Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016

2017

januar
februar
mars
april
mai
juni


Oversettelse[rediger kilde]

Noen flinke som vet hva Mounted infantry blir på norsk? Og er utfall et godt nok ord for ordet Sortie (google sier tokt, men det er ikke snakk om sjørøvere...) --- Løken (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:12 (CEST)

Beredent eller ridende infanteri. Sorti er tokt. Hva har sjørøvere med dette å gjøre? Pål N. (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:26 (CEST)
Er det rett å si at «De belgiske styrkene i Antwerpen gjennomførte tre tokt i slutten av september»? Når jeg hører tokt tenker jeg bare på sjørøvertokt, men mulig det kan brukes i krigsartikler også? --- Løken (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:39 (CEST)
Det var da en aldeles voldsom hang-up for sjørøvere... sorti er tokt. Det er helt uproblematisk å finne belegg for dette, bl. a. Henriksen, Luftforsvarets historie og Meyer, Hærens og Marinens flyvåpen, mmfl. Pål N. (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:00 (CEST)
Ridende infanteri, sammenlign ridende politi («mounted police» s. 284), eller beredent infanteri (Paaln viser til historisk begrep, s. 233). Begrepet brukes også om infanteri beredt for angrep, «oppsittet» («mounted» s. 284) og da spesielt mekanisert infanteri under angrep («mounted attac» s. 273). Ark, Olav I. (1985). Engelsk-norsk militær ordbok. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250407245. Jeblad 6. jun. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Et annet ord du kan bruke er dragoner, etter hva jeg har forstått av teksten var det beleirede styrker i Antwerpen som var på tokt, i det tilfellet er kanskje "utfall" ett bedre ord, slik som det er brukt i denne snl-artikkelen. Profoss (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:06 (CEST)

«Utfall» er riktig norsk for «sortie», se side 1066 ISBN 8202108233. Sortie betyr ifølge Shorter Oxford «A dash or sally by a besieged garrison. Freq. in phr. to make a s.». «Tokt» er attack, siege, spell på engelsk, se ISBN 8200047350 side 434 og det er vel strengt tatt motsatt vei, dvs angrepet på byen og ikke utfallet fra den angrepne byen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2017 kl. 20:12 (CEST)

Utfall er brukt om motangrep, spesielt forsøk på å bryte en beleiring eller en fastlåst militær situasjon. Ellers er vel «raid» glidd inn som god norsk, jfr: Måløyraidet. Da flyttes kamper til langt fra de vanlige frontene. Tokt er i hvertfall kjent i Bergen som navn på lengre turer med «Statsraaden». --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:14 (CEST)
«Sortie» (s. 386) brukes vanligvis om tokt eller raid, men merk «sortie in force» (s. 387) som er utfall (tokt, raid) med full styrke. — Jeblad 6. jun. 2017 kl. 20:24 (CEST)
Ja, i akkurat min tekst så var det hva belgierne skulle gjøre for å motsette seg et angrep/beleiring/slag i 1. verdenskrig. Danskene sier utfall, og det er jo også et norsk ord så gikk for det i første omgang. --- Løken (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 20:34 (CEST)

Den tyske artikkelen bruker «Ausfall» som nok er vårt norske utfall. Dette er nok ikke et raid. Raid oversettes til militært innfall eller plutselig angrep så da er vi over i motsatt vei igjen. På tysk heter det «Am 25., 26. August 1914 unternahmen seine Streitkräfte einen Ausfall in Richtung Mechelen, der Verluste von etwa 4.000 Mann kostete. Ein weiterer Ausfall fand vom 8. bis zum 13. September 1914 statt, bei dem weitere 8.000 Soldaten getötet oder verwundet wurden» om de to første utfallene og da blir ordet raid for smått om over 12 000 falne. På engelsk oversettes raid til A military expedition on horseback; a predatory excursion, prop. of mounted men; a foray, Inroad. An invading troop, as of raiders, A rush, A sudden or vigorous desceent, onset, or attack upon something to e seized, suppressed, or destroyed. og her snakker vi nok om noe vesentlig mer omfattende enn et raid. Et raid er også et offensivt angrep og ikke i til forsvar av en beleiret by. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2017 kl. 20:36 (CEST)

Nytt ord: Stalemate in Southern Palestine som jeg har tenkt å oversette litt av kan oversettes til hva? Det betyr jo fastlåst situasjon, men tror ikke det blir helt rett å kalle artikkelen for "Den fastlåste situasjonen i Sør-Palestina". Noen gode forslag? --- Løken (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 16:14 (CEST)

Det var en ordentlig nøtt du laga der Løken. Svenkerud er den beste vi har, men han oversetter stalemate til 1) a) patt (i sjakk) b) dødt punkt (eks the situation was one of stalemate (also) ... var gåtti stå); dødpunkt 2) a) gjøre (el. sette) patt; b) f [forhandlinger etc] til å gå i stå (se ISBN 8202108233). Jeg tror virkelig ikke artikkeltittelen «Patt i syd-Palestina» eller «Dødpunkt i Palestina» er riktig tittel, men artikkelen får meg til å tenke på en stillstandskrig (det ordet ga imidlertid få treff i Bokhylla (nb.no).
-- Når jeg assosierer videre så kan muligens «Stillingskrig i Palestina» brukes (men ikke Skyttergravskrig selv om skyttergravskrig er en form for stillingskrig) se spalte 756 her. Side 294 her oversetter stillingskrig til enten stationary war eller trench warfare. Dette var det nærmeste jeg kom akkurat nå. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. jun. 2017 kl. 10:09 (CEST)
Stillingskrig hørtes bra ut, også kjent fra sportens verden. Patt er det i alle fall ikke... --- Løken (diskusjon) 9. jun. 2017 kl. 22:43 (CEST)

Noen nye. (beklager, men militær sjarong er ikke min styrke): Fort som var bygd ved Liège og Namur var av lignende modell og hadde som formål å være "barrier forts and bridgeheads" - hva blir det siste på norsk? Det står i " " på engelsk også. Prepared inundations = forberedte flommer? Jeg skjønner meningen med ordene, men har vi noe norsk navn på denne krigstaktikken? --- Løken (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 17:24 (CEST)

Brohoder og forberedte oversvømmelser. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 17:48 (CEST)

Du klarer å finne noen ordentlig morsomme nøtter Løken. Enig i brohoder (Svenkerud oversetter til brohode eller broskanse).
-- Inundasjonene var morsomme. Såvidt jeg kan se dreier det seg om planlegge å sette land under vann og da blir det oversvømt, men jeg tror jeg hadde styrt unna ordet oversvømme selv om det er en riktig oversettelse.
-- Vi befinner oss i lavlandene (nederlandene, pais-bas, w:en:Low Countries) hvor store deler av landet hvis ikke mesteparten befinner seg under havnivå. Jeg finner [[1]], [[2]], [[3]], [[4]] og [[5]] som alle gir litt brokker av informasjon om «Prepared inundations» som forsvarssystem. Særlig den siste forklarer bitte litt av hva dette var.
-- Jeg tror jeg hadde oversatt setningen «A group of two forts and three coastal batteries defended the Scheldt and there were a small number of prepared inundations.» med noe sånt som «To fort og tre kystbatterier forsvarte the Scheldt og i tillegg var det laget et lite antall planer om å sette landområder under vann.» Det ser ut av de stedene jeg fant termen brukt ut til at det har vært et forsvarssystem i nederlandene på denne tiden å sette områder under vann og jeg antar at de da planla å slippe til havet (ikke hente vann fra en eller flere elver).
-- Men her pinger jeg Bruker:Noorse som jeg mistenker har bedre greie på Nederland og nederlandene enn de fleste av oss og kanskje vet hva dette heter på nederlandsk og kan skaffe mer informasjon om dette forsvarssystemet. Jeg tror at her bør det legges inn en liten forklarende note om hva disse planene gikk ut på. Det er også en mulighet å få tak i kilden Edmonds 1925, p. 32., men en side gir neppe mye. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. jun. 2017 kl. 19:16 (CEST)
Retter meg selv, tror «To fort og tre kystbatterier forsvarte the Scheldt og i tillegg var det planlagt å kunne sette et lite antall landområder under vann.» er bedre norsk. Dette forutsatt at Bruker:Noorse er enig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. jun. 2017 kl. 19:38 (CEST)
Hva med "forberedte flomsoner"? TommyG (d^b) 19. jun. 2017 kl. 20:15 (CEST)
Brukte Dyveldis siste forslag. Holder på å gå igjennom en ganske omfattende artikkel så kommer sikkert et ord eller to til. --- Løken (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 23:40 (CEST)

