Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015

2016

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

C Vianello Italien Am Blumenmarkt c1900.jpg

Torget
Velkommen til Torget

Hva er Wikipedia:Torget?

  • Stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen generell wikiformatering
  • Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia
  • Stedet for sosialisering

Eldre saker blir flyttet til arkivet. Siden kan bli redigert. Spørsmål som ikke passer her, blir flyttet til andre sider.

For diskusjoner som har interesse for en større leserkrets (f.eks. wikipolitikk), se Wikipedias talerstol Wikipedia:Tinget. For spørsmål om viten, se Wikipedia:Orakelet. Se også Wikipedia:Nybegynnerforum.


6 gratis tilganger til Retriever - interessert?[rediger kilde]

Som et prøveprosjekt har vi fått 6 gratis tilganger til Retriever for én måned, med oppstart 15. august 2016. Om dette er et nyttig verktøy for aktive wikipedianere, så vil vi jobbe for å få på plass en avtale som går over lengre tid. For prøveperioden foreslår vi at at tilgangene fordeles til aktive bidragsytere, og etter førstemann til mølla. Er du interessert? Meld fra på prosjektsiden til Wikipediabiblioteket. --WMNOastrid (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 14:18 (CEST)

Så bra! Jeg melder meg IKKE, jeg har tilgang gjennom NTNU, men jeg anbefaler folk å melde sin interesse! Nyttig! Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 15:17 (CEST)
Woop woop! Slikt er fantastisk! Nå pleier ikke jeg å lete i aviser ofte, googlesøk finner kilder til det meste jeg leter etter, men å ha slike dører åpne til folket her er kjempebra!--Telaneo (Diskusjonsside) 11. aug. 2016 kl. 04:51 (CEST)
Helt superdupert! Face-grin.svg // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 11:17 (CEST)
Påloggingsinfo er sendt til dere som har meldt dere. --WMNOastrid (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 12:45 (CEST)
Denne informasjonskilden kan i noen tilfeller være nyttig innenfor mitt tema som bidragsyter på wikipedia, men bruken vil være minimal da jeg så lenge har nok av andre åpne kilder. Så da vil jeg heller henvende meg til noen av de som har tilgang i de enkelttilfellene hvor jeg trenger disse informasjonene for wiki-artikler. Dette istedenfor for å blokkere for andres bruk av samme tilgang. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 13:32 (CEST)
Fint prøveprosjekt, og hvis noen heller vil ha litt hjelp med søk så har jeg tilgang på andre måter, begynner å få øvelse i å bruke Retriever og stiller gjerne opp for den som leter etter noe. Bare spør enten per epost eller på diskusjonssiden min. Jeg kan ikke returnere hele artikler, men jeg kan sitere nok til at en artikkel kan brukes som referanse. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. aug. 2016 kl. 21:43 (CEST)
Et interessant prosjekt, men jeg avventer inntil vi forhåpentligvis får noe permanent på plass. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 10:20 (CEST)

Hva er en spillpedagog?[rediger kilde]

Er det noen som er godt kjent med begrepet spillpedagog?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 00:11 (CEST)

Et beslektet tema er vel Pedagogiske spill, men den artikkelen er også ganske tynn.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 11:00 (CEST)
Det finnes folk som betaler penger for at andre lærer bort teknikker eller luker bort feil slik at man selv blir flinkere til å spille på saksofon, spille biljard, synge etc. Jeg antar at det i noen land finnes folk som tar i mot penger for å lære andre å bli flinkere til å spille et spesifikt dataspill. Sistnevnte høres ut som om en spill-instruktør - eller spillpedagog hvis det er ønskelig med en penere tittel. 46.212.42.233 11. aug. 2016 kl. 12:40 (CEST)
0 treff i et historisk arkiv over 150000 jobbutlysninger fra NAV, heller ingen i finn.no, og ikke registrert i SSBs katalog over 6000 yrkestitler. Hvis dette er et nyord, er det veldig nytt. H@r@ld (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 16:35 (CEST)

NRK Nett-TV, bare tilgjengelig for norske ip-adresser ?[rediger kilde]

En rekke slike lenker er vedlagt artikler om NRKs TV-programmer og enkelte har opplyst om det det kun virker med norske ip-adresser. Men når jeg går inn på NRK nett-TV så ser jeg oftest at det står Tilgjengelighet: Verden. Slik som Lørdagsrarite. Kan man anta at dette med norske ip-adresser er en saga blott??--Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 00:39 (CEST)

Det har noe med programrettigheter å gjøre. Tror de fleste eldre NRK-produserte programmene er tilgjengelige i hele verden, fordi NRK kan velge selv hvem/hvor man skal få se disse. Når NRK kjøper inn programmer, får de vanligvis bare rettigheter til å vise disse i Norge, og de kan derfor ikke gi tilgang til disse i hele verden (eller noe sånt). Det samme skjer hvis man prøver å se programmer på for eksempel SVTs nettsider. Norske IPer får ikke tilgang. --TorbjørnS (ʦ) 12. aug. 2016 kl. 00:43 (CEST)
Men tidligere så mener jeg å huske at det kun var norske ip-adresser som hadde tilgang til NRK Nett-TV (også de gamle programmene før 1997). NRK har (av en eller annen merkelig grunn) ikke tillatelse til å legge ut egenproduksjoner produsert etter 1996. Slik at nytt egenprodusert materiale må fjernes fra nett-tv etter en tid. Det er noen få unntak, som f.eks. Leseforeningen[1]. Kanskje eksterne aktører er involvert i disse produksjonen. De har imidlertid ingen eldre nyhetssendinger utlagt.--Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 00:52 (CEST)
Klarering av slike produksjoner er svært omfattende, og noen sekunder med materiale fra noe eksternt som har verkshøyde kan blokkere tilgang utenfor Norge. — Jeblad 12. aug. 2016 kl. 13:36 (CEST)
NRK har satt en grense for egenproduksjoner utgitt etter 1996. Dvs at de har lagt ut det meste før 1997, men bare litt av det produsert etter 1996. Jeg husker ikke helt begrunnelsen de gav. Kanskje har det noe med at produksjonsselskapene (slik som Strix, Rubicon, Monster osv) ikke var så fremtredende i gamle dager (ta f.eks. NRK-serien Lillyhammer som er produsert av Rubicon). --Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 15:04 (CEST)
Har fremdeles ikke fått noen avklaring på om folk utenfor norge kan se disse programmene på Nett-TV. Er det noen som vet noe om dete?--Ezzex (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 16:53 (CEST)

Flow-diskusjonssider[rediger kilde]

Jeg må innrømme at jeg har noen diskusjonssider på overvåkingslista mi, men på den lista kommer bare opprettelse av nye tråder/saker, men altså ikke svar på de trådene/sakene opp på overvåkingslista mi. Er det slik det er ment ? Med vennlig hilsen Migrant| (diskusjon|) 12. aug. 2016 kl. 22:28 (CEST)

Yup. Overvåk saken hvis du vil se svarene på listen også. Tråder du svarer på legges til automatisk (tror jeg?) på listen.--Telaneo| (Diskusjonsside|) 12. aug. 2016 kl. 22:29 (CEST)
Takker for svar. Patruljering av diskusjonsinnlegg på flow-sider er ihvertfall igang har jeg observert, men litt usikker på slike tråd/saker oppsummeringskommentarer om de er for patruljering eller om det behøves egentlig men kanskje de burde være det ? Med vennlig hilsen Migrant| (diskusjon|) 12. aug. 2016 kl. 23:02 (CEST)
Det er vel forsøpling av overvåkingslista? Masse unødvendig når det ikke teller mer, eller blir det også fjerna automatisk? 193.90.152.210| 13. aug. 2016 kl. 15:40 (CEST)
Du kan sikkert fjerne sider fra overvåkingslista om det plager deg. — Jeblad| 13. aug. 2016 kl. 15:43 (CEST)
Plager ikke meg siden jeg ikke har noen. Noe du om noen burde vite. Alt handler ikke om meg her. Trodde du virkelig det? Det er jo mulig å ta opp noe rent sånn generelt @Jeblad:. Eller? Hvorfor skal overvåkingslistene til ærlige brukere stampes fulle av sånt som det her bare fordi programmerere har fått en av sine glupe ideer? 193.90.152.210| 14. aug. 2016 kl. 13:33 (CEST)
Dette er unødvendig! Dette var en helt fin samtale, før du, 193.90.152.210|, plutselig slår ut mot @Jeblad: på denne måten. Slikt er enormt skadelig for miljøet for Wikipedia. Jeg ber deg tenke gjennom slike innlegg en gang til før du trykker «lagre» neste gang. 3s| (diskusjon|) 15. aug. 2016 kl. 21:06 (CEST)
Her er der vel noe «roper i skogen» ute og går. Jeg synes ærlig talt at flow (betyr flyt) innebærer mere opphakk i episoder og lite historiesammenheng. Ditto for den automatiske innleggingen av etterhvert-muligens-tilpasset språkmeny. Her tror jeg faktisk at programutviklerne er på feil villspor: Dette er en av flere forflatninger av individualitet som finnes på nettet. Vi får flere og flere besøkssider som dynger oss ned med tilbud «som er tilpasset til nettopp DEG». Jeg ønsker i minst mulig utstrekning å være samarbeidspartner på slike premisser, der jeg ikke kan være med og påvirke annet enn ved å overse, eller takke ja. Synd at WP tar etter.
Jeg håper at Flow ikke blir obligatorisk for noen. Jeg har en del av brukerne på overvåkning, og blir derfor overdynget med meldinger om diverse nytt minst en gang per uke. Oppfordring om å skru dem av når ikke hjem hos meg, men irritasjonen består. De som skrur på FLow bør i det minste avslutte og patruljere temaene selv. Patruljørene bør i det minste få klar beskjed og evt. bruksanvisning dersom dette faller på deres bord. --Bjørn som tegner| (diskusjon|) 16. aug. 2016 kl. 16:07 (CEST)
Legger merke til at @3s: ikke ser ut til å ha lest Jeblads svar til IPen "Du kan sikkert fjerne sider fra overvåkingslista om det plager deg.". Dette er også et komplett tøvete utsagn fra en så pass gammel og erfaren bruker. Jeg er sterkt fristet til å klassifisere det som hersketeknikk for om mulig å få slutt på kritikk av det som for meg ser ut til å være enda et teknisk uhell fra programmerere. Dette fyller følgelisten med unødvendige ting. Forresten artig med bil-ikonet øverst ved siden av klokken. Innovativt! Mvh Noorse| 16. aug. 2016 kl. 17:11 (CEST)
Joda, jeg har lest det og mener reaksjonen ikke er proposjonal. Om man er frustrert over Flow (noe jeg kan skjønne) hjelper det ingen å eskalere diskusjonen. Mvh 3s| (diskusjon|) 16. aug. 2016 kl. 23:56 (CEST)
@3s: IP-en operer under flere alias, uten at jeg skal peke på noen spesifikke, så la saken ligge – du får bare en masse pes. @Resten av røkla: Flow impliserer mer og bedre historikk enn ordinære diskusjonssider, i og med at det er historikk for de enkelte trådene. Jeg får ikke sammenheng i resten av innlegget til Bjørn, skriv det om hvis det er noe du ønsker svar på. Patruljering av aktive brukeres diskusjonssider har vært diskutert tidligere, og såvidt jeg husker var konklusjonen at det er unødvendig. Det er ikke mange som mottar informasjonsbrev, men jeg kan ikke se at patruljører skal bestemme hvem som kan motta slike. Joda, jeg sier sikkert masse som bare er tøv, og bedriver hersketeknikk, osv. Nedenfor er den meget omfangsrike lista (Argh, overdrivelse!) over brukere som har slått på Flow.[2] Det er vel en håndfull aktive der. Nedenfor den er den meget omfangsrike lista av brukere som mottar info på diskusjonssiden.[3]Jeblad 17. aug. 2016 kl. 00:52 (CEST)
Brukere som har slått på Flow
Kolonner
  1. Torfilm
  2. Yak404
  3. TommyG (senere avslått)
  4. KristofferAG
  5. JaroslawBond1985
  6. Zadeking1881
  7. Zilant17
  8. Mysteriumen
  9. Emva (senere avslått)
  10. Abbe98
  11. Flums
  12. Bondaruk85
  13. Kaitil (avslått)
  14. InTheNeighbourhood
  15. Pmt
  16. CreativeC38
  17. Ptbroiler
  18. Myrvoldmartin
  19. Nettrom
  20. Gaute13
  21. Ordensherre (senere avslått)
  22. Maher Abdelwahab USA
  23. 3s
  24. Profoss
  25. Apple farmer
  26. Orf3us
  27. Tarjeimo
  28. Telaneo
  29. Kjetil r
  30. Anonymikon
  31. TorbjørnS-AWB
  32. Anne-Sophie Ofrim
  33. Bergenga
  34. Trizek
  35. Cocu
  36. Floyd
  37. Jeblad
  38. Roan Kattouw
Brukere som mottar Wikidata weekly summary
Kolonner
  1. Jpfagerback
  2. Cocu
  3. Apple farmer
Brukere som mottar Tech news (weekly)
Kolonner
  1. Helland
  2. Flums
  3. Jeblad
  4. Tarjeimo
  5. Cocu
  6. Chameleon222
  7. Stigmj
Brukere som mottar The Signpost
Kolonner
  1. Kimsaka
  2. Jon Harald Søby
  3. Teodor605
  4. Edorfbir
  5. Cocu

@Jeblad: Jeg ser at noen har slått av Flow igjen. Jeg har lurt på å gjøre dette, da jeg egentlig ikke finner helt roen med Flow. Hvordan fungerer dette? Mvh 3s (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 10:57 (CEST)

