Armenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°16′46″N 44°55′23″Ø

Hayastani Hanrapetut'yun
Հայաստանի Հանրապետություն
Republikken Armenia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Mer Hayrenik («Vårt fedreland»)

Kart over Hayastani Hanrapetut'yunՀայաստանի Հանրապետություն

Innbyggernavn Armener/armenier, armensk
Hovedstad Jerevan
Tidssone UTC+4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 142
29 743[a] km²
4,7 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 137
2 966 802[b]
Bef.tetthet 99,75 innb./km²
HDI 0,716 (rangert som nr. 76)
Styreform Republikk
President Serzj Sargsian
Statsminister Hovik Abrahamyan
Offisielt språk Armensk
Uavhengighet fra Sovjetunionen
21. september 1991
Valuta Armensk dram (AMD)
Nasjonaldag 21. september
Nasjonalsang «Mer Hayrenik»
ISO 3166-kode AM
Toppnivådomene .am
Kart over Republikken Armenia
Kart over Republikken Armenia

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Armenia (armensk: Hayastan (Հայաստան) eller Hayq (Հայք)) er en stat i Sør-Kaukasus, mellom Svartehavet og Kaspihavet. Landet har ikke kystlinje og grenser til Tyrkia i vest, Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst, Iran i sør og Aserbajdsjans eksklave Nakhitsjevan i sør-vest. Armenia er medlem av Europarådet og Samveldet av uavhengige stater. Armensk språk utgjør en egen gren innen de indoeuropeiske språk, og ser ut til å ha sin opprinnelse i Lilleasia.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige armenske navnet på landet er Hayk’ (Հայք). Det ble i middelalderen forlenget til Hayastan (Հայաստան), ved at den iranske endelsen -stan («sted») ble lagt til. Navnet er avledet fra Hayk (Հայկ), den legendariske armenske patriarken og tippoldebarnet til Noah, som ifølge 400-tallsforfatteren Moses fra Khoren beseiret den babylonske kongen Bel i 2492 f.Kr. og etablerte Ararat-regionen.[1]

Eksonymet Armenia er registrert i den gammelpersiske Behistun-inskripsjonen fra 515 f.Kr. som Armina (Old Persian a.png Old Persian ra.png Old Persian mi.png Old Persian i.png Old Persian na.png). Gammelgresk Armenia, Αρμενια Αρμένιοι («armenere») er først nevnt av Hekataios av Miletos i 476 f.Kr. Ifølge både Moses av Khoren og Michael Chamchian er Armenia avledet fra navnet til Aram, som nedstammet direkte fra Hayk.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Armenias geografi

Armenia ligger mellom 38° 51' og 41° 16' nordlig bredde, 43° 29' og 46° 37' østlig lengde. Det er et fjelland, 90 % av landet ligger høyere enn 1000 moh. Fjellkjedene i nord er over 3000 m høye. Den inaktive vulkanen Aragats (4090 m) er den høyeste toppen. Jordskjelv utgjør fremdeles en betydelig risiko i landet. Armenias største innsjø er Sevansjøen, som ligger på 1900 moh. og har en flate på 1 417 km². Aras er den lengste elven.

Klima[rediger | rediger kilde]

Nesten hele Armenia ligger i Kaukasus-fjellene. I landet finnes det mange utdødde vulkaner. Det inntreffer ofte jordskjelv der. Den høyeste toppen er Aragats som ligger i nordvest og er 4090 meter høyt. Lenger øst ligger innsjøen Sevan i en høyde av nesten 2000 meter over havet. Elven Aras renner gjennom slettelandet i sørøstlig retning, og danner grensen mot Tyrkia. Helt i sør ligger Iran.

Landet har et tørt klima med korte kalde vintre og lange varme somre på slettene. I fjellene er det kjøligere, og der kan vintrene dessuten være bitende kalde. Vegetasjonen i sør består hovedsakelig av gress, der det lever både sjakaler, villkatter og leoparder. I nord består dyrelivet av alt fra ekorn til bjørn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Armenias historie

Armenia er et meget gammelt land med røtter tilbake til 4000 f.Kr. Selve armenernes historie går tilbake til 10 000 f.Kr. Det tidlige assyriske kongeriket Urartu var et selvstendig rike fra ca. 1350 f.Kr. og varte helt til Medina invaderte i ca. 600 f.Kr.