<marg>Jeg skrev en del om de nederlandske anleggene for noen år siden, vil tro at artiklene der kanskje kan hjelpe til med begreper (se f.eks. Den hollandske vannlinjen der inundasjon (kontrollert oversvømmelse vha sluseporter eller destruksjon av diker) var en kjent teknikk). Et par råd... Husk at selv om forsvarskonstruksjonene kan ha samme røtter i Norge og andre land så har de ofte utviklet seg noe ulikt på grunn av ulike geografiske forhold. Rene ordboksoppslag kan fungere, men det kreves ofte mer tekst når ting skal oversettes enn det, så vær forsiktig med å stole for mye på dem. Videre er nok @Profoss: den som kan Nederland og Belgia best av oss to, så jeg håper han vil trå til :) Mvh Noorse 20. jun. 2017 kl. 14:05 (CEST)

Noorse: Det er derfor jeg spør om oversettelse, for var en del ord som både er noe ukjent på norsk og som definitivt har ulik betydning.
Neste spørsmål: National redoubt. Har oversatt dette til nasjonal skanse (eller den belgiske nasjonale skanse), men oversettelsen av redoubt sier redutt. Ordet går igjen mange ganger i artikkelen jeg holder på med, så det er et riktig ord å få på plass. Den engelske artikkel som det vises til er en:National Redoubt (Belgium). --- Løken (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 18:25 (CEST)
Mhm, mye kan løses via interwikis tror jeg - se feks Réduit. På nederlandsk kalles forsvarsverkene nl:Stelling van Antwerpen (Antwerpens forsvarslinje eller lignende) ;) Det kan også være at vi har en del artikler rundt emnet, gå via nederlandsk wiki om du kan - mye var knyttet opp mot den tidligere. Den engelske unngikk jeg stort sett, fordi den var så anglosentrisk med litt vel lite informasjon om ting som ikke vedrørte dem. Den tyske wikien pleide være mye bedre enn den engelske forresten, mer NPOV.
Jeg mener huske at en del uttrykk er internasjonale og ikke alltid trenger oversettelse. Advarselen mht ordbøker var nok mer generelt rettet enn spesifikt ifht deg :) Ser av og til at folk henter frem generelle ordbøker, og ikke fagrettede, og da kan det lett gå litt i ball. Mvh Noorse 20. jun. 2017 kl. 18:33 (CEST)

Jeg likte først redutt som er en slags skanse, men da trengs det en note som forklarer hva redutt er (og også skanse). Mistenker at redutt ikke er en egen artikkel, selv om vi har minst et par kjente redutter i Norge.

Og så forklaringen som setter alle andre forklaringer i skyggen, hånda i været alle som har hørt om utenverk.

men når jeg ser på w:en:National Redoubt (Belgium) assosierer jeg til

og så finner jeg

Uansett ser det av artikkelen w:de:Festung Antwerpen ut til å dreie seg om to ringer med små fort (eller redutter, lukkede skanser eller skanseverk) rundt Antwerpen. Vi er da tilbake til utenverk som altså er en redutt eller et fort Jeg har ikke sett på alt som lå i Bokhylla (nb.no) så det kan ligge flere perler der. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. jun. 2017 kl. 22:57 (CEST)

Skjemmende maler[rediger kilde]

Jeg ser at et stort språk, som nederlandsk Wikipedia, ikke bruker maler for å fortelle at en artikkel f.eks. er kildeløs. Kanskje burde vi også vurdere å fjerne disse malene på norsk, eventuelt legge dem i bunn av artikkelen, som jeg har foreslått før? --BLÆGG (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 14:38 (CEST)

Svaret er nei. Ta en titt på mye større språk som engelsk, fransk og tysk. Dette skal være synlig og friste brukere til å gjøre noe med artikler som er manglefulle. Måten å fjerne malene på er å gjøre noe med artiklene, simpelthen utbedre mangelfulle artikler. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 14:50 (CEST)
Svaret er slett ikke nei. Svaret er at det er stor uenighet om nytteverdien av disse malene, om eksponeringen, om plasseringen osv. blant bidragsyterne her. Om jeg ikke husker feil har Dyveldi selv bidratt i flere av diskusjonene om dette, ergo bør faktum være kjent. Kimsaka (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 16:14 (CEST)
Det er helt unødvendig å reise denne diskusjonen en gang til og særlig siden dette har vært oppe for ikke lenge siden. Det foreligger ikke aksept for å endre plassering på disse malene og jeg har vanskelig for å se at det kommer til å bli det. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2017 kl. 17:04 (CEST)
Poenget med malene er å få skribenter til å sette på kilder. Det har vært et krav i mange år, men det ble (og blir) fortsatt skrevet kildeløse artikler. Tidligere kunne en kanskje forstå at kilder ikke ble påført, det var nokså knotete, men med citoid er det så enkelt og raskt at jeg har litt vanskelig for å forstå at det skal være så vanskelig.
Jeg mener malene fyller en viktig misjon, men det kan sikkert diskuteres om de bør få en annen form. En mulighet er å kun kategorisere og så bruke en fly out-notis, vi har allerede en slik, men hvem skal da denne notisen vises til og hvorfor? Den bør vises til de som faktisk kan gjøre noe med problemet, men hvem er de, og hvordan finner vi dem? — Jeblad 11. jun. 2017 kl. 18:36 (CEST)
Malene har en viktig funksjon både for bidragsytere (utbedre artikkelen) og lesere (kildekritikk). De bør være synlige på en eller annen måte, men pene er de ikke. Så det blir en avveining. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2017 kl. 18:56 (CEST)

Det hadde vært kjekt om det var mulig å finne ut om malene har en faktisk effekt – altså om artikler merka kildeløs blir raskere og oftere utbedra enn de som ikke er merka. En bør da se bort fra typiske kampanjeperioder. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 19:10 (CEST)

