Eurovision Song Contest 2013

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eurovision Song Contest 2013
ESC2013 - Denmark 02.jpg
Datoer: Semifinale 1: 14. mai 2013
Semifinale 2: 16. mai 2013
Finale: 18. mai 2013
Sted: Sverige Malmö Arena i Malmö, Sverige
Programleder: Petra Mede
Kringkaster: Sverige SVT
Deltakere: 39 (26 i finalen)
Vinner: Danmark Danmark
«Only Teardrops»
Emmelie de Forest
Deltakelse
Tilbake: Armenia Armenia
Trakk seg: Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina
Portugal Portugal
Slovakia Slovakia
Tyrkia Tyrkia
Eurovision Song Contest
◄2012    EuroNoruega.svg    2014►

Eurovision Song Contest 2013 var den 58. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Malmö i Sverige etter at Loreen vant Eurovision Song Contest 2012 med sangen «Euphoria». Dette var femte gang Sverige arrangerte Eurovision Song Contest, og konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2013. Alle sendingene ble sendt direkte fra Malmö Arena med Petra Mede som programleder.

39 land deltok, en nedgang fra 42 året før. Blant annet trakk Bosnia-Hercgovina og Portugal seg. Det samme gjorde Slovakia og Tyrkia, som fremdeles står utenfor konkurransen. Armenia var tilbake etter fraværet året før. Danmark vant sin tredje seier med Emmelie de Forest og sangen «Only Teardrops».

Norges representant var Margaret Berger og elektronikalåten «I Feed You My Love», skrevet av Karin Park og låtskriverduoen Robin Lynch og Niklas Olovson. Norge deltok i den andre semifinalen og endte der på en tredjeplass. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «I Feed You My Love» ble nummer fire med 191 poeng. Dette var Norges beste plassering siden seieren med Alexander Rybak fire år tidligere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konkurransen ble holdt i Malmö Arena, en arena med kapasitet på rundt 13 000 tilskuere.

Etter seieren med Loreen og «Euphoria» i Baku året før, var det Sverige som hadde arrangørrettighetene for 2013-konkurransen. 8. juli 2012 kunngjorde den svenske allmennkringkasteren Sveriges Television (SVT) at Eurovision Song Contest 2013 skulle arrangeres i Malmö Arena i Malmö. Dette var femte gang konkurransen ble arrangert i Sverige, etter at landet også arrangerte finalene i 197519851992 og 2000. Det var dessuten andre gang konkurransen fant sted i Malmö; byen var også vert for Eurovision Song Contest 1992.

Flere svenske byer, blant annet Stockholm, Göteborg og Malmö, meldte sin interesse for å bli vertsby.[1][2][3] Året før hadde aserbajdsjansk fjernsyn brukt nærmere 400 millioner norske kroner på å arrangere konkurransen, og flere land – blant annet Sverige og Norge – ønsket å tone ned arrangementet for å redusere kostnader.[4][5][6] SVT la derfor konkurransen til Sveriges tredje største by, og til Malmö Arena, som var noe mindre enn arenaene årene før.[7]

SVT valgte «We Are One» (vi er ett) som konkurransens slagord, og det grafiske uttrykket besto av en sommerfugl i ulike farger.[8] Sommerfuglen ble valgt, fordi den representerte noe bittelite som kan starte store og kraftfulle bevegelser. Et lite vingeslag fra en sommerfugl kan starte en orkan – et fenomen kalt sommerfugleffekten. Det grafiske uttrykket og logoen var laget av Göteborg-firmaet Happy F&B.[9]

Offisielle sponsorer var det svensk-finske teleselskapet TeliaSonera og det tyske kosmetikkselskapet Schwarzkopf.[10][11] Øvrige sponsorer var sminkeprodusenten IsaDora cosmetics, dagligvarekjeden ICA og firmaet Tetra Pak.[12][13]

Komiker Petra Mede var programleder for konkurransen.

SVT ga programlederjobben til komiker Petra Mede. Hun ledet alle tre sendingene alene, og dette var første gang på 18 år at det kun var én programleder i Eurovision Song Contest. Forrige gang dette skjedde, var i Dublin i 1995, da journalisten Mary Kennedy ledet sendingen alene.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

EBU fortsatte konseptet med to semifinaler og finale, og til sammen 39 land meldte seg på konkurransen. Armenia var tilbake etter fraværet i 2012, da konkurransen ble arrangert i nabolandet Aserbajdsjan som Armenia har et anstrengt forhold til. Også Slovakia, Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og Portugal seg fra konkurransen. Den tyrkiske kringkasteren TRT mener poengsystemet med kombinerte jury- og telefonstemmer er urettferdig, mens de tre andre landene trakk seg av økonomiske årsaker.[14][15][16] Bosnia-Hercegovina var tilbake igjen i 2016, mens Portugal deltok igjen fra 2014. Verken Tyrkia eller Slovakia har deltatt i konkurransen siden.

Seks land var direktekvalfisert til finalen: vertslandet Sverige og de fem store økonomiske bidragsyterne FrankrikeItaliaSpaniaStorbritannia og Tyskland. De øvrige 33 landene ble fordelt på de to semifinalene før finalen. Av de 33 semifinalistene kvalifiserte 20 seg til finalen, slik at til sammen 26 land konkurrerte i finalen.

Loddtrekning til semifinalene[rediger | rediger kilde]

Semifinalistene ble delt inn i fem grupper basert på stemmemønsteret de siste ni årene. Deretter ble landene i hver stemmegruppe fordelt på de to semifinalene gjennom en loddtrekning som holdt i Malmö rådhus 17. januar 2013.[17] Dette ble gjort for å reduserte effekten av nabo- og diasporastemmer, slik at ingen land skulle klare å kvalifiserte seg til finalen utelukkende på nabostemmer. Norge og Danmark ble imidlertid på forhånd plassert i hver sin semifinale. Bakgrunnen var at SVT forventet mange fans og besøkende fra hvert av de to nabolandene, og av logistikkhensyn ønsket derfor kringkasteren å fordele dem på hver sin semifinale.[18] Danmark ble trukket til å delta i semifinale 1, mens Norge endte opp i den andre semifinalen på torsdag. EBU plasserte også Israel i semfinale 2, etter ønske fra den israelske delegasjonen. Bakgrunnen var at semifinale 1 kolliderte med en nasjonal helligdag i Israel.[19]

