no - gammelt og nytt grensesnitt. Nasjonalbiblioteket ga meg beskjed om at det skal være fikset nå. Gi meg gjerne beskjed om det ikke funker. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 10:55 (CEST)

Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/mai#Referanse fra Bokhylla.no - gammelt og nytt grensesnittJeblad 15. jun. 2018 kl. 11:03 (CEST)
Veldig bra, takk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 01:16 (CEST)
Nå virker referansemalen som den skal igjen, denne har vært halvveis brukket siden den nye versjonen av bokhylla.no kom i mai(?) i fjor. Så det er bra, for den bruker jeg mye! Face-smile.svg Mvh. Kjetil_r 16. jun. 2018 kl. 17:46 (CEST)

Mhp «i» og «på»[rediger kilde]

Når «i» og «på» brukes er langt fra opplagt. I artikkelen om Madrugada støtte jeg på «I juni 2018 annonserte bandet at de skal komme sammen igjen og spille to konserter på Spektrum i februar 2019.» Er det «i» eller «på» Spektrum? Hvis Spektrum er et konsertlokale så mener jeg det er «i lokalet», men er Spektrum en konsertscene så er det «på scenen». Dermed er vel spørsmålet hva vi forbinder med «Spektrum», er det scena eller konsertlokalet? Hva med Telenor Arena? Er det «i» eller «på»? — Jeblad 16. jun. 2018 kl. 14:35 (CEST)

Ja dette er vanskelig på (!) norsk (det heter vel «in English» på engelsk?). Google sier at «konsert i Spektrum» er den vanligste kombinasjonen. Normalt heter det vel «på en arena», men begge deler er vanlig, ifølge Google da. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:05 (CEST)
Dette er som alle påpeker noe vanskelig, men akkurat i dette tilfellet vil jeg påstå at det er enkelt. Ettersom begge steder er innendørs, så ville jeg brukt «i», jfr. forskjellen mellom «på Lerkendal stadion» og «i Telenor Arena». Samme prinsippet kan imidlertid ikke brukes om Sentrum Scene, da begrepet Sentrum Scene som regel henviser til den faktiske scenen i (!) lokalet Sentrum Scene. Selv er jeg fra Frosta kommune hvor i/på faktisk er en greie. :) Toreau (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:45 (CEST)
Jeg vil definitivt si "i" Spektrum og Telenor Arena. Men "på" holder vel på å bli en slags standardpreposisjon, og vi sier jo uansett f.eks. "på Lerkendal". "I" en hall og "på" et stadion, men Spektrum og Telenor Arena kan jo i prinsippet være begge deler. Blue Elf (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 00:03 (CEST)
Jeg vil si «på» noe som er opphøyd eller oppbygd, «i» noe som er utgravd eller overbygd. Tror jeg. Kanskje. — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 01:42 (CEST)
Det er vel litt språktradisjon også. Vi går «i teatret», men «på kino». Jeg tror vi går «i» både Spektrum og Telenor arena. Men vi kan befinne oss «på en arena»; da er den ubestemt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:27 (CEST)
Veeel - på Det Norske Teateret har musikalen "The Book of Mormon" gått for fulle hus i det siste, mens maratonforestillingen "Engler i Amerika" har vært vist på Nationaltheatret... Så joda, vi går "i" teateret, men når vi omtaler hva som foregår på scenen, bruker vi vel (alltid?) "på". :) Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 00:20 (CEST)
Og så vil jeg faktisk ile til og korrigere meg selv: jeg oppfatter det som en fullstendig naturlig og idiomatisk korrekt preposisjonsbruk å spørre: "Har du vært på teater i det siste?", og likeledes å sukke: "Det er år og dag siden jeg var på teater sist...". Uttrykksmåten "å gå i teatret" oppfatter jeg faktisk som litt gammelmodig - når jeg tenker riktig godt etter. (Unnskyld, Trygve Nodeland!) Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 00:27 (CEST)
Tror jeg ville brukt «på» i alle disse sammenhengene, men så er jeg en arktisk barbar også da. Hva angår det konkrete tilfellet med Spektrum og Madrugada, så reflekterte jeg tilfeldigvis litt over dette etter at jeg hadde trykket lagre, og kom fram til at det var greit med «på» i denne sammenhengen fordi scenen var implisitt, og det er den bandet skal stå . ;) Jeg kom forresten i skade for å si «i Gressvik» en gang. Helt logisk for meg, siden en vik går innover, og dermed noe man er «i», i motsetning til et nes eller en odde som man helt klart er «på». Men da ble jeg jaggu meg rettet på av en lokal østlending som kunne opplyse om at det heter «på Gressvik». Har valget av preposisjon noe å gjøre med størrelsen på bygda, eller er det helt andre kriterier som gjelder? Jeg vet fortsatt ikke. Det skal ikke være lett nei. - Soulkeeper (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 16:43 (CEST)
Men da kan jo Soulkeeper og Annelingua gå «på» teatret, mens jeg sitter «i» og nyter forestillingen! Så kan vi møtes «på» kafeen eller «i» restauranten etterpå, om dere nå klarer å komme dere ned fra taket!--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jun. 2018 kl. 11:03 (CEST)

Morgenbladet med artikkel og podcast om Wikipedia[rediger kilde]

Morgenbladet har en artikkel bak betalingsmur om Wikipedia denne uka: «Ingen andre kjenner meg bedre enn meg selv» De har også en (gratis) podcast hvor artikkelforfatteren intervjues om saken: #160 Wikipedias krigere. --Torstein (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 17:43 (CEST)

Artikkelen blir nok også tilgjengelig i Retriever om ca. en uke, for de som har tilgang dit. (Alle med VPN-tilgang til et norsk universitet eller høyskole har så vidt jeg vet tilgang). Hilsen Kjetil_r 16. jun. 2018 kl. 17:52 (CEST)

Har lest artikkelen, den var jo grei nok, for å si det slik. En ganske positiv kommentar under:

SitatDet er tydeligvis mange mennesker som sitter og følger med på hver artikkel, har stor kunnskap og bruker mye tid på det. Jeg kan ærlig talt ikke her og nå foreslå hvordan det kan drives bedre.Sitat
– Uttalelse av Christian Kjelstrup, i artikkelen 'Ingen andre kjenner meg bedre enn meg selv', s. 20, Morgenbladet Nr. 23/ 15.—21. juni 2018

Alle var selvfølgelig ikke fornøyd, Hege Storhaug var svært negativ til Wikipedia. Kjelstrup nevner også følgende: «Reglene finnes, men man oppdager dem gradvis underveis. Jeg ble litt paff av aggresjonsnivået, det var ikke 'hjertelig velkommen til Wikipedia', akkurat. Jeg gjorde jo ingen major crime.». Kommentaren var knyttet til diskusjon rundt artikkelen Uroens bokhandel. Forøvrig har Morten Olsen Haugen som pressekontakt gitt et godt bidrag til artikkelen ved å opplyse om hvordan vår kunnskapsdugnad fungerer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun. 2018 kl. 21:08 (CEST)

Yes, fint bidrag av MO Haugen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:37 (CEST)
Enig med Erik d.y., i sum et bra bidrag fra Morten Olsen Haugen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 22:29 (CEST)

Det står i en avis og det siteres selektivt her:

Sitat«Inkompetente brukere». – Problemet med Wikipedia er de mange rett ut inkompetente brukerne, sier [Lars] Gule.