Det er nå 52 238 sider i Artikler uten kilder. Sjekkes det om en uke eller to så kan det beregnes hvor mange om legges til eller forsvinner fra kategorien. Fordi det nå skrives om dette så vil det tallene bli påvirket, men etter noen uker så er nok tallene noenlunde slik en kan forvente. — Jeblad 11. jun. 2017 kl. 23:30 (CEST)
Det har en effekt på undertegnede, men 1 person gjør kanskje ikke utslag i statistikken. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2017 kl. 23:44 (CEST)
Støtter Kimsaka. Får jevnlig kommentarer om at Wikipedia ikke er brukbart lengre siden så mange artikler er merket med at de ikke er til å stole på. For min del kan gjerne skrikingen reduseres til (skjult) kategorisering. Tidligere prøvde jeg å utbedre, men etter at det viste seg at malen var som en boomerang som kom like kjapt tilbake som jeg la inn kilder og fjernet den, sluttet jeg. De som legger inn malene får fikse det selv, jeg gidder ikke leke gjetteleker mer. Mvh Noorse 12. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)
Jeg synes GAD har et meget godt poeng. Hva om f.eks vår støtteforening Wikimedia Norge søker midler for å undersøke dette? Hvis det skjer, så kan vi få tilgang til fakta som kan bidra til å forbedre Wikipedia. Hva tror Astrid Carlsen (WMNO) og Hogne om dette? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 10:14 (CEST)
Virker som om dette er litt overkill. Hvis en kun skal se på raten malen fjernes så består dette i å copy-paste en setning hver uke over uker og putte tallene inn i et regneark.[6]Jeblad 12. jun. 2017 kl. 10:39 (CEST)
Statistikk rundt dette blir tatt ut og har blitt tatt ut daglig de siste årene: Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing/Statistikk/kilder-2017 (trykk på rediger for å se tallene hittil i år. Profoss (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 11:32 (CEST)
Kategorien artikler uten kilde har fortsatt et fall, om enn nokså moderat nå på 10-20 artikler i døgnet, men fordi tallene til Profos også har med artikler som trenger referanser går summen (omtrent) i null. Over 119 dager er det et fall på 1574 kildeløse, mens tallene til Profoss gir 660 over samme periode. Grunnen (tror jeg) er en økende bevissthet om referanser som fører til at mer blir merket med trenger referanse. Fall i den ene kategorien motvirkes av økning i den andre kategorien. — Jeblad 12. jun. 2017 kl. 12:11 (CEST)

Norge er en av de landene i Europa hvor det nasjonale Wikipedia er minst lest. Her er nesten like mange som leser Engelsk Wikipedia som Wikipedia på de norske språk og målføre. Wikimedia Norge mener at det er verdt å jobbe for at flere skal finne den lokale Wikipediaen, slik de får til i f.eks. Sverige og Tyskland. Et av utfordringene vi har, er at akademia ikke i like stor grad omfavner Wikipedia i Norge som de gjør i andre land. Jeg tror at dersom vi får flere leser, vil vi også få flere som bidrar.
Og så er spørmålet: har malene en innvirkning på at vi har så få lesere? Kanskje fjerning av maler kan føre til kildeløse artikler blir raskere og oftere utbedret enn med mal. Vel, det er det mulig å finne ut av: Fjern malene et par måneder , og se om det har innvirkning på hvor mange lesere vi oppnår, se også om dette også fører til flere gode bidragsytere. Legg så på malene og se om det fører til nedgang i lesere og bidragsytere. Hogne (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 16:18 (CEST)

Et sted å begynne er kanskje å se på "orphan"-malen på enwiki, den er kun synlig de to første månedene om dato er lagt inn. Det vises til diskusjonssidene og arkivet der i beskrivelsen av hvorfor dette gjøres, men jeg har ikke sett nøyere på det. Mvh, Nettrom (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 02:01 (CEST)

Kildeløs-malen har datostempling, så dette er mulig å få til. Selv ville jeg vel kanskje gå for å minimalisee malen etter en tid og ikke fjerne den helt. Gjøres den mindre, uten å bli usynlig så vil den fortsatt fungere som påminnelse. — Jeblad 14. jun. 2017 kl. 20:07 (CEST)

Dersom mal kildeløs fungerer etter hensikten, så bør alle artikler som ikke har kilder merkes med den. Men fungerer den? Er det noen som kan vise dette, med uomtvistelige data? Om så er mulig, så mener jeg alt av kildeløse artikler må merkes. Tilsvarende mener jeg det bør vurderes å fjerne malen, om vi ikke kan vise at den har effekt. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 20:00 (CEST)

Da er det bare å finne frem lommeboka og be ett av de notable markedsundersøkelsesbyråene om å lage en undersøkelse. Skal du ha tall på dette så må du ha profesjonell hjelp. Bare å finne ut hvilke spørsmål du skal stille for å få et meningsfullt svar vil koste et ganske stort beløp.
-- Malen har to funksjoner, 1) å friste brukere til å gjøre noe med artikkelen, vise frem mangler som bør utbedres og 2) som en advarsel til leseren; å vise frem at artikkelen er mangelfull og mindre pålitelig enn artikler som ikke er merket. Dette synes og det er hele vitsen. I hvilken grad leserne oppfatter budskapet eller hvilket av budskapene som kommer frem er noe annet.
-- Videre så blir ikke en dårlig artikkel bedre av at merket fjernes, det blir bare mindre åpenbart at den er dårlig. Artikkelen er akkurat like dårlig. Metoden for å fjerne vedlikeholdsmerker er å gjøre noe med artiklene slik at de blir bedre. Fjerning av merkene vil også likestille de dårlige artiklene med de som har godt med referanser slik at de vil fremstå som dårligere enn de faktisk er. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 20:27 (CEST)

Og så fikk vi et eklatant eksempel på hvorfor det er viktig å merke artiklene, se Wikipedia:Sletting/Selvendran Kanagasabai. Personen finnes, men det er lite trolig at noen av opplysningen i artikkelen noensinne har vært riktige. Det er ikke det eneste eksemplet som har dukket opp etter Wikipedias referanseløse/kildeløse gullalder. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 21:33 (CEST)