De øvrige 30 semifinalistene ble delt inn i fem stemmegrupper, utarbeidet av det tyske selskapet Digame.[19] 16 land ble fordelt på semifinale 1, mens 17 land ble fordelt på semifinale 2. Under loddtrekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de finaleklare landene skulle stemme i.[20]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Startrekkefølgen[rediger | rediger kilde]

I motsetning til årene før ble ikke startrekkefølgen avgjort med loddtrekning. I stedet ble landene trukket til å delta i enten første halvdel av startfeltet, eller i siste halvdel av startfeltet. Deretter avgjorde SVTs produsenter den endelige startrekkefølgen.[18] Dette ble gjort for å gjøre showene mer spennende, og for å sikre at alle bidragene hadde en sjanse til å skille seg ut. Med loddtrekning risikerte en at flere liknende sanger i sjanger og tone kunne følge like etter hverandre, men nå kunne produsentene lage en mer variert rekkefølge. Produsentene fikk imidlertid ikke plassere vertslandet. Sveriges startnummer ble avgjort ved loddtrekning under EBUs delegasjonsmøte 18. mars 2013. Dette ble gjort for å unngå spekulasjoner og anklager om favorisering av vertslandet.[21]

Det nye systemet fikk blandet mottakelse fra fans, presse og deltakende kringkastere. Blant annet fryktet fans og presse at produsentene skulle få for mye makt, og at enkelte land og bidrag skulle bli favorisert.[22][23][24][25] Tross skepsisen er denne ordningen fremdeles i bruk i dag.

Den endelige startrekkefølgen i semifinalene ble offentliggjort 28. mars 2013.[26] Etter hver av de to semifinalene var det en felles pressekonferanse med de ti landene som kvalifiserte seg til finalen. Under pressekonferansen ble det avgjort med loddtrekning hvilken halvdel av finalen de ti finalistene skulle opptre i. De fem store landene hadde en tilsvarende trekning under en pressekonferanse 15. mai 2013.[21][27] Den endelige startrekkefølgen i finalen ble bestemt av showets produsenter 17. mai 2013, etter at alle finalistene var klare.[28]

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Dette året innførte EBU en del endringer i poengberegningen til hvert land. Fremdeles skulle hvert lands poeng avgjøres 50/50 av en fagjury og telefonstemmer. Men fra dette året av skulle alle de fem jurymedlemmene i hver fagjury rangere alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land.[29] [30] Slik fikk en dermed en full juryrangering fra første- til sisteplass, tidligere skulle juryen bare lage en topp ti-liste. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land nå skulle produsere to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng. Tidligere ble poengene beregnet ut fra juryens topp ti og seernes topp ti.[31]

Sendingene[rediger | rediger kilde]

De tre sendingene ble alle sendt direkte fra Malmö Arena med Petra Mede som programleder. I den første semifinalen tirsdag 14. mai deltok 17 land, mens 18 land deltok i den andre semfinalen torsdag 16. mai. Fra hver semifinale kvalifiserte de ti beste landene seg til finalen lørdag 18. mai. I finalen deltok til sammen 26 land: 20 fra semifinalene, de de fem store økonomiske bidragsyterne (FrankrikeItaliaSpaniaStorbritannia og Tyskland) og vertslandet Sverige.

Emmelie de Forest vant konkurransen for Danmark. Her fra generalprøven før finalen.

Hvert bidrag ble introdusert med en liten postkort-film som viste artistene i sine respektive hjemland. Målet var å rette oppmerksomheten mot artisten, og ikke vertslandet som hadde vært vanlig årene før.[32] Konkurransens logo var en sommerfugl, og sommerfuglen dukket opp mellom bidragene og før og etter reklamepausene.[33][34]

Den svenske sangeren og skuespilleren Sarah Dawn Finer dukket opp i små forhåndsinnspilte sketsjer under alle tre sendingene. I sketsjene spilte Finer rollen som Lynda Woodruff, en småvulgær «EBU-ansatt» med bred, engelsk aksent og store vansker med å uttale svenske ord og landnavn som Aserbajdsjan.[35] Finer dukket også opp på scenen som seg selv, rett før avstemningen i finalen. Der sang hun ABBA-sangen «The Winner Takes It All».[36]

Fotballspilleren Zlatan Ibrahimović, som selv er fra Malmö, dukket også opp i finalen – i en forhåndsinnspilt video der han ønsket seerne velkommen til hjembyen sin.[37] Eric Saade, som representerte Sverige i konkurransen i 2011, var reporter fra artistenes green room under finalen.[38]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fra den første semifinalen kvalifiserte Estland, Danmark, Russland, Ukraina, Nederland, Litauen, Hviterussland, Moldova, Irland og Belgia seg. Dette var første gang siden 2004 at Nederland klarte å kvalifiserte seg til finalen.

I semifinale 2 kvalifiserte Aserbajdsjan, Finland, Malta, Island, Hellas, Armenia, Ungarn, Norge, Georgia og Romania seg. Med dette var hele Norden i finalen for første gang på fire år. Alle de tidligere jugoslaviske landene røk ut i semifinalene, og dermed gikk finalen av stabelen uten Albania eller et eneste land fra det tidligere Jugoslavia. Dette var første gang siden 1985 at Jugoslavia eller noen av dagens nasjoner fra det tidligere Jugoslavia deltok i en finale.[39][40]

Før konkurransen var Danmark, Norge, Nederland, Sverige og Russland de største favorittene til å vinne.[41] Like foran finalen var fremdeles Danmark den klare favoritten til å vinne, med Norge, Ukraina og Aserbajdsjan like bak.[42] Veddemålsbyråene skulle vise seg å ha helt rett. Danmark vant konkurransen, mens Aserbajdsjan ble nummer to, Ukraina nummer tre og Norge nummer fire. Danmark fikk til sammen 281 poeng, inkludert åtte tolvere. Norge ga imidlertid Danmark bare 7 poeng, mens vertslandet Sverige fikk Norges tolver. Dette var Danmarks tredje seier i konkurransen.

Den norske fagjuryen[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde en jury bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen, eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur. Den norske juryen besto av: sangeren Suzanne Sumbundu, sanger og gitarist Henning Solvang, artist Martine Furulund, D'Sound-vokalist Simone Eriksrud og Minor Majority-keyboardist Harald Sommerstad.[43] Den norske juryen hadde Sverige som favoritt, mens vinnerlandet Danmark bare kom på tiendeplass. Dette var juryens topp ti: 1. Sverige, 2. Nederland, 3. Malta, 4. Frankrike, 5. Hellas, 6. Belgia, 7. Moldova, 8. Italia, 9. Romania og 10. Danmark.