Det var da et kjempesvar på et spørsmål jeg ikke visste jeg stilte. Jeg har da ikke forsøkt å sensurere hva folk bestiller av meldinger. Det jeg etterhvert er kommet til, er at meldingstjenestene (heldigvis og dessverre) er nokså haltende. Noen (Flow) ser ut til å komme på to lister, hvorav den ene er den gamle overvåkningslista. Hva jeg lagrer på Ting og Torg fører ikke lengre til at de fortsatt havner på denne. Dette til tross for blå stjerne over ruta og avkryssing under. Her er der noe irritasjon hos meg. Den andre er at å klikke «sett» på flow-meldinger gir samme manko på overvåkningslista mht. personens disk.side – men flowmeldingene fortsetter å komme. Her er m.a.o. noe dysfunksjonelt. Jeg mener ellers det er meg som bruker som skal styre, og ikke datasystemer jeg ikke kan nok om.
Innlegget mitt gikk vel ut på at «kundebehandling» og brukerkommunikasjon ikke nødvendigvis er samme saksområde, og at WP nå er i ferd med å bli regjert av folk som bedre enn meg vet mitt beste (moderne salgsteknikk?). Det er den holdningen jeg betakker meg for.
Det er veldig allright at datautviklerne kommer med tilbud om saker og ting som kan gjøre noe enklere – men de bør også være lydhøre for at kanskje ikke alt som tilbys er like bra. Kanskje også noen prosjekter rett og slett bør skrinlegges. I hvertfall bør de ikke presses på alle og enhver. 'nuff said? --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 11:14 (CEST)
@3s: Det er helt uproblematisk å slå av Flow. Dine saker i Flow vil da legges på en ordinær arkivert diskusjonsside. Enkelte har slått på og av Flow flere ganger. Det skal lages en løsning hvor flere kan ha samme sak på sin egen Flow-tavle, når/om/hvis dette kommer så er det ikke gitt at en kan lage sin en diskusjonsside over alle tidligere saker på Flow-tavla. Det vil ikke lengre være entydig hvem som eier den enkelte saken.
@Bjørn som tegner: Det stod «resten av røkla», men om du mener alt er til deg så er det greit nok. Nei du er ikke alltid lett å forstå, men det var nokså tydelig at du mente det er et problem at brukere abonnerer på meldinger fra andre Wikimedia-prosjekter (ref. «Jeg har en del av brukerne på overvåkning, og blir derfor overdynget med meldinger om diverse nytt minst en gang per uke.»). (Hva er det «de» skal avslutte? Hvilken temaer er det de skal patruljere selv? Hvorfor mener du at Bruker:MediaWiki message delivery skal patruljeres?) Det siste du skriver er nokså/like uklart, men jeg tror du har misforstått hvordan ting er skrudd sammen. Flow er en løsning for å organisere diskusjonssider. Som en del av dette lages det beskjeder som postes i beskjedsenteret, det er de to ikonene i toppen ved siden av brukernavnet ditt. Beskjedsenteret er del av Echo-utvidelsen og brukes på alle prosjektene. Echo er ikke en del av Flow, men Flow bruker Echo for å gi brukeren beskjeder. Hvis du merker noe som lest/ulest så har det med hvordan ting listes i beskjedsenteret. Hvis du ikke vil ha beskjeder om ordinære sider så må du fjerne dem fra overvåking, men jeg mener bestemt at dette kun skal havne på overvåkingslista og ikke i beskjedsenteret. Flow-tavler vil utløse en melding hver gang det opprettes en sak, men du kan slå av dette. Det skjer på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo hvor det også er andre varsler du kan slå av og på. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 11:55 (CEST)
@Jeblad: Takk for råd, men jeg har inntatt en observatørposisjon i forhold til en del løpende eksperimenter her på berget. Da er det grunnleggende for empirien at en ikke selv endrer på eksperimentparametrene før det er kommet til en avrunding.
Noe av det som har vært plagsomt er at Echo gir meg flowmeldinger om abonnementssendinger som av og til også dukker opp som upatruljerte paralellmeldinger på siste endringer (smør på flesk). Siden meldingene ikke er til meg, er det ikke min sak å patruljere dem, men de bør ikke havne i listen over upatruljerte heller. Kanskje Echo bør få autopatrolled-status? Siden de dukker opp i Flow-beskjedsenteret mitt, må de blå prikkene fjernes – ellers forblir tallene stående øverst på siden. Det er ekstra bry, men muligens ikke til å unngå, selv om meldingene er meg uvedkommende. (Egentlig «navnet» i feil postkasse.) Kanskje slike meldinger kan/bør leveres så spesifikt at de ikke blir spredt pga overvåkningslisteoppføring? --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 14:06 (CEST)
Kortversjonen er «Jeg gidder ikke endre på mine innstillinger for da kan jeg ikke klage». Alle patruljører og administratorer kan sette Bruker:MediaWiki message delivery som autopatruljør. (Også Bruker:Flow talk page manager bør settes som autopatruljør.) Du får ikke abonnementsendringer i beskjedsenteret hvis du ikke har satt de aktuelle sidene på Meta på overvåking. Får du beskjed i Flow om endring på sider hos de som abonnerer på bestemte oversikter så har du satt deres sider (Flow-tavler) på overvåking. Da er et varsel levert hos deg en riktig mottaker. Slå av overvåking av deres sider eller slå av varsel fra Flow på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 14:28 (CEST)
@Bjørn som tegner: Hvis du får for mange Notiser (symbolet til høyre), så kan det ha noe med at du får en notis hver gang en artikkel du har opprettet blir lenket til fra en annen artikkel, en såkalt Sidelenke. Jeg får ihvertfall ganske mange av disse, og vurderer om jeg skal slå av dette under Innstillinger:Beskjeder:Sidelenke (omtrent halvveis nede i lista). Ellers så har vel ikke patruljering noe med dette å gjøre, men det er riktig at det er en blå prikk ved siden av notisene som du ikke har lest/merket som lest. Hvis du ser at det er noe som ikke trenger å sjekkes nærmere kan du jo bare trykke "Merk alle som leste" øverst i lista over notisene. mvh, Apple farmer (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 14:41 (CEST)
Kortversjonen av Jeblads kortversjon: «gidder ikke høre hva du sier» (hersketeknikk: Bagatelliser, latterliggjør.) Jeg mener fortsatt at Flow er en måte å bidra til å gjøre folk mere historieløse på, ved å fragmentere kommunikasjon, og vanskeliggjøre andres mulighet til å se ting mere i sammenheng. Selvsagt er der fordeler ved å kunne bevisst avslutte tråder som starter og slutter i egen boks, men ulempene er der. Når noen ber/ anbefaler meg slå av sider jeg ønsker å følge med på, bare for å slippe flow, må jeg si det er noe galt ute og går. Er det meg, «forsvarsalliansen» eller Flow som er problem? --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 16:53 (CEST)
@Bjørn som tegner: Du vil ikke ha varslene fra Flow, men du vil fortsatt ha overvåking av en diskusjonsside? Jammen så sett siden på overvåking og slå av beskjeder fra Flow i Spesial:Innstillinger! — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 18:36 (CEST)
Takk! Endelig et klart råd. Før jeg følger det, vil jeg også gjerne vite om den avskruingen må repeteres dersom jeg skriver noe på en Flow-side, og hva som skjer dersom jeg trykker «av» på overvåkingsknappen under red.ruta. Det aner meg at der er minst tre adskilte funksjoner her, men bare en knapp. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 18:58 (CEST)
Spørsmål til Bjørn som tegner. Får du også opp alle varslene/meldingene/e.l. (klokke og bil) fra norsk WP på engelsk, dansk, svensk, tysk osv WP? eller får du bare opp tall i klokka og bilen på norsk WP? ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. aug. 2016 kl. 20:51 (CEST)

(marg) Tja, Dyveldi, jeg har ikke så mye internasjonal korrespondanse at det gjør noe. PT er WikiMedia dekket med oversettelser uten mitt nærvær – så jeg vet rett og slett ikke. Jeg har brukerdisk-sider på de nevnte språkene, så vi kan jo eksperimentere litt. Prøv å skrive noe på en av dem, så kan jeg bekrefte eller avkrefte virkningen hertil. (;--§D)--Bjørn som tegner (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 21:08 (CEST)

Beklager uklart spørsmål. Etter utrullingen av Flow får jeg beskjed om at det har skjedd noe på malayisk, litauisk og norsk WP i beskjedsenteret på diverse andre språk som tysk, svensk, fransk, dansk, samisk osv. Det har ikke skjedd noe på disse språkene, det her skjedd en endring i en side på norsk WP som jeg overvåker eller en eller annen beskjed. Jeg har heller ikke noe særlig internasjonal korrespondanse, men jeg har himla mye beskjeder internasjonalt. Jeg tror det er noen få språk jeg ikke får meldinger/notiser fra norsk WP, men har ikke gått gjennom de over 200 språkene. Mine innsstillinger er endret og ikke av meg. Gjelder dette flere enn meg. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. aug. 2016 kl. 21:23 (CEST)
Krysswikivarsler? Men de ble rullet ut en stund før Flow, og har ingen kobling med hverandre (skal ihvertfall ikke ha det). Det er nok gamle velkomstmeldinger på diverse wikier som du aldri har merket som lest (siden du ladri droppet innom wikien igjen). Merk varslene som lest på wikiene de kommer fra, så blir de borte resten av stedene.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. aug. 2016 kl. 21:27 (CEST)
Nop. Jeg får en strøm av helt nye meldinger fra norsk WP hele tiden servert bortimot (ikke helt) world wide og dette oppstod samtidig som Flow ble innført (kan jo være sammenfall i datoer). Det hjelper ikke å lese dem, jeg får dem omigjen i neste runde. Meldingene gjelder som hovedregel ikke det språket jeg befinner meg på og det meste gjelder norsk WP. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. aug. 2016 kl. 21:33 (CEST)
Her har jeg ærlig talt ingen anelse hva det kan være.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)
Jeg fikk et par beskjeder inn i beskjedsenteret fra wikier jeg aldri har brukt i sommer. Det var beskjeder om at jeg hadde fått kommentarer på brukersidene mine som jeg aldri hadde hatt. Jeg sendte en melding til stewards på irc, uten at de kunne forklare hva det var. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 21:43 (CEST)
De kommer stort sett fra automatgenererte velkomstmeldinger på diskusjonssider. Disse skapes fordi du/dere har vært innom prosjektene, og på grunn av måten innlogging blir gjort på så er dere innom sider dere aldri selv har gjestet. Nettleseren derimot har vært der på deres vegne. Disse hendelsene hendelsene blir nå gjenoppdaget og sendt til dere. Fjern avhukningen ved «Vis beskjeder fra andre wikier» under «Interwikivarsler» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo så stopper de å komme. Støyen avtar ganske raskt, så det er bedre å klikke dem bort etterhvert. Det er også noen som kommer fra lenking på andre prosjekter, men jeg antar de fleste har slått av «Sidelenke» under «Gi meg beskjed om disse hendelsene» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo. Er både «Sidelenke» og «Vis beskjeder fra andre wikier» avhuket så kan det bli en del støy. — Jeblad 22. aug. 2016 kl. 22:27 (CEST)
Det var det de også foreslo, bortsett fra at du legger til en klausul som dekker alle tilfeller ved at nettleseren besøker steder på egenhånd. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 22:35 (CEST)
Alle prosjekter, og ett språk på hvert prosjekt. Lista er uansett lang. — Jeblad 22. aug. 2016 kl. 22:46 (CEST)
Samtlige meldinger som genereres av norsk bokmåls WP dukker ikke bare opp i det norske klokke- og bilikonet, men opp i klokke- og bilikonet på svensk WP, tysk, dansk, samisk, nederlansk, spansk, islandsk, osv jeg har ikke sjekket alle over 200 språk. Engelsk WP og finsk er velsignet fri for norske meldinger og her får jeg kun det som tilhører disse WPene. Norsk WP har etter innføringen av Flow startet med å legge etter seg norske meldinger til nesten det meste av mulige og umulige WP-språk. Engelsk WP sprer også meldinger til diverse andre språk. Jeg kan ikke sverge på at dette har med Flow å gjøre, men problemet dukket opp samtidig med at Flow ble innført på norsk. I tillegg til meldinger fra norsk WP som spres internasjonalt spres meldinger fra litauisk WP og malayisk WP også internasjonalt, men de sprer seg heller ikke til alle språk og noen får meldinger fra litauen og andre fra malayisk og noen fra begge. Litauisk og malayisk er velkomstmeldinger, men problemet er at disse ikke holder seg på den wikien de hører hjemme. Det øvrige er ikke velkomstmeldinger det er helt ordinære meldinger jeg skal ha, men altså ikke world wide. Her har noen endret på mine personlige innstillinger for dette var ikke slik før, da holdt meldingene seg på det språket de tilhørte. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. aug. 2016 kl. 18:13 (CEST)
Beskjedsenteret var tidligere prosjektspesifikt, men er nå globalt hvis du ikke eksplisitt slår av globale beskjeder. Åpne Spesial:Varsler (som burde hete Spesial:Beskjeder) så har du en ny kolonne som angir prosjekter. Ikke alt av beskjeder er globale ennå, men planen er at alt skal bli det. Genereres det et varsel eller en notis på ett av WMF-prosjektene så vil det bli tilgjengelig på samtlige prosjekter. Fjern avhukningen ved «Vis beskjeder fra andre wikier» under «Interwikivarsler» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo så stopper de globale beskjedene og du får kun prosjektspesifikke beskjeder. — Jeblad 23. aug. 2016 kl. 18:33 (CEST)
Er merket som slått av. Jeg får nå ikke ett globalt varsel, jeg får ett globalt varsel per wiki (nesten alle) og det blir ett varsel ganske mange ganger. Det som hadde vært interessant er om det er flere som får den samme beskjedstrømmen world wide. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. aug. 2016 kl. 19:35 (CEST)
Globale varsler må slås av for hver wiki, vi har ikke globale innstillinger. Det vi si, du kan legge til et script som gjør det for deg på m:Special:MyPage/global.js. Og nei, det er ingen som kan endre innstillingene dine. — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 03:13 (CEST)

Oversettelse[rediger kilde]

I artikkelen om August Giacomo Jochmus, tysk general og utenriksminister i den midlertidige sentralmakt under Frankfurtparlamentet, fremgår det av en kilde, Didaskalia: Blätter für Geist, Gemüth und Publizität, slik jeg oppfatter det, som følger (skriften er gotisk, så jeg kan også misforstå): «Den Ehrensabel legte er später I M der der Königin Victoria zu Füssen, weil ihm der wohlverdiente Bathorden nicht zu Theil wurde.» Betyr dette hva jeg tror det gjør, nemlig at han sendte sabelen i retur til dronninga, som følge av at han ikke mottok Bathordenen slik han selv mente seg fortjent til?--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 11:27 (CEST)