og et annet eksempel er Wikipedia:Sletting/Kvalsunddalkonferansen som også stod i flere år før det ble oppdaget at konferansen antagelig var glade turkamerater som hadde det gøy på en årlig (fiske?)tur og skrev program og referat på Wikipedia.
-- Det er like før jeg foreslår å slette alle referanse-/kildeløse artikler slettet. Mange ganger hadde det vært like greit om de ble starta helt på nytt av noen som tok kvalitet og etterprøvbarhet på alvor. Det var dagens hjertesukkutblåsning.
-- Det som er skjemmende her er at artiklene i det hele tatt finnes. Hvor mange eksempler på ting som ikke finnes eller fullstendig feilinformasjon skal vi ha før vi tar kravet om referanser på alvor og sørger for at artiklene i alle fall er godt synlig merket? Det er på tide å starte å jobbe med kvalitet og sørge for at alle forstår at kvalitet innebærer referanser og at det skal være mulig å se hva referansene viser til, dvs det skal være oppgitt fullstendige opplysninger som forfatter, tittel, utgiver, utgivelsesdato/-år mv og ikke nakne url-adresser, eller titler osv. (også når lenken dør skal det være mulig å se hva den viste til). Videre skal det være belegg i referansen for det som står i artikkelen. Det er ikke lett, men ta den jobben på alvor. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 21:53 (CEST)
Denne tråden kortslutter, rent logisk:
Selv om vi er enig i at det er viktig med kilder, betyr ikke det at malen kildeløs er bra.
Selv om vi er enig i at det er viktig med referanser, betyr ikke det at malen trenger referanser er bra.
Det hjelper fint lite å argumentere med at formålet (kilder) er riktig og viktig, om man ikke har argumenter for at metoden (malene) virker etter intensjonene. Kimsaka (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 11:52 (CEST)
Enig med Bruker:Kimsaka. Hovedgrunnen til at jeg opprettet denne tråden, handlet om at nettopp nederlandsk Wikipedia ikke bruker slike maler. Brukes Wikipedia mindre i Nederland/Belgia enn i Norge? Har leksikonet mindre troverdighet der enn her? Det tror jeg ikke. Dette handler også om at Wikipedia i utgangspunktet var ment som deling av det overflødighetshornet av kunnskap som finnes i enhver språkgruppe, også i norsk bokmål. Alle ble i utgangspunktet invitert til å delta med det de kunne. Dermed kom kildebruk i bakgrunnen og bidragsyterne øste av egen kunnskap og erfaring. Det er vel dette som kalles "Wikipedias gullalder"? I dag har oppdraget til bidragsyterne blitt vridd fra å være glede til å bli en "jobb", da er det ikke merkelig at nyrekrutteringen svikter. Folk flest har nok med skolegang og jobb, og ønsker ikke mer av dette som frivillig arbeid. Dermed mener jeg ikke at kilder ikke er viktige, men at man ikke skal underkjenne artikler der kildene i mange tilfeller ikke er anført. Vi har hatt dugnader for å kildebelegge artikler tidligere - kanskje er dette en bedre løsning enn malklistringen. Skal artiklene merkes, bør det være med en liten grå eller fargeløs notatboks i bunn av artikkelen.--BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 15:50 (CEST)
De som leser norsk, leser jo fra toppen og nedover helst ville jeg tro. Og da må det jo være kjedelig/uærlig å se etter å ha lest seg gjennom artikkelen at det plutselig dukker opp en notatboks som sier noe om kredibiliteten/kildekvaliteten til artikkelen i bunnen. Kan man stole på det man har lest eller er det bare noe som er diktet opp. Da er det jo mer ærlig overfor leseren å få den informasjonen først så kan leseren selv bestemme om h*n vil fortsette og lese med dette forbeholdet som er gitt først i artikkelen enn å få den til slutt. Jeg trodde ikke at man skal forsøke å lure eventuelle lesere til å lese hele artikkelen å så gi dem beskjed om at man bare kanskje kan stole på den aktuelle artikkelen som er oppslått for leseren. Nei sett slike advarsler på toppen om det skal være i artikkelen. Det er jo også i starten av artikkelen man definerer omfanget av hva man skriver om som blir omtalt i ingressen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 16:27 (CEST)
Innspillet til Bruker:Migrant handler om mistillit til Wikipedia. Jeg går dette leksikonet i møte med tillit - uansett om artiklene er kildebelagt eller ikke. Er de ikke kildebelagt, leser jeg dem selvsagt med noe større forbehold - men det behøver ikke bety at artikkelen ikke er sannferdig. Mange ganger gjelder kildeangivelsene også en detalj i artikkelen, slik at når en kildeangivelse er gitt, kan malen fjernes - men det er mulig den kun gjelder en liten detalj - og andre opplysninger i teksten ikke er belagt med kilder. Dette grenser til et hysteri. Det er virkelig ikke slik at enhver kildebelagt artikkel er sann, og enhver artikkel uten kilder er falsk. Derfor kan malklistringen i mange tilfeller gi "falsk trygghet", idet artikler uten malen kan anses for "trygg" og uten behov for at leseren møter den med selvstendig etterprøving - noe som gjelder en hver opplysning som publiseres, offentlig eller privat. Desto større grunn til å redusere malenes plass - og gjerne plassere dem i bunn av artikkelen. --BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 16:58 (CEST)
Mistillit, tja eller sunn skepsis ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 17:05 (CEST)
Jeg er enig med Migrant, og Dyveldi lenger opp, antydningen om at innholdet ikke nødvendigvis er korrekt bør komme førts. Det er mange akademikere, som sikkert er den gruppen vi mest av alle håper skal skrive her, som er nedlatende til Wikipedia «fordi hvem som helst kan jo skrive hva som helst der». Med disse malene på toppen sier vi i alle fall ifra om at vi har høye kvalitetskrav og arbeider med saken. Som det er sakt lenger opp dreier det seg om å oppdra folk til å forstå at kilder er viktig. Det gjelder faktis hele internett, og vi skal være stolte for at vi har så høye krav til referanser og etterrettelighet. På lang sikt tjener vi på å la folk tydelig ser hvordan vi vurderer vårt eget arbeid.
Eneste grunn til å være forsiktig med disse malene må være for helt nye bidragsytere. De blir gjerne triste og leie om malen kommer opp kort tid etter at de har skrevet noe, men tror at vi er begynt å være litt forsiktige med dette. På den annen side: Bidragsytere som ikke vil følge våre krav om referanser er egentlig ikke det vi trenger her hos, la de få denne beskjeden så raskt som mulig. Å lete frem kilder til noe som er skrevet uten referanser kan ta utrolig mye ressurser, det har jeg prøvd en del ganger så det vet jeg. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 17:36 (CEST)
Verken Migrant eller Frankemann svarer på min hovedinnvending: I en rekke artikler er det anført kilder som dekker en liten detalj av hovedsaken, artikkelobjektet - og da har det, etter vanlig prosedyre, vært greit å fjerne merkingen/malen. Disse artiklene er neppe bedre enn de mange "kildeløse" artiklene som er skrevet av kunnskapsrike og glade amatører. Et eksempel kan være artikkelen om Trehummeren, som jeg selv har opprettet. Den er utstyrt med en rekke referanser, men en av dem handler om at hunner er lengre enn hanner av samme art. Det er egentlig en nokså perifer opplysning, men enkelte artikler har kun EN slik kildebelagt, perifer opplysning. Da fjernes malen, og artikkelen går for god fisk. Mitt poeng er at alle artikler, uansett mal eller ikke, må leses kildekritisk av publikum. Malene kan bidra til falsk trygghet, dessuten er de skjemmende og nederlandsk Wikipedia - tillikemed en rekke andre språk - bruker dem ikke. --BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:27 (CEST)
Ja, det kan du nok ha rett i BLÆGG, at det i slike blir for tilfeldig. Men tar man dette med maler for alvorlig finnes det jo ganske mange kategorier for å få frem slike nyanser. Bare se på dette Vedlikehold og opprydning. Mener da å ha sett på så mange artikler at jeg kan si at det ser ut til at hele utvalget brukes, og at vurderingene ser nokså fornuftige ut.
Diskuterte nettopp nå med en dame som bruker Wikipedia mye, men som ikke er bidragsyter. Hun synes disse merkelappene opp på artiklene er viktige for å vurdere troverdigheten av teksten. Videre sier hun at hun heller ikke kan forstå hvorfor vi mener at disse er stygge eller bør gjøres usynlige. Da kan vi like godt si at alle banere og informasjon som settes på er skjemmende. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 19:10 (CEST)
Hovedproblemet er ikke at de er skjemmende, men misvisende. Fraværet av maler kan - i verste fall - fungere som et incitament til ikke å lese artikkelen med kildekritisk blikk.--BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 19:15 (CEST)
Signerer BLÆGG. Jeg har lenge ment at dersom vi ønsker å gi våre lesere en redelig advarsel så bør vi fjerne slike maler og heller flytte lenken til våre generelle forbehold øverst til siden, så den vises på topp på hver side. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 09:29 (CEST)

Riktig melding ved blokkering[rediger kilde]

Dere må gjerne blokkere min IP-adresse, men gi riktige meldinger i alle fall. Da jeg prøvde å redigere i går kveld, kom det opp en melding på nettbrettet: Din IP-adresse er blokkert av sjikane med begrunnelse Soulkeeper. Virker som begrunnelse og administrator var byttet om. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.209.65.90 (diskusjon · bidrag) 16. jun. 2017 kl. 14:56‎ (Husk å signere dine innlegg med ~~~~!)