Margaret Berger under prøvene i Eurovision Song Contest.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge var representert av Margaret Berger som hadde blitt landskjent etter å kommet på andreplass i Idol 2004. Berger stilte i Melodi Grand Prix 2013 med elektronikalåten «I Feed You My Love», skrevet av Karin Park og låtskriverduoen Robin Lynch og Niklas Olovson. Sangen vant en klar seier i den norske finalen og ble dermed Norges bidrag til Eurovision Song Contest. Blant låtene hun beseiret i Melodi Grand Prix, var «Bombo» med Adélen, en låt som toppet VG-lista i tre uker.[44]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2013

I ukene før Eurovision Song Contest var Norge en av de store favorittene til å vinne.[41][42] «I Feed You My Love» var det 13. bidraget ut på scenen i semifinale 2 og endte der på en tredjeplass med 120 poeng. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der Berger ble tildelt startnummer 24. I finalen fikk Norge til sammen 191 poeng – inkludert 12 poeng fra Sverige, Danmark og Finland. Det holdt til en fjerdeplass, som var Norges beste plassering siden seieren i 2009. Per 2017 er dette fremdeles Norges sjette beste plassering siden debuten i 1960. Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens forårets norske deltaker, Tooji, leste de norske poengene i finalen.

Seertall[rediger | rediger kilde]

De tre sendingene hadde et samlet seertall på 170 millioner seere verden over, en kraftig økning fra de 103 millioner seerne året før.[45] I 24 land så mer enn tredel av befolkningen på semifinalene og finalen. Interessen var størst i Norden, der finalen hadde en skyhøy markedsandel: nesten 80 prosent i vinnerlandet Danmark, og 84,9 prosent i vertslandet Sverige.[46] I Norge fulgte 1 519 000 seere finalen på NRK1, mens 41 000 fulgte sendingen på NRK3. Dette ga en markedsandel på hele 84,2 – jevnbyrdig med markedsandelen i vertslandet Sverige. Under avstemningen økte NRKs seertall til 1 650 000 millioner seere.[47]

Nederland kvalifiserte seg til finalen for første gang på ni år, noe som førte til et voldsomt oppsving i seertallene i landet. Over 4,8 millioner nederlendere så Anouk sikre landet en niendeplass.[46]

Samlet hadde finalen en gjennomsnittlig markedsandel på 38,3 prosent – en økning på 160 prosent sammenlignet med en ordinær lørdag. Blant finalelandene var markedsandelen hele 47,4 prosent – en økning på 187 prosent sammenlignet med en ordinær lørdag.[46]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 14. mai 2013. 16 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Sverige og Storbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[48]

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Østerrike Østerrike Natália Kelly «Shine» Skinne Engelsk 14 27
2 Estland Estland Birgit Õigemeel «Et uus saaks alguse» Så det kan bli en ny begynnelse Estisk 10 52
3 Slovenia Slovenia Hannah Mancini «Straight into Love» Rett inn i kjærligheten Engelsk 16 8
4 Kroatia Kroatia Klapa s Mora «Mižerja» Elendighet Kroatisk 13 38
5 Danmark Danmark Emmelie de Forest «Only Teardrops» Bare tårer Engelsk 1 167
6 Russland Russland Dina Garipova «What If» Hva om Engelsk 2 156
7 Ukraina Ukraina Zlata Ohnjevitsj «Gravity» Tyngdekraft Engelsk 3 140
8 Nederland Nederland Anouk «Birds» Fugler Engelsk 6 75
9 Montenegro Montenegro Who See og Nina Žižić «Igranka» (Игранка) Fest Montenegrinsk 12 41
10 Litauen Litauen Andrius Pojavis «Something» Noe Engelsk 9 53
11 Hviterussland Hviterussland Alena Lanskaja «Solayoh» Engelsk 7 64
12 Moldova Moldova Aliona Moon «O mie» Tusen Rumensk 4 95
13 Irland Irland Ryan Dolan «Only Love Survives» Bare kjærligheten overlever Engelsk 8 54
14 Republikken Kypros Kypros Déspina Olympíou «An me thimásai» (Aν με θυμάσαι) Om du husker meg Gresk 15 11
15 Belgia Belgia Roberto Bellarosa «Love Kills» Kjærlighet dreper Engelsk 5 75
16 Serbia Serbia Moje 3 «Ljubav je svuda» (Љубав је свуда) Kjærligheten er overalt Serbisk 11 46

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 16. mai 2013. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[49]

Nr. Land Artist Tittel Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Latvia Latvia PeR «Here We Go» Nå kjører vi Engelsk 17 13
2 San Marino San Marino Valentina Monetta «Crisalide (Vola)» Puppe (Du skal fly) Italiensk 11 47
3 Republikken Makedonia Makedonia Esma og Lozano «Pred da se razdeni» (Пред да се раздени) Før daggry Makedonsk, romani 16 28
4 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Fərid Məmmədov «Hold Me» Hold meg Engelsk 1 139
5 Finland Finland Krista Siegfrids «Marry Me» Gift deg med meg Engelsk 9 64
6 Malta Malta Gianluca Bezzina «Tomorrow» I morgen Engelsk 4 118
7 Bulgaria Bulgaria Elitsa og Stojan «Samo sjampioni» (Само шампиони) Bare vinnere Bulgarsk 12 45
8 Island Island Eyþór Ingi Gunnlaugsson «Ég á líf» Jeg er i live Islandsk 6 72
9 Hellas Hellas Koza Mostra og Agáthonas Iakobídis «Alcohol Is Free» Alkoholen er gratis Gresk 2 121
10 Israel Israel Moran Mazor «Rak bishvilo» (רק בשבילו) Bare for ham Hebraisk 14 40
11 Armenia Armenia Dorians «Lonely Planet» Ensom planet Engelsk 7 69
12 Ungarn Ungarn ByeAlex «Kedvesem» (Zoohacker Remix) Elskede Ungarsk 8 66
13 Norge Norge Margaret Berger «I Feed You My Love» Jeg fôrer deg min kjærlighet Engelsk 3 120
14 Albania Albania Adrian Lulgjuraj og Bledar Sejko «Identitet» Identitet Albansk 15 31
15 Georgia Georgia Sopo Gelovani og Nodiko Tatisjvili «Waterfall» Foss Engelsk 10 63
16 Sveits Sveits Takasa «You and Me» Deg og meg Engelsk 13 41
17 Romania Romania Cezar «It's My Life» Det er mitt liv Engelsk 5 83

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 18. mai 2013. 26 land deltok: «de fem store» (FrankrikeItaliaSpaniaStorbritannia og Tyskland), vertslandet Sverige og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[50]

