Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015

2016

januar
februar
mars
april

C Vianello Italien Am Blumenmarkt c1900.jpg

Torget
Velkommen til Torget

Hva er Wikipedia:Torget?

  • Stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen generell wikiformatering
  • Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia
  • Stedet for sosialisering

Eldre saker blir flyttet til arkivet. Siden kan bli redigert. Spørsmål som ikke passer her, blir flyttet til andre sider.

For diskusjoner som har interesse for en større leserkrets (f.eks. wikipolitikk), se Wikipedias talerstol Wikipedia:Tinget. For spørsmål om viten, se Wikipedia:Orakelet.


Wikitreff (workshop) 27. april - påmelding senest 18. april[rediger kilde]

Litteraturhuset i Oslo ligger i Wergelandsveien 29, like ved Slottsparken. Aktivitetshuset ble åpnet i 2007.

Tid for ny workshop med ditto sosialt samvær i februar (lenke til tråd om foregående her). Vi møtes på Litteraturhuset i Oslo (Wergelandsveien 29, ved Slottsparken), 27. april fra klokken 1700 i møterommet «Kverneland». Tema er bruk av kilder til artikler. Andre emner kan selvfølgelig også luftes. Maksimalt antall deltakere er 30 og det er fint om interesserte melder seg på så raskt som mulig, av hensyn til bestilling av bord på lokale etter workshop.

Det er ikke noe krav om å ha med egen PC, men fint om ihvertfall halvparten har det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:15 (CEST)

Påmeldingsfrist er 18. april, bakgrunn er bestilling av mat for workshop og bord for samling i Kafe Oslo etter workshop er over. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr. 2016 kl. 18:49 (CEST)


Påmelding (skriv brukernavn fortløpende som vist under). De som tar med PC (laptop eller nettbrett) markerer det med kursiv.

Ulf LarsenVinguruTelaneoOoo86OfrimHogneFinn BjørklidBergengaMigrantKjetil_rTrygve Nodeland



Skulle man kopiere fra arkivet en gang til? Bør det legges opp til at folk som vil komme, melder sin interesse? -- Vinguru (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 11:01 (CEST)

Det er nok smart. Det kunne kanskje vært en idé å lage en egen underside for wikitreff, samt få det inn i oppslagstavla? På den måten forsvinner ikke trådene til arkiv-dypet på samme måte. Så kan man bare lage en slags info-tråd her hver gang det annonseres noe nytt. Ping Bruker:Ulflarsen. --Tarjeimo (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 15:39 (CEST)
Tillot meg å sette opp påmelding øverst i tråden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:18 (CEST)
Jeg tar med to laptoper, skal se om jeg klarer å grave frem et brukbart filmkamera til eventuell filming det var snakk om. Skal også se om jeg kan grave frem et kamerastativ. Telaneo (Diskusjonsside) 11. apr. 2016 kl. 22:56 (CEST)

Da er påmelding stengt og bestilling mat og bord sendt. Når det gjelder opptak av arrangementet så har jeg i diskusjon med ASO funnet ut at det blir lite hensiktsmessig, så vi slipper å plage Telaneo med det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 07:25 (CEST)

Den er grei, da lar jeg kameraet ligge hjemme.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2016 kl. 22:44 (CEST)
Siden dette er en workshop der det er viktig at folk skal være mest mulig deltakende syns jeg det er bra at det ikke blir noe filming. Jeg hadde nok blitt relativt passiv og ikke tatt ordet om jeg visste at ting ble tatt opp, for jeg trives bare på én side av et kamera, og det er definitivt ikke foran. Jeg regner med at jeg heller ikke er den eneste som har det sånn. Hvis workshop'er i framtiden skulle bli filmet så er sannsynligheten stor for at jeg ville la være å melde meg på på grunn av det.
Ved Litteraturhuset har jeg nok aldri noen gang vært, men jeg ser på kart at det er snakk om en liten 7-800 meters spasertur fra Nationaltheatret stasjon langs nordsiden av Slottsparken. Eller går det an å gå via Slottsplassen og gjennom parken også? Bergenga (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)
Jeg gikk gjennom parken sist gang jeg var der. Litteraturhuset er bare rett på andre siden i forhold til Nasjonal (føltes ihvertfall sånn ut). Burde være ganske lett å finne frem.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. apr. 2016 kl. 22:10 (CEST)

Om det er noen som føler for å stikke innom i morgen så er det åpent for det. Fristen for påmelding har gått ut, men det gjelder mat og plass ved samlingen etter workshop - med litt flaks så får vi til begge deler om noen som ikke er påmeldt tar seg en tur. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 21:54 (CEST)

I overmorgen mener du vel? Bergenga (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)
Korrekt, altså onsdag. Ellers er det bra om Telaneo tar med en ekstra laptop, da har vi en som vi kan ha fast på overhead, om han har mulighet for å komme noen minutter før for å sette den opp er det fint. Jeg er der fra ca. klokken 1630. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 21:37 (CEST)
Jeg har veldig god tid i morgen, så jeg kan godt komme tidlig for å sette opp den.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. apr. 2016 kl. 21:41 (CEST)
Til Telaneo: Den er god, fint at du har mulighet for å stille opp! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:43 (CEST)
Hei Ulf, dette har jeg veldig lyst til å være med på, og ergrer meg veldig over at jeg ikke var klar over arangementet. Da kan jeg altså komme, bare jeg er klar over at en bør spise på forhånd? Oppmøte for oss som ikke kan belage oss på bespisning kl 1700? --Frankemann (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:05 (CEST)
Hei, bare kom, vi starter klokken 1700, maten er baguetter som vi spiser ved siden av, det må vel gå å ordne en person til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:41 (CEST)

Over er et par bilder fra Workshop avholdt i går på Litteraturhuset. Vi var totalt elleve deltakere og rommet (salen Kverneland i 2. etasje) var akkurat passe til det oppsett vi hadde. Med oppsett for bord for å bruke PC er det nok vanskelig å få inn særlig flere enn femten der. Mat og drikke under workshop ble spandert av WMNO, gode baguetter, mineralvann og kaffe/te. Prosjektør fungerte bra, samme med trådløst nett.

Kveldens emne var kilder og etter en kort innledning av Ulf Larsen ble det diskutert rundt tema. Noen punkter kom opp:

  • Er eksterne lenker å regne som kilder?
  • Hvordan bruke kilder (legge til referanser) i Wikidata?
  • Bruk av VisualEditor for å legge inn kilder.
  • Mulighet for å enkelt skjule fotnoter (noe tilsvarende som deler av infobokser som skjules), et interessant forslag, da fotnoter nok kan virke forstyrrende på leseflyt for endel.
  • Sammenslåing av kilder, dvs. en kilde som dekker et helt avsnitt (se under).

I forbindelse med gjennomgang av artikkelen om Kai Holst ble det stilt spørsmål ved bruken av referanser i første avsnitt (Bakgrunn), hvor samme referanse gjenbrukes mange ganger. Om jeg forsto det rett så var en posisjon at referansen kunne oppgis ved første setning (Kai Holst var fra Lillehammer.) og så ville referansen gjelde for videre setninger, inntil en annen referanse var nødvendig. Et annet syn var at referansen kunne stå ved slutten av avsnittet og gjelde for alt frem til den (... rederiet Ditlev-Simonsen på MS «Daghill».). Slik sammenslåing var nytt for meg, men jeg syns det virket fornuftig. Hva en bør lande på av de to (referanse først eller sist) har jeg ingen sterk oppfatning om, men siste alternativt virker kanskje noe mer intuitivt (har opprettet egen tråd for diskusjon om dette her på Torget).

Vi avsluttet rundt klokken 1945 og gikk da ned i kafe Oslo (første etasje i Litteraturhuset) hvor bord var bestilt. For meg synes det som både workshop og sosial samling etterpå fungerte bra og at Litteraturhuset var et greit sted å avholde et slikt arrangement. Dersom det er interesse så kan vi godt avholde flere workshop på Litteraturhuset, jeg kan eventuelt allerede nå bestille for en samling i september. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 19:44 (CEST)

Kan bekrefte at det var et hyggelig oppmøte. Kommer til å komme neste gang også!--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 15:23 (CEST)
Kudos til Ulf Larsen for hans initiativer til slike samlinger! Hyggelig å treffe andre wikipedianere for diskusjon. Vil også si at Litteraturhuset er det beste stedet vi kan velge, både praktisk og muligheten for bevertning før og etter. Kommer gjerne neste gang. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 19:39 (CEST)

Sted og form fremtidige workshop[rediger kilde]

Etter noen møter synes jeg sted, frekvens og form for videre workshop bør vurderes. Er Litteraturhuset å foretrekke, eller bør vi gå tilbake til Oslo S? Hva med møtelokaler hos Wikimedia Norge, bør det også prøves? Er to ganger i halvåret passe, eller bør vi ha mer/mindre? Hva med ukedag eller helg, er sistnevnte utelukket? Er 3 timer, med etterfølgende sosial samling ok, eller bør det være kortere/lengre? Hva med formen, er workshop (skrivestue) ok, eller bør det legges opp på en annen måte?

Det er bra om lokale kan bestilles tidlig, så jeg håper vi relativt raskt kan få en slags konklusjon på de punktene jeg legger frem, så kan jeg avtale leie av lokale i etterkant. Jeg legger inn varsling til de som har møtt så langt, men tråden er selvfølgelig åpen for alle - også de utenfor Oslo. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)

VinguruTelaneoOfrimFinn BjørklidBergengaMigrantKjetil_rTrygve NodelandFrankemannProfoss - Peter Fisk - Hogne - Kimsaka - Ole Anders - Haros - Toreau - Kaitil - Astrid - ~ trudebm - Tarjeimo


Innlegg til diskusjon under her.

Jeg tror 3 timer med noe sosialt i etterkant tror jeg er passe, hvis vi har workshops som er lengre så vil nok noe av engasjementet dappe av etter hvert. Litteraturhuset var mye bedre rommessig enn Oslo S, nå gikk det an å bevege seg litt rundt! Vi kan nok også vurdere Frivillighetshuset, eventuelle andre steder vi kan være uten at det koster alt for mye. Helger er ikke utelukket for meg, må bare vite om workshoppet i god tid.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 10:34 (CEST)

Jeg aner ingenting om leiepriser og den slags, men kan bekrefte at Litteraturhuset funker utmerket, kanskje også til litt mer enn de 15 Ulf antyder. For meg hjelper det også at det er nær jobb og krypinn, men om nødvendig klarer jeg å karre meg til andre steder også. -- Vinguru (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:35 (CEST)
Enig med vurderingene over. Oslo S er et stressende sted, mens Litteraturhuset har god karma. For meg passer de fleste dager, men ikke torsdager, faktisk vil lørdag formiddag også være bra. Jeg tror slike arbeidsmøter fire ganger i året kan være passe; vi har jo hatt nok å diskuttere de (få) gangene jeg har vært med. Tror også at formen på møtene er fornuftig, altså diskusjoner rundt ett tema eller aktuelt problem. Om mulig kan det jo holdes innlegg/presentasjoner som folk utenfor vår krets holder. Holdes arrangementet på en ukedag, skal det vel godt gjøres å holde folks oppmerksomhet i mer enn tre timer, men satser vi på en lørdag formiddag kan sikkert både fire og fem timer være mulig.--Frankemann (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 22:45 (CEST)

Idé: Legg malene i bunnen av artiklene[rediger kilde]

Jeg har akkurat slått opp på artikkelen om Idre og Særna og merker meg at malene i toppen av artikkelen er skjemmende - og bidrar til å senke leselysten. Verken dansk eller svensk Wikipedia har tilsvarende maler. Hvorfor ikke gjøre det til standard å legge malene i bunn? De fyller sikkert en funksjon, men det er vel ikke sikkert at det er det første en nysgjerrig leser bør møtes med?--Mynas-19 (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 15:24 (CEST)

Enig i at det ikke er pent, men dersom artikkelen har kvalitetsproblemer er det kanskje en god grunn til at advarselen står først. --Mvh Erik d.y. 18. apr. 2016 kl. 17:41 (CEST)
Enig med Erik den yngre. Leseren bør vel bli oppmerksom på at det kan være "issues" med artikkelen før de leser den, og ikke når de har lest den ferdig. --TorbjørnS (ʦ) 18. apr. 2016 kl. 17:50 (CEST)
Hensikten med malene er at de klart og utvetydig skal gjøre leseren oppmerksom på at artikkelen er befengt med ett eller flere problemer. De bør derfor være topplassert og så godt synlige som mulig. Asav (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 20:30 (CEST)
Jeg støtter bruker Mynas-19 forslag. Malene kunne også ligne litt mindre på supermarkedreklamer uten å gå på kompromis med budskapet. Mvh. Orphée (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:21 (CEST)

Infobokser og Wikidata[rediger kilde]

Jeg vil gjerne vite hva status er på dette prosjektet. Er det slik at man ikke har lov å ta individuelle valg når det gjelder bilder etc, eller er det slik at man kan gjøre dette. Jeg registrerer at en bot driver å fjerner bilder og bildetekster fra infobokser. Er det gjort et vedtak på at man ikke får lov å overstyre Wikidata eller ikke? --TorbjørnS (ʦ) 19. apr. 2016 kl. 05:44 (CEST)