– Hva er viktig? Hva er vesentlig? Hva er poenget å få frem i en artikkel? Her svikter det ganske brutalt noen ganger hos amatørredaktørene i Wikipedia. – Forsvarer det at du skriver historien om deg selv? – Men hvem kan min historie? Er det Jeblad? En anonym fusentast som ikke engang klarer å lese riktig? Hvorfor skal vi tro at hans vurdering av det som skjedde, er viktigere, bedre, mer nøytral enn min? (…) Han er usikker på om Wikipedia klarer å være en motvekt i en tid der falske nyheter og «alternative fakta» florerer.

– Det mangler i alle fall mye på relevant leksikalsk kompetanse – evne til å vurdere sammenhenger, relevans, politisk betydning av hendelser og så videre.
Sitat

Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:18 (CEST)

Det var jo interessant at de omtaler meg, uten å ha kontaktet meg. Jeg er ikke overrasket, for min erfaring med Morgenbladet er at de gjør slett håndverk. [Forøvrig, en skal vel være både blind og dum for å påstå at jeg er anonym. På brukersiden er fullt navn og lenker til Twitter, LinkedIn og Keybase.]— Jeblad 16. jun. 2018 kl. 21:34 (CEST)
Utrolig dårlig, og sier mye mer om subjektet som redigerer biografien om seg selv. Vi forholder oss jo til Wikipedia:Innholdspolitikk for alt innhold som legges til, og spesielt «Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.» virker det som om mange sliter veldig med å forstå. Nsaa (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 12:30 (CEST)
Dessuten er denne innholdspolitikken godt begrunnet i WPs virkemåte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 14:36 (CEST)

Og videre:

Sitat[Christian] Kjelstrup sier han ble forundret i møtet med alle brukernavnene som redigerer oppslagsverket, men mener Wikipedia er «befriende» fordi det er et oppslagsverk om veldig mye mer enn tradisjonelle leksika. – Det kan stå om høyt og lavt, og det mener jeg har et demokratisk potensial – det handler om å utvide verden. Wikipedia forandrer gamle leksikas definisjonsmakt, og det synes jeg var flott.Sitat

Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:23 (CEST)

  • Interessant perspektiv! --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:43 (CEST)

Til slutt Hege Storhaug:

SitatHun mener Wikipedia er på «den fastlåste venstresiden», og reagerer på at artikkelen gjengir henne feilaktig. For eksempel står det nå, med referanse til Dagbladet, at hun i 2017 oppfordret lesere til å sende inn egne bilder av muslimer for å dokumentere «den kulturelle revolusjonen» som følge av islams fremvekst i Norge. Storhaug viser til at hun aldri skrev at lesere skulle sende inn «bilder av muslimer».Sitat

Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:26 (CEST)

  • Jeg la inn referanse til rights.no hvor hun nettopp ber om dette. Hvis hun ikke kan stå for det hun selv skriver, så vet ikke jeg... Toreau (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:52 (CEST)
    • Hun skrev ikke ordrett at folk skulle sende inne «bilder av muslimer», men det er vanskelig å tolke teksten på noen annen måte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 18:50 (CEST)
  • Er fakta venstrevridd? Jeg satte inn en referanse til Morgenbladets artikkel samt en fotnote der hun siteres ordrett [1], så får fakta tale for seg. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2018 kl. 21:42 (CEST)
    Mange brukere forstår ikke at vi følger denne Wikipedia:Innholdspolitikk for innholdet som legges til, og spesielt «Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.». Nsaa (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 12:28 (CEST)

Om redigering av biografier[rediger kilde]

Vet ikke om dette er rette sted for kommentar/diskusjon, men: Om redigering av biografiske artikler

Jeg har tillatt meg å peke på manglende kompetanse hos (mange av) brukerne (de som legger inn eller redigerer informasjon) av Wikipedia i intervju med Morgenbladet. Grunnen er selvsagt mine erfaringer med den biografiske artikkelen om meg.

Det foreligger en generell advarsel mot å skrive egen biografisk artikkel. Og det er i og for seg et fornuftig råd, fordi det kan være vanskelig å forholde seg nøytral til seg selv. Men er det umulig? Tja.

I Wikipedias innholdspolitikk står følgende:

  1. Nøytralt ståsted – Alle Wikipedia-artikler og annet encyclopedisk innhold må skrives fra et nøytralt ståsted ved å representere vesentlige syn rettferdig, i riktige proporsjoner og uten slagside.
  2. Verifiserbarhet – Materiale som har blitt utfordret eller sannsynligvis kan bli utfordret, samt alle sitater, må dekkes av en pålitelig, publisert kilde. Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.
  3. Ingen originalforskning – Wikipedia publiserer ikke nye ideer: alt materiale i Wikipedia må basere seg på en pålitelig, publisert kilde. Artikler kan ikke inneholde nye analyser eller synteser av publisert materiale, som brukes for å fremme en gitt posisjon som ikke fremmes av kilden.

Hvordan skal så dette implementeres? Hva betyr det i praksis? Særlig når man skriver en biografisk artikkel? Og hvordan gjør brukerne av Wikipedia dette?

Hvordan kontrollerer man at noe er presentert rettferdig, i riktige proporsjoner og uten slagside? Det forutsetter i alle fall at man kjenner personen det skrives om i en biografi. Nei, ikke personlig, men at man kjenner personens bakgrunn, utdanning, publikasjoner, virksomhet osv., osv. Derfor må det vel være en ganske minimal forutsetning at man kan mer enn det som kan leses i et enkelt intervju. Eller en satirisk samtidsvise. Om en person som er omtalt mye, har skrevet en del, er intervjuet osv., finnes det et betydelig tilgjengelig kildemateriale. Er det ikke da rimelig at den som skal skrive eller redigere (bortsett fra ren språkvask) en biografisk artikkel, har satt seg inn i dette materialet?

Og kan man i det hele tatt uttale seg om hva som er en rettferdig og nøytral presentasjon uten slagside uten å forholde seg til et slikt tilgjengelig materiale? Eller står man på Wikipedia fritt til å gjøre sine egne vurderinger, uten å forholde seg til tilgjengelig materiale og bare ut fra egen synsing om personen som omtales?