Nr. Land Artist Sang Bokmålsoversettelse Språk Plass Poeng
1 Frankrike Frankrike Amandine Bourgeois «L'enfer et moi» Helvete og meg Fransk 23 14
2 Litauen Litauen Andrius Pojavis «Something» Noe Engelsk 22 17
3 Moldova Moldova Aliona Moon «O mie» Tusen Rumensk 11 71
4 Finland Finland Krista Siegfrids «Marry Me» Gift deg med meg Engelsk 24 13
5 Spania Spania El Sueño de Morfeo «Contigo hasta el final» Med deg til slutten Spansk 25 8
6 Belgia Belgia Roberto Bellarosa «Love Kills» Kjærlighet dreper Engelsk 12 71
7 Estland Estland Birgit Õigemeel «Et uus saaks alguse» Så det kan bli en ny begynnelse Estisk 20 19
8 Hviterussland Hviterussland Alena Lanskaja «Solayoh» Engelsk 16 48
9 Malta Malta Gianluca Bezzina «Tomorrow» I morgen Engelsk 8 120
10 Russland Russland Dina Garipova «What If» Hva om Engelsk 5 174
11 Tyskland Tyskland Cascada «Glorious» Strålende Engelsk 21 18
12 Armenia Armenia Dorians «Lonely Planet» Ensom planet Engelsk 18 41
13 Nederland Nederland Anouk «Birds» Fugler Engelsk 9 114
14 Romania Romania Cezar «It's My Life» Det er mitt liv Engelsk 13 65
15 Storbritannia Storbritannia Bonnie Tyler «Believe in Me» Ha troen på meg Engelsk 19 23
16 Sverige Sverige Robin Stjernberg «You» Du Engelsk 14 62
17 Ungarn Ungarn ByeAlex «Kedvesem» (Zoohacker Remix) Elskede Ungarsk 10 84
18 Danmark Danmark Emmelie de Forest «Only Teardrops» Bare tårer Engelsk 1 281
19 Island Island Eyþór Ingi Gunnlaugsson «Ég á líf» Jeg er i live Islandsk 17 47
20 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Fərid Məmmədov «Hold Me» Hold meg Engelsk 2 234
21 Hellas Hellas Koza Mostra og Agáthonas Iakobídis «Alcohol Is Free» Alkoholen er gratis Gresk 6 152
22 Ukraina Ukraina Zlata Ohnjevitsj «Gravity» Tyngdekraft Engelsk 3 214
23 Italia Italia Marco Mengoni «L'essenziale» Det essensielle Italiensk 7 126
24 Norge Norge Margaret Berger «I Feed You My Love» Jeg fôrer deg min kjærlighet Engelsk 4 191
25 Georgia Georgia Sopo Gelovani og Nodiko Tatisjvili «Waterfall» Foss Engelsk 15 50
26 Irland Irland Ryan Dolan «Only Love Survives» Bare kjærligheten overlever Engelsk 26 5

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Østerrike Estland Slovenia Kroatia Danmark Russland Ukraina Nederland Montenegro Litauen Hviterussland Moldova Irland Republikken Kypros Belgia Serbia Italia Sverige Storbritannia
Østerrike Østerrike 1 1 4 4 3 4 2 3 2 2 1 27 14
Estland Estland 3 1 5 1 4 4 5 5 8 1 5 6 4 52 10
Slovenia Slovenia 5 3 8 16
Kroatia Kroatia 5 2 4 6 3 5 1 1 1 10 38 13
Danmark Danmark 12 12 8 12 10 4 12 8 6 8 7 12 8 10 8 6 12 12 167 1
Russland Russland 10 10 10 8 12 7 7 7 10 10 8 10 10 7 6 4 10 10 156 2
Ukraina Ukraina 2 6 12 7 8 7 8 12 12 12 12 2 12 8 5 12 1 2 140 3
Nederland Nederland 8 7 3 10 3 2 7 5 12 1 1 8 8 75 6
Montenegro Montenegro 6 5 8 2 6 12 2 41 12
Litauen Litauen 4 2 1 5 7 2 6 3 6 10 7 53 9
Hviterussland Hviterussland 4 2 12 2 6 8 10 3 6 4 7 64 7
Moldova Moldova 7 3 7 1 6 12 10 6 4 3 6 5 5 7 8 5 95 4
Irland Irland 5 2 3 6 3 5 5 4 1 7 4 3 6 54 8
Republikken Kypros Kypros 1 2 2 3 3 11 15
Belgia Belgia 4 8 6 3 7 8 10 1 2 3 4 7 7 5 75 5
Serbia Serbia 6 5 10 2 1 10 1 4 3 4 46 11

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Latvia San Marino Republikken Makedonia Aserbajdsjan Finland Malta Bulgaria Island Hellas Israel Armenia Ungarn Norge Albania Georgia Sveits Romania Frankrike Tyskland Spania
Latvia Latvia 2 3 7 1 13 17
San Marino San Marino 3   5 1 1 6 1 4 4 2 1 4 5 10 47 11
Republikken Makedonia Makedonia 2 5 5 12 4 28 16
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 7 3 8 3 12 12 8 12 12 12 5 8 12 3 12 8 2 139 1
Finland Finland 8 7 3 1 7 1 5 8 1 2 3 7 3 8 64 9
Malta Malta 6 10 12 12 5 6 5 2 7 8 12 6 6 7 7 2 5 118 4
Bulgaria Bulgaria 8 3 4 2 10 1 1 4 4 1 1 6 45 12
Island Island 10 12 1 10 10 10 12 7 72 6
Hellas Hellas 5 12 6 7 7 7 10 2 6 8 3 7 10 2 6 10 8 5 121 2
Israel Israel 6 2 4 1 6 3 5 2 4 4 3 40 14
Armenia Armenia 1 8 8 7 8 4 10 5 12 6 69 7
Ungarn Ungarn 2 4 8 6 3 2 7 3 12 6 3 10 66 8
Norge Norge 12 5 7 5 10 3 7 12 4 5 5 7 8 8 8 2 12 120 3
Albania Albania 6 10 2 8 5 31 15
Georgia Georgia 4 1 4 10 4 3 4 6 7 12 4 4 63 10
Sveits Sveits 6 2 1 5 3 2 6 3 2 10 1 41 13
Romania Romania 1 8 4 10 2 10 10 10 3 6 5 6 7 1 83 5