Det er uheldig at en bot driver å fjerner og bytter automatisk. Det er dessuten uheldig at bilde og tekst ikke henger i sammen lenger. Bildet kan komme fra wikidata, mens teksten skrives i den aktuelle artikkelen. Hvis noen da bytter bilde fra wikidate blir imidlertid bildeteksten stående--Ezzex (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 06:01 (CEST)
Det var jeg som i sin tid laget den modulen som henter bilder fra Wikidata. Jeg lot bevisst det være en mulighet for å overstyre det som ligger på Wikidata. Vi har nå ca 10 000 artikler hvor bildene finnes lokalt hos oss og et annet bilde ligger inne på Wikidata. Disse artiklene kan selvsagt vurderes endret, men disse bildene har bilder hos oss. Det er de ca 5 000 artiklene hvor vi ellers ikke hadde hatt bilde som er viktigst. Det er tilsvarende mange hvor det er bilde hos oss, men mangler på Wikidata. Dette er definitivt kandidater for å legge noe til på Wikidata.
Bildetekst og byline er noe som etterhvert bør hentes automatisk for de bildene vi henter fra Wikidata, men det er noe som får vente til vi kan hente det direkte fra Commons tenker jeg. Hvis et bilde slettes i infoboks hos oss, må bildetekst slettes også. Det må forøvrig også gjøres hvis et bildet blir slettet på Commons. Haros (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 10:37 (CEST)
Hvis boten fjerner bildet, så må den også fjerne tilhørende bildetekst. Jeg fjerner konsekvent bilder hvis bildet er det samme som i Wikidata, og bildeteksten enten er tom eller bare sier navnet på den det gjelder. Hvis det imidlertid er en bildetekst som sier f.eks. «Ola Nordmann i 2009.», så legger jeg manuelt inn bildet og bildeteksten. Det er vel enda ikke støtte for bildetekst i Wikidata, såvidt jeg kan se, så inntil videre... osv... -- Toreau (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 11:48 (CEST)
Det er satt opp egenskaper for billedtekst, se for eksempel d:Q4590559#P18, men de brukes ikke i den aktuelle modulen. — Jeblad 19. apr. 2016 kl. 13:49 (CEST)
Spørsmålet mitt er: Med hvilken rett driver man på med dette? Hvis det er slik at bilder MÅ hentes fra Wikidata, kan jeg se at noen (bot eller menneske) kan gjøre dette. Hvis det ikke er noen regler som sier at bildet MÅ hentes fra Wikidata, er det etter min mening en uakseptabel fremferd å drive å fjerne bilder som er lagt inn manuelt. TorbjørnS (ʦ) 19. apr. 2016 kl. 18:02 (CEST)
Dette er en wiki, Wikipedia:Vær modig og Wikipedia:Ignorer alle regler. — Jeblad 19. apr. 2016 kl. 18:06 (CEST)
Dette har ingenting med at dette er en Wiki å gjøre. Det at dette er en Wiki er bare en grei måte å unnskylde en uakseptabel fremferd på. Det er ingen logikk i at Wikidata MÅ bestemme bilde i en infoboks, mens man ellers kan velge bilde som ligger utenfor infoboks. Hvis noen har vurdert et bilde som mer passende enn andre alternativer, så må man grunngi hvorfor man bytter, og det er ikke alltid noen selvfølge at alternativet i Wikidata er bedre. --TorbjørnS (ʦ) 19. apr. 2016 kl. 18:09 (CEST)
Hvis du mener vi skal starte med en redaksjonell prosess så får du ta det opp på Tinget og få konsensus for det. Samme hvis vi skal slutte å bruke Wikidata. Jeg har ikke noen tro på dette, men lykke til. — Jeblad 19. apr. 2016 kl. 20:31 (CEST)
Jeg må si at nivået på argumentasjonen nærmer seg Donald Trump-nivå. Enten er man helt for eller er man helt mot noe, liksom. Har aldri vært i mot Wikidata, og vet ikke hvordan du er i stand til å bringe det inn i en diskusjon der jeg tar opp en enkelt praksis jeg ikke liker. Dette har null og niks med for eller mot Wikidata å gjøre. Men denne fremgangsmåten for å fjerne fokus fra hva saken dreier seg om er jo velkjent taktikk på dette prosjektet. --TorbjørnS (ʦ) 19. apr. 2016 kl. 23:35 (CEST)
Mener Bruker:Jeblad at det å fjerne/bytte bilder (automatisk) IKKE er en redaksjonell prosess? Hebue (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 21:58 (CEST)
Hva jeg mener er uvesentlig, men hvis vi innfører redaksjonelle prosesser så endres ansvaret. Vi er et åpent nettsamfunn med etterhåndsredigering, osv. — Jeblad 19. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)
Jo-jo, riktig nok. Så når noen glupinger finner på at vi kan gjøre redigeringer automatisk, som overprøver tidligere manuell/intelligent redigering, kan resultatet like gjerne bli dårligere som bedre. Men det er vel uvesentlig. Det viktigste er kanskje at det blir likt overalt. Hebue (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 23:31 (CEST)
Det har hendt at jeg har skiftet bilde på Wikidata, men jeg husker selvsagt ikke hvilken artikkel. Vil bildet bli flyttet tilbake? Så kan jeg selvsagt legge inn bildet lokalt, men er det hensiktsmessig? Bør det ikke skiftes på Wikidata, dersom man finner et som er bedre? Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 21:27 (CEST)
Jeg ser ikke helt hvorfor dette er et så stort problem for enkelte. All meta-data, bilder inkludert, bør hentes fra Wikidata. Hvis man ikke liker bildet i Wikidata, og har et bedre, så kan man endre det der. Hvis det ikke er konsensus for et annet bilde i Wikidata, så er det ikke så mye å gjøre med det. På samme måte som at man trenger en generell konsesus for alt annet i Wiki-sammenheng. -- Toreau (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 07:51 (CEST)
Jeg er uenig. Artikler som finnes på flere språk kan være temmelig forskjellige i innhold, oppbygning og fokus. Det er ikke da gitt at ett spesifikt bilde passer like godt inn i infoboksen til alle artiklene. Derfor bør det være mulighet for å kunne overstyre dette lokalt. Konsensus på Wikidata er for øvrig noe annet enn konsensus på nowp, da sistnevnte ikke påvirker flere hundre andre prosjekter. Bilder er også en annen type metadata enn de fleste andre, om ikke alle, opplysningene på Wikidata. Vi legger ikke inn fødselsdato eller koordinater etter hva vi synes passer best, men etter hva kildene viser. - 4ing (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 09:18 (CEST)
Enig i at «Det er ikke da gitt at ett spesifikt bilde passer like godt inn i infoboksen til alle artiklene. Derfor bør det være mulighet for å kunne overstyre dette lokalt». 46.15.2.180 26. apr. 2016 kl. 20:46 (CEST)
Helt enig med 4-ing, og det er også litt av det som for meg er poenget. Synes det er helt uakseptabelt hvordan man holder på med dette på WP:NO. Ser ikke andre språkversjoner driver på med denne praksisen. Greit å la WD få bestemme bilde der ingenting er lagt inn, men å aktivt gå inn å fjerne bilder for så å la WD legge inn et nytt, synes jeg er ugreit til en så stor grad at det vil ha sterk påvirkning på mine stemmer i fremtidige admin.valg. TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2016 kl. 21:03 (CEST)
Såvidt jeg vet er det ikke gjort noen organisert fjerning bilder for å legge inn andre bilder fra Wikidata. Det som er gjort er at bilder høstes fra prosjekter som har bilder i en artikkel, og infoboksen vil deretter vise bildet som er oppført i dataelementet. Hvis bildet ble lagt til dataelementet (det skjer kun når det er ett bilde) så ble tilhørende bilde fjernet fra artikkelen, gitt at det fantes en infoboks. Høstingen blir gjort med et script mw:Manual:Pywikibot/illustrate wikidata.py, men på dette prosjektet ble høstingen gjort med en variant som gjorde noe opprydding. (Standardscriptet rydder ikke i artiklene.)) Alt dette er beskrevet i diskusjonstrådene om høsting og opprydding i bilder. Såvidt jeg husker ble det kun gjort en høsting av bilder fra biografier.
For å presisere; det er vesentlig færre bilder som er blitt høstet fra prosjektet enn det som nå blir vist. Det virker som noe har bitt enkelte her inne.
En annen sak er at det ikke gir noen mening å vedlikeholde referanser til de samme bildene på ~300 prosjekter. Til tross for hva enkelte argumenterer for, så er det ikke slik at alle prosjekter bruker hvert sitt bilde i infobokser. Det er de samme bildene som går igjen. — Jeblad 26. apr. 2016 kl. 21:45 (CEST)
Jeg har konkrete eksempler på at det har foregått fjerning der det har blitt gjort et gjennomtenkt bildevalg av den årsak å finne bilde som passer best til artikkelen og artikkelteksten. I dette konkrete tilfellet tok en admin til slutt å fjernet hele infoboksen og erstattet den med WD-generert infoboks. Jeg oppfattet det hele som å pisse på mitt arbeid. Etter å ha tenkt litt over saken, lurte jeg på hvorfor jeg skulle finne meg i dette. Jeg etterlyste konsensus og regler for at dette var greit, uten at noen har fremkommet med dette. Slik ble jeg oppmerksom på denne praksisen. Jeg ser rett som det er, tilfeldigvis, at hele infobokser fjernes for å erstattes med WD-generert, og jeg ser enda oftere at man fjerner bilder for å få de erstattet. TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2016 kl. 23:03 (CEST)
Dette oppfatter jeg som nytale. Bilder fjernes ikke, de høstes fra andre prosjekt. Automatisk, må vite. Strålende! Hvis en menneskelig skribent (gitt at det fantes en slik) skulle mene noe om det, er det bare utslag av paranoia. Selvfølgelig! Hebue (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:32 (CEST)
Så du mener at det er feil å vise bilder som er hentet fra andre prosjekter i artikler på no:wp som før ikke har hatt bilde? Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt bilder som er lagt inn lokalt på no:wp bør fjernes fra infoboks el. når det bildet blir lagt inn som illustrasjon for emnet på Wikidata, siden det på et senere tidspunkt kan bli endret på Wikidata. Personlig har jeg vanskelig for å tro at det vil være et såpass stort, reellt problem at det kansellerer fordelene ved å få lagt til bilder på tusenvis av artikler som ellers ikke ville hatt det. TommyG (d^b) 26. apr. 2016 kl. 22:44 (CEST)
Nei, jeg mener ikke det er feil å vise bilder som er hentet fra andre prosjekt. Denne tråden begynte med at en bruker «registrerer at en bot driver å fjerner bilder og bildetekster fra infobokser.» En annen bruker fulgte opp med at «Det er uheldig at en bot driver å fjerner og bytter automatisk. Det er dessuten uheldig at bilde og tekst ikke henger i sammen lenger. Bildet kan komme fra wikidata, mens teksten skrives i den aktuelle artikkelen. Hvis noen da bytter bilde fra wikidata blir imidlertid bildeteksten stående». Så jeg gjentar at jeg ikke mener det er feil å hente bilder fra andre prosjekt, men jeg mener at det er feil å gjøre det automatisk. Så vet jeg ikke hvor omfattende problemet er. Men jeg er heller ikke overbevist om at det er et stort problem at mange artikler mangler bilde. Hebue (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 23:00 (CEST)
Tråden handler ikke om infobokser der det ikke er bilde. Tråden handler om tilfeller der noen har lagt inn bilde. Deretter tar noen andre seg friheten å fjerne kolonnen for bilde og bildetekst fra infoboksen, slik at bildet blir generert fra Wikidata. Altså, bildevalg som er gjort tidligere har ingenting å si, fordi noen mener at Wikidata kan få bestemme dette uansett. I tilfeller der ingen bilder er lagt inn, er det selvsalgt i de fleste tilfeller bedre at der hentes inn ett bilde enn at der ikke er bilder. Jeg snakker om tilfeller der det er gjort et bildevalg av artikkeloppretter, eller andre i ettertid, der man altså mener dette bare kan fjernes og styres av WD. TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2016 kl. 23:12 (CEST)
Og dermed ble det tyst. Som i graven. Slik taushet er jo også velkjent herkseteknikk, noe jeg ikke synes er akseptabelt. Jeg så derfor gjerne at det ble gitt et svar på om den omtalte praksisen nå vil opphøre, om man vil prøve å få konsensus for den omdiskuterte praksis, eller om jeg fortsatt betraktes som paranoid. Hebue (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 23:56 (CEST)
Ingen av påstandene i starten av tråden er riktige. End of story. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 00:34 (CEST)
Merkelig at noen, som sikkert synes det er best å skjule seg bak en IP, ser det som sin priviligerte oppgave å gjøre dette da... [1], 2, 3, 4, 5 ...Ikke første gang en IP har kun dette på sin brukerbidragsliste. TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 07:34 (CEST)
Jeg synes også det er en uting å kaste inn en infoboks uten å ta med eksisterende billedtekst og byline, men jeg tenker gjerne at det er en ny bruker som ikke har prøvet det før, og som kanskje trenger litt veiledning. Kan du ikke sette inn billedtekst og bilde igjen? Mvh. Orphée (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 09:47 (CEST)
Kjør CU på IP-adressen. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 12:32 (CEST)
Tror det skal bedre grunn til å få noen til å kjøre CU på IP-adresser. Brukernavn er det imidlertid lettere å få kjørt CU på. - 4ing (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 17:07 (CEST)
Jeg skjønner egentlig ikke problemet her. Er ikke vanlige prosedyre, dersom enkeltbrukere gjør uheldige endringer, bare å tilbakestille endringen? Ut fra den foregående diskusjonen så trodde jeg det var snakk om at etablerte brukere bevisst hadde begynt å fjerne bilder og bildekommentarer fra infobokser. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 17:57 (CEST)
Nå var det nå bare tilfeldig at jeg tilfeldigvis så en IP som gjorde det. Sist jeg tilbakestilte (en artikkel jeg selv hadde laget) havnet jeg i redigeringskrig, der en admin gikk inn og støttet IP. Så... bare å tilbakestille og bare å tilbakestille... Virker litt som en snikinnføring av en praksis det ikke fins konsensus for. Det skjer så sakte at ingen legger merke til det, og når alle artikler er forandret så kan man slå i bordet med at det er vanlig praksis å gjøre det sånn når noen velger andre løsninger. På en måte... når man fjerner billedtekst fjerner man også relevant tekst som kan ha informasjonsverdi for artikkelen, og det er faktisk noe som ville blitt ansett som på grensen til vandalisme i de fleste andre tilfeller. --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 18:00 (CEST)
Jeg har etterhvert lagt inn bilder på ganske mange artikler her på Wikipedia og hadde ikke sett noen mange tilfeller av dette på tross av at mange av disse artiklene er på min overvåkningsliste. Om det er en utbredt praksis så synes jeg og det er ganske uheldig. Jeg har forøvrig revertert de endringene til den IP-en som førte til fjerning av bildetekst. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 18:11 (CEST)
REDIRGERINGSKOLLISJON 1) Jeg har sett dette over lang tid. Litt nå og litt da. Har ikke bitt meg merke i spesielle brukernavn, eller om det stort sett er IPer som gjør det eller om det stort sett er brukernavn. Men, av det jeg tilfeldigvis har sett, er det snakk om flere titalls, og kanskje et tresifret antall, artikler. Det er klart at hvis disse endringene blir patruljert av ulike personer, så vil man ikke legge merke til det. 2) :::::::::::Så kan jeg forsåvidt være enig i at diskusjonen har tatt litt vel mye av her. For min del var hele denne tråden glemt i lang stund, inntil jeg tilfeldivis så at noen hadde svart på en kommentar... tror ikke det er stort mer å diskutere. Har fått svar på det jeg lurte på. Det er ingen (foreløpig) konsensus, og om jeg vil tilbakestille så har jeg rett til å gjøre det. --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 18:16 (CEST)
Antar at det bla er Brukerdiskusjon:2A02:FE0:C140:B8F1:5D6:E4D5:7543:1D43 du refererer til? Her er jo åpenbart Bruker:Toreau som er på bærtur og er vel en del av den generelle nedvurderingen av verdien illustrasjoner/bilder gir til artikler man ser fra en del aktive biddragsytere. For det første, så er ikke bilder fakta på lik linje med høyde, bredde, alder osv. Bilde er et valg på like linje som hva som velges å skrive om i resten av en artikkel. For det andre så er det vel veletablert at om man skal ha bildetekst i infoboksen så skal også bilde spesifiseres og det bør være veldig god grunn til å fjerne bildeteksten. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 18:29 (CEST)
Det var saken som fikk meg til å virkelig reagere på dette, ja. Har sett dette bli gjort av andre enn den IPen (både før og etter den saken), og har sett det bli gjort av registrerte brukere også, uten at jeg har bitt meg merke i hvem, hva og hvor. At jeg tok dette opp på nytt (her) var blant annet fordi jeg så det ble gjort av noen andre etter den saken du refererer til. --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 18:38 (CEST)
Jeg skjønner at du har et personlig hat mot meg, TorbjørnS, men jeg synes du overdriver en god del i din agenda «når det gjelder å eie ting på Wikipedia.» Jeg har bare forklart for deg at du ikke eier noen artikler på Wikipedia, dvs. at det er ikke opp til deg hva slags informasjon som skal presenteres, og b) meta-data skal håndteres av Wikidata. Det er jo bare bra at bidragsytere kommer med sine egne bilder, hvilke bilder som er best osv., men du kan ikke regne med at du eier konsensus fordi du «skrev artikkelen først» eller noe lignende. -- Toreau (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 22:35 (CEST)
Jeg har null personlig hat mot deg. Kan ikke se noen grunn til det, og det ville vært waste of energy. Derimot var jeg svært uenig med deg i en enkeltsak, og jeg var uenig i en framgangsmåte du valgte til slutt, men akkurat den saken er ikke noe jeg bryr meg stort om nå. IPs endringer ble ikke gjennomført. Jeg fungerer ikke på den måten at jeg har noe imot eller for folk her ut fra hva de mener. Hadde forsåvidt heller ikke som mål at ditt navn skulle bringes frem i denne diskusjonen. --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 22:58 (CEST)
Tror kanskje at flere bør ta en titt på Brukerdiskusjon:2A02:FE0:C140:B8F1:5D6:E4D5:7543:1D43#Bildebytte, den er en studie i hvordan bevare roen i en diskusjon. Og nei, det er ingenting åpenbart i at noen svarer i en tråd på en annen brukerside og dermed er identisk med eier av diskusjonssiden. Hvis så var så er det mange her som er en og samme person, ikke minst administratorer… Igrunnen er det litt merkelig at ingen av dem har reagert på tonen i den tråden. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 19:04 (CEST)
Hvem i all verden har beskyldt den som svarer på tråden her for å være den samme som IPen her? --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 19:06 (CEST)
Etter at denne diskusjonen har gått en stund (og en stor omvei, etter min mening), har jeg oppdaget (og lært) følgende: Problemet er ikke at Wikidata nærmest automatisk endrer innholdet i faktabokser (slik jeg dessverre trodde ut fra starten på tråden). Problemet er at manuelle skribenter eller botter erstatter manuelt oppsatte faktabokser med maler uten parametre. I slike tilfelle høster malen data fra Wikidata. Men det kan overstyres med parametre. Så enkelt. At ikke noen kunne klare å se dette og veilede meg litt tidligere?? Hvorfor ventet bruker:Jeblad til 28. april kl 00:34 med å tilbakevise de påstandene som startet tråden?? Jeg har således endelig klart å skjønne hvordan jeg får lagt inn et bedre bilde (etter min mening) i artikkelen om Hans Kirkegaard Fleischer. Sukk... Hebue (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 21:02 (CEST)
Riktig,… :D — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 21:18 (CEST)
Personlig tror jeg helst problemet er mangelen på konkrete eksempler. Man kan ikke forutsette at alle andre har fått med seg det samme som en selv. Personlig så skjønte jeg ikke hva det var snakk om før [[Bruker:TorbjørnS|TorbjørnS] la inn noen pekere. Hadde de kommet til å begynne med så hadde nok mye av diskusjonen vært unngått. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 22:19 (CEST)
Jeg tror jeg har litt lett for å tro at andre skjønner det samme som meg når jeg prøver å forklare noe, men jeg er ikke alltid så veldig flink til å forklare ting og ordlegge meg 100% presist, så jeg bør nok være bedre til å legge ved konkrete eksempler når jeg tar opp noe. --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2016 kl. 22:22 (CEST)
Merk at entiteten media item kommer, og at denne vil få konsekvenser for all bruk av media fra Commons på dette prosjektet. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 23:17 (CEST)

@TorbjørnS: Jeg har også lagt merke til dette fenomenet som du beskriver over, og jeg føler igrunnen at det er det samme som IP 84.211.239.215 (bidrag) har gjort en del av også. Bilder med bildetekst er fjernet og engelsk/tysk/fransk bildetekst vises ved mouseover fra valgt bilde på Wikidata som noen ganger er det samme, men andre ganger ikke. Se disse redigeringene: Konrad Adenauer, James Cook, Bram Stoker, Christian Michelsen, Merle Haggard, Vasilij Kandinskij, Henri Matisse, Jamie Kennedy, Courteney Cox, Neve Campbell, Torrey DeVitto, Jennifer Love Hewitt, Reese Witherspoon, Freddie Prinze jr., Sonja Henie, Bjørn Tveter, Harvey Weinstein, Otto Krefting, Eva Longoria, Marcia Cross, Teri Hatcher, William H. Macy, Andreas Heldal-Lund, Chick Corea, Lisa Marie Presley, Priscilla Presley, Kelly Preston, Jörn Donner, Ewa Da Cruz, Roman Polański, Kristian Fr. Figenschow jr., Helena Petrovna Blavatsky, Egil Hegerberg og L. Ron Hubbard blant andre biografier. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 01:46 (CEST)

Tok en gjennomgang av de endringene. De fleste virket vel i og for seg greie. Jeg revertere noen endringer som fjernet relevant bildetekst mens fjerning av bildetekst av typen «Fornavn Etternavn (Årstall)» har jeg latt stå. Var vel 3-4 av endringene hvor det var annet bilde på Wikidata og var bare ett av de hvor det lokalt angitte bildet etter min mening var bedre enn bildet angitt på wikidata. De fleste av endringene var mao. helt greie. TommyG (d^b) 30. apr. 2016 kl. 12:29 (CEST)
@TommyG: Men allikevel tilbakestilte du ca. 1/3-del av lenkene. Tusen takk for oppmerksomheten og tilbakestillingene. Ps. Disse diff-lenkene var bare tatt fra april-måned. Tror det var noen lignende fra tidligere perioder også. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 15:49 (CEST)

Full stopp om to timer[rediger kilde]

Ingen vil kunne lagre endringene sine etter 16:00 CEST i cirka en halvtime. Det er et banner ute og går nå som sier det samme, men tenkte det er lurt å fortelle om det her også. Så husk å lagre endringene deres før den tid kommer! Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2016 kl. 14:06 (CEST)

Det blir ikke gratis utdeling av valium til wikifanter under stoppen. Ta isteden kontakt med fastlegen. Vi beklager problemene dette medfører. — Jeblad 19. apr. 2016 kl. 14:20 (CEST)
Og vi er tilbake. Stigmj (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 16:50 (CEST)

Runde to kl 16 i dag. Noe nytt ang valium-situasjonen, Jeblad? --Tarjeimo (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 14:05 (CEST)

Hører at enkelte medisinutsalg er utsolgt pga massiv bunkring. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 15:10 (CEST)
Jeg tror ikke WP har hatt helt godt av siste medisindose. Noe så treigt nett som nå er det heldigvis lenge mellom hver gang jeg opplever. (Er det bare min nyoppdaterte nettleser som svikter?) Håper det går over før jeg og trenger valium. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 20:12 (CEST)

Det blir neppe nei i munnen til fastlegen, for den som foreslår å kutte ut B-preparatet(?) valium. Hvis du spør om man bare skal vente for å se om man eventuelt får isolasjonshodepine (uten å ta valium), så synes jeg å huske at en kjent medisiner mener at å drikke mere vann, er greia (i følge hennes vitnemål i Skien i mars). Mulig at hun antydet at en aspirin kan være en nødløsning. 46.15.255.92 26. apr. 2016 kl. 15:36 (CEST)

Ære i Norge på 1800-tallet[rediger kilde]

Ære i Norge på 1800-tallet er forsåvidt interessant, om enn skrevet i essayform og ikke helt encyclopedisk format. Men jeg har mest problemer med artikkelens avgrensing - hvorfor avgrense til akkurat eller bare 1800-tallet? Var det noe spesielt akkurat på 1800-tallet? En artikkel må jo omhandle et avgrenset tema, en gjenstand. Tar det opp her fordi problemstillingen kan ha generell interesse. --Mvh Erik d.y. 19. apr. 2016 kl. 16:56 (CEST)

Synes denne artikkelen virker veldig snever. Hvorfor akkurat 1800-tallet? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 11:07 (CEST)
Men de fleste artiklene våre er jo snevre og avgrensa. Vi kan ikke styre hva folk ønsker å skrive om. Dersom artikkelinnholdet samsvarer med tittelen er vel alt ok. Om så noen vil skrive om andre land eller andre tidsepoker, så er det fritt fram. Hilsen GAD (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 11:21 (CEST)
Ikke i seg selv problem at den er snever. Det er den tilsynelatende tilfeldige inndelingen i epoker som jeg synes er vanskelig. Det fremgår ikke av artikkelen om dette er begrunnet i faglitteraturen på området. Ære er naturlig tema å snakke om. Likeså Norges historie etter 1814. Er det naturlig å snakke om ære i hundreårsbolker, dersom ja vil vi kunne få artikler om Ære på 1700-tallet og Ære på 1600-tallet. Tror jeg vil foreslå fletting til hovedartikkelen som en foreløpig løsning. --Mvh Erik d.y. 24. apr. 2016 kl. 15:01 (CEST)

Jeg har spurt «artikkelstarteren» om h*n kan tenke seg at artikkelen kanskje heller kan hete Ære i Norge eller Ære i Norge til 1905. For øvrig hvis noen mener at det er lettere å delta med skriving i temaet i en egen artikkel, enn å prøve å skrive i en artikkel om det globale temaet (når den norske siden av saken blir forholdsvis overbelyst, i forhold til det ikke-norske aspektet), så er jeg litt enig med et slikt synspunkt. 89.8.254.232 26. apr. 2016 kl. 15:23 (CEST)

Hærverk[rediger kilde]

Det Asav driver med her: Live Kleveland er ikke til hjelp, det er derimot hærverk - som antakelig også bidrar til å skremme vekk nye bidragsytere. --Hovde (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)