Armenere nevnes i greske og persiske kilder i århundrene før Kristus. Orontidenes dynasti regjerte fra 600 f.Kr. og var noen ganger selvstendig og andre ganger under innflytelse av stormaktene omkring. Det armenske kongedømmet var et selvstendig kongedømme fra 190 f.Kr. til år 387. Det historiske Armenia omfattet blant annet store deler av våre dagers Tyrkia, Aserbajdsjan, Iran og Georgia. Landet nådde sin største utstrekning en kort periode i årene mellom 95 og 66 f.Kr. under Tigranes den store. I en kort periode var landet et av de mektigste i regionen, men dette tok slutt da landet tapte en krig mot Den romerske republikk i 66 f.Kr., men allikevel ikke mistet sin selvstendighet. Tigranes beholdt makten som en alliert av Roma fram til sin død i 56 f.Kr.

Partia invaderte Armenia flere ganger, men ble stadig slått tilbake av romerne. Etter at Partia gikk under, oppsto et nytt persisk rike, styrt av sasanide-dynastiet, som konkurrerte med Romerriket om kontroll over Armenia. Sassandie Persia okkuperte Armenia i 252, men i 287 ble kong Tirtidetes III den Store innsatt av romerne.

Tirtidetes III kristnet Armenia i 301 e.kr., som det første i verden til å innføre kristendom som statsreligion, tolv år før Roma. I 387 ble Armenia delt mellom Østromerriket og Persia.

Under første verdenskrig førte et opprør mot tyrkerne til grusomme tyrkiske straffeekspedisjoner, hvor det antas at fra to tredeler til tre firedeler av alle armenere i Tyrkia døde i folkemordet på armenerne.[2] Tyrkia benekter fortsatt disse handlingene.[3] Selv har armenere utført massakrer og folkemord [4] på Aserbajdsjan-tyrkere i perioden 1905-1907 for å danne en stor armensk stat. I det som betegnes som mars-massakrene ble opptil 12 000[5][6] aserier og andre muslimer[7] drept i Baku og området rundt mellom 30.mars og 2.april 1918.[8]. Mars-massakrene karakteriseres som folkemord av Aserbajdsjan, mens Armenia benekter at det var et folkemord.

Den demokratiske republikken Armenia ble opprettet i mai 1918, men i desember 1920 ble landet inntatt av Den røde armé og ble i 1936 gjort til sovjetrepublikk, først som en del av Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk fram til 1936, deretter som Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991. 23. august 1990 ble Armenia fri fra Sovjetunionen. 21. september 1991 ble Den armenske republikk erklært og denne ble internasjonalt anerkjent 25. desember samme år. Landet har vært medlem av FN siden 1992.

Det har periodevis vært stridigheter om enklaven Nagorno-Karabakh med nabolandet Aserbajdsjan siden 1992. En av de blodigste hendelsene er kjent som Khojalymassakren, hvor 613 sivile azerbajdsjanere ble drept i byen Khojaly [9]. Enklaven har vært okkupert av Armenia siden 1993. Området som idag hovedsakelig er befolket av etniske armenere, løsrev seg fra det muslimske Aserbajdsjan etter at myndighetene i Aserbajdsjan hadde forsøkt å frata området dets autonome status. Armenia har til tross for kritikk fra FN ikke vært villig til å trekke sine styrker ut av Nagorno-Karabakh, som internasjonalt regnes for å være en del av Aserbajdsjan [10].