Finale[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Poenggivende nasjon[51] Sum
San Marino Sweden Albania Netherlands Austria United Kingdom Israel Serbia Ukraine Hungary Romania Moldova Azerbaijan Norway Armenia Italy Finland Spain Belarus Latvia Bulgaria Belgium Russia Malta Estonia Germany Iceland France Greece Ireland Denmark Montenegro Slovenia Georgia Macedonia Cyprus Croatia Switzerland Lithuania
Frankrike 8                           2                       2               1 1     14
Litauen                 1       3     6     5                     1       1           17
Moldova         2   1 6 8   12   1     4   2 4   3 3 6         4   3   5     7       71
Finland 3           4                                     1   3     2               13
Spania     6                         2                                               8
Belgia 5 7   12 3 3   3   4       3     3     2     8   2     5   4 5   2           71
Estland                                 6     10                                     3 19
Hviterussland             3   12     4 7   5                 2         1     3   5 5       1 48
Malta 10     8   7     2 8 5   8 10 6 10   1 7 5         5 5 5 2 3   4     3 3 3     120
Russland   5   4   10 7 8 4     7     7   2 6 8 12 5 4     12 2 1 6   10 7 7 10 6 6 5 6   7 174
Tyskland     3   6   5                     3                                       1   18
Armenia 1               6 3   1             2   8   2 1       7           10         41
Nederland   8 4   8 6       5 2     8     8         12 3   7   8     6 10   7   2   2 4 4 114
Romania   4 5   4 4           10 6 6   1               7     6 1 10     1             65
Storbritannia   1                 3             4           5           7     1         2   23
Sverige       3       1       5   12     4     4 4 1     1 3 4     5 8   6       1   62
Ungarn 6 3 8 7       2           2   3 10       6       4 12     2               4 10 5 84
Danmark   10 1 10 5 12 8 12 5 10 6 6 5 7 4 12 7 8 1 6 2 10 4 6 8 10 12 12 7 12   10 12 7 12 7 10 3 2 281
Island   6       2       6       4     5               6 8         1   4         5   47
Aserbajdsjan 2   7 2 12   12 5 10 12 10 8           7 10 3 12 5 12 12   4 7 8 12 2   12 3 12   8 7 6 12 234
Hellas 12   10 1 7 8 2     1 7   4 5 8 7 1   6 1 7 2 10 4   6         6 8     4 12 5 8   152
Ukraina       5 1 5 10 10   7 4 12 12 1 12 5   10 12 7 10 8 1 10 10   3   8 8 3     8   10 12   10 214
Italia 4   12   10     4     1       1     12       6   8       10 6     6 8 2 10 6 8 12   126
Norge 7 12 2 6     6 7 3 2 8 2 2   3 8 12 5 3 8 1 7 7 3 3 7 10   4   12 4 5 4 8 4 3 7 6 191
Georgia                 7     3 10   10               5           5     2             8 50
Irland   2       1                                                           2     5

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen i finalen.[51]

Antall Mottakerland 12 poeng 
10 Aserbajdsjan Aserbajdsjan Bulgaria, Georgia, Hellas, Israel, Litauen, Malta, Montenegro, Russland, Ungarn, Østerrike
8 Danmark Danmark Frankrike, Irland, Island, Italia, Makedonia, Serbia, Slovenia, Storbritannia
5 Ukraina Ukraina Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Kroatia, Moldova
3 Italia Italia Albania, Spania, Sveits
Norge Norge Danmark, Finland, Sverige
2 Hellas Hellas Kypros, San Marino
Russland Russland Estland, Latvia
1 Hviterussland Hviterussland Ukraina
Belgia Belgia Nederland
Ungarn Ungarn Tyskland
Moldova Moldova Romania
Nederland Nederland Belgia
Sverige Sverige Norway

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Påstander om aserbajdsjansk stemmejuks[rediger | rediger kilde]

Fərid Məmmədov og Aserbajdsjan kom på andreplass. Etter finalen kom det påstander om stemmejuks.

Like før finalen publiserte det litauiske nettstedet 15min.lt et opptak med skjult kamera som hevdet å avsløre «representanter fra Aserbajdsjan» betale litauere for å stemme på Aserbajdsjan i telefonavstemningen.[52] Representantene fikk samlet grupper på inntil ti personer, gjerne studenter, og forsynte dem med flere sim-kort og kontantkort, slik at de kunne stemme gjentatte ganger på Aserbajdsjan. Nettstedet hevdet dessuten at det samme organiserte jukset fant sted i opptil 15 land, blant annet Latvia, Estland, Hviterussland, Ukraina, Kroatia og Sveits.[53][54] Aserbajdsjan fikk også flest 12-poengere i finalen, blant annet fra Litauen.

Påstandene og den tilsynelatende avslørende videoen fra Litauen tvang EBU til å undersøke saken.[55] Eurovision-sjef Jon Ola Sand presiserte at videoen kunne være falsk, og at den heller ikke beviste noen forbindelse mellom de «aserbajdsjanske representantene» og aserbajdsjansk tv, som var ansvarlig for landets bidrag i Eurovision Song Contest.[52] Sand understreket samtidig at EBU har flere kontrollregimer på plass for å avsløre forsøk på stemmejuks – og at det skal «veldig mye mer til enn en håndfull studenter med kontantkort for å påvirke stemmefordelingen».[54]

Senere bekreftet imidlertid EBU at det hadde blitt forsøkt å jukse under avstemningen, men at dette hadde blitt avslørt og stoppet av EBUs kontrollsystemer. Ifølge unionen var det heller ingen beviser for at noen av de deltakende kringkasterne var involvert i det mislykkede stemmejukset.[56] Hendelsen gjorde at EBU innførte en ny regel fra og med 2014, som påla hver deltakende kringkaster et ansvar for å hindre juks og kampanjer. Blir disse reglene brutt, risikerer den ansvarlige kringkasteren en treårig utestengelse.[57][58]

Null poeng ga politiske virkninger[rediger | rediger kilde]

Russlands deltaker Gina Garipova fikk ikke et eneste poeng fra Aserbajdsjan. Det fikk toppolitikere til å reagere.