Hvordan det? Det er gitt en ganske utførlig forklaring for redigeringen på artikkelens diskusjonsside. Asav (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 22:08 (CEST)
Artikkelen er klart i grenseland for relevans og kildene er ikke uavhengige av den personen som omtales. Da er det rett og rimelig å tagge slik Asav har gjort. --Mvh Erik d.y. 21. apr. 2016 kl. 14:45 (CEST)
og drit i at det faktisk er en LEVENDE PERSON dere har med å gjøre? Snakk om inkompetent inhuman arroganse fra små folk! Hva om det neste gang er en av dere som omtales så nedlatende som dette? 193.90.152.210 25. apr. 2016 kl. 10:31 (CEST)
Slik er det dessverre. Vi kan ikke la være å vurdere kvalitet og relevans bare fordi det dreier seg om levende personer, da ville vi ikke kommet videre. Det er også verdt å merke seg at det er artikkelen om personen som diskuteres her, ikke personen. Mvh Erik d.y. 25. apr. 2016 kl. 22:51 (CEST)
Ren ansvarsfraskrivelse, du burde forstå at det den forrige påpekte hadde med god oppførsel å gjøre. Ikke med relevans eller kvalitet. Lær deg å kommunisere som et menneske som ikke trenger å tråkke andre ned for å være noe. Vel, lykke til med sjefingen. Og nei, jeg er ikke sju hav, 4ing. 2.150.0.188 30. apr. 2016 kl. 17:33 (CEST)
Hvorfor blander du meg og 7H inn i denne diskusjonen? - 4ing (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 18:37 (CEST)
Opptre hensynsfullt når andre mennesker blir omtalt, nettopp fordi det dreier seg om «levende personer». — Jeblad 26. apr. 2016 kl. 01:15 (CEST)

Fødested[rediger kilde]

Hei, dersom man bor i «Lilleby», men blir født i «Storeby» av praktiske årsaker (at man tilfeldigvis var der, eller at «Lilleby» ikke har sykehus/fødestue) - da skal man likevel ha fødested «Lilleby» i artikkelen, ikke sant? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 07:54 (CEST)

Fødested er faktisk fødested og ikke bosted. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 12:13 (CEST)
Da blir det født i «Storby», men kategorien Personer fra Lilleby kommune? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:48 (CEST)
(Redigeringskonflikt) Tja, er det så enkelt? Det handler vel om hva som er offisiell fødselsinformasjon, og i de fleste land er det vanlig fødested som fylles ut i registrene og som derfor må brukes. Men her har selvsagt svenskene funnet ut at de vil være sære, sammen med noen andre land. I Sverige er det morens bosted da barnet ble født som står oppført som i førdselspapirene. Derfor kan det nok i noen svenske tilfeller være vanskelig å finne faktisk fødested, uten om jeg er sikker på om vi bør komplisere til svenske artikler av den grunn. Som ren kuriosa vil jeg nevne at det kan være enkelte helt spesielle tilfeller der faktisk fødested er noe flytende... [2] :) Floyd (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:59 (CEST)
Konkret tenker jeg på en idrettsutøver som er fysisk født i Levanger, men har aldri bodd der, men bor på Ytterøy (er fra Ytterøy / har vokst opp på Ytterøy). Hun er i mitt hode da fra Ytterøy, dvs hun har bodd der fra hun var 1 dag gammel. Tenkt eksempel: Dersom min mor hadde vært på ferie i Stockholm og tilfeldigvis født meg der, så hadde det sett litt feil ut om jeg da hadde vært i kategorien Personer fra Stockholm (gitt at jeg var notabel da). Dersom jeg da hadde vært spydkaster, så hadde jeg vært kategorisert som Personer fra Stockholm men Norske spydkastere? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 14:15 (CEST)
Ja, dette er et problem - men det andre problemet er at dette ikke er noe Wikipedia alene kan gjøre noe fornuftig med. Reelt sett er det selvfølgelig et eksempel på at noe som egentlig bare har med registerføring å gjøre, misbrukes til å indikere "hvor folk er fra", noe som er sånn passe hjernedødt, men altså likevel skjer. Det man kan gjøre, er å påpeke oppvekststed, slik at man får med dette - det som da vil gjenstå, er hva man gjør kategorimessig med folk som er tilfeldig født et sted, og har vokst opp på flere steder (typisk her militærfamilier som flytter fra beordringssted til beordringssted). (Hovedproblemet er i forhold til kategorier, der fødested altså ofte bare er medisinsk bestemt, ved at det (f.eks) er der sykehuset ligger. Artiklene er naturligvis frie til å påpeke faktisk hjemsted.)
Signert: Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 15:33 (CEST)
For folk som har flyttet rundt er det ikke lett å si hvor de "kommer fra". Jens Stoltenberg vokste til dels opp i Beograd der faren var diplomat, men han vil sikkert protestere om vi skriver at han kommer fra Beograd. Mayra Andrade er født på Cuba og har bodd i en rekke land, ikke minst Frankrike, likevel regnes hun som "fra Kapp Verde". Fødested er et klart og konkret spørsmål som sammen med fødselsdato identifiserer en person, mens "kommer fra" er et mer subjektivt spørsmål (så sant man ikke snakker om statsborgerskap). Om det ikke er noen gode kilder til hvor personen kommer fra så synes jeg vi skal la være å skrive noe i teksten (selv om personens nåværende bosted er kjent). Mvh Erik d.y. 21. apr. 2016 kl. 18:58 (CEST)

Flere av Oslos bydeler har Ahus i Lørenskog som lokalsjukehus. Det vil si at haugevis av Oslo-unger fødes i Lørenskog før de etter en dag eller to skyfles hjem. Tilsvarende er det nok en god del eldre fra Oslo som nå trekker sitt siste sukk i Lørenskog. Men dette er jo opplysninger vi ikke nødvendigvis får tilgang på. Jeg tenker det for løses pragmatisk av artikkelforfatterne. Hilsen GAD (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 19:57 (CEST)

Om en person bor på Grorud og dør på Ahus er det ikke veldig galt å skrive Oslo som dødssted. Uansett har vi bare kildene å holde oss till, i praksis dødsannonser, nekrologer eller biografier. --Mvh Erik d.y. 21. apr. 2016 kl. 22:28 (CEST)
Jo det er galt nok. Kanskje om flere år så kan man få ordnet infobokser der der ikke bare står hvor man døde, men by/kommune hvor man fortsatt hadde bolig mens man (for eksempel lå på sykehus, eller var på ferie) og døde. Med andre ord bosted og ikke stedet der man eventuelt overnattet i en periode, før man døde. 178.232.145.148 26. apr. 2016 kl. 15:45 (CEST)

«Født som innbygger av:» Oslo
«Født:» Ahus-sykehuset, Lørenskog
Kanske infobokser kan få muligheter for slike felt etterhvert.
Jeg er enig i at det er dumt og kanskje litt misvisende at det bare står Akershus i infoboksen, hvis man bare oppholdt seg der i noen timer eller dager, uten at man hadde bolig der.
Kanskje litt av «problemet» kan løses ved at man har kategorier om Personer som døde i Akershus uten å ha bodd der, eller Personer som ble født i Akershus uten å ha bodd der. 46.212.210.254 29. apr. 2016 kl. 00:16 (CEST)

Å ødsle med ressurser[rediger kilde]

Wikipedia har mange gode skribenter og bidragsytere, men en god del har også blitt borte i årene siden leksikonet vårt ble etablert. Enkelte har kanskje forsvunnet av kjedsomhet, eller av andre grunner - men noen oppgir at det er den daglige administrasjonen som er grunn til frafallet. Selv ble jeg blokkert i 2007, og valgte i mange år å redigere som uinnlogget - men jeg var tross alt her, og bidro - om enn i mindre grad enn tidligere.

I dag hadde jeg en innskytelse, som jeg tror er typisk for brukergruppene våre: Jeg hadde hørt Oslovisa «Akerselva» på radio - faktisk sunget av tidligere Oslo-ordfører Nordengen, og så ble jeg usikker på dette med «H. A. H.» i refrenget? Hvem og hva er «H. A. H.»? Heldigvis kunne Wikipedia hjelpe meg - jeg fant svaret: Hans Arnt Hartvig Paulsen. Ære være Wikipedia for det! Når jeg deretter gikk inn på historikken til artikkelen finner jeg at opphavsmannen er en T.B.Hansen. Etter å å klikket litt hit og dit skjønner jeg at selvsamme Hansen har bidratt i stor og vesentlig grad til det Wikipedia vi har i dag. Han har fått en klistrelapp (mal) om manglende kilder festet til sin artikkel om Køla-Pålsen, men det var vel før kilder ble et uttalt krav for å uttrykke sin kunnskap på norsk Wikipedia, mens man fortsatt aksepterte personlig erfaring og kunnskap.

T.B.Hansen var en wikipedianer som sa takk for seg i 2007, men som helt tydelig bidro massivt til vårt fellesprosjekt.

Helt nylig har en annen wikipedianer trukket seg, Bruker:Mollerup. Han er/var en uvurderlig bidragsyter - særlig innen fagfeltet "navn". Det er ikke et ubetydelig område innenfor vitenskapen - og det fins egne professorater ved Institutt for nordistikk ved UIO innenfor akkurat den disiplinen.

Den samme historien vil vi nokså sikkert også finne for langt flere bidragsytere enn T.B.Hansen og Mollerup.

  • Synes aktive wikipedianere i dag at det er greit at de som har bidratt, ofte som helt grunnleggende ressurspersoner, forsvinner?
  • Burde det gjøres noe for å forhindre et fortsatt frafall?
  • Kan vi gjøre noe for å få de som har "takket for seg" tilbake?
  • Burde noen gå i skammekroken et øyeblikk?

Og... Tør noen å svare på denne innsigelsen?

Med vennlig hilsen --Hovde (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 19:33 (CEST)

1) Nei, ikke greit at gode bidragsytere forsvinner pga forholdene internt, men folk kan ha ulike grunner til å kutte ut.
2) Ja, men da må vi vite mer om årsakene.
3) Ja kanskje
4) Nei. Jeg synes ikke vi skal bruke pekefingeren, men hver og en kan jo tenke seg om.
--Mvh Erik d.y. 22. apr. 2016 kl. 21:49 (CEST)
1) Samme svar som Erik den yngre. Det er ulike grunner til at folk forsvinner, og når folk velger disse dramatiske forsvinningene med å ta med seg brukersider etc så kanskje de gjør terskelen, for sin egen del, til å komme tilbake bare enda større. De fleste konflikter går uansett over når man har fått seg litt luft og tenkt litt over saker.
2) Det burde gjøres noe for å forhindre frafall på grunn av interne konflikter. Dette er noe administatorkorpset burde finne ut av (finne tiltak og virkemidler) siden de også er valgt inn for å være konfliktløsere. Dessverre har man enkeltmedlemer at admin.korpset som selv både kan skape konflikter og bidra til konflikter. I tillegg ser man av og til at administratorkorpset lukker øynene for konflikter og små konflikter som kan eskalere til større konflikter. Alle brukere har også et ansvar for selv å diskutere på en måte, og å ha en fremferd som gjør at konfliktnivået holdes nede, men admin.korpset har et særlig ansvar - i mine øyne.
3) Hvis kompisen din slutter, så ja, for all del, send en mail eller en melding å ønsk h*n velkommen tilbake. Ellers er det som sagt ulike grunner til at folk forsvinner, og det er kanskje ikke alltid brukere ønsker en slik innblanding. Det er også vanskelig å gjennomføre slike tiltak fordi det er begrenset hvordan man kan kontakte anonyme brukere som kanskje har tatt med seg brukersider og alt. Ellers er det INGENS ansvar å måtte stå til ansvar for å arrangere velkomstkomite for brukere som har valgt å forsvinne fra prosjektet, men alle kan vel påta seg det ansvaret de selv føler for å påta seg i hver enkelt situasjon. Det er kanskje ikke alltid alle er så lei seg for at noen slutter heller.
4) Ja, her er et lite fåtall enkeltbrukere som kanskje burde gått litt i skammekroken. Her er eksempler på brukere som, etter min personlige oppfatning, har gjort arbeidsmiljøet på WP generelt dårlig i svært lang tid. Disse personene virker også å ha blankofullmakt til å holde på som de holder på, og har oftest så lang fartstid at de alltid holder seg innenfor «regler». Personlig mener jeg trådstarter en en av dem som kanskje burde tenke litt over sin måte å opptre på her (men det er sikkert mange som er uenig). Selv om jeg ikke har hatt noe med trådstarter å gjøre på WP, så har jeg lagt merke til en rekke utrivelige beskjeder som er lagt igjen på ulike steder rettet mot diverse personer. TorbjørnS (ʦ) 22. apr. 2016 kl. 23:15 (CEST)
Jeg tror tiden snart er moden for å nominere TorbjørnS som administrator (hvis han våger)... - 4ing (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 02:22 (CEST)
Jeg skal ikke nomineres til noen administrator... TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2016 kl. 02:29 (CEST)
Det ante meg, dessverre. - 4ing (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 02:32 (CEST)
Jeg ble forespurt en gang (eller to) for mange år siden. Hva som foregikk på ett eller annet bakrom av diskusjoner da aner jeg ikke, men jeg hørte i alle fall aldri noe mer - og noen nominasjonsside så jeg aldri noe til (uten at jeg faktisk noen gang har prøvd å finne en). Hvis dere (administratorer) mente jeg ikke var egnet da, er jeg i alle fall ikke egnet nå, i og med at min interesse for prosjektet nå er betraktelig lavere enn den var i den tiden. De siste to årene er det kun et prosjekt som har holdt meg gående her, og nå driver jeg på med noen rettinger med en AWB, der jeg sitter med klumpen i halsen hver gang jeg tar den opp fordi jeg bare venter på å få overhaling av noen. Så hvis jeg ikke greier å få tilbake den interessen for prosjektet jeg hadde, så har jeg heller ikke noe som admin å gjøre. --TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2016 kl. 02:44 (CEST)
TorbjørnS: Du trenger ikke å sitte med klumpen i halsen når du jobber med AWB-redigeringene dine :) Min vurdering er at det har gått veldig bra. At det blir noen småfeil når man holder på noe så omfattende, skulle nesten bare mangle. De eneste som ikke gjør feil, er de som ikke gjør noe. Så er det sånn at når du først får tilbakemeldinger, så kan de være litt spisse, men det er som oftest slik at det er folk som er veldig ivrige i å få dette prosjektet så bra som mulig, ja i diskusjoner blir man lett for ivrig. Jeg synes du skal kjøre på videre. Du og alle andre med brukernavn som begynner med T, som holder på med AWB-redigeringer, kan for lengst se resultater dere kan være stolte av. Mange av dem som er her inne bruker mye tid på Wikipedia, noen føler sikkert at de bruker for mye tid, men sånn er det når man blir oppslukt i noe. Det er derfor jeg er bare sånn passelig aktiv, egentlig litt for lite aktiv. Jeg er redd for at om jeg bruker for mye tid på Wikipedia, vil jeg bli like kontrollfreak som jeg kan vøre i jobbsammenheng, der jeg ofte ender opp med lkke å stole på noen. Når det gjelder trådens egentlig tema, er det slike ting det er ikke er lett å finne gode, umiddelbare svar på. Det jeg imidlertid har sett, er at det av og til er konflikter mellom to brukere som fører til at en av dem pakker sekken sin for godt, eller for en lang stund. Når man får lange og iltre debatter som utelukkende går mellom to brukere, bør det ringe en bjelle hos begge to. Det er lov å spørre om hjelp, når debatten blir for het er det egentlig en plikt. Ofte kan et nytt par øyner se en sak på en måte som alle kan godta. Husk at dette er et samarbeidsprosjekt, ikke et diskusjonsforum. Floyd (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 03:09 (CEST)
Det er vel greit at TorbjørnS innser sin egen begrensning ved å takke nei til å nomineres. Wikipedia trenger administratorer med mot, og som ikke opplever «klumper i halsen» ved den minste ting. Det Wikipedia hadde trengt, hadde vært å nominere Mollerup til administrator for mange år siden (selv om jeg er usikker på om han ville takket ja).--Hovde (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 16:32 (CEST)
«Husk at dette er et samarbeidsprosjekt, ikke et diskusjonsforum.» Tiltredes! --Mvh Erik d.y. 23. apr. 2016 kl. 15:28 (CEST)
Flott! Minn gjerne deltakere på slettesiden om dette oftere, Erik d.y.! 193.90.152.210 25. apr. 2016 kl. 10:35 (CEST)

Ønske om flytting 23. april 2016[rediger kilde]

Siden Vaksineskepsis ønskes flyttet til Vaksinemotstand

Begrunnelse: Artikkelen Vaksineskepsis bør flyttes til Vaksinemotstand. Bruken av «skepsis» er uheldig siden begrepet er sterkt assosiert med skeptikerbevegelsen, som ikke er motstandere av vaksinasjon, men tvert imot arbeider for å hindre vaksinemotstanderes innflytelse. Jeg har allerede gått igjennom artikkelen og fjernet uheldig bruk av «skepsis», så den skulle være klar for flytting. (Jeg forsøkte å flytte siden selv, men fikk ikke lov ettersom Vaksinemotstand allerede er en omdirigeringsside.)

