Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015

2016

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november


Transkripsjon fra armensk?[rediger kilde]

Noen som vet om det finnes et system for transkripsjon fra norsk til armensk som vi kan ta i normert bruk?--Telaneo (Diskusjonsside) 14. nov. 2016 kl. 01:37 (CET)

Jeg kan ikke finne noen transkripsjonsstandard fra armensk til norsk, men jeg ser at UDI har retningslinjer som sier «UNGEGN 2007 / Library of Congress anbefalt». Så vidt jeg kan forestå mener de da disse reglene. Men jeg kan veldig lite om armensk, så jeg skal ikke akkurat uttale meg skråsikkert her. Hilsen Kjetil_r 14. nov. 2016 kl. 20:12 (CET)
Dette er vel de samme som brukes på engelsk. Jeg ser for eksempel at SNL skriver navnet på presidenten i Armenia «Serzj Sarkisjan»[1], mens norsk og engelsk Wikipedia skriver «Serzh Sargsyan» (selv om vi riktig nok har litt bruk av SNLs stavemåte i noen andre artikler). Av de få biografier vi har om armenere ser det ut som det er en blanding mellom bruk av den engelske standarden, og noen outliers (som antagelig har tatt inspirasjon fra russisk/slavisk transkripsjon). Se for eksempel Kategori:Armenske politikere. Antagelig burde noe flyttes og ryddes opp i her, men hvilken vei? Hvis det virkelig ikke finnes noen som helst transkripsjonsstandard ville jeg si at det lureste er å bruke den engelske. Kan hende jeg sender en e-post til språkrådet.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. nov. 2016 kl. 20:19 (CET)
Pussig nok har SNL Karetyan for statsministeren. På sikt vil jeg mene det er best med en norsk transkripsjonsstandard, skulle tro forskjellene fra engelsk ville svare omtrent til dem for slaviske språk (zh -> zj, sh -> sj, y -> j, ch -> tsj). Angående navnet Sargsyan/Sargsjan/Sarkisjan vil jeg tro Sargsian faktisk er det beste for å unngå sammenblanding med sj-lyd (på samme måte som vi gjør for kyrillisk). Når navnet hos SNL har ki i stedet for g kan det virke som om det gjenspeiler vestarmensk uttale (jf. en:Help:IPA for Armenian, fotnote til g). Fornavnet er vel egentlig det franske Serge, så kanskje burde det ha denne formen og ikke Serzj, vi har vel endel tilsvarende tilfeller med f.eks. russere med opprinnelig tyske navn, uten at jeg husker hva vi har endt opp med å gjøre der. Svensk ser ut til å ha et gjennomført system (se tabell i sv:Armeniska#Alfabet). Ved første øyekast kan jeg kun se én ting vi bør ha annerledes (igjen med utgangspunkt i hvordan vi transkriberer kyrillisk): Der hvor svenskene har tj bør vi ha tsj. Men en e-mail til språkrådet er sikkert uansett fornuftig. Det virker som om eventuelle forskjeller fra engelsk transkripsjon er ganske liketil, men at det kan være endel andre kompliserende faktorer, særlig nevnte dialektforskjeller og kanskje også tradisjoner fra klassisk armensk, historiske navn som kanskje først er blitt "kyrillisert" osv. --Wikijens (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 11:08 (CET)
Har nå sendt en e-post, og nevnt både bruken av de engelske og svenske standardene. Får se hva vi får tilbake.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. nov. 2016 kl. 14:16 (CET)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Fikk nå svar fra språkrådet. Svaret er nei, det finnes ingen offisiell standard for transkripsjon fra armensk til norsk. De sier at man da i prinsippet står fritt til å velge system selv. De sier videre at det svenske systemet ligger nærmere det som ville vært på norsk enn det engelske. De anbefaler to endringer fra det svenske: Ճ og Չ som transkriberer som tj på svensk, burde transkriberes som tsj på norsk. I tillegg burde Խ transkriberes som kh på norsk istedenfor ch som det gjøres på svensk.

Skal vi sette dette inn som en standard her kanskje, eller er dette et non-issue?--Telaneo (Diskusjonsside) 23. nov. 2016 kl. 00:19 (CET)

Synes det høres ut som en god ide å sette som standard, og jeg håper ikke dette er et non-issue. Flott at du har undersøkt dette, og det virker som du har fått et godt og presist svar. Fins det en oversikt på WP for denne svenske transkriberingen, eller har du en link til den svenske hvor den eventuelt ligger på nettet (man vet jo aldri når man plutselig får bruk for en)? Mvh --TorbjørnS (ʦ) 27. nov. 2016 kl. 08:16 (CET)
Har opprettet Wikipedia:Transkripsjon fra armensk, hvor det nå ligger en tilpasset versjon av det svenske systemet. Hvis det er enighet om å bruke det er det nok bare å ta en gjennomgang av en del artikler for å rette på transkripsjonene (her blir det mye hayastan til hajastan for eksempel).--Telaneo (Diskusjonsside) 27. nov. 2016 kl. 14:38 (CET)
  • Flott og For For. Vi behøver vel ikke løfte dette til Tinget og bør vel kunne bestemme dette som retningslinje i denne tråden? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 14:43 (CET)

Se Wikipedia:Tinget#Standardisere transkripsjon fra armensk. Hvis det ikke er sterke motsigelser begynner jeg å flytte artikler og rydde opp det jeg klarer.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. nov. 2016 kl. 18:35 (CET)

Hvis du ser noen artikler med veldig mange lenker, så kan du gjerne legge en liten melding på AWB-kontoen min, så skal jeg kjøre en runde med lenkefiks og navneendringer/typos på slike etterhvert. Hvis du ikke gjør det selv da (du har jo også AWB, kom jeg på...) mvh --TorbjørnS (ʦ) 29. nov. 2016 kl. 18:59 (CET)
Kommer antagelig til å trenge litt hjelp, så mange takk!--Telaneo (Diskusjonsside) 29. nov. 2016 kl. 19:01 (CET)

Når denne tråden har utspilt sin rolle, foreslår jeg at den flyttes fra Wikipedia:Torget til Wikipedia-diskusjon:Transkripsjon fra armensk, i stedet for å la arkiv-botten ta den. Legg eventuelt igjen en lenke fra Torget til den nye plasseringen. - Soulkeeper (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 15:51 (CET)

Wikipedia-innføring for Orkla[rediger kilde]

Hei! Vi har blitt spurt om vi kan ha en innføring i hvordan Wikipedia fungerer for ansatte hos Orkla, og vi tenkte at om det kan føre til at flere forstår hva som er innafor og ikke på Wikipedia, så burde vi jo stille opp.

Men i forkant vil jeg gjerne høre litt om hva folk tenker det er ekstra viktig at jeg presiserer. Hvilke synder er det vanligst at folk gjør når de redigerer utfra jobben sin? Vi har alt sendt deltakerne noen lenker i forkant, blant annet om bruk av kilder og policy for betalt redigering. --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 15:08 (CET)

Min erfaring er at den vanligste feilen er det anbefalende språket. Mitt faste jungelord er at «Det er ingen som mislykkes på wikipedia fordi de vet for lite om faget sitt. Det er heller ikke mange som mislykkes på wikipedia fordi de ikke kan nok om redigeringsspråket. De fleste som mislykkes på wikipedia gjør det fordi de ikke kjenner leksikonets sjangerkrav og/eller den kollektive prosessen med dens samtalekultur.»
Den neste feilen, når de har lært at vurderende utsagn trenger referanser, et at de dynger på med lenker/referanser til forbrukertester i VG/FBI/Forbrukerportalen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 15:15 (CET)
Til Jorid Martinsen (WMNO): Bra tiltak! Slutter meg til M O Haugen, Wikipedia er som en hver annen sosial gruppe jeg har kommet borti, en klarer seg bra om en begynner forsiktig og ser hvordan saker foregår. I tillegg: Bruk diskusjonssidene og legg inn redigeringsforklaringer + INGEN firmakontoer. Hver enkelt redigerer som privatperson og står selv ansvarlig for det hun eller han gjør.
Hvis det er behov for flere hjelpere til arrangementet med de så er jeg åpen for å stille (gratis som vanlig).
Mye av stoffet vårt om næringslivet er alt for dårlig, så det er flott at det skjer en innsats der. Et tips til det å starte med redigering: Kanskje lettere om deltakerne begynner med å bidra om annet enn firmaet de arbeider i, da er det sannsynligvis lettere å opptrene kritisk distanse. Til sist, fordi det er viktigst. IKKE begynn med å skrive helt nye artikler, start med pussing på eksisterende, så glir våre formkrav inn over tid. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 15:58 (CET)
Jeg trur mange som skriver om sitt favorittfelt, glemmer at samtidsstoff gjerne er forgjengelig, mens historisk stoff per definisjon har bevist sin betydning. I artikkelen om Orkla (allmennaksjeselskap) får vi vite at selskapet blei stifta i 1904 og har røtter tilbake til 1654. Likevel har det korte historiekapittelet bare to og ei halv linje (på min litt store skjerm) om tida før 2005. Hilsen GAD (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 16:07 (CET)
Vel, Orkla har jo 14-15 000 ansatte, så det er litt vanskelig å vite hvilke råd så lenge man ikke vet hvilken gruppe folk vi snakker om. Dersom det er infofolk/infoavdeling er det viktig å lære dem å bruke åpne CC-lisenser for alle bilder de har/tar, stabile URLer for alt de legger på nett... Kimsaka (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 16:10 (CET)
Enig med deg i dette Kimsaka, det er også viktig å få frem at det leksikalske språket er et annet enn det en gjerne bruker i annonser og andre betalte trykksaker. Uttrykk som "i dag" er også noe som ikke bør brukes, skriv heller "i 2016". Ikke begynn alle setninger med egennavnet på selskapet eller publikasjonen, varier språket. Lykke til! Mvh Noorse 14. nov. 2016 kl. 16:19 (CET)

Artikkelen om Orkla (konsernet) trenger åpenbart et løft, et av Norges største og eldste selskaper. Her er mye oppramsing av produkter, lite historie og lite referanser. Mvh Erik d.y. 14. nov. 2016 kl. 16:38 (CET)

Artikkelen er et eklatant eksempel på hvordan en artikkel om en bedrift ikke skal se ut. I følge artikkelen ble den grunnlagt i 1911, i følge bedriftens opplysninger registrert i Brønnøysundregistrene ble den stiftet 27.02.1918 [[2]]. Artikkelen opererer med 1654 som etableringsår helt uten å forklare grunnlaget. I 1991 fusjonerte Orkla Borregaard og Nora Industrier (NBT melding 16. aug. 1991). Den har en liste med konsernsjefer og styreledere hvor det er helt uavklart hvilket av selskapene de var sjef/leder for. Her finnes også flere fusjoner og selskaper. I 1992 (NTB melding 7. feb. 1992) måtte de selge aksjene Freia Marabou AS (og Freia artikkelen ser bare marginalt bedre ut, den har i alle fall litt eierhistorikk (dog uten Orkla). Marabou er bare en stubb.) og dette står det ikke noe om i artiklene verken om Orkla eller Freia. Historien om bedriftene blir jo ikke borte selv om bedriftene fusjonerer eller blir kjøpt opp. WP dreier seg om det som var, om historie. Nora og Borregaard har historie og har egne artikler, men hvor kom Orkla egentlig fra? Dette svarer ikke artikkelen på.
-- Noe av historien om Orkla (og tidligere infusjonerte bedrifter) kan kanskje finnes i diverse årsberetninger så hvis bedriften sørger for at disse årsberetningene er tilgjengelige på nettet kan de brukes som referanser (sammen med andre kilder). Det er også en fordel at de sørger for at de ikke endrer nettadresse slik at lenkene våre ikke dør. Bedriften bør også tilgjengeliggjøre andre kilder de har eller vet om. De kan ha en side hos seg hvor de lister opp hva som finnes, en bibliografi over relevante historiske kilder.
-- Det hadde kanskje vært en idé om noen forsøkte å gjøre noe med artikkelen slik at den i alle fall ble riktig, fått fjernet hele seksjonen "Virksomheter" (den ser ut som en hjemmeside), funnet referanser på historien og skrevet den. Siden det er to store selskaper som fusjonerte så bør vel disse to selskapene ha egne artikler og så kan det nyfusjonerte starte sin historie med fusjonen. Å få alt inn i en artikkel her er neppe en god idé. Artikkelen bør få ny struktur slik at den går an å oppdatere når i dag blir til i går uten at tidligere informasjon fjernes. Wikipedia er ikke om nå, men om hva som til enhver tid var. Jeg tror dessverre at vi ikke har noen særlig gode eksempler i bedriftsartiklene våre. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. nov. 2016 kl. 12:11 (CET)
Stort sett enig i det meste Dyveldi skriver, men ei lita presisering: Det er ikke nødvendig at årsberetningene er på nettet for at de skal kunne brukes som kilde, men det er absolutt en god bonus. Hilsen GAD (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 07:27 (CET)
Takk for svar, alle sammen! Jeg tar absolutt alt med meg! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 14:31 (CET)
Jeg kom plutselig til å tenke på en tekst jeg skrev for lenge siden, som et ledd i debatten om Wikipedia:Interessekonflikt. Mulig Anbefaling til PR-medarbeidere kan brukes? Kimsaka (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 15:33 (CET)