Aserbajdsjan havnet også i søkelyset for andre omstendigheter under avstemningen. Årsaken var at Aserbajdsjan ikke ga noen poeng til Russland, til tross for at det russiske bidraget ble nummer to i den aserbajdsjanske telefonavstemningen. Dette skulle vise seg å få politiske konsekvenser, da Aserbajdsjans president, İlham Əliyev, krevde en granskning av resultatet.[59] Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov kalte poengfordelingen «uhyrlig» og hevdet at resultatet var falskt.[60] Sammen med sin aserbajdsjanske kollega, Elmar Mammadjarov, ville han koordinere en klage over resultatet.[61][62] Den britiske deltakeren Bonnie Tyler hevdet samtidig at hun under avstemningen overhørte russere som klaget over at Aserbajdsjan ikke «ga oss de ti poengene vi betalte for».[63]

EBU undersøkte de aserbajdsjanske poengene og kunne raskt konstantere at resultatet var korrekt. Russland hadde riktignok kommet på andreplass i Aserbajdsjans telefonavstemning, men den aserbajdsjanske fagjuryen hadde rangert det russiske bidraget så lavt at Russland havnet utenfor Aserbajdsjans samlede topp ti – og dermed ikke fikk noen poeng. Dette gjentok seg imidlertid ikke året etter – da ga Aserbajdsjan 12 poeng til Russland.[55]

Parallelt med dette var et annet eks-sovjetisk land svært misfornøyd med poenggivingen. Hviterussland fikk nemlig ikke et eneste poeng fra sin nære allierte, Russland. Den russiske «avvisningen» ble møtt med vantro og harme i Hviterussland, og landets president Aleksandr Lukasjenko mente resultatet måtte være feil.[64] EBU avviste at det var noen feil med de russiske poengene, og til slutt gikk president Lukasjenko ut og ba sine landsmenn om ikke å «ta resultatet fra konkurransen for alvorlig».[65]

Finlands kvinnekyss[rediger | rediger kilde]

Finske Krista Siegfrids kysset en av sine kvinnelige korister.

Det finske bidraget skapte kontroverser i enkelte konservative land som overførte finalen. Under framføringen av «Marry Me» ga vokalist Krista Siegfrids en av sine kvinnelige korister er stort kyss på munnen. Dette var en del av sceneshowet, og media omtalte kysset som Eurovisions første «lesbekyss». Siegfrids sa at kysset skulle oppmuntre Finland til å legalisere likekjønnede ekteskap – noe landet gjorde fire år senere.[66]

Kysset var imidlertid ikke like populært i land som Tyrkia og Hellas.[67] Tyrkia deltok ikke, men hadde i utgangspunktet planer om å sende konkurransen. Den tyrkiske kringkasteren TRT valgte til slutt ikke å sende finalen, noe enkelte medier mente kunne skyldes det finske kysset.[68] TRT hevdet på sin side at årsaken var lave seertall i Tyrkia.[69][70] Da kinesisk fjernsyn, CCTV, senere sendte konkurransen i opptak, var det finske kysset redigert bort.[71]

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i
Elitsa og Stojan Bulgaria Bulgaria 2007
Valentina Monetta San Marino San Marino 2012
Nevena Božović Serbia Serbia 2007 (JESC)