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Semikolon (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 19:10 (CEST)

Presisering: Når jeg skriver «fjernet uheldig bruk av «skepsis»», mener jeg at jeg har skrevet om! – Semikolon (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 19:12 (CEST)
Jeg mener vi har hatt en diskusjon rundt dette allerede, men kan bare ikke finne den igjen. Konklusjonen var såvidt jeg husker at "motstand" er et snevrere begrep enn "skepsis" og at Foreningen Skepsis ikke har monopol på ordet. Det finnes flere paralleller, f.eks. klimaskeptikere.---- cavernia -- (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 19:59 (CEST)
OK, at det allerede hadde gått en diskusjon om det, var jeg ikke klar over. Det hadde vært fint om noen fant frem til den. Jeg vedgår at det er minst to betydninger av «skepsis»: Den første, mer dagligdagse viser til «mistro», «tvil», «avventende holdning», og det faller så klart vaksinemotstand under. Den andre betydningen er knyttet til den filosofiske retningen skeptisisme, og det er den koblingen jeg synes er uheldig her, idet den baserer seg på systematisk undersøkelse på bakgrunn av vitenskapelig metodikk, og forkjemperne for et slikt perspektiv er blant de ivrigste motdebattantene til nettopp vaksinemotstandere. (Nå vil sikkert mange som stiller seg tvilende til bruk av vaksiner, hevde å falle under siste kategori også, men det vil neppe kunne belegges ut fra autorative kilder.) Det handler ikke om at Foreningen Skepsis skal ha noen form for monopol på begrepet; som nevnt viser dette til en måte å betrakte verden på, og Foreningen Skepsis er dermed bare relevant i kraft av å være den mest kjente forkjemperen for skeptisismen i Norge. Saken handler snarere om at de to betydningene av «skepsis» gjør at bruken av begrepet i dette tilfellet fort kan virke misvisende, og hvordan en bør forholde seg til det. Jeg ser parallellen til «klimaskepsis» og poenget om at «skepsis» kan virke noe bredere enn «motstand». Allikevel synes jeg argumentene for flytting veier tyngst. Viktigst her er tvetydigheten, men ut fra søk på Google ser det dessuten ut til at «vaksinemotstand» og «vaksineskepsis» brukes omtrent like mye, og om hverandre. Altså synes poenget om at «skepsis» favner bredere, for meg å være mest teoretisk. For «klimaskepsis» er saken verre, for der eksisterer det ikke noe alternativ enn «klimafornekter», som helt klart har negative konnotasjoner og med det er lite leksikalt. Men når vi i vårt tilfelle har et begrep som fjerner tvetydigheten og ellers fungerer like godt, synes jeg siden bør flyttes på bakgrunn av det. Og i alle tilfeller bør tvetydigheten kommenteres og klargjøres tydelig. – Semikolon (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 20:48 (CEST)
Ordet skeptisisme avledes av ordet skepsis og ikke motsatt. Vaksinemotstand er det svært få som bekjenner seg til, typisk hevder antroposofene at de er nøytrale til vaksiner og bare tilbyr "balansert" informasjon (stort sett vaksinekritisk vrøvl) slik at man skal kunne gjøre et "informert" valg. Andre igjen vaksinerer sine barn, men er bekymret for ting de hører, altså er de skeptiske uten at man kan si at de er motstandere av vaksiner. Nå er imidlertid artikkelens formål å informere om skepsis/motstand mot vaksiner som fenomen, ikke å "frelse" noen til den ene eller andre siden, og det er liten tvil om at det er den hardcore motstanden som får mest oppmerksomhet. Kanskje burde man da kalle en spade for en spade? Jeg var like usikker da jeg opprettet artikkelen, og noe fasitsvar finnes dessverre ikke.---- cavernia -- (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 21:33 (CEST)
Vaksineskepsis bør kanskje være navn på artikkel, og den bør inneholde avsnitt om vaksinemotstand. Med tid og stunder kan det bli aktuelt og opprette en egen artikkel om Vaksinemotstand, hvis nevnte avsnitt eser ut. 46.212.249.178 26. apr. 2016 kl. 07:53 (CEST)
Artikkelens navn på engelsk, fransk og spansk er Kontroverser over vaksiner. 46.212.249.178 26. apr. 2016 kl. 08:01 (CEST)
Kontroverser om vaksiner vil være misvisende som tittel fordi det i de aller fleste tilfeller ikke eksisterer noen kontroverser, bare kontroversielle meninger og oppkonstruerte problemstillinger.---- cavernia -- (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 10:26 (CEST)

Tilgang til Statistikkbanken[rediger kilde]

En liten gladnyhet, jeg trodde dette ville ta lengre tid; SSB gjør hele Statistikkbanken tilgjengelig som åpne data. Statistikkbanken inneholder analyseresultat som vedlikeholdes og publiseres fra tabeller, og et API som tillater spørringer mot disse tabellene. SSB skal ha et frokostseminar 2. mai om den nye løsningen, og det kan være lurt å stille for de som holder på med statistikk. — Jeblad 23. apr. 2016 kl. 20:01 (CEST)

Hvis det er noen spørsmål som ønskes tatt opp så post dem her eller send dem til meg på Special:E-post/Jeblad. Jeg vet ikke om det er andre som skal på presentasjonen. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 16:26 (CEST)
SSB har sammen med SCB laget en løsning hvor spørringen er en tekstblob (en JSON-struktur) som vi kan lagre og sende inn for å få spesifikke data tilabake. Det gjør at vi kan lage en tilleggsfunksjon som oppdaterer en tabell, og Lua-script som henter ut nøyaktig det vi ønsker. Noen problemer gjenstår, så vi er ikke helt der at vi kan automatisere hele prosessen. En fullautomatisert løsning vet ikke når dataene er oppdatert (caching-problemet), vi klarer ikke å binde deres statistikkvariable mot våre beskrivelser (lookup-problemet), og vi klarer ikke å nøste oss tilbake til beskrivelsen av dataene (metadata-problemet).
  • Vi kan finne ut når data er oppdatert ved å sporadisk teste hva vi får tilbake. Ulempen er at vi får mye datatrafikk, så vi kan ikke gjøre dette for tusenvis av spørringer. Jeg har foreslått at det lages et forenklet svar fra tjenesten om en spesifikk spørring er utdatert.
  • Foreløpig har vi ingen annen måte å finne ut av statistikkvariable enn å oversette dem manuelt og så håpe at de ikke endrer seg. Jeg vil heller at de bruker unike id-er, og at vi navngir disse. Det vil også fange opp endring i underliggende definisjon av en statistikkvariabel. Det er vist noe på gang.
  • Beskrivelsen av dataene blir bedre når de skifter til JSON-stat 2.0, dette er et arbeid som er på gang.
Jeg synes dette var veldig spennende, og da løsningen er basert på felles standarder som brukes av mange aktører kan også vi gjenbruke våre løsninger på tvers av landegrenser og språkgrenser. — Jeblad 2. mai 2016 kl. 16:04 (CEST)

Lenker vi vil ha ?[rediger kilde]

Sitat Her får han ordførerkjedet. Artikkel i Arendals Tidende Sitat

Dette er et eksempel på en lenke vi ikke bør ha, etter min mening. Vi har haugevis av lenker til aviser som krever innlogging og at du har et abonnement. For alle oss - og det er de aller, aller fleste - er det uinteressant å abonnere på Arendals Tidende. Slike lenker bør slettes. krg (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 00:15 (CEST)

Jeg fikk den tilsynelatende fint opp uten noe abonnement. Er det et system med x antall "gratis" artikler før de maser på abonnement der kanskje? Stigmj (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 00:34 (CEST)
Samme her.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. apr. 2016 kl. 00:35 (CEST)
Nå er det ikke noe kontekst her, men jeg får antar denne lenken brukes som kilde for et eller annet. (Lenker uten mål og mening er en sak i seg selv.) At avisartikler krever et abonnement for å lese er jo ikke noe nytt. Eller at man må ta turen innom nærmeste avisutsalg og betaler for det, som jo kan være utfordrende for lokalaviser fra andre enden av landet. Begge deler fungerer stort sett bare samme dagen. Det er derimot det at man kunne få tilgang til dem gratis som har vært det spesielle i 20 år, og at man såpass lett kan finne frem igjen gamle artikler. Når tekster i større grad kun blir publisert elektronisk, og ikke bare avisartikler, så kan man jo ikke referere til dem på den tradisjonelle måten med ISBN, verk, utgave, bind og/eller side. Her er det URL-en som er URI-en. Skal vi da bare skrive URL-en uten å lenke den opp? Mange bokkilder lenker opp ISBN-en, som sender deg til en betalingsmur i form av bokhandlere (og riktignok noen biblioteker, men det kan nok koste tid, i alle fall for bøker de ikke har hyllene). Ikke det at jeg ikke irriterer meg over økende andel nettavisartikler man må betale for etter ha blitt bortskjemt med å få de gratis mesteparten av livet, eller at jeg er særdeles skeptisk til avisartikler som troverdige kilder. Ters (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 07:56 (CEST)
Lenka er i Robert Nordli. Temaet har blitt utførlig debattert flere ganger, og hver gang endt med at vi bruker kilder uten å legge føringer på hva vi kan bruke. — Jeblad 25. apr. 2016 kl. 08:43 (CEST)
Lenker til aviser som krever innlogging er i prinsippet ikke annerledes enn lenker til bøker som bare finnes på papir: skribenten oppgir at det finnes en kilde, og hva den heter. Men i den aktuelle artikkelen blir kilden raskt et lite hakk bedre dersom vi oppgir dato. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 08:59 (CEST)
Forskjellen er at bøker kan (fjern)lånes på bibliotek, aviser koster penger. Ikke det samme. 193.90.152.210 25. apr. 2016 kl. 10:37 (CEST)

Bøker i Norge, ja, men har du sjekket prisen på å låne bøker fra England, Tyskland, USA? Mengder av oversatte artikler har referanser som ikke kan sjekkes. Vitenskapelige artikler på nett finnes bare bak betalingsmur. Nettsider som referanse er langt på vei meningsløse, etter kort tid er de borte, referansen slettes som lenkeråte og UA-artikkelen er blitt referanseløs. Referanekravet er et ideal, men vanskelig å leve opp til. 80.212.105.111 25. apr. 2016 kl. 10:48 (CEST)

Et biblioteks tjenester omfatter ikke bare bøker, men også avisartikler, vitenskapelige artikler osv; i prinsippet uavhengig av landegrenser. M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 11:04 (CEST)
hvordan får du sånt på hjemlån? Bor ikke akkurat ved siden av Deichman. Det var en stor del av det jeg viste til. 193.90.152.210 25. apr. 2016 kl. 12:57 (CEST)
Hvis tanken med slike referanser er etterrettelighet: dvs. «Dette er ikke tatt ut av luften», er vel avisreferanser med betalingsmur kanskje litt problematiske. Jeg opplever imidlertid ikke sjelden at overskrift og halve ingressen er synlig, og så er det betaling. Av og til er vel det nok? --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 11:10 (CEST)

"Et biblioteks tjenester omfatter ikke bare bøker, men også avisartikler, vitenskapelige artikler osv; i prinsippet uavhengig av landegrenser.". Mulig det. Sist jeg fikk et lån fra NTNU, var det på mikrofiche. Kun lesbar på Deichmanske i Oslo, etter at de hadde holdt på i en time for å få igang leseren. Snart er den borte. Sist jeg spurte etter en utenlandsk bok måtte jeg betale porto fra utenlandsk bibliotek til Norges grense t/r. Skal teste ut utenlandske medisinke artikler. 80.212.105.111 25. apr. 2016 kl. 11:21 (CEST)

Vi har vel her to spørsmål: hva som kan brukes som kilder/referanser, og hvilke kilder som skal lenkes til. Til det første: Jeg synes ikke noe om et krav om at enhver kilde må være gratis tilgjengelig på enkelt vis. På den andre sida bør ikke kilder være så obskure og sjeldne at de er henimot utilgjengelige. Her gjelder som vanlig pragmatismens lov. Det er også ønskelig at kildene i hovedsak er på et språk som hoveddelen av brukerne av vår wiki forstår. Til det andre: Jeg er litt skeptisk til å lenke til betal-sider, men her er det et problem at mange av oss har tilgang til slike sider nettsteder privat og på jobb, og det er da praktisk ganske umulig å vite hva som er blokkert for andre. (Lenkeråte er et separat problem. Det hadde vært kjekt om Wikimedia hadde en egen arkivtjeneste for nettsider, som lagde kopier automagisk.) Hilsen GAD (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 11:57 (CEST)


Min mening: Hvis en artikkel har en opplysning som er bekreftet av en tungt tilgjengelig men troverdig kilde, kan enhver bruker finne en lettere tilgjengelig en og erstatte den som er vanskelig å finne eller man må betale for. Hvis opplysningen ikke kan bekreftes gratis og lett tilgjengelig og man tviler på påstanden, risikerer man å pådra seg noen kostnader for å sjekke den. Men det er bedre at alle brukere av Wikipedia kan få den opplysningen inntil noen har vist at kilden er en forfalskning eller misforståelse. Hvis man tviler på noe så kritisk som et medisinsk spørsmål eller annet som kan påvirke helsen, som det kanskje antydes ovenfor, vil jeg anbefale å betale det det koster å innhente skikkelig gode opplysninger, evt. personlig ansikt til ansikt med en lege.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 12:14 (CEST)

Tilgang til arkivene til de aller fleste norske aviser kan fås på biblioteket. Tilgang til nokså mange sentrale arkiver med helseartikler fås via Helsebiblioteket. Tilgang til tekniske artikler kan fås via universitet og høyskoler. Og ikke minst så har vi bibliotekstjenesten til WMF. Det er også svært sjelden at noe av allmenn interesse kun finnes i en enkelt kilde, så er det et stort problem i en artikkel så sett opp en alternativ kilde. — Jeblad 25. apr. 2016 kl. 13:03 (CEST)

Jeg bruker aviser ganske ofte og vet hva dere snakker om, både når det gjelder krav om innlogging, betalingsmur og lenkeråte. Kan forøvrig opplyse om at når det gjelder f.eks Budstikkas arkiv så har de startet med innlogging, men de er fremdeles gratis.
Når det gjelder VGs arkiv så må man betalt, men man kan se den i miniatyrversjon gratis. Jeg kjøpte et kortidsabbonemang hos VG for 6-7 år siden for å lese fra arkivet - og de lenkene jeg la ut som referanse fra den gang virker fremdeles, uten innlogging. Men bare et par år etter endret de slik at man ikke kunne gå inn på lenken uten å være innlogget (derfor har jeg måtte omskrive å fjerne selve lenken hos mange av de i ettertid). Jeg har også abonnert på Aftenposten arkiv, men der har jeg bare oppgitt referanse uten lenke, da de alltid krever innlogging og ikke har noen gratis miniatyrversjon slik som hos VG.
Jeg synes det er synd at de to sistnevnte avisene ikke hadde et slikt system som VG hadde i starten (at det var gratis for alle å gå inn på den spesifikke siden som var oppgitt som referanse, selv om man måtte betale for å lete i selve arkivet).--Ezzex (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 13:17 (CEST)

Siden eksempelet med en medisinsk artikkel bragte oss inn på et sidespor, er en artikkel som denne kurrant tilgjengelig i et lite bygdebibliotek? En medisinsk kilde som neppe finnes på nett er denne: Nottingham J. Practical observations on conical cornea: and on the short sight, and other defects of vision connected with it. London: J. Churchill, 1854 (Gitt at den ikke finnes i Norge) 80.212.105.111 25. apr. 2016 kl. 14:19 (CEST)
Jeg er litt fascinert over at dette utviklet seg til en diskusjon om fjernlån; men svaret er Ja. (Tilgang til) Tidsskriftet Cryptologia finnes tilsynelatende i noen e-tidsskriftkonsortier i norsk UH-sektor, og da er utskrift av enkeltartikler tilgjengelig i hele biblioteknettverket; også på et lite bygdebibliotek. Det samme ville forsåvidt også vært gjeldende dersom man måtte gå utenlands for å få tak i artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 14:31 (CEST)
Denne [3]? — Jeblad 25. apr. 2016 kl. 15:55 (CEST)

Kildemalene har en parameter |abb=ja man kan bruke som gjør at teksten "(abonnement kreves)" kommer opp i etterkant. Dette bør være en grei måte å tilby direktelenke for de få som faktisk har tilgang, men samtidig opplyse andre om at det ikke er mye å hente på å trykke på lenken. Det burde jo uansett ikke være sånn at man forventer at det alltid skal være 100% tilgang til kilden så lenge det finnes en lenke der. Jeg bruker selv dette for artikler fra lokalavisa Vest-Telemark Blad, som høsten 2014 la ut hele arkivet tilbake til 1973 fullt søkbart og tilgjengelig for abonnenter. De tilbyr såvidt jeg vet en hel prøvemåned gratis om man registrerer seg, og dagspass, så helt utilgjengelig for folk utenfra er artiklene tross alt ikke. Jeg lenker de uansett bare opp som et tillegg til at jeg i kildemalen legger inn tittel på artikkelen, utgivelsesdato og sidetall som jeg ellers ville gjort uten lenken. En artikkel hvor jeg har brukt dette er Mostøyltunnelen. Artikler hvor denne parameteren brukes dukker opp i den skjulte kategorien Sider som inneholder lenker som krever abonnement. Utover konkret bruk i kilder som dette så er jeg imot at man lenker til sider som krever abonnement under "Eksterne lenker", og jeg syns heller ikke det er greit å gjøre det om man ikke opplyser leseren om det. Betalingsmur på aviser på nett er dessverre kommet for å bli, og som noen andre nevnte har vi vært ekstremt bortskjemte med å få det gratis de siste 15-20 årene. Vi kan ikke bare slutte helt å bruke dem som kilder der de er de eneste brukbare kildene bare fordi de ikke er fullt så tilgjengelige som før. Jeg bruker uansett gratis, lett tilgjengelige kilder der det er mulig. Bergenga (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 21:45 (CEST)

Sitat [-mur:] Her får han ordførerkjedet. Artikkel i Arendals Tidende Sitat
Sitat [betalingsmur:] Her får han ordførerkjedet. Artikkel i Arendals Tidende Sitat
Slik bør den greie referansen se ut. Da er man advart mot å sløse bort sin tid på å klikke (siden de fleste veit at man sjøl ikke har abonnement på nett-lokalaviser i Arendal). 46.212.249.178 26. apr. 2016 kl. 08:15 (CEST)
Jeg er litt uenig her: «Hvis en artikkel har en opplysning som er bekreftet av en tungt tilgjengelig men troverdig kilde, kan enhver bruker finne en lettere tilgjengelig en og erstatte [red.anm.] den som er vanskelig å finne eller man må betale for».
Å legge til en referanse er greit - å fjerne en brukbar referanse er ikke nødvendigvis greit. 46.212.249.178 26. apr. 2016 kl. 08:30 (CEST)
Hvorfor er du ikke pålogget? --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 09:27 (CEST)
Sitat [tidvis innmurt:] Her får han ordførerkjedet. Artikkel i Arendals Tidende Sitat
Sitat [variabel betalingsmur:] Her får han ordførerkjedet. Artikkel i Arendals Tidende Sitat
Sitat [tidvis betalingsmur:] Her får han ordførerkjedet. Artikkel i Arendals Tidende Sitat

Forslagene ovenfor kan være bedre for å presentere lenker som varierer mellom å være «betalingsmur-lenker» eller vanlig lenke, alt ettersom. 89.8.205.127 28. apr. 2016 kl. 09:15 (CEST)

Bruk Mal:MalAbonnement påkreves for å vise at man må betale.Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 09:22 (CEST)
Malen er OK for info som befinner seg innenfor muren, men i eksempelet med ordføreren er det vel bare ett faktum som en vil belegge. Det fremgår nokså rimelig i det som befinner seg over muren. (Hva som skjer med eldre info, vet jeg ikke, men enn så lenge er der starten på et notat med dato.)
«Budskapet» man formidler med betalingsmur-malen er vel at «Info finnes, men det koster å sjekke». Av og til er ikke det nødvendig, selv for aviser med abonnement. Nyansering, takk!
Vi har forøvrig opplevd at der har blitt lagt lenker til både åpne og lukkede sider som ikke støtter opp om de fakta som en skulle belegges. Det er vel strengt tatt en annen side av referansedebatten. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 10:01 (CEST)
Skal malen også brukes på lenker som alltid fungerer (for ikke-abonnenter), så lenge «nettverket ikke åpner flere enn for eksempel seks lenker (hos den nettavisen) per uke», altså en slags periodisk betalingsmur? 46.212.243.182 28. apr. 2016 kl. 10:12 (CEST)
Dette er diskutert tidligere, og er i praksis vanskelig å gjennomføre for vi vet ikke hva som utløser betalingskrav. En kan sitte et sted å komme inn på en nettside, og på et annet sted kommer en ikke inn. En kan lese et gitt antall artikler på et nettsted for så ikke å komme inn, eller en kan bli avkrevd betaling etter en gitt tid. En kan følge lenker fra et gitt nettsted og komme inn, mens en ikke kommer inn via direktelenker. I noen tilfeller kommer en inn fordi en har cookies fra et annet nettsted. Ofte får en ingen informasjon om at en er på et nettsted som krever betaling før det er full stans. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 12:15 (CEST)

OTRS, anyone?[rediger kilde]

Hei, OTRS-ere. Kan en av dere forbarme seg over bildene jeg lastet opp og sendte tillatelsesmail for den 7. april? Det er vel bare flaks at de ikke er slettet ennå. På forhånd takk! Kjersti L. (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 19:43 (CEST)

Takk, Jeblad, for OTRS-ing! Kjersti L. (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 08:59 (CEST)

Testing av Flow[rediger kilde]

Det er satt opp en testside for Flow. Prøv ut sandkassen, og sjekk ut de tilhørende menyene. For å få en oversikt over særhetene så kan det være lurt å lese Hjelp:Flow (og noen av undersidene) og ikke minst Hjelp:Flow/Termliste. Det er fortsatt noen rough edges, og vi trenger nok noen nye øyne for å se dem.