Får ikke inn orgnummer[rediger kilde]

Har lagt inn orgnummer fra Brreg i artikkel om Handelshøyskolen BI, men vises ikke. Noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 19:09 (CEST)

Det må antagelig gjøres noe med {{Infoboks universitet slik at den viser organisasjonsnummer. Org.nr. synes hvis det byttes til {{Infoboks bedrift , men da forsvinner alt som er interessant så den boksen er ikke nyttig her.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 20:25 (CEST)
Ulf: Det må naturligvis finnes støtte for dette i infoboksen før man kan legge det inn. Har lagt til org. nummer i infoboksen nå. --- Løken (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 20:30 (CEST)
Til Løken: Et stykke på vei, men ikke helt. Om en ser på artikkel om f.eks Telenor så er orgnummer klikkbart, og fører en direkte til Brreg, burde være samme for BI. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 20:40 (CEST)
Tusen takk til Løken. Det var kjapt ordna. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 21:03 (CEST)

Det er fremdeles ikke mulig å klikke på orgnummer og komme til Brreg, som i artikkel om Statoil, noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 07:22 (CEST)

Jeg la inn lenke til Brreg nå. Jeg er forøvrig ikke overbevist om at org.nummer er noe vi egentlig vil ha i infobokser om universiteter og høyskoler, men når infoboksen først har fått et slikt felt er det vel så greit også å ha lenken der. Hilsen Kjetil_r 19. jun. 2017 kl. 10:16 (CEST)
Til Kjetil_r: Organisasjonsnummeret gir jo helt grunnleggende opplysninger om virksomheten, da kan det vel være greit å ha det med, eller? For meg synes det som naturlig informasjon for en infoboks. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 11:01 (CEST)

Malbruk[rediger kilde]

Artikkel om Handelshøyskolen BI er merket med en mal. Men hva gjør at en kan fjerne malen, og hvem har lagt den inn? Jeg ser ikke noe på diskusjonssiden, ei heller noe i artikkelens historikk. Dersom slike maler skal benyttes så bør vel et minimumskrav være at man både nevner det i redigeringskommentar OG skriver noen linjer om det på diskusjonssiden. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 19:15 (CEST)

Alle utenom en referanse er fra BI selv, så det er vel grunnen? --- Løken (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 19:17 (CEST)
Godt mulig... Men. Er det ikke en tanke at det både nevnes i redigeringsforklaring og i ett innlegg på artikkelens diskusjonsside? Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 20:41 (CEST)
Tenker det samme artikkelen trenger referanser som ikke kommer fra BI. Artikkelen er praktisk talt uten referanser og de fleste den har går til BI selv.
-- For å finne en slik redigering lønner deg seg å se på hvert årsskifte om malen da lå der. Når du har funnet et årsskifte hvor malen ikke lå der og så lå den der ett år etterpå kan du undersøke mellomliggende redigeringer. Ved å sjekke litt kortere perioder så finner du etterhvert at malen ble introdusert 12. jun. 2014 kl. 20:56. Det spiller ingen rolle hvem som satte den på. Malen er riktig den og har stått i 3 år. Det blir ikke alltid laget innlegg på diskusjonssiden og denne malen er selvforklarende.
-- For å få gjort noe med artikkelen så må det letes etter pålitelige og uavhengige referanser til mye av det som står i artikkelen. Anbefaler å starte med for eksempel
Det finnes informasjonsbrokker i
Anbefaler å søke i Bokhylla (nb.no), men det er en utfordring fordi de også er forlag så du vil få store mengder treff i bøker de har utgitt hvor det ikke står noe om BI. Innmellom vil det finnes omtaler og informasjonsbrokker som kan gi noe til artikkelen. Husk at de tidligere het «Bedriftsøknomisk Institutt». Det bør søkes både på nåværende og tidligere navn. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 21:00 (CEST)

Artikkel om Metkel N. Betew er merket med en mal. Men hva gjør at en kan fjerne malen, og hvem har lagt den inn? Jeg ser ikke noe på diskusjonssiden, ei heller noe i artikkelens historikk. Dersom slike maler skal benyttes så bør vel et minimumskrav være at man både nevner det i redigeringskommentar OG skriver noen linjer om det på diskusjonssiden. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 14:20 (CEST)

Eneste malen jeg fant var en stubbmal? Sletta den, artikkelen er utvidet mye siden den ble satt på for lengelenge siden... Kimsaka (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 19:21 (CEST)
Dette er en av de "usynlige" malene. Ikke helt usynlig, men den er veldig liten og ganske anonymt plassert i bunnen av artikkelen. En stubbmal betyr at artikkelen er kort, dvs den er som regel satt inn på et tidlig tidspunkt i artikkelens liv og hvis Ulf Larsen ønsker å finne ut hvilken redigering som la den inn så lønner det seg å bla gjennom alle diffene fra og med diffen mellom redigering nummer 1 og 2. Denne artikkelen ble opprettet i 2006 og merket med stubbmal i 2007 og det var redigering nummer 8 som satte den inn. Artikkelen var på det tidspunkt på 62 ord og falt på det tidspunkt inn under kategorien «normale stubber» som er på 54-147 ord, se også Kategori:Stubber etter størrelse. Artikkelen er i skrivende stund på 159 ord og følgelig å regne som en stor stubb (148-402 ord). Per i dag har vi over 60073 små stubber, 17690 normale stubber og 2471 store stubber. De store stubbene er nok ikke lenger stubber og tåler sikkert godt ettersyn. Vi har derimot 219 veldig store stubber‎ og her regner jeg med at vi har en del typiske eksempler på at siden kategorien havner nederst i koden og malen er lite synlig så blir ikke malen fjernet når artiklene vokser. Brukerne som utvider stubber er ofte ikke klar over stubbmerket. De ser det ikke. Stubber kan være tilfredsstillende objekter å starte å arbeide med, her finnes store mengder artikler som helt sikkert kan utvides mye. Langt lettere materie å jobbe med enn de større artiklene hvor det kan være vanskeligere å se utvikingsmulighetene. Det er også så mange av dem at det finnes noe for enhver smak. Vi hadde en dugnad tidligere i år hvor det var en del intensjonserklæringer om å jobbe med stubber så vi har diskutert dem flere ganger. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jun. 2017 kl. 19:58 (CEST)

Legg merke til at det også er en stubbmal som heter {{Seksjonsstubb}} i hvilken størrelseskategori havner disse ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 21:39 (CEST)

Ingen. — Jeblad 26. jun. 2017 kl. 21:40 (CEST)
Ja, Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse er nok ikke del av størrelseskategoriene. Antar at den brukes på større artikler. Det er 208 av dem akkurat nå. Er jo en av de kategoriene det er overkommelig å få betydelig redusert hvis noen når løs på dem. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jun. 2017 kl. 22:14 (CEST)

Kongsberg Jazzfestival og Stavernfestivalen[rediger kilde]