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Olav Viksmo-Slettan var norsk kommentator for NRK1. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2013:[72]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
Albania Albania TVSH Andri Xhahu Andri Xhahu
Armenia Armenia ARMTV Semifinalene: André og Arevik Udumjan (1TV)
Finalen: Erik Antaranjan og Anna Avanesjan (1TV)
André
Aserbajdsjan Aserbajdsjan İctimai Televiziya Konul Arifgizi Tamilla Sjirinova
Belgia Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Tom De Cock (Één),
Maureen Louys og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Barbara Louys
Bulgaria Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT) Joanna Dragneva
Danmark Danmark Danmarks Radio Ole Tøpholm (DR1) Sofie Lassen-Kahlke
Estland Estland Eesti Televisioon Marko Reikop (ETV) Rolf Roosalu
Finland Finland YLE Aino Töllinen og Juuso Mäkilähde (Yle TV2),
Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem)
Kristiina Wheeler
Frankrike Frankrike France Télévisions Semifinalene: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô)
Finalen: Cyril Féraud og Mireille Dumas (France 3)
Marine Vignes
Georgia Georgia GPB Temo Kvirkvelia (GPB TV1) Liza Tsiklauri
Hellas Hellas ERT Maria Kozakou og Jórgos Kapoutzidis (NET og ERT HD) Adriana Magania
Hviterussland Hviterussland BTRC Jawhen Perlin (Belarus-1) Darja Domratsjeva
Irland Irland RTÉ Marty Whelan (semfinalene på RTÉ Two og finalen på RTÉ One),
Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1, sendte ikke semifinale 2)
Nicky Byrne
Island Island RÚV Felix Bergsson (Sjónvarpið) María Sigrún Hilmarsdóttir
Israel Israel IBA Ingen kommentator, undertekster på hebraisk og arabisk (Kanal 1) Ofer Nachshon
Italia Italia Rai Semifinalene: Federica Gentile (Rai 5)
Finalen: Filippo Solibello, Marco Ardemagni og Natascha Lusenti (Rai 2)
Federica Gentile
Kroatia Kroatia HRT Duško Čurlić (semifinalene på HRT2, finalen på HRT1) Uršula Tolj
Republikken Kypros Kypros CyBC Melina Karageorgiou (RIK 1) Loukas Hamatsos
Latvia Latvia LTV Valters Frīdenbergs (alle sendinger) og Kārlis Būlmeistars (finalen) (LTV1) Anmary
Litauen Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ignas Krupavičius
Republikken Makedonia Makedonia MKRTV Karolina Petkovska (MRT1) Dimitar Atanasovski
Malta Malta PBS Gordon Bonello og Rodney Gauci (TVM) Emma Hickey
Moldova Moldova TRM Lidia Scarlat (M1) Olivia Furtună
Montenegro Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG1) Ivana Sebek
Nederland Nederland NOS Jan Smit og Daniël Dekker (Nederland 1) Cornald Maas
Norge Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1) Tooji
Romania Romania TVR Liana Stanciu (TVR1) Sonia Argint
Russland Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (Pervyj kanal)  Alsou
San Marino San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMRTV) John Kennedy O'Connor
Serbia Serbia RTS Semifinale 1: Duška Vučinić-Lučić (RTS1), semifinale 2: Marina Nikolić (RTS1)
Finalen: Silvana Grujić (RTS2)
Maja Nikolić
Slovenia Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO2, finalen på SLO1) Andrea F
Spania Spania TVE José María Íñigo (La 1) Inés Paz
Storbritannia Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Ana Matronic (BBC Three)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Scott Mills
Sveits Sveits SF, RTS og RSI Tysk: Sven Epiney (semfinalene på SF zwei, finalen på SRF 1)
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (RTS Deux)
Italiensk: Alessandro Bertoglio (RSI La 2, semifinale 2, og RSI La 1, finalen)
Mélanie Freymond
Sverige Sverige Sveriges Television Josefine Sundström (SVT1) Yohio
Tyskland Tyskland ARD Peter Urban (semifinalene på EinsFestival, finalen på Das Erste) Lena
Ukraina Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Oleksij Matias
Ungarn Ungarn MTV Gábor Gundel Takács (M1) Éva Novodomszky
Østerrike Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins) Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Australia Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS)
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1)
Kasakhstan Kasakhstan Arna Media Roman Raifeld og Kaldjbek Zhajsanbaj (El Arna)
Kina Kina CCTV Ingen kommentator, sendt i redigerte opptak mellom 5. og 7. oktober 2013 (CCTV-15)
Portugal Portugal RTP Sílvia Alberto (RTP1)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TT Spectra (27. mai 2012). «SVT redan förberedda på schlager-EM 2013». Expressen (svensk). Besøkt 26. mai 2012. 
  2. ^ Hulluna (5. juni 2012). «Eurovision 2013: Split Over Three Cities?». eurovisiontimes. Besøkt 5. juni 2012. 
  3. ^ TT Spectra (20. juni 2012). «Inget schlager-EM i Göteborg». Sydsvenskan (svensk). Arkivert fra originalen 22. juni 2012. Besøkt 20. juni 2012. 
  4. ^ Wilson, Ryan (18. juni 2012). «General: Björkman ends speculation on three host cities for 2013». escXtra.com. Arkivert fra originalen 21. juni 2012. Besøkt 18. juni 2012. 
  5. ^ Dahlander, Gustav (8. juli 2012). «Eurovision Song Contest 2013 hålls i Malmö – Melodifestivalen». Sveriges Television (SVT) (svensk). Besøkt 9. august 2012. 
  6. ^ NRK (25. mai 2012). «NRK vil ha billigere Eurovision». NRK (norsk). Besøkt 22. september 2017. 
  7. ^ Dahlander, Gustav (9. juli 2012). «Därför fick Malmö Eurovision – Melodifestivalen». Sveriges Television (SVT) (svensk). Besøkt 8. august 2012. 
  8. ^ Siim, Jarmo (17. januar 2013). «Malmö 2013: We are one». European Broadcasting Union. Besøkt 17. januar 2013. 
  9. ^ Repo, Juha (31. oktober 2012). «Happy F&B the agency to create the 2013 look». ESCToday.com. Arkivert fra originalen 9. april 2016. Besøkt 1. november 2012. 
  10. ^ Repo, Juha (21. november 2012). «TeliaSonera once again Eurovision presenting partner». ESCToday.com. Besøkt 22. november 2012. 
  11. ^ Repo, Juha (22. november 2012). «Cosmetics giant again Eurovision Beauty Partner». ESCToday.com. Besøkt 22. november 2012. 
  12. ^ «Eurovisions sponsorer!». esc.blogg.se (svensk). 30. mars 2013. Besøkt 6. april 2013. 
  13. ^ Thorell, Andreas Rågsjö (19. mars 2013). «Ica går in som partner till Eurovision». Resumé (svensk). Arkivert fra originalen 22. mars 2013. Besøkt 6. april 2013. 
  14. ^ «Eurovision Turkey will not go to Eurovision in Malmö». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (engelsk). 14. desember 2012. Besøkt 24. september 2017. 
  15. ^ «Slovakia withdraws from the 2013 Eurovision Song Contest». EuroVisionary (engelsk). 6. desember 2012. Besøkt 24. september 2017. 
  16. ^ «Poland and Portugal withdraw from Eurovision 2013». EuroVisionary (engelsk). 23. november 2012. Besøkt 24. september 2017. 
  17. ^ Siim, Jarmo (3. januar 2013). «Semi-final participants drawn on January 17». eurovision.tv. Besøkt 3. januar 2013. 
  18. ^ a b Siim, Jarmo (7. november 2012). «Running order Malmö 2013 to be determined by producers». European Broadcasting Union. Besøkt 9. november 2012. 
  19. ^ a b Siim, Jarmo (16. januar 2013). «Tomorrow: Countries drawn into Semi-Finals in Malmö». European Broadcasting Union. Besøkt 16. januar 2013. 
  20. ^ Siim, Jarmo (17. januar 2013). «Draw results: Who's in which Semi-Final?». European Broadcasting Union. Besøkt 17. januar 2013. 
  21. ^ a b Siim, Jarmo (18. mars 2013). «Malmö: Updates about the contest». European Broadcasting Union. Besøkt 18. mars 2013. 
  22. ^ Repo, Juha (8. november 2012). «Mixed feelings about Eurovision rule change». ESCToday.com. Besøkt 22. november 2012. 