Noe av det som er viktig å få med seg er at sakene som diskuteres kan gis et sammendrag, og dette kan skrives i fellesskap. Når en sak er ferdigdiskutert så avsluttes den, og da blir alle mellomliggende innlegg skjult. Prøv å sette opp en sak på Wikipedia:Flow/sandkasse, svar i andre saker, avslutt og gjenåpne saker. På samme vis som på andre sider så har sakene historikk, slik at alle endringer kan rulles tilbake, men hey, det er sandkassen så kjør ivei! — Jeblad 25. apr. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Hvis du setter en Flow-tavle på overvåking så ser du opprettelse og stenging av saker, men ikke innlegg i de enkelte sakene. Du må sette saken på overvåking for å bli varslet om nye innlegg. — Jeblad 25. apr. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Kommunesammenslåinger og folkeavstemninger[rediger kilde]

Her er jo etterhvert en del folkeavstemninger i enkeltkommuner angående sammenslåing eller ei. Jeg liker absolutt ikke å «be» andre om å gjøre noe her, men det burde kanskje være aktuelt med en artikkel om dette (kanskje ikke om hver enkelt folkeavstemning, men en generell der man sammenfatter alle) med resultater etc.) Disse avstemningene kan kanskje virke kjedelige og uinteressante for øyeblikket, men om noen år er dette historie (og da er det kanskje også veldig vanskelig å finne stoff om dette). Dette er jo også noe som vil være høyaktuelt når vi får et nytt kommunekart i Norge og man begynner å undre seg over hvorfor den lille kommunen der bare fremdeles ligger der mellom alle de store... --TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2016 kl. 01:22 (CEST)

Folkeavstemningene om kommunereform eller lignende? Hadde vært en god artikkel, og flyter mye informasjon rundt på mange nettsider, både kommersiell media, NRK, samt offentlige nettsider; eneste som står i veien for artikkelen er vel et godt navn.--Simen113 (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 02:13 (CEST)
NRK har en del om dette nå i kveld (har lagt en lenke fra brukersiden min i fall jeg får bruk for den), men det er mulig man må litt mer til lokalaviser og slikt for å få med tall for hvor mange som har deltatt etc (ikke bare prosentandel) og bakgrunn etc. Navnet kan alltids endres i ettertid også, så det skulle ikke være et stort hinder. Kanskje det som blir litt vanskelig er hvordan en slik side skal disponeres. Siden det er så mange ulike alternativer i de ulike kommunene, blir det vanskelig å sette opp en felles tabell med resultater fra alle kommuner. --TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2016 kl. 02:17 (CEST)
Jeg foreslår å drite i tabell inntil videre, og jeg anbefaler at en stubb startes. Man kan kanskje begynne med å fortelle at «Det ble holdt avstemming i følgende kommuner om kommunesammenslåinger på dato ...». Tabellmakerne kommer til å kjenne sin besøkelsestid. 178.232.5.8 26. apr. 2016 kl. 12:23 (CEST)

Folkeavstemninger om kommunesammenslåinger i Norge! 46.212.130.0 26. apr. 2016 kl. 19:05 (CEST)

Det har da vært folkeavstemninger om slikt før, f.eks. Hamar i 1992. Bør vel enten innarbeide litt gammelt stoff eller presisere tittel. -- Vinguru (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 14:25 (CEST)
Må nevne at det var en storstilt kommunesammenslåing i 1964. Tror over 200 kommune forsvant.--Ezzex (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 15:02 (CEST)

Er Folkeavstemningene i Norge i 2016 aktuell for forsida, til tross for at artikkelens diskusjonsside ikke har resultert i et navneskifte enda? 89.8.37.44 30. apr. 2016 kl. 02:57 (CEST)

Ellipser med hakeparentes: […][rediger kilde]

Er det god latin på wikipedia å bruke ellipser med hakeparentes, ved utelatelse i sitat (eller er det bedre å skrive ellikpsene med vanlige parenteser)? Jeg har ikke sett mye av det på andre wikipediaer, men det finnes eksempler [4]. Her [5] er en ekstern lenke på norsk 46.212.249.178 26. apr. 2016 kl. 07:42 (CEST)

I den grad det interesserer: På bibliotekisk er det vanlig med hakeparentes i slike tilfeller, og ettersom du lenket til korrekturavdelingen.no, de anbefaler også hakeparentes: haker på korr.avd. Kjersti L. (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 09:02 (CEST)
I en referanse, som et inline sitat f.eks «jhj kjhkll kj [...] fkja j ajkdfhkj» - det virket ikke i forhåndsvisning ihvertfall. Kunne jeg ha brukt [...] ville jeg ha brukt den istedetfor (...). --Andrez1 (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 16:35 (CEST)
det var med hakeparantes innenfor referansens hakeparanteser.. utenfor gikk det fint..--Andrez1 (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 16:44 (CEST)
Skjønner ikke helt hva du mener nå. Kan du lage et eksempel? — Jeblad 26. apr. 2016 kl. 18:48 (CEST)
Ser ikke bort ifra at det er helt feil å gjøre det, og at de sånn sett er helt riktig at det tryner. Nå har jeg også blanda erfaringer med Nowiki-tag. og da blir eksempelet sånn:
Fungerer: reftag, hakeparantes venstre, URL, mellomrom, divtekst, hakeparantes høyre, divtekst, hakeparantes venstre, ..., hakeparantes høyre, divtekst, reftag-slutt.
Fungerer ikke: reftag, hakeparantes venstre, URL, mellomrom, divtekst, hakeparantes venstre, ..., hakeparantes høyre, divtekst, hakeparantes høyre, divtekst, reftag-slutt.
Sånn? --Andrez1 (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:03 (CEST)
Disse to er eksempel 7 og 8 nedenfor. Hvis jeg har forstått riktig så er eksempel 9 det du sier at feiler. Dette fungerer ikke fordi nåværende parser («tolker av wikitekst)» ikke balanserer tagger og parenteser. Det er delte meninger om hvorvidt dette er en feil eller ikke. Det er gjort forsøk på å fikse problemet, men det medfører at maler brekker. Vi har ryddet i dem et par ganger på dette prosjektet, men de blir stadig lagt tilbake og dermed kan vi ikke fikse dette uten å skape masse malfeil i artiklene. Det kommer en ny parser som vil tegne ut (rendre) sider langt raskere, men kun for sider hvor dette (dvs balansering av parenteser og tagger) er gjort riktig.
Eksempel 9 og 10 er hvordan jeg ville skrevet dette. Slik jeg tolker bruk av utelatelsestegn (…) skal det ikke brukes klammeparentes sammen med det.[1][2][3] Vinje anbefaler bruk av klammeparentes sammen med utelatelsestegn i sitat (punkt 2.1 side 52).[2] Det skal brukes parentes (bueparentes eller klammeparentes) ved erstatningstekst i sitat,[1] også Vinje (punkt 2.2 side 52).[2]
Jeg ville nok skrive sitatet og henge på eksternlenken til slutt, slik det er vist i eksempel 11, men merk at det strengt tatt er feil å ha lenka inne i sitatet. I brødtekst hadde jeg vel skrevet lenken etter avsluttende sitattegn, slik det er vist i eksempel 12. — Jeblad 27. apr. 2016 kl. 14:09 (CEST)
Nå bruker du en mal på kilde bok. antar jeg. Eksemplene jeg ga ovenfor er da antagelig veldig old-style bruk av referansetagger. Her tar jeg noen utsagn som falt sånn i boken, og endrer referansen på en måte som fungerer, og på en måte som ikke fungerer.
Å få den type «feil» reparert, var ikke mitt ærend. Mer å peke på at «[...]»'s tidvis ublide møte med wikikode gjør at «(...)»'s evne til å overleve gjør at den varianten har en større evne til å reprodusere seg. En survival of the fittest. Og da er det sånn det blir. --Andrez1 (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 20:15 (CEST)


Referanser[rediger kilde]

  1. ^ a b Gundersen, Dag; Engh, Jan; Fjeld, Ruth Vatvedt (1995). Håndbok i norsk – Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 304. ISBN 82-573-0562-6. 
  2. ^ a b c Vinje, Finn-Erik (1936-) (1998). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. s. 65. ISBN 8252535453. 
  3. ^ Davidsen, Stein (1931-) (1995). Grafisk håndbok. Oslo: Yrkesopplæring. s. 280. ISBN 9788258509582. 

Noen tester[rediger kilde]

Noen eksempler på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. — Jeblad 26. apr. 2016 kl. 18:48 (CEST)

  1. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo Lille trille tryna […]}}
    Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna […]» 
  2. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo Lille trille tryna […] ned…}}
    Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna […] ned…» 
  3. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo [http://example.com Lille trille tryna […]]}}
    Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna [… 
  4. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo [[Lille trille tryna […]]]}}
    Bar, Baz. Foo. «Foo [[Lille trille tryna […]]]» 
  5. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo [http://example.com Lille trille tryna […] ned…]}}
    Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna [… ned…]» 
  6. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo [[Lille trille tryna […] ned]]… }}
    Bar, Baz. Foo. «Foo [[Lille trille tryna […] ned]]…» 
  7. [http://example.com Foo] Bar […] Baz
    Foo Bar […] Baz
  8. [http://example.com Foo […] Bar] Baz
    Foo [… Bar] Baz
  9. [http://example.com Foo] Bar … Baz
    Foo Bar … Baz
  10. [http://example.com Foo … Bar] Baz
    Foo … Bar Baz
  11. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo Lille trille tryna …[http://example.com]}}
    Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna …[6]» 
  12. «Lille trille … ingen mann i dette land»[http://example.com]
    → «Lille trille … ingen mann i dette land»[7]

Wikistipend[rediger kilde]

Hei, det er fremdeles mulig å søke om wikistipend! Har du en god idé, men trenger noen kroner til å gjennomføre den? Løp og søk her: https://no.wikimedia.org/wiki/Wikistipend Der kan du også se hvem som alt har søkt om stipend. Ta gjerne kontakt med meg, Astrid i Wikimedia Norge, om du har spørsmål. --WMNOastrid (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 09:55 (CEST)

Wikipedia maser støtt om penger - ei kronerulling jeg har nedprioritert, da jeg synes flyktninger og krigsofre trenger pengene mine mer enn Wikipedia. Men hvis det er "smalhans", bør vel Wikimedia bruke pengene til å drive leksikonet framfor å kaste det etter folk i form av stipender? --84.48.9.60 26. apr. 2016 kl. 13:03 (CEST)
Takk for innspill. Wikimedia Norge mener at å gi stipend til frivillige bidragsytere er nettopp en av de tingene som driver leksikonet. Vår jobb er å støtte, ikke drive. --WMNOastrid (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 13:31 (CEST)
Hver og en må selvfølgelig bruke sine penger som hun og han anser best. Selv om det i forhold til størrelsen på prosjektet ikke er overflod av midler så er det imidlertid ikke «smalhans» hos Wikimedia Foundation (WMF), stiftelsen som står bak Wikipedia. Blant de tiltak stiftelsen støtter opp om er slikt som kan gjøre de mange frivillige mer effektive. Her i Norge har blant annet støtteforeningen Wikimedia Norge (WMNO) nå gitt midler til bidragsyter Asav for å gjennomgå prosjektets hjelpetekster. Bedre hjelpetekster kan gjøre det lettere for nye bidragsytere å komme i gang, samtidig er det typisk lite lystbetont og dermed noe som egner seg bedre for betalt innsats enn dugnad.
Slik jeg ser det så «kaster ikke WMNO penger etter folk», støtteforeningen gir relativt små beløp til ulike aktiviteter som bidrar til å bygge opp under de frivilliges innsats. Så godt som all innsats på Wikipedia gjøres på dugnad, og slik vil det nok fortsatt være i årene fremover, men de som har gode prosjekter bør ikke kvie seg for å søke wikistipend fra WMNO. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 17:25 (CEST)

Fjern relevans-taggen på "Tears always win"![rediger kilde]

Det er en internasjonal hit av en kjent superstjerne. Ingen grunn til at den taggen skal være der ...--62.92.11.85 26. apr. 2016 kl. 14:08 (CEST)

Arkivering av referanser[rediger kilde]

Et langt skudd.... Men det hadde vært genialt om et script/bot/annet hadde sjekket om en referanse er lagret hos Wayback Machine, og lagret lenken der dersom den ikke er lagret. Mulig å få til? Ssu (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 17:52 (CEST)

Det ble laget en slik løsning for noen år siden (GsoC-prosjektet mw:Extension:ArchiveLinks), men det skaper en del juridiske problemer så løsningen er ikke tatt i bruk. — Jeblad 27. apr. 2016 kl. 17:59 (CEST)

En oversettelse i hånda kan være bedre enn "Kanskje en annen dag!"[rediger kilde]

Et eksempel er den engelske artikkelen [8] om Bomba,(et apparat som bidro til å dekryptere Enigma-). Artikkelen har ingen språklenke til norsk. Kan dere ordne en omdirigering fra oppslagsordet på wikipedia på norsk for Bomba (til relevant seksjon i relevant norsk artikkel)? Deretter kan dere ordne språklenke fra engelsk til norsk, for "Bomba"? På den måten kan jeg eller andre kjappest komme fra den engelske artikkelen om bomba, mens den blir lest for eksempel på bussen (på en smarttelefon) - og over til den relevante seksjonen på norsk for å oversette litt etter litt. (Jeg har også et ønske om å bidra til andre artikler på den måten også, men det kan kanskje diskuteres seinere.) En og annen potensielle oversettere er godt mulig avhengige av å kjapt komme fra den engelske artikkelen til den norske seksjonen: Hvis man veit at man kommer til å bruke to minutter for å rote seg fram til riktig seksjon i den norske artikkelen, da blir det fort til at "Nei, da gidder jeg ikke oversette dette interessante poenget nå. Kanskje en annen dag!" 178.232.251.191 27. apr. 2016 kl. 18:44 (CEST)

Bli med på Europeana Art History Challenge da vel[rediger kilde]

Foreløpig er det bare jeg som er med fra Norge, det hadde vært gøy om flere ble med! Konkurransen er bra lagt opp, og Nasjonalmuseet stiller med premier.

Man kan bidra enten med å legge til etiketter, beskrivelser og utsagn på Wikidata – eller med å skrive artikler på Wikipedia om de relevante kunstverkene. Alle poeng føres manuelt.

Se d:Wikidata:Europeana Art History Challenge og d:Wikidata:Europeana Art History Challenge/Norway (oversikt over alle kunstverk man kan jobbe med finnes under «Other countries' artworks in Norway's languages»).

Bare spør om du lurer på noe. Jeg lurte f.eks. først på hvorfor det står at vi ikke har en artikkel om Skrik på nowiki, men det var fordi d:Q18891156 viser til ett bestemt maleri fra 1893, mens vår artikkel Skrik handler om hele serien av malerier (som har et eget dataelement på Wikidata: d:Q471379). – Danmichaelo (δ) 27. apr. 2016 kl. 23:19 (CEST)

Jeg ble med, men det var litt besværlig å samle poeng så det sto jeg over. Veldig mange vakre bilder. Mvh. Orphée (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 21:46 (CEST)
[Sorry for the English] - As the coordinator of the overall Art History Challenge, I thank you for participating and hope that the points system wasn't a DE-motivator for you Orphée. I know that whatever works for one person will not work for another person, so I tried to make it a deliberately non-complex and self-reporting process. I didn't want to use an automated tool to count edits or bytes because this means people lose control of the context of their work. So, please don't feel obliged to count points if you don't find it motivating! Wittylama (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 11:12 (CEST)
Dear Wittylama, thank you for your comment. I like this competition because it shows me works of national importance which I never knew existed, and because I am surprised by the quality and beauty in them. The point-system was not a demotivator to me, I just couldn’t be bothered to register them, that’s all. What IS motivating is the possibilty to actually lift these pictures into one’s own cultural sphere. Keep up the good work! Orphée

Skriveverksted for kvinner[rediger kilde]

Hei! Velkommen til Trondheims første skriveverksted, i dag 28. april kl. 19:00 og nytt skriveverksted på Kulturhuset i Oslo 25. mai.

I Trondheim samles vi i Work-Works lokaler i Munkegata 58, for skriving, opplæring, diskusjon, hjelp og inspirasjon. Ved hvert skriveverksted vil det være noen som har erfaring med Wikipedia, så det er bare å komme selv om du aldri har redigert på Wikipedia. Dette blir en møteplass for alle som vil lære mer og bidra til å gjøre Wikipedia enda bedre. Til alle erfarne bidragsytere, ta godt imot nybegynnerne!

Om du har lyst til å delta anbefaler vi at du oppretter en bruker på forhånd på Wikipedia:Skriveverksted. Velg om du vil være anonym, dvs bruke et "dekknavn" (f.eks. "Dagros", "Gjernedet" el. lign.) eller ditt eget navn. Når brukernavnet er godtatt, dvs ikke er i bruk av andre: Klikk gjerne på ditt røde navn og skriv noe på din nye brukerside, f.eks. om hva som interesserer deg, hva du kommer til å skrive om el. lign. Vi sees!

Skriveverkstedene i Trondheim er et samarbeid med Wikimedia og Girl Geek Dinners Trondheim, samt Work-Work som hoster selve eventet. Hvis du vil kan du melde deg på på Skriveverksted Trondheim 28. april 2016 eller bli med i Girl Geek Dinners Trondheim & Wikimedia, facebook-gruppa som arrangerer verkstedene.--ThereseRS

Alle som definerer seg som kvinne er velkomne til skriveverkstedene. Vel møtt! --Aasapaaske (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 19:58 (CEST) Hentet tilbake fra arkivet.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 13:26 (CEST)

Bilder som ikke er kredittert navngitte som passer i kategorien h*n[rediger kilde]

Minst en artikkel har har et fotografi som er kreditert en organisasjon. Jeg har fjernet organisasjonens navn, fordi jeg det ikke var organisasjonen som tok bildet - det var en person som gjorde det. (Og i andre tilfeller der det eventuelt ikke var en person (som tok bilde), men et annet slags vesen eller et dataprogram som tok bildet, så har wikipedia ingen tradisjon for å kredittere slike.) 46.212.150.240 28. apr. 2016 kl. 20:34 (CEST)

Artikkelen er nå blitt låst av en av partene i en redigeringskrig. 46.212.139.158 28. apr. 2016 kl. 20:47 (CEST)
Flott gjort av Telaneo TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 21:01 (CEST)

Jeg har fjernet [9] vanityomtale om norden.org i forbindelse med en fotokredittering. 46.212.139.158 28. apr. 2016 kl. 21:06 (CEST)

Bildet er lisensiert med CC-BY hvor det bla står «attribution – You must attribute the work in the manner specified by the author or licensor (but not in any way that suggests that they endorse you or your use of the work).». Opplaster har angitt «Johannes Jansson/norden.org» som Author så da er det det vi bruker. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 21:09 (CEST)
Det er Johannes Jansson som er personen som skal kreditteres. Når wikipedia gjør det, så er personen kredittert. Hvis Kvisssle Quislingson/Gusjegrønn Arisk Motständ skal kreditteres i et annet bilde, så er det ikke opplagt at wikipedia skal kredittere Gusjegrønn- også. 46.212.139.158 28. apr. 2016 kl. 21:16 (CEST)
Det betyr ikke at det er feil heller.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 21:17 (CEST)
Det betyr ikke at det samsvarer med alle relevante wikipedia-retningslinjer. 46.212.139.158 28. apr. 2016 kl. 21:19 (CEST)

Politisk parti-vanity fjernet [10] fra artikkel om partileder. 46.212.139.158 28. apr. 2016 kl. 21:20 (CEST)

Og i det tilfellet så var selve fjerningen riktig. Det du gjorde feil var å ikke sette inn rett kreditering. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 21:22 (CEST)
Og etter at jeg fjernet norden.org-vanity så ble det riktig igjen! 46.15.59.119 28. apr. 2016 kl. 21:44 (CEST)
Riktig kreditering er «Johannes Jansson/norden.org», det fremgår av siden på Commons. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 21:46 (CEST)
Når det står "Johannes Jansson" - da har han blitt kredittert. 46.15.59.119 28. apr. 2016 kl. 21:54 (CEST)

"Fotogjengen ved Studentersamfundet "-vanity er fjernet [11]. 46.15.59.119 28. apr. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Denne brukeren har nok misforstått. Disse bildene er frigitt med en spesifikk lisens hvor skaper av verket kan velge hvordan skaper navngis. Hvis skaper av verket ikke navngis slik det bes om så er lisensen brutt. Foreslår derfor at dette rettes, eller at bildene fjernes, eller at brukeren gis en tenkepause. Alternativt må reglene for billedkreditering revurderes. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 22:01 (CEST)
Dette er et leksikon. Wikipedia skriver hvem som tok bildet. Personen er da blitt kredittert av wikipedia. Hvis fotograf mener at vilkår er brutt så får fotografen (eller fullmektig) si i fra at bildet ønskes fjernet. Det kan vi gjøre i det ene tilfellet hvor noe slikt kanskje vil skje. 89.8.4.147 28. apr. 2016 kl. 22:11 (CEST)