Det er i lys av disse spørsmålene man må vurdere om en omtalt person (i dette tilfellet meg) kan bidra med noe til sin egen biografi. Svaret er ganske opplagt ja.

Jeg har påvist at noen av de vurderinger som er gjort omkring oppføringer i biografien om meg, er basert på et feilaktig grunnlag - man har ikke en gang lest referansene. Når da vurderingen ikke går i noen nøytral og proporsjonal retning, men tvert imot virker svartmalende, blir det ganske drøyt å påstå at mine bidrag er skjønnmalende. Det er heller ikke gjort ett eneste forsøk på å fortelle/forklare hva som er skjønnmalende. Dette innebærer at man bare synser og tror at en person ikke kan bidra på en saklig og nøytral måte til beskrivelsen av seg selv.

Kort sagt hadde det vært en fordel om det hadde kommet skikkelige begrunnelser for de endringer som blir gjort - særlig når de er av det vurderende slaget og ikke bare handler om tilføyelser av faktaopplysninger.

Når alt dette er sagt: Jeg mener Wikipedia er et spennende og viktig prosjekt. Jeg anbefaler nesten alltid mine studenter som skal orientere seg om et tema å begynne med Wikipedia. Ofte er dette et fornuftig startpunkt hvor man kan finne relevante referanser til videre lesing.

Mvh --Lars Gule 20. jun. 2018 kl. 13:41 (CEST)

Wikipedia:SelvbiografiJeblad 20. jun. 2018 kl. 13:48 (CEST)
Joda, jeg har lest hva som står - og hva som anbefales. Og det har jeg vurdert og funnet ikke å ta hensyn til. Dermed gjenstår at jeg har bidratt til biografien om meg. Og jeg etterlyser fortsatt dokumentasjon - eksempler - på at jeg skriver urimelig, uproporsjonalt, skjønnmalende osv. Jeg her heller ikke fått noen som helst svar på min påpekning av det elementære faktum at skal noen skrive en biografi om noen, bør vedkommende kjenne - i vid forstand - den den skal skrives om. Verken Jeblad eller andre har demonstrert at de har slike kunnskaper. Jeblad fikk seg endelig til å lese referansene jeg oppga - og som dokumenterte min framstilling, men leverer deretter tolkninger av kildematerialet som angivelig ikke skal være skjønnmalende - men som faktisk er svartmalende. Og dette gjør han på et grunnlag som er - ja, hva da? Når så andre som leser de samme kildene korrigerer Jeblad, gir han seg. Og dermed så står det som var min opprinnelige formulering, nemlig at jeg gikk av som følge av det jeg oppfattet som mistillit. Det er til og med grunn til å anta at de ivrige redaktører heller ikke har lest kapitlet i Paul Knutsens bok om min periode som generalsekretær - som handler om mye, men også bakgrunnen for omorganisering og den avsluttende konflikten med styret. Men det er kanskje for mye forlangt å forvente at en slik kilde er benyttet før man synser.
Denne fillesaken er bare ett eksempel på mangel på relevant kompetanse til å vurdere en biografi om meg. Tilfeldig synsing ble også uttrykt i avgjørelsen om å slette karakteristikken samfunnsdebattant. Som er et like godt ord som mange andre som brukes i dagligtale og medier (mer enn 80 000 treff i Google og 15 000 i norske mediekilder i følge Retriver). Og som er oppslagsord i Norsk akademisk ordbok. Og ordet var altså uproblematisk i 11 år! SÅ finner noen ut at dette ordet ikke betyr noe som helst! Andre eksempler kunne vært nevnt, men dette får holde. --Lars Gule 20. jun. 2018 kl. 19:45 (CEST)
Jeg har skrevet noen presiseringer og konkretiseringer, og ellers gitt en god dag i hva Lars Gule måtte mene. Det akter jeg å fortsette med. Gule er ikke en tillitsvekkende kilde for opplysninger om seg selv, og jeg mener helt bestemt at biografien bør barberes ned til det som kan verifiseres fra uavhengige kilder. [De to redigeringene jeg regner med at Gule har problemer med er [2] og [3]. De aktuelle kommentarene er fjernet av Gule uten at problemet er løst.[4] Feel free til å reformulere avsnittene det gjelder.] — Jeblad 20. jun. 2018 kl. 21:43 (CEST)
Nei, Jeblad har ikke skrevet presiseringer eller konkretiseringer, han har levert tolkninger, sine tolkninger, av det jeg allerede har skrevet - med den begrunnelsen at jeg ikker er en troverdig kilde til informasjon om meg selv. Hvilket selvsagt er tøv. Han er i alle fall ikke en bedre kilde, ei heller en bedre tolker av de kildene som foreligger. For praktisk talt alt av formuleringer om hendelser av kontroversiell type er belagt med kilder. Og nei, jeg gir faktisk ikke blaffen i hva Jeblad eller andre måtte skrive om meg. Det som står om meg, angår meg. Så enkelt er det. Burde ikke være vanskelig å forstå for voksne mennesker. I alle fall av dem uten spesielle agendaer eller antipatier. Men min antipati mot en vandal som Jeblad begynner å vokse. For han har selv ikke gjort noe som helst forsøk på å finne fram til noe som helst av relevans om meg. Det som står er framlagt av meg, og det må dyttes ned i Jeblads hals før han i det hele tatt tar seg bryet med å lese. Og han fortsetter med sine tirader om mangel på troverdighet uten å komme med noen relevante eksempler. Jeg foreslår at andre Wikipedianere forteller Jeblad hva det vil si å omtale andre. Særlig når det faktisk forventes saklighet, nøytralitet, proporsjonalitet og dokumentasjon når man skriver i biografier.