Relevans[rediger kilde]

Er artiklene i Kategori:PK & Dansefolket-album relevante? De inneholder sporlister, og ikke uttrykkelig indikasjon på relevans. 20 Beste (PK & DanseFolket-album) Bam bam bam En god venn Full Truck – en ode til Landeveiens riddere Heng deg på I kjempeslag I Løvens Tegn Kom nærmere… Livet lar skjebna få rå Slik ho er Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 09:50 (CET)

Alle musikkalbum regnes vel i utgangspunktet som relevante, så lenge det ikke er snakk om helt småskala-utgivelser for "slekt og venner" (litt overforenklet sagt). Men som du sier, alle disse albumartiklene har bare sporlister, artist og utgivelsesår. Jeg synes det blir vel smått, omtrent på substubb-nivå. Blue Elf (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 11:11 (CET)

Følgende oversatt fra en:wp

Innspillinger

Alle artikler om album, singler eller andre innspillinger må oppfylle de grunnleggende kriteriene i relevansretningslinjene, men betydelig dekning i pålitelige kilder som er uavhengige av emnet.

Når det gjelder innspillinger generelt, kan en innspilling være relevant hvis den oppfyller minst ett av disse kriteriene:

  1. Har vært gjenstand for flere, ikke-trivielle, publiserte verk som forekommer i kilder som er pålitelige, ikke selvpubliserte, og er uavhengige av musikeren eller ensemblet som skapte den.
    • Dette kriteriet inkluderer publiserte verker i alle former, slik som avisartikler, bøker, magasinartikler, onlineversjoner av trykkede medier, og tv-dokumentarer<ref group=note name=published>Det som utgjør et "publisert verk" er med hensikt av bredt omfang.</ref> unntatt følgende:
      • Hvilke som helst opptrykk av pressemeldinger, andre publikasjoner der musikeren eller ensemblet snakker om innspillingen, og all markedsføring som nevner innspillingen, heriblant utgiverens markedsføring.
      • Artikler i skole- eller universitetsavis (eller lignende), i de fleste tilfeller.
  2. Singelen eller albument har hatt listeplasseringer på et hvilket som helst lands hitlister.
  3. Innspillingen har solgt til gullplate eller høyere i minst ett land.
  4. Innspillingen har vunnet eller blitt nominert til en større musikkpris, slik som Grammy, Juno, Mercury, Choice eller Grammis award.
  5. Innspillingen ble utført i et medium som er relevant, for eksempel et tema for et tv-show, framføring i et tv-show eller relevant film, inklusjon på et relevant kompilert album, etc. (Men hvis dette er den eneste grunnen, er det sannsynligvis mer passende å nevne det i hovedartikkelen og omdirigere til den artikkelen. Les WP:BLP1E og WP:BIO1E for nærmere klargjøringer)
  6. Innspillingen har blitt spilt nasjonalt av en større radiostasjon eller musikk-tv-nettverk.

Når man ser bort fra relevans, er en alenestående artikkel passende kun når det er nok materiale til å berettige en rimelig detaljert artikkel; artikler som neppe vil vokse utover en stubb skal flettes inn i artistens artikkel eller diskografi.

Album

Et album krever sin egen relevans, og den relevansen er ikke arvet og krever uavhengig begrunnelse. At et album er offisielt utgitt av en relevant musiker eller ensemble er i seg selv ikke grunn for en alenestående artikkel. Motsatt trenger ikke et album å være av en relevant artist eller ensemble til å fortjene en alenestående artikkel hvis den oppfyller den generelle relevansretningslinjen. Det er passende å flette albumartikler med lite mer enn en sporliste inn i artistens hovedartikkel eller diskografiartikkel, så lenge plassen tillater det.

Kilde: en:Wikipedia:Notability (music) en:Special:PermanentLink/749215652 Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 18:28 (CET)

Det ligger an til at i dette tilfellet er "en alenestående artikkel passende kun når det er nok materiale til å berettige en rimelig detaljert artikkel", og at samtlige artikler jeg nevner bør flettes. Jeg vet at en:wp's retningslinjer ikke er no:wp's retningslinjer, men de har et poeng i dette tilfellet. Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 18:28 (CET)

Etter det jeg kan forstå, er nok praksis på engelsk Wikipedia ganske ulik etablert praksis her på bokmåls-Wikipedia. Men igjen, jeg synes de nevnte albumartiklene er svake og inneholder lite virkelig informasjon. Hvis ingen tar på seg å utvide dem, er det kanskje like greit å slette dem. Blue Elf (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 23:09 (CET)
Takk for svar! Iceblock (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:00 (CET)

Automatisk fjerning av kildeløsmal[rediger kilde]

Er det et aktivt system for at botter fjerner kildeløsmaler automatisk når (eller etter at) referanser legges inn, eller er det noen grunner for å ikke gjøre det? Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 19:33 (CET)

Jeg gjorde noen få vedlikeholdskjøringer, men tror ingen har gjort det siden. Artikler blir nå lagt i Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata selv når de kun har lenker til Commons, dermed er premisset for opprydding feil. Dette må fikses før opprydding kan skje. Alternativet er å rydde for hver av de enkelte egenskapene. — Jeblad 18. nov. 2016 kl. 20:18 (CET)
Jeg har et script som sjekker etter artikler uten referanser og har kjørt dette på XML-dumpene sporadisk siden februar. Her er utviklingen av antallet artikler uten referanser:
Den første grafen er for artikler som ikke har {{Kildeløs}} i seg:
Den andre grafen er for artikler uansett om {{Kildeløs}} er der eller ikke:
Der tallene er like fra en måned til annen er det mest sannsynlig fordi jeg ikke har kjørt analysen på den en av disse og har derfor bare kopiert samme resultat.
Det er fullt mulig å lage en bot som bruker den samme/tilsvarende metoden for å identifisere kildeløse artikler og eventuelt fjerne Kildeløs-malen fra artikler som den finner at nå har nok kilder. -- Stigmj (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 20:29 (CET)
Statistikken blir feil iom at eksistensen av bestemte maler tolkes som eksistens av referanser. Dette gir et tall som er alt for høyt. Hvis en kan bruke sider som faktisk har referanser/lenker som kriterie så blir resultatet langt bedre, men da kan ikke lenker til søsterprosjekter telles med. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 21:35 (CET)

Takk for svar! Jeg foreslår nærmere utforming av en slik bot hvis noen ønsker å gjøre det. Iceblock (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:02 (CET)

Færøyske tv-programmer ?[rediger kilde]

Færøyene har egen TV-kategori, men jeg er litt usikker på man også bør kategorisere det som danske tv-programmer (siden de er en del av Danmark). Dette gjelder kanskje også Grønnland, men siden de langt på vei er en egen nasjon så faller det kanskje ikke naturlig.--Ezzex (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 13:44 (CET)

Jeg tror det er mest ryddig å kategorisere færøyske og grønlandske forhold for seg selv, siden de i liten grad er overlappende kulturelle sfærer. Selv om de ikke er egne nasjonalstater, er de egne nasjoner. Erik F. 22. nov. 2016 kl. 12:36 (CET)
Er langt på vei enig i det. Færøyene har vel ikke noe nevneverdig av selvstyre, men har eget språk og kultur så det blir vel riktigst å beholde egne kategorier.--Ezzex (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 16:33 (CET)
Færøyene styrer praktisk talt alt unntatt forfatning, statsborgerskap, valuta-, utenriks- og sikkerhetspolitikk selv – og tar gradvis større råderett over utenriks- og sikkerhetspolitikken – men det blir på siden av denne diskusjonen. Face-wink.svg Erik F. 22. nov. 2016 kl. 17:13 (CET)

Automatic Page Corrector[rediger kilde]

En gadget Automatic Page Corrector på portugisisk Wikipedia gjøre noe av det samme som AutoWikiBrowser. Den finnes som «APC: inkluderer en knapp på verktøylinjen for avansert automatisk redigering og rettelse av sider.» («APC: incluir um botão na barra de ferramentas de edição avançadas para realizar correções automáticas nas páginas.») og det finnes en side w:pt:Wikipedia:Scripts/APC med en kortfattet hjelpetekst. Det er en del som må tilpasses for å få den til å fungere på dette prosjektet, se w:pt:Special:Prefixindex/MediaWiki:Gadget-APC, men jeg kan ikke se noen grunn til at den ikke skal fungere her. Største jobben er nok å tilpasse w:pt:MediaWiki:Gadget-APC.js/List.js, denne er på over 14k linjer. Hvis nettsamfunnet mener dette kan være nyttig, så kan det kanskje bli et prosjekt for WMNO? (Hva sier Astrid Carlsen?) — Jeblad 21. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)

Hmmmm! Så mange korrektivforslag og rødunderstrekninger som jeg får i løpet av et kort innlegg, vil jeg advare mot å stole på noen autokorrektør. Bare i foregående setning har jeg tre lange ord med rød strek under. Ord delinger blir dog dårlig norsk. Så takk, men neitakk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. nov. 2016 kl. 17:07 (CET)
De røde understrekingene du ser i innlegget ditt er nok nettleserens ordinære stavesjekk. Den omtalte tilleggsfunksjonen er ingen stavesjekk, det er en løsning for å gjøre automatisert korrektur over mange artikler. Hos oss er det vel TorbjørnS som har mest erfaring med slike rettinger. — Jeblad 21. nov. 2016 kl. 17:27 (CET)
Det er nok ikke et prosjekt for WMNO alene, men kanskje noe bidragsytere kan søke om wikistipend for å gjennomføre, alene eller en gjeng?--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 10:57 (CET)

Bløff og sannhet om SNL[rediger kilde]

«Då Erik Bolstad bløffa på jobbintervju» er tittelen på et intervju med Store norske leksikons påtroppende redaktør, der han forteller hvordan han vel femten år tilbake løy seg vei til en jobb i NRK. Intervjuet står på trykk i Noregs Mållags blad Norsk Tidend (Nr 5, side 10) Det er interessant lesestoff for oss som lager leksikon, både hans betraktninger om SNL og hans ambisjoner om å øke nynorskandelen der. Men når han nå påstår at SNL «er Noregs største skulebok» får det meg til å undres... Skal man aksle tittelen sjefredaktør i SNL er det kanskje på tide å slutte å bløffe og heller holde seg til sannheten? Kimsaka (diskusjon) 21. nov. 2016 kl. 22:16 (CET)