Jeg tror du har rett, kanskje bortsett fra at det står at Bathordenen var velfortjent, og ikke at det (bare) var hans oppfatning at den var det. (Beklager seint svar, jeg leser sjelden Torget lengre, og går derfor også glipp av de fornuftige innleggene. Forsøk heller min diskusjonside om du skulle trenge en second opinion og tror jeg kan ha noe å fare med. Det er alltid lov å håpe.) --Kaitil (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 10:00 (CEST)
Kilden her er «Didaskalia» (27. feb 1858) som var et underholdningsbilag til w:de:Frankfurter Journal og muligens ett av datidens "Se og Hør" type blader. Hele sitatet transkribert skal være omtrent (med forbehold om feil og utelatelser): «Mit dem russischen St. Annenorden in Brillanten und mit Ehrensäbeln vom Sultan und der Königin Victoria belohnt, war Jochmus 1841-1848 dem Kriegsministerium in Konstantinopel zugetheilt. Den Ehrensäbel lagte er später wieder J. M. der Köningin Victoria zu füssen, weil ihm der wohlverdiente Bathorden nicht zu Theil wurde. Im April 1848 kehrte er nach Deutschland zurüchk und beim Ausbruch der Krisis, welche auf die Auflösung des Ministeriums Sagern im Mai 1849 entstand, ernannte ihn Erzherzog Johann zom Minister des Aeussern und der Marine, welche Posten er bis zum Rücktritt des Reichsvermesrs Ende Dezember 1849 bekleidete. Eine unabhängige Stel- » slutt på venstre spalte
-- Såvidt jeg kan se er han belønnet med æressabler fra Sultanen (antagelig Tyrkia) og dronning Victoria, dvs minst en fra hver monark. En æressabel er antagelig det vi kaller en paradesabel, dvs ikke så veldig godt egnet til å krige med, men veldig flott dekorert og godt egnet til å paradere med, dvs se flott ut og et viktig tilbehør til en paradeuniform, men en medalje/orden er en høyere æresbevisning såvidt jeg vet. Når han senere hen legger en av sablene for Victorias føtter så er det nok slik at han slik tilbød dronningen sine tjenester og markerte seg som hennes undersått (se å ligge for en artists føtter betydning 1 og å underkaste seg noen betydning 2 «jemandem zu Füßen liegen ». Jeg er noe usikker på «.. lagte er später wider J. M.» men vil ikke bli forbauset om det betyr «.. la han senere omigjen J. M.», dvs han hadde markert sin underdanighet og tjenerrolle også tidligere ved å legge våpnet sitt for monarkens føtter. J. M. må være en forkortelse som var velkjent hva den betydde og skal jeg tippe vil jeg tro at det kan bety noe sånt som til dronningens ære/til ære. Jeg er temmelig sikker på at han ikke ga sabelen tilbake til dronningen. Da står vi igjen med spørsmålet om hvem som konstaterte at at Bathordenen ble ham ikke til del, men mente at det ville vært velfortjent om han hadde fått den («weil ihm der wohlverdiente Bathorden nicht zu Theil wurde»). Det kan se ut til å ha være redaksjonen av bladet og her er jeg temmelig usikker på om dette utsagnet er representativt for flere enn bladets redaksjon og deres antagelse om at leserne er enige i at han burde blitt gjort mer ære på enn han ble.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. aug. 2016 kl. 20:56 (CEST)
Man var ikke så nøye på å skille mellom J og I før i tida. "J.M.", altså "I.M." er en forkortelse for "Ihre Majestät", "Hennes Majestet. I denne sammenhengen i dativ, "Ihrer Majestät". Mvh Pkw (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 21:25 (CEST)
Takk for alle svar. Jeg er usikker på om vi er kommet noe videre, men absolutt bredere - og det er ikke nødvendigvis noe dårlig resultat! Uttrykket «jemand (etwas) zu Füssen legen» er vel å beære noen. Eventuelt kan noen erobre noen, kanskje hele verden, som de legger for sine føtter. For det relevante uttrykket er vel forøvrig nettopp basert på verbet legen og ikke liegen. Ordlyden går i så fall ut på at han la sabelen og ikke seg selv, for hennes føtter. (Zu Füssen legen) Ikke at det fører oss noe særlig videre, med mindre det var en retur, altså nærmest en hån. Det hadde vi i så fall kanskje hør om? Noen har uansett ment at han fortjente Bathordenen, men kanskje var det bare «Se og Hør.» Jeg vil ikke se bort fra at svaret kan finnes i August von Jochmus’ Gesammelte Schriften. 4 Bände. Cohn, Berlin 1883-84. Det som er så forteranes er at slike kilder er så nære, men allikevel så langt borte! Man burde selvsagt ta en tur til Berlin for å lese i dem, men det er alltid så mye å oppklare! Digitalisering av alle verdens kilder er svaret. Med mindre noen skal til Berlin i høstferien? Takk igjen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 20:04 (CEST)
Og av alle ting så satte Trygve Nodeland meg på en idé til et søk som viste seg å være produktivt. Trygve Nodelands ønske ble «sett og hørt» allerede før 2008 av Google. Dette er lastet ned til Internet Archive og er utstyrt med originalen, samt søkbar tekst på tysk og engelsk (se mulighet til å laste ned full og søkbar tekst på høyre side). Jeg tok en rask titt og det kan se ut til at "vår mann" hadde et sterkt ønske om å bli tildelt Bathordenen og hadde gitt uttrykk for det både på tysk og engelsk, men for å være sikker må det nok leses en del mer enn jeg gjorde. Skal man tro ham selv da. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. aug. 2016 kl. 21:20 (CEST)
Skulle du sett - på maken! Jeg er overveldet, og skal selvsagt lese hele verket, Dyveldi, og rapportere tilbake. Det blir etter håndballkampen, men takk, nok en gang! Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:32 (CEST)
Jeg tror ikke vi skal forveksle det forherligende ved "(selv) å ligge for noens føtter", og å "legge æressabelen for Hennes Majestets føtter", som nok er en symbolsk og tradisjonell rent pejorativ handlig. Mvh Pkw (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:08 (CEST)

Nyansatt prosjektkoordinator i Wikimedia Norge[rediger kilde]

I Wikimedia Norge har vi fått med en ny person på laget, Jon Harald Søby. Han skal ha stillingen vi lyste ut i sommer som prosjektkoordinator og skal jobbe to dager i uka for Wikimedia Norge. Vi er glade for å få med oss en så dyktig kar! --WMNOastrid (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 10:39 (CEST)

Gratulerer Jon Harald! Lykke til med viktige oppgaver! Bjoertvedt (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 10:54 (CEST)
og som om det ikke var nok, hadde han bursdag i går! Hurra for Jon Harald (28)! Kjersti L. (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 11:47 (CEST)
Et godt valg, han er jo til tross for sine unge år en veteran her! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 14:48 (CEST)
Gratulerer til både Jon Harald Søby og Wikimedia Norge! Hilsen Nording 16. aug. 2016 kl. 19:46 (CEST)
Takk for det, alle sammen! Jeg gleder meg veldig til å begynne, det blir en veldig spennende jobb med varierte oppgaver, i en organisasjon hvor man virkelig kan gjøre en forskjell, så det blir utrolig artig! Jon Harald Søby (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:46 (CEST)
Woop woop!--Telaneo (Diskusjonsside) 16. aug. 2016 kl. 22:21 (CEST)

Store forbokstaver på mesterskap[rediger kilde]

Jeg ser på f.eks Kategori:Vektløfting under sommer-OL. Der skrives Sommer-OL konsekvent med stor S. Kategorien Kategori:Øvelser under sommer-OL har lett blanding. Men i løpende tekst skal mesterskap (visstnok) skrives med liten forbokstav. Dersom jeg skriver at Nils Nilsen deltok ved Europamesterskapet i turn 1983 for herrer, så blir dette korrigert til ...deltok ved europamesterskapet i turn 1983 for herrer (med liten e). Hva er egentlig regelen her? Ssu (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 13:01 (CEST)

Se dette leserspørsmålet og tilhørende svar i Språknytt nr 3 2011, på side 3.
Sitat Spørsmål: Etter en diskusjon på Wikipedia lurer jeg på om OL-lekene skal skrives med stor eller liten forbokstav. Heter det «Deltakere under Sommer-OL 2008», eller skal sommer-OL 2008 skrives med liten forbokstav?
Svar: Det bør hete Sommer-OL 2008 med stor forbokstav. Når sommer-OL, fotball-VM, ski-VM osv. omtales generelt, er det riktig å bruke liten forbokstav. Når det derimot er snakk om et spesifikt arrangement (Sommer-OL 2012, Fotball-VM 1994, Ski-VM 2011 osv.), får de et egennavnpreg, og da er det rimelig å bruke stor forbokstav.
Sitat


Jeg har sett en oversikt til fra Språkrådet, men husker hvor. Kanskje @TorbjørnS: husker hvor ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 15:38 (CEST)
Jeg har ikke sett noen oversikt på akkurat dette, men jeg kom over denne hos Språkrådet under europamesterskaptiden. Postet den lenken på Torget for noen måneder siden, men den ligger et sted i arkivet nå. Jeg er egentlig ganske forvirret når det gjelder akkurat dette, og i hvilke sammenhenger stor eller liten bokstav skal brukes i forbindelse med slike mesterskap, men jeg tror man kan slå fast at bruken er ganske inkonsekvent på WP, både i artikkelnavn og artikkeltekster. Språkrådet virker litt vinglete når det gjelder dette også, hvis det bare ikke er jeg som misforstår noe. I spørsmålet det vises til antyder Språkrådet stor forbokstav når man omtaler et spesifikt arrangement (Sommer-OL 2016), mens de i artikkelen antyder liten forbokstav uansett når det gjelder europamesterskap (europamesterskapet 2016). --TorbjørnS (ʦ) 16. aug. 2016 kl. 17:16 (CEST)
Jeg synes også disse språkekspertene er ganske vinglete når jeg leser innleggene over, men biter meg merke i setningen: «En rekke idretter har europamesterskap, og nettopp derfor skriver vi ordet med liten forbokstav på norsk». Da leser jeg det slik at ettersom det ikke finnes flere Fotball-EM 2016 (eller Sommer-OL 2016), brukes det derfor stor forbokstav i disse titlene som egenavn. Jeg har laget noen eksempler som illustrerer dette:
  • Ronaldo deltok under europamesterskapet i 2016. (uten idrett)
  • Ronaldo deltok under Fotball-EM 2016. (med idrett)
  • Ronaldo deltok under Europamesterskapet i fotball 2016. (med idrett uten forkortelse)
Problemstillingen er allikevel tilstede når EM eller VM arrangeres av flere forbund grunnet konflikter, som for eksempel Snøbrett-VM 2012 og Snøbrett-VM 2013. Førstnevnte mesterskap ble arrangert (i Norge) av det internasjonale snøbrettforbundet (WSF), mens det andre ble arrangert av det internasjonale skiforbundet (FIS). Derfor ser man at offisielle mesterskapstitler ofte starter med forbundets akronym: FIS Snowboarding World Championships 2013 og UEFA Euro 2016. Vi kan jo bruke de offisielle titlene, men jeg foretrekker at vi fortsetter å fornorske titlene, selv om vi i utgangspunktet ikke skal gjøre dette ...kanskje gjelder WP:COMMONNAME i dette tilfellet? Mvh. lil2mas (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 19:52 (CEST)
Jeg har hele tida ment at det er feil å bruke stor forbokstav i disse tilfellene, og at det omtalte rådet fra Språkrådet i 2011 er inkonsekvent og strider mot råd som de har gitt både før og etter det. "Europamesterskapet" er ikke et navn, og blir ikke noe mer et navn selv om det gjelder et bestemt mesterskap i et bestemt år. Det er mye som kan sies å være spesifikt og bestemt, uten at vi utstyrer det med stor forbokstav. Blue Elf (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:05 (CEST)

Jeg tolker det Språkrådet skriver slik: Ordet europamesterskap er ikke et egennavn fordi ordet brukes i forbindelse med en rekke forskjellige mesterskap som arrangeres i Europa. Heller ikke olympiske leker er et egennavn, men ved omtale av et spesifikt OL kan man bruke stor forbokstav. Med andre ord (tenkte setninger):

  • Åpningsseremonien under Sommer-OL i Rio var flott.
  • Åpningskampen under europamesterskapet i fotball i 2016 var spennende.
  • Det ble avholdt europamesterskap i turn i 2014.
  • Frankrike skal arrangere europamesterskapet i håndball i 2017.
  • En av verdens største sportsbegivenheter er sommer- og vinter-OL.

TorbjørnS (ʦ) 16. aug. 2016 kl. 21:15 (CEST)

@TorbjørnS - da blir det vel 'Åpningskampen under Europamesterskapet i fotball i 2016 var spennende'? Ssu (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 22:11 (CEST)
Ifølge Språkrådet blir det ikke det (se linken jeg viste til i første innlegg som sier at europamesterskap alltid skal ha liten -e, selv om det er snakk om et spesifikt arrangement). Jeg har ikke nødvendigvis forstått helt meningen og logikken i at det skulle være forskjell på f.eks. OL og EM, men det er bare slik jeg tolker det jeg leste fra Språkrådet. Om Språkrådet surrer litt alt ettersom, eller om det er noen gode grunner til ulikhetene vet jeg ikke. TorbjørnS (ʦ) 16. aug. 2016 kl. 23:27 (CEST)
Ja, Språkrådet gjør det ganske klart hva de mener med eksempelet sitt, men som du sier burde det jo ikke være noe forskjell mellom EM og OL... Personlig synes jeg det ser penere ut med liten «e» i europamesterskap når det skrives i prosaform, men det gjør det dessverre vanskeligere å plukke opp sammenhengen med idretten og årstallet. Stor forbokstav til å starte med og et årstall til slutt avgrenser enkelt et arrangement, og er kanskje årsaken til at jeg heller bruker den forkortede versjonen, som Fotball-EM 2016. =) Unngå for all del «fotball-EM», heller «fotball-em» da... Mvh. lil2mas (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:58 (CEST)
Jeg mener helt klart man bør følge Språkrådet som sier man ikke skal skrive hverken Fotball-VM eller Europamesterskapet i fotball - men fotball-VM og europamesterskapet i fotball. Jeg lever i den illusjonen at Språkrådet har ansatt mennesker med lingvistisk kompetanse til å kunne uttale seg om slike spørsmål ut fra hvilke tradisjoner og regler som gjelder for norsk språk - og ikke at de bare hiver ut et svar basert på hva som er «på moten» for tiden eller hva som ser best ut. Ellers synes jeg ikke våre subjektive oppfatninger om hva som kanskje ser best ut burde være utslagsgivende hvis det fins klare regler man kan vise til. At vi ikke helt skjønner forskjellen på OL og VM i denne sammenhengen er jo bare en liten motivasjon til å finne ut av det. Jeg greier til et vist punkt å se logikken i dette, men Språkrådet hadde sikkert vært i stand til å gi et greit svar på dette, hvis man spurte konkret der man stilte disse uttrykkene opp mot hverandre. TorbjørnS (ʦ) 17. aug. 2016 kl. 01:07 (CEST)
Tror jeg skjønner hva de (Språkrådet) mener. Både EM og VM arrangeres i mange idretter, derfor blir 'fotball-EM' og 'fotball-VM' mer som et fellesnavn å regne. Det blir som å omtale 'fotballkampen mellom XX og YY'. OL er det bare ett av, derfor '...deltok i Sommer-OL 2016'. Ssu (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 06:37 (CEST)

Tools-oppdatering hjelp[rediger kilde]

Noen som kan hjelpe til med oppdatering av gammel Toolserver lenke til wmflabs.org-lenke. {{OL-deltaker-kategorier}}. På forhånd takk og med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 16:53 (CEST)

Litt usikker, men er det dette resultatet du er ute etter? -- Stigmj (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 11:57 (CEST)
Usikker her også, bare så at den ikke funket lengre og var inkludert på mange kategorier. Jeg ser at den var diskutert på brukerdiskusjonssiden til @Wikijens: og også nevnt her på samme side, men Wikijens ser ut til å ha tatt en wikipause for tiden. Sidhekin (bidrag, er jo heller ikke særlig aktiv for tiden), men som satte inn lenken fra lignende bruk på slike OL-kategorier tidligere. Det er jo 5 år siden den ble oppdatert til nytt utseende denne malen, hvor mye den var i bruk er jeg også litt usikker på. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 17:34 (CEST)