Dessuten, en mann som ikke forstår at det selvsagt er fullt mulig å forsvare menneskerettigheter og religionsfrihet og samtidig kritisere religion, altså ha to tanker i hodet på en gang, er i alle fall inkompetent til å være leksikonredaktør. Rett og slett. Det er en person som ikke er i nærheten av å forstå toleransens enkle, men viktige prinsipp.--Lars Gule 21. jun. 2018 kl. 21:39 (CEST)
Innlegget illustrerer særdeles godt hvorfor jeg mener Lars Gule ikke en tillitsvekkende kilde. Som jeg skrev ovenfor; jeg mener helt bestemt at biografien bør barberes ned til det som kan verifiseres fra uavhengige kilder. — Jeblad 21. jun. 2018 kl. 22:07 (CEST)
Takk for bekreftelsen, Jeblad, på din inkompetanse. Ikke ett argument, bare en henvisning til noe du ikke er i stand til å argumentere mot. Så du synser og demonstrerer din antipati. Og det er faktisk et viktig poeng - for når det gis råd om at man ikke skal skrive egen biografisk artikkel, er det fordi det finnes en viss frykt for at slike artikler skal bli partiske. Men dette gjelder selvsagt også ganske alment - dvs. at personer med klare synspunkter, antipatier eller klart ikke-nøytrale holdninger bør også holde seg langt unna biografiene til personer de ikke liker. Og du, Jeblad, har demonstrert din ubegrunnede partiskhet på en slik måte at du er diskvalifisert fra ytterligere bidrag til min biografi. Er du i det hele tatt i stand til å skjønne hva du anklager meg for og så abstrahere dette til et generelt prinsipp, bør du skjønne dette. Men det har jeg faktisk ikke noen tro på at du gjør.
Dessuten, hva i all verden er en uavhengig kilde i denne sammenhengen? Fint om vi kunne få et eneste eksempel på det. Kunne vært interessant å se hva Jeblad mener er uavhengige kilder. I motsetning da til de som er oppgitt i artikkelen. --Lars Gule 21. jun. 2018 kl. 23:54 (CEST)
Tankefeil (og Wikikette). — Jeblad 22. jun. 2018 kl. 00:20 (CEST)
Til Lars Gule: I hovedsak mener jeg det er en fordel at de som er omtalt her bidrar til egne biografier. Wikipedia på bokmål har så få bidragsytere at vi lett overser vesentlig informasjon, og en kjenner best seg selv, slik er det bare. Lenken Jeblad henviser til er en veiledning, som ikke er vedtatt. Samtidig er det en fordel for oss alle om vi forsøker å holde diskusjonene så saklig som mulig, og for det er det gunstig vi tar tiden til hjelp. Alt trenger ikke ordnes i dag, og mye går seg til over tid.
At du og andre bidrar til artiklene om dere mener jeg følgelig er et stort pluss, som bidrar til at vi får et bedre leksikon. Men om noe går deg (eller andre imot) ved redigering av biografier om en selv, så legg gjerne et konkret utkast til en setning eller et avsnitt på diskusjonssiden, og la det få tid til å synke inn. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 22:01 (CEST)
Godt råd av Ulf Larsen. Og jeg aksepterer forandringer, tilføyelser mm. som har en begrunnelse som samsvarer med de råd som er gitt i veiledningen.
Og når vi snakker om veiledninger, i hjelpesiden for hva som bør skrives om akademikere, hva/hvem som er notable, står det faktisk at det skal tillegges betydelig vekt om vedkommende er samfunnsdebattant. Og hvis dette er en karakteristikk som tilsier notabilitet, blir det rart om dette ikke er en karakteristikk som også kan brukes i biografien om personen - som altså får en oppføring nettopp fordi han/hun er samfunnsdebattant!? --Lars Gule 21. jun. 2018 kl. 01:30 (CEST)
Generelt anbefales det ikke å skrive om seg selv, med god grunn. Det kan naturligvis være nyttig at den biograferte påpeker mangler eller opplyser om aktuelle kilder. Samtidig er det fornuftig å la bidragsytere med mer distanse sjekke ordlyden, fremstilling, etc. Jeg tror ikke det er lurt å slå hverandre i hodet med karakteristikker som «inkompetanse». Lars Gule bør ikke undervurdere den kollektive fornuften blant bidragsyterne. Faste bidragsytere har ganske mye rutine i utforming av biografier. Selv har jeg opprettet en haug med biografier og bidratt til kanskje 10 ganger så mange. WP er ikke basert på at bidragsyterne er har spesialkompetanse på feltet og er særlig tillitvekkende personer, istedet baseres WP på nøye og synlig bruk av kilder og åpen diskusjon. WPs kvalitet er ikke betinget av min eller Jeblads kompetanse, men av etterrettelighet i det vi gjør. Dette er WPs virkemåte, nokså ulikt nyhetsmedier, selvbiografier eller akademiske publikasjoner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jun. 2018 kl. 00:16 (CEST)