Forhåpentligvis dukker nr. 5 2016 opp som pdf.fil på denne siden om ikke lenge (akkurat nå ligger til og med nr. 4). Er ikke forbauset over henvisningen til "skulebok". snl.no har lenge satset på elevene i skolen. Det har jeg lenge regnet med får konsekvenser for hvordan artiklene skrives, mao et leksikon tilpasset skoleelever. WP er et leksikon for langt flere enn det og er slett ikke forenklet eller tilpasset skoleelevene, men kanskje det er akkurat det elevene trenger? Litt utfordrende og komplisert lesning med referanser osv. Lærebøkene til elevene er i alle fall ikke kjent for god bruk av referanser om de i det hele tatt har referanser. «Look to Wikipedia» for referanser (i alle fall når vi får revidert "gullalderen" med alle de referanseløse og det kommer nok smått om senn). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. nov. 2016 kl. 00:02 (CET)
Mitt inntrykk er også at artiklene i SNL er «enkle», altså laget på en passe enkel og pedagogisk måte, mens på WP blir artiklene stadig utdypet med avansert stoff og heller ikke lagt opp til «utglatting» av vanskelige ting som jeg får inntrykk av SNL driver med. Oppdaget forresten eksempel på åpenbare feil hos SNL Sognefjord der Bekkjarvik og Rosendal plasseres ved Sognefjorden, slike feil blir fort luket bort i WP. Så det er ikke sikkert at et redigert leksikon er så mye bedre enn et dugnadsleksikon. --Mvh Erik d.y. 22. nov. 2016 kl. 16:37 (CET)
Til Kimsaka: Norges største skolebok er Wikipedia, det har vi utdanningsforsker Marte Blikstad-Balas' ord for. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 21:49 (CET)
Til Erik d.y.: Det går kanskje raskere å rette feil i Wikipedia, men det er bare å rapportere feil i SNL også. Jeg gjør det stadig vekk. Jeg vil jo at det som står på nettet, skal være mest mulig riktig. Vinguru (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 06:14 (CET)
Til Erik d.y.: Når det gjelder enkelt/avansert så dekker Wikipedia (iht Marte Blikstad-Balas forskning) begge deler, se gjerne 11:50 ut i videoen. Slik jeg tolker det så bekrefter hennes forskning det mange av oss lenge har trodd, at bra ingresser som f.eks i artikkelen Holocaust i Norge gir rask informasjon til de som trenger og ønsker det, mens artikkelens lengde gir fordyping til de som søker det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 09:40 (CET)
Bra. Stemmer med mitt inntrykk at WP i mange tilfeller har mer dybde enn SNL. At WP er Norges største skolebok er hyggelig, men også forpliktende på flere plan: På et konkret plan betyr at viktige artikler har høy standard i form av objektivitet, balanse mellom ulike deler, nøyaktighet. På et mer abstrakt plan kan det handle om å lære elevene om verdien av ryddighet, etterrettelighet, skille mellom fakta og meninger etc. --Mvh Erik d.y. 23. nov. 2016 kl. 10:36 (CET)
Monitor. Mediebruk i norsk skole 2011. Den ferskeste publiserte (kvantitative) undersøkelsen av hva som brukes mest i norsk skole.
En liten begrepsavklaring: Skolefolk skiller ofte mellom «læremidler» og «læringsressurser». En læringsressurs er hva som helst som kan brukes som kilde, informasjon eller oppgave i læring, mens læremidler er læringsressurser som er laget med henblikk på at de skal oppfylle kompetansemålene som elevene skal lære. En samling nettsider regnes neppe som læremidler før det er gjennomgått og knyttet til læringsmålene i faget de skal brukes i. Så å omtale nettleksikonartikler som skulebok /læremiddel er ikke helt i tråd med tradisjonell forståelse av lærebøker/læremidler er. Hvorvidt dette skillet er meningsfullt lenger er en annet spørsmål. (Marte Blikstad-Balas har argumentert for at skillet ikke gir mening i Google-alderen).
Besøkstallene for Wikipedia er ca 13-15 ganger så stort som tallene for SNL. Tviler på at brukeratferden til elever (untatt på eksemen hvor SNL er åpnet og WP ofteste blokkert) er så voldsomt forskjellig at SNL og WP skulle ha blitt javmnstore i skolen H@r@ld (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:23 (CET)

Hvordan får de det til?[rediger kilde]

I en også forøvrig interessant artikkel [3] om Wikipedia i FAZ idag, opplyses det at Wikipedias støtteforening i Tyskland har 36 000 medlemmer. Kan det stemme, og hvordan får de det til?--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 19:16 (CET)

Det er det jeg leser herfra også. Siste setning, første avsnitt: 35000. Jeg har også bitt meg merke i at Facebooksiden til norsk Wikipedia aldri kommer over 700 liker-klikk.. Til en viss sammenligning har WMNO over 1600 likes på sin side. Rart at ikke samtlige skoleelever i Norge liker facebooksiden vår... Kanskje Bruker:Astrid Carlsen (WMNO) eller Bruker:Jon Harald Søby (WMNO) kan høre litt og få noe tips av WMDE? --Tarjeimo (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 19:22 (CET)
Kan ha med skattefradrag, det er mye enklere i Tyskland, eller muligheten til å involvere seg i konkrete aktiviteter. Skal en medlemsorganisasjon fungere så må medlemmene føle at de får noe tilbake. Er formålet kun å støtte Wikimedia sine prosjekter, eller er formålet å bistå medlemmene? Når potensielle medlemmer i tillegg er spredt geografisk så vil organisasjonen få problemer med å nå ut til dem. Dvs hvorfor skal en være med i en organisasjon som hovedsakelig opererer i Oslo når en selv bor i Bodø.
En omtrentlig oversikt over de forskjellige støtteforeningene finnes på m:Wikimedia chapters#Existing chapters. — Jeblad 22. nov. 2016 kl. 20:10 (CET)
Jeg har ingen svar. Nå er vel 36 000 medlemmer av en befolkning på 80 millioner kanskje ingen folkebevegelse, men det er vel relativt flere medlemmer enn det vi har? Det må bety at man har truffet en nerve et sted. Det var "fullt hus" på Litteraturhuset sist gang jeg var der, så noe er på gang her også. Men kanskje kan det være nyttig å studere hva de gjør der ute. Jeg vet at det gjør WMNO allerede, men kanskje er det på tide at vi andre også gjør det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 22:52 (CET)
Hvor stor organisasjonen er har også noe å si for hvilket arbeid man kan gjøre, i tillegg til grunnene nevnt over. Wikimedia Deutschland har mange ansatte, da kan man også ha et annet medlemstilbud (og et eget team som jobber med å samle inn midler). Også kan man drive viktige, store, prosjekt som Wikidata. Vi i Wikimedia Norge prøver å bruke arbeidstid og kroner på å være en god støtteforening. For å gjøre det trenger vi innspill fra bidragsytere (medlemmer eller ei), og vi er glade for at stadig flere gir oss tilbakemeldinger og ideer. Vi vil gjerne ha flere! Svar gjerne på spørreundersøkelsen vi har nå. Den håper vi kan gi oss flere svar på hva vi bør jobbe med fremover. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 12:58 (CET)
Ja og det WMNO trenger er mye flere medlemmer. Medlemmer som er aktive og bruker foreningen. Når det stiller 13 på årsmøtet i 2016, 10 (i 2015), 11 (i 2014), 13 (i 2013) og 13 (i 2012) så er det et problem. Slik jeg ser det er WMNOs viktigste utfordring å verve flere medlemmer og få dem med i arbeidet som foreningen driver. Ansatte er flott og gjør en fin jobb, men en forening er ikke mer enn de medlemmene den har. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. nov. 2016 kl. 14:11 (CET)
Tror et sentralt spørsmål er hva er motivasjonen til å melde seg inn, og at kun å støtte Wikipedia ikke er så høyt på lista over motivasjonsfaktorer. [Siste delsetning kan misforståes. Det er ikke bare-bare å støtte Wikipedia, men for folk der ute er ikke det å støtte Wikipedia særlig høyt prioritert. De trenger noe mer for å melde seg inn og bli aktive.] — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 15:29 (CET)


Dette er noe av det Wikimedia Norge gjør for å støtte opp om medlemmene:

  • sender ut nyhetsbrev til medlemmer i Wikimedia Norge
  • deler ut wikistipend, og reisestipend til internasjonale wiki-arrangement
  • skaffer akkreditering for wikipedianere for å ta bilder ved ulike arrangement
  • gratis utlån av konferansesal i Frivillighetshuset
  • låner ut kamera, eller hjelpe til med leie av annet teknisk utstyr
  • bidrar med premier til konkurranser
  • etter avtale, dekker utgifter frivillige bidragsytere har til wikirelatert innsats
  • arrangerer omvisninger eller andre arrangement for frivillige bidragsytere

Vi arbeider for å frigjøre kunnskap samarbeider med kulturorganisasjoner, museer universitet og myndigheter. Vi jobber opp mot myndighetene både i Norge og EU for å bl.a. å sikre at det fortsatt vil være lov å ta og distribuere bilder av bygninger og infrastruktur (broer, tunneler, tårn). Vi kårer Årets Wikipedianer.

Vi ønsker å styrke Wikimedia prosjektene og fri kunnskap. Dersom det er noe mer som ønskes gjort av oss, si fra! Se vår strategi.

Medlemmer har møterett og stemmerett ved årsmøte når kontingent er betalt og man har vært medlem i minst én måned.

Styret i Wikimedia Norge kårer Årets wikipedianer.

Meld deg inn i dag!

Hogne (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 16:19 (CET)

Mye kan gjøres - hvis vi vil - med enkle midler for å fremme Wikimedia Norge (WMNO) - og ved det vår kunnskapsdugnad. Det enkleste og beste er å begynne her. Om vi rydder forsiden og har kun info i en dag om WMNO er det en god start. Suppler med sitenotice med informasjon og lenker til en passende tekstside.

Hvorfor bør vi gjøre det (rydde forsiden + kjøre sitenotice?). Ikke for redde jobbene til Astrid Carlsen (WMNO) og Jorid Martinsen (WMNO), det er smarte damer som nok får seg andre jobber om det ikke går rundt her. Vi bør gjøre det for oss selv og brukerne våre - fordi vi trenger et bedre Wikipedia og for å få til det trenger vi et bedre WMNO som kan hjelpe oss å få med oss flere frivillige på kunnskapsdugnaden.

Vi har knallsterke kort på hånden - Norges største skolebok er Wikipedia - nå er det på tide at vi bruker de og ikke kaster kortstokken i peisen. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 18:41 (CET)

Kode for lenke til Category:Årås[rediger kilde]

I artikkelen om tettstedet Årås i Austrheim kommune står det lenke til Category:Årås på W Commons. Dette er helt feil, dette Åros ligger et sted i Sverige. Kan noen fjerne dennne lenken, jeg ser dessverre ikke denne koden i artikkelens faktaboks. krg (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 00:36 (CET)

Oj, dette er omtrent som da jeg fylte Category:Rauma (by i Finland) med bilder fra Åndalsnes. Jeg har rettet det opp kategorien på Wikidata. Profoss (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 00:40 (CET)

Ønske om flytting 1. november 2016[rediger kilde]

Siden KUN senter for kunnnskap og likestilling ønskes flyttet til KUN

Begrunnelse: Navneendring på institusjon

Klikk her for å flytte siden

Hilsen 77.110.237.78 23. nov. 2016 kl. 14:06 (CET)

ABC i VE ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om noen kunne fikse det slik at den amerikanske TV-kanalen ABC kommer høyere opp (top 3) som alternativ når man skal lenke ABC i VE? Så slipper jeg å taste inn American Broadcast Company hver gang. Dette er en av USA fire store TV-selskaper. (Det er forøvrig ikke slike problemer når man skal lenke CBS, Fox eller NBC i VE).--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 14:59 (CET)

En quickfix hvis du bruker dette mye er å lage en omdirigering ala «ABComp» og så bruke denne når du lenker, men da må du fikse lenketeksten etterpå. Ellers så har det du sier noe for seg, og vi har det som skal til for å få dette til å fungere bedre. Kan skrive en feature request. — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 18:16 (CET)
Kjør en request--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 20:30 (CET)

Forslag til Ukas konkurranse – begreper fra etikken[rediger kilde]

Foreslår at vi går gjennom de grunnleggende begrepene fra etikken, slik de er beskrevet i Johansen, Kjell Eyvind (1945-) (2000). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 9788200129936. . På sidene 216 til 221 er det en ordliste som kan brukes som utgangspunkt. Det burde være enkelt å lage en liste over disse begrepene slik at vi kan sjekke hva vi har.