Jeg har søkt Wikimedia om et Rapid Grant for å fotografere artister under Kongsberg Jazzfestival og Stavernfestivalen i starten av juli. Jeg venter fortsatt på fotoakkreditering fra festivalene, men krysser fingrene for at de går igjennom. Når det gjelder søknaden til Wikimedia om å få dette reisekostnader er det til hjelp om andre bidragsytere vil ytre sin støtte til prosjektet. De som ønsker å se bilder fra disse festivalene kan gi en støttende oppfordring i endorsment-feltet i søknaden. Forøvrig planlegger jeg å dekke Piknik i Parken denne uken, og Oslo Jazzfestival og muligens Notodden Bluesfestival i august. Har du innspill til artister og konserter som er interessante å se fotograferte på alle disse fem festivalene kan du gi din tilbakemelding på prosjektsiden. Toresetre (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 21:06 (CEST)

Face-smile.svg Gratulerer Toresetre med støtte fra WMF. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jun. 2017 kl. 14:38 (CEST)

ISBN-trøbbel[rediger kilde]

Jeg ser at systemet gir feilmelding for et ISBN-nummer jeg har lagt inn i en bokreferanse i mangt et jernbaneoppslag. Det gjelder boken om Gjøvikbanen av Nils Carl Aspenberg et al. Det ISBN-nummeret som er trykt på en bokside der, er 978-82-91448-48-5. Dette er visstnok feil, og i bibliotekenes samsøk oppgis samme nummer, men med 0 til slutt, altså 978-82-91448-48-0.

To spørsmål: 1) Hvordan kan dette ha seg, og er dette noe som forekommer ofte? 2) Finnes det en enkel botjobb som kan kjøres for å endre dette nummeret, eller må man sitte og bla seg gjennom alle stasjonsoppslagene (gjelder også sidebanene Skreiabanen og Valdresbanen)? Vinguru (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 13:40 (CEST)

Det ser ut til at det samme skjer her også

Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. s. 186. ISBN 8299087813 (ib.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). Mvh Pmt (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 13:52 (CEST)

Jeg har flere ganger sett at gale ISBN-koder har blitt trykket på bøker. Vil tro at en halvautomatisk bot kan fikse dette :) Mvh Noorse 20. jun. 2017 kl. 14:41 (CEST)
Fant forresten ut at det ikke var så mange forekomster likevel, så det gikk greit å endre manuelt. Vinguru (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 17:44 (CEST)

ISBN kommer i to varianter ISBN 10 og 13. Det siste sifferet i begge er et sjekksiffer, dvs ISBN 13 skal begynne med 978 ha 9 siffer til felles med ISBN 10 og så skal det siste sifferet være forskjellig (nesten alltid). Det går med andre ord ikke an å legge til 978 til et 10-sifret ISBN fordi sjekksifferet da vil bli feil. ISBN 10 vet jeg regnes ut modulo 11 (husker ikke hele regnestykket). Fant en ISBN konverterer på engelsk WP. Den kan også brukes til å sjekke om et ISBN finnes (blir ett siffer feil blir kontrollsifferet feil og ISBN finnes ikke, men du vet ikke hvilket siffer som er feil (det må ikke være sjekksifferet)). Samme prinsipp som for norske fødselsnummer bare at der er de to siste sifferne kontrollsiffer).
ISBN-kalkulatoren avsører at i det første eksemplet er 978 lagt til et 10-sifret ISBN med den følge at sjekksifferet blir feil. Boka har ISBN 10 =82-91448-48-5 og ISBN 13= 978-82-91448-48-0 . og ISBN 10 = 8299087813 svarer til ISBN13= 978-82-990878-1-0 --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. jun. 2017 kl. 23:13 (CEST)


Det er ikke noe så enkelt som at parentesen (ib) som gjøre at det blir feil i parameteret da, og dermed gir en feilmelding ? Prøv å fjern parentesen og dens innhold ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 00:11 (CEST)

Migrant her har selvsagt helt rett! Verre var det ikke… (før og etter) Jon Harald Søby (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 02:13 (CEST)
I det innledende eksemplet hadde vi en bok med to ISBN; ISBN 82-91448-48-5 og ISBN 978-82-91448-48-0 mens ISBN 978-82-91448-48-5 finnes ikke fordi det er en sammenblanding av ISBN10 og ISBN13. Det går altså ikke an å legge 978 til et 10-sifret boknummer og komme frem til riktig 13-sifret ISBN. Det er med andre ord mer enn (ib) som kan forkludre et ISBN. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. jun. 2017 kl. 23:40 (CEST)

Hvor er dette? Foto fra krigen[rediger kilde]

Hallvard Løken tok dette bildet i juli 1940. Nå gjort tilgjengelig av Arkivverket. Det ser ut som ruiner av en kirke og kan derfor ikke være så vanskelig å finne ut hvor for lokalkjent. Eller? --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:07 (CEST) Samme sted fra annen vinkel. Kan det være Namsos? Kategorien for Hallvard Løken inneholder flere bilder fra ukjent sted, --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:11 (CEST)

Må jo nesten være Namsos: [7]. --- Løken (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 17:20 (CEST)
Takk. Dette bildet er også oppgitt som Namsos med kirkeruinen bak.--Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:30 (CEST)
Og her er Namsos kirke før krigen --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 17:43 (CEST)

Hva med de andre bildene i kategori Hallvard Løken? Noen av dere kunnskapsrike som kan hjelpe? --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2017 kl. 18:46 (CEST)

Finner ikke noen slik kategori, jeg? Hebue (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 20:24 (CEST)
https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Photographs_by_Hallvard_L%C3%B8ken Pål N. (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 20:45 (CEST)
Bildet med Inntrønderheimen kaffistove er nok fra Steinkjer: [8]. --Wikijens (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 21:17 (CEST)

Mal hente, element fra Wikidata[rediger kilde]

Hei! Jeg prøver å forstå hvordan en mal eventuelt henter data fra Wikidata og inn i en infoboks. Er det noen som kan hjelpe med følgende linje som jeg har lagt til i mal:infoboks pmttest
Er det noen som kan hjelpe med følgende linje?
MvhPmt (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 11:04 (CEST)
(gravlagt ble tilfeldig valgt :)

-->{{Infoboks rad|{{{gravlagt|}}}#statements:P119|Gravlagt|{{{gravlagt}}}}<!--
Sjekk Mal:Infoboks rad, det er viktig informasjon der.
Riktig form er
-->{{Infoboks rad|{{{gravlagt|{{#statements:P119}}}}}|Gravlagt|{{{gravlagt|{{#statements:P119}}}}}}}<!--
Første argument brukes for å teste om raden skal skrives ut, den andre for tittelen på raden, og den tredje for den faktiske verdien. Noe ala {{Infoboks rad|test|tittel|verdi}}. Trippelbrace angir parameteren som brukes under malkallet, og det som kommer etter pipe-karakteren brukes hvis parameteren ikke har noen verdi. Noe ala {{{parameter|default}}}. — Jeblad 21. jun. 2017 kl. 11:26 (CEST)

Problem med SVG-fil[rediger kilde]

Filen jeg har problemer med.