Se også fornyet Diskusjon:Samfunnsdebattant. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2018 kl. 20:10 (CEST)

Til Lars Gule: Jeg har skrevet litt om samfunnsdebattant på artikkelens diskusjonsside, men om det du nevner over så bør det nevnes at våre ulike veiledninger er blitt til over tid, og ofte er de ikke avstemt mot hverandre. Når det gjelder uttrykket samfunnsdebattant så tror jeg toget er gått, i den forstand at det er kommet for å bli. Men som jeg har skrevet tidligere, så synes det som en selvfølgelighet, som ikke tilfører noe som helst, alle over en viss alder jeg har møtt synes å passe inn i uttrykket slik det defineres av NAOB, og noen annen definisjon har jeg ikke sett. Det siste er ganske essensielt, for slik Wikipedia fungerer så må vi basere det vi skriver på kilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jun. 2018 kl. 22:01 (CEST)
Det sies av Ulf Larsen at veiledninger - og annen forståelse av ord og begreper - utvikles og etableres gjennom konsensus, altså en felles forståelse. Men hvordan denne konsensusen blir etablert og implementert er notorisk uklart. Når det gjelder uttrykket «samfunnsdebattant» har det eksistert lenge på Wikipedia - og i min biograf i over 11 år! - som et uproblematisk uttrykk. Fordi en rekke personer, inkludert brukere på Wikipedia som også har engasjert seg i dette spørsmålet (tre stk.!), ikke har funnet dette problematisk tidligere, blir det desto viktigere med prinsipielle avklaringer før det gjøres endringer. Uttrykket samfunnsdebattant ble plutselig fjernet av én person - som opplever at to andre er enige med ham. Men hvor er alle de andre på Wikipedia som er meningsberettiget? Og det gis gode råd om å foreslå endringer på diskusjonssiden før man gjennomfører justeringer av prinsipiell karakter (som også har konsekvenser for en rekke andre artikler!) og andre endringer. Det er ikke gjort her. Uttrykket ble bare slettet - med det som må kalles en idiosynkratisk begrunnelse (selv om begrunnelsen ikke er dårlig i seg selv).
Det er kort sagt rimelig at en så dramatisk endring for hele Wikipedia som å slette et mye brukt uttrykk som meningsløst, blir diskutert grundig i hele brukersamfunnet før man begynner en slettepolitikk. --Lars Gule 22. jun. 2018 kl. 13:31 (CEST)
Hva angår å redigere egen biografi, er det noe som helst bør unngås, og om det skjer, bør det begrense seg til rent referansebelagt faktainnhold. (Det er noe selv Wikipedias grunnlegger Jimbo Wales har måttet lære seg da han forsøkte å redigere sin egen biografi.) I all hovedsak er det man kan kalle faste bidragsydere i kraft av sin erfaring til Wikipedia svært godt kvalifisert til å vurdere hva som er relevant informasjon og troverdig kildemateriale som kan brukes i et tertiærleksikon.
Med hensyn til bruken av begrepet «samfunnsdebattant», er det simpelthen slik at ordet har gjennomgått en betydningsvridning i løpet av de siste ti, femten år, og det medfører at det sannsynligvis i det hele tatt ikke egner seg til bruk i Wikipedia lenger. For ikke å spre debatten unødvendig, henviser jeg til mitt innlegg Begrepet bør presiseres, ikke brukes frittstående. Asav (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 14:21 (CEST)
Til Asav: Jeg tror ikke det er noen enighet om at man bør unngå å redigere egen biografi. Som jeg har skrevet over mener jeg det for oss stort sett er en fordel. Vedkommende kjenner seg selv best, som Gule nevner, og i etterkant er det enklere å barbere ned en artikkel, enn å utvide den.
Til Lars Gule: Enig i at det er ønskelig at flere deltar i ulike avgjørelser, som f.eks at vi ikke ønsker bruk av uttrykket samfunnsdebattant. Men. At noen ikke har uttalt seg eller stemt, betyr ikke at de ikke har registrert diskusjonen eller avstemningen (som den om samfunnsdebattant). Det er mange tråder her og andre steder som jeg skumleser, og ser at det som trengs å sies allerede er sagt. Erfaringen viser at upopulære forslag skaper ganske mye debatt (som avstemningen om Karibien/Karibia).
Samtidig er våre regler under kontinuerlig utvikling. Noe skjer formelt, ved avstemninger, og noe ved sedvane. Vedrørende samfunnsdebattant så tror jeg (som jeg har skrevet flere ganger) at det er et tapt slag, dvs. at det er kommet for å bli. I praksis betyr det at om du eller en annen legger inn uttrykket i din biografi, så blir det sannsynligvis stående, jeg kommer ihvertfall ikke til å fjerne det. Det betyr ikke at jeg kommer til å bruke det, jeg mener fremdeles at det er for upresist til å ha noen nytte, et type fyllord, tilsvarende «faktisk» (det er faktisk sant, er det sant, så er det sant, og det holder).
Jeg har holdt en del foredrag om Wikipedia (hvor jeg alltid understreker at jeg snakker for meg selv, og at en ikke kan stole på Wikipedia), og under et slikt foredrag fikk jeg en kommentar fra en tilhører som mente at Wikipedia var så tørt og saklig at det nesten var kjedelig. Det mente han var bra, og det er jeg enig i. Om vi klarer å kutte ut ett uvesentlig ord i en artikkel som mange leser, så gjør det at de kommer raskere til målet, dvs. får tak i den kunnskapen de søker, raskere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 09:50 (CEST)

Den europeiske grense- og kystvakt[rediger kilde]

Det er noe surr med denne artikkelens interwikilenker (det heter vel fortsatt det). På svensk er temaet delt i to artikler. For de øvrige språkene har vi en artikkel. Artikkelen omhandler både ovennevnte organisasjon som er et EU-byrå og samarbeidet mellom dette byrået og samarbeidslandenes myndigheter. Det holder med en artikkel, mener jeg og den kan ta utgangspunkt i byrået. Vi har valgt ovennevnte tittel som brukes svært lite. Vi taler om Frontex tror jeg, når pressen skriver om dette. Artikkelen burde hete Frontex, men det er idag kun en omdirigeringsside. Et problem ligger i at et virker som om vår omdirigeringsside har lenker til andre språkvarianters artikler som i likhet med oss, har valgt et langt «artikkelnavn».--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 16:37 (CEST)

Bilder fra offentlige institusjoner[rediger kilde]

Det er ligger bilder ute på nettsider fra offentlige instutisjoner både statlige, fylkeskommunale, kommunale samt museer. Det ser ut til å være veldig tilfeldig hvordan disse er lisensiert. Utover det å kontakte bildeinnhaver for å be om en lisens som gjør det mulig å laste opp bilder på commons, er det noen som har en formening om andre muligheter? Har noen vært i kontakt med f.eks Stortinget, kommunene, fylkene, Riksantikvaren, Riksarkivaren, Nasjonalmuseet, Hoffet osv om lisenser? Mvh Pmt (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 17:07 (CEST)

Jeg har bare spurt museer ved et par anledninger og fått positiv respons ved at de har et endret enkeltbilde eller en gruppe av slike til fri lisens. Enig i din beskrivelse, og jeg har begynt på en liste jeg tenkte jeg skulle sende til Astrid med tanke på en felles henvendelse på vegne av Wikimedia som sådan, men andre ting har kommet i veien. For ting jeg jobber med, er det særlig Jernbanemuseet som har en restriktiv lisensiering for gamle bilder (de er sterkest representert antallsmessig). Jeg merker meg at Lokalhistoriewiki har en annen tilnærming til problemstillingen der, uten at jeg nødvendigvis mener at vi bør ta etter. Vinguru (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:10 (CEST)
Bra initiativ Pmt og Vinguru. Selv blar jeg flittig i Digitaltmuseum og skulle ønske å laste opp en del interessante bilder derifra. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 20:16 (CEST)

Generelt er veldig mye fra offentlige myndigheter uten vern (Torvund):

SitatLover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.Sitat
– § 9

Derfor har jeg blant annet lastet opp illustrasjoner etc fra Statens vegvesen når det gjelder planer og reguleringer av veianlegg. Se for eksempel E6 Biri-Otta-prosjektet. Så vidt jeg forstå Olav Torvund så går grensen ved «offentlig myndighetsutøvelse», kommuner driver en del offentlig myndighetsutøvelse, mens museer i liten grad gjør det. Dersom en kommune legger ut bilder i forbindelse med for eksempel planer for boligfelt eller skole, mener jeg disse bildene er uten vern fordi det er informasjon til befolkningen i forbindelse med kommunens myndighetsutøvelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 19:19 (CEST)