Monolog på diskusjonssiden til Jimbo Wales[rediger kilde]

En IP-bruker benytter diskusjonssiden til Jimbo Wales som en slags klagemur. Er dette OK? Det harseleres med andre brukere og innleggene holder en tone som jeg er ganske sikker på ikke hadde blitt tollerert noen annen plass på no:wp. Er det noe god grunn til at diskusjonssiden til Jimbo Wales skal være et friområde for denne brukeren? TommyG (d^b) 16. aug. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Nå er det vel nok. Var støtte for dette i den forrige tråden som tok opp dette. Låst den.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. aug. 2016 kl. 20:34 (CEST)
Spørsmål: Har ikke sterke meninger for eller mot låsing i utganspunktet, men sørger en slik låsing for at Jimbo Wales selv blir hindret fra å redigere sin egen diskusjonsside? Han har vel såpass få redigeringer at han faller under nye brukere, eller har jeg misforstått det? Floyd (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 20:54 (CEST)
Fortsatt usikker. Jimbo fortalte selv at han likte å følge med på hva som rørte seg i versjonene. Dermed føles det litt rart å låse siden. Det er vel fortsatt en menneskerett å dr@@@e seg ut. Enig i at det kan gå for langt – men. Jeg går ut fra at det er som med reklame og lignende: Man lærer seg å overse det meste, og kanskje håpe at neste runde gir noe nyttig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:27 (CEST)
@Floyd: Som grunnlegger er han autopatruljør. Nording 16. aug. 2016 kl. 21:41 (CEST)
Takk! Jeg er et teknisk nek, men akkurat den infoen burde jeg tenkt meg frem til at jeg kunne finne. Floyd (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:12 (CEST)

Artikkelen 4. Divisjon (Norge)[rediger kilde]

Skal det være 4.Divisjon med stor eller liten D/d i artikkeloppslaget ? mvh --Pmt (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:38 (CEST)

I min tid i forsvaret ble alle enheter med tallbetegnelser skrevet med minuskler: 2. bataljon, 1. tropp osv. - og slik bør det fortsatt være. (Jfr. Soldathåndboken) 91 (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:59 (CEST)
Slik som i 3. divisjon. Hebue (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:47 (CEST)

Lokalhistoriewiki som referanse[rediger kilde]

Kan Lokalhistoriewiki brukes som referanse ? mvh --Pmt (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:58 (CEST)

Synsing, bruk heller de oppgitte referansene som er oppgitt i aktuell artikkel på Lokalhistoriewiki (LHW) og ikke selve artikkelen. Ellers blir det en nødløsning synes jeg. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 01:10 (CEST)
This.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 21:57 (CEST)
@Telaneo: skjønner ikke hva du mener. Blei det meste av teksten din ikke lagra? 193.90.152.210 17. aug. 2016 kl. 22:49 (CEST)
Såvidt jeg har sett har Lokalhistoriewiki bedre styring på kvalitet og referanser enn noWP. De har et noe annet fokus enn oss, mere på detaljplanet enn vi er vant med. Jeg synes det må være OK å bruke dem som referanse, så får heller de detaljorienterte referansesøkerne sjekke det som finnes der, framfor at WP skal drukne i referanser både fra Googling og søk i gamle offentlige dokumenter. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 23:05 (CEST)
Jeg synes Lhwiki er i grenseland som referanse. Lhw har krav om innlogging med fullt navn for å kunne redigere, på den annen side er det også artikler helt uten kilder som denne Sofie i Bukken og da blir man i tvil om gehalten. --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 16:08 (CEST)
Jeg sjekket også den interessante artikkelen om eidsvollsmannen John Moses og Lhws artikkel har betydelig innslag av drøfting (orginial forskning) som ikke er godtatt på WP. Jeg vet ikke om dette er akseptert på Lhw. --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 16:14 (CEST)
Begge de to nevnte artiklene er ettergått i flere etapper av fagfolk som er tilknyttet instituttet (Har ingen her hørt om Peer Review?). Slikt fremgår bl.a. av artikkelhistorikken. Se også wikiens retningslinjer. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 17:30 (CEST)
Ja, det er betryggende, og da får Lhw preg av fagtidsskrift med signerte artikler der bidragsytere og fagfeller borger for kvaliteten. Samtidig mangler artikler uten referanser den transparensen som WP tilstreber. Som sagt mener jeg Lhw er i grenseland og jeg vil helst ikke godt Lhw som referanse generelt (det forutsetter at alle artikler gjennomgår samme kvalitetskontroll som nevnt over), men vurdert Lhw som kilde kritisk fra sak til sak. --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 20:58 (CEST)
Joda @Bjørn som tegner:, vi er nok flere som har hørt om fagfellevurdering som det kalles på norsk, men hvor du finner noe tegn i historikken for de to nevnte artikler som tilsier at det har foregått en prosess som er noe i nærheten av en fagfellevurdering lurer jeg på? Det finnes ikke noe på diskusjonssida til artiklene, og det er heller ingen innlegg om disse artiklene på diskusjonssidene til de respektive forfatterne. Den ene artikkelen er skrevet av en historiker, mens den andre er skrevet av en som beskriver seg som frivillig medarbeider i et lokalarkiv. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 21:35 (CEST)
Vel – Apple farmer: Prøv å lage en artikkel for Lhw og lagre den slik vi alle kan gjøre uten videre på WP. Allerede der blir bidraget stoppet for vurdering, og du blir avkrevd navn. Hvem som evt har flikket/jobbet videre med den, finnes i historikken. Referanser brukes der der er behov ut fra om stoffet er faglig kontroversielt. Kilder vil ikke sjelden være oppgitt. Brukere er navngitt og kjent for redaksjonen.
Forskjellen ligger nok i at WPs arbeidsform gjør at referansebehovet er mye sterkere. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 21:58 (CEST)
@Bjørn som tegner Jeg vet utmerket godt at bidragsyterne på LhW må bidra under fullt navn, men du unngår behendig å svare på spørsmålet om hvor du finner bevis for at det har foregått en fagfellevurdering i disse to tilfellene slik du påstår. Det finnes ikke i historikken, og heller ikke på forfatternes diskusjonssider, jeg har sjekket begge. Du spør retorisk «Har ingen her hørt om Peer Review?», men det spørs om du ikke må oppdatere deg litt på hva som ligger i begrepet? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 22:17 (CEST)
Det er ikke ordinær fagfellevurdering på Lokalhistoriewiki. At en må oppgi navn er ikke det samme. Lokalhistoriewiki er en wiki for Lokalhistorisk institutt, og de vil nok gi de aktuelle bidragsyterne en klar melding om de oppdager at artikler sklir ut. Men igjen, heller ikke dette er fagfellevurdering. Det er mer som en internveileder under et studium. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 22:31 (CEST)
(trekker margen): Analogien Jeblad bringer på banen her er vel det nærmeste vi kommer til «beyond reasonable doubt» og det nærmeste vi kommer til «bevis». Noen av de som foretar endringer er faghistorikere, og så er det vel ikke helt uvesentlig hvem som skrev førsteutkastet. I likhet med WP er de avhengige av en stab av frivillige som etterhvert blir betraktet som gode leverandører eller de blir vist døren. På sine felter kan disse gjerne mere enn internveilederen (mange av dem er faghistorikere i andre jobber). Likevel vil jeg tro at det å være «Persona Grata» i lokalhistoriewikisammenheng i seg selv er en anbefaling som kan gis tiltro også på WP. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 00:46 (CEST)
Jeg har ikke skrevet at de skal føre (sannhets)bevis for sine påstander. Innlegget var en beskrivelse av den faktiske situasjonen. [4]Jeblad 19. aug. 2016 kl. 11:17 (CEST)

Westland Sea King på forsiden[rediger kilde]

I artikkelen om Westland Sea King står det at den har «et britiskprodusert anti-ubåtsystem», og så er det bilde av versjonen som brukes som redningshelikopter. Teksten bør være klarere på forskjeller og den taktiske bruken av helikopteret avklares. Kanskje er det redningsmannen som skal stupdykke etter ubåter, eller de har gjemt en liten torpedo under redningsbåra? — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 02:09 (CEST)

Ser ikke problemet. Det står jo at noen ble brukt for Anti-Submarine Warfare (ASW), mens andre ble brukt for Search And Rescue (SAR). De som ble brukt for ASW hadde montert senkbar sonar, et ganske kraftig verktøy for å søke etter ubåter. Ingen av de norske Sea King hadde senkbar sonar eller var tenkt disponert for ASW, de var og er kun beregnet for SAR. For meg virker det som alt dette kommer greit frem i artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 00:25 (CEST)

Lærere her?[rediger kilde]

Hei! Jeg lurer på om det er noen lærere her (som jobber i barnehage, grunnskole eller videregående skole). Jeg skal skrive spalten "Frisonen" i fagbladet Utdanning. Der intervjuer vi lærere om hva de gjør på fritida. Wikipedia-prosjektet, der jeg selv deltok ivrig i mange år, synes jeg fortjener oppmerksomhet. Hvis du som leser dette er lærer, eller hvis du kjenner til en bidragsyter som jobber med undervisning, er det fint om du skriver det her eller på brukersida mi. Vennlig hilsen Ståle Johnsen, Utdanning. Guaca 17. aug. 2016 kl. 09:30 (CEST)

Språklista og artikler med utmerkelser[rediger kilde]

Artikler som er gitt utmerkelser på de enkelte språkene vil nå bli ranket opp. En utmerket artikkel hos oss vil dermed komme med på japansk selv om språket er nokså fjernt både som språk og geografisk. (ref phab:T70071) Det er ikke helt klart hvilke utmerkelser som skal gi slik ekstra ranking, noen prosjekter starter ut med utmerkelser på et nokså lavt nivå.

Merk at dette nødvendigvis kun gjelder prosjekter som bruker compact language list, men som etter hvert vil bli alle. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 14:34 (CEST)

Dette skal nå fungere. Logg ut og gå til Apartheid, og legg merke til at afrikaans er lagt til. Dette vil også skje når en er innlogget om det er ledige slots i språklista. [Jeg får disse selv om språklista er full.] — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 22:16 (CEST)
Jau, ser ut til å fungere. Alle tre språkene hvor artikkelen er stjernemerket på noe vis dukker opp i lista hos meg nå (uten å logge ut). Kan ikke huske å ha sett hverken afrikaans, ett-eller-annet-språk-med-noe-som-ser-ut-som-kyrilliske-bokstaver eller suomi på lista hos meg tidligere. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 22:36 (CEST)

Språklista og artikler med henvisning til spesifikke språk[rediger kilde]

Artikler som har en henvisning til et spesifikt språk, for eksempel Moskva som angir navnet på dets russiske form, vil heretter bli gitt en svak prioritering i språklista. (ref phab:T70077) Dette forutsetter at aktuell tekst er korrekt tagget. Artikkelen om Moskva angir kun navnet på russisk form, og merker det aldri med riktig språk. Dette er et gjennomgående problem hos oss, vi angir nesten bare språk for lenkemål og dermed vil dette stort sett kun gi engelsk og tysk som tilleggsspråk. Løsningen er å lage en mal for tekstfragmenter på andre språk, og så sette den inn med bot der en kan.

Merk at dette nødvendigvis kun gjelder prosjekter som bruker compact language list, men som etter hvert vil bli alle. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 14:34 (CEST)

Dette skjønte jeg lite av. Har du noen mer konkrete eksempler som kan forklare? Jon Harald Søby (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 21:48 (CEST)
En artikkel med en lenke til artikkelen om russisk, vil prioritere russisk høyere i språklisten. En artikkel som lenker til artikkelen om kinesisk vil prioritere kinesisk høyere i språklisten. Prioriteringen er ikke mye høyere. Dette gjøres som ofte med {{språk}} på engelsk Wikipedia, som får teksten til å bli merket riktig (slik at språklenkene kan bruke det), men her er det mer frittstående.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 21:54 (CEST)

Med utgangspunkt i artikkelen om Moskva, så gir ikke etterfølgende wikitekst prioritering av russisk

Kode Utlegg
'''Moskva''' ([[russisk]]: ''Москва́'') er [[Russland]]s hovedstad.
Moskva (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad.

Denne wikiteksten vil derimot gi prioritering av russisk

Kode Utlegg
'''Moskva''' ([[russisk]]: <em lang="ru">Москва́<em>) er [[Russland]]s hovedstad.
Moskva (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad.

Legg merke til at de doble apostrofene er erstattet med <em>, og at denne har språkkoden.

Språkkoden «ru» vil vise til en oppføring hos IANA som ser slik ut,[5] og vil utløse en del ekstra tilpassinger av tekstutlegg.[6]

Type: language
Subtag: ru
Description: Russian
Added: 2005-10-16
Suppress-Script: Cyrl

Programvaren vil gjenkjenne språkkoden og plassere lenka til ruwiki i boksen for Compact Language Links hvis det er plass til den. (Uten at jeg har sjekket så tror jeg utrulling er natt til fredag.) — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 23:40 (CEST)

OK, da skjønte jeg. Så det vi bør gjøre er å bruke {{språk}} mye mer, altså (jeg gjør det overalt, men det er det ikke alle som gjør…). Jon Harald Søby (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:53 (CEST)
Ja malen {{språk}} vil utløse ekstra oppføringer i CLL. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 12:28 (CEST)
Har sjekket og dette skal nå fungere. Logg ut og sjekk Generalstatene eller Haag, og se at disse har lenke til nederlandsk. Det vil kun fungerer om det er ledige slots i språklista, det vil som oftest si at en er uinnlogget eller har gjestet ganske få språk. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 22:08 (CEST)

wikidata og infobokser[rediger kilde]

Foreligger det noen plan om at infoboksene skal hente wikidataelementer? {{Infoboks biografi}} og noen andre bruker wikidata, mens f.eks {{Infoboks organisasjon}} bruker ikke wikidata. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 16:23 (CEST)

Nope. Det implementeres der noen gidder å utforme en infoboks til å fungere med det. Ingen har giddet {{Infoboks organisasjon}}, men noen har giddet {{infoboks videospill}} (et nylig eksempel).--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 21:56 (CEST)
Den malen {{Infoboks videospill}} er skrevet så mye mer ryddig for menneskelig lesing. Den bruker en grunnmal som heter {{Infoboks}}. Malen {{Infoboks biografi}} ser så stygg ut i koden, men det er kanskje en grunn til det. På samme måte som {{Infoboks}} så bygger {{Infoboks biografi}} opp en infoboksstruktur ved å bruke infoboksbyggeklosser
{{Infoboks biografi}} bruker: {{Infoboks}} bruker:
{{Infoboks start}} {{Infoboks start}}
{{Infoboks bilde}} {{Infoboks bilde}}
{{Infoboks overskrift}} {{Infoboks overskrift}}
{{Infoboks rad}} {{Infoboks rad}}
{{Infoboks dobbeltrad}} {{Infoboks dobbeltrad}}
{{Infoboks 4rad}} {{Infoboks 4rad}}
{{Infoboks slutt}} {{Infoboks slutt}}
  {{Infoboks bildestørrelse}}
{{Infoboks dobbeltbilde}}

Men til tross for at {{Infoboks}} og {{Infoboks biografi}} er skrevet på et lignende «nivå» så er det bare {{Infoboks biografi}} som gjør bruk av wikidata. Bokser som bygger på {{Infoboks}} slik som den Telaneo viste frem {{infoboks videospill}} bruker derimot wikidata. Også bokser som bygger på {{Infoboks biografi}}, slik som {{Infoboks danser}} og en del andre i [[Kategori:Infobokser person]] bruker wikidata. Det hadde vært greit med en [[Kategori:Infobokser som bruker wikidata]]. Disse boksene som bygger på grunnmaler er skrevet på en måte som gjør at det er mer greit for et menneske å forstå hvordan wikidata henter og plasserer data på bestemte plasser, uten å ha en dypere forståelse for hvordan koden i infoboksene virker.