Dette er ikke en fotokredittering - dette er reklame for en gruppe, der flere av medlemmene ikke tok selve bildet [12]. 89.8.4.147 28. apr. 2016 kl. 22:16 (CEST)

Fotografen er anonym [13]. 89.8.4.147 28. apr. 2016 kl. 22:20 (CEST)
Likefullt er det slik opplaster har angitt at bildet ønskes kreditert. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 22:22 (CEST)
Og bildet er blitt kredittert. Og så er det kommet en og annen tillegsønske. 178.232.28.195 28. apr. 2016 kl. 22:40 (CEST)
Sett deg inn i Creative Commons og hva som ligger i lisensene, ikke minst legalcode for variantene Attribution og Attribution-ShareAlike. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 22:22 (CEST)

Enda en artikkel er blitt låst av en som er deltaker i en redigeringskrig [14]. 178.232.28.195 28. apr. 2016 kl. 22:29 (CEST)

Fire stykker er beskyttet totalt, siden den andre deltageren har allerede blitt bevist til å ta feil.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 22:30 (CEST)
Det er vel ikke en redigeringskrig men bare tilbakestilling av vandalisme. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 22:33 (CEST)
Det har du helt rett i.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 22:33 (CEST)
At flere etablerte brukere nå gjør seg delaktige i vandalisme, det har du helt rett i. 178.232.28.195 28. apr. 2016 kl. 22:36 (CEST)
Wow, imponerende debatteknikk. Den der tror jeg aldri noen andre har brukt. TommyG (d^b) 28. apr. 2016 kl. 22:39 (CEST)
Takk, det samme: Wow, imponerende debatteknikk. Ovennevnte tror jeg aldri noen andre har brukt, heller. 178.232.28.195 28. apr. 2016 kl. 22:45 (CEST)
Og to pluss to er fem. Vent, hva snakket vi om igjen?--Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 22:46 (CEST)
Hva vi snakket om? Kan det ha vært at to pluss to er lik den engelske versjonen av Uranus? 178.232.28.195 28. apr. 2016 kl. 22:53 (CEST)
Tror du har rett i det.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 22:54 (CEST)
Jeg tror ikke at du har rett. Men kanskje jeg kan la meg overbevise. Hva det bety atte når du sier at to pluss to er fem, assa? 178.232.28.195 28. apr. 2016 kl. 23:00 (CEST)
VWliYWxpcmRhIHRpIOxr9mUmIzM1NTthIHho+ydpbJphdPtzICYjMzgwO2knYWz8cWh1 --Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2016 kl. 23:03 (CEST)
Den engelske Uranus-faktoren er på vei oppover? 46.15.25.178 28. apr. 2016 kl. 23:42 (CEST)
Diagonalt.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 14:01 (CEST)

Enda en artikkel der Fotografen er kreditert - norden.org-vanity på wikipedia fjernet [15]. 178.232.28.195 28. apr. 2016 kl. 22:36 (CEST)

Og en artikkel der fotografen er kredittert, og lenke [16] er lagt til - som går til tilleggsinformasjon om kreditteringen. 46.212.13.191 28. apr. 2016 kl. 23:46 (CEST)

Står det noe sted at følgend framgangsmåte bryter med no-wikipedias retningslinjer?
«The relevant policy is Wikipedia:Captions#Credits: “Unless relevant to the subject, do not credit the image author or copyright holder in the article. It is assumed that this is not necessary to fulfill attribution requirements of the GFDL or Creative Commons licenses as long as the appropriate credit is on the image description page.” --Kjetil_r 14:40, 20 October 2009 (UTC)» 178.232.196.134 29. apr. 2016 kl. 00:24 (CEST)

Jeg synes å huske at rundt 2010 så bestemte no-wikipedia seg for at det er greit at man nevner navnet på fotografen, eller nevner brukernavnet til fotografen. Ble det i ettertid vedtatt av no-wikipedia at nå skal man skrive navnet på fotografen? På hvilket tidspunkt kom det evt. ny regel som bestemmer at Wikipedia på norsk må nevne all slags tilleggsinformasjon om fotografer. Er det for å følge norsk lovgivning? Før wikipedia fikk en praksis hvor man tillot å nevne fotograf - var det noe tidspunkt hvor man brøt lover som man nå påberoper seg å følge? 178.232.59.56 29. apr. 2016 kl. 00:36 (CEST)

Strukturerte data – media item[rediger kilde]

Simulering som viser gravitasjonsbølger som skapes før to to sorte hull kolliderer. I videoen så kan bølgene ses idet de propagerer ut mens de to sorte hullene spinner mot hverandre.

Det er blitt laget en type entitet for strukturerte data, som blant annet er ment brukt for å lagre informasjon om mediaobjekter på Commons. Dette vil etter hvert få konsekvenser for hvordan egenskaper slik som image (P18) håndteres og vises frem. Entiteter for slike beskrivelser er litt spesielle, for de beskriver ikke tingen (subjektet) men en representasjon av tingen.

Dette blir litt teknisk, men egentlig er det ikke så vanskelig. Det blir nok mer forståelig når alt er på plass, nå er det nok litt fjernt og abstrakt.

Først har vi elementet som beskriver selve entiteten. Dette kan for eksempel være Edward Munch, som også er gitt beskrivelsen Edvard Munch (Q41406) inne på Wikidata. Han har en identifikator (litt som et personnummer) som er [17], men om du går inn der så ser det helt ut som før. Hvis du derimot er en maskin så vil du få vite at «Nei jeg har ikke Edward Munch på digital form, men jeg har en alternativ representasjon av ham». Dernest blir maskinen fortalt hvor representasjonen finnes, som for maskinen kan se ut som d:Special:EntityData/Q41406.rdf. Dette er det maskinen får tilbake om den ber om «RDF». Hvis maskinen ber om en billedrepresentasjon så er det litt mer åpent hva som blir sendt tilbake, men det kan godt være File:Edvard Munch 1933-2.jpg (bildet i øverste rad høyre). Problemet som oppstår er hvordan vi beskriver denne representasjonen, og ikke minst hvordan vi beskriver en representasjon av en annen representasjon av Munch, slik som File:Akseli Gallen-Kallela - Portrait of Edvard Munch.jpg (bildet i øverste rad lengst til høyre). Det er her entiteten «media item» kommer inn.

Vi har også noen tilsvarende problemer hvor vi kanskje ikke har et fullt så bevist forhold til hva vi beskriver. I nederste raden ute til høyre har vi to fotografier av to forskjellige verk som begge er «Madonna». Disse fotografiene omtaler vi litt løselig som «Madonna», men de er representasjoner av to forskjellige verk. Vi har omtalt dem i Madonna (maleri), og har faktisk klart å skrive «"Madonna" er et maleri av Edvard Munch.» På Wikidata er dette Madonna (Q1989780). Vi vil ikke bruke «media item» for å beskrive maleriene, til det bruker vi «item», men vi bruker «media item» til å beskrive fotografiet av dem.

Vi har også ting som omtales som «born-digital», som er ting som ikke er en representasjon av noe i den virkelige verden. En slik ting er vist oppe til venstre. Nøyaktig hvordan grensene skal trekkes mot slike ting er nok ikke helt klarlagt, men helt entydige er de nok ikke.

Det går en tråd om dette på e-postlista.[18]Jeblad 28. apr. 2016 kl. 21:07 (CEST)

Litt på siden av saken, men er det ikke riktigere å si at:
Dette er ikke Edvard Munch, men en digital reproduksjon av en fotografisk representasjon av Munch? 46.15.7.56 29. apr. 2016 kl. 00:42 (CEST)
Joda, men en scanning kan også defineres som kopi med et formatskifte. — Jeblad 29. apr. 2016 kl. 00:58 (CEST)

Chilling effect på Wikipedia[rediger kilde]

Det er på gang en rapport om w:en:chilling effect på artikler om terrorisme på Wikipedia; Reuters: Traffic to Wikipedia terrorism entries plunged after Snowden revelations, study finds. Det er en artikkel om dette på norsk; Digi: Færre leser om terror på Wikipedia etter Snowden-avsløringeneJeblad 28. apr. 2016 kl. 23:53 (CEST)

Dette høres ut som en interessant inngang til et eller flere forskningsprosjekt. Hvis notabiliteter innen forskning mener at det som artiklene i mediene her har omtalt - at det omtalte er notabel forskning, så blir jeg overrasket. Målinger kan ha vært dårlig på slutten eller begynnelsen, eller i begge ender av "undersøkelsene". Andre mulige feilkilder kan også ligne på: Den dalende utenlandske interessen for "tjueto/sju", dagen etter "tjueto/sju" - for da døde Amy Winehouse i dramatiske omstendigheter som kan minne litt om Jimmy Hendrixs død, og andre dramatiske kjendis-dødsfall.
"Statistikk kan fortelle alt - untatt sannheten"? 178.232.6.83 29. apr. 2016 kl. 00:56 (CEST)
Beklager, men hva er det du forsøker å si? Dette er jo bare rør? — Jeblad 29. apr. 2016 kl. 01:06 (CEST)
Røret i denne artikkelen begynte vel med sjølve artikkelen fra Reuters og den fra Digi. Kanskje emnet blir en slager i Nettavisen. 46.15.46.205 29. apr. 2016 kl. 01:29 (CEST)

Māris Kučinskis[rediger kilde]

@Telaneo:Jeg har sett det flere steder, så jeg nytter høvet: Hva er tanken bak å legge inn commons i denne artikkelen, når commons allerede fremgår av infoboksen? Jeg har gjort det til en vane manuelt å fjerne slike dobbeltoppføringer, men det jo fint med alt man slipper å gjøre også! --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 12:09 (CEST)

Noen andre la den inn. Jeg erstattet bare commons-malen med offisielle lenker-malen. Spiller liten rolle for min del som commos skal stå under eksterne lenker eller ei. Fjern den gjerne for min del.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 12:11 (CEST)
Ok, takk, men da er det altså ingen offisiell policy at commons skal stå under eksterne lenker. Det er greit. Når jeg spør, så skyldes det at det stadig går ut forskjellige beskjeder på Tinget om hva den ene eller andre boten skal gjøre. Jeg fordyper meg ikke i det, men vil jo ikke arbeide mot det som er en offisiell politikk. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 12:33 (CEST)
Det var noe planer om å fjerne alle commons-malene under eksterne lenker, for så å si at commons i venstremargen og infobokser er nok. Det ble det vist aldri noe enighet om. --Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 12:35 (CEST)
Tror planen er å fjerne {{commonscat}} og {{commons}}, og overlate slik lenking til boksen med søsterprosjekter i venstremargen. Infoboksen kan eventuelt fange opp gellerilenker som vanligvis ikke fremkommer i venstremargen. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 00:25 (CEST)

Sammenslåing av referanser[rediger kilde]

I forbindelse med gjennomgang av artikkelen om Kai Holst ble det stilt spørsmål ved bruken av referanser i første avsnitt (Bakgrunn), hvor samme referanse gjenbrukes mange ganger. Om jeg forsto det rett så var en posisjon at referansen kunne oppgis ved første setning (Kai Holst var fra Lillehammer.) og så ville referansen gjelde for videre setninger, inntil en annen referanse var nødvendig. Et annet syn var at referansen kunne stå ved slutten av avsnittet og gjelde for alt frem til den (... rederiet Ditlev-Simonsen på MS «Daghill».). Slik sammenslåing var nytt for meg, men jeg syns det virket fornuftig. Hva en bør lande på av de to (referanse først eller sist) har jeg ingen sterk oppfatning om, men siste alternativt virker kanskje noe mer intuitivt.

Jeg har gjort et forsøk i nevnte artikkel og samlet flere referanser til en i slutten av avsnittet (og slått sammen to avsnitt til en), nå ser det slik ut, mens før sammenslåingen så det slik ut. Hva synes andre? Er dette en grei måte å gjøre det på, bør referansen stå ved første påstand i avsnittet, eller bør vi ikke slå sammen referanser? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 14:18 (CEST)

Slik referansebelegging gir mening for min del, altså å ha referansen bakerst i avsnittet, som da dekker hele avsnittet. Hvis det da settes tvil i om referansen dekker alt, så kan man bare legge til {{tr}} på setningene som det er tvil rundt. Jeg er for slik referansebelegging. Man burde selvsagt kunne legge på referanse etter referanse, for å kunne fjerne all tvil hvis nødvendig, men dette kan være en nyttig kortform.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 15:26 (CEST)

Når en setning referensieres korrekt, så er det en gåte for meg, hvorfor man skal de facto seinere fløtte den samme referansen ut av setningen; altså det som ovenfor blir kalt å «slå sammen referanser». Mitt forslag er: Behold referansen i den første setningen der den finnes. Behold også den referansen i den siste setningen der den finnes. (Setningene i mellom som bruker den samme referansen, kan jeg få slippe å ytre min mening om det akkurat nå?)
Er det ikke slik at når man «beholder referanser i flest mulig setninger» i artikler om kontroversielle emner og/eller artikler med høy trafikk, da blir det ikke «mere merarbeide» enn ellers, mht. at bidragsytere snakker forbi hverandre, eller heller «redigerer forbi» hverandre?
For å sette ting litt på spissen: Hvorfor tar man ikke og samler alle referansene sammen i artikkelens siste setning? Og seinere, hvorfor tar man ikke referansene ut av artiklen og samler dem under en ren og pen overskrift - «Kilder»? Been there, done that, didn't like what wikipedia experienced then. 178.232.62.234 29. apr. 2016 kl. 18:11 (CEST)

Enig med det som Ulf Larsen og Telaneo sier, men drister meg til å si at dette egentlig ikke trenger å debateres. Ta en titt på Wikipedia:Stilmanual#Referanser se på eksemplene i den grå tekstboksen, spesielt det nederste eksemplet som gjenngis her:
OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.[6]
Da referer referansen 6 til hele den foregående sitaterte teksten, selv om det finnes andre tegn, terminatorer og markører i sitatet.

Mener at dette tydelig forklarer at en sluttreferansen i dette tilfellet gjelder for begge setningene, altså hele avsnittet. Dette helt i tråd med intensjonen med referansen helt til slutt i første avsnittet i artikkelen om Kai Holst omtalt over. Skal en veksle mellom forskjellige fotnoter i et avsnitt må det bli som dette:

This is starter content.[1] This is expert content.[2] And more starter content.[1] And more expert content.[2]
  1. ^ a b LibreOffice for Starters, First Edition, Flexible Minds, Manchester, 2002, p. 18
  2. ^ a b OpenOffice for Experts, Lexington, 2004, p. 18
Hentet fra engelsk wikipedia sin stilmanual. Help:Footnotes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 19:32 (CEST)
Sweet. Da har vi gjenoppdaget en rettningslinje.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 19:46 (CEST)
Jeg følger vel 178.232.62.234 i vedkommendes resonnement. Jeg forstår stilmanualen slik, og finner det forøvrig hensiktsmessig at en referanse etter punktum i en grafisk periode, er et bevis for hele perioden. En grafisk periode kan ha flere setninger, hovedsetninger såvel som bisetninger.
Dersom man setter referanser inne i periode, dekker den kun den aktuelle setning, for eksempel påstanden i en bisetning. En referanse skal med andre ord komme så snart som mulig, men man skal vente til punktum, med mindre annet er nødvendig.
Videre vil en referanse etter punktum i den første perioden, også fremstå som et bevis for hele det avsnitt hvor den fremkommer. Dette følger naturlig av at samtlige setninger (og perioder) i et avsnitt vil være hentet fra den samme kilde.
Dersom man skyter inn en ny periode inne i et avsnitt (som for eksempel blir nr. 2 av tre perioder) og denne er hentet fra en annen kilde enn den første, må selvsagt denne periode nr. 2 belegges med en selvstendig referanse. Det betyr at referansen i periode nr. 1 får gjenbruk i periode nr. 3. Dersom avsnittet har ytterligere fire perioder, vil gjenbruken av referansen i periode nr. 3 dekke resten av teksten i avsnittet. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 20:52 (CEST)
Jeg trur jeg har praktisert det litt annerledes: referanser er plassert bak det den refererer til, for eksempel sist i et avsnitt, dersom den dekker alt som står i avsnittet. Jeg trur uansett ikke det er noe poeng i å lage for strikte regler for dette. De vil garantert ikke bli fulgt, og de vil lett bli ei tvangstrøye for god skriving. Det kan for eksempel forekomme at et avsnitt på tre litt lange setninger har i alt fire kilder til ting som kommer litt hulter til bulter. Da plasserer jeg alle fire kildene (med mest mulig presis tilvising) etter siste setning. Dette kan i mange tilfeller bli en bedre tekst enn om jeg samler påstandene kildevis, eventuelt putter inn et hav av referanser i avsnittet. En bør jo kunne kreve litt innsats også fra den som ønsker å ettergå teksten. Hilsen GAD (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 23:06 (CEST)
Referansen står etter perioden, hvor en periode kan være bisetning, setning, sitat, parentes, paragraf og avsnitt. Noen perioder kan være tvetydige, slik som siste setning i en paragraf. Står referansen etter en term inne i en periode så gjelder referansen termen. Også dette kan være tvetydig, slik som siste ord i en term. Ofte har en også problemet med at en referanse kun gir dekning for litt av foranstående tekst i perioden, mens andre referanser gir dekning for annen tekst i perioden.
Perioden (og termen) er teksten som implisitt kildebelegges via referansen. Det er også mulig å bruke andre mekanismer for å angi mer eksplisitt hva vi ønsker å kildebelegge, men det er nok nokså uvanlig hos oss. (Brukes det overhodet?) Dette kan være ønskelig/nødvendig når ting «kommer litt hulter til bulter».
Det har vært forsøkt gjennomført at referanser etter en paragraf gjelder siste indre periode (vanligvis setning), men er det et mellomstående mellomrom så gjelder det ytre periode (vanligvis paragraf). Jeg tror dette er uforståelig for de fleste. Kanskje det hadde blitt forståelig om vi viste visuelt hva en referanse dekket.
Noe som kan skape forvirring når en leter etter litteratur om dette er at vår «referanse» er et notetegn til en fotnote (eg. sluttnote) som inneholder en kildehenvisning, som så kan vise videre til en oppføring i våre «litteratur», «kilder», eller «eksterne lenker». Bruk av notetegn og plassering av oppføringene i fotnoter er fysisk struktur, mens referanser er logisk struktur. Vinje skriver i Skriveregler om notetegn,[1] men egentlig er det likt med våre referanser. Gundersen, Engh, og Fjeld skriver i Håndbok i norsk om blant annet nummerhenvisning, [2] som også tilsvarer våre referanser.
Et separat problem er at referanser til samme kilde kan angi forskjellige deler av teksten. Vi har ingen god løsning på dette problemet. — Jeblad 29. apr. 2016 kl. 23:59 (CEST)
Jeg husker at jeg for flere år siden vurderte å foreslå om det var mulig å trykke på en knapp som viste hva hver enkelt referanse viste til med en form for merking, og angrer litt på at jeg ikke nevnte det da. Kanskje fordi jeg slo meg til ro med at noen mente at det fikk holde med at det sto i slutten av et avsnitt. Dette var imidlertid på et tidspunkt der både min og trolig enkelte andres holdning til referanser var nokså sløv. Det vil jo føre til en formidabel ryddejobb, og kan muligens føre til en del motløshet blant bidragsytere, men for leserne vil det nok være en stor fordel. Til det du skriver om referanser og noter, er det jo noen akademikere som i sine arbeider velger å smelte sammen dette, Hans Olav Lahlum er en nordmann jeg kommer på i farten (har dessverre ikke tilgang til noen av bøkene hans i kveld slik at jeg kunne forklart det litt nærmere). Floyd (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 00:38 (CEST)
Hva om en peker på referansen («hover») og så blir bakgrunnen til foregående tekst lys grå så langt perioden/termen strekker seg? Det vil ikke bli noen ryddejobb, alle referanser som er korrekt satt opp vil fungere. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 01:59 (CEST)
Ja, så bra! Floyd (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 02:08 (CEST)
Jeg er skeptisk. Men mange steiner må snus - «den nye oljen» kommer ikke rekende på ei fjøl. 46.212.8.251 30. apr. 2016 kl. 14:05 (CEST)