Hvis vi ønsker mer enn dette så kan vi bruke Hiorth, Finngeir (1928-) (1999). Etikkordbok. Oslo: Oslo fylkeslag av Human-etisk forbund. ISBN 8299424232. . Lurer på om det er denne som selges i hardcopy på Akademika, kanskje noen kan sjekke?

Enda en bok er Etikk: en innføring. [Oslo]: Cappelen. 1994. ISBN 8202140056. 

Filosofisk etikk er viktig for studenter, så vi bør som minimum definere hva begrepene betyr. Hvis vi kan lære oss selv noe nytt i prosessen så er det jo supert!

Hvis vi går gjennom etikken som Ukas konkurranse, så bør alle være klar over at svært mange av begrepene har uklare oppslagsord. Det kommer nok til å trigge en del diskusjoner. Liberalisme er et enkelt begrep sammenlignet med liberalt samfunn, men folkens, å skrive encyklopedi er å definere slike vanskelige begrep! Lykke til! =) — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 18:08 (CET)

...uten å drive original forskning ... Hebue (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 18:55 (CET)
I den grad jeg har arbeidet med generelle emner innen politisk filosofi, som naturrett, høyreradikalisme og noen retninger innen konservativ tenkning, har jeg merket meg at mange artikler er svakt kildebelagte, noen rett ut synsende. Godt forslag fra Jeblad. Erik F. 25. nov. 2016 kl. 16:08 (CET)
Er bare å sette opp en ledig uke Jeblad =) --- Løken (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:16 (CET)
Var nok et forsøk på å få andre til å ta ansvar, jeg har ikke mulighet til å følge opp. (Litt … mumle … lat) — Jeblad 25. nov. 2016 kl. 16:45 (CET)
Utvalg av begreper fra etikken ([4][5]
Kolonner

Antall nye bidragsytere[rediger kilde]

Det ble i forrige måned postet en tråd med tittelen «Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/oktober#Krisen kan avlyses», men de harde fakta er at i oktober falt antall nye bidragsytere till nytt lavmål. Vi er nå under sommerens lavmål på 47 og er ned fra 50 i september og til 46 for oktober. Antall brukere med mer enn 100 bidrag fortsetter å øke, men merk at denne ofte øker noe før åremålsvalg. De som er midt på treet, det vil si med mer enn 5 bidrag, er omtrent der de var. — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 19:26 (CET)

Så lenge Wikidata vokser og integreringen med WD går sin gang vil disse tallene gi et noe fortegnet, noe for dystert bilde. Eksempel: Om jeg for et par år siden bidro med 100+ redigeringer ville jeg komme med på statistikken som svært aktiv. Om jeg bidrar med nøyaktig samme innsats i dag vil det nok være med 70-80+ redigeringer direkte på WP, og 20-30+ redigeringer indirekte via WD. Disse indirekte redigeringene kommer også vår Wikipedia til gode, men regnes vel ikke lenger med i statistikken?
Utviklingen blant aktive Wikipedianere er altså noe bedre enn det man kan lese direkte ut fra tallene.
Mangelen på nykommere gir større grunn til bekymring. Men at det ikke kommer så mange er kanskje ikke så rart? WP er vel det eneste nettstedet jeg vet om som målretta satser alle krefter på å verve den/de gruppene som er vanskeligst å få med... Kimsaka (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 21:11 (CET)
Den enkelte bidragsyter kan stort sett ikke påvirke rekrutteringen på annen måte enn å skrive selv og på en vennlig måte hjelpe nye bidragsytere til rette. Dyveldi har noen gode poenger i det som er referert ovenfor. De som kanskje kan påvirke rekrutteringen er WMNO, og som må gjøre valg med hensyn til hvordan de skal bruke sine ressurser. Vår mulighet som medlemmer av WMNO ligger i å foreslå for dem, eller delta i de møter som avholdes. Jeg er enig med Kimsaka i at vi bør lete der vi kan vente å finne noe, og ikke bare under lampen hvor det er godt å se. Men de vi skal hjelpe til å lete, finner raskest frem dersom vi tydelig viser hvor vi mener brukerne finnes. Store bedrifter har pensjonistskoler. Der kunne vi søke innpass og lære dem hvordan de etter et livs arbeidsøkt, skal få dagene til å gå. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 12:30 (CET)
Jeg er muligens litt snever i synet, men jeg har aldri hatt den helt store sansen for disse vervingskampanjene (men jeg kan godt ta feil). Jeg synes det virker som man går ut i «verden» med løfter (eller noe som ligner) overfor potensielle bidragsytere - og så møter disse virkeligheten her inne (som kanskje ikke samsvarer med den de har blitt forespeilet). Også forsvinner mange av de kanskje etter kort tid.
Når jeg registrerte meg og begynte å redigere så var det ikke fordi noen hadde invitert meg. Jeg kom hit helt på egen hånd ved en tilfeldighet (sikker som mange andre). Jeg begynte å redigere på tema jeg hadde interesse for og så ballet det på seg. Budskapet mitt er at når man går inn for å verve noen til prosjektet så gir man kanskje intrykk som ikke samsvarer helt med virkeligheten her. Det har jo vært en del krangler og stridigheter her, men dette underkommuniseres kanskje i for stor grad overfor vervekandidatene. Jeg har ikke vært engasjert med dette så jeg skal passe meg for å ta munnen for full, men hvis man skal verve så bør man kanskje i større grad informere at et engasjement her inne kan føre til en del stridigheter og redigeringskriger (selv om det kanskje er roligere nå enn det det var for noen år tilbake).--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 13:44 (CET)
Og her berører Ezzex noe viktig. Dyveldi har (jf lenken i det innledende innlegget) satt opp som et mål at Wikipedia skal være Verdens hjelpsomste nettsted. Det er ingen dårlig ambisjon, og fullt oppnåelig. Wikipedia må være et hyggelig sted å være. Kanskje burde vi som en start innføre en times obligatorisk tenkepause mellom hvert innlegg på Torget? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 15:59 (CET)
Ezzex beskriver situasjonen ganske godt. Et problem her inne er at vi slettes ikke er hjelpsomme. Vi er noe nær verdensmestre i å dytte ut brukere. I over 10 år har vi jevnt og trutt dyttet ut nær sagt alt som har kommet av nye folk. WMNO kan ikke bryte denne trenden, den må brytes her inne. Nye brukere må få mulighet til å lære før de møter virkeligheten med hurtigsletting og slettediskusjoner. — Jeblad 24. nov. 2016 kl. 16:35 (CET)
Jeg vet ikke om jeg vil underskrive på dette. Det å være hjelpsom overfor nybegynnere tror jeg først og fremst er administratorens ansvar, samt en og annen ildsjel som er opptatt av dette. Jeg er nok (desverre) en av de som er litt for navlebeskuende til å ha en slik oversikt over prosjektet. Dette er en oversikt som først og fremst en admin normalt vil ha. Men alle kan forsøke å bli litt mer bevist om hvordan det er å være nybegynner. Det er gått 10 år siden jeg kom her så den nybegynnerfølelsen begynner å gå i glemmeboka.--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 17:19 (CET)

(marg)No-wiki var et godt sted å lære og å være den gang jeg kom inn. Vi hjalp hverandre med formattering og fiksing uten alt for store fakter - nå tilbakestilles det over en lav sko som om det meste nybegynnere gjør er ren vandalisering. Før var det kommunikasjon, nå er det for mye mal-kommunikasjon (også på fransk!), og krasse reaksjoner når noen ikke tar det overtydelige poenget alle maler er ment å ha. Vi druknes i regler og manualer verre enn i oljå, og nybegynnere forventes å kjenne disse før de gjør noe. Tersklene når snart høyden til de lengste basketballspillerne. Videre om kommunikasjon, nå fjernes kommentarer og innlegg nådeløst om de ikke kommer fra folk som tilhører den rette klikken, eller uttrykker sin sjikane på et så ullent og politisk korrekt vis at det er umulig å forsvare seg uten at en blir truet til taushet med sukkersøte advarsler om blokkering. Disse advarslene får den som etterlater seg slikt attpåtil ros for. Jeg har hørt at slik (dårlig) skjult sjikane nå kalles forbilledlig kommunikasjon. Hvordan tror dere da det vil bli et godt (sam)arbeidsmiljø? Etablerte brukere takker også for seg, blant annet gjorde Mollerup det slik 19. mars i år:

Takk for meg. Bruker:Dyveldi har gjort det for utrivelig å bidra mer.

Mvh Noorse 24. nov. 2016 kl. 19:04 (CET)