{{Infoboks videospill}} bruker wikidata slik:
label1 = Utvikler data1 = {{{utviklere|{{{developer|{{#invoke:Wikidata|formatStatements|property=P178}}}}}}}}
label2 = Utgiver data2 = {{{utgivere|{{{publisher|{{#invoke:Wikidata|formatStatements|property=P123}}}}}}}}
...

Her er det litt enklere å lese seg til og forstå at label1 og data1 hører sammen. Og når en vet at det er wikidata som skal hentes, så forstår en kanskje at wikidataelementet som skal hentes er Property 178 [7], selv om det er litt mange skumle krøllparenteser/curly brackets (engelsk artikkel). Det virker i grunn mer ryddig at wikidata ligger i infoboksene som bygger på grunnmaler heller enn i infoboksene som bygges opp med infoboksbyggeklosser. Men alt kan ikke være ryddig heller.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 12:52 (CEST)

Det var maler ala {{Infoboks}} som var grunnen til at Lua ble innført. Konseptet de bruker med massiv kopiering av utsagn skaper en ekstrem ekstralast på serverene. Byggesteinene (grunnmalene) er greie nok, men det er den massive kopieringen som er problemet. Når malene prosesseres så kan de bli mange hundre kilobyte før de kan komprimeres ned til det som vises frem. Flere prosjekter forsøker å lage bedre infobokser, men foreløpig er det kun reimplementering av det samme i Lua. Jeg gjorde noen forsøk med en infoboks som ble laget på bakgrunn av TemplateData, den er nok noe annerledes. En hos WMDE har laget noe som er en reimplementering av en løsning fra enwiki, og denne er tenkt knyttet opp mot Wikidata. Det er også en søknad inne om et russisk prosjekt, det er nokså likt det som brukes på enwiki. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 13:10 (CEST)
Forøvrig bruker {{Infoboks videospill}} malen {{Infoboks}} via noen ekstra lag. Kort sagt så er den bare nok en versjon av samme problem. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 13:15 (CEST)
Har du eksempelet på infoboksen som bruker Lua?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 13:35 (CEST)
Vi har ingen som er helt skrevet i Lua, men {{Infoboks biografi}} bruker Lua for noen rader. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 19:53 (CEST)

Grunnmaler og Infoboksmaler[rediger kilde]

Både grunnmaler og infoboksmaler henter wikidata. Det er vel passe nytt med wikidata (jeg ser 3 år tilbake at det er mye aktivitet), og det er kanskje det som forklarer et utvalg med teknikker for å hente wikidata (noen er skrevet her og andre er i høy grad basert på andre wikiprosjekters kode) . Er det best om wikidata hentes gjennom grunnmalen, og at det informeres om dette i infoboksmalene med forklarende kommentarer? Så kan den som bruker malen enkelt se det. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:33 (CEST)

infoboks-spørsmål[rediger kilde]

Jeg har forsøkt å ape etter andre artikler & WD-registreringer og sette inn en infoboks her: Kari Hag, men dette ble for dumt. Noe er nok gjort galt. Jeg fikk både «utdannelse» OG «alma mater» (det siste kom automatisk). Hva gjorde jeg feil? Noen flinkiser som kan fikse? Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 08:58 (CEST)

Det er nok mange som er flinkere enn meg på dette, men jeg tror det har noe å gjøre med at alle infobokser for personer (vitenskapsmann, forsker, sportsbiografi osv.) bygger på infoboks biografi, men det er ikke gjort noen gjennomgang av alle disse som sikrer at de som bygger videre på "vanlig" biografi ikke gir slike resultater som i dette tilfellet. Ved å bruke "ren" infoboks biografi blir det ikke dobbelt, men det ser ikke ut til at feltet yrke blir med. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:12 (CEST)
Ding ding! We have a winner! «Utdannelse» er lagt til i infoboks biografi, mens «alma mater» er lagt til infoboks forsker, som igjen baserer seg på infoboks biografi, så det blir dobbelt opp. Bruk enten bare infoboks biografi, eller så må alma mater fjernes fra infoboks forsker.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 09:15 (CEST)
Fjernet «alma mater» fra infoboks forsker, det henter nøyaktig samme informasjon som infoboks biografi gjør for «utdannelse». Da skal det ikke bli dobbelt opp.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 09:18 (CEST)
Takk! Det så bedre ut, ja. Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:23 (CEST)
Dette var veldig opplysende. Jeg lurer nå på hvorfor det hvorfor det er brukt så mange forskjellige teknikker for å hente wikidataelementer på.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 11:32 (CEST)
Er ikke Alma mater studiebyen eller skolen og ikke studiumet som noen har gjort? Da kan vel ikke dem to være det samma hele tiden? 193.90.152.210 18. aug. 2016 kl. 11:18 (CEST)
De hentet ihvertfall fra nøyaktig samme Wikidata-property, så da er det helt likt det som kommer ut.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 11:19 (CEST)
Innenfor den akademiske verden brukes uttrykket til å betegne universitetet, og da særlig det universitet som har fostret en alumnus re Wikipedia :) --Pmt (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 12:07 (CEST)
Takk PMT. Da er det feilt på wikidata siden det ikke er det samma. Ikke bra at folk blir så lett lura som denne tråden viser. 193.90.152.210 18. aug. 2016 kl. 15:04 (CEST)
I plead guilty! (Ref: Brukerdiskusjon:Theilert#Bruk av Wikidataliste)
På dokumentasjonssiden til {{Infoboks biografi}} står det at alma mater egentlig er ment til å brukes om utdanningsinstistusjonen, mens utdannelse skal brukes til selve navnet på utdannelsen... Dessverre fant jeg ingen passende wikidataelementer til utdannelse. Dersom noen har forslag, er det bare å endre. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 15:58 (CEST)
Wikidataelementet for utdannelse er Property 512--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 18:54 (CEST)
Ikke helt enig med at akademisk grad (P512) er utdannelse. P512 er definert som akademisk grad og no label: academic degree that the person holds.... mvh--Pmt (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 19:50 (CEST)
Ja det kan en være uenig i men det er det det er. Det mangler et dataelement for ikke akademiske utdannelser, eller utdannelser som ikke dekkes av academic degree. Det skulle så kunnne fanges opp og presenters på samme sted som academic degree, altså under utdannelse ved hjelp av Lua script--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 19:58 (CEST)
Jeg må legge til at jeg hadde håpt på å se @Pmt: utdype uenigheten.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 12:40 (CEST)
Pmt er vel ikke uenig, men bare ikke helt enig Face-smile.svg mvh --Pmt (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 12:46 (CEST)

Storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj[rediger kilde]

Jonas Lied omtaler i sin selvbiografi et møte med denne «storfyrsten» som han omtalte som Nikolaj II av Russlands fetter. Det er lett å gå seg vill i disse russiske navnene og den russiske adelen. Jeg antar at dette er samme person som en:Grand Duke Alexander Mikhailovich of Russia som altså var både fetter og svoger av Nikolaj II. Noen som er bevandret i huset Romanov? --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 15:00 (CEST)

Korrekt skrivemåte på norsk er jo også et spørsmål. Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 15:00 (CEST)
Angående skrivemåte: Søker man på Александр Михайлович på no.wikipedia ser man at det er brukt to forskjellige norske skrivemåter på farsnavnet. Jeg ville brukt Mikhajlovitsj (jf. Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk / Hjelp:Transkripsjon-kyrillisk). Hilsen Kjetil_r 18. aug. 2016 kl. 20:12 (CEST)
Transkriberte navn er ikke nødvendigvis offisielle navn. Har vi skrevet noe om hva som skal velges? Eller satser vi på at de transkriberte navnene alltid er riktige? [Lie, Svein; Utenlandske navn på norsk [8]] — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 20:35 (CEST)

Takk, er det noen som belyse spørsmålet om identitet? Er dette samme person som "Grand Duke ..." på EN WP? --Mvh Erik d.y. 20. aug. 2016 kl. 16:55 (CEST)

Datakrøll i når en vil redigere i en tråd[rediger kilde]

Jeg prøvde å redigere i en tråd ved å trykke på rediger- knappen, og fikk en helt annen rute. Videre forsøk virket som om noen har slått inn en «randomize», slik at redigeringsrutene kommer på slump. Kan bli spennende å se hvor dette havner. Bør noe gjøres, eller går det over av seg selv? --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 16:19 (CEST)

Rosalind Franklin[rediger kilde]

Engelsk wikipedia bruker et bilde (https://en.wikipedia.org/wiki/File:Rosalind_Franklin.jpg) med en fair use. Hvordan er det egentlig med disse bildene som er beskyttet? Har de noen sjans her på norsk wikipedia? --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:44 (CEST)

Fair use finnes ikke i norsk lovverk, så nei. Ingen fair use lov her.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. aug. 2016 kl. 13:46 (CEST)
Dette bildet (http://www.geograph.org.uk/photo/3258777) virker som det er merket for gjenbruk. Skal vi så bare laste det opp på commons?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:51 (CEST)
Ser ut som CC BY-SA 2.0, det skal gå fint.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. aug. 2016 kl. 13:52 (CEST)
OK--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:58 (CEST)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Det er ellers et ganske spesielt tilfelle, at det ikke er et annet bilde tilgjengelig av Rosalind Franklin. Tysk wikipedia bruker ikke infoboks for denne, antagelig av denne ene grunn. Hva er dette for noe?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:58 (CEST)

Robin Stott har opplyst lisens (CC BY-SA 2.0)
Røff retusj bearbeiding.Har også fått samme lisens, (CC BY-SA 2.0)

Jeg har lastet opp det ene bildet jeg fant som var gitt en lisens (CC BY-SA 2.0) og bearbeidet det røft. Ved nærmere undersøkelse finner jeg at bildet kommer fra NPG http://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw62981/Rosalind-Elsie-Franklin , og jeg har fått en creative commons lisens for å bruke det orginale bildet. Men lisensen jeg har fått for [det orginale bildet] er (CC BY-NC-ND 3.0) , som ikke er støttet på commons. Det er mye mulig den lisensen har kobling til en konflikt som er omtalt på National Portrait Gallery and Wikimedia Foundation copyright dispute (engelsk artikkel). Dermed står jeg her da. Hvilke retningslinjer skal følges for dette? Det er kanskje en ganske følsom sak.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:35 (CEST)

Beklager - dette bildet er neppe et fritt bilde. Jeg ser på den siden du lenket til at det er vist sammen med det berømte foto 51. Dette finnes ikke på Commons, og hadde det vært fritt hadde det garantert ligget på Commons. Så den lisensen du baserte deg på der kan vi ikke stole på. Bilde av ham selv som han presenterer seg med forteller meg at han ikke er gammel nok til å ha tatt bildet selv heller. Din undersøkelse viser noe tilsvarende, selv om museers lisenser ikke nødvendigvis alltid er helt korrekte de heller. Jeg tror det lureste du kan gjøre er å legge på en anmodning om å få bildet slettet ettersom du selv ser du har mistolket lisensieringen. Haros (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:46 (CEST)
Jeg ser det er godt ment det du sier, men jeg kan ikke si om du har forstått opphavsrett, som er det jeg først og fremst spør om. Jeg kan selv finne ut av at jeg burde slette bildet. Men jeg ønker å forstå denne saken. Jeg vet ikke alt om opphavsrett. Bildet er et bilde av et bilde av et bilde. Kort fortalt, en digital repro. Det er gitt en lisens på reproduksjonen. Aller mest sannsynelig så er den collage som er avbildet (http://www.geograph.org.uk/photo/3258777) basert på en lignende lisens som den jeg fikk sammen med en annen repro http://www.npg.org.uk/collections/search/portrait/mw62981/Rosalind-Elsie-Franklin, som begge er basert på en eldre orginal utgave av bildet. Men dette er fotografi i en samling med bilder som NPG (National Portrait Gallery) har fått i gave. Og det er samlingens digitale del som er gjort tilgjengelig. Altså en digitalisering i NPGs regi. Jeg leser her (National Portrait Gallery and Wikimedia Foundation copyright dispute (engelsk artikkel)) at det er kommet en enighet, og at wikipedias bruk av bildene fikk grønt lys. Det er bare det at den lisensen jeg fikk da jeg lastet ned en lavoppløselig kopi er [for det orginale bildet] (CC BY-NC-ND 3.0)--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 18:14 (CEST)
Hvis du trenger forklaring på alle detaljene omkring de bildene som tillates på Commons finnes det meget detaljerte forklaringer der. Hvis du skal laste opp et slikt bilde må du klare påvise at det er ok å bruke den lisensen du påstår. Om det er en repro er nok så, men dette er et bilde hvor opphavsretten til det originale bildet nok fortsatt ikke har gått ut. (Jeg vet nok om dette til å kunne si at det ikke alltid er like lett å si slikt sikkert. Er det et maleri/foto? Er maleren/fotografen død (for mer enn 70/95 år siden)? Hvor der bildet fra? osv. Se på commons for detaljer.) Da faller det med reproduksjon bort. Saken mellom NPG og WMF husker jeg bare fra hukommelsen, og uten at jeg leser om igjen detaljene tror jeg det er like greit om du leser artikkelen du har funnet. Haros (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 18:48 (CEST)
Påstanden til @Haros: om at han vet nok til ikke å vite noen ting virker som en parafrase av Yoda Face-smile.svg. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 13:19 (CEST)
Det er mulig denne Yoda er/var fornuftig nok til å ha sagt noe lignende. Det kjenner jeg imidlertid ikke til. Beklager. Forøvrig, hvis du lykkes med å få ett eller flere av disse akseptert på Commons er det glimrende, men du må nok dessverre argumentere bedre enn du har gjort her. Det sammensatte kan kanskje bli akseptert med de to andre pga. De minimis-regelen selv om de to ikke blir det. Haros (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 20:50 (CEST)