I artikkelen om samfunnsøkonomi er denne figuren med, men den vises feil. I artikkelen (og når jeg legger den ut her nå) ser den for meg ut som en blå linje og tre svarte felter, I1, I2 og I3. De svarte feltene skal egentlig være røde kurver. Når jeg åpner selve filen på Commons, vises den derimot korrekt. Er det noen som vet hva som skjer, og som kan hjelpe meg med å fikse dette? Semikolon (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 22:58 (CEST)

Ser helt fin ut i Safari. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jun. 2017 kl. 23:31 (CEST)
Hm. Safari har jeg ikke, men hos meg er den feil i Chrome, Edge, Opera og Firefox. I IE er den derimot som den skal. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 00:37 (CEST)
Ser ganske riktig ut for meg i Firefox? Telaneo (Diskusjonsside) 22. jun. 2017 kl. 00:48 (CEST)
Det er riktig, ja. Hos meg ser det imidlertid slik ut i Firefox, og tilsvarende i de andre nettleserne jeg nevnte over, unntatt IE. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 02:40 (CEST)
Dette er en feil i en mekanisme som tar svg-fila og gjør den om til png. Denne klarer ikke å håndtere enkelte konstruksjoner som lages av noen programmer. — Jeblad 22. jun. 2017 kl. 10:00 (CEST)
Tusen takk for hjelpen, Jeblad. Filen vi har sett på her, er ikke mitt verk, men jeg har akkurat det samme problemet med en fil jeg selv oversatt. Noen tips om hva jeg gjør feil? Jeg er helt nybegynner i Inkscape, så jeg antar det er jeg som gjør noe galt. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 17:40 (CEST)
Ser ut som fill-opacity er satt til 1 og fargen til sort, dermed vil du få sort bakgrunn noen steder. Jeg har ikke sjekket om det faktisk er dette. — Jeblad 22. jun. 2017 kl. 19:05 (CEST)
Det er visst et problem med tekstbokser av en bestemt type. Disse blir hengende igjen selv om man ikke har skrevet noe i dem, og blir ugjennomsiktige når filen vises i enkelte andre programmer enn Inkscape. Ser ut som jeg har klart å fikse problemet nå. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 19:49 (CEST)
Det er viktig å lagre filer som ren SVG, ikke Inkscape SVG, f.eks. Inkscape benytter en standard som er foreslått, men aldri implementert mht. dette, bl.a. Hilsen en uinnlogget Asav. 195.159.158.226 27. jun. 2017 kl. 15:01 (CEST)

Spesial:Varsler[rediger kilde]

Jeg får ikke lastet Spesial:Varsler, den bare henger hos meg ? Noen andre som har problemer med den ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 00:26 (CEST)

Funker her. Både bjella og selve siden. --Tarjeimo (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 00:32 (CEST)
Har du prøvd å logge ut og logge inn igjen, Migrant? Det har hjulpet for meg når jeg har hatt problemer med den et par ganger. Jon Harald Søby (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 01:13 (CEST)
Slett nettleserens mellomlager. — Jeblad 22. jun. 2017 kl. 10:21 (CEST)
Den henger ikke, når jeg sjekker på polsk wikipedia, slik at jeg får ihvertfall lest meldingene der. Men hvorfor er det forskjell på norsk og polsk wikipedia for å åpne Spesial:Varsler der -> pl:Specjalna:Powiadomienia. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 19:16 (CEST)
Kanskje fordi du ikke bruker en eller annen tilleggsfunksjon når du surfer på polsk Wikipedia? (Jeg vet ikke hva funksjoner du bruker, men nokså mye av problemer med Javascript kommer fra tilleggsfunksjoner som ikke vedlikeholdes.) — Jeblad 23. jun. 2017 kl. 22:04 (CEST)
Uansett så fungerer det igjen nå uten å ha endret noe i oppsettet. Det gikk seg til denne gangen også... Så takk for eventuelle fiks og små rettinger om slike har skjedd et eller annet sted. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 23:07 (CEST)

Arkivverket har lagt om nettstedet[rediger kilde]

Arkivverket har lagt om nettstedet for andre gang på relativt kort tid. Det betyr i praksis at lenker til sider med oversikt over sognehistorie og kirkebøker er brutt — igjen. Kan bli en god del opprydding. Vinguru (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 12:46 (CEST)

Det er ikke første gang et større nettsted legger om og derved bryter lenker. Hva med å skrive en kommentar om det og forsøke å få det inn et passende sted? Det er jo ikke bare vi som sliter med det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 21:48 (CEST)
Er det mulig å kjøre en bot for å rette det? om adressen er endret fra /nettsted/katalog/hansen til /nettsted/katalog/nilsen så bør det jo være en relativ enkel sak å kjøre en bot og endre det. Det vil jo være en jobb som gavner oss alle, om noen kan sette av noen timer på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 21:50 (CEST)
Jeg tror problemet er at det ofte er en endring fra /nettsted/katalog/hansen til /leverandør/tekniskunderinndeling/nilsen, hvor man ikke kjenner koblingene mellom hansen og nilsen, og gjerne hvor man ei heller kjenner til hvilken underinndeling nilsen ligger i. Riktignok kan URL-ene være enda mer kryptiske på den ene, andre eller begge sider av overgangen, men det påvirker ikke prinsippet i noen særlig grad. Nå ser det ikke ut som om de har endret hansen til nilsen når det gjelder selve kirkebøkene eller folketellingene. Førstnevnte tror jeg ikke de har endret på i det hele tatt, siden sidene ser helt like ut. Det ser mest ut til å være «forsidene» som er endret, med søkeinngangene, innholdsfortegnelsene og de mer prosaiske beskrivelsene. Det er vel kanskje det siste der som det stort sett har blitt lenket til, i form av sognehistorikken Vinguru nevner. Så situasjonen er kanskje litt annerledes enn da SSR ble lagt om. Det er kanskje mindre sannsynlig at de har en oversettelsestabell lik den som finnes mellom gammel og ny SSR, som jo var for selve datadelen. (Jeg vet riktignok ikke om Wikipedia benyttet denne.) Ters (diskusjon) 24. jun. 2017 kl. 22:25 (CEST)
Det er fryktelig synd at Arkivverket som presumptivt skal ha spisskompetanse på nettopp arkivering ikke forstår behovet for å arkivere url-adressene deres. De må da ha muligheter til å lage omdirigeringer av de gamle adressene når de omorganiserer. De vet jo inderlig godt hva som skjer med arkivene når forvaltningen omorganiserer, det blir fort vanskelig å finne ut hva som hører sammen med hva. De har store mengder arbeid med nettopp både gamle og nye omorganiseringer av det offentlige som får konsekvenser for arkivene. De bør vite at det er skrevet noen kilometer arkivteori om nettopp hvordan organisere arkiv slik at det går an å finne frem i dem. Det er i alle fall det foreleserne påstår og som står på pensumlistene i arkivteori.
-- Er det noen som kan gi dem en pekepinn til hva slags sider vi har lenket til url-adressene og tipse dem om at de blir arkivert på Wikipedia. Eller enda verre/bedre sende dem en epost med gammel url-adresse og spørre hvor den nye er? Én epost for hver eneste døde lenke! I henhold til offentleglova har vi innsynsrett også i hvor ting blir av og kanskje de skjønner problemet hvis de får tilstrekkelig mange forespørsler? Offentleglova gir ikke så stor slingringsmonn for å somle med å svare på forespørsler om innsyn så da får de kanskje annet å holde på med enn å flytte rundt på url-adressene? Face-smile.svgDyveldi ☯ prat ✉ post 24. jun. 2017 kl. 23:23 (CEST)
Det kan vel være de har mer fokus på å arkivere innhold enn referanser. I den grad det er snakk om referanser, så er de kanskje mer vant til å tenke URN og ikke URL. Det er jo ikke nødvendigvis bare bare å beholde URL-er når man bytter ut en gammeldags løsning som kanskje ikke blir vedlikeholdt, med noe nytt og moderne. Moderne nettsider er ofte bare én side med innhold som dynamisk byttes ut. Nå har man begynt å få til å lage unike URL-er for slikt også, men de er gjerne bygd opp litt annerledes enn de tradisjonelle. Ters (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Takk. Ja de må nok ha fokus på hovedjobben som er å få det offentlige over i forsvarlig arkiverte former etter en 25-30 år. De har imidlertig også fokus på arkivformidling og tilgjengeliggjøring som vel dette mere faller under. De har sikkert noen gode grunner til å legge om, men synd er det. Ip-adressen nedenfor har funnet en interessant diskusjon. Det er ikke bare på WP det finnes misfornøyde kunder, slektsforskene er heller ikke lykkelige ser det ut til. Diskusjonen inneholder en arkivert versjon av en av de gamle sidene deres som kanskje er nyttig for oss også? Lenken går til web.archive.org og det kan kanskje hende at det finnes flere sider som er arkivert der som vi kan ha nytte av??? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. jun. 2017 kl. 20:28 (CEST)
Jeg har primært brukt Digitalarkivet til slektsforskning, men jeg har alltid vært veldig bevisst på å ikke bruke URL-ene som kildereferanser, nettopp fordi jeg forutså at noe slikt som dette ville skje. For kirkebøker bruker jeg sogn, år og sidenummer. For folketellinger tar jeg vare på noe som så ut til å være en nøkkel i det bakenforliggende arkivsystemet. Det regnet jeg med at ville være noe mer stabilt, og det ser ut til å holde så langt. Men det er klart at man heller vil ha noe klikkbart med direkte oppslag hvis man holder på online som Wikipedia, og ikke offline som det slektsprogrammet jeg bruker. Og så er det vel også noen andre sider Wikipedia hovedsakelig har referert til. Ters (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 22:15 (CEST)