Takk for at vi har din stemme, Bruker:Noorse. Du er en svært verdifull bidragsyter og meningsbærer. --BLÆGG (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 19:17 (CET)
Støttes.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 00:13 (CET)
Enig i Noorses hovedpoeng. Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:11 (CET)
Og Dyveldi er prinsipielt uenig med diskusjonsteknikken til Noorse og hovedpoenget som er å henge ut en navngitt bruker. Noorse bruker sitt innlegg på å henge ut meg og det er ikke første gang. Denne syrlige uthengningen av navngitte brukere paret med løse påstander om sjikane og trusler om blokkering er etter min mening skadelig for Wikipedia og bør ikke aksepteres eller forekomme. Det gjelder når andre henges ut, men også for meg. Dette burde alle slippe og Noorse burde slutte. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. nov. 2016 kl. 20:39 (CET)
Her var jeg upresis og litt for rask i vendingen. Det var ikke meningen min å klage på deg, men det så sånn ut. Beklager. Blue Elf (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 20:16 (CET)
Slik jeg har opplevd det, er det nok å rette baker for smed. Jeg opplever at her er nok «noen» ekstremt opptatt av å «veilede» på en måte som nok oppleves både retthaversk og nedlatende. At flere finner at slikt er effektivt for å fjerne brysomme folk, forundrer meg ikke. Særlig pedagogisk tror jeg ikke det er. Å klage over at noen bemerker det blir vel litt søkt, siden en selv har forårsaket det. Hvis man ikke klarer å forklare ting på bedre måter, er det trolig bedre å slutte med det.--Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 01:19 (CET)
Tittet litt rundt på noen sider, og situasjonen er litt forstemmende. Howcome er kanskje ikke så kjent på Wikipedia, men i andre sammenhenger er han godt kjent. Han er nok mer kjent som Håkon Wium Lie (navnet er på brukersiden, men «alle» kjenner nicket), en av de som var med å skapte grunnlaget web'en. Ta en titt på brukerdiskusjonen hans, er det noe rart at folk forsvinner? Han har vært innom en håndfull ganger siden sletteiveren tok overhånd. En annen er Mollerup som nok er mer kjent her inne. Han forsvant 19. mars 2016 etter diskusjoner på Wikipedia:Sletting/Rasmus Woxholt og Diskusjon:Per (navn). Sitatet Noorse gjengir ovenfor kommer fra Mollerup sin brukerside. Det er nokså mange brukersider og -diskusjoner som ligner disse.
Vi har to store problemer. Det ene problemet er at nye brukere ledes rett inn i konflikter sentrert rundt sletting, og det andre problemet er at diskusjoner spinner ut av kontroll. Begge disse problemene blir eskalert fordi diskusjonene er offentlige. Hvis de var private så ville det være langt enklere for brukerne å gå videre. Slik det nå er så er brukeren permanent diskreditert i all offentlighet. Det er også et tredje problem, noen brukere er overrepresentert i slike diskusjoner, men det er nok mer et symptom enn en reell underliggende årsak.
Vi kan redusere problemet med slettinger ved å fjerne grunnlaget for slettediskusjonen før den blir offentlig. Den enkleste måten å få til dette er å gjøre det tydeligere før det første utkastet lagres hva som er nødvendig for at vi skal beholde artikkelen. Hvis artikkelen ikke har kilder så kan vi påpeke det. Hvis artikkelen likevel lagres uten kilder så vet brukeren at den sannsynligvis blir slettet. Tilsvarende kan vi sjekke om artikkelen har tilstrekkelig med innhold til at den kan beholdes. Vi stopper ikke brukeren fra å lagre artikkelen, men vi informerer om kravene vi stiller. Det vi gjør er at vi skaper en mental modell hvor brukeren forberedes på en mulig sletting. (Og nei, det er ikke nok å sette på flere maler, nybegynnere forstår dem ikke.)
Diskusjoner om filleting blåses ofte ut av proporsjoner, vi får en endeløs harang hvor noen ikke vil la den andre parten få siste ord, istedenfor å bare konkludere med at de er uenige. Noen ganger kan det se ut som om dette er sentrert rundt en eller annen påstand som medfører at en eller begge av partene taper ansikt (aka facepalm) og den andre parten deretter kan hevde at «jeg vant den kampen altså har jeg rett». Fordi det er akseptert å komme med en meningsytring istedenfor et argument så fortsetter disse meningsløse diskusjonene. Prøv å se forbi de to som er involvert i Diskusjon:Per (navn), hva er det egentlig som foregår? Se på historikken og hvordan argumenter brukes, og ikke minst hvor raskt replikkene kommer. Kanskje trenger deltagere i slike diskusjoner en tenkeperiode før de kan lagre? Det ble foreslått ifm tilbakestillinger under Inspire-kampanjen i sommer, 1RR minimal delay. — Jeblad 24. nov. 2016 kl. 21:50 (CET)
Jeg synes det kommer klart færre håpløse slettenomineringer nå enn før. For meg er den utviklingen noe av det mest positive som har skjedd på no-wiki de siste årene. Sett med en erfaren wikipedianers øyne er de fleste sletteforslagene enten ganske opplagte, eller saker som er genuint vanskelige og som det kan være greit å få avklart. Men vi kan nok bli bedre på å kommunisere overfor uerfarne wikipedianere hvorfor vi ikke synes at artiklene de har laget har livets rett. Kanskje oppfattes vi til tider som arrogante når vi argumenterer for sletting. Kanskje har vi ikke greid godt nok å formidle på forhånd hva som i grove trekk må til for at en artikkel skal passe på Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:11 (CET)
Jeg tror mye kunne vært gjort dersom en del brukte mer tid på å redigere i artikkelrommet og mindre tid på å delta i wikipedia/diskusjons-navnerommet (Nei, det er ikke et stikk rettet mot Jeblad). Jeg synes at https://tools.wmflabs.org/xtools-ec/?user=BRUKERNAVN&project=no.wikipedia.org er en ganske bra side for å få en oversikt over ens egne bidrag på Wikipedia og mener at om bidrag i artikkelrommet ikke utgjør størsteparten av de bidragene man har kommet med på Wikipedia, så bør man kanskje vurdere sin deltagelse. Diskusjoner tar opp tid man ellers hadde brukt på utbedring og skriving av artikler. (Og, nå må jeg gå og redigere en del artikler for å gjøre bot for dette innlegget ;-) ) TommyG (d^b) 24. nov. 2016 kl. 22:58 (CET)
Jeg synes det er rart at folk forsvinner når de får medhold i at artikkelen skal bestå. Det gjelder særlig når bidragsyteren forutsetningsvis har en så god evne til å orientere seg som den som Jeblad nevner i innledningen av sitt innlegg ovenfor. Det er ikke så enkelt å vurdere sin egen sak. Den som møter motstand bør derfor søke til en administrator man mener å kunne stole på, for å få en second opinion. Selv i den verste anklage finnes det ofte en stripe av sannhet. Selv ble jeg kalt for en kløne ved å bøye ordet ortsteil på norsk. Jeg mener fremdeles det går an, men delbydel, som jeg fant frem til senere, er bedre! Og jeg sier som Wergeland: «Som Insektets Stik i Muslingen, avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem.» Det påhviler oss alle, ikke bare administratorene å være vennlige dersom vi nå skal nå dit hvor Dyveldis fromme tanke retter seg: verdens hjelpsomste nettsted. Jeg synes ikke det er så rart at det blir færre brukere. Det er vanskeligere, og krever mer å løfte en artikkel fra to linjer til fem avsnitt, enn å skrive de to første linjene. Stillingen som ansvarlig for oppgraderingen av denne artikkelen er ledig! Fransklektorer pensjoneres stadig, og jeg tror det finnes en kandidat blant dem. Vi må imidlertid lete etter vedkommende, der hvor hun eller han finnes. Det er en oppgave for WMNO. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 11:23 (CET)
Hvis noen drives vekk, uansett grunn, så er det bare helt unntaksvis at de kommer tilbake. At en side blir beholdt etter en uke eller to spiller liten rolle, skaden er allerede skjedd. — Jeblad 25. nov. 2016 kl. 17:07 (CET)
Samling med seniorer (55+)som har fått innføring i Wikipedia, Bærum 2011 - samtlige har også fått utdelt Wikipedia-avisen, produsert av Finn Bjørklid
Til Trygve Nodeland: Om du har forslag til konkrete bedrifter i Østlandsområdet som kan kontaktes for å kjøre kurs som forberedelse til pensjon så tar jeg gjerne imot tips for det. Jeg kan godt stille opp som veileder på slike kurs. Vi har tidligere kjørt flere kurs sammen med Seniornett Norge, men lite kom ut av det, dessverre. Det hindrer oss ikke å forsøke igjen og jeg bruker gjerne noe tid på det, vederlagsfritt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:25 (CET)
Til Kimsaka: Hvem mener du vi bør gå etter? Som nevnt over så bidrar jeg gjerne som kursleder eller hjelper, vederlagsfritt, innenfor Østlandsområdet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:26 (CET)
Og jeg blir gjerne med deg! Kanskje er det en sak vi kan diskutere med WMNO, for å samkjøre våre anstrengelser.Trygve Nodeland (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:33 (CET)
Til Trygve Nodeland: Den er god, jeg kan sende en e-post til WMNO om saken. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 17:19 (CET)
Hvem bør vi gå etter? Dette er et nokså vanskelig spørsmål, for det er avhengig av hvordan vi oppfatter WPs situasjon:
Dersom det viktigste er å rette opp skjevheter i sammensetningen av bidragsyterne bør vi fortsette som i dag, gå etter de gruppene som er underrepresentert. I praksis oppfatter jeg at det er dette som er opplest og vedtatt, både for WP globalt og lokalt. I Norge har det først og fremst dreid seg om målretta framstøt for å engasjere kvinner i WP-aktivitet. En god intensjon. Problemet er imidlertid at resultatene - så langt jeg kan bedømme det - uteblir.
Dersom det viktigste er å skaffe flest mulig nye bidragsytere må man gjøre som «alle andre» nettstedet og organisasjoner, analysere hvilke grupper det er lettest å verve. Jeg vil tippe segmentet er noe ala menn i akademias utkant; journalister, forlagsfolk, lærere, infofolk ol (men neppe folk innen karriereakademia, i de kretser har man tunge egeninteresser knyttet til det å diskreditere WP). Kanskje nyslåtte pensjonister, som brått har tid. En slik verve-tilnærming vil antagelig være mer effektiv. Problemet er imidlertid at skjevhetene i WP da blir opprettholdt, - kanskje forsterket.
Det som gjør dette vanskelig er at Ole Brumm-ønsket «Ja takk, begge deler» neppe er mulig å innfri, ihvertfall ikke på kort sikt. Kimsaka (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 17:24 (CET)
Jeg er ikke imot å satse mot spesielle grupper for å få dem til å bidra på Wikipedia, det kan nok fungere for å øke aktiviteten på små, avgrensede felt. Men jeg tror ikke det er slik vi virkelig får flere ivrige wikipedianere, som ikke bare skriver en og annen artikkel, men begynner å delta i vedlikeholdsarbeid, feilretting, oppdatering og patruljering, og som vil engasjere seg i Wikipedias ve og vel.
Jeg for min del fant Wikipedia helt av meg selv, prøvde meg fram litt, fant ut at dette var moro, og ble så værende og fant nye interessefelt etter hvert. Jeg tror vi har mest å hente på å gjøre Wikipedia mest mulig attraktivt for den typen bidragsytere, selv om det er vanskeligere enn å henvende oss spesielt til yrkesfotografer, LHBT-aktivister eller historieprofessorer. Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:11 (CET)
Har spurt om dette tidligere; har du/dere/Ulf/andre tall som viser at dette fungerer? Jeg mistenker at dette er bortkastet arbeid hvis det ikke blir gjort noe med de underliggende mekanismene som driver folk bort. Se på den røde kurven på figuren for nye brukere. Rett før 2013 øker den. Da var det kurs i regi av Kulturrådet. Etter en tid så ble disse avsluttet, da falt antall nye tilbake til den samme trenden. Hvis vi hadde beholdt disse brukerne så skulle vi hatt en økning i antall brukere med mer enn fem bidrag, det vil si brukere som har blitt listeført som nye i foregående måned. Se på den røde kurven i figuren for brukere med mer enn fem bidrag, den har bare en helt ubetydelig økning i perioden. (Merk at det er forskjell på skalaene!) Hvis en ser på den gule kurven så ser en det akkumuleres en del brukere, men så faller det hele tilbake. Vi klarer ikke å konvertere folk som har vært på kurs til varige skribenter. Hvorfor? — Jeblad 25. nov. 2016 kl. 17:28 (CET)

Jeg har sagt det før, men sier det igjen. Skal vi få flere til å bidra må vi skaffe oss et system med positive tilbakemeldinger, ikke som nå et med negative. En nybegynner starter ofte med å skrive en helt ny artikkel. Den er gjerne noe dårlig kildebelagt, kanskje også uten at relevans fremgår klart av artikkelen. Det leder til en merking av artikkelen, kanskje slettediskusjon. Dette vil de aller fleste oppleve som negativ tilbakemelding. At få av dem fortsetter er egentlig ikke ikke rart. Jeg tror at vi kunne hatt et annet system hvor merkingen av artikler gikk i positiv retning, og at det ville hatt positive utslag på antall bidragsytere over til også. Haros (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 18:57 (CET)