  23. ^ Jiandani, Sanjay (19. november 2012). «Ireland reacts to running order rule». ESCToday.com. Besøkt 22. november 2012. 
  24. ^ Sanjay, Jiandani (16. november 2012). «San Marino reacts to running order rule». ESCToday.com. Besøkt 22. november 2012. 
  25. ^ Jiandani, Sanjay (14. november 2012). «Moldova reacts to running order rule». ESCToday.com. Besøkt 22. november 2012. 
  26. ^ Siim, Jarmo (28. mars 2013). «Eurovision 2013: semi-final running order revealed». European Broadcasting Union. Besøkt 28. mars 2013. 
  27. ^ «Rehearsal schedule of the Eurovision Song Contest 2013» (PDF). European Broadcasting Union. European Broadcasting Union. 25. april 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 12. mai 2013. Besøkt 25. april 2013. 
  28. ^ Storvik-Green, Simon (17. mai 2013). «Running order for the Grand Final revealed». European Broadcasting Union. Besøkt 17. mai 2013. 
  29. ^ «Reglement for Eurovision Song Contest 2013» (PDF). European Broadcasting Union. European Broadcasting Union. 10. mars 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 19. mars 2013. Besøkt 10. mars 2013. 
  30. ^ Repo, Juha (10. mars 2013). «Eurovision rules change: Juries are ranking all the songs». ESCtoday.com. Besøkt 10. mars 2013. 
  31. ^ Granger, Anthony (25. april 2013). «Malmo'13: New Voting Method». Eurovoix.com. Besøkt 25. april 2013. 
  32. ^ Siim, Jarmo (19. februar 2013). «SVT to 'present artists' in postcards». European Broadcasting Union. Besøkt 19. februar 2013. 
  33. ^ «Swiss får vingarna att slå i Eurovision Song Contest» (svensk). SVT. 19. februar 2013. Arkivert fra originalen 19. mai 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  34. ^ Kafe, Adam. Albumnotater for Wolverine. iTunes.
  35. ^ Vivas, Gabriel (22. mars 2013). «Eurovision 2013: Lynda Wooddruff to showcase Sweden to the world». ESCToday.com. Besøkt 22. mars 2013. 
  36. ^ Bokholm, Mirja (17. mai 2013). «Sarah Dawn Finer uppträder i finalen av Eurovision Song Contest 2013» (svensk). Sveriges Television. Besøkt 19. mai 2013. 
  37. ^ Roos, Malin. «SVT:s skräll: Zlatan öppnar Eurovision». Expressen (svensk). Besøkt 28. april 2013. 
  38. ^ Bokholm, Mirja (8. mai 2013). «Eric Saade blir greenroomvärd under Eurovisionfinalen» (svensk). Sveriges Television. Besøkt 8. mai 2013. 
  39. ^ (www.dw.com), Deutsche Welle. «Speculation mounts on who will win Eurovision | Music | DW | 17.05.2013». DW.COM (engelsk). Besøkt 24. september 2017. 
  40. ^ «Eurovision Northern Europe sends the Balkans packing in first semi-final». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (engelsk). 15. mai 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  41. ^ a b «Eurovision Eurovision 2013: Denmark hot favourite to win according to bookmakers». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (engelsk). 28. mars 2013. Besøkt 23. september 2017. 
  42. ^ a b Gripper, Ann (15. mai 2013). «How wonderful, wonderful for Copenhagen: Bookies make Denmark's Emmelie De Forest the first ever odds-on Eurovision contestant». mirror. Besøkt 23. september 2017. 
  43. ^ Hagen, Eirik. «Den norske juryen offentliggjort - escNorge». Besøkt 24. september 2017. 
  44. ^ «VG-lista - Adelén / Bombo». lista.vg.no. Besøkt 23. september 2017. 
  45. ^ «Over 100 million saw Eurovision 2012». eurovision.tv. 19. juni 2012. Besøkt 24. september 2017. 
  46. ^ a b c «Eurovision 2013 reaches 170 million worldwide». eurovision.tv. 28. mai 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  47. ^ NRK (21. mai 2013). «Eurovision-finalen mest sett i år». NRK (norsk). Besøkt 24. september 2017. 
  48. ^ «Eurovision Song Contest Malmö 2013». eurovision.tv. 2013. Besøkt 23. september 2017. 
  49. ^ «Eurovision Song Contest Malmö 2013». eurovision.tv. 2013. Besøkt 23. september 2017. 
  50. ^ «Eurovision Song Contest Malmö 2013». eurovision.tv. 2013. Besøkt 23. september 2017. 
  51. ^ a b «Eurovision Song Contest 2013 – Grand Final Scoreboard». European Broadcasting Union. 18. mai 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  52. ^ a b «Eurovision organisers respond to media reports on voting». eurovision.tv. 21. mai 2013. Besøkt 22. mai 2013. 
  53. ^ Želnienė, Liepa; Chadasevičius, Saulius (19. mai 2013). «Победитель "Евровидения-2013" куплен? Журналисты 15min.lt разоблачили в Литве банду, которая скупала голоса» [Er vinneren av Eurovision 2013 kjøpt? Journalister i 15min.lt avslørte en gjeng som kjøpte stemmer i Litauen] (russisk). 15min.lt. Besøkt 19. mai 2013. 
  54. ^ a b NRK (21. mai 2013). «Undersøker påstander om ESC-juks». NRK (norsk). Besøkt 24. september 2017. 
  55. ^ a b «Eurovision organisers respond to media reports on voting». eurovision.tv. 21. mai 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  56. ^ Department / Unit TV (6. februar 2014). «Eurovision Song Contest organisers tighten measures to ensure voting integrity». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 24. september 2017. 
  57. ^ «Eurovision Song Contest to ban cheats from show». BBC. 7. februar 2014. Besøkt 20. mai 2015. 
  58. ^ Plunkett, John (6. februar 2014). «Eurovision Song Contest: vote rigging countries face three-year ban». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. september 2017. 
  59. ^ «Aserbajdsjan starter Grand Prix-granskning». VG (norsk). 20. mai 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  60. ^ «Russisk UD jakter på forsvunnede Grand prix-stemmer». Aftenposten. Besøkt 24. september 2017. 
  61. ^ Weir, Fred (22. mai 2013). «Kremlin 'outraged' by electoral fraud... in Eurovision song contest». Christian Science Monitor. ISSN 0882-7729. Besøkt 24. september 2017. 
  62. ^ «Russland varsler oppvask etter poeng-krøll i MGP». VG (norsk). 21. mai 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  63. ^ Glennie, Alasdair (13. september 2013). «Has Eurovision been fixed for years? TV bosses probe claims that Azerbaijan has been offering bribes in exchange for votes». Daily Mail. Besøkt 13. september 2013. 
  64. ^ «Russia: Azerbaijan's Eurovision snub 'outrageous'». BBC News. 21. mai 2013. Besøkt 21. mai 2013. 
  65. ^ «Lukashenko advises against taking Eurovision results too close to heart». belarus.by. 21. mai 2013. Besøkt 14. desember 2016. 
  66. ^ Wyatt, Daisy (17. mai 2013). «Eurovision 2013 to feature first lesbian kiss in protest against lack of gay marriage legislation». The Independent. Besøkt 22. mai 2013. 
  67. ^ Hanna Othman (8. mai 2013). «Ingen har försökt stoppa Kristas ESC-kyss». yle.fi. Besøkt 24. september 2017. 
  68. ^ Morgan, Joe; Littauer, Dan (16. mai 2013). «Turkey cancels Eurovision Song Contest over lesbian kiss». Gay Star News. Besøkt 22. mai 2013. «Turkey’s TRT, the official television channel, first said they will broadcast the Eurovision Song Contest despite the country not taking part this year.» 
  69. ^ Gripper, Ann (20. mai 2013). «Double denim, a lesbian kiss and Loreen's return: Eurovision 2013's best pictures». Daily Mirror. Besøkt 22. mai 2013. 
  70. ^ «Eurovision winner announced». NineMSN. 19. mai 2013. Arkivert fra originalen 7. juni 2013. Besøkt 22. mai 2013. 
  71. ^ «Eurovision in China: Krista Siegfrids Lesbian Kiss Censored by CCTV». wiwibloggs (engelsk). 7. oktober 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  72. ^ «Eurovision Song Contest 2013 – full cast». imdb.com. Besøkt 24. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]