Photograph 51[rediger kilde]

Når det gjelder den delen av denne diskusjonen som går på bildet Photograph 51, så er det aller mest sannsynelig gitt en tillatelse av King's College London om å bruke en repro av dette bildet, som ble tatt i 1952 en gang i mai av Franklin og Gosling, til den collage som er trykt på plansjen, fordi det skulle lages en plansje til offentlig visning i London. Det ser nemlig ut til at de er kreditert for det bildet. Bildet gjenbrukes mye over det hele vide internett, og det er uklart om King's College Londons arkiv har noen inntekt fra bruken av det bilde de sitter på den orginale filmen til. Wellcome library, på sin side, viser frem noen [bilder] som de opplyser er lisensiert for bruk i bibliotek fra CSHL(Cold Spring Harbor Laboratory Archives and Genentech Center for the History of Molecular Biology and Biotechnology NY, USA) . Dette er kopier som helt sikkert James Watson tok med seg til USA iom. at han har hatt en stilling på Cold Spring Harbor Laboratory (engelsk artikkel). Wellcom library viser også frem en annen utgave av [photo 51] , og den utgaven av bildet ser ut til å være lisensiert med (CC BY 4.0).--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 22:10 (CEST)

Master-at-arms på norsk?[rediger kilde]

Noen som vet om vi har en tilsvarende Master-at-arms-rang på norsk? // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:09 (CEST)

Skipssersjant? I hvert fall iflg engelsk-norsk-militærordboka mi... Pål N. (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:22 (CEST)
Det høres ut som en ordbok å stole på! Tusen takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:58 (CEST)
Ja, skipssersjant også i ISBN 8202108233 side 679. Svenkerud regnes også regnes for å være autoritativ i likhet med militærordboka (se side 414). Opplyses å være et nautisk/maritimt/skipsfarts-uttrykk. Vi har neppe en helt tilsvarende rang og nøyaktig hva slags skipsoffiser det var avhenger av når og om det er en militær skipsoffiser eller tilhører handelsflåten. Iflg. OED: «Originally: a warrant officer in the Royal Navy acting as chief police officer on board a warship, and also ... . Later: the first-class (subsequently: chief) petty officer ... on board a naval ship; also applied to the officer having the same responsibility on a merchant vessel. » Kan ikke sitere hele artikkelen for ikke å begå copyvio. Hvis dette er marinen så er det nok sikkert at det er en skipssersjant. Politimyndigheten som militærordboka henviser til skal vi antagelig være forsiktige med, ordet har utviklet seg på engelsk og på engelsk vil det antagelig avhenge av når tittelen ble brukt om rangen hadde politimyndighet. Militærordboka fra norsk til engelsk (se side 278) oversetter skipssersjant til enten 1) master-at-arms eller 2) US: chief-of-the boat (på en ubåt). Skipssersjant er vel i de fleste tilfelle riktig, men kan avhenge litt av hvor nøyaktig oversettelsen av tittelen master-at-arms skal oversettes og forklares. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. aug. 2016 kl. 17:22 (CEST)
Det er til en film, men rangen nevnes så vidt og er ikke det minste viktig for plottet. // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:31 (CEST)

I en betydning så kan det være skipspoliti. I den engelske artikkelen står det litt om det. I militærvesen kan det være en (militær) spesialitet: Ombord på skip og båter så kan man finne en politistyrke (bestående av flere Master-at-arms eller til og med bare en Master-at-arms). Når disse personene har vervet seg, finnes de på størstedelen av de forskjellige gradsnivåene. For å få en best mulig oversettelse kan det ha litt å si hvilket land det gjelder og tidsperioden. 46.212.177.1 20. aug. 2016 kl. 21:50 (CEST)

I en US:amerikansk film er det to militærpoliti i marinen - i det tilfelle Master-at-arms og ikke Shore Patrol ("landlovspatruljer" som ikke bare består av personer med spesialitet som Master-at-arms) - som har en fangetransport på offentlig transportmidler. Filmen jeg sikter til er Siste tjeneste (med Jack Nicholson). 46.212.177.1 21. aug. 2016 kl. 00:01 (CEST)
Korrigering: I filmen er det ikke Master-at-arms som eskorter fangen. Gjeninnføringen av spesialiteten Master-at-arms, skjedde i 1973[1] (samme år som filmen kom ut, og tre år etter at boka ble utgitt).

I en annen film går Master-at-arms i mot mytterist på en ubåt. Da er han militærpoliti i marinen. Marinepoliti. 46.212.177.1 21. aug. 2016 kl. 00:20 (CEST)

  1. ^ https://www.navycs.com/navy-jobs/master-at-arms.html
Jeg så på videofilmen jeg hadde, og i underteksten ble det oversatt til skipssersjant. // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 13:00 (CEST)
Betegnelsen har endret innhold over tid, så du må vite både nasjonalitet, forsvarsgren, og tidspunkt. Merk at det er en posisjon, og ikke en grad. — Jeblad 21. aug. 2016 kl. 13:36 (CEST)

Wikitreff[rediger kilde]

Som dere kanskje eller kanskje ikke husker, så skal Ulf Larsen arrangere wikitreff på Litteraturhuset 20. september. Det er nå en måned til. Fem stykker har meldt seg på så langt, men det er fortsatt masse plass igjen. Tema nummer 1 er kandidatsidene, altså «Utmerket artikkel» og «Anbefalt artikkel», og nøyaktig hva dette betyr. Tema nummer to er Wikidata. Selv om vi har noen satte temaer er det fritt frem å lufte andre saker og spørsmål under treffet. Det vil også være et sosialt opplegg etter selve workshoppet, hvor vi setter oss for å ta en prat med hverandre. Jeg anbefaler ihvertfall sterkt å komme hvis man har ledig plass på kalenderen. Se Wikipedia:Wikitreff#Workshop (?) 20. september 2016 for påmelding.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. aug. 2016 kl. 20:07 (CEST)

Oslo igjen !!--Ezzex (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 20:11 (CEST)
Vi kan godt ta en her i Trondheim også om du vil, Ezzex. Face-smile.svg Jon Harald Søby (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 20:53 (CEST)
Jeg ønsker primært at Wikimedia Norge hadde arrangert et (eller to) årlig stevne(r) som hadde gått over en weekend i starten av oktober (april). Som hadde vekslet mellom Trondheim, Bergen, Oslo og Tromsø. Man hadde kunne hatt arrangementer på lørdag og søndag - og hvis man hadde noe på hjertet så kunne man tatt det opp på et slikt møte. Da kunne man ha droppet alle disse formelle og uformelle treffene (som nesten utelukkende holdes i Oslo-traktene)--Ezzex (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 21:36 (CEST)
Det kan vel være at WN mener forslaget til Ezzex er godt, og det ene utelukker vel ikke det andre. Møtene i Oslo lages av en ildsjel, som ikke engang bor i her i byen, men som ser at det er her den store oppslutningen er (p.t. fem). Uansett treffsted, så er det nok av betydning at man treffer hverandre i fysiske møter. For eksempel vil nok temperaturen i diskusjoner har godt av at man har delt en sitronbrus med sin meningsmotstander. La alle blomster blomstre!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 13:55 (CEST)
Jeg skjønner, men jeg liker ikke disse uformelle treffene og jeg har grunngitt det tidligere. Det ville være bedre om norsk wikipedia hadde hatt to faste treff i året som hadde være arrangert over en weekend. F.eks. kunne Trondheim være arrangerby i 2017, Bergen i 2018, Oslo i 2019, Tromsø i 2020.--Ezzex (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 15:56 (CEST)

Et større problem med disse sammenkomstene, annet enn at ezzex ikke liker dem, er at de stadig arrangeres på tidspunkter som ikke brukere med vanlig 9-5-jobb kan ha sjanse til å rekke. Nå ser jeg at det denne gangen er 17.00, men det har tidligere vært slike treff der starten var så tidlig som 16.00, vil jeg minnes. Vil man virkelig ikke få noe utrettet om man utsetter starten til 18.00? Pål N. (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 16:44 (CEST)

Ikke så lite nedlatende overfor de som er på Nav. Hva pokker vet du om årsakene til det?? Er du en av disse hardtarbeidene selvrettferdig hvite skattebetaler som bærer velferdsstaten på sin skuldre?--85.166.157.75 21. aug. 2016 kl. 18:55 (CEST)
Ser ikke helt at det er nedlatende, for meg er det en bemerkning om at det er enklere å kunne stille på slike ting når en ikke jobber standard 9-1630 eller lignende. PålN kunne også nevnt skiftarbeidere blant de lykkelige som lett kan møte på treff om det passer med skiftet. ;) Mvh Noorse 21. aug. 2016 kl. 19:02 (CEST)
Jeg reagerte også på uttalelsen til P, da mange i dag synes å være løs på avtrekkeren anng. sin kritikk av "Navgåere". Det var ironisk nok ledigang/nav som i sin tid brakte meg til wikipedia (den gang het det vel Aetat). Etter at bedriften der jeg jobbet gikk konkurs våren 2006, gikk jeg ledig i over et halvt år. Deretter ble det litt av og på noen år, med omskolering osv. Det er ikke alle som har begge beina plassert trygt inne i "det norske hus".--Ezzex (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 19:20 (CEST)
Enig i at man sikkert kan utsette start litt, men så vil det jo alltid være lov å komme litt senere dersom det er nødvendig. Men igjen, er jo ikke noe poeng å starte kl 17 om ingen kan før kl 18-19... Til dette med sted tenker jeg at så lenge noen på frivillig basis arrangerer dette kan de ikke klandres for hvor treffene avholdes. Om WMNO ønsker å arrangere noe (som jeg synes de bør) er jeg absolutt enig i at det bør flyttes geografisk, gå over en helg og det bør være mulig å sponse litt på reise/opphold for de som må reise langt men like vel ønsker å komme. Det krever jo i gjengjeld at folk faktisk stiller opp selv om det innebærer at reise tar litt tid og penger.--Tarjeimo (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:20 (CEST)
Personlig foretrekker jeg tidligere heller enn senere. Jeg er som regel ferdig på jobb rundt 15-tiden. Om da arrangementer ikke begynner før 18-19-tiden så ender det som regel opp med at jeg dropper det. Jeg gidder ikke sitte 3-4 timer lenger på jobb og det tar meg en ca. time hver vei til/fra jobb så det er ikke et alternativ å dra hjem i mellomtiden heller. TommyG (d^b) 21. aug. 2016 kl. 17:46 (CEST)
Til Ezzex: Siden du gjentatte ganger har stilt spørsmålstegn ved disse samlingene bør jeg vel som initiativtager gi et svar. Som Jon Harald Søby skriver over så utelukker det ene ikke det andre, det må gjerne arrangeres samlinger andre steder. Når det gjelder workshop i Oslo som Anne-Sophie Ofrim og jeg har tatt initiativ til så opphører de den dagen ingen av våre bidragsytere finner de av interesse. De som ønsker å møtes slik kan gjøre det og om ingen kommer så blir det ingen flere samlinger.
Til Pål N.: Tilnærmet alt (tidspunkt for start, ukedag, sted, lengde, tema, arrangør osv.) ved disse samlingene er åpent for diskusjon. Vi kan godt starte klokken 18, men tanken er å få plass til både «noe faglig» og en sosial del etterpå. Etter å ha hatt et par samlinger på Oslo S hadde vi en på Litteraturhuset, der er det bedre plass, raskt nett og en restaurant med noe mindre støy enn på Oslo S. I tillegg gir Litteraturhuset oss en mulighet for å nå ut, vår samling står nå på listen over høstens arrangement (se også selve arrangementet).
Å bidra til Wikipedia er både morsomt og nyttig. Om slike samlinger kan bidra til at vi får med flere og samtidig utvikler oss som bidragsytere så gjør det forhåpentligvis sitt til en morsommere kunnskapsdugnad og et bedre Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:48 (CEST)
Må bare presisere at det er ikke meningen å helle malurt i begeret for dem som ønsker å delta på denne samlingen. Jeg hadde bare ønsket meg et mer permanent opplegg med faste arrangement 1-2 ganger i året, i nær fremtid. Jeg mener dessuten at det er uheldig at nesten alle arrangementer legges til Oslo.--Ezzex (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 19:38 (CEST)
Da håper vi at WMNO har notert ønsket og kan forsøke å være behjelpelig med eller arrangere treff andre steder i Norge. Hvis ikke WNMO arrangerer er vi avhengige av at noen tar et initiativ og da er det naturlig at det blir i nærheten av der de selv bor. Det er et fint tiltak. Det er jo ikke et offisielt eller vedtaksført møte, "bare" forhåpentligvis nyttig og hyggelig. Om noen kommer litt sent må det da være ok. Det går kanskje an å møte tidlig også for dem som vil ha en matbit først? Dette virker også som det er fleksibelt med hensyn på hvor mange det er plass til og da går det kanskje an å droppe innom. Vi kommer aldri til å klare å tilpasse dette til alles hverdag enten det er jobbhverdag eller annen hverdag. Noen av oss har en sjanse til å planlegge egen arbeidshverdag og når den skal slutte hvis vi bare vet om det i god tid og dette er en måned til. Hva med å si vel møtt til alle som kommer? Fint initiativ. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. aug. 2016 kl. 21:36 (CEST)

Begrepsbruk: Jeg er online/på nett selv om jeg ikke har tilgang på internett![rediger kilde]

Trenger på internett en omdirigering? Jeg synes jeg merket et skråblikk på wikipedia i år: Min tolkning da, var at minst en ungdom synes at internett er et gammelmodig begrep. (Min spådom er at cirka om ti år så vil ikke «nett» og «internett» gi fullgod mening - det kommer til å være minst to hovedforskjeller på det som i dag regnes som internett.) Jeg synes ikke at det er godt nok for et leksikon å bruke begrepene «på nettet» og «nettet», hvis ikke «internett» nevnes tidlig i artikkelen.
Online: Når min mobil eller min bankkortterminal er koblet til telenettet/mobiltelefonnettet - da er jeg også online. 46.212.177.1 20. aug. 2016 kl. 20:46 (CEST)

Beklager, jeg sliter med å forstå hvor du vil hen med dette innlegget. Om noen syns at Internett (eller et hvilken som helst annet egennavn) er gammelmodig, så får vel det stå for deres egen regning? Jeg ser ikke hva en omdirigering med en preposisjon i seg skal kunne gjøre fra eller til i den forbindelse. - Soulkeeper (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 20:37 (CEST)
Jeg også må dra fram mine analysekunnskaper fra skolen for å tolke innlegget her, men tror det er snakk om et dekningsnett for tale, altså det nettet en mobiltelefon må være koblet til for å kunne ringe og sende SMS, typsik det Telenor mfl. har i Norge. Det andre nettet er da internett, World wide web. Som ungdom selv bruker jeg "nett" om både internett og mobildekningsnett (eller hva jeg kan kalle det), men at det er et sånt ord hvor man må forstå litt utfra sammenhengen hva det er snakk om. Forresten har man LAN-nett og andre personlige "nett" som bruker WiFi men som ikke er koblet til internett (WWW). Uansett: "På internett" (online) vil jeg si er selvforklarende på at man har tilgang til WWW på en eller annen måte. --Tarjeimo (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 20:50 (CEST)