Til Haros: Helt enig. Men. Når jeg ser hva jeg synes er et godt forslag (Trygve Nodeland om pensjonistskoler) så tar jeg ikke tid til å diskutere ferdig her, det kan ta tid. Om det så skulle feile så er det uansett kun oss som kurser hvis innsats settes på spill. Så igjen, godt forslag, men mens det diskuteres så prøver jeg kursing uansett. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 19:30 (CET)
@Haros: Så enig, så enig. Jeg prøvde meg for en tid siden med tanker om endret tekst på de generiske malene, men møtte motstand, siden noen ville ha så bastant tekst som mulig for å merke uegnede artikler, som helst burde vært fjernet snarest.
Kanskje det er på tide å se på dette på ny. Min mistanke går i retning av at malene oppfattes som motstand, slik at den som ikke behersker alt per prompte bare gir opp, eventuelt etter litt flikking. Forsøk på malfjerning blir vanligvis tilbakestilt, nesten uansett hva som er forsøkt flikket på og reparert. Bare få av de erfarne brukerne synes det er enkelt å fjerne maler når de først er der, for når er nok nok????.
Kanskje vi bør tenke litt mere a la nynorskwikien, og døpe stubb (rotenden av et nedhogd tre) om til spire (kan være rotskudd, men også noe ut av et frø). Vi trenger flere og mere varige skribenter, og må kanskje ofre noe av ønsket om fullkommenhet fra første anslag for å få det til.
I mellomtiden vil jeg håpe at noe av dette blir nevnt som veiledning under tittelen: «Kunsten å lage en varig WP-artikkel – hva må være med og hvordan». --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)
Hva er den største begrensingen? Det går vel på mengde/produktivitet (av en viss kvalitet, naturligvis) innen diverse områder, og der synes jeg Trygve Nodelands forslag har mye for seg. Noe av det største potensialet må da være folk som har tid og kunnskap om fagområder. Vi som er idealister og egentlig ikke har tid, men som ikke klarer å la være, er jo her i alle fall – hvis vi ikke avskrekkes av ubehagelighetene i omgangsformen. Så kan vi bekymre oss om andre skjevfordelinger etterhvert. Eventuelt kan noen gå litt systematisk gjennom fagområder og kartlegge behov mer à la SNL (mulig det er gjort uten at jeg vet det) og planlegge sjarmoffensivene ut fra det. – Vinguru (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:08 (CET)
Jeg har ikke noen tro på at de som iherdig deltar i en slettediskusjon, vinner frem, og deretter trekker seg ut av prosjektet, faktisk blir drevet vekk. Mennesker med den bakgrunn vi her taler om, lar seg ikke drive til noe som helst - de velger. Det betyr ikke at det ikke er viktig å ta vare på nybegynnere, men det må jo skje på visse premisser. Fadderordning er en strålende idé. Det koster mer å skaffe nye bidragsytere enn å holde på de som er der fra før, men det ene utelukker ikke det andre. Jeg ser frem til at 4-5 gamle wikifanter, drar på turne til pensjonistskolene land og strand rundt! Trygve Nodeland (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:14 (CET)
Det er ikke utfallet av diskusjonen som er bestemmende for om en person forsvinner, men slitasjen som diskusjone representerer. En person kan vinne frem og likevel trekke seg bort. De som blir er en litt spesiell type mennesker. — Jeblad 26. nov. 2016 kl. 18:04 (CET)
Til Bjørn som tegner: For å belyse ditt poeng om maler tok jeg en titt på diskusjonssiden til en av mine første artikler. Der ble det lagt inn en standard mal for kvalitetsvurdering av artikkelen. Se også selve artikkelen. Når det gjelder maler så pleide en venn av meg å si: «Fortell meg noe jeg ikke vet». Gjør malene på artikkelen om Nortraship på engelskspråklig Wikipedia det?
Forøvrig kan vi (om vi mener noe seriøst med å få med flere) øyeblikkelig ta i bruk Bjørn som tegners forslag og endre stubb til spire. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:56 (CET)
Støttes helhjertet, høres mye mindre destruktivt ut og mere positivt ut å endre til spire. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 21:20 (CET)

Tilbakestillingsknapp[rediger kilde]

Er det noen regler som sier at tilbakestillingsknappen ikke skal brukes på endringer som ikke er vandalisme? Iceblock (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:05 (CET)

Jeg tror (mener å huske) at det var kutyme en gang. Men knappen ligger så lagelig til. Vi (alle involverte i tilbakestillinger) bør i det minste beflitte oss på å gi tilbakemelding til seriøse noviser, enten ved hjelp av nedtrekksmeny eller ved direkte kontakt. Bare synd at der så lett blir hektisk i skoletiden.--Bjørn som tegner (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)
Jeg er blant dem som synder mot denne uskrevne regelen. En bitteliten unnskyldning er at det på iPad og andre brett er lett å tilbakestille, men klønete å feks skrive redigeringskommentarer. Så jeg har nok for uvane å trykke kjapt tilbakestill selv om det ikke er vandalisme, feks en misforstått redigering eller en unødvendig opplysning. --Mvh Erik d.y. 26. nov. 2016 kl. 17:36 (CET)
Jeg er enig i at den unnskyldningen ikke er veldig tungtveiende. Jeg synes ikke at våre makelighetshensyn skal gå foran hensyn og veiledning til de som eventuelt har bommet litt. Hebue (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 17:48 (CET)
Ikke særlig tungtveiende unnskyldning, men det er den eneste jeg har. Face-smile.svg --Mvh Erik d.y. 26. nov. 2016 kl. 20:07 (CET)

Under «Innstillinger» «Redigering» finnes valget «Advar meg når jeg ikke gir noen redigeringsforklaring». Er dette huket av vil den som tilbakestiller (eller forsøker å lagre en annen redigering) alltid få en påminnelse hvis det ikke er laget en redigeringsforklaring. Da er det ikke fullt så lett å redigere uten å lage redigeringsforklaring. Det dukker opp et kontrollspørsmål før du får lagre. Ved tilbakestillinger kommer et forslag til redigeringsforklaring som kan være ganske langt, men forklaringen kan redigeres og endres til det som er ønskelig. Det beste er alltid å lage en redigeringsforklaring som viser hva som er gjort og hvorfor. Det gjør historikken lettere å lese og er en veiledning for andre til hvorfor redigeringen er gjort. Det er vel særlig viktig ved tilbakestillinger siden det normalt utløser en melding til den som blir tilbakestilt. Da vet i alle fall brukeren hvorfor det ble tilbakestilt. Meldingen som utløses når det tilbakestilles er det ikke alle som takler og særlig erfarne brukere ser ut til å få problemer hvis de får melding om tilbakestilling. Det får den enkelte bruker tenke gjennom selv om redigeringsteknikken egentlig spillte noen rolle. Tilbakestilling er faktisk en måte å sende en automatisk melding til den som blir tilbakestilt og derfor er det lurt å tenke gjennom hva som skal stå i meldingen. Det må være greit å tilbakestille redigeringer som er gjort i god tro og det bør ikke oppfattes som en form for vandalismebekjempelse (med mindre det fremgår av redigeringsforklaringen at det er det), men det bør altså fremgå hvorfor tilbakestillingen er gjort.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. nov. 2016 kl. 21:40 (CET)

Jeg tror nok at Dyveldi bør sette seg bedre inn i hva tilbakestillingsknappen for patruljører og administratorer ikke kan selv. Bruk av den utløser ikke en helt vanlig redigering, og en får dermed slett ingen stopp. En må selv oppsøke menylinjen og trekke ned «Mer» for å kunne gi noen forklaring. Når jeg nå lagrer har jeg selvsagt lagt inn den funksjonen som nevnes – men om jeg fjernet ovenstående som tøv og uten rot i virkeligheten slik jeg opplever den, ville det skjedd med et klikk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 00:12 (CET)
Er normalt fornøyd når jeg ikke er på feil jorde (re redigeringsforklaring til ovenstående). Et annet poeng jeg glemte med redigeringsforklaringer er at de kan ikke endres og det er en annen grunn til at det bør følge ettertanke med når de skrives. De skrives for ettertiden. Redigeringer kan endres, forklaringen til tidligere endringer blir stående. Hvis det er en svakhet i patruljeringsverktøyet så er det vel på tide å be om en endring. At det er svakheter ved å redigere på Padder har vi vel flere av oss opplevd og at det bør vises særlig varsomhet ved redigering fra padder hvor det er veldig fort gjort å gjøre en redigering som ikke var meningen. Anbefaler å anskaffe omslag med løst tastatur, det avhjelper problemet litt. Videre glemte jeg et annet poeng. Det er kanskje ikke alltid beste prosedyre for bekjempelse av vandalsime å tilbakestille. Vandalisme bør i en del tilfelle stille og rolig ignoreres og da kan det være bedre å lagre forrige versjon heller enn å tilbakestille. Det kan se ut til at her er det på sin plass å be om en endring i patruljeringsverktøyet slik at det ikke går for fort, men ligger an til bitte bitte litt ettertanke før endringer lagres. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 00:26 (CET)
Ta vandalismebekjempelse og endrede prosedyrer opp i en ny tråd, og glem resten av det du har skrevet. Ingen som blir patruljør er helt uprøvd, og din forelesning er å slå inn åpne dører + snuble over terskler til rom jeg ser du ikke burde ha gått inn i. Du kjenner ikke problemene godt nok. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 01:28 (CET)
Den kommentaren kunne du utelatt. Den var verken vennlig eller imøtekommende. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:11 (CET)
Det var ingen kommentar, men en analyse og evaluering. Vennlighetsnivået skyldes nok temaet og hvordan det brukes som springbrett for nye forelesninger. Hersketeknikker bør stoppes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 12:26 (CET)
Ignorering er ganske riktig en hersketeknikk og jeg bruker den ofte når personangrep dukker opp.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:33 (CET)

Når jeg tilbakestiller redigeringer som ikke er vandalisme, men skyldes misforståelse e.l. Hos uerfaren bruker prøver jeg å gi melding på vedkommendes brukerdiskusjonsside. Men jeg må innrømme at det ikke er veldig motiverende å gi tilbakemelding til IP so har gjort en drive-by redigering. Mvh Erik d.y. 27. nov. 2016 kl. 11:44 (CET)

Er det gitt en redigeringsforklaring så er vel tilbakemeldinger unødvendig. Å gi tilbakemelding i tillegg på brukernes diskusjonssider er veldig imøtekommende. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:11 (CET)
Hvor mange nye fatter noe av redigeringskommentarer? Viss jeg skjønner Bjørn som tegner rett så har ikke tilbakestillingsknappen noen mulighet til å gi en annen forklaring en den at du er en sabla vandal. Har du noen gang patruljert? 193.90.152.210 27. nov. 2016 kl. 12:14 (CET)
Sist jeg talte hadde jeg over 3000 patruljeringer. Når du tilbakestiller sendes en epost «Redigeringen din på ‪XXX har blitt tilbakestilt. redigeringsforklaring » med lenke til endringen «Vis endringer». Dette med mindre brukere ikke har epost eller har slått av muligheten til å motta slike eposter. Redigeringsforklaringsforslaget er aldri «sabla vandal». --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:30 (CET)
Istedenfor å ytre ting om vandaler så kan man jo bruke litt akademiske termer som: feilinformasjon og gi ref eller ikke leksikalsk innhold eller lignende ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 12:20 (CET)
På engelsk har de en standardtekst som bruker formuleringen «good faith edit» [[6]]. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:33 (CET)
Foreslår at en slutter å mate trollet som ikke vet nok og går over til dagsorden nå. 193.90.152.210 27. nov. 2016 kl. 23:27 (CET)

HURRA[rediger kilde]

I dag fyller nowiki 15 år. Hilsen Nording 26. nov. 2016 kl. 15:36 (CET)

Litt vanskelig å trekke linjene helt tilbake til 2001. Er det noen av dagens medlemmer som var med i 2001. Gjennomgikk ikke wikipedaen store endringer i 2003? --Ezzex (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:40 (CET)
Er dette muligens den første redigeringen? TommyG (d^b) 26. nov. 2016 kl. 16:52 (CET)
Den er fra januar 2002. Litt lite mening å snakke om 2001 da.--Ezzex (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)
  • Face-smile.svg - bursdagen (lanseringsdato) fremgår av dansk, svensk, engelsk, fransk, spansk, nederlandsk og muligens flere WPer. Mangler på tysk, nynorsk og bokmål/riksmål. Fant ingen referanser, men vi får vel tro at såpass store WPer har klart å få det riktig. GRATULERER! --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. nov. 2016 kl. 17:30 (CET)

Ønske om flytting 1. november 2016[rediger kilde]

Siden Selvstendighetspartiet ønskes flyttet til Selvstendighetspartiet (1814)

Begrunnelse: Ønsker at Selvstendighetspartiet (Norge) skal flyttes til Selvstendighetspartiet.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen E-magn (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:34 (CET)

Siden den nye artikkelen her antagelig ikke er relevant, så er det liten grunn til flytte den gamle som er relevant vekk fra der den er.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. nov. 2016 kl. 16:41 (CET)
Det er over 200 artikler som lenker til Selvstendighetspartiet. Flyttes artikkelen vil over 200 artikler lenke til feil artikkel. Det bør være uaktuelt å flytte alle disse lenkene for å gi plass til et helt nystiftet parti. Se også Wikipedia:Sletting/Selvstendighetspartiet (Norge). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. nov. 2016 kl. 17:11 (CET)
Det er ingen grunn til å flytte Selvstendighetspartiet da et nytt parti ikke kan opprettes med dette navnet, ref «Partiregisteret kontrollerer at det ikkje blir registrert nye partinamn som kan forvekslast med partinamn som tidligare er registrert i Partiregisteret, og at nye partinamn ikke blir forveksla med ideologiske omgrep andre parti historisk og tradisjonelt er blitt knytte til.»[7]Jeblad 26. nov. 2016 kl. 22:25 (CET)