Kanskje, men også offentlige organer kan begå opphavsrettsbrudd. Jeg har observert det fra f.eks. kommunale myndigheter en rekke ganger. Vinguru (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:50 (CEST)
Absolutt, vi bør selv bruke en del teft, det er forbausende mange som ikke er klar over at alle foto i utgangspunktet er vernet, selv om det er tatt av en amatør og lagt åpen på en nettside. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2018 kl. 20:14 (CEST)
Jeg opplever også at dersom jeg spør direkte om et spesifikt bilde så får jeg svar, men må gjerne be om bekreftelse om lisens i tillegg. Institusjoner som riksantikvaren, riksarkivaren, kystverket, forsvaret og stortinget og nasjonalmuseet for eksempel burde jo kunne gi slike lisenser på generelt grunnlag innenfor gjeldende regelverk? @Vinguru: Kom gjerne med en liste på Torg eller Ting. Er det noen brukere som kan vise til instutisjoner som har "frie" lisenser på bildene sine? Har @Astrid Carlsen (WMNO): noen innspill? Mvh Pmt (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 20:50 (CEST)
Det er store forskjeller på hvordan institusjoner bruker frie lisenser. Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Riksantikvaren er flinke til å bruke frie lisenser når det er mulig på bildesamlinger. Kartverket har delt mye under fri lisens. Andre institusjoner har vi erfaring med at velger lisens litt vilkårlig, og er villig til å endre til en "fri" etter en prat, eller ti. Museum er ofte mer restriktive i valg av lisens, enn arkiv og bibliotek. NTNU Vitenskapsmuseet er et unntak. Vi jobber med å teste overføring fra Digitalt Museum til Commons sammen med Vestfoldmuseene, slik som Nordiska museet og Wikimedia Sverige har gjort. Jeg kontakter gjerne institusjoner om å endre til frie lisenser, generelt eller på deler av samlinger! Noen av dere har alt tatt kontakt om det, og jeg tror vi egentlig alltid har fått ja. Det hjelper ofte med en prat og å vise til noen eksempler på bruk på wiki og en ivrig wikipedianer som skriver om et tema og ønsker bilder. Jeg har begynt så smått på en oversikt her. Fyll gjerne på!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 12:30 (CEST)

Noen eksempler på bilder som hadde vært helt supert å få frigitt og lastet opp på Commons:

Med unntak av flyfoto fra Vang er dette historiske bilder som det ellers er vanskelig å få tak i, men som har stor interesse som dokumentasjon. Den opprinnelige opphavsretten er dessuten utgått. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2018 kl. 14:40 (CEST)

Drister meg til å foreslå et par alternativer. For Stedje stavkirke er det gjengitt en akvarell fra 1869 i en Hauglid-bok fra 1969. Er ikke dette gammelt nok mtp. billedrettigheter? Ellers har vi et ni år eldre flybilde av Vang kirke fra nesten samme område (litt annen vinkel) som dessuten viser prestegårdstunet før det ble musikkhøyskole der. Vinguru (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 15:29 (CEST)
Takk for gode tips. Men har vi lov til å snappe bilder fra bokhylla.no eller må vi scanne fra boken selv for å være innafor? Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2018 kl. 15:45 (CEST)

Mest til eget bruk har jeg laget ei oversikt her over institusjoner og nettsteder som publiserer bilder med iallfall delvis akseptable lisenser. Lista er langt fra fullstendig, og det meste er fra andre land, men det er også en del norske. Merk at dette gjelder hva de selv opplyser - for denne listas del har jeg ikke prøvd å ta stilling til hva som faktisk måtte gjelde av status for opphavsrett. Blue Elf (diskusjon) 18. jun. 2018 kl. 16:21 (CEST)

Lokalbeskrivelse Commons / Wikipedia[rediger kilde]

På denne lenken https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Norges_bank_2_131061.jpg?veaction=editsource dukker det opp to faner Rediger lokal beskrivelse og Rediger lokal beskrivelse for kilde. Hvordan skal dette brukes? Mvh Pmt (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 17:58 (CEST)

Legg merke til at den lenken viser til en side på no.wikipedia.org og ikke wikimedia.commons (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Norges_bank_2_131061.jpg). no.wikipedia.org skal jo ikke har liggende egne bilder siden vi ikke bruker fair use så beskrivelsen bør vel legges på wikimedia.commons og eller eventuelt i aktuelt wikidata-element som bildetekst. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:02 (CEST)

For mange funksjonskall[rediger kilde]

Til Sveits rundt 2018 hentes mye av innholdet fra wikidata. Det fører til Lua-feil og for mange funksjonskall (pleier å gå greit med syv etapper, men ni blir over grensen). Når rittet nå er avsluttet er det ikke nødvendig å hente fra wikidata, men er det noen måte jeg kan "subste" informasjonen slik at jeg slippe å skrive inn tabellene manuelt? --Pirker (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 18:31 (CEST)

Såvidt jeg vet finnes det ingen slik funksjon. Grunnen til at du får feil er at koden er for crappy, kort og greit er den for tung, ikke at antall innhentede entiteter er for mange. Det kan se ut som om koden baserer seg på omfattende bruk av if-tester istedenfor bruk av objekter og implisitt hashing, og veldig mye av if-testene er repeterte tester istedenfor konstruksjoner med elseif. Selve koden er forøvrig slik at den er svært vanskelig å teste og vedlikeholde tilfredsstillende, ref w:cyclomatic complexity. — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 20:41 (CEST)
fr-wiki bruker den samme modulen som er brukt hos oss, men de ser ut til å klare seg uten å få lua-feil. Kanskje en idẽ å sjekke hva som er forskjellene på artiklene. I modulene er det ikke forskjeller som skulle være av betydning etter det jeg kan forstå, selv om det er ett sted den franske har +2500 hvor den norske har +2017 som jeg antar er et sluttårstall. Haros (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:07 (CEST)
Det må ha noe med antall å gjøre. Hvis jeg fjerner én {{cycling race}} får jeg ingen feilmelding. --Pirker (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:14 (CEST)
Ja, det er antallet kostbare funksjonskall som er Lua-feilen som gis. Det jeg spør om er igrunnen om det er like mange i den franske artikkelen som i den Norske, og his ikke hvorfor ikke. Haros (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:19 (CEST)
Og, ja det er antallet som er forskjellig. 502 kostbare kall hos oss, 492 i den franske. Grensen er 500. Haros (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 21:23 (CEST)
Merk at Expensive parser function count ikke er det samme som Number of Wikibase entities loaded, men at den siste ikke blir rapportert fordi den første feiler. Det eneste jeg vet om i farten som spores av Lua-kall er title-objektet og noen kall til frame-objektet. Det er {{sportslenker}} som utløser feilen, og jeg mistenker den står for noen av de tunge kallene. [Kallet mw.wikibase.getEntity() kaller incrementExpensiveFunctionCount, dvs at Expensive parser function count og Number of Wikibase entities loaded i praksis er det samme, og at antall entiteter nok er det som makser ut.] — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 22:35 (CEST)
Jeg skjønner ikke så mye av det du skriver, men jeg tror ikke det er sportslenker som er problemet. Den feiler på den siste resultattabellen, med mindre man fjerner en av de foregående. --Pirker (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 23:08 (CEST)
Den kaster en feilmelding når budsjettet er oppbrukt, men hva parseren har vært innom før det skjer er ikke helt opplagt. Det er minst ti tunge kall på siden som ikke finnes på den franske, og disse bringer disse kallene over kritisk antall. Du kan igrunnen velge hva du vil fjerne for at siden skal tegnes riktig, eller du kan finne ut hva som er tyngre på dette prosjektet. — Jeblad 17. jun. 2018 kl. 23:29 (CEST)