Hver gang en eller annen bidragsyter opplever at en referanse tilsynelatende «fjernes/flyttes ut av en setning»- er det ikke sannsynlig at man da til en viss grad vil tape denne bidragsyteren som ressursperson for videre referensiering?
«Barn i badevann» - er dét noe wikipedia har overskudd av, spør jeg retorisk. 46.15.202.226 30. apr. 2016 kl. 01:13 (CEST)

Frankemanns eksempel er riktig, er det enighet om det? 46.15.202.226 30. apr. 2016 kl. 01:59 (CEST)

Frankemanns sitat fra stilmanualen er ufullstendig. Teksten i det siterte er slik:
«* <cite>OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.</cite>[6]
Da referer referansen 6 til hele den foregående sitaterte teksten, selv om det finnes andre tegn, terminatorer og markører i sitatet.»
Altså blir resultatet slik: OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.[6]
I et slikt tilfelle, da to perioder i teksten er markert med kursiv, er det naturlig og tvingende å sette notetegnet etter periode nr. 2, eventuelt et helt avsnitt, dersom det er satt i kursiv. Jeg bruker her uttrykket periode om det som vanligvis er mellom stor bokstav og punktum. Dette er for å skape en forskjell til (hoved- og bi-)setninger. Jeblad ovenfor bruker vel ordet periode også om en bisetning.
Det som kanskje kunne løse problemet var dersom man ved å trykke på notetegnet, altså tallhenvisningen til referansen, fikk opp en skyggelegging av den tekst som referansen er ment å belegge. Det er mulig det er noe av det Jeblad foreslår ovenfor, men jeg forstår ikke alltid faguttrykkene. Under seminaret på Litteraturhuset forleden, kom det som jeg oppfattet som et hjertesukk fra en bedaget herre: - kunne vi kanskje få en mulighet til å skru av hele notesystemet! Jeg er enig, men referanser må til uansett. Det var selvsagt ikke noe annet som var ment heller. For leseren hadde det nok vært en fordel å kunne slå av notesystemet. Dermed kunne skribentene boltre seg helt fritt med noter uten å måtte tenke på å forstyrre lesevennligheten.
Det blir nok for krevende å bli enige om noe som dette, men det er bevisstgjørende å reflektere over, likevel.Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 09:42 (CEST)
Begrepet periode brukes litt forskjellig. Bokmålsordboka sin definisjon er i dette tilfellet «4 kjede av setninger som danner et avsluttet hele»[19]. Setningen tolkes gjerne som et utsagn mellom store skilletegn, eller en ytring, og en ytring skilles i setninger og setningsfragmenter. Setningsfragmenter skilles fra setninger med små skilletegn. Samtidig er det ikke helt entydig hvor vi setter tegn. Hvis en periode består av ytringer så må en nødvendigvis starte med setningsfragmentene, men det er ikke gitt at alle disse frasene merkes med komma. Jeg mener at referanser gitt umiddelbart etter et skilletegn gjelder foregående periode av ytringer, ikke setninger. Alternative tolkinger av periodens lengde er gitt av typen skilletegn og annen tilgjengelig informasjon.
  1. Foo[3] bar baz. → referansen gjelder ordet «Foo»
  2. Foo bar baz[4]. → referansen gjelder ordet «baz»
  3. Foo bar baz.[5] → referansen gjelder setningen «Foo bar baz.»
  4. Foo bar baz:[6] → referansen gjelder setningen «Foo bar baz:»
  5. Foo bar,[7] baz. → referansen gjelder delsetningen «Foo bar,»
  6. Foo bar;[8] baz. → referansen gjelder delsetningen «Foo bar;»
  7. Foo «bar baz»[9]. → referansen gjelder sitatet «bar baz»
  8. Foo (bar baz)[10]. → referansen gjelder parentesen «bar baz»
  9. Foo. Bar. Baz.[11] → referansen gjelder setningen «Baz.» eller paragrafen «Foo. Bar. Baz.» Dvs tvetydig!
  10. Foo.[12] Bar. Baz.[12] → referansene gjelder setningene «Foo.» og «Baz.» eller setningen «Foo.» og paragrafen «Foo. Bar. Baz.» Dvs tvetydig!
  11. Humpty Dumpty[13] var foo bar baz. → referansen gjelder termen «Humpty Dumpty» (navngitt entitet)
  12. Foo bar baz var baz[14]. → referansen gjelder termen «Humpty Dumpty» (navngitt entitet)
  13. Foo[15] bar baz. → referansen gjelder ordet «Foo»
  14. Hvis foo så bar baz[16]. → referansen gjelder frasen «bar baz» Dvs tvetydig!
En periode kan bestå av bare noen ord, termer, fraser, eller ytringer i en paragraf. Vi har ingen entydig måte å angi dette utover å gjenta referansen. Vinje skriver litt om dette.[17]. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 15:50 (CEST)

Frankemanns eksempel sier at:
This is starter content.[1] This is expert content.[2] And more starter content.[1] And more expert content.[2]
Kan man i Frankemann-eksempelet slå sammen referanser uten at innhold i setningene blir endret i samme slengen? 89.8.9.80 30. apr. 2016 kl. 10:21 (CEST)

Innholdet blir vel det samme, men dersom referansene samles til slutt blir det uoversiktlig. Dersom det finnes kun én kilde til et avsnitt, finner jeg det mest naturlig å sette dette etter første periode (i betydningen punktum).[18] Andre finner det mest naturlig å sette referansen til slutt. Min løsning følger etter min vurdering hovedregelen i stilmanualen, med mindre man lager en egen enhet av to perioder, for eksempel ved å kursivere dem. Det er overdrevet å gjenta referanseangivelsen for hver eneste periode i avsnittet. Dersom det oppstår et brudd, som følge av at en periode trenger en annen referanse enn den første, må man gjøre som i Frankemanns eksempel. Da må man imidlertid for å vise hvor man har påstanden fra, gjenoppta referansen i periode nr. tre. Uenigheten synes bare å være om referansen skal være etter første og siste punktum i et avsnitt, vel og merke dersom denne referansen bærer hele avsnittet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 10:35 (CEST)
Hvis referansen gjelder hele avsnittet skal den stå etter avsnittet, men dette skaper en tvetydighet om referansen gjelder avsnittet eller siste setning. Fordi vi får denne tvetydigheten så er det antakelig bedre å merke hver setning. Et alternativ er å si eksplisitt hva (hvor mye) referansen gjelder. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 13:10 (CEST)
Enig. Og jeg er enig med Trygve Nodeland slik jeg forstår ham, om at det er greit å referensiere den første setningen under omstendighetene som er forklart. Hva som videre er overdrevent, kan det være uenighet om.
Unødvendig arbeide (herunder tankearbeide) vil bli et resultat, etter at en løpende referanse er blitt flyttet ut av en setning; Hvis en løpende referanse allerede er skrevet inn «mellom et punktum og et annet punktum», så mener jeg at den ikke skal flyttes ut av den setningen.
Jeg tror ikke man kan eller bør tvinge bidragsytere bort fra «Trygve W-metoden» (som jeg bruker - i tillegg til referanse-i-siste-setning-metoden). Og jeg synes (selvfølgelig) at det er greit at et antatt flertall foretrekker å starte referensieringen av et avsnitt - ved å referensiere den siste setningen (når ovennevnte betingelser er tilstede).
Altså det som jeg synes er mindre greit, er hver gang man feier- eller vasker- eller dytter bort en løpende referanse (som allerede er plassert), forbi neste punktum i teksten, eller forbi enda flere punktumer i teksten. Jeg ikke har sett at problemstillingen har dukket opp i artikler jeg har jobbet med. Hvis jeg ser rydding av referanser, eller sammenslåinger, som virker høl i hue, så hører jeg nok fra meg.
Kan man si at det finnes litt forskjellige praksiser, og det finnes en retningslinje, og ellers at det er ikke nevnt eksempler (i diskusjonen) der bidragsyter har fått påpakning for at dem har gjort ting på en kritikkverdig måte? 46.212.8.251 30. apr. 2016 kl. 13:44 (CEST)
Takk for at du respekter andre brukere og logger inn. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 14:29 (CEST)
Da kan det hende han blir blokkert som sokkedukke for Bruker:Sju hav. - 4ing (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 16:02 (CEST)
Kan han som har kommet med flest falske Sju Hav-anklager, både på wiki-norsk og wiki-engelsk, vennligst tre fram? Har vedkommende tatt et oppgjør med sin framferd? Eller mener vedkommende at det fortsatt blåser en Sju Hav-vind fra alle kanter? 178.232.6.161 30. apr. 2016 kl. 18:35 (CEST)
Et ubetinget ja til ditt siste spørsmål. - 4ing (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 18:50 (CEST)
Kanskje den nye oljen kan bli tatovering av personlig tallkode på underarmen og salg av enheter koblet til PC, som automatisk logger inn bidragsytere, når man presser på Redigere-knappen i mjukvaren (og tatoveringen er i armlengdes avstand fra egen datamaskinen eller smartphone). Kanskje tvangstrøyer kan bli den nye oljen? Takk for at du respekterer andre, og takk for dine betydelige bidrag mht. referanser. 178.232.147.120 30. apr. 2016 kl. 14:46 (CEST)
Vel, det kan være det er på tide å slutte her, men jeg vil nå likevel bare avslutte: Som nevnt ovenfor oppfatter jeg ikke stilmanualen slik som Frankemann og Jeblad, jf ovenfor. Viktigere er kanskje de reelle grunner for et standpunkt. Det argumenteres for at man skal sette referansen for hvert punktum, gjerne for hver bisetning dersom det er nødvendig. Da sier det meg at i så fall gjelder det like meget den første setningen i et avsnitt, som den siste. Så kan vi som siste IP sier, diskutere hva som er en overdrivelse. Jeg er kanskje yrkesskadd, for som jurist er det ikke snakk om å vise til bevis etter et avsnitt, men etter hver eneste faktiske anførsel, og med en gang. Gjør jeg ikke det, blir dommeren straks irritert: - Hvor har De det fra? Når imidlertid dokumentet eller beviset er vist til, kan man utvikle videre hva som står i det, for da vet den som hører på eller skriver hvilket dokument/bevis vi nå snakker om. Overført til vårt tilfelle vil jeg at leseren med en gang skal få vite hvor jeg har det fra som han nå leser. Det kan jeg selvsagt fortsette med for hver periode, men det virker nå litt påtrengende spør man meg. Det jeg opplever som et praktisk problem er når noen bryter det avsnittet jeg har laget, i to avsnitt. Da virker det mer hensiktsmessig for meg at man ser etter kilden for informasjonen på det først tenkelige sted, nemlig etter det første punktum. Vi leser fra venstre. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 14:52 (CEST)
Tror vi diskuterer to ting samtidig. Det ene er hvor referansen plasseres når ytringer kildebelegges, det andre er hvor lenge en kan støtte seg på en referanse etter at den er oppgitt. Jeg har tolket det slik at vi ikke bruker diskursens historikk fordi det gjør det veldig vanskelig å tolke tekstens referanser. Anta at vi har teksten «Foo.[19] Baz.» og at Baz er dekt i referansen. Så blir teksten redigert og vi får et tillegg Bar «Foo.[20] Bar. Baz.», men tillegget er ikke dekt av referansen. Hvordan tolkes dette av leseren? — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 16:17 (CEST)

Leseren vil ikke komme til å se noen forskjell. Det vil forøvrig neppe være den samme leseren, men en ny leser som ser den samme teksten. Derfor må Bar. få en referanse, og referansen for Foo, gjentas etter Baz. I motsatt fall blir leseren lurt til å tro at den oppgitte referanse ved Foo. som også dekker Baz., også dekker Bar. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 17:24 (CEST)

Jeblads siste eksempel tror jeg er et meget godt eksempel på hva mange lesere vil tro, når h*n ser at siste setning ikke har referanse. (Og Trygve N. har forklart godt hvorfor han mener at den første setningen bør ha den samme referansen.)
Eksemplet viser hvordan ting ofte blir gjort på wikipedia: Man har to setninger. Og en bidragsyter legger til informasjon i begge setninger - ny informasjon for at setningene blir mere riktigere. (Og dessverre blir ikke nye referanser lagt inn.)
Så langt, har ingenting helt galt skjedd. (Men det hadde vært å foretrekke om h*n hadde lagt inn referanse med en gang.)
Ikke for å være spydig, men kanskje dette emnet har behov for et wp:essay.
"Når det gjelder å legge løpende referanser i tekst, så har ikke wikipedia tvangstrøyer, men mange foretrekker å gjøre det på denne måten ....., eller følgende andre måter".
Allerede ligger Trygve N. og Jeblads pedagogiske forklaringer godt an til å bli tatt opp i et slikt essay. Mange av punktene i denne diskusjonen hører nok med i et slikt essay. (Er det greit å spørre her, Hva bør et slikt essay hete: wp: .... ?) 46.15.41.55 30. apr. 2016 kl. 19:07 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Vi har brukt en form som jeg trodde var klar og tydelig, men det er jo opplagt at den kan være tvetydig. Sjekker blant annet Vinjes Lovlig språk for å se nærmere på bruk av «grafisk periode».[21]Jeblad 1. mai 2016 kl. 00:03 (CEST)
Etter mer granskning på engels Wikipedia sine støttesider ser det ut til at Trygve Nodeland og jeg har satt i gang en diskusjon om en logisk, naturlig og opplagt plassering av noter for referanser, men der Wikipedia ikke har et absolutt krav. Se dette avsnittet Citation density med denne viktige innledningen: Wikipedia does not have a "one inline citation per sentence" or "one citation per paragraph" rule, even for featured articles. Så er det vist et eksempel på et avsnitt der alle setningene kommer fra en kilde. Her forklares det at en referanse for hver eneste setning er unødvendig, men at: «The inline citation could be placed at any sensible location, but the end of the paragraph is the most common choice.» Da må norsk Wikipedia deffinere noe annet eller innskjerpe fotnoteplasseringen om vi ikke skal følge dette. Jeg mener fremdelse at skrivemanualen for norsk Wikipeida viser et eksempel med fotonoten plassert sist i et avsnitt som anbefalt praksis. Vennlig hilsen--Frankemann (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 12:36 (CEST)
Nope, vi må definere om vi ønsker å følge dette, ikke at vi ikke ønsker å følge dette. Regler satt opp på et (under)prosjekt under WMF-paraplyen gjelder kun for det enkelte prosjektet. Den aktuelle siden er heller ikke en retningslinje, den er et forsøk på tolking av konsensus. Merk også at det aktuelle avsnittet omtaler en referansestil som kun unntaksvis brukes på Wikipedia. — Jeblad 1. mai 2016 kl. 15:43 (CEST)
Mer enn å tolke hva Skriften sier, er jeg opptatt av hvorfor vi gjør tingene. Som nevnt ovenfor er jeg yrkesskadd. Min naturlige skepsis retter seg dessuten mot det andre sier, og ikke det jeg selv gjør. Slik er det bare. Det avsnittet som Frankemann viser til er formulert slik: «Education researcher Mary Jones says that there are three kinds of students. The first group is made up of students who do their homework as soon as they receive the assignments. The second group contains students who do their homework at the last possible second. The third group is composed of students who didn't even realize that they were supposed to do the assignment (Jones 2010, page 2).» Det er ikke så vanskelig å være enig i at notetallet her kan settes mot slutten av det siterte, som kanskje er et avsnitt. Det første punktum kunne vært erstattet med et kolon og resten semikolon. Dette er en «periode», praktisk talt. Én pust. Men hva med dette som er valgt fra en tilfeldig valgt artikkel: «Avisa ble stiftet som et kamporgan for kampanjene til bondebevegelsen i 1924, som først og fremst kjempet for å bedre levevilkårene for bøndene og bygdene, og var et direkte resultat av stiftelsen av Bondepartiet i 1920. Johan Lid ble den første redaktøren for avisa, og den første utgaven kom ut den 1. juli til en svært begrenset leserkrets. Avisa ble etter hvert en seriøs konkurrent til den moderat konservative lokalavisa Nordfjord, som hadde kommet ut på Sandane siden 1896. Et aksjeselskap drev Firda Tidend den første tiden, men etter økonomiske problemer tok Anders Øvreseth over hele virksomheten i 1930. Han satt som disponent og redaktør til sin død i 1966.» Her mangler det i og for seg referanser for alt. Mitt poeng er at dette er ikke én påstand, det er flere. Da er det min oppfatning at det mest naturlige sted (å begynne) med referanser er etter det første punktum. Dette avsnittet inneholder dessuten så mange ulike påstander at flere av setningene (periodene) burde vært belagt med referanser. Det er mulig at skikk og bruk på Wikipedia knytter seg til slik det gjøres i enkelte bøker. Boken vil aldri bli endret. En artikkel på Wikipedia vil imidlertid kunne endre seg hele tiden. Noen vil synes at avsnittet i artikkelen om Firda Tidend bør gjøres om i to. Da bør det åpenbart være flere referanser laget i avsnittet - også om de viser til samme kilde. Og jeg synes det da er best å begynne med én gang, etter første punktum. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 17:23 (CEST)
Gitt at en referanse følger etter en setning, hvor langt etter at referansen er oppgitt skal den oppfattes som gyldig? Frem til neste referansebelagte setning? Ut avsnittet? — Jeblad 2. mai 2016 kl. 17:57 (CEST)
Den brytes ihvertfall ved neste referansebelagte setning, og må deretter gjentas ved neste høve. Dersom man kunne har fargelagt de setningene/periodene som referansen gjaldt ville problemet vært løst. I artikkelen om Firda Tiden er det nok ideelt sett behov for referanser for nesten hver eneste periode. Da kan det imidlertid bli helt uleselig. Men jeg ville kanskje valgt å forme setningene litt annerledes for å unngå for mange, eventuelt delt opp i flere avsnitt. Dersom jeg ble tvunget til å sette bare én referanse et sted, ville det vært etter det første punktum, og ment at det skulle dekke hele avsnittet. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 22:26 (CEST)

Referanser[rediger kilde]

  1. ^ Vinje, Finn-Erik (1998). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. s. 57. ISBN 8203324568 (Aschehoug : h.) . 
  2. ^ Gundersen, Dag; Engh, Jan; Fjeld, Ruth Vatvedt (1995). Håndbok i norsk – Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 208. ISBN 82-573-0562-6. 
  3. ^ Nullte
  4. ^ Første
  5. ^ Andre
  6. ^ Tredje
  7. ^ Fjerde
  8. ^ Femte
  9. ^ Sjette
  10. ^ Syvende
  11. ^ Åttende
  12. ^ a b Niende
  13. ^ Tiende
  14. ^ Ellevte
  15. ^ Nullte
  16. ^ Tolvte
  17. ^ Vinje, Finn-Erik (1936-) (1998). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. s. 114-115. ISBN 8252535453. 
  18. ^ Riksmålsforbundet
  19. ^ En ref
  20. ^ En ref
  21. ^ Vinje, Finn-Erik (1936-) (1995). Lovlig språk: om språk og stil i lover og annet regelverk. [Oslo]: Justisdepartementet. 

TemplateStyles[rediger kilde]

Det kommer en løsning for styling av maler som på mange måter ligner på TemplateData. Nå legger vi styling i egne attributter for de enkelte taggene, men når TemplateStyles er på plass så kan vi legge til en tagg <templatestyle> som inneholder et fullverdig stylesheet. Det kan faktisk inneholde såkalte «media queries»!

Noen som husker prosjektet med å utrydde style-attributtet? TemplateStyles gjør at vi endelig kan bli kvitt bruk av style-attributtet for godt.