Jeg tror slike rare innlegg vanligvis er en form for trolling: Noen skriver et tulle-innlegg om et eller annet, og så håper han det vil føre til at mange andre personer bidrar til en laaang diskusjon om (alt og) ingenting, som aller helst skal utvikle seg til en heftig krangel. Imens koser trollet seg med popcorn og rødbrus. Med tanke på AGF/TTIBM, får jeg presisere at jeg ikke påstår at det er snakk om trolling i akkurat dette tilfellet. Nording 22. aug. 2016 kl. 12:08 (CEST)

At en er online impliserer ikke at det skjer på internett. Internett er en spesifikk sett av protokoller som brukes for å koble sammen maskiner i et nettverk, og selv om metodene er dominerende så er de ikke enerådende. Å være koblet opp via internett impliserer at en er online, men det motsatte er ikke nødvendigvis riktig. Språket er nok litt upresist i dette tilfellet, men det har vel med at folk ikke har en helt klar formening om hvordan de kommer på nett. — Jeblad 22. aug. 2016 kl. 12:34 (CEST)

Fotomuligheter i september[rediger kilde]

Tenkte jeg skulle gjøre oppmerksom på at Statsbygg holder åpent hus en rekke steder helgen 24.–25. september. Det byr på muligheter til å komme inn i mange bygg man kanskje har drømt om å komme inn i lenge, og mange av dem er høyaktuelle for å ta bilder til Commons. — Vinguru (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 21:21 (CEST)

Se også http://www.openhouseoslo.org/ for det som er åpent i Oslo. De åpne byggene til Statsbygg i Oslo er en del av dette. Jeg vil anbefale å prøve. Haros (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 23:28 (CEST)
Ser spennende ut. Virker definitivt som noe en bør prøve å få med seg. TommyG (d^b) 20. aug. 2016 kl. 23:50 (CEST)
Bygg kan man vel fotografere fritt (så lenge det ikke viser privatliv eller statshemmeligheter)? --Mvh Erik d.y. 21. aug. 2016 kl. 20:44 (CEST)
Arkitektur er det full frihet til å fotografere i Norge, med dine forbehold. Men inne i bygg er man avhengig av at man slipper til. Jeg har tatt flere interiørfoto på tidligere arrangementer, men når man kommer disse stedene kan det jo være at det viser seg at vi trenger utebilder også. Haros (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 21:13 (CEST)

Kategorisering[rediger kilde]

Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing/Ukategorisert ser ikke ut til å være oppdatert siden 1. august. Hva skjer? --Mvh Erik d.y. 21. aug. 2016 kl. 20:43 (CEST)

Danmichaelo kan sikkert gi boten et spark bak for å få den i gang igjen. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 17:55 (CEST)

Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata[rediger kilde]

Burde ikke dette ha vært en skjult kategori, ikke en kategori: «Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata»? Eksempel: Kari Hag. Kjersti L. (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:11 (CEST)

Men det er jo det? Hos meg står det med mindre skrift under de vanlige kategoriene: Skjulte kategorier: Arbeid pågårArtikler hvor alma mater hentes fra WikidataKvinnerArtikler hvor bilde er hentet fra Wikidata - biografi. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:15 (CEST)
Simsalabim! Da jeg var inne i artikkelen, rett før jeg skrev innlegget, var det en RØD kategori. I ditt eksempel er den ikke med blant de skjulte, men NÅ er den det! :) Kjersti L. (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:18 (CEST)
Jeg var inne og fikset og skulle svare her, men Wikipedia slo seg vrang og ville ikke laste. TommyG (d^b) 22. aug. 2016 kl. 13:35 (CEST)
Ahh, det var jeg som leste feil i farten, jeg blandet sammen Alma mater og akademisk grad. Takk til TommyG som fikset det. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 14:11 (CEST)

Fjerning av moiré[rediger kilde]

Har noen en favoritt (gjerne frivare) for fjerning av moiré som gjerne følger med på bilder når man scanner gamle bøker? Pål N. (diskusjon) 23. aug. 2016 kl. 18:48 (CEST)

Filteret Despeckle i Gimp (Filtre → Forbedre → Despeckle), alternativt last ned Descreen og Fourier. Gimp er ferdig oppsatt med Despeckle, mens Descreen og Fourier må du sette opp selv. — Jeblad 23. aug. 2016 kl. 19:00 (CEST)
Jeg har ikke jobbet med GIMP, men for Adobe Photoshop er det en rekke filtere for fjerning av støy i bildet. I prinsippet går de alle ut på å gjøre dem uskarpe, trikset er å finne det som ikke ødelegger de viktige detaljene. Photoshop kan også utvides med Plugins, og jeg benytter selv ett som er rettet mot flater, et par eksempler. Moiré er ekstra tricky; hvis det er litt av det kan det utbedres, men er det mye er det på tide å titte på innstillingene i skanneren. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 10:14 (CEST)
Finns innlegg ble nyttig, for jeg innså plutselig at det jeg ønsker å fjerne heter ikke moiré, men raster... Min feil, selv om rasteret produserer moiré så det holder. Min første scanner hadde software innebygd som tok det med et tastetrykk under skanninga, derav det feilaktige opprinnelige spørsmålet, men finner ikke noe slikt i den jeg har nå. Så da blir det å fortsette å bruke tid på det i etterbehandlinga... Pål N. (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:56 (CEST)

Konfigurere catscan[rediger kilde]

I den opprinnelige Catscan til ~daniel, før den ble ødelagt i en oppdatering, var det mulig å ta en ukes ferie og så kjøre catscan når man kom tilbake og finne ut alle redigeringer som var gjort i ens interesseområde. Det kan jo selvfølgelig løses ved å overvåke samtlige artikler i de gjeldende kategoriene, men det blir en tungvint løsning på noe som en gang var veldig enkelt. Jeg har lenge forsøkt å tweake nye catscan for å lure den til å utføre det jeg savner, men får det ikke til. Er det noen som skjønner hva jeg prøver å få til, og som har fått det til, enten med catscan eller et annet verktøy? Pål N. (diskusjon) 23. aug. 2016 kl. 18:48 (CEST)

Forenkling av Visual editor (når det gjelder referanser) ??[rediger kilde]

Visual Editor-redigering: Når man går inn på Angi klider og velger manuell og deretter nyhet (papiraviser) så kommer det opp 7 felter man kan fylle ut (3 av dem obligatoriske). Hvis man ikke synes det er tilstrekkelig (eller leter etter annet) så kan man gå videre å velge "legg til mer infomasjon" så får man opp ytterligere tre felter som tilskudd. Da jeg meget ofte er på utkikk etter sitat-feltet så må jeg gjøre ytterligere ett valg (blant 71 valgmuligheter) før jeg finner det jeg ønsker. Mitt spørsmål er om dette kan gjøres mer lettvint? Om en kan justere sine innstillinger slik at sitat-feltet alltid ligger som fast alternativ når man åpner nyhet ?--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 04:01 (CEST)

Fikset malene tidligere i dag slik at sitat kommer opp som foreslått felt, men nå blir de nok fjernet og en lengre diskusjon startet. ;) — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 20:34 (CEST)
Takk for hjelpa. Jeg har et par andre spørsmål du muligens kan svare på. Det ser ut til at ref-systemet på VE ikke er samstemt om hvordan en referanse skal legges inn i referanselisa i artikkelen. Jeg ser at i de fleste tilfeller kommer artikkeltittel først, deretter avis/publikasjon, deretter publiseringsdato og til sist besøktdato. Men noen ganger legger jeg merke til at navn på publikasjon plasserer seg først (noe jeg mener er mest normalt). Som her: TV2000. Denne er autogenerert fra 2 gamle avis-lenker fra 1999 (og den har også hentet opp artikkel-forfattere). Litt pussig siden både auto og manuell normalt legger artikkelnavn først. Det bringer meg forøvrig til en annen liten pussighet. Når jeg legger inn publiseringsdato (siden autogenerert normalt ikke klarer det) bruker jeg alltid å sette parantes rundt denne, men nå jeg legger inn noe i rubrikken forfattere så kommer det (av en aller annen pussig årsak) dobbel parantes rundt publiseringsdatoen. I tilfellet med artikkelen TV2000 så la den automatisk inn forfattere. Noe auto normalt ikke gjør. Vet du noe om dette?--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 22:54 (CEST)
Organisering av felt i kildemalene beholdes på samme form, slik at rekkefølgen ting gjøres i har betydning. Det er også en del forskjeller i hvordan de forskjellige malene er organisert. Tror ikke det er noen god idé å legge på ekstra tegn utover det som skal i de forskjellige feltene. Det skal bli bedre validering av feltene, og da vil dette gi feilmeldinger. — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 23:30 (CEST)
Jeg legger alltid parantes rundt publiseringsdato, dette for å lettere skille de ad for besøksdato. Det hadde vært en ide å ha det slik at man fikk automatisk parantes rundt publiseringsdato.--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 23:45 (CEST)
@Ezzex: Når jeg bruker referanser manuelt, så har jeg kontroll på hvordan referansene skal vises (i den grad det er mulig med systemet som kunne trengt en gjennomgang), og om jeg ikke oppgir forfatter så vil tittelen på artikkelen stå lengst til venstre, og listen med litteratur vil kunne sorteres på navn på artikkel. I en bibliografi (en:Vancouver system, en:The Chicago Manual of Style, en:APA style...) er det mer vanlig å sortere på forfatter (eller utgiver om forfatter ikke finnes av en eller annen grunn). Jeg ville lagt inn utgiver i forfatterfeltet når forfatter ikke finnes for å få til en slik sortering. Det kan sikkert gjøres i VE også. Jeg ville også funnet meg en favoritt stil å støtte meg på, og eventually bruke en stil all over. Disse stilene oppdateres og har ofte mange gode råd om sitering, f.eks http://apastyle.org/. Det kan være støtte til argument i en diskusjon som denne--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 00:03 (CEST)
Litt uklart hva Bruker:Mysteriumen beskriver, men vær snill og ikke putt inn andre ting i feltene. Hvis noen mener utlegget er feil så ta heller å forklar hvorfor så kan malene (og tilhørende kode) rettes. Det er mye enklere å endre noen få linjer kode, enn å skulle lete opp alle steder hvor brukere har misbrukt felt utfra at formatering og plassering passet. Er det nødvendig å ha forskjellige stiler så får vi heller se på om brukere kan velge hva de selv vil ha. — Jeblad 25. aug. 2016 kl. 02:22 (CEST)
Jeg har nevnt det før, men siteringsmalene har et veldig stort etterslep. Men det gjelder ikke bare her på norsk wikipedia. Jeg tar de ikke veldig seriøst. Men jeg prøver å bruke de slik de skal brukes. Det jeg mener for å gjøre det klart for @Jeblad: er at en del artikkler står uten forfatter, og i slike tilfeller er det at stiler som apastyle anbefaler å sette Publikasjon på forfatters plass. Da kan det riktignok bli litt smør på flesk å også nevne publikasjonen i et annet felt som på byrå plassen.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 02:39 (CEST)
Bruker du et felt forfatter i en kildemal så skal det inneholde hvem som skrev det omtalte, og ikke noe annet. — Jeblad 25. aug. 2016 kl. 08:04 (CEST)
Malene har store begrensninger og bør ikke virke styrende på hvordan en faktisk siterer.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 08:11 (CEST)

Britisk-norsk, norsk-pakistansk?[rediger kilde]

Artikkelen om Hadia Tajik opplyser (både i versjonen på bokmål/riksmål og engelsk) at hun er norsk-pakistansk, selv om hun er født i Norge. Slik jeg leser norsk-pakistansk, så betyr det at hun er 50/50 norsk og pakistansk. Pussig. Jeg har møtt damen og for meg fremsto hun som norsk og kun det. Det eneste grunnlaget for å hevde at hun er halvt pakistansk synes å være at hennes foreldre er innvandret derfra.

Samtidig har vi forfatteren Roald Dahl. Det opplyses at han er britisk (både i versjonen på bokmål/riksmål og engelsk) og han er født i Storbritannia. Samtidig var begge hans foreldre norske. For meg virker dette som to ganske likeverdige tilfeller, men hvor den ene tildeles delt merkelapp for bakgrunn (norsk-pakistansk) mens den andre kun gis en merkelapp for bakgrunn. Ut fra prinsipppet at like saker bør behandles likt så virker det for meg at vi enten må sløyfe norsk-pakistansk fra Hadia Tajik (og andre personer med tilsvarende bakgrunn, dvs. født i ett land, med foreldre fra et annet) eller endre omtalen av Roald Dahl til å bli britisk-norsk.