Profesjonelle wikipedianere[rediger kilde]

Hallo! Litt feil emnenavnsvalg kanskje, men jeg lurer på om det finnes noen kjente akademikere, professorer, eller andre som innen akademia anses som autoritetspersoner som vites å redigere Wikipedia? Bare nysgjerrig. Siden dette er en fri encyklopedi, er det interessant å se om de fleste akademikere finner plass i etablerte leksikon som Store norske leksikon, eller om det finnes en del her og.--Simen113 (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 01:21 (CET)

Vi har en ikke-uttømmende oversikt på Kategori:Kjente wikipedianere. Erik F. 28. nov. 2016 kl. 09:30 (CET)
Kan ikke si jeg har lagt merke til mer enn én av dem i miljøet (med mindre Tron Øgrim også teller, men han har jo gått bort). I den grad det er noen fremtredende akademikere her bortsett fra de, så later det til at de holder seg for seg selv og sysler med sitt, om de da ikke bare flikket på sin egen biografi eller har blitt skremt vekk (eller begge deler). Men så har ikke jeg særlig god oversikt over det norske akademikermiljøet, til tross for at det virker som om jeg er en (ubetydelig) akademiker selv. Ters (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 17:14 (CET)
Det er ganske mange arkivarer her og ABM-sektoren er aktiv. De er nok å regne som autoritetspersoner på sine fagfelt (historiske tema), men de er ikke kjendiser. Professorer er det nok ikke så mange av (de har gjerne full jobb med annet), og andre akademikere som ikke har egen artikkel vet vi lite om og de skriver slett ikke alltid med eget navn. De får lov å være anonyme på lik linje med oss andre, men noen ganger er det veldig synlig at det har vært en arkivar i artikkelen. Vi har en del professorer som skriver mest i egen biografi og som vi har grunn til å tro at vi vet hvem er, men det står ikke alltid på brukersiden. Det er også en hel del andre autoritetspersoner som har spesialkompetanse på enkelte felt. Når det gjelder snl.no så skal vi huske på at en del av avtalen når de fikk statsstøtte til drift så skulle akademia/universiteter/høgskoler stille med betalt redigering for en del millioner. Jeg mener å huske at den delen av støtten (betalt redigering) dreide seg om en 8 millioner. Jeg vet ikke hvordan det administreres og jeg tror det går over universitets/høgskolen budsjett. Jeg vet ikke hvor flinke akademia er til å oppfylle sin del av avtalen om støtte til snl.no. Når jeg tidvis sjekker snl.no ser jeg gjerne også på hvem forfatteren er og hvor mange bidrag forfatteren har laget. De har mange forfattere som ikke tilhører akademia. De forfatterne som tilhører akadmia har sjelden særlig mye mer bidrag enn jeg finner på WP (der jeg tror det dreier seg om en akademiker, har ofte noe med skrivestil og hvilke tema som velges). WP verken kan eller skal betale for redigering så i et slikt marked er snl.no alene. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. nov. 2016 kl. 20:59 (CET)

Kommunefakta[rediger kilde]

I dag lanserer Statistisk sentralbyrå Kommunefakta med en egen profilside for hver av landets 428 kommuner. «Her får du de mest brukte SSB-tallene om blant annet befolkning, utdannelse og kommuneøkonomi for din kommune,» som de skriver i sin pressemelding.

Dette bør kanskje legges inn som en standardlenke i kommuneartiklene? Enten direkte eller via Wikidata? Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 08:27 (CET)

Høres ut som en grei bot-jobb. Nording 30. nov. 2016 kl. 12:38 (CET)

Fotokonkurransene Wiki Loves Monuments og Wiki Loves Earth[rediger kilde]

Wikimedia Norge har i flere år arrangert fotokonkurransen Wiki Loves Monuments i september, som har kulturminner som tema. Wiki Loves Earth er en annen fotokonkurranse som arrangeres i mai og har naturreservater/parker som tema. Nå lurer vi på:

  • Skal vi heller arrangere Wiki Loves Earth enn Wiki Loves Monuments?
  • Eller er det interesse for begge konkurransene?
  • Og er det noen som kan være interessert i å hjelpe oss med arrangeringen?

--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 12:46 (CET)

Det må da være flott med begge konkurransene?! Jeg stemmer for dét. Et spørsmål: Mangler det en bindestrek her, eller skal konkurransen gjelde hvilke som helst parker, ikke bare nasjonalparker: "naturreservater/-parker" eller "naturreservater/parker"? Jeg vil dessverre ikke være med og arrangere. Kjersti L. (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 14:29 (CET)
Wikimedia Ukraina, som starta Wiki Loves Earth, har kontakt meg fleire gongar og bedt om at Noreg blir med. Dei meiner Noreg kan ha noko fin natur å syne fram. Eg kan høyre med ildsjelene der om kva som krevs av arrangementet. Eg trur at Earth er eit enklare arrangement enn WLM. Eg meiner også at alle typar verneområder i Noreg kan vere aktuelle. Hogne (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)
Det er forklart på denne siden til Wiki Loves Earth hva konkurransen omfatter: "The basic aim of the competition is to collect photos of natural heritage sites – such as nature reserves, landscape conservation areas, national parks, scenic/landscape areas, remarkable gardens, etc." --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:22 (CET)

utvidelse av Mal:Infoboks idrettslag og ta med dato for når det er oppdatert[rediger kilde]

Jeg driver og oppdaterer litt på (fotball)lag nedi divisjonene og de bytter trenere svært ofte. Det er mange av sidene som ikke er oppdatert, men man vet ikke om informasjonen i infoboks er ny eller gammel. Dette gjelder også drakter selv om dette kanskje ikke er så viktig.

Foreslår at det blir lagt til i Mal:Infoboks idrettslag et felt for når det sist ble oppdatert slik som det er på bla. Mal:Infoboks lagspiller for klubbkamper og landskamper.
--Berswin (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 14:14 (CET)

2016 Community Wishlist Survey[rediger kilde]

Avstemmingen er igang på m:2016 Community Wishlist Survey (dvs "bestillingslista til utviklerne fra nettsamfunnet"), og flere av de foreslåtte prosjektene gjelder ting som tidligere er foreslått på dette prosjektet. Rettigheter med begrenset gyldighetstid (aka åremål), omdirigeringer som er skrivefeil, osv. Det kan muligens være lurt å lage en liste over saker som er spesielt viktige for dette nettsamfunnet, for det er mange forslag og ikke alle er like viktige. [Nedenfor er forslag til short-list, legg gjerne til flere oppføringer!] — Jeblad 29. nov. 2016 kl. 22:18 (CET)

Merker forslag som er iferd med å få mange support-stemmer. Grensen for hva jeg har merket er ved 14-15-16 -ish. — Jeblad 1. des. 2016 kl. 18:47 (CET)

...sitt offisielle nettsted.[rediger kilde]

Det dukker opp nettsteder som følge av en eller annen automatikk, slik som her: Veneziakommisjonen. Det er må jeg understreke, veldig fint. Men er det blitt godt språk å skrive «..sitt», istedenfor en enkel genitivs-s. Kongens nyttårstale eller Kongen sin nyttårstale. Jeg foretrekker det første. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 10:29 (CET)

Modulen som ordner dette her bruker ikke genitivs-s hvis oppslaget består av flere ord. Hadde oppslaget ligget under «Veneziakommisjonen» hadde det blitt «Veneziakommisjonens offisielle nettsted».--Telaneo (Diskusjonsside) 30. nov. 2016 kl. 10:34 (CET)
Garpegenitiv er vel akseptabel på norsk, selv om den ikke regnes som godt språk i bokmål. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 17:24 (CET)
Eiendomsforhold kan uttrykkes med genetiv, som er et kasus, eller med et eiendomspronomen (determinativ). I noen tilfeller er det enkelt å sette på en genetiv-s, i andre tilfeller er det enklere å bruke eiendomspronomen. Begge har iboende problemer. Genetiv-s er enklere når det er entydig hvor s-en skal plasseres, det vil si at det er et enkelt ord. Eiendomspronomet er enklere om det er entydig hva grammatisk kjønn substantivet har. Hvis det er flere ord og det grammatiske kjønnet er uklart eller ubestemt så er begge vanskelige.
Det er forøvrig en stor gruppe ordsammenstillinger hvor genetiv-s kan henges på siste ord, spesielt der sammenstillingen er et begrep, men det er ikke enkelt å påvise når dette ikke gir mening. Hvis vi får på plass bedre regler så kan genetiv-s brukes i flere tilfeller enn nå. Vi kan merke de oppslagene som er etablerte begrep, og behandle disse spesielt, men det krever endringer i programvaren. Endringene er de samme som for omdirigeringer med skrivefeil.
Argumentet imot garpegenetiv er i hovedsak at eiendomspronomen her brukes på en måte som ikke er helt i samsvar med hva som er definert som «riktig», og hvor bruk av genetiv-s er definert som «riktigere». Argumentene for hvorfor dette bryter med god norsk er nokså tynne, og er nok mer basert på en formalisert tolking av språket som ikke helt stemmer med virkeligheten. Det vil si at det er laget et kart som ikke helt stemmer med landskapet.[8]
Eiendomspronomen er mindre vanlig i sør-øst og indre øst, og mer vanlig i vest og nord. Det var nokså uvanlig i norsk-dansk, og i og med at riksmål er en videreføring av dette målet så er det vel naturlig at en del er imot det de kaller «garpegenetiv». — Jeblad 30. nov. 2016 kl. 19:35 (CET)
Jeg trodde det var motsatt... at «Veneziakommisjonen sin offisielle nettside» ble regnet som «bedre» norsk enn «Veneziakommisjonens offisielle nettside». Mulig at det er noe jeg har blandet og konkludert med selv siden genitivs-s er "forbudt" på nynorsk (men jeg mener at vi "lærte" det på skolen, at det var bedre å skrive sin/sitt) - og for egen del er det uaktuelt å bruke genitivs-s i tale i min dialekt, noe som også kanskje bidrar til at genitivs-s kjennes litt unaturlig i enkelte sammenhenger. TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2016 kl. 20:16 (CET)
Jeg vet at det har forekommet tilfeller der jeg har brukt sin/sitt i artikler, og det har blitt korrigert til genitiv-s... jeg har fundert litt på hvorfor (hvorfor det liksom skulle være bedre), men ikke orket (eller sett noen grunn til å) "protestere". TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2016 kl. 20:22 (CET)

Sophies verden?[rediger kilde]

Syns det ser ganske teit ut med "Hvordan" i menyen øverst. Det har kommet en god del forslag til (kalle)navn på nybegynnerforumet.