Selv om landet geografisk ligger i Asia har det kulturelle forbindelser med Europa. For eksempel er Armenia medlem av flere europeiske organisasjoner som Europarådet, fotballforbundet UEFA, og deltar også i Eurovision Song Contest.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Armenia kan beskrives som en presidentstyrt representativ demokratisk republikk. Grunnloven sier at presidenten leder regjeringen og har utøvende makt. Lovgivende makt ligger både hos parlamentet og regjeringen. Armenia har et flerpartisystem og fem partier er representert i parlamentet. Internasjonale observatører fra Europarådet og USA har flere ganger satt spørsmålstegn med hvor frie valgene i Armenia er. Freedom House rangerer heller ikke Armenia som fritt og gir landet en frihetsscore på 5,21 av 7, der 7 er laveste demokratiske score. Det virker imidlertid som det er gjort stor fremgang de siste årene, og presidentvalget i 2008 ble hyllet av observatører fra OSSE og andre vestlige land som i all hovedsak fritt og demokratisk.

Armenia består av i elleve provinser, (marzer, մարզեր)

Utenriks[rediger | rediger kilde]

Armenia har et anstrengt forhold til nabolandet Aserbajdsjan på grunn av stridigheter om enklaven Nagorno-Karabakh. De har også et svært anstrengt forhold til nabolandet Tyrkia av forskjellig historiske årsaker, men spesielt folkemordet på armenerne i 1915. Grunnet det fiendtlige forholdet til to naboland har Armenia opprettholdt svært nære relasjoner med Russland, som etter forespørsel fra Armenia har en militærbase i landet som avskrekking mot Tyrkia.

Armenia er imidlertid ganske vestlig og europeisk orientert. Landet opprettholder svært nære relasjoner med EU og et flertall av befolkningen er for medlemskap i unionen. Landet har også et god forhold til USA fordi svært mange armenere har utvandret dit. I følge amerikanske myndigheter bor det 427 822 armenere i USA.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 6,4 mrd $ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 14,0 % 2005, UNDP database
Industriproduksjon
Konsumpriser 6,0 % 2004, UNDP database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 36,0 % 1997, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005 −0,65 mrd $ 2005, UNDP database
Handelsbalanse 2006 −0,77 mrd $ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005 −0,19 mrd $ 2005, UNDP database
Betalingsbalanse 2006 −0,25 mrd $ 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp 0,19 mrd $ 2005, UNDP database
Emigrantoverføringer 1,20 mrd US$ 19,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 1.614 $ 2005, UNDP database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kjente armenere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Razmik Panossian. (2006). The Armenians: From Kings And Priests to Merchants And Commissars. Columbia University Press. ISBN 978-0-231-13926-7, s. 106.
  2. ^ hlsenteret.no: -Tyrkisk folkemord på armenerne
  3. ^ Per Kristian Aale (25. april. 2006 (Oppdatert 19. oktober 2011)). Folkemordet forfølger armenerne. Aftenposten. Besøkt 10. september 2012.
  4. ^ Recognition of the genocide perpetrated against the Azeri population by the Armenians (Engelsk). Europaparlamentet (14. mai 2001).
  5. ^ (April 2001) «Anatomy of Rumor: Murder Scandal, the Musavat Party and Narrative of the Russian Revolution in Baku, 1917-1920». Journal of Contemporary History 36 (2).
  6. ^ Minahan, James B.. Miniature Empires: A Historical Dictionary of the Newly Independent States. s. 22. ISBN 0-313-30610-9. «The tensions and fighting between the Azeris and the Armenians in the federation culminated in the massacre of some 12,000 Azeris in Baku by radical Armenians and Bolshevik troops in March 1918» 
  7. ^ (March 1920) «New Republics in the Caucasus». The New York Times Current History 11 (2).
  8. ^ Mal:Ru iconMichael Smith. Pamiat' ob utratakh i Azerbaidzhanskoe obshchestvo/Traumatic Loss and Azerbaijani. National Memory. Azerbaidzhan i Rossiia: obshchestva i gosudarstva (Azerbaijan and Russia: Societies and States). Sakharov Center. Besøkt 21 August 2011.
  9. ^ http://www.washingtontimes.com/news/2012/apr/9/massacre-in-khojaly-a-horror-not-forgotten/?page=all
  10. ^ http://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/110515/aserbajdsjan-haper-mgp-seier-vil-bli-ny-start

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Armenia – bilder, video eller lyd


statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
AsiastubbDenne Asiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.