For meg virker det første mest fornuftig, dvs. at Hadia Tajik er norsk mens Roald Dahl var britisk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 09:51 (CEST)

Enig. Statsborgerskapet avgjør hva som skal stå i den innledende setning i ingressen. Michael Tetzschner er også norsk, selv om han er født i København. Foreldrene hans vet jeg intet om. Navnet kan jo trekke i retning av at de opprinnelig var tyske, kanskje var de bare fra Drøbak, det spiller uansett ingen rolle. I noen andre sammenhenger kan det være ønskelig å forklare noe om hvor menneskene opprinnelig kom fra, for eksempel gjelder det norskamerikanerne. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:37 (CEST)
Enig. Bedre å opplyse at foreldrene er fra Pakistan.--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:44 (CEST)
«Britisk-norsk» er ikke på samme måte et etablert begrep for å angi statsborgerskap og etnisitet som «norsk-pakistansk». Da er det vel mer korrekt å sammenligne med «afroamerikaner» som har litt varierende bruk i våre artikler. Sånn umiddelbart hørtes det fornuftig å kun bruke norsk men etter å ha tenkt gjennom det litt så ble jeg mer usikker. TommyG (d^b) 24. aug. 2016 kl. 16:25 (CEST)
Ifølge stilmanualen vedrørende biografier, skal det opplyses om «nasjonalitet». Dette begrepet kan jo være noe annet enn statsborgerskap, for eksempel talte man i 1848 naturlig om at den tyske nasjon skulle omfatte både Østerrike og Tyskland, altså hele det tyske språkområdet. Men idag vil det vel være statsborgerskapet man mener. Det er dessuten det enkleste, og sikrer mot forskjellsbehandling. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 17:05 (CEST)
Personlig så føler jeg at det ikke er noe galt i å skrive norsk-pakistansk, men kanskje ikke i ingressen. Hun har foreldre derfra, og har hatt kontakt med den kulturen siden fødselen av, i sitt barndomshjem. Det er tydelig at hun er svært norsk, men hun legger ikke skjul på sitt pakistanske opphav heller, så skjønner ikke hvorfor vi skal gjøre det. Om noen tolker beskrivelsen «norsk-pakistaner» som diskriminerende bør vel heller holdningene endres framfor begrepet. Man kan jo sammenligne mange amerikanske artikler, der det oppføres Norwegian-American (nå skjønner jeg at det er litt forskjell på et land mer eller mindre bestående av innvandrere, dvs. USA, og Norge). Jeg tenker et godt kompromiss hadde vært å skrive norsk i innledningen, og heller nevne norsk-pakistansk i biografien/tidlig liv. Jeg tenker mer på «norsk-annen etnisitet» som at vedkommende er norsk (kulturelt, statsborgerskap, osv.) med noe utenlandsk opphav (relativt nylig eller betydelig), ikke nødvendigvis noe 50/50. --Simen113 (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 17:30 (CEST)
Den gamle diskusjonen om etnisitet, migrasjon, nasjonalitet, statsborgerskap. Det er noen himla lange tråder i arkivet. (etnisitet nasjonalitet prefix:Wikipedia:t(søk)) — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 20:21 (CEST)
Til Simen113: Kjernen i dette er etter min mening at likt må behandles likt. Dvs. om vi lander på å beholde Hadia Tajik som norsk-pakistansk så må vi også omtalte Roald Dahl som britisk-norsk. Begge er født og oppvokst i et land, av foreldre fra et annet land og begge hadde/har nær tilknytning til foreldrenes land. Om det er noen forskjell så er vel Dahl mer knyttet til Norge enn hva Tajik er til Pakistan, men mens sistnevnte omtales som norsk-pakistansk, så omtaler vi førstnevnte som britisk.
Selv om jeg synes det virker mest fornuftig å sløyfe norsk-pakistansk og britisk-norsk når de synes å være hhv. mest norsk og britisk, så er jeg åpen for at at vi går for den andre løsningen, dvs. at vi fortsatt omtaler Tajik som norsk-pakistansk, men da mener jeg vi også må omtale Dahl som britisk-norsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 20:41 (CEST)
Hva med Michael Tetzschner, er han dansk-norsk? Selvsagt er han ikke det. Tetzschner og Tajik er - i ingressen til de respektive biografier - norske. Roald Dahl er samme sted britisk. Danmark-Norge, hhv Pakistan-Norge eller Norge-Storbritannia er ikke noe som noen tilhører qua «nasjonalitet». Det å kalle Tajik noe annet en norsk er uriktig. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Tajik er norsk i betydning norsk borger. Teksten angir at foreldrene innvandret, det holder. Mvh Erik d.y. 24. aug. 2016 kl. 22:37 (CEST)

Til Simen113: Det er ikke noen tvil om at Tajik har pakistansk "bakgrunn", det står også i artikkelen, men altså pakistansk i betydningen foreldrenes fødeland. Det er mange grunner til det er nasjonalitet i betydninge statsborgerskap som skal oppgis. Likebehandling ihht klar og enkel regel er et viktig prinsipp. Etnisk tilhørighet er til dels subjektivt og vi skal klart avstå fra å drive vår egen klassifisering fordi vi "synes" eller "antar" A eller B er pakistansk, kurdisk, indiansk eller noe. --Mvh Erik d.y. 24. aug. 2016 kl. 22:44 (CEST)

Mente ikke forårsake en stor kontrovers her. Min tanke er at så klart bør hun omtales som norsk generelt sett. Men tenker at hennes pakistanske bakgrunn åpenbart bør nevnes i delen om tidlig liv eller personlig liv. I mine øyne er hun så klart norsk.--Simen113 (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 03:29 (CEST)
Til Simen113: Jeg synes ikke du har laget noen kontrovers, du har kommet med saklige og relevante argumenter og det er viktig - vi må ha så stor takhøyde som mulig. Dette er vel også en sak hvor vi bør tenke oss godt om. Jeg ser at f.eks i artikkel om Barack Obama blir han presentert som afroamerikaner, mens Manuel Valls oppgis å være fransk, ikke fransk-spansk. Om vi fjerner norsk-pakistansk fra omtalen av Tajik, bør vi også fjerne afroamerikansk fra Obama, eller er det en annen kategori? Når det gjelder Tajik og andre så er det uansett selvfølgelig ikke noe i veien for at en nevner deres bakgrunn (som Valls, spansk far, sveitsisk mor, født i Barcelona osv.). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 08:52 (CEST)
Det er ulike spørsmål vi her drøfter. I biografiens første linje bør det etter retningslinjene opplyses om nasjonalitet, et begrep som er praktisert som statsborgerskap. Tajik er, såvidt jeg vet, norsk statsborger, og opplysningen på dette sted i artikkelen bør derfor gå ut på at hun er norsk. Det er søkt og jeg mener uriktig å si at Tajik har pakistansk nasjonalitet, helt eller delvis. Så må det gjerne opplyses i tillegg at hun er født av pakistanske foreldre, dersom det fremstår som en notabel opplysning, men det er i så fall en tilleggsopplysning. Dersom Vals er spansk statsborger, har han «spansk» nasjonalitet. Men det bør selvsagt i artikkelen opplyses hvor han bedriver politikk, noe som også gjøres. I et slikt tilfelle kan det kanskje også presiseres at man med «spansk» mener at han er spansk statsborger, om det nå er slik. I Obamas tilfelle har man fraveket biografinormen og ikke skrevet at han er en amerikansk politiker, kanskje fordi det er så selvsagt. Opplysningen om at han er den første «afroamerikaner», kommer likevel i kategorien tilleggsopplysning, slik jeg ser det. Dersom det er notabelt, er det greit. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 10:20 (CEST)
Jeg ser av artikkel om Tajik fra Store norske leksikon at hun der kun omtales som norsk - ikke noe norsk-pakistansk. Selv om vi ikke slavisk skal følge SNL så har det sin verdi å se på hva de gjør. Følgelig ser det ut som det er en rekke grunner til at vi bør fjerne norsk-annen_nasjonalitet fra artikkelen om henne, og fra en rekke tilsvarende artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 13:30 (CEST)

Fant dette blogginnlegget som omtaler denne problemstillingen:

Sitat Hadia Tajik er andregenerasjons pakistaner i Norge. Født i Norge, nærmere bestemt i Bjørheimsbygd i Rogaland. Hun har aldri vært noe annet enn norsk, men omtales (blant annet på Wikipedia) som norsk-pakistansk. Norsk, men først og fremst pakistansk. Derfor blir hun også hetset og truet på det groveste i kommentarfeltet hvis hun mener og ytrer noe som kan oppfattes kontroversielt. Hun vil aldri bli «norsk nok», og derfor bør hun sendes «tilbake til Afrika», foreslåes det i Facebook-kommentarfeltene, når VG skriver at «AP-Tajik vil fjerne kongen». For det første er Pakistan ikke i Afrika. For det andre er Hadia Tajik norsk. Født i Norge. Norsk statsborger, med norsk pass. Og for det tredje er Hadia Tajik ikke alene om å ville avskaffe monarkiet. Men fordi hun har et «unorsk» navn, og har en «unorsk» hudfarge og en «unorsk» tro, så er hun ikke norsk, til tross for at hun er født her. Hun er bare andregenerasjon. Sitat

Vi vet det selvfølgelig allerede, men hva vi skriver her - eller ikke skriver - blir lagt merke til. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 14:18 (CEST)

Tror jeg vil støtte Ulf her. Vi kan nøye oss med å nevne i artikkelen at hennes foreldre kom fra Pakistan.--Ezzex (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 14:23 (CEST)
Dette har ikke noe i denne tråden å gjøre, men er det ikke rimelig sært at det står i klartekst at hun har nynorsk som hovedmål? Jeg har ikke sett målform nevnt spesielt for andre politikere. Hvis hun hadde vært ivrig målforkjemper, og det hadde vært omtalt i artikkelen, hadde det vært relevant, men nå? Kjersti L. (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 16:07 (CEST)
Det er fordi noen mener at personer med innvandrerbakgrunn (spesielt med opphav i Asia eller Afrika) vil fremstå som mer norske hvis de snakker vestlandsdialekt og/eller skriver nynorsk. Er forøvrig enig med det du skriver.--Ezzex (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 16:36 (CEST)
Jeg er enig med konsensusen som dannes her egentlig. Nasjonalitet i form av statsborgerskap bør være det som leder an. Jeg føler derimot også at hennes etnisitet om du vil, også bør utforskes eller merkes et sted i delen om tidlig liv. For eksempel som i at hun har pakistansk herkomst. All identifisering og prat om etnisitet, eller det amerikanere kaller «race», gener, osv., kommer antageligvis alltid til å vekke reaksjoner eller kontroverser blant noen. Men hva etnisitet gjelder, så er det vel et uomtvistelig faktum at hun er pakistansk (nå har jo Pakistan mange etnisiteter, og vet ikke nøyaktig hvilken hennes familie tilhører; kanskje tadsjikisk jamfør navnet? Kun spekulasjoner så klart). Men all øvrig informasjon i artikkelen bør omhandles utfra at hun er norsk, tenker jeg.--Simen113 (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 17:19 (CEST)
La de som er født her bli betegnet som norske, hva enten deres foreldre kom fra Pakistan, eller fx. far var født i Danmark og mor i Sverige. Våre karakteristikker skal være nøkterne og nøytrale, så er det selvsagt i en fyldigere beskrivelse relevant å få med noe om bakgrunn også, det er der jeg finner et naturlig sted for å opplyse om religion, etnisitet eller lignende når det er relevant. Haros (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 17:56 (CEST)
Jeg er enig med foranstående, men med en liten presisering. Er de født her, vil de ha norsk statsborgerskap, og da er de norske. Men er de født her og utvandret, som Jørn Andersen, er de tyske. Andre som har innvandret hit, for eksempel Steffen Kammler, er norske. Ønsket om nøytralitet som jeg deler, oppfylles best dersom man i biografiens innledende setning, forholder seg strikt til det formelle, nemlig statsborgerskapet. Siden kan man utvikle artikkelen med relevante og notable tilleggsopplysninger. Da må vi være meget presise, og det er vanskelig i slike saker. Her gjelder det å tenke seg om, og virkelig spørre seg om det er en leksikonopplysning av betydning. Opplysningen om at Tadjik har nynorsk som hovedmål er ikke notabel, uansett karakterer. Ellers er nok vestlendinger ikke nødvendigvis så mye norskere enn oss andre. Tenk bare på araberne fra Haugesund! Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 22:29 (CEST)
Jeg er som hovedregel enig i det som ser ut til å være konklusjonen her, men vil likevel advare mot å bli for bastant. Jeg synes det er riktig at Mari Boine omtales som samisk artist, at Abdullah Öcalan er kurdisk (eller tyrkisk-kurdisk som det står hos oss), og at Aksel V. Johannesen er færøysk. Det bør også tas høyde for at statsforhold endres og at folk flytter. Bertolt Brecht var vel til ulike tider bayersk, tysk og østerriksk statsborger, men jeg synes det er kurant å kalle ham tysk. Hilsen GAD (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 22:51 (CEST)

Et annet eksempel: Jonas Lied var norsk, russisk, sovjetisk og deretter norsk statsborger igjen. Han var norsk statsborger da han døde og jeg skrev derfor "norsk" i artikkelen, men presiserte samtidig at han tidligere hadde vært russisk og sovjetisk borger. Hadde han fortsatt vært sovjetisk borger ved sin død burde det stått "sovjetisk". Tilsvarende er John Fredriksen "kypriotisk", men med tileggsinformasjon at han tidligere var norsk (borger). Dersom personen selv har en erklært etnisitet som samisk eller kurdisk, kan dette nevnes som tilleggsinformasjon. Dersom de selv ikke har en erklært etnisitet så bør vi begrense oss til å nevne det objektive, f.eks. "skriver skjønnlitteratur på kurdisk språk" eller "synger på samisk" eller "foreldrene innvandret fra pakistan". Første setningen i ingressen og infoboksen skal oppgi nasjonalitet (statsborger), å blande dette sammen med (antatt eller erklært) etnisitet skaper bare surr og uklarhet. --Mvh Erik d.y. 26. aug. 2016 kl. 00:18 (CEST)

Gode eksempler. Men akkurat angående Fredriksen så lurer jeg på om han virkelig ville kalt seg kypriotisk på et personlig nivå om han ble spurt. Det er vanskelige spørsmål, og bare spekulering, så man må basere seg på faktiske forhold og informasjon. Men føler det er greit at det oppføres i hans artikkel at han er norskfødt, men ble kypriotisk statsborger.--Simen113 (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 01:43 (CEST)
Fredriksen snakker norsk og for alt jeg vet føler han seg norsk, men vi oppgir statsborgerskap og ikke flyktige følelser. For å snu på det: Det finnes sikkert bergensere som først og fremst føler seg bergenske - da skal vi ikke oppgi "bergensk" som nasjonalitet (etnisitet). Jørn Andersen føler seg norsk ifølge egne uttalelser, men vi nøyer oss med å skrive at han var norsk borger til 1993. --Mvh Erik d.y. 26. aug. 2016 kl. 09:00 (CEST)

Dagbladet arkiv[rediger kilde]

Alle artikler fra Dagbladets arkiv synes å være forsvunnet. Jeg har brukt en masse av de som referanser. Forsvant vel i samme dragsug som Dagbladet Film.--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:50 (CEST)

Sitat som dekker de faktuelle opplysningene som skal referansebelegges.[rediger kilde]

I visual editor kan man bruke nettside som kilde og det er lett å bruke dette verktøyet for å vise til kilden. Men så tror jeg det nå er kommet et nytt valg og da står ovennevnte setning. Jeg forstår den ikke, hva menes med faktuelle opplysninger? Skal man sitere en setning fra internettsiden? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 17:53 (CEST)

En sitering (referanse) skal dekke noen opplysninger, og disse må finnes i kilden om siteringen skal gi mening. Hvis du ønsker det så kan du oppgi dette som et sitat, som så blir del av vår referansen. Kom gjerne med forslag på en bedre beskrivelse, men husk på at det er litt begrenset plass. Feltet er ett av over hundre valgfrie felt som brukes i kildemaler. Vi kan bruke sitatene for å finne igjen publikasjoner som bytter adresse på nettet, og vi kan også bruke de for å sjekke om kildene faktisk støtter påstandene. — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 20:14 (CEST)
Hva står det i den opprinnelige engelske forklaring. Setningen er ikke mulig å forstå og er ikke norsk dette må oversettes helt på nytt. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2016 kl. 20:24 (CEST)
Jeg mener det jeg sier: jeg begriper ikke hva setningen betyr. Men la oss få den originale engelske teksten, så kan vi se om vi finner ut av det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 21:41 (CEST)

Er det ordrett gjengivelse av en del av teksten fra kilden som menes? --Mvh Erik d.y. 24. aug. 2016 kl. 22:33 (CEST)

Hmm... Nording 25. aug. 2016 kl. 10:17 (CEST)