Hva om vi lar forumet hete "Sophie" eller "Anne" (oppkalt etter oppretteren)? Nording 30. nov. 2016 kl. 12:54 (CET)

Jeg synes ikke noen av delen uttrykker at det er snakk om et nybegynnerforum. Det er et interessant navn på forumet, men det bør kanskje brukes noe annet for å veilede nybegynnere inn dit. Nå nevnes det kanskje i siste utgave av en eller flere velkomstmaler, men det kan jo være nyttig for de som ikke har gjort seg bemerket enda og derfor ikke fått velkomsten enda. Ters (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 16:59 (CET)
Nybegynnere vil kanskje klikke på "Sophie" eller "Anne" av ren nysgjerrighet? Nording 30. nov. 2016 kl. 17:51 (CET)
Nei. TommyG (d^b) 30. nov. 2016 kl. 18:09 (CET)
Det syns jeg minner litt for mye om klikkagn, som ikke er assossiert med god brukeropplevelse. - Soulkeeper (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:25 (CET)

Lokomotivet Thomas[rediger kilde]

Gidder noen å kommentere på Diskusjon:Lokomotivet Thomas og vennene hans? - Soulkeeper (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 16:59 (CET)

Norges største ledertalenter[rediger kilde]

Dette er kommet en serie nye artikler med ledertalenter kåret år for år feks Norges største ledertalenter 2015. Jeg er i tvil om dette er relevant og i og med at det gjelder en serie artikler så lanserer jeg saken til ettertanke her. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 17:19 (CET)

Det er vel eventuelt interessant å omtale noen i et leksikon når vedkommende har prestert og høstet en viss anerkjennelse, ikke for at man er et talent? -- Vinguru (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:25 (CET)
Kan dette ev. komme inn under noe slags brudd på databasevern? TommyG (d^b) 30. nov. 2016 kl. 18:38 (CET)
Det rettsområdet er ukjent for meg, men ser iallefall ut til være i gråsonen. En fullstendig Avskrift vil også utfordrer vanlig opphavsrett. Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 19:00 (CET)
For meg står dette som en opplisting, der noen av navnene er kjent (blålenket), noen kan komme til å bli det med tid og stunder – mens resten trolig ikke vil få stillinger i det skiktet som gir relevans.
Hvordan juryeringen er, er ikke forklart – inklusive hvem som har vurdert.
Dermed blir dette en ikke helt tilfeldig samling av data, med opplisting av navn. Trolig bedre med én skikkelig artikkel om hvordan kåringen oppsto, og hvor lenge den har eksistert, men uten navnelistene, som vel kan beskyldes for copyvio, siden rekkefølgen er gitt fra opphavsinstitusjonen. Kjente navn kan jo nevnes der som «blant andre var NN på x plass år 20yy». --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 19:22 (CET)
Godt kompromiss fra Bjørn s.t.: En artikkel og der kan (evt.) nevnes de som har blitt så kjente at de har fått egen artikkel på WP. Jeg foreslår at vi jobber utifra dette forslaget, om ingen protesterer. Alternativet er slette alt. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)
Slike kåringer arrangeres i mange tilfeller av kommersielle aktører for å skape oppmerksomhet og mersalg. Det er neppe interessant for W å følge alle disse "Årets ditt" og "Årets datt". Ett av årets talenter har f.eks. vunnet 10 slike kåringer - og de flest er nok uten allmenn interesse. For de nominerte og for vinnere er det selvsagt en fjær i hatten og et pluss på CV-en.91 (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 16:03 (CET)

Diskusjonen går videre etter slettenominering. Mvh Erik d.y. 1. des. 2016 kl. 18:28 (CET)

Hvordan og Notiser i venstre marg[rediger kilde]

Som jeg har skrevet så ofte før når jeg tar opp emner på Torget: Det er mulig dette har vært diskutert opp & ned, men at jeg har gått glipp av det. Jeg makter ikke å følge til endes alle lange tråder. Mitt forslag er ihvertfall at alle inngangene «Tinget», «Torget», «Hvordan» og «Notiser» (uansett hva man lander på av navn på dem) bør gjenfinnes i venstre «marg». De fleste under "Prosjekt", antar jeg, der «Tinget» og «Torget» allerede ligger, men "Hvordan" bør kanskje ligge som et – synlig – underpunkt under "Hjelp".Kjersti L. (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 14:15 (CET)

Enig! --Mvh Erik d.y. 1. des. 2016 kl. 18:27 (CET)
Done! (Fikk det faktisk til!) --- Løken (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 18:47 (CET)
Lenketeksten skal i egen systemmelding slik at den kan lokaliseres til andre språk. Når systemmeldingen ikke finnes så brukes navnet på meldingen.[9] Ellers så tror jeg det er bedre å lenke til en enkelt side i en slik gruppe av sider. — Jeblad 1. des. 2016 kl. 19:07 (CET)
Facebook like thumb.pngLiker I himlingen (="taket"), rett over hodet mitt, er det et lite kryss nå. Dette er første gang jeg har foreslått noe her på Torget, som er godtatt/utført! :D Kjersti L. (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 20:34 (CET)
Ikke verst! Jeg fikk null respons for et halvt år siden. Takk til Løken. For å pirke litt, så syns jeg det burde stå "Nybegynner?" og "Hva lenker hit?" (altså med spørsmålstegn). Nording 1. des. 2016 kl. 22:46 (CET)

Nye tettstedstall[rediger kilde]

Neste uke publiseres oppdaterte tettstedstall fra SSB. Skal vi/jeg fortsette å oppdatere Mal:Tettsted m.fl manuelt, eller kan vi ordne det via Wikidata? --Avilena (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 21:10 (CET)

Det ville vært kjekt om tettstedslistene kunne genereres automatisk ut fra et grunnlag. Nå har det blitt forsøkt å bruke statiske malreferanser, men det fungerer jo dårlig, som vi har diskutert oss fram til før, fordi antallet tettsteder, og hvilke kommuner de ligger i, endrer seg hvert år. Man må i så fall oppdatere malene i flere runder (først legge til det som er nytt, så oppdatere all bruk av malene, og så gå igjennom for å fjerne det som skal vekk), eller ha et sett med maler per år. Hvis jeg skal oppdatere disse listene i år også (jeg har et program som gjør dette for meg, selv om det kanskje må tilpasses endringer i SSBs dataleveranser), så kommer jeg bare til å se bort fra disse malene. Ters (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 07:53 (CET)
Legg tallene på Wikidata. La malene kategorisere tettsted som er over og under de aktuelle grensene, og la de også kategorisere steder som flytter seg over og under grensa hvert år. Dvs sammenlign inneværende og foregående års tall. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 12:02 (CET)
Men siden SSBs tettsteder hovedsakelig/ofte ikke er sammenfallende med temaet til våre artikler, også selv om vi ser bort fra artikler som omhandler både kommune og husklyngen rundt rådhuset, bør det opprettes egne entiteter på Wikidata for hvert SSB tettsted? Ters (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 18:34 (CET)
Tror jeg er enig. SSB sitt tettsted er vel strengt tatt folketall innenfor en geografisk avgrensing som ikke nødvendigvis er den samme avgrensingen som det historiske stedet. Jeg tror det riktige er å lage et nytt dataelement for det statistiske tettstedet, og så plassere folketallet for tettstedet der. Det gjør at folketall for andre deler av det historiske stedet kan fremkomme på annet vis, og dermed løses problemet med de større byene. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 19:10 (CET)
Enig med Ters. Jeg har sett flere eksempler på at disse tallene avviker stort.--Ezzex (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 19:17 (CET)
Dette drar med seg problemet med vår sammenblanding av tettsted og historisk sted, og denne sammenblandingen er enda verre på Wikidata. Vi har Tønsberg som er kommunen og Tønsberg (tettsted) som hos oss omhandler både tettstedet og det historiske stedet. Tettstedet ligger tildels utenfor kommunen. Vi kan muligens omtale et løst definert «sted» som har hatt en historisk utvikling, og så er tettstedavgrensingen kun en av mange representasjoner av dette «stedet». Da kan vi omtale «Tønsberg» og vise til «Tønsberg kommune» og «Tønsberg tettsted» som egne artikler. [Merk at tettsted[10] egentlig er w:en:urban settlement[11] og ikke w:en:urban area. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har bydel[12] som egentlig er w:en:urban districts[13], men som også viser til w:en:urban area påenwiki. Litt kaotisk!] — Jeblad 2. des. 2016 kl. 20:20 (CET)

Leserportal[rediger kilde]

Jeg har laget Wikipedia:Leserportal med noen korte og lettleste beskrivelser av nyttige nøkkelfunksjoner i Wikipedia som det ikke er sikkert alle legger merke til. Jeg foreslår at det legges inn en lenke til den fra forsiden. (Er dette riktig torg for dette innlegget?) Iceblock (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 22:29 (CET)

Facebook like thumb.pngLiker. Forklart på en forståelig og grei måte... (og det vil sikkert dukke opp ideer til mer som kunne vært forklart der) --TorbjørnS (ʦ) 1. des. 2016 kl. 22:39 (CET)
Godt tiltak, men de to siste på leserportalen var noe uklare for meg... Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 23:07 (CET)

Nettstedet Sports-reference.com/olympics[rediger kilde]

Vil bare informere om at mange artikler nå har aktive døde lenker til Sports-reference.com/olympics, siden OL-delen minus baseball, ishockey- og basketball-profiler er vurdert flyttet til nytt nettsted se denne bloggposten på olympstats.com. Sportslenker-lenken for Sports-reference.com er avskrevet fra Wikidata inntil videre. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 00:02 (CET)

Ble først trist av dette, men etter å ha lest litt rundt dette tror jeg dette blir knall. Nå blir siden nesten en offisiell kilde, og selv om det vil bli noen døde lenker og en stor opprydningsjobb en stund fremover vil det bli bra til slutt. Håper de forter seg =) --- Løken (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 12:51 (CET)
45 374 av disse Sports-reference.com-lenkene ligger lagretWayback Machine. Så det er mulig å legge inn noen arkiverte lenker tilbake igjen. Face-smile.svg Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:50 (CET)
Vi bør ikke gjøre noe overilt med dette før vi ser hva den nye siden blir. ----Løken (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 17:53 (CET)
Hmm, ser ut som Sports-reference er oppe og går igjen ihvertfall akkurat nå, men fortsatt uten Sommer-OL 2016 data. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 20:25 (CET)

Aktivering og deaktivering av Flow[rediger kilde]

Problemene med aktivering og deaktivering av Flow («slå av og på Flow») ser ut til å være løst, men feilfiksen blir ikke tilgjengelig før i neste uke. Trizek sier kl. 20 mandag 5. desember. Muligens er det den normale utrullingen til Wikipedia, aka engelsk Wikipedia, og da kommer utrullingen natt til fredag. Notisen til Trizek er på Wikipedia-diskusjon:Flow#Problem concerning Flow activation. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 11:52 (CET)

Dårligere bilder i Digitalt museum?[rediger kilde]

Digitalt museum la om nettstedet nylig. Når man nå laster ned bilder, får de automatisk PNG-format, og filstørrelsen er omtrent som for JPG tidligere. Når man så konverterer til JPG (f.eks. med Paint), blir filene mindre og oppløsningen dårligere enn før. Slik opplever ihvertfall jeg det, men det kan jo være noe jeg har misforstått. Er andres erfaringer tilsvarende? -- Vinguru (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:15 (CET)

Nei, har samme erfaring som deg. Tidligere hadde de en «knapp» under de bildene vi kan laste ned, men den er borte, nå må man høyreklikke. Søkefunksjonen ser også ut til å ha blitt dårligere; prøvde å søke på bilder etter objekt-ID, men fikk ikke opp noe--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:22 (CET)
Jeg klarte å laste ned et bilde i jpg-format for et par dager siden. Kan legge inn mer info om dette i kveld. - 4ing (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:26 (CET)
Tror jeg fant ut av det nå, men for en tungvint måte å gjøre det på. Og nettstedet er mye mer kronglete nå. -- Vinguru (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:56 (CET)
Dersom jeg går inn på f.eks dette bildet, klikker på bildet for å få det opp i stort format, deretter klikker på de tre prikkene i "menyen" på høyresiden så dukker det opp en «Last ned»-lenke som lar meg laste ned bildet som en jpg i en oppløsning på 4000x3660px. Kanskje det varierer med hvor bildene kommer fra? TommyG (d^b) 2. des. 2016 kl. 17:50 (CET)
Maksimal oppløsning er gitt av flere faktorer, og kan for eksempel begrenses av underleverandører. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 18:11 (CET)
Jo da, det vet vi, men måten man gjør ting på, er endret en god del. Det er som Tommy sier, og det er ikke egentlig intuitivt, selv om man finner ut av det etterhvert ved å prøve seg frem. -- Vinguru (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 18:21 (CET)