Eksempel på bruk av TemplateStyles 
<templatestyles>
span.red {
background-color: red;
}
</templatestyles>
Foo <span class="red">{{{1|Bar}}}</span> Baz

Når løsningen er tilgjengelig her så vil «Bar» på Mal:TemplateStyleTest bli rød. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 02:16 (CEST)

Referanser i diskusjoner[rediger kilde]

For en tid tilbake ble referanse-løsningen endret slik at ref-oppføringene kan samles flere steder på en side. Alle <ref> samles frem til en <references>, hvoretter lista nullsettes. Hvis det finnes tagger som ikke er skrevet ut når siden avsluttes så vil dette utløse en liste av referanser for hver utelatt gruppe.

På grunn av denne endringen kan vi angi referanser i diskusjonsinnlegg. Vi ønsker antakelig ikke at referanser skrives ut på slutten av siden, så vi må finne frem til en måte å angi dette i saken. En løsning er å gjøre det samme som i artikler, men innenfor tråden. Det vil bli noe ala

Wikikode Resultat
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.<ref>Foo</ref> Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.<ref>Bar</ref> Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.<ref>Baz</ref> Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. ~~~~

===Referanser===
<references/>
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.[1] Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.[2] Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.[3] Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. — Ludvik 30. apr. 2016 kl. 13:42 (CEST)
Referanser
  1. ^ Foo
  2. ^ Bar
  3. ^ Baz

Denne formen vil arkivere korrekt, og vil fungere for alle innlegg i en sak. En fordel er at vi kan samle alle referanser i en enkelt underseksjon. Ulempen er at det kanskje ikke er helt klart for alle at en skriver ovenfor siste seksjon. Jeg har brukt denne formen i tråden Wikipedia:Torget#Sammenslåing av referanser.

Et alternativ er å plassere referanseseksjonen etter hvert innlegg. Muligens bør dette være en fallback for diskusjonssider. Det holder innlegg og referanser mer samlet, og er kanskje enklere å forstå. For å få til riktig innrykk må vi bruke en mal (ikke skrevet, men er veldig enkel)

Wikikode Resultat
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.<ref>Foo</ref> Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.<ref>Bar</ref> Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.<ref>Baz</ref> Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. ~~~~
{{refs}}
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.[1] Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.[2] Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.[3] Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. — Ludvik 30. apr. 2016 kl. 13:42 (CEST)
  1. ^ Foo
  2. ^ Bar
  3. ^ Baz

Den siste formen vil også fungere i innlegg skrevet i Flow, og det synes jeg er et vektig moment.

Ønsker/trenger vi å lage noen anbefaling om hvordan vi viser frem referanser i diskusjoner? Det er ikke så veldig ofte vi trenger det, men når vi trenger det så kan det være litt forvirrende hvor en skal skrive. Er det noen med andre tanker om hvordan vi bør gjøre dette? Vi trenger noe midlertidig inntil vi får på plass en bedre løsning. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 14:16 (CEST)

«Helsinki, også kjent som Helsingfors», eller omvendt?[rediger kilde]

I artikler om finske byer - skal det finske navnet nevnes først, eller skal det svensk-finske navnet nevnes først? (Jeg spør ikke om navn på artikler skal endres.) Wikipedia på norsk blir lest av utlendinger som bor i flere land, langt fra Norge; blant annet derfor er jeg skeptisk til at wikipedias artikler om de enkelte byene ikke nevner det finske navnet først. Ved at wikipedia skriver det finske navnet først og deretter det svenske, så synes jeg ikke man kan si at wikipedia utfordrer synet til Språkrådet. En annen ting er at Språkrådet er en statlig greie, så dem tar vel også politiske hensyn i sine anbefalinger; Det kan ikke helt utelukkes at det passer best for Norges forhold til Sverige at man fortsetter å bruke svensk-finske navn på finske byer (uten at det er grunn til å tro at dette er en stor sak mht Norges forhold til Sverige). 46.212.18.225 1. mai 2016 kl. 09:03 (CEST)

Du finner tidligere vedtak på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-20#Svensk eller finsk navneform for finske kommuner?, og ikke minst «Det norske Språkrådet og den finske Forskningscentralen för de inhemska språken anbefaler at svenske navn skal benyttes for alle finske kommuner med offisielt svensk navn.» Case closed. — Jeblad 1. mai 2016 kl. 09:14 (CEST)
Den faktiske bruken av norsk kommer tydelig fram i hvordan norske aviser bruker språket; Støvete og gamle vedtak fra Språkrådet sier hvordan ting en gang var og hvordan rådet synes at ting bør fortsette å være. Det overrasker meg litt at det (språkkonservative) Morgenbladet også bruker Helsinki. Norske avisers bruk, og regjeringen.no's bruk gjenspeiler at terrenget ser annerledes ut enn kartet som Jeblad prøver å dele ut. The cæse is mæibi nåt så clåsed as yu tink? 46.212.18.225 1. mai 2016 kl. 09:29 (CEST)
Så klag til Språkrådet, ikke her. Vi har vedtak om at vi skal følge Språkrådets form. Ta det ved roten hvis du vil endre på dette.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. mai 2016 kl. 09:32 (CEST)
Morgenbladet er nok ingen god kilde for annet enn det Morgenbladet mener. De bruker Helsinki 1.8k ganger og Helsingfors 0.1 k ganger.(Atekst) Norsk rikspresse bruker Helsinki 6.0k ganger og Helsingfors 20.7k ganger.(Atekst) Regjeringen bruker Helsinki 5.8k ganger og Helsingfors 7.6k ganger.(Sitesøk på Google, presset til å gjøre eksakt opptelling) Uavhengig av dette så har vi valgt å følge det norske Språkrådet og den finske Forskningscentralen för de inhemska språken, så om du ikke har gode grunner for å endre dette så er saken avgjort. — Jeblad 1. mai 2016 kl. 15:35 (CEST)
Teller man da med bruk i rikspressen fram til 1905 (da Norge forlot unionen med Sverige)? Hvor mange ganger er ordene brukt fra 1. januar 2015 til årets siste dag, hos for eksempel Dagbladet? For øvrig, jeg har ikke mye tid til å diskutere fordi jeg skal begynne en gjennomgang av artikkelen om borgerkrigen i Spanien. 178.232.2.67 1. mai 2016 kl. 20:04 (CEST)
Atekst har ikke kilder før 1905, eldste er VG som starter 23. juni 1945. Eldste treff i riksaviser for «Helsinki» er VG 6.7.1945 side 5, eldste treff for «Helsingfors» er VG 3.7.1945 side 4. I 2015 er «Helsinki» brukt 28 ganger i Dagbladet og «Helsingfors» brukt 10 ganger. Nasjonalbiblioteket har eldre aviser, og der er det 1.3k treff i aviser for «Helsinki» og 21.3k treff i aviser for «Helsingfors». — Jeblad 2. mai 2016 kl. 01:40 (CEST)

Konsekvensen burde jo da være at man også bruker dansk navn på byene/stedene i Tyskland som har dansk minoritetsbefolkning, men oppslagsord på tysk. Flensborg/Flensburg er et eksempel.--85.167.41.36 1. mai 2016 kl. 20:16 (CEST)

Her er en liten, men avgjørende forskjell. Svensk er offisielt språk i Finland. Dansk er ikke offisielt språk i Tyskland. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2016 kl. 02:08 (CEST)
Merk at det er en forskjell på offisielle majoritetsspråk (sidestilte) og offisielle minoritetsspråk (understilte). Merk at «Finlands nationalspråk är finska och svenska.»[20] og «Danska talas av en minoritet i den tyska delstaten Schleswig-Holstein där språket har status som minoritetsspråk.»[21]Jeblad 2. mai 2016 kl. 19:44 (CEST)

Referanser fra kilder som krever medlemskap for å kunne lese dem[rediger kilde]

Hvordan stiller no.wiki seg til kilder som krever medlemskap for å kunne leses? Jeg kom over en påstand i en artikkel som hadde Britannica som kilde, og da jeg prøvde å sjekke kilden, ble jeg bedt om å bli medlem (ved å oppgi kredittkortnummer osv.) av Britannica før jeg kunne lese mer enn de første linjene i artikkelen som ble angitt som kilde. Hvis jeg ikke tar helt feil så forbyr en.wiki bruk av kilder som tar seg betalt før man kan lese dem. Gjelder samme regel for no.wiki? Mycomp (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 10:28 (CEST)

Se Wikipedia:Torget#Lenker vi vil ha ?. Det ble litt av en diskusjon, men det er ikke et totalforbud nei.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. mai 2016 kl. 10:30 (CEST)
Ok, takk. Da erstatter jeg påstanden med en annen påstand fra en god, gratis kilde. Mycomp (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 10:53 (CEST)

Olavsrose – valknute – looped square - valknut[rediger kilde]

Er det noen som føler seg kallet til å rydde opp i interwikilenker, definisjoner og forklaringer for disse begrepene? Vår artikkel Olavsrose har ingen lenke til en:, men ordet valknute i artikkelen lenker til en:looped square, som vel ikke er akkurat det samme. En: har også en artikkel som heter Valknut, som vår Valknute altså ikke lenker til. I den engelske artikkelen Valknut er det dårlig med slyngede linjer. Kun triangler, såvidt jeg kan se. Kjersti L. (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 17:32 (CEST)

Kartesiansk[rediger kilde]

Bør kartesiansk være en pekerside eller omdirigering til René Descartes? Det er tre artikler som bruker ordet. 46.15.233.24 1. mai 2016 kl. 19:50 (CEST)

Jeg tenker det bør være en peker, à la en:Cartesian. - Soulkeeper (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 17:21 (CEST)
Jeg opprettet den like så godt. Bare å kjøre på med utvidelser hvis du føler for det. - Soulkeeper (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 17:31 (CEST)

Tolfa[rediger kilde]

Jeg forsøkte å rette på min egen interwiki-feillenking av Tolfa. Men dette klarte jeg ikke, gjorde sikkert feil. Kan noen hjelpe med å lenke det rett? Ctande (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 20:52 (CEST)

Fotosafari med drone - trenger innspill![rediger kilde]

Hei alle sammen. En venn av meg og jeg har fått stipend fra Wikimedia Norge til å dra på fotosafari i Norge i sommer. Vi skal filme med drone, og i den anledning trenger vi forslag til steder vi kan oppsøke, hvor artiklene kunne blitt løftet av et godt dronefoto, eller andre bilder generelt. Vi tenker å dra langs kysten fra Oslo til Stavanger, og så opp i Nord-Norge. Vi tar i mot alle forslag med stor glede, men kan ikke love at vi oppsøker alle. Jeg kan også kontaktes via Epost her på Wikipedia. Ha en fin uke! --Tarjeimo (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 10:54 (CEST)

Tror ikke jeg har konkrete forslag til steder på stående fot, men vi har ennå en del kommuner som ikke er godt dekket med bilder, særlig de tynt befolkede kommunene. Bygder og mindre tettsteder i disse kommunene kan være én ide. Jeg synes planen deres høres strålende ut, jeg håper dere får en fin tur! Blue Elf (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 12:17 (CEST)
Spesielle steder har ikke jeg heller, men heller typer motiver kanskje som: større traffikkryss/maskiner, idrettsarenaer, innsjøer, større bruer (for tog eller bil), gamle bygninger som kan være kommunalt fredet og har med stor sannsynlighet hatt stor betydning i lokalsamfunnet i lang tid, skoler eller kjente landemerker som det er lettere å få et perspektiv på fra litt høyde. God safari, hilsen Migrant (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 12:32 (CEST)
Mindre kommuner/tettsteder uten åpenbare landemerker er vel gode kandidater. For å ta noen eksempler så kan man se på Kløfta eller Ask_(Gjerdrum). Et dronefoto fra lufta ville nok vært et langt bedre illustrasjonsbilde enn de som ligger der i dag. TommyG (d^b) 2. mai 2016 kl. 12:50 (CEST)

Så langt bra, takk! Vi har en utfordring rundt idrettsarenaer, trafikkryss og slikt mtp regler for droneflyvning. Kan ikke være nærmere enn 50 meter fra folk og fe... --Tarjeimo (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)

Ulike anlegg for samferdsel bør jo gi bra bilder (jernbanestasjoner osv.), om dere passerer Fergesambandet Moss–Horten så ta gjerne noen bilder der. Virker som dere har satt dere godt inn i regler for slik fotografering, fant blant annet dette på nett om emnet:

«Ny prøveordning for foto fra luften», fra nasjonal sikkerhetsmyndighet, «Dronar – kva er lov?», fra Datatilsynet, «Slik blir de nye drone-reglene» fra Teknisk ukeblad og «Droner – Alt du trenger å vite» fra NRK Beta. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 12:11 (CEST)

Facebook like thumb.pngLiker - takk --Tarjeimo (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 17:13 (CEST)

Åremålsvalget i mai[rediger kilde]

Til den som føler seg kallet til å organisere det kommende åremålsvalget; jeg har laget oppsettet her for en stund siden, det ligger foreløpig skjult. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 12:34 (CEST)

Har ikke tenkt å stå som ansvarlig for noe men nå kan iallefall kandidatene gå inn å bekrefte sitt kandidatur. De det gjelder og som nå forhåpentligvis får et pling er:

--- Løken (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:15 (CEST)

Jeg stiller ikke til gjenvalg. PaulVIF (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 09:48 (CEST)
Jeg fikk et varsel, så det fungerer. Jeg har bekreftet på den lenkede siden at jeg stiller til gjenvalg. — Galar71 (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 10:04 (CEST)
Jeg stiller heller ikke til gjenvalg. Blue Elf (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 13:24 (CEST)
Ping virker - jeg har bekreftet på kandidatsiden. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 14:11 (CEST)
Ping fungerte – jeg har bekreftet på kandidatsiden. Nsaa (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 20:33 (CEST)

Kulturnett[rediger kilde]

Har spurt om hva som skjer med Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/mars#Kulturnett, og så langt er saken havnet i en qubicle. [22]Jeblad 2. mai 2016 kl. 19:38 (CEST)

Internlenking[rediger kilde]

Fint hvis noen kan gå over Bruker:F.bendiks siste endringer og hjelpe ham med å sette inn internlenker. Han har tekniske problemer med nettbrettet. - 4ing (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 14:20 (CEST)

Malhjelp[rediger kilde]

Får ikke helt til Mal:Infoboks Tyrkvisjonsland (som er basert på Mal:Infoboks Eurovision land). Hvis noen har lyst til å prøve å hjelpe litt, har jeg prøvd å forklare problemet/problemene på malens diskusjonsside. Mulig det bare er en bagatell, men når man ikke vet hva det er kan slike bagateller bli til mange timers spekulering. Takk. Eventuell eksprimenering kan også gjøres i kladden, der en eventuell fiks også kan lagres.--TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 18:29 (CEST)

Fikk iallefall til det viktigste, at parametrene er valgfrie og at parametrene vises. Om farge og det siste må noen andre se på det hvis det må skje i dag eller morgen =) --- Løken (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:06 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker Flott Løken. Tusen takk. Nå fungerer den i alle fall. Jeg ville klødd meg i hodet resten av uka om det ikke var for deg. Kanskje den ikke kan ha mer enn to overskrifter, da kan jeg bare slå to sammen. Hvis noen vet hvorfor den ikke vil vise "header 11", så kanskje de kan se på det. --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:08 (CEST)
Det må ikke skje hverken i dag eller i morgen. Ingen hast... har hadd denne infoboksen som kladd i månedsvis, så det var bare tilfeldig at jeg tok den frem nå. --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:09 (CEST)
Tror jaggu meg jeg klarte å fikse header11,[23] noen som har stavet feil i {{infobox}}?--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 19:11 (CEST)
Nå kommer den opp, men den viser ikke parametrene... --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:14 (CEST)
Ser bedre ut nå?--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 19:20 (CEST)
Ja, flott... Tusen takk for hjelp. --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:22 (CEST)

Kategori i oversettelse[rediger kilde]

Hvordan legger man inn kategorier i Innholdsoversettelse? Iceblock (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:12 (CEST)

Man kan ikke? Ikke så langt jeg har sett. Innholdsoversettelse drar med seg tilsvarende kategorier den finner i det du oversetter, men utenom det så tror jeg du er nødt til å legge til kategoriene etter du har publisert oversettelsen.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 19:14 (CEST)
Bruker:Telaneo, takk for svar! Iceblock (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 20:20 (CEST)

Bruk av bilder fra Commons[rediger kilde]

Hei! Jeg sitter og leser Aftenposten Historie Nr. 4 2016. Jeg ser de bruker flere bilder fra Commons til sine illustrasjoner, noe som jo er bare bra. Under bildene står det «Foto: Wikimedia Commons». Er det "nok" kreditering? Jeg er vant med at fotografens navn må inkluderes, selvom bildet ligger på Commons. Når det er i «Public domain» er det noe annet, men når det er CCBYSA forventer jeg litt mer. En annen ting, i en av artiklene (s. 123) står det «Foto: Wikipedia», det er vel hvertfall ikke riktig? Er det noen her som vet noe om dette? Takk Face-smile.svg --Tarjeimo (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 11:43 (CEST)

Noen mener at «god skikk» er å kun kreditere samleverket, men når lisensen klart og tydelig sier hvordan kreditering skal skje så mener jeg det er et lisensbrudd å ikke følge den. Både CC-by ([24]) og CC-by-sa ([25]) skal krediteres med navnet fotografen har oppgitt. — Jeblad 4. mai 2016 kl. 12:20 (CEST)
Det vil vel være avhengig av lisensen som er brukt, men med de vanligste på Commons så er fotografens navn (eller ihvertfall oppgitte navn) det som skal krediteres med. Som Jeblad sier, hvis det ikke gjøres så er det brudd på lisensen. Så med mindre bildene ligger på Commons som «Public Domain» eller CC0 så er det fyfy på Aftenposten!--Telaneo (Diskusjonsside) 4. mai 2016 kl. 15:56 (CEST)
Sortlandair5.jpg
Mitt inntrykk er at kreditering og lisens svært sjelden blir oppgitt korrekt når nyhetsmediene bruker bilder fra Commons. Ofte vises det bare til Wikimedia Commons eller Wikipedia, noen oppgir Creative Commons eller CC (en intetsigende forkortelse hvis leseren ikke kjenner til Creative Commons i utgangspunktet, noe de færreste gjør), men ikke hvilken lisens det er snakk om. Angivelse av CC-BY-SA-lisens forekommer så å si aldri. Det kommer neppe av vond vilje, men mange forstår ikke hvordan dette fungerer. Her er et tilfeldig eksempel fra NRK. Blue Elf (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 17:53 (CEST)
For min egen del så har jeg inntrykket av at nyhetsmedier stort sett er flinke til å kreditere riktig. I de tilfellene jeg har kommet over hvor de ikke har kreditert riktig har jeg bare sendt en e-post til journalisten og de har stort sett rettet det opp ganske kjapt. Til og med overraskende mange som sender e-post og ber om tillatelse til å bruke bildet. TommyG (d^b) 4. mai 2016 kl. 17:57 (CEST)

Innholdsoversettelse og maler[rediger kilde]

Det kan se ut som om en del tror at det som kommer ut av «innholdsoversettelse» er en fullt ferdig artikkel, det er det ikke. Utvidelsen oversetter teksten som finnes på kildesiden, og det inkluderer tekst lagd av maler. Selv om vi har samme mal som kilden (typisk nnwiki) så vil ikke utvidelsen finne ut av hvordan malen skal oversettes. I mange tilfeller (de fleste) må vi manuelt gå inn og endre slik oversatt tekst til riktig mal. Det er en viss aktivitet for å få dette på plass, men utvidelsen er blitt så populær at rene driftsoppgaver tar litt vel mye tid fra utviklerne. — Jeblad 4. mai 2016 kl. 12:54 (CEST)

De kan kanskje sies å være ofre for sin egen suksess? -- Vinguru (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 12:57 (CEST)
Jeg har gitt opp å følge med på mw:Talk:Content translation! — Jeblad 4. mai 2016 kl. 13:33 (CEST)