Ønske om flytting 1. juni 2018[rediger kilde]

Siden Vokalgruppa fløyel ønskes flyttet til Vokalgruppa Fløyel

Begrunnelse: ønsker stor forbokstav på navnet FLØYEL

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Vokalgruppafløyel (diskusjon) 17. jun. 2018 kl. 19:08 (CEST)

Det er ordnet. Erik F. 18. jun. 2018 kl. 13:33 (CEST)

Kategoridiskusjon:Meieriprodukter[rediger kilde]

Kategori: Meieriprodukter ønskes endret til Melkeprodukter.

krg (diskusjon) 19. jun. 2018 kl. 00:56 (CEST)

Blindpassasjer[rediger kilde]

En rekke kategorier er blitt blindpassasjerer i Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold. Kanskje noen kan se på det? --Pirker (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 16:50 (CEST)

Ryddet og endret {{ikkerød}}. — Jeblad 21. jun. 2018 kl. 15:00 (CEST)

Please help me identify the people in the picture.[rediger kilde]

people in the Storting

Do you identify the people in this picture? thanks. Adiral עדירל (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 20:17 (CEST)

White jacket in the middle: Tone Wilhelmsen Trøen, president of the parliament. --GAD (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 21:26 (CEST)
The representative speaking looks like André N. Skjelstad, representing "Venstre" or the liberal party. The person on the floor in front of the president is the shorthand, writing down what is actually being said. The guy sitting on the chair to the left (with no microphone) I don't recognize - but I think that chair is for an administrative aiding the president. Markuswestermoen (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 09:07 (CEST)

Is it really necessary for this category at Commons Category:Wall_picture_in_Stortingssalen,_Stortingsbygningen. Are there other paintings in the Stortingssalen ? Best regards Migrant (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 22:22 (CEST)

The category is not necessary. It can be cancelled. עדירל (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 23:14 (CEST)
Added a speedydeletion-request for it then with this {{Speedydelete|Moved to [[:Category:Eidsvold 1814, painting]] because it is the only painting in that room.}} Migrant (diskusjon) 20. jun. 2018 kl. 23:37 (CEST)

The man to the right in light blue suit/pink tie is member of parliament André N. Skjelstad (see this link to the Storting's video archive). --2A02:FE1:3002:E201:0:0:0:8 21. jun. 2018 kl. 15:42 (CEST)

Thanks. I identified most of the people in my pictures. עדירל (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 15:01 (CEST)

Bruk av notetegn i tekst og infoboks[rediger kilde]

Noen steder har jeg brukt asterisk (*) som notetegn for popup-noter, blant annet for {{ikkerød}} og for usikre tidsrom i infoboksen. Tanken er at en asterisk gjør det tydelig at det finnes en note som kommer opp om en peker på den, og som klargjør hva som vises frem. Rent teknisk er denne noten lagt inn i title-attributtet. Selv om det finnes et title-attributt så tror jeg ikke vi ukritisk skal legge til dette notetegnet, vi trenger ikke notetegn på hver eneste lenke, men at det er greit der leseren trenger å vite at noe er uvanlig. Hvis vi vil kan vi gjøre litt mer ut av selve popup-noten, men jeg tror den er tilstrekkelig slik den er.

Eksempler 
Wikitekst Resultat
{{ikkerød|Wikipedia}}
Wikipedia
{{ikkerød|Wikipdium}}
Wikipdium

Bruk av asterisk som notetegn er nokså veletablert, se for eksempel Davidsen, Stein (1995). Grafisk håndbok. Oslo: Yrkesopplæring. s. 227. ISBN 8258509586. , Hallberg, Åke (1971). Typografi. Oslo: Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri. s. 107. ISBN 8200249344. , eller Engh, Jan; Fjeld, Ruth Vatvedt (1995). Gundersen, Dag, red. Kunnskapsforlaget. s. 238. ISBN 9788257305628. 

Jeg tror dette skal være nokså uproblematisk, men det er kanskje noen som har meninger om det. — Jeblad 21. jun. 2018 kl. 17:30 (CEST)

Noen spørsmål om stilmanual for pekersider ?[rediger kilde]

I følge en annen bruker skal alternativer oppført på pekersider skrives med synlig parentes og uten kursiv på film, album og boktitler osv, mens de titler uten parentes føres opp i kursiv (som filmtitlene på denne Pekersiden). På den engelske versjonen føres derimot titlene opp i kursiv, mens parenteser bak tittel er normal. Hva er riktig? Jeg synes den engelske versjon virker mest riktig.--Ezzex (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 15:54 (CEST)

  • Slik: Winter (film) eller slik: Winter (film)--Ezzex (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 20:09 (CEST)
Som jeg leser manualen så er det ikke noe som må skje (kursiv), men som kan brukes. En grunn til å ikke gjøre det er at det ikke er så godt å lese når lista veksler mellom kursiv og normalt. Wikipedia:Stilmanual/Pekersider. 109.247.52.67 23. jun. 2018 kl. 16:37 (CEST)
Så du mener det er bedre å kutte ut kursiv?--Ezzex (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 15:43 (CEST)
Var involvert i en diskusjon om pekersider for noen år siden, og det som den gangen ble sagt var at oppføringer på pekersider skal ha én enkelt lenke, at eventuell parentes skal være synlig, og at hver oppføring skal ha en klargjørende tekst. Grunnen er at det ikke skal være tvil om hva som er det sentrale i hver enkelt oppføring.
Jeg regner med at ekstra formatering bør håndteres på samme vis, det vil si at hver oppføring bør være uformatert. Hvis noen av oppføringene er formatert med kursiv eller fet skrift, så kan dette tolkes slik at noen oppføringer er viktigere eller riktigere enn andre.
Det har vært foreslått å lage støtte for pekersider, men det er ikke helt opplagt hva slags sider skal inkluderes. (Homonymer, dvs homofoner og homografer, eller kun en av dem, eventuelt også polysemer.) Hvis noe slikt blir lagd vil det nok bli uten formatering. — Jeblad 24. jun. 2018 kl. 18:28 (CEST)
Greit, da gjør vi det slik. Synlig parenteser og ingenting i kursiv. Og ikke noen lenker på annet enn det som står oppført som alternativ (f.eks. ikke lenke navn på regissør til en oppgitt filmtittel osv). Sistnevnte har jeg vært klar på i alle år, men det med parentes og kursiv er forholdsvis nytt. Når det gjeldeer å lenke andre ting så kan man kanskje lenke (f.eks) navn på skuespiller eller regissør hvis det er noe som ikke et notabelt for egen artikkel på wikipedia. F.eks. navn på en ukjent kortfilm eller perifer TV-film.--Ezzex (diskusjon) 24. jun. 2018 kl. 19:52 (CEST)
Dette var en hovedsakelig teknisk diskusjon, så jeg vet ikke om det er konsensus på dette prosjektet. — Jeblad 24. jun. 2018 kl. 20:29 (CEST)