Se https://forum.arkivverket.no/topic/211984-sognehistorikken-er-ikke-s%C3%B8kbar/#comment-1784590 Digitalarkivet har purra på Arkivverket for "noen uker siden". Viss folk kan logge inn der kan dem kanskje mase litt med og støtte Digitalarkivet? 109.247.144.11 25. jun. 2017 kl. 18:51 (CEST)

Ukens konkurranse[rediger kilde]

Er det noen som har ansvar for å opprette ukens konkurranse? P.t. er den rødlenket. Vinguru (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 09:32 (CEST)

Det var PeterFisk som la den inn, så forhåpentligvis gjør han det? Jon Harald Søby (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 13:55 (CEST)
Opprettet (men tar ingen ansvar). Kjør konkurranse. --- Løken (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 20:44 (CEST)
Takk! Jeg hadde glemt å følge med på datoen. Men skal følge med på konkurransen. -PeterFisk (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 21:05 (CEST)

InternetArchiveBot er nå aktiv[rediger kilde]

Vi har fått beskjed om at boten nå er aktiv. Haros (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 07:57 (CEST)

Jeg kan se at den allerede er i gang. Hva skjer med de døde lenker? Mvh. Orf3us (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 09:33 (CEST)
Hvis det bare er en død eksternlenke så erstatter InternetArchiveBot den med en lenke til ett av flere arkiver. (eksempel) Hvis det er en lenke i en kildemal så kan den bli redigert på flere vis. (eksempel) — Jeblad 27. jun. 2017 kl. 11:23 (CEST)

InternetArchiveBot og Kartverket[rediger kilde]

Når det gjelder de utdaterte lenkene til «Liste over høyeste fjelltopp i hver kommune», så erstatter boten denne med en arkivert versjon med utdaterte data. Her ville det vært bedre å få denne erstattet med den nye lenken, som oppdateres fra Kartverket. Hebue (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 13:53 (CEST)

Denne botten vil kun endre ikke-fungerende lenker til en fungerende lenke til noen ganske få arkivnettsteder. Generell oppdatering av lenker fra gammel til ny versjon kommer nok ikke denne botten til å håndtere. Bruk AWB, det er nok enklest, eller spør en av de få som fortsatt har botter. — Jeblad 27. jun. 2017 kl. 14:33 (CEST)
Apropo høyeste fjelltopp i hver kommune, så ble det i sommer oppdaget ny fylkestopp i Vestfold etter justerte målinger av tidligere høyestmålte topp og nabo-toppen. Se NRK – Vestfold : Feil fjell er blitt kalt fylkets høyeste (datert: 29. mai 2017). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 23:05 (CEST)
Opplysning om Vestfjellet har vært kjent en god stund, og har vært omtalt i artikkelen om Skibergfjellet lenge før mai i år (sjekk historikken). Hvorvidt Vestfjellet er et eget fjell, eller den høyeste toppen på Skibergfjellet, kommer an på hvilken rang navnene har. Sjekk ulike zoom-nivåer på Norgeskartet, og se selv. Hebue (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 23:38 (CEST)
Under en gåtur med Hof historielag i pinsen så overhørte jeg en samtale om at Vestfjellet ikke er det opprinnelige navnet på fjelltoppen men oppkalt etter det lille tjernet på østsida av fjellet som heter Bingtjern, og ble da altså kalt Bingtjernknatten av lokalkjennere så kanskje Vestfolds høyeste fjell ikke heter Vestfjellet engang men Bingtjernknatten. Historielaget nevnte i samme samtalen noe om at de ved oppdatering til riktig fjell som kommune- og fylkestopp skulle forsøke å få korrigert til riktig navn også. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 00:44 (CEST)
Nå er det visstnok ikke uhørt at enkelte steder, og da er det fjell jeg alltid har hørt som eksempel (riktignok et tenkt fjell), har flere navn. Det er kanskje ikke så rart, da de kan ses på lang avstand av folk som ikke omgikk hverandre ofte nok til å koordinere navngivningen. Det er godt mulig de får gjennomslag for å få navnet Bingtjernknatten registrert, kanskje får de det til og med inn som hovednavn, men at Vestfjellet skal avvikles som et navn på toppen er mer tvilsomt. Sannsynligvis må det da være snakk om at Vestfjellet egentlig ligger et annet sted, og har blitt feilregistrert på den toppen. For øvrig synes jeg knatt høres mer ut som en av flere topper på et fjell, enn et fjell i seg selv, men det er opp til andre å beslutte. Ters (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 08:04 (CEST)

Vedlikeholdsmerking via redigeringsfiltre[rediger kilde]

Eksempel på notify bubble for «arbeid pågår»

Jeg har lagt inn T168946 – Some tags from AbuseFilter should create a notify bubble on the page itself og T168951 – AbuseFilter should be able to add a tracking category, som (hvis de blir implementert) vil føre til at mye mal-vedlikehold som nå blir gjort med botter kan gjøres via redigeringsfiltre. For eksempel kan maler for stubber og artikler uten kilder bli overflødige, de kan bli erstattet av to redigeringsfiltre som merker artiklene automatisk hvis det finnes klare kriterier. Merk kan, for det er ikke gitt at det er enighet om å bruke en slik funksjonalitet. — Jeblad 27. jun. 2017 kl. 15:41 (CEST)

Trollpikken på forsiden?[rediger kilde]

Denne artikkelen har boostet, og nå kommer versjoner på flere andre språk. God grunn til å liste den under "aktuelt" på forsiden. --Van Dahl-1 (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 16:02 (CEST)

Fant ingen bilder med fribruklisens av dette landemerket. Artikkelen har fått 10 000 sidevisninger siste tre dager. Er det noen som har bilder som kan brukes? H@r@ld (diskusjon) 28. jun. 2017 kl. 18:21 (CEST)