"Følg N.N. på sosiale medier" – ny artikkelseksjon?[rediger kilde]

Jeg antar at denne seksjonen er lagt inn av omtalte selv, og kan fjernes. Den har vel ikke noe i et leksikon å gjøre? Jeg har ikke sett den i noen annen artikkel. Heller ikke noe Torg- & Tingtråder, eller stilmanualer om at slike seksjoner "har noe her å gjøre". Kjersti L. (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 17:18 (CEST)

«Både andre aktuelle linker» og «Følg Jostein Rensel på sosiale medier» må så absolutt bort, mener jeg. Hvis den første av dem inneholder informasjon som er relevant for biografien/emnet, kan det innarbeides som referanser. «Følg NN på sosiale medier» er absolutt ikke akseptabelt. Vi ville vel heller ikke godkjent reklamevideoer for Coca-Cola under seksjonen «Følg Coca-Cola på sosiale medier»? Asav (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 17:47 (CEST)
Jeg tror ikke jeg vil mene noe prinsipielt om dette nå, men i dette tilfellet er jeg iallfall enig med dere. Her bidrar det til å gi artikkelen et reklame- eller hjemmesidepreg. Blue Elf (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 19:14 (CEST)
Signerer Asav. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 19:57 (CEST)
Offisielle kontoer i sosiale medier vil komme opp i {{offisielle lenker}}. En god del av disse bør nok plasseres i en bedre boks for {{autoritetsdata}}, men det er nok et godt stykke til vi klarer å bli enige om noe slikt. — Jeblad 22. jun. 2018 kl. 22:06 (CEST)

Nynorsk i brukergrensesnittet (o.l.)[rediger kilde]

På noen av nettstedene som bruker Mediawiki-programvaren kan det dukke opp nynorsk der det skal være bokmålstekster og omvendt. Det er jobbet med dette en god stund, og problemet er litt komplisert. Årsaken er nokså teknisk, og har opphav i at noen nettlesere bruker språkkoden «no» sammen med tilbakefall til «nn». Koden «no» er en makrokode for «norsk», og under det som kalles w:content negotiation går ting i ball. Koden «no» er ikke gyldig språkkode, men det er «nn» og dermed blir den valgt. Sagt på en slem måte så er problemet selvpåført, for det er vi (Wikimedia generelt, og nowiki spesielt) som gjør feil og tolker «no» som bokmål.

Dette problemet dukker også opp i språklista i sidemargen, hvor noen nettlesere vil få standardsettinger fra nynorskutgaven. I og med at denne er tilnærmet identisk med bokmålsutgaven så er det nok ikke så mange som tenker over at det er et avvik. Hvis du er utenlands og går inn som anonym på nowiki, så kan lenker til nnwiki mangle.

Hvis noen støter på dette problemet så er eneste noenlunde sikre fiks å manuelt oppdatere nettleserens preferanser til å inkludere «nb», det vil si bokmål. [Dette er helt sikkert et skjult og skummelt angrep på nowiki fra nnwiki… Face-smile.svg] — Jeblad 23. jun. 2018 kl. 16:45 (CEST)

Hjelp til å venstrestille tekst på hjelpeside?[rediger kilde]

Jeg er i ferd med å lete etter en veiledning om oppsett av norske infobokser (i dette tilfelle en musikkrelatert infoboks), i forbindelse med at jeg holder på å ferdigstille oversettelsen (og suppleringen) av en artikkel fra engelsk Wikipedia. Den engelske artikkelen har en infoboks med bilde, og jeg vil gjerne gjenbruke dataene derfra. (Etter å ha rotet litt rundt uten å finne hjelpen jeg trengte, ender jeg trolig med å forsøke å finne en norsk artikkel med tilsvarende infoboks, og kikke på kildekoden der. Men nok om det.) I min leting fant jeg siden https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Portal#help-sect-tip - og langt nede på den nettsiden, under overskriften Tips ligger det en gul tekstboks som er mindre oversiktlig enn nødvendig, fordi all teksten er midtstilt. Jeg har ikke rettigheter til å fikse det (det er ikke brukervennlig å midtstille så mye tekst, bare for å ha fastslått dét - her er jeg på hjemmebane) - man må trolig være administrator? Kan noen gjøre noe med dette, så blir teksten mer lesevennlig for neste besøkende? Mvh Annelingua (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 18:45 (CEST)

Du kan bruke koden <div align="left">(Tekst)</div> om du vil venstrestille. Jeg har gjort det i boksen du lenker til over, slik at du ser hvordan det kan gjøres. Du må gjerne tilbakestille redigeringen min der, enda store tekstmengder blir vanskelige å lese når de er midtstilt, slik du ganske riktig påpeker. Asav (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 19:18 (CEST)
Hei og tusen takk til Asav! Jeg oppdaget nå at jeg var litt kjapp (det hender det at jeg er …) da jeg konstaterte at jeg ikke hadde redigeringsrettigheter på den hjelpesiden - det hadde jeg jo, men "redigeringsknappene" ligger kun på toppen av siden, ikke avsnittsvis/bolkevis slik de gjør i artikler. Men "venstrestillingen" som Asav gjorde var nøyaktig det jeg ba om hjelp til. Så nå vet jeg at brukerrettighetene mine er tilstrekkelige til å sette div-tagger og drive annen formatering på hjelpesider også - i tilfeller som dette. :) Annelingua (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 22:38 (CEST)

Hjelp å finne bilder - Tvangsevakueringen og nedbrenningen[rediger kilde]

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms er opphøyet til AA, men arbeidet fortsetter. Det er mange bra bilder i artikkelen, men jeg har ikke funnet noe fra selv evakueringstransporten eller fra nedbrenning. Her er et fra Gamvik

Ellers kunne dette og dette fra gjenreisingen fra digitaltmuseum være fint å få til commons. Og dette fra Gamvik.

Noen som kan hjelpe med få disse (og gjerne flere) frigitt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2018 kl. 20:03 (CEST)

Kan noe hos Riksarkivet være aktuelt? [5] [6] [7]Jeblad 24. jun. 2018 kl. 20:58